Søk i nettsamfunnet

@Bhh Godt spørsmål. Vi hadde første natt i teltet nå i helgen. En fin sommertur, så det er ikke testet under ekstreme forhold, men kan dele noen betraktninger. Teltet var enkelt å sette opp, og trengte ikke mange pluggene for å stå greit. Med et par barduner på hver langside fikk det formen sin veldig greit, og det var enkelt å få strammet det opp til den geometrien man ser på bildene. Vi er to voksne og tre barn, og opplevde det som fin plass til alle sammen. Vi har et Trollheimen 4 også, og på tur i det har et av barna sovet i fotenden. Fjellcamp er 50cm bredere i åpningen av innerteltet, så nå sov alle fem i rett retning, og det fungerte fint. Vi kjøpte teltet for å få et telt med større takhøyde og volum, uten at det ble like tungt som en lavvo. Vi opplevde absolutt at teltet innfridde. Ingen av oss er spesielt høye, og ståhøyden i ytterteltet og den romslige takhøyden i innerteltet var helt super. En liten lur detalj var at bardunene var festet motsatt vei av det jeg var vant til. (se eventuelt bildene av teltet på hjemmesiden). Det innebærer at bevegelsen i bardunen bli på gummiringen på teltet og ikke rundt teltpluggen når man strammer de opp. Ellers positivt at det er flere døråpningsmuligheter, fra åpen front til sidedør med myggnetting. Sammenlignet med lavvo synes vi også det er fint med et adskilt innertelt for soving, og et romslig yttertelt til utstyr/ matlaging. Av ting som vi savnet var de små lommene i innerteltet hvor jeg har pleid å legge briller, mobil og hodelykt, og noen hemper i taket til å feste noen snorer eller et "loft". Kort oppsummert veldig fornøyde så langt, og for vår del vil denne gjøre at vi dropper lavvo. (Og selvfølgelig et lite forbehold på slutten om at dette er førsteinntrykkene etter en tur, og at inntrykkene er basert på våre behov og preferanser.)

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg. Enkelte detaljer liker jeg, som to dører i forteltet, og at glidelåsen kan åpnes fra toppen, samt at fronten fungerer som gapahuk hvis man gidder å rulle hele opp. Liker også det lyse innerteltet. Men så er det ting jeg ikke liker. Som ventilasjonen på langsidene. Når ungene, eller jeg havner inntil duken blir det vått. Det merkelige designet på lommene inni. Det slappe innerteltet. Nå regner det utenfor, så gidder ikke krype ut for å ta bilder av det jeg mener er feil i pluggplassering i forenden. 🙂 Jeg hadde nok kjøpt Helsport Fjellheimen Superlight Camp 4 om jeg skulle kjøpt på nytt.

I dag har jeg vært på Blåfjell 507 m.o.h. Det ligger mellom Saltstraumen og Misvær i Bodø kommune. Startet på Kvikstadheia. Turen tok 3 timer, lengde ca. 11,5 km t/r. Bodø mot nord, i bakgrunnen skimtes øya Landegode: Mot sør, Børvasstindmassivet: Mot nordøst, Valnesfjord og Skjerstadfjorden:

På Saltfjellet finner vi varder 4 km unna Polarsirkelsenteret, så det sprer seg bare utover fjellet etterhvert som et område er "oppbrukt". Veldig mange tror vardene kun spretter opp i det området rundt Polarsirkelsenteret, men for hvert år blir det vardet lengre og lengre inn mot Sverige. Det er problemet, særlig når man vet at det er over 3000 kulturminner på Saltfjellet, og man skal være godt trent for å kjenne igjen en arran eller stallogrop (ildsted).

