Søk i nettsamfunnet

Rett før jul var det mildvær og regn på nordvestlandet, men julaften dreide vinden på nordvest. Det betydde hvit nedbør, jevnt over 30cm kom i løpet av det neste døgnet. Og natt til 2.juledag plasserte et høytrykk seg over sørnorge – og ble værende…. 2.juledag – Koppefjellet (940) i Volda Familiebesøk i Volda, men jeg hadde ikke tenkt å sitte inne i klarvær hele dagen. Jeg fikk forhandlet fram en kort tur, valget gikk på Koppefjellet (940) i Volda. Jeg kjørte opp i Aldalen og parkerte, her traff jeg flere som hadde samme målet. Vestryggen de siste 100m var avblåst og isete, så vi leita oss fram til en grei oppgang i nordsida. På toppen ventet et panorama mot mye av alpelandskapet på de nordligste delene av Ørstahalvøya. Vel verdt turen alene. Returen ble lagt ned samme vei, nydelig pudderføre ned igjen i Aldalen. 3.juledag – Jolgrøhornet (1253) og Vardebakkane (1099) i Stordal Vi hadde samme klarværet å kose oss med, Odd Arne her fra forumet var med i turlaget i tillegg til meg og Roger. Vi plukket opp Odd Arne på vei til Stavseng mellom Stordal og Liabygda. Odd Arne fikk klarert parkering på tunet hos en bonde, og fikk samtidig med seg noen tips om rute opp skogen. Vi gikk like gjerne feil, og fikk en liten omvei. Etter en times gange dukker de to toppene opp, sammen med de første solstrålene, et herlig øyeblikk. Vi bytter på å trakke løype opp bratta til Vardebakkane, og videre til Jolgrøhornet. Ei vid og fenomenal utsikt venter på toppen. Vi blir fort nedkjølt, så det blir ikke lange stoppet. Nedkjøringa fra toppen er meget bra, knappe et par hundre høydemetre ned fra Jolgrøhornet og deretter 4-500m fin helling ned i sørsida av Vardebakkane. Noen felter med pakket snø måtte brytes på tur ned, jevnt over gikk det bra 4.juledag – Trolltind (1170) i Vestnes Fikk en sms fra Ozzi dagen i forveien, om jeg planlagte tur for dagen etter. Jeg og Odd Arne hadde snakket om Snaufjellet på Ørskogfjellet, etter litt fram og tilbake ble det endret til Trolltind i Vestnes. Etter ei grei økt opp skogen og en litt kronglete elvepassering var det åpent opp mot skaret vest for toppen. Vestryggen var avblåst og dels isete, men ikke verre enn at det gikk greit å komme seg opp de bratteste partiene. På toppegga gikk vi ca 20m langs skavler bort til toppvarden. Topp utsikt. Returen ble lagt ned den brede sørsida av toppen, bra føre de første meterne men mer pakket og vanskelig føre jo lenger ned vi kom. Det er litt uenighet om navnet på toppen, offisielt kartnavn er Trolltind, men noen bruker også Brustind. Et kjent fenomen... 5.juledag – 3 topper ved Stordal Geir hadde returnert etter romjulsfeiring i en flatere landsdel, vi fikk ”booket” en tur i fineværet. Turmålet var å gå Storheimshornet (1048) og Benkene (1185) ved Stordal. Vi startet omtrent ved Jasvoll og fulgte en traktorvei den første halvtimen, før vi tok fatt på åpen bjørkeskog. Turen gikk over Mohornet (883) og deretter direkte på Benkene via Rikjendskaret. Med et nydelig panorama mot toppene på Sandegga og topper vest for Overøye sto vi ved varden på den høyeste toppen på turen. Returen ble langt ned samme vei, vi fikk et par hundre meter med nedkjøring på silkeføre. Fellene ble lagt på igjen og vi tok fatt på gode 150m opp igjen til Storheimshornet. De siste solstålene fikk vi på vei ned sørøstsida av toppen, hvor vi rundet Mohornet i Sørsida. Der i fra ventet 6-700m nedkjøring på silkeføre gjennom skogen ned igjen til bilen. Ei verdig avslutning på turåret 2005 Bilder av er lagt ut på web.

