Søk i nettsamfunnet

17 timers tur med start på Valdresflya over Høgdebrotet, Tjørnholstind, Tjørnholsoksle, Skarvflyløyfttind, Østre og Vestre Leirungstind, Vesle Knutsholstind og Store Knutsholstind. Turen ble avsluttet på Gjendebu. Les mer på ifriluft.net God fornøyelse! Toppturhilsen

Fitjadalen og Røssdalen er to ville dalføre opp av Frafjord i Rogaland. Ei helg i juni tok vi turen innover desse flotte og varierte heiene. Det var lørdags morgon og endeleg var det klar for helgetur. Turen skulle gå i sørlege delar av Ryfylkeheiane, i området mellom Frafjord og Espedal, omlag ein times med bil frå Nord-Jæren og Stavanger. Her er det flotte fjell- og dalføre og du kan vandre nesten heilt frå sjøkanten og opp på snaufjellet. Det som venta oss var vill og urørt natur med fleire høge fossefall, frodig skog, enorme steinurer og bratte fjellvegger. Men det var også vidstrakte sletter, snaufjell, idyllske vatn, eit rikt dyre- og planteliv og samt fleire kulturminner frå ei svunnen tid. Det var igrunnen ikkje min idè med denne turen, det var søskenbarnet mitt, Lars Erik Hoff, som lenge hadde ymta frampå om ein real fjelltur. Han ofra glatt fotball VM for ei helg, til tross for utruleg fotball-engasjement. Eg vart meir med som turfølge, men fekk dog både bestemme ruta og ta meg av telt, transport og mat. Sola kom som bestilt då vi spente på oss sekkane og gjekk oppover den nye stien mot Månafossen. Denne fossen med fritt fall på 92 meter er litt av eit skue, der den stuper loddrett ned! Stien opp til fossen og vidare inn til fjellgarden Mån er nyleg satt i stand av Jæren friluftsråd. Litt turister kjem det også for å sjå Rogalands høgste, og Norges 7.høgste, fossefall, men særleg mange er det ikkje. Etter å ha forsert ein del høgdemeter, flater dalen ut oppe ved Mån. Her ved den gamle garden er det store grassletter og flott utsikt oppover Fitjadalen. Bygningane er i den siste tida satt i stand og i våningshuset tilbys det overnatting (må bestilles på førehand). Det er også ei open varmestove i kjellaren som kan vera grei å ha på dagar som ikkje er så fine som denne. I elva like ved fekk vi fyllt vassflaskene før vi rusla vidare over slettene innover dalen. Den merka stien svinger over på motsatt side av dalen like før Månavatnet og går gjennom ei stor steinur. Her passerer elva under steinane, så det er vanlegvis ingen vading. Ved liten vassføring som det var no, kan det nok vera greiare å følge følge vasskanten innover, men då må elva vades lengre oppe. Vi holdt oss på stien og tok oss fram i den skogkledde sida eit godt stykke opp frå vatnet. Det er til tider litt kronglete oppover dalen og ein liten utilsikta avstikker frå stien kan fort skje, sjølv om den er godt merka. Innimellom er det nokre få fine teltplassar, særleg nede ved elva. I vinter har det tydelegvis gått ein del ras frå dei stupbratte fjellsidene og fleire tre var velta over stien. Barføtt Ved bredden av Fitjavatnet var det på tide med lunsj. Og så varmt det var i sola! Av med sko og sokker for her var det bare å sprade rundt barføtt i graset. Det var fristande å ta eit bad, men det fekk holde med litt vassing; Vatnet var nok ikkje så varmt som det