Har sagt det før, og sier det igjen. Bare fordi en million mennesker sier det samme, betyr ikke at det er sant. Så at du sliter med det, gjør det ikke til sannhet, annet enn for deg selv, og det skal du få ha. Prøver for harde livet å se hva slags type langtur på 3-4 uker ut i villmarka jeg kan få til med 10kg på ryggen. Blir jo bare tullete tankespinn, for det er ikke realistisk. Du klarer heller ikke det. Å måle hele dette temaet opp mot hva Lars og Co gjør blir feil i min verden. Det er flere her på ff som har gjennomført utrolige turer både i Norge og i utlandet. Ja det det er krevende, men belønningen er desto bedre. Selv i min alder ønsker jeg å tøye grensene, men ikke uten å ha hodet på plass. Tung sekk betyr kortere dagsmarsjer, og iom at man f.eks. har satt av 3 uker, så har man tid. Beklager hvis jeg tolker din tidligere post feil, men det virker som du vil opp i lange dagsetapper, og er målrettet. Da er vekta på sekken sikkert perfekt for deg. Det er ditt friluftsliv. I kontrast så trenger ikke jeg å gå mer enn 3-4km for å omtrentlig tilsvare dine avstander (vekt+terreng). Når jeg slår leir, kanskje i dagevis, så er det først og fremst ro, men også film, foto og fiske. I tillegg utforskes områdene rundt, ikke uvanlig her med + - 1 mil i omkrets fra camp. Kanskje vi snakker forbi hverandre? Virker egentlig som om vi bare driver med ulikt friluftsliv. Jeg unngår f.eks. stier. Hva med deg? Et annet eksempel tilslutt, på noen langturer bruker jeg/vi packraft, med tilhørende utstyr/sikkerhetsutstyr. Normalt øker da vekten med ca 8kg. Bruker du det på turer opp mot en ukes tur eller to? Legger ved et par videoer. Legg spesielt merke til terrenget der gamlingen "stunter" litt😅. Her møter man sjeldent/aldri folk, og det er et av mine mål/konsept, "A small pocket of wilderness". Derfor tilbake til poenget, det koster, både i planlegging/logistikk og forberedelser. Hele våren 2022 gikk jeg med 25kg på ryggen annenhver dag som et ledd i forberedelsene. På en annen side, holder jo ikke på sånn hele året 😅. video_2022_10_11_18_05_26.mp4 video_2022_08_28_20_12_44.mp4

Jeg kom hjem på søndag etter en uke i Femundsmarka med Packraft. Jeg brukte en Gregory Baltoro 95. Packraften henger greit under sekken, 4 delt åre festes på siden. På andre siden festet jeg hov, fiskestang og Exped liggeunderlag med stoltrekk. Padlevesten havner under lokket og henger delvis ned på sidene. God bærekomfort og rikelig med plass.

Jeg har hatt et par 2-3 netters med båt og køye. Bruker da en Osprey Aether 100 l. (bruker kun Osprey sekker) Tur fram til vann er båten rulla sammen under lokket (i en pakkepose). Åra er 4-delt og ligger i "nabo-sydd" pose, som enten settes i sidelomma (åreblader opp selvsagt) eller festes i stroppene som er front på sekken. Aldri fiska, så kan ikke bidra der. Når turen er i gang og det skal gås mellom vann, og det ikke er for mye hindringer, (disse etappene er som regel ikke så lange) bæres båten i oppblåst tilstand, for sekken er stroppa fast med 3,5 m NRS-stropper fra XXL.

Ikke dumt med litt reserveutstyr. Akkurat kommet hjem fra en ukes tur med packraft (uten reserveåre). Vi var 3 stykk, der to av oss hadde identiske årer. En klarte å miste det ytterste leddet av en 4-delt åre i elva når vi skulle ut etter portering... Nå var han allerede ferdig. bløt etter en velt, så han hoppet bare ut og hentet årebladet som selvsagt sank til bunns. Årebladet var festet til åren med en vanlig "kulelås". Vi burde selvsagt hatt med noen reservedeler, ikke alltid det er grunt nok til å få tak i ting som mistes, eller de kan knekke.

Det du egentlig ber om er 3-5mm neopren. Kjøpes på ebay eks. og limes eller syes sammen. Finnes med nylon på ene siden eller begge sider.

Før du begynner å gni mose, blader eller enda verre: stapper hånden oppi der, så vil jeg gjerne dele metoden jeg brukte på 1,5 måneds tur i fjor. Toppen på en sprutflaske Slik gjør du: Kjøp en flaske og ta med korken på tur. Når du skal på do så fyller du en vanlig flaske med vann og skrur på toppen. Grav et hull langt unna vann. Spyl deg ren og pen bak etter på. Du trenger maks 3 ruter med dopapir per dag. Nå har du et lite do-kit som alltid gjør deg 100% ren.