Jeg besteg ingen fjell og jeg gikk ikke så langt................... men vent litt.......... jeg besteg den rabben i Stornoway som huser War Memorial. Det var litt av en knubb og det var en kilometers gange ditt i regn også. Okke som. En stor liten skade holder meg unna K2 og andre fjellknubber for øyeblikket og man må ta til takke med en buss og fergetur gjennom den aller beste naturen i verdens fineste land; Scotland. Les mer om denne turen her og bli inspirert. Husk at det går billig-billigfly mellom Sandefjord og Scotland hver eneste dag. Utenfor flyplassen er det bare å sette på seg fjellskoa og gå en lang tur i fjellet. Bra klatring og klyving er det også her. Sjekk ut min tur rapport på http://www.toroddfuglesteg.com/stornoway.html og klikk på linkene. Der er det mye snadder for øye og sjel. mvh, torodd

Jeg har vært noen runder å titta på litt forskjellige telt, og har falt litt for Isfjell 3 camp fra Helsport. Men, regner jo med at det er mange telt og teltprodusenter jeg ikke har fått titta på enda, lurer derfor på om noen har noen tips til andre telt jeg kanskje burde se nærmere på før jeg går til anskaffelse. Teltet må ha mange av de samme kvalitetene som Isfjell 3 camp, dvs: Relativt god plass til 3 personer på vintertur. Stormmatter og gode bardueringsmuligheter. Vekt under 4 kilo (ikke inkluder stenger osv) Pris ikke over 6000. Trenger ikke to innganger, og vil ha ett stort fortelt (det liker jeg, sånn er det bare...) Selvfølgelig god vannsøyle både i ytterduk og bunnduk... Gjerne noe innvendige lommer osv. Innvendig høyde minimum 100 cm. Trenger vel heller ikke si at teltet må være ripstop, ha gode stangkanaler, stenger osv, regner det som en selvfølge. Tunnel/kuppelløsning, med mindre noen har noe gode alternativer. Håper på noen svar, gjerne med hvor man kan få tak en evt modell. Sven

Fjell på 830 moh rett sørvest for Trondheim, kanskje ikke noe stas for totusen samlere, men en ser jo den deilige Trollheimen rett i sør: http://www.krovoll.net/Omnsfjellet/2005b/index.html Det snakkes om grønne årstid og den hvite med snø - men sjelden ser en brunere fjell og myr som nå ! PS: Bildene er tatt med eos d350 ....

Hei! Jeg ønsker å dra på skitur i Rondane-området rundt årsskiftet +/-. Vi kommer til å benytte oss av telt og evt. hytte og turen vil ha en varighet på 3-5 overnattinger. Jeg vet veldig lite om Rondane. Det jeg vet begrenser seg til at det er et usedvanlig flott turområde og at det finnes mange flotte fjelltopper over 2000 meter der, og at det noen steder kan være litt snøfattig. Jeg er derfor interessert i gode råd og tips fra dere slik at dette blir en flott tur. Hvor er det bra å starte fra? Hvilke ruter er flotte? (og har evt. mulighet for avstikkere opp til topper?) Er det evt et bra sted for en basecamp der vi kan ligge 1-2-3 dager å bruke som utgangspunkt for kjekke toppturer? (Jeg vet at Rondane ikke er plassen for de store pudderopplevelsene. Jeg er mer interessert i toppen, utsikten og ikke minst frihetsfølelsen.) Vi kommer til å ta med oss telt, men tar gjerne et par netter i en koselig hytte. Vi skal tross alt feire nyttår der, og da er det kjekt med litt hyttekos. Ellers noe spesielt jeg bør tenke på? Tips om hvor det er mulig å skaffe seg en god oversikt mottas også med stor takk! Gjengen som skal gå er over middels i formen, og vi er derfor ikke interessert i noen typiske "familieruter". Vi har alle ferdes i fjellet før, også litt på vinterstid, men vi er ikke noen veteraner. Satser på mange gode råd/tips og rutebeskrivelser! På forhånd takk! Med vennlig hilsen nilssen

Planlegger en liten fjelltur neste helg. Utgangspunktet er Oslo og jeg er på jakt etter område i nærheten (2-3 timer kjøring er bra). Noen tips til område som er fint på denne tiden? Skal bo i telt. Takk for hjelpen!