såg ut til å vera. Vidare er landskapet meir òpe og terrenget meir lettgått. Fleire pausar må til på denne flotte dagen og vi sit lenge å nyt inntrykket av den fine naturen. Eit stykke ut på ettermiddagen kjem vi opp til Fidjastølen og tar av stien, som fortsetter opp til turisthytta Blåfjellenden. Først skal vi vade over elva og det er ikkje spesielt utfordrande med den relativt beskjedne vassmenga. Ved større nedbørsmengder kan det nok vera meir enn vanskeleg å ta seg over skulle eg tru. Telting på snaufjellet Nokre høgdemeter og ei kronglete bjørkeli langs ein bekk ventar oss, før vi når over tregrensa. Så ventar snaufjellet på oss. Då det lir mot kveld er det på tide å sette opp teltet tenker eg, men turfølge mitt kunne gjerne ha tenkt seg å fortsatt eit stykke til. Lars Erik Hoff har nemleg nyleg vore å traska ein del kilometer i Nepal, så formen hans er upåklageleg. Det vesle Rondane teltet blir satt opp på eit passe flatt område ved Lunnarvatnet. Litt stein må til for å få teltet til å stå i det skrine jordsmonnet. I mens sola er på god veg bak skyene, kryp vi inn i teltet og fyrer opp primusen. Vi har tatt med oss meir enn nok med pølser, ferske pølsebrød og ketchup, så det blir eit realt festmåltid. Etter ein lang dag blir det ein tidleg kveld og underteikna slukner iallefall temmeleg fort. Skyene kjem innover frå kysten i løpet av natta og det regner godt ei stund. På morgonkvisten, eller rettare sagt utpå formiddagen, så er imiddlertid sola der igjen. Frokost ute i det fri med utsikt nedover Indre Dalen er ikkje å forakte! Indre Dalen og Røssdalen I ti-tida rusla vi vidare. Langt der framme kunne vi sjå dei grøne jordene til bøndene nede i Espedal og no venta ville og vakre Indre Dalen og Røssdalen. Det er på ingen måte ein merka sti nedover, men av og til var det nokre små vardar som visar veg. Litt ulent var det til tider, men vi tok oss greit fram. Regntunge skyer kom farande inn og det byrja snart å dryppe litt. Varmt var det, så det var først då regnet verkeleg tok til, at jakken måtte på. I regnvèret vart det temmeleg sleipt på steinane og det vart raskt nokre litt ukontrollerte manøvarar. Langs Indravatnet kom vi heilt av stien eit stykke, viss det i det heile er ein sti der. Her passerte vi også ein flott foss, som stupte ned den loddrette fjellsida like ved oss. Praktfullt! Eit lite stykke ned i Røssdalen kom vi innpå den merka stien, men først hadde vi då tatt oss gjennom ei litt ulent steinur med store steinblokker. Det er imiddlertid ikkje noko i forhold til den store steinura som ligg like ved, men vi tok heller stien som går rundt (begge er merka). Nede på dei flotte grasslettene like ved Røssdalsvatnet var det på tide med lunsj igjen og her var det også eit par familiar på søndagstur. Det siste stykket ned til parkeringsplassen går på veldig god sti og til slutt ein kjerreveg. Kanskje for godt tilrettelagt for enkelte, fordi turfølget mitt insisterte på at vi måtte følge militær disiplin og småjogge det siste stykket... Etter ein halv time vart vi plukka opp og satt snart i ferjekøen på Oanes, der vi fekk kjøpt oss ein is i kiosken. Meir om turen og fleire bilde på breogfjellsport.no