Debuterte med nytt telt på siste tur i Femundsmarka, Durstongear X-Mid2 Solid. Teltet stod stødig, med plugger i hvert hjørne (4). Ved to anledninger brukte jeg barduner opp mot vinden. Ikke storm, men kraftig nok vind til at vi lå i ro før vi satte utpå med packraft. Kompis hadde med Helsport Ringstind SL 2, også han med nytt telt på tur. Bunnduken i Ringstind teltet fikk huller, mens bunnduken i X-Mid holdt tett for det som var av stive furunåler og denslags. Vi teltet nye steder hver dag i en uke, så det var rikelig anledning til å få erfaring med styrken på bunnduken. Bunnduken på X-Mid er 20 denier polyester, helsport oppgir kun vannsøylen ikke materiale. Må si jeg er skuffet over Ringstind som ikke tåler norsk skogbunn uten å få hull.

I min søken etter tur-shortsen 2023 ramlet jeg innom Norrøna store i går. Norrøna sine shortser var stort sett langt utenfor krav-spesifikasjonen, så jeg sporet raskt av og så litt på andre ting istf. Da slår det meg at mange av Flex1-buksene til Norrøna (f.eks: Fjørå, Falketind heavy duty og Trollveggen) har 3/4 glidelås i siden. Disse er kun ment for ventilasjon og er sydd sammen med mesh e.l. under glidelåsen, så ikke umiddelbart egnet for det jeg tenker meg. Noen av de har også sømmer på tvers av glidelåsen, som hindrer drageren fra å gå hele veien, men for meg ser det ut som selve glidelåsen går uavbrutt hele veien, så om jeg fjerner sømmen på tvers og stoffet på baksiden så skulle alle disse buksene være aktuelle kandidater for denne type bruk. Jeg rakk ikke å prøve noen, så uvisst hvordan de passer, men Fjørå virker best på papiret med soleklart lavest vekt. Noen andre som har prød å modifisere disse buksene? Kan det være en farbar vei?

Valget er tatt. Jeg endte opp med en Bergans Vandre Light Softshell Shorts Den er ikke perfekt, men så nærme jeg har kommet etter to-tre runder med butikkvandring. Jeg har begrenset tålmodighet for slik aktivitet, så av og til må en bare ta ett valg mens forholdet mellom innsats og utbytte enda er til å leve med Shortsen er fin den. Veldig lett, bra stretch og akkurat passe med lommer. Som absolutt alle herreshortser, bortsett fra 3" løpe-splittshorts som ikke overlater noe til fantasien (hva med å lage en mellomting?), så er også denne litt for lang og litt for vid ifht. hva jeg ønsket. Å finne en shorts som gjør alt rett kan bli vanskelig, så en får bare spise noen kameler av og til. Det som er bra er at den ikke bare var den beste shortsen jeg fant, men den var også på tilbud. Siden den var såpass billig og det også er en ganske enkel konstruksjon trur jeg ikke jeg vil være alt for redd for å prøve meg på litt DIY når jeg bare får skaffet meg en symaskin og ett par timer erfaring. Foreløpig har jeg brettet den opp ca. 1" og det er nære på perfekt!

Jeg rydder. Har solgt to Fjällräven-bukser og en fra Houdini på finn.no. De var brukt, men jeg har aldri vært helt fornøyd. I vinter røyk et par ski og et par skistøvler, dessuten noen skibriller som jeg aldri kom i gang med å bruke. En gammel primus fikk ny eier og mitt nesten ubrukte, lille Helsport-telt er også ute av huset. Men ingen fare, det er nok igjen 😂 Inn i det siste: en Bergans Utne 3/4 bukse (halv pris), en MoveOn Bolkesjø shorts, svært lett og kostet nesten ingenting, og dessuten en ny turbukse, Norrøna Falketind flex1. Sto mellom velkjente Fjällräven Vidda Pro og denne. Hittil brukt én dag, for da kom varmen☀️