Etter en liten oppvarmings og rekognosering på breen fredag, satte seks glade vandrere kursen mot Svellnosbreen lørdag morgen. Vi nådde brefallet som første gruppe ca kl 10.45. Klesskift, og det bar ut i breen. Vi tok oss lett bort til "stuegulvet" som er et flatt parti rett inder der formasjonene i Eventyrisen starter. Her ble det en liten stopp i sola, med litt mat og sjokolade. Med friskt mot la vi avgårde innover i isen. Planen ble til litt etter hvert. Vi hadde fablet om å ta oss gjennom eventyrisen og opp på flata. Den ideen fikk raskt skudd for baugen da vi ikke fant noen løsning fra der vi startet. Vel inne i en stor sprekk var det stopp. Da hadde vi allerede forsert et noe vanskelig punkt. Eneste mulighet var å ta seg videre mot høyere. Etter litt klyving over noen kanter og gjennom noen fantastiske passejer åpnet isen seg og det var forholdsvis enkelt å ta seg ut av isformasjonene og helt til høyre på breen. Derfra gikk turen oppover på oversiden av selve brefallet. Etter et mislykket forsøk på å ta seg tilbake rett over selve eventyrisen (brefallet), ble vi nødt til å gå helt opp på flaten av breen. Sola skinte og det var helt fantastisk utsikt innover breen. Tverråtindene reiste seg majestetisk i vest, rett frem lå Svellnosbrehesten badet i solskinn. Bakenfor skimtet vi Ymelstind. Vi fortsatte mot Tverråtindene da vi fikk merke hvor fort været endrer seg i Jotunheimen i september. i løpet av 10 minutter skiftet været radikalt. Fra sol og vindstille vær til tåke, snø og kuling i kastene. Kompasskurs ble raskt tatt ut mot Solskinnstoppen på vestsiden av brefallet. Snøfokket gjorde at det var vanskelig å se sprekkformasjonene på flaten. Dette førte til et gjennomtråkk, men med strmme tau gikk det fint. Vi nådde solskinnstoppen og tok oss ned snøbakken langs denne. Tok så videre mot høyre etter toppen og ned på fast fjell. Noen skumle langsgående sprekker var det under Solskinnstoppen. Ikke fallsprekker, men brede nok til å trå foten fast i. Vel nede var det av med utstyr og koste ned mot Spiterstulen etter en fantastisk septemberdag på breen. Nedover dalen var det nesten julestemning, med snøfall. Vi nådde teltet ca 18.30. Da ventet en velfortjent øl på Spiterstulen. Stian Skal få lagt ut noen bilder senere...

Fjellsportgruppa i Storebrand feirer 10 år i 2005! For å feire dette på en ordentlig måte, reiste 31 turglade til Hurrungane i Jotunheimen helga 3 september 05. På vei oppover kvelden før var det hissige regnbyger og endel tåke, men gode prognoser fra meteorologene ga optimisme og forventningsfull stemning. Over halvparten hadde valgt overnatting i telt/lavvo på Berdalsbandet, mens de resterende foretrakk å ligge innendørs på hytta til kjentmann Sveinung Lindaas eller på Turtagrø Hotel. Lørdag morgen kom med rim og tåkedotter rundt toppene, men solen jobbet hardt med å fjerne begge deler. Turfeberen var stor, og 08:05 var alle i gang oppover mot Vestre Austabotntind. Siden vi var så mange delte vi oss i tre naturlige grupper avhengig av farten oppover. Èn valgte å snu litt oppe i bakkene pga. astma. Det gikk lett oppover og etter en hvil på vesttoppen (2100m) var det å vurdere om man ville videre. Her begynner det å bli luftig, så de som syntes at nok var nok valgte å ta en lengre hvil på Vesttoppen i sola for så å gå ned igjen. Resten manøvrerte seg videre over til svaet hvor man må sikre for så å ta seg videre opp til den første av de 3 "puklene" på toppeggen. Klatringen opp gikk fint for alle, og vips var vi på toppen! Det ble masse jubel, termos-kos, bilder og solfaktor... Vi gratulerer alle med en flott tur og vellykket bestigning av toppen! Very Happy Vennlig hilsen "guidene og kjentmannen" Disse var med på turen: - Christin Oldebråten (guide) - Bjørn Tjomsland (guide) - Liv Elin Richardsen (guide) - Gunn Albertsen (guide) - Sveinung Lindaas (kjentmann) - Marius Høy (guide) - Are Wiberg (guide) - Erik Engen - Jørn Hilstad - Erik Ferning - Kjetil Landmark - Siri Austad - Anne Grethe Nordli - Rigmor Jørgensen - Hege Hodnesdal - Nils Robert Hodnesdal - Trond Skjærbusdal - Rune Holen - Henrik Heggem - Tom Eriksen - Ingebjørg Myre - Arne Løftingsmo - Kjerstin Glesnes - Kristin Landmark - Samuel Nolan - Heidi Rustad - Aage Odden - Rolf Erik Nygård - Laila Nygård - Jørgen Herstad

Værmeldingen for helgen så ikke så bra ut men etter litt dekoding syntes det å kunne bli et værvindu i den sydøstlige delen av Jotunheimen lørdag morgen . Det gjaldt naturligvis å få en tidlig start på dagen. Løsningen ble å kjøre opp fredag kveld, legge seg i posen på Valdresflya og venter på soloppgangen med derpåfølgende foto- og turmuligheter. Det var sinnsykt fullmåne natt til lørdag. Trengte nesten ikke hodelykt. Været på lørdag ble imidlertid adskillig bedre enn ventet. Det ble en ukomplisert tur til Rasletind m/sekundærtopper. Det var først i 13-tiden på toppen av Rasletind at det kom litt trekk i luften. Det var noen skyer over andre deler av Jotunheimen, men ikke der jeg var. Bortsett fra jegere var det overraskende få folk i fjellet. Første bilde ble tatt mellom kl. 7 og 7.30 fra soveposen. De to neste bildene ble tatt i 8-9 tiden. Artig hvordan fargene endrer seg. Siste bilde er fra Ø. Rasletind mot Ø.Leirungstind og Skarvflyløyfttind.