3 uker siden siste fjelltur... Det gjorde jammen godt med et nytt besøk i fjellheimen. Første gang uten ski dette året. Les mer på ifriluft.net Turhilsen

Er det nokon som har erfaring med noen av disse teltene? Lurer felt på kva for av desse eg skal kjøpe. Veit det med bruksområder etc. Har eit Ringstind2 til turer lange turer aleine, men vil gjerne ha ett til turer der vi er to eller kanskje 3 og skal ha litt mer komfor og plass. Skal ikkje ha lavvo, blir for lange turer til det. Spm. er kva for av desse som er best komformessig, bruksmessig. Vil bli brukt i fjellet og på vidda, både sommer og vinter. Vekta er eg komfortabel med. Ligger på rundt 4,6 ogg 4,7 for begge. Vil vere 2 eller 3 som vil vere i teltet ved bruk. Brukt i vind, dårlig vær og fint vær. Tenk på hvordan det vil vere å vere i teltet ein dag. Plassmessig, matlaging etc. Er det noen som har ei formeining om kva som vil vere det beste valget? Skal kjøpe om kun kort tid, so innlegg tas med takk:)

A Dutch 26-yr. old woman, Marijke Vervoort, is missing in the Jotunheimen since early June. She was last seen on June 4, a Sunday, by the owners of the SPITERSTULEN HUT. She should have returned to Holland last weekend, but nobody heard from her anymore ever since Sunday June 4 when she paid for her lodging and left the Spiterstulen hut. She was hiking alone. This is a photo of Marijke Vervoort => She is 1.67 m' tall, weighs approx. 50 kilo, blond hair, brown eyes. Police and relatives of the woman are in the park already, and a search on the ground has started last Tuesday. But the Jotunheimen is a very big area, and nobody knows Marijke's itinerary or where she wanted to go after leaving Spiterstulen Hut. Were you there, and did you perhaps see her? Or do you know of hikers/backpackers who walked in the park early June, and may have met her? Is there anyone here who happens to know what itinerary she had in mind? Time is of the essence! Maybe she had an accident, maybe she is injured, maybe she lost her way out there completely. If you have any valuable tips or ideas re. the organisation of the present searchefforts, please send an e-mail right away to: [email protected] That is the address to contact relatives and friends, who are in direct contact with the Oppland (Lom) Police and the searchteams. Thank you. Edited June 18: to make a correction re. the date she left the hut; in earlier communications it was sometimes suggested she left on Monday June 5. This is not true. She left Spiterstulen Hut on Sunday June 4 ("Whitsuntide Sunday" or "Pfingst Sonntag"). Attention moderator: if this appeal for information and help is posted in the wrong forum, then please move it to where it should be. I'm afraid I can't read your language... Thanks.

Hei! Tenker på å bytte ut min Ajungilak vinterpose med en litt lettere 3-sesongspose. Noen som har noen gode forslag om soveposer som tåler ned til ca minus 2-3 grader (hvertfall med litt klær på), lett vekt og ikke er for dyr? Skal brukes til ukes vandre-/fisketur på fjellet. Noen forslag? Har forøvrig sett litt på: Helsport Breheimen, komfort -4, vekt 1,5 kg. http://www.xxl.no/xxl_templates/Produkt____41882.aspx Takker for alle svar! Mvh Kjetil