Jeg har #3, #5 og #7 (+ tohånds) #3 til lett fluefiske i elv, små vann og på fjellet når vind tillater det. #5 allround, brukes mest på fjellet i vind, og litt til lett sjøørretfiske med nymfer. #7 sjøørret / lett laksefiske Jeg hadde og 5/6 til å begynne med, men skifta den ut når jeg fant LPXe (legendarisk Guideline-stang) på opphørssalg. Jeg har solgt mange fluestenger, i ulike former, prisklasser og varianter. Fra billige Sølvkroken sett pakket i plast (styr unna!), til toppmodellene til G.Loomis og Scott. Jeg jobbet i en sportsbutikk med parkeringshus, og vi tok (seriøse) kunder med på garasjetaket for å prøve aktuelle stenger. Alle har ulike teknikker, så ei stang som passer min eksplosive teknikk, trenger ikke å passe deg. Siden du ikke har kastet noe selv, så vil det være vanskelig å anbefale deg en spesiell stang. Det samme gjelder flueliner. Ei line som er god til din teknikk, stang og snelle, trenger ikke å passe meg og mitt utsyr. Dette må du nesten prøve deg frem til etterhvert. De må byttes med jevne mellomrom, særlig om du fisker mye. Du bør ha flylinedressing, etterhvert, for å beholde den glatt og flytende. Det som skiller linene er hvordan vekta er fordelt. Mye vekt foran? Mye bak? Nybegynnersett bruker å ha en mellomting, som er relativt enkle å kaste med, men hvor det er vanskelig å oppnå de lengste lengdene. Fluelinene kommer i flyt, synk eller intermediate (saktesynkende). Til ørretfiske er det flyt som gjelder, og jeg tror alle nybegynnersett kommer med flyteline. Også det settet du linker til (mange år siden jeg jobbet I sportsbutikk, så kjenner hverken til stang, snelle eller flueline). Når du skal øve deg trenger du god plass. Jeg har hatt kastekurs i alt fra Årungen rostadion, til ridehaller (om vinteren). Du kan godt stå i en park, ferdigslått åker (spør grunneier!) eller tilstrekkelig stor plen. Husk at vannet er med på å spenne opp fluelina så du vil ofte oppleve at du trenger færre bakslenger når du står ved vannet. Jeg anbefaler dette, om du har mulighet i nærheten av der du bor. Som @Kristoffer Sandnes skriver, er det en fordel om du får litt høyde. Da tåler du litt slingringsmonn på timinga di, som ikke vil sitte med en gang. Ikke vad ut til midja til å begynne med! 😅 Flytebrygger er fine å øve fra. Du står stødig og du kommer litt opp fra vannet. Husk også å ta høyde for vind. Det er fryktelig vanskelig å kaste med sidevind mot kroppen, enten må du snu deg å kaste andre veien, eller slenge flua med det som nå blir baksleng. En teknikk som spiser et par meter av ditt kast. Dette er noe man må venne seg til, særlig når man fisker sjøørret. Trøst deg med at fisken ofte står nærmere land enn du tror, og at du skremmer mer fisk enn du tror med de lange kastene.

Vi har en 30 kg korthåret omplasseringshund som var lite vant til tur da vi fikk ham. Han viste seg raskt å ELSKE telt! Jeg tror ingen ting gjør ham så lykkelig som å se akkurat den pakkposen komme ut av boden. Vi er normalt to mennesker og en hund på tur, og på vinteren har vi god plass i Hilleberg Nammatj 3 GT. Vi har tre skumunderlag som til sammen dekker innerteltet bra, og så har guttungen og jeg hvert vårt oppblåsbare i tillegg. Bruker en kombinasjon av gammel syntetpose og jervenduk rundt hunden, alt avhengig av temperaturer, men i realiteten havner han stort sett inni soveposen til 16-åringen. Jeg vet ikke helt hvordan de får det til, men begge stortrives med den løsningen. Sommertid er det selvsagt lettere poser og underlag, og også mindre telt. Den største utfordringen er vel å unngå at han skader myggnettingen.

Hei. Dette teltet er blitt brukt ca 10 gg, en av gg i skikkelig regnvær. Nå lurer jeg på om dere bruker å impregnere et slik telt etter en viss antall ganger eller venter man til man evt legger merke til lekkasje eller noe? Kan det være lurt å ompregnere uansett før en lengre tur i området med røff klima, regn, vind, snø? Hva brukes der i tilfelle? Vet at samboeren aldri i alle årene har gjort noe slik med sitt Hillebergtelt. Kanskje det ikke trengs på "skikkelige" telt?