Flørli i Lysefjorden Fredag ettermiddag tok eg hurtigbåten "Fjordlys" inn Lysefjorden til Flørli. Her i den fraflytta bygda har Stavanger turistforening overtatt eit hus som blir nytta som turisthytte. Huset har blitt grundig pussa opp og framstår no som ei flott ubetjent turisthytte med fin utsikt over Lysefjorden. Fredagskvelden vart nytta til ein liten tur opp til Flørlistølen, ca 400 moh. Flørlitrappene - Langavatn Vakna til ein utruleg flott dag, med solskinn, knall blå himmel og heilt vindstille. Etter ein roleg morgon på hytta, rusla eg nedover mot kaien på Flørli. Her startar ei 1600 meter lang tretrapp langs røyrgata til den gamle kraftverket (det nye ligg lagt inne i fjellet). Langs trappa er det også ein "trollbane" (vogn som går på skinner som blir trukken opp med ein wire). Trappa og banen vart nytta til bygging og vedlikehold av røyrgata. Det heitar seg at det er 4444 trinn i trappa, men ifølge hytteboka på Fløyrli, har nokon kome fram til 4528 trappetrinn. Mange er det iallefall! Så det var bare å rusle i veg oppover. Trappa er ganske smal og var fuktig etter regnvèret dagen før. Langs sida var det stort sett ein wire eller rekkverk å støtte seg til. Særleg der trappa har ei helling på 51 grader var det fint å halda seg i noko, her var også trinna lite "djupe" (kun ei fjøl). Men syntes ikkje det var spesielt utsatt eller vanskeleg å gå opp, sikkert litt meir "luftig" å gå nedover. For kvar 500 trinn var det eit lite skilt som fortalte kor mange trappetrinn som var unnagjort. Det brattaste partiet var ca mellom trappetrinn 2200 og 3500, men her var det også lange veldig slake parti. Det er fleire moglegheiter for pausar undervegs på små plattingar. Utsikten over Lysefjorden og ned til Flørli var formidabel og ga inspirasjon til å forstette oppover. ca 1 time og 10 minutt tok det til toppen inkludert små fotostopp. (Det er mogleg å gå ein sti opp frå turisthytta å vidare innover fjellet istaden for trappene. Trappene brukes på "Eige ansvar" og det er lite/inget vedlikehald). Etter har ha passert det regulerte vatnet Stora Flørlivatnet, så gjekk turen vidare opp på Kvernafjellet, heilt på kanten av stupet ned mot Lysefjorden. Her var det veldig fint å gå! Vidare i nokså rett linje langs små tjern og over myrer, før stien tok opp mot Låtervikvatnet. Stien er blitt merka i tilknyttning til prosjeket "Lysefjorden rundt", men dei malte T'ane slutta brått rett før Låtervikvatnet. Det var ikkje synleg sti vidare, men greit å ta seg opp ovanfor eit bratt svaparti til ca 1040-meterskota på kartet, vidare litt sør-austover og deretter ned i bekkedal fram til stien Kjerag-Langavatn. Så bar det litt opp og ned små kollar og senkningar, før det idylliske Langavatnet dukka opp. I ettermiddagsola frista det veldig med eit fjellbad og det var godt og forfriskande. På hytta var det allereie ein del folk, så hemsen måtte tas i bruk (det er få senger på Langavatn) Langavatn - Børsteinen - Lysevegen Søndagen skulle eg ta bussen ned frå fjellet ca 14.30, så eg loffa avgarde allereie klokka 08.00 frå Langavatn turisthytte (!). Var litt usikker på kor lang tid det ville ta fram til Børsteinen, så det gjaldt å ikkje somle alfor mykje. Stien mot Børsteinen var tydeleg ikkje mykje brukt, men fine varder (utan T'ar) viste vegen. Langs Halvfartjørn og gjennom Nordre Halfardalen strålte formiddagsola. Stien bukta seg litt oppe i dalsida og tok etter kvart slakt opp over Halvfarheii. På denne aude strekningen traff eg forøvrig ein annen vandrar som hadde kome opp frå Valevatn og overnatta i telt. Etter ca 5,5 time kom eg fram til Børsteinen turisthytte og venta der litt før eg rusla det siste kvarteret ut til vegen. Den siste avgangen med Sirdalsekspressen for sessongen kom så ca kl 14.45 og frakta meg ned frå fjellet. Dette fjellområdet sør-aust for Lysefjorden er utruleg flott. Det er imiddlertid ganske store spor etter vasskraftsutbyggingane, med både nedtappa vatn, bekkeinntak og høgspentlinjer. Men likevel er det eit fantastisk område som forholdvis få har oppdaga (Med unntak av Kjerag då...) Legg ved nokre bilde