Lite turrapporter fra pinse her. Da slår jeg til med en rapport fra vår nordlige landsdel Siden jeg allikevel skulle til Tromsø noen dager i forrige uke, benytta jeg muligheten til å tilbringe pinsehelga i Troms. Fredag ettermiddag kom bror min oppover og vi kunne starte jakten på godt vær og fine skiturer. Etter et par dager med nydelig vårvær kom skyene og regnet til Tromsø fredag ettermiddag. Vi tok derfor en ”slow” start i Tromsø fram til lørdag…. 3.6.2006 Store Russetinden (1405), Balsfjord : Etter å ha vimsa litt rundt i Tromsø sentrum lørdag formiddag bestemte vi oss for å dra innover i landet. Da vi nærma oss Nordkjosbotn lyste Russetindbreen opp i et solgløtt mellom bygene på den andre siden av fjorden. Hadde hørt Store Russetinden skulle være en fin skitur, og dermed pakka vi sekken og for til fjells. Regnbyger og gløtt av sol, snøbyger og tåke i høyden. På returen var det tåke ned til 6-700 m, skiføre sammenhengende fra rett under toppen og ned til ca. 400 m. Tørr nysnø, seinere våt nysnø, og nederst fast sommersnø. Gamle spor hjalp oss å finne veien til topps. Ikke spør meg hvordan det ser ut der oppe…men selv i dårlig sikt fikk vi bekrefta at dette var et nedrenn av de bedre. 4.6.2006 Store Kågtinden (1228), Kågen i Skjervøy : Etter overnatting i Nordkjosbotn benytta vi formiddagen til tørking av klær, før vi satte kursen nordover gjennom Storfjord og videre langs østsida av Lyngen. Vinden og regnbygene dominerte mellom solgløtta, og været førte oss helt nord til øya Kågen i Skjervøy, der vi hadde håp om lettere vær. Skydekket var høyere og ikke før hadde vi parkert ved ferjekaia på Storstein sprakk skydekket opp. Vi hadde en flott tur til toppen av Store Kågtinden, som er et av de høyeste fjell beliggende på ei øy i fastlandsnorge. Turen begynte med lettskya og sol, og selv om det blei noe mer skyer etterhvert hadde vi godt lys hele vegen. Etter å nytt et sammenhengende nedrenn fra toppen til Isbuktvatnet (120 m.o.h.) kom regnbyga i det vi satte skia på sekken. Noen cm tørr nysnø på skare ned til 700 m, deretter et parhundre høydemeter med -føre, og til slutt perfekt slush ned til vatnet. Fant oss en teltplass ved Skjervøybrua med utsikt rett mot Lopphavet. Etter en sein middag tok vi oss en 40 minutter midnattsoltur til Lailafjellet (205) på Skjervøya. 5.6.2006 Store Hollenderen (1017), Kvaløya : Etter noen få timer på øret, satte vi kursen sørover igjen. Gjennom Lyngen var det regbygene som dominerte, og det blei ikke mye lettere før vi kom til Tromsø. På nordsida av Kvaløya var himmelen blå, derfor kjørte vi til Grøtfjorden. Skyene som hang på toppen av Store Hollenderen var litt standhaftige, men vi hadde allikevel en fin skitur. Snøgrensa låg her på 300 m. Tørr nysnø øverst her også. Vel nede ved bilen var det bare tida og veien til Tromsø Lufthavn. God uttelling på en værmessig ustabil pinsehelg. Legger ved noen bilder fra turen til Russetinden

Stemmer det at 'Brno ZMK452 Lux 22 Mag' kan brukes på storfugl jakt? Har lest det men vet ikke om jeg tør satse på det, har jeg loven på riktig side hvis jeg skaffer den og bruker den til toppjakt? Kom med tips, skriv utfyllende hvis du har egne erfaringer! Takk på forhånd

Lurte på om noen kunne forklare meg forskjellen på disse. Hvordan rigger man en 1:6, evnt utvide en 1:3(z-talje). Kanskje noen som vet om noen fine beskrivelser av disse på nettet?

Jeg er på jakt etter havkajakk med god plass til å pakke for overnattingsturer. Til nå har jeg bare prøvd Hasle Explorer og Wilderness systems Alto. Syntes jeg satt best i sistnevnte, og vurderer derfor Cape Horn Hva mener dere jeg bør satse på?