Jeg er ikke i tvil om at kvaliteten til Trangia settet er høyere enn Biltema sitt, så er spørsmålene: 1) Hvor lenge skal det vare? (Noen få år...resten av et langt og godt liv?) 2) Vil det overleve hvis jeg faller litt stygt med stormkjøkkenet i sekken? Er Trangia så mye sterkere? 3) Spiller det noen rolle at jeg kan få kjøpt nye deler til Trangia, men ikke til Biltema? 4) Folk med Biltema-greier blir sett ned på av en del av de med Trangia etc. Betyr det noe? 5) Hvis jeg tester en modifisering av settet for å bruke det med mitt (type) kokeapparat og det går i stykker. Spiller det da noen rolle? Mine litt ullene svar: Til 1 og 2: Jeg satser på høyere kvalitet med lang levetid, og kjøpte en dyrere versjon med non-stick. (Har også duosan, og synes at alt brenner seg fast) og jeg satser på ikke å tryne så sormkjøkkenet ryker mer enn jeg kan rette ut selv. Til 3: Bare litt, men non-stick kjeler og panner lever ikke evig, men faktisk veldig lenge. Til 4: "Det driter jeg i" Til 5: Jeg har modifisert i stykker en Biltema i et forsøk på å tilpasse Optimus 111 til bedre vindskjerming... Ja det virket, men var ekstremt upraktisk å frakte. Jeg har modifisert Trangia med et ekstra hull for luftinntaksrøret til Soto Muka Stove, følte meg trygg på at dette ikke medført kasting ved feil, og det stemte.

Dette kan vel også være et alternativ? https://www.aliexpress.com/item/1005002554280822.html?spm=a2g0o.productlist.main.31.48147ee26m72kO&algo_pvid=9819ad4a-3d54-4557-8dcc-b2d2c4fe7f80&algo_exp_id=9819ad4a-3d54-4557-8dcc-b2d2c4fe7f80-15&pdp_npi=3%40dis!EUR!29.28!17.87!!!!!%40211bda9b16866534377367035d0829!12000021117644117!sea!NO!0&curPageLogUid=Rt6AD7EwgJEE

Hei! Vi reiser til Canada 3. juli. Avreise fra Yellowknife 7.

Første turen til Vådlandsnuten dette året. Fortsatt er været det aller beste for tur, og værmeldingen fremover er heller ikke dårlig. Med flott vær blir det mye tur. Likevel var planen denne søndagen nok en langtur. Til og med en tur som har vært «langtur» i ganske mange år. Nesten helt fra jeg startet å gå turer, har Vådlandsnuten vært et greit turmål. Til å begynne med holdt det å gå opp og ned. En tur på et par timer, eller helst litt mer. Det ble også til at jeg tok rundturen om Maribakken og Rolighetsvatnet før Vådlandsnuten etter hvert, og denne turen har blitt en nesten fast vårtur. En tur opp i høyden, før sesongen i heia starter. Dette året har det ikke blitt en tur opp til Vådlandnuten. Det har vært så mange andre kjekke og nesten nye turer. De «gamle» har nesten blitt glemt. Det var så avgjort tid for en tur til Vådlandnuten. Hele 802 moh, og en av de høyeste toppene nærmest sjøen. I tillegg ville jeg ta med turen ned til Rolighetsvatnet og videre til Hanklatjørnene og ned Maribakken og tilbake til bilene. Rundturen er ikke på mer enn 12 kilometer , men med 4-500 høydemeter, og i et ganske vanskelig terreng med mye stein og huller. Turen kan lett ta ganske lang tid, men alene med tørr bakke burde det gå litt kjappere enn om vi hadde vært flere i følget. Nå har Gjesdal kommune lagt sin dagturhytte til Madland. De har tatt i bruk tomta til den gamle STF hytta Fisketjønnbu, som brant for noen år siden. Dagturhytta er populær, og det ville antakelig være en del folk innover på en så pass flott dag. Det var i hvert fall mer biler på parkeringsplassen enn jeg hadde sett på mange år. Det var folk på vei oppover, men ved Fisketjønnbu kunne jeg ikke se eller høre folk. Det var flere som hadde slått opp telt rett over elva for Fisketjønnbu. Like ved siden av stien mot Vådlandsnuten. I bunn av bakken opp mot Høylandsskaret ble det en liten stopp for å smake på vannet i bekken. En tradisjonell stopp, og vannet var like godt som alltid. Rett under de siste bakkene under toppen kom det to karer i god fart. Jeg pekte på bakken rett opp mot toppen og forklarte at jeg hadde brukt å gå opp der – i gamle dager. De tok rett opp, og det så ikke ut som om pusten hindret farten. På toppen var det en god del folk. Både de to karene som hadde kommet opp den bratte veien og en del andre. Det startet tre stykker nedover mot Rolighetsdalen samtidig med meg og vi holdt sånn noenlunde følge til bilen. Det var kjekt å være tilbake på Vådlandsnuten, og det var flott å gå videre nedover mot den gamle drifteveien fra Madland til Gilja. Det er fortsatt hei her oppe. Trær og småbusker har ikke så langt etablert seg, selv om bjørka «kryper» oppover både mot Høylandsskaret og oppover i Maribakken. Det er ganske store endringer fra de første årene jeg gikk her. Som vanlig hadde det vært en virkelig flott tur. Varmen gjorde at jeg nok ikke hadde drukket nok, og da jeg først heiv innpå en halvliter, kunne jeg kjenne at gjorde godt. En flott og kjekk tur