Artikler fra Stølsmaradalstinden og Rauddalstindane 17. og 19. august er lagt ut på http://www.nfo2000m.no

Noen som har noen erfaringer og tips? Bruksområdet: - Fjellturer opp til 1500 meter (juni-sept) - Skogsturer april tom oktober Krav: - Lett! - I alle fall lang nok til mine 194 cm, men fordel om ikke alt for trang i lengden. - Lett! Har en gammel Ajungilak Kompakt som ikke holder særlig godt på varmen lenger. Tror denne i sin tid hadde 5+ som nedre komfortgrense. Tror ikke jeg er spes tøff ift kulde, så en pose bør vel ha nedre komfortgrense på 0 eller kanskje -5. Har vinterpose som kan brukes på tid helt tidlig vårturer og helt sene høtturer, men den nye posen må holde mål på Hardangervidda sent i september...

Eg har vokst ut av mitt gamle telt....når teltduken no strammar seg om både hode og tær, så føler eg at det kunne vært på sin plass med eit nytt telt....eg har hatt mulighet for å låne eit femund 3 camp som eg syns er kjempebra, men har også sett litt på isfjell 3 camp og det nye fjellheimen 3 camp. Begge dei to første er litt tunge, men det siste virkar kanskje litt lite, dessuten har jo isfjell stormmatter og det kan jo vere kjekt å ha(ingenting er betre enn skikkeleg ruskevær....). Er det nokon som har nokon gode tips, eventuellt har prøvd dette nye teltet?? I tillegg har eg behov for ny sekk, det blir enten Bergans alpinist 1 eller Lowe Alpine Contour IV. den siste er billigst men eg veit ikkje noko om den...det er vanskeleg for dei fleste av oss å få testa slike ting opp mot kvarandre...