etter februars skuffande værpuss på snøhetta har eg gått og sikla etter å vippe skåren over i min favør igjen... og forsåvidt om storskrymten, men det er ei anna sak! iallfall har det vore bankers rimeleg lenge å slenge seg med på ntnui ski- og fjell' sin tradisjonelle 17. mai-tur til denne toppen som mobba meg så stygt den gongen! vermeldingana hinta om minusgrader, og skyer, men lite vind, så eg hadde mine håp. ein må tross alt vere optimist! difor vart eg bekreftande nøgd då eg vakna grytidlig om morgonen og slengte meg på sykkelen ned mot gløshaugen, sjølvsagt etter to turar opp alle trappene, først for å hente solbriller, så flagg... så var det den lange kjedelige bilturen, før 'hetta endeleg dukka opp på horisonten! omgidd av ei diger skyfri sirkelflate! dette såg ut til å bli dagen for å gjere opp for nullsikt og storm ved forrige forsøk det er ikkje mykje snø att nede på platået, så vi måtte bere skia over ei og anna ur, men det var det verd... etterkvart gjekk buksa i sekken, og ulltrøya var skifta ut med ull-t-skjorte, herleg! dermed tok eg fatt på motbakken i stilongs og t-skjorte, og i kjent, dog litt tvilsomt moralsk stil, vart eg liggande først i sporet, saman med ein til... men sånn er livet vi er forskjellige! på toppen var det å plante flagget på varden, og så gjekk me litt bortover ryggen, der eg ikkje hadde teke sjansen på å gå tidligare i vinter. det vart ikkje midt-toppen, men vi var bortpå kanten og kika,,, nedkjøringa til åmotsdalen såg herlig ut, og midt-toppen får vente til traversen! vest-toppen ser jo rett og slett fantastisk ut, hadde det vore opp til meg hadde eg nok gått dit igår, ryggen såg ut til å ha det beste skiføret! tilbake ved varden var det dukka opp fleire, og vi koste oss på toppen i to timar, med kake, sang, fløytespel, og generelt tant og fjas. planane om stenging av vegen kom sjølvsagt og opp... mitt forslag var å endre avreise frå trondheim til kl 0200, hadde vorte ein bra tur skiføret var strålande, iallfall heilt øverst, så eg drog på nokre telemarksvingar som gjekk overraskande bra, med tanke på at eg mistenker at eine skoen syng på siste såleverset, og begge bindingane tok litt skade av scarpa t4 i påsken ifjor,,, men mine fischer e109 kan eg visst alltid stole på! var utruleg freistande å køyre ned på breen nord for ryggen, der to av jentene på tyngre utstyr kjørte, men det såg frykteleg bratt ut oppanfrå... neste år, med nye bindingar... vel nede ved bilane byrja det så smått å snø, og snøhetta forsvann i noko kvitt, men kva gjorde vel det? vi hadde jo fått to timar på toppen, stort sett i berre stilongs og t-skjorte... og skillet er på overarmen...

Kom til Jølhaugen i 10 tia nasjonaldagen, med sekken full av appelsin og varm drikke, med preppa ski, langfella og et utrolig vakkert og vindstille vær, med dagens mål Trollhetta rett fram i vest, drivende blank og kvit. Utfra gårsdagens mars tur på super silkeføre i Resfjellet like ved i nord, gledet jeg meg stort til å ta fatt på dagens langtur til Hetta !! Men, Jøla var gått opp og rant frisk og sterkt, Jølvatnet var også gått opp og alle myrer nedpå Jøldalen og langt oppi dalsidene var snøfrie og vårbrune! Så enten så ble det å bære skia mesteparten av veien inn til Jøldalshytte, eller å legge de igjen og i føre seg en mer sommerlig habitt med fjellsko. Jeg er glad det ble det siste og fikk en flott fottur oppå Gråfjellet 1243 moh. Skal veve en serie herfra etterhvert. legger ved et vår/sommer bilde fra Jøldalen tatt igår 17. mai! Så er da serien utvevd: http://www.krovoll.net/GrafjellTrollheimen/2006b/index.htm

For å slippe unna møkkavær og maset i byen ble det en tur til Sunnmørsalpene, nærmere bestemt Grøtet (1519 m). Jeg parkerte bilen like før veien går over bekken som renner ned fra Kilstivatnet. Kartet og rutebeskrivelsen ble selvfølgelig glemt igjen hjemme, og så har jeg heller aldri vært i området før. Fjellet måtte bestiges halvveis på hukommelsen og halvveis i ekspedisjonsånd. Ved enden på Kilstivatnet kan man enten gå nordvestover og opp en grei fjellside eller så kan man gå sydvestover og opp den brattere østryggen. Ettersom snøgrensen var nærmere via østryggen gikk jeg opp her og så sørvest mot toppen. Snøen startet på ca. 650m høyde og man må gå i zikk-zakk for å holde seg på snøfonnene. Nå er det rimelig bratt enkelte steder her og høyere opp var det et tynt snølag på hard skare. Det ville være svært vanskelig å stanse et fall før man treffer steinrøysa, så jeg bestemte allerede da for å kjøre ned den andre veien. Selvfølgelig var det både solskinn og vindstille på toppen. Turen ned gikk rett nordover, så på nordsiden av stupet og deretter østover mot Kilstivatnet. Det er mulig å stå på ski ned mot ca. 700 m høyde. De første 3-400 m var halvtørr pudder. Deretter var det et tynt snølag oppå skare. Med lett randoutstyr var pudderkjøringen utrolig digg. Resten var ok. I sum var dette antageligvis årets fineste topptur for meg her hjemme. [Rettelse]