Hei, Ta et søk på "mount everest base camp tent". Telt i hundrevis og jeg tenker at været på dette fjellet kan være ganske røft selv nede på basecamp. På bildet ser vi Mountain hardwear trango 2 eller 3. Det teltet har jeg hatt siden 2002 og det tåler litt med 4 stenger i kryss og bardunfester nok. Men det er ikke mange helsport eller hilleberg telt å se. Det er også svært få telt med stormmatter å se. Det virker som om amerikanerne setter lufting foran det meste og det fungerer også under tøffer forhold. Da duken på MH trango ikke går ned til bakken. Tore

Tenker du typ 2-3 ark rundt en ball med mose? Slik drøying av papir kan jo strekke en rull ganske langt…? Hvordan gjør du dette? Har du med egnet flaske med tut, ala sykkelflaske? Selv bruker jeg utelukkende bredmunnet Nalgene. Den er svært praktisk som drikkeflaske, havregrynsflaske og varmeflaske, men sliter med å se akkurat hvordan man bruker vann fra den til vask av «baken». Btw: Takk for svar begge to

Er som tittelen tilsier litt i tenkeboksen på om det er hensiktsmessig å drasse med seg toalettpapir til en langtur i sommer. Turen går langs Pilegrimsleden (Gudbrandsdalsleden fra Oslo- Nidaros) ca 600 km. Regner selvsagt med en rekke toalettbesøk i friluft og funderer mye på dette med toalettpapir og nødvendigheten av det. Èn ting er sporløs ferdsel og tanken på å grave ned papir fra Oslo til Trondheim (i utmark selvsagt!), et annet anliggende er plundret med å bære med seg dette i ukevis. Man får vel ikke kjøpt mindre enn 6-pack i butikk, alternativt stjeler man en rull her og der fra offentlige toaletter, men misliker stjeling på generelt grunnlag. Synes likevel det er både i overkant voluminøst med 1-6 ruller i sekken og sløseri å bringe med 2 ruller og til stadighet kaste 4 ruller. Finnes det alternativer til dopapir på tur? Har tenkt over dette med mose og lyng, men misliker å tørke rumpa med vegetasjon både av hensyn til potensielle parasitter som flått og mark såvel som ubehaget det gir å ha konstant «bøss» i fua. Noen innspill fra mine venner på forumet vil mottas med stor takknemlighet.

Jeg endte med å kjøpe Ropelv dog edition på tilbud nå. Har brukt den 3 turer med ene bikkja (tør ikke å drasse med valpen med valpetenner enda 😂). Jeg er hittil veldig fornøyd, den helt ok størrelse på nedpakka også. Og min på 20kg har ganske god plass foran der også + at jeg setter stor pris på å kunne bruke spruttrekket 😊