Denne artikkelen er dedikert til eaa aka Erik Aaseth Ingen skal si at jeg ikke prøvde. Både sms og pm ble sendt til Erik i dagene før lørdagen. Erik som fortsatt var medtatt og tydelig redusert, muligens også høydesyk, etter sin bestigning av danmarks høyeste fjell en uke tidligere, mumlet noe om at detta kom for brått på. Skulle han opp dit igjen måtte det være meldt høytrykk fra Nordkapp til Sahara mente han. Det kan bli lenge til Hestbreapiggane får besøk av deg da Erik? Det holder slik som på lørdag med høytrykk fra Sognefjelle til Reinheimen. Regnet det på Furnes eller? Fra en fjelltur til den andre Jeg sa hade til Ragnar som ennå lå og dormet i teltet sitt ved Nybue langs Bygdin og ruslet med tung sekk til Torfinnsbu. Å sitte ei lita halvtime på brygga og stirre ut på det blikkstille Bygdin var en fin måte å starte dagen på. Båtturen til Bygdin var kjølig men vakker og mens jeg forsvant opp til Julia og kassebilen vår, dreiv Sunnmørskapteinen på M/B Bitihorn med allslags bannskap og sterke gloser for å få kontroll på horden som ventet på å komme ombord. Store grupper med reservasjoner gjorde at ca. 20 måtte snu slukøret på brygga og finne på noe annet enn båttur. Riksvei 51 en lørdag formiddag sent i juli forutsetter at man justerer tempoambisjonene ned noen hakk. Denne lørdagen var intet unntak og først litt før kl. 13 kunne vi faktisk begynne på turen. Gjerrigpomper Vi har lagt igjen en del hundre kroner i bompenger hittil i år, men gjerrige som vi er parkerte vi rett før bommen og syklet opp i retning Netosætre. Midt på dagen, i steikende sol var det varmt og svetten silte. Den totale dehydrasjon var allerede i gang. Som nevnt var dette 4. korstog mot Hestbreapiggane i år. I april snudde vi oppe på Netosæterfjellet i tåke. I mai var vi her med Erik og Roger og snudde i rimelig ensfarget vær på Midtre. Nå i juli fikk vi med oss de vestligste toppene i strålende vær, og nå var det altså duket for resten. Vi dro oss over mot venstre og fulgte etter hvert tråkket på høyre kant av Geitåe bratt opp forbi det imponerende elvejuvet og opp gjennom tett krattskog som for lengst har lukket seg rundt stien. Selskapssyke sauer Allerede tidlig på ryggen ved første pause slo Netosætersauene til. Vi hadde ikke før satt oss på Musøreenga før de kom plingende over kammen med rak kurs mot oss. Hadde det ikke vært for tappert forsvarsarbeide av undertegnede hadde de nok ikke gitt seg før de hadde Smalahovene sine i sekkene våre. Lenger oppe ved neste pause, like etter at vi hadde krysset Geitåe der elva fra Høgsetbrean smelter inn i denne, skjedde det igjen. En kilometer unna så vi dem, firbeinte ullfamilier med rak kurs mot oss. De krysset Geitåe så vannet sprutet og ville atter en gang opp i sekkene våre. Hva slags dyr er dette? Er det ikke jerv og ulv og bjørn og sauejegere i området da? Har de ikke vett på å pase seg? Eriks Chaussee I mai loset Erik oss ned en flott vei i sørflanken fra Midtre Hestbreapiggen. Denne valgte vi å gå opp i dag, vi hadde vært på Austre før og den sene starten gjorde at vi hadde litt "dårlig tid". På blaut sommersnø trasket vi over Geitåbrean og bort til denne oppgangen som var helt prima å følge også på sommerføre. Eneste ulempen var at den vindstille sørhellingen med snørefleksjoner fra alle kanter kostet noen liter svette. Ikke stemmer den med kartet heller. Bre er det tegnet inn, men fjellet stikker opp nesten over alt nå. Dessuten er det en styggstygg skavl som er vanskelig å leste ut av kartet som man må passe seg om man kommer ovenfra. Spennende egg til Store Grunnet tidsnød var jeg videre fra Midtre etter 5 minutter pause mens Julia ble igjen der for å ta bilder. Eggen var en morsom sak. Stedvis veldig grovblokket, noe som er slitsomt for anklene mine, men de siste par hundre meterne bort til toppen Røyne kaller N1 var det spennende og morsomt. Jeg var allerede så dehydrert og småsøvnig at jeg enset ikke avgrunnen til venstre som tidvis bare var en halv støvelbredde unna, i stedet fokusert jeg på klyvingen. En "haifinn" i lyst fjell på eggen var "cruxet". Her var det enklest å klyve oppe på den smale ryggen. Ellers var det flere steder som trygt kan kalles luftige!, men vanskelig var det ei og etter litt svetting i lia opp mot Store var jeg enda et skritt nærmere avslutning av disse 2000-meterne. Jeg fulgte eggen tilbake også selv om det så greit å følge ei snøfonn innunder eggen på østsiden. En drøy utløper Tilbake på midtre fikk jeg litt førstehjelp av Julia samt erstattet 10% av det jeg hadde svettet ut før vi ruslet den lettgåtte flya mot M2 eller Vest for Midtre som vi kaller den. Doble GPS målinger ga 48 meter i pf. noe som gjorde at jeg kunne sløyfe toppen fra vår liste over "hovedtopper" med pf 50 eller mer. En lettelse igrunnen siden dette dreier seg om en temmelig stusselig topp. Utsikten mot Ytste Hestbrean og eggen fra Midtre til Store var imidlertid storslagen. Her fikk jeg i meg litt nøtter, dagens siste næringsinntak før jeg ruslet videre. Julia ble igjen for å ta bilder. Kveldssola brant inn fra vest og drenerte de siste svettedråper fra steder langt inne i skrotten. Låven er en lang avstikker. Hvorfor gå på Låven: 1) Man samler på topper. 2) Den har en herlig utsikt mot bassenget innunder de litt større piggene (Hvorfor kalle Midtre og Austre Hestbreapiggen for pigg i det hele tatt. Burde hett Hestbreahø!!) Tilbake på igjen på Vest for Midtre var det litt vanninntak og så videre. Sola var snart ferdig med dagens opptreden her nord, og vi fryktet mørket. På vei østover på flata mot Midtre passerte vi for anledningen et av Norges høyestliggende vann på vel 2100 moh. På snaut 100x100 meter hadde det dannet seg en fotogen innsjø i kanten av snøfeltene. Fargespillet - belønningen for dem som tilbringer kvelden i høyden Vi gikk litt feil og holdt på å danse utfor skavlen neden for Midtre, men fikk dratt oss litt opp og rundt. Vi skulle egentlig forte oss men de enorme skyene i sør og øst samt det flotte lyset over Jotunheimen, spesielt Hurrungane gjorde at sekken måtte av og kameraet opp flere ganger. En solnedgang med så mye spretne skyer som dette er i grunnen mye mer spennende enn solnedgang når været er for bra. For å gjøre noe jeg normalt har problemer med: Gjøre en lang historie litt kort. Vi kom oss ned, fant syklene, pakket bilen og kjørt hjem. Halvveis ned mot Lom kom den siste halvliteren med vann opp igjen. Et sikkert tegn på at jeg var litt for nedkjørt med mage i ulage. Vi kjørte strake veien om Fagernes for å hamstre litt cola, det eneste som hjelper når magen ikke tåler friskt fjellvann. Og klokka 4 var det bare å krype fornøyd til sengs med bankende kne og dundrende hodepine. Det er flott med fjellturer, spesielt Hestbreapiggane. Ikke sant Erik? Et par stemningsbilder kommer, i morgen, eller i overmorgen...