I år slapp jeg heldigvis unna. Jeg hater tog, synging, søppel, skråling og svære folkemasser som later som om de koser seg. Jeg bestemte meg seint dagen før, litt for seint til å invitere andre. Jeg blei nok ensom i toget i år. Flosteinsnibba(1514) og Overvollshornet(1502) hadde jeg gjort et forsøk på tidligere i vinter, men når folk mister følelsen i føttene er det bare å snu. Jeg parkerte ved Røyr i Strandadalen, og la i vei oppover den glisne bjørkeskogen. Jeg tok ikke på meg skia før på 900 meter, enda snøen gikk ned til 700. Det var fast og fin skare, og det gikk raskt unna. Siden føret var så flott bestemte jeg meg for å ta med topp 1222 og Tårnet(1378) også, slik at det blei en rundtur av det. Oppover lia til 1222 nynnet jeg på de ukjente versene av nasjonalsangen, de som har litt trøkk og kraft. Det resulterte i at alt dyreliv i kilometers omkrets forsvant. En ørn, to ryper og ei bikkje forsvant ut av syne. Dyr har overhodet ikke sans for musikk. Bikkja kom heldigvis tilbake da den husket at jeg hadde maten . Tårnet består av to topper, og den ene av dem var en luftig snøegg. Nysnøen, som ellers var fast og fin, lå dyp i skyggesiden. Hadde det ikke vært for det hadde det vært håpløst å passere dette punktet uten isøks og stegjern, for ikke å snakke om med bikkje. På de fineste turene har man også flaks med forholda. Turen gikk videre over Flosteinsnibba og Overvollshornet. På andre siden av den irrgrønne Storfjorden dominerte Skårene(1700-1800) utsikten. På den andre siden av fjorden lå Oaldsbygda idyllisk til. Fra Tårnet så jeg også takene på Midtre Åkernes som ligger klemt inn til en bergvegg som verner mot skred. Mellom Midre Åkernes og meg ligger Åkernesrevna. Tror dessverre ikke plasseringen under bergveggen betyr så mye hvis den går. Sørover var det flott utsikt til fjellene i Stryn, og vestover var utsikten glimrende mot resten av Sunnmørsalpene. På nedturen hadde sola bløtt opp skaren, slik at det var fast og fin slush hele veien. Jeg falt ikke gjennom en eneste gang. Jeg er glad jeg valgte en solvendt side i steden for å satse på noen svinger i løssnøen i en skyggeside, med gjennomslagskare mesteparten av veien . Turen blei flottere enn jeg hadde forestillt meg. Det er ikke så ofte alt klaffer, men det gjorde det i dag. Disse toppene er lite besøkte, og det har sikkert ikke vært folk på dem tidligere i vinter. En uvanlig flott rundtur som anbefales på det varmeste. Overvollshornet har forresten en flott direkterute ned mot Røyr. Det var for lite snø der nå, men jeg kommer tilbake en annen gang. Noen bilder med varierende kvalitet .

Sitter og drømmer om toppsommer: 1) Leirvassbu 2) Bukkehøtraversjen 3) Urdadalsryggen 4) Semelholstind 5) Gjendebu via Skardalseggja og Gjendetunga 6) Svartdalspiggane på vei til Torfinnsbu 7) Store Knutsholstind på vei til Gjendebu 8 ) Slettmarkspiggen + -høe 9) Raudalseggje via Gjendetunga til Olavsbu 10) Mjølkedalstind 11) Lerivassbu - bil til Turtagrø 12) bonustur til Dyrehaugsryggen Nå må jeg ut å feire litt mer

Noen inntrykk fra dagens tur. Dis begrenset en "sinnsyk" utsikt, men nærområdet fikk "duge". Masse folk (som ventet), men like mange var opptatt med en konkurranse under fingeren. Jeg var førstemann opp i dag, 2,5t på greit føre.

Noen som kan fortelle meg en luggum skitrase til vår eneste 2000 meter - Storskrymten? Må da være stas å gå dit den 17. mai på ski ?

Fikk en henvendelse fra et Belgisk par som jeg kjenner om hjelp til å planlegge en "hiking / climbing week in Jotunheimen" i perioden 3.-10.juni. Tenkte umiddelbart at de hadde valgt en litt feil tid på året, men biletter var visst allede bestilt, så her gjelder det visst å gjøre det beste ut av situasjonen. Her er hva de har planlagt så langt: "The plan is to go from Oslo to the Spiterstulen hut by train/bus (through Lom, I suppose) … but really don't know how easy that is. And guess what, the nowegian websites are in … Norwegian, which is not really helping. Can you help find out? Our plan is to start at the Spiterstulen hut, maybe climb the Galdhopiggen, maybe after that Glittertinden and hike around; I'm still waiting for some maps to figure out what to do." Er det noen som kan bidra med tips for hva de skal legge opp til, hadde det vært en fin hjelp. Gjenværende snø og vårløsning, i tillegg til stengte hytter, vil jo kunne sette en del begrensninger. De er ikke så veldig drevne på ski, så det tror jeg ikke er så aktuelt, men de har en del erfaring fra Alpene med bruk av isøks og stegjern. De driver også med klippeklatring. Noen som vet om aktuelle websider på engelsk (eller fransk)?

skal kjøpe meg telt og til mitt bruk og min økonomi er det enten helsport nordmarka 3 camp eller salewa omega base 3... men hvem skal jeg kjøpe

Ellingården på Hemnkjølen ble dagens startpunkt, skiføret var godt og sola varmet. Skituren fram til Hogsgåsa ble over 2 mil lang og dryg med kryssing av flere dalføre og bekker, og på fjelltoppen regjerte skodda. Dog en super tur, alltid moro å se typiske kyst/sommerfjell vinterstid under gode ski og snøforhold! Bilder: http://www.krovoll.net/Hogsgasa/2006/index.htm