Ser at Sportshuset har dette på salg til kr. 488. Jeg trenger bare et enkelt telt til finværsdager på sommeren. Gjør jeg noen feil ved å handle dette?

Nettopp kommet hjem fra en spontan tur, og har hatt det helt topp. Mandag tok jeg ferja til Flørli, labbet opp trappene og videre til Langavatn hvor jeg slo teltleir i tåka. Dagen etter dro jeg videre mot Børsteinen. Det er en turiststi som sjelden blir brukt, fordi de fleste drar rett til Kjerag eller mot Hunnadalen. Men for en flott tur! I dag har jeg gått fra Børsteinen til Lysebotn, og det er en knallhard etappe. Jeg gikk og tullet litt rundt, fordi det var mye tåke og jeg fulgte ikke turiststi den første mila. Var glad da jeg traff på den før nedstigningen som er BRATT! Det går "rett ned" fra 900 meter til Lysebotn. Brukte rumpa mer enn beina, kjennes det ut som:) Så alle dere sprekinger fra Rogalandsdistriktet: Prøv dere på Flørli - Langavatn - Børsteinen - Lysebotn. Anbefales virkelig hvis dere liker å slite For å si det sånn; Trodlatysdal og opp Tverrlia ttil Kneipen er ingenting i forhold til Lysebotn og opp mot Andersvatnet! Det blir en pangstart på turen uansett hvilken vei dere velger. Opp trappene eller Lysebotn og opp. God tur!

Etter tre uker i varmen (Frankrike og sørlandet) var det godt å komme hjem til mer normale temperaturer, regnvær og snøklatter på toppene. Det hadde ikke smeltet så mye snø, så kanskje det fortsatt var skiføre på Haukeli? Kone, barn (4 mnd og 2 år), 3 par ski, pulk, bæremeis og akebrett ble stuet inn i bilen, lykken er stasjonsvogn og skiboks! 5 mil hjemmefra, og ti runder med Kaptein Sabeltann-sangen var vi på gamleveien over Dyrskar. Anleggsveien inn til Middyr var sperret av en fonn etter 200 meter. Her startet neste runde i den logistiske utfordringen å ha med småbarn på tur: Mor flytter en sovende Vilde på 4 mnd over i pulken, mens Vetle hyler: "Min pulk, Vilde ikke ligge der!" Vetle bestikkes med rosiner og løfter om å kjøre fort på ski med han i bæremeisen. Etter 5 minutter er vi faktisk i gang, med ett sovende og ett smilende barn, gult klister under skiene(pluss litt på hender og staver). Som de fjellmennesker vi er, var vi anstendig antrukket i shorts, t-skjorte og ingen solkrem under 15 grader og flott sol. Våre ambisjoner var små i dag, vi håpet å kome noen hundre meter innover, før det var tid for pause pålagt av Vetle. Den gang ei! Gutten i meisen synes skilivet var lykke på jord, og det var gøy å se på høye fjell, sauer i solhellingen og fjellene som liknet på rare dyr. Verjesteinsnuten er for eksempel et Nesehorn! Hele 4 km kom vi, uten å ta av skiene en eneste gang, før Vetle synes det var tid for rosa saft og å kaste steiner i vannet. Her måtte han og prøve skiene, og det gikk over all forventning. Pappaen lærte at en gutt på 24 mnd er veldig mye bedre koordinert i føttene enn en på 20 mnd. Vi snudde nå, meget fornøyd over å ha kommet "langt inn i fjellet". Bonus til dere som har lest så langt: Videre innover mot Middyr er det så å si fullt snødekke, og muligheter for lange skiturer til godt inn i august. Tilbake igjen gikk det fortere, og Vetle hylte av glede i nedoverbakkene: "Pappa falle!" - Nei, da får vi så vondt! Oppsummering: 29 mil fra Oslo, 5 mil hjemmefra er det fortsatt masse fin bortoversnø. 8 km med to små barn er luksus! Noen steder vil du nok måtte ta av skiene om en ukes tid, men hva gjør vel det? Og, en ting til: Det er ikke noe som er bedre enn å ha en fornøyd to-åring i meis når man er i fjellet.

Har planer om en 5 dagers tur med dama(middels friluftsinteresert) om ikke lenge, litt usikker på hvor vi skal, har tenkt å vekke friluftsinteressen skikkelig i henne, og vill nødig drepe gleden med bare slit første gangen vi er på tur sammen. Planen er som følger: Kommer til å sove i telt, evt ha med egen proviant suplert med fisk(forhåpentligvis), har lyst til å ta noen toppturer mens man ligger permanent et sted(i nærheten av fiskbart vann) Cluet er at campen ikke kan ligge for langt unna utgangspunktet(kjører bil), da dette skal være en kosetur med komfort, så sekken blir antaglig litt i overkant tung for flere mils vandring frem til utgangspunktet. Har drøssevis med turer alene og sammen med kompiser til typiske fiskesteder, men er nødt til å inngå et kompromi hvor dagsturer med utsikt teller like mye som "leirlivet" med fiskestanga gjør på ettermiddag/kveldstid. Noen som har noen tips til steder? trenger ei fornøyd dame når turen er overstått så det skal bli litt lettere å reise flere ganger På forhånd takk!

Hei, er det noen som har erfaringer med dette teltet? skal snart til fjells (jotunheimen) og trenger ett bra telt og som er rimelig, da jeg bare er en fattig student... De hadde det på tilbud hos min lokale sportsbutikk ;P

På veg til opninga av Fuglesteg på søndag, vart det ein liten kveldstur til Ringsdalen laurdag. Hadde tenkt å ta ein tur på stien innover dalen, men pga mykje overvatten på demninga gjekk vi heller opp på første høgda på sørsida av dalen. Det er fortsatt mykje snø med skiføre i Ringsbotten, men det er veldig stor forskjell frå sørvendte og nordvendte hellingar. Bart det meste av Dyrhaugsryggen, men veldig mykje snø oppover Fanaråken. På søndag bar det så opp til det nyrestaurerte steinhuset på Fuglesteg, 630 moh. Eit imponerande arbeid har vorte gjort på vel eit år, for å sette huset i stand. Utruleg kvar folk fann på å busette seg for nokre hundre år sidan, og her budde det folk fram til 1968. 7 av 8 søsken av den siste familien hadde teke turen, i lag med mellom 5- og 600 andre. Så det var reine folkevandringa oppover frå Fortun. Frå Fuglesteg går det sti opp til Berdalsbandet, og i løpet av sommaren skal det merkast rute over til Turtagrø. Huset har 23 sengeplassar og vert ei vanleg ubetjent hytte.

Jeg var i helga like øst for sentral Trollheimen - på Trollhytta 1371 moh (Oppdal). Her i øst er fjella i praksis snøfri og det er supre fottur forhold. Bildet viser Blåhø og Svarthetta i vårvinter drakt - ingen av disse toppene - det samme gjelder også Blåhø og Snota kan begås uten annet enn ski (?) Er det noen som har vært helt inntil/ oppå disse fjella i helga - kom med rapport ! Bilde 2 viser generelt blomstringsnivå i reinrose heiane i Trollheimen nå.

...og ser på sykler på biltema, g-sport, full rulle ved veitvet, smart club. Noen som har noe å anbefale? Trenger ikke noe profft utstyr og gjerne rimelig. Men vil gjerne ha mulighet til å ha bagasjebrett. Er ganske høy, 189 cm. Vil ha en sykkel som er behagelig å sykle på men samtidig gir litt mer fart for kreftene enn en fulldemper med offroad dekk som jeg har nå.

Skal kjøpe meg telt og lurer på ovannemde telt. Nokon som har positive/negative erfaringar med dette teltet?

Hej! Törs man planera toppturer med skidor 4-6 Juni i Spiterstulen. Hur ser snötillgången ut nu och vad tror ni 4-6 Juni? Har ni något tips på andra bra områden som kan ha bra med snö? Stryn? (menar inte sommarskidcentret) Vänliga Hälsningar Lars

Vi skal ha et nytt telt, et telt som skal vare, og som kommer til å bli brukt 3 sesonger helt ut til det er fare for snø. Er skjeldent langt over 3-grensen. Med unger i på tur kan forteltet også være viktig, men alt skal til tider bæres så jeg har landet på at dette bør være stort nok, velprøvet, og stormmatter har noe forseg også når det ikke er snø. Tror jeg skal få pruttet det ned til undr 5500,- Gode forslag og erfaringer ønskes! dsk