Impulsavgjørelse Hei igjen godtfolk! Long time no see! Lenge siden en skikkelig fjelltur nå. Vinteren har vært særdeles jobbintensiv, så tid og ork til slikt har vært lik null. Har ikke engang vært inne på FF på stygglenge! Men savnet av friluftsliv har tårnet seg opp, så lørdag satte jeg meg ute i vårsola på terassen (litt av et friluftsliv gitt!), og myste langsynt på et jetfly som drog ei eviglang kritthvit stripe over en marshimmel så høg og blå – Og ut av alt dette blå falt noe ned i hodet på meg, nemlig impulsavgjørelsen om at i morra... da drar jeg til fjells! Valget var enkelt. Det måtte bli Hestbrepiggene. Noen på FF har sikkert snappet opp at meg og Hestbrepigger, det går ikke så godt sammen. Årsaken er at regjerende værgud der oppe tydeligvis har lagt meg for hat. Uvisst av hvilken grunn, for jeg har da aldri gjort’n noe... Hva som skjer, er her eksemplifisert ved et par av de foregående forsøk (joda, slik er det bare!): http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=2569 http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=2858 Så jeg har derfor stadig mye ugjort blant Hestbrepiggene. Da jeg kom til å dra alene, og var høyst usikker på snøforholdene, så slo jeg fra meg Store/2172 (68.0) og Nordre/2131 (78.2), selv om egga mellom disse frister meg nesten over evne... Målet for dagen ble derfor hele topprekka fra M-1/2160 (78.0) og ut til Vestraste/2078 (124.0), inkl. Låven/2012 (78.3) (i parentes toppenes nr. i boka til Morten og Julia). Jeg regnet med å rekke dette, forutsatt tidlig start og gode snøforhold. Siden det nå var overgang til sommertid dette døgnet, stilte jeg derfor om alle klokker på kvelden, så jeg ikke skulle blingse på tida og miste en time før avgang. Etter dette måtte jeg jo sjølsagt velge mobilen som vekkeklokke, for den var jo ikke stilt om! En time forsinket kom jeg meg derfor avgårde først kl. 0430 sommertid (man kan jo allerede her ane tendensen)... Lite snø - og enda mindre form Lia opp fra Netosetra var mer enn flekkbar, så jeg snirklet meg opp bratta over både lyng, gras og snø.. Vinterens kontortilværelse har satt sitt tydelige preg, så mitt vinterbleke utrente legeme peste seg ulidelig langsomt opp mot snaua . Skremte opp to fjellryper og en liten flokk sidensvans øverst i bjørkebandet. Men endelig flatet det noe ut oppover langs Geitåa, og på fast fint føre strenet jeg avgårde mot Høgset/2103 som kneiset stor og svart der framme (en topp Morten og Julia har ”valgt vekk” som 2k-topp i boka si). Bak meg løftet stortopper som Skarstind og Storgrovhøe seg under en opplett, men grånende himmel. Jeg så at store snøhvirvler løftet seg fra ryggene høgest oppe på Storgrovhøe, mens det var vindstille der jeg befant meg. ”Neei...!”, utbryter jeg , og skuler mistenksom nordover opp mot høgryggene på Hestbrepiggene, som heldigvis fortsatt ligger klare og hvite der oppe. Og langt i øst ser jeg Gokkeroksle heve seg oppover mot Trollsteinshøe, der jeg for akkurat et år siden i dag, sloss med skogsliene i Visdalen (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2657) Videre oppover Geitdalen lå snøen kun ca. 30 cm djup over landskapet. Forvarsel Ruta mi var opp til M-1 via bretunga sør for denne, og så videre vestover toppryggene. Vel oppe på bandet i Geitdalen, holdt jeg litt til høyre og skrådde noe oppover fjellsia, for å tjene litt høyde før jeg nådde bretunga. Gikk nok vél mye opp, ble ganske bratt og etterhvert også noe hardt, så det ble et strekke med hard kanting av skia for ikke å gli ut bortover der. Brebratta var helt suveren å gå, med 5 cm fast pudder oppå, der fellene satt som støpt. Men med dagens form framsto jo dette som reneste ”Mördarbakken” for meg, men med mange innlagte mikropauser siklet jeg meg sakte mot toppen. I det jeg kun har få meter igjen til høgdebrekket på ca. 2120 moh, får jeg brått et iskaldt vindpust i nakken. Jeg snur meg og ser nå at mesteparten av storfjella sør for Bøverdalen er borte i et grått teppe, som ligger ned til anslagsvis 1900 moh. Jeg sier lavt ”Oh oh!” til meg sjøl, og i samme øyeblikk singler noen spredte snøkorn ned på jakkeermene mine... Jeg klorer meg ytterligere 40 hm opp til bandet, og får nå se Austre/2132 (99.0) østafor meg. Snødrevet stryker der som et hvitt laken utover skavlekanten over Heimstebrean, og i samme øyeblikk slår vestaværet meg i ryggen. En isnende vind uler over brekket der jeg står, så jeg stopper for å dra på en stor anorakk utapå vindjakka. Jeg blir øyeblikkelig valen på hendene, så jeg plukker opp vindvotter og en frottéhals samtidig. Før neste etappe vil jeg også ha en matbit, og jeg legger ei brødskive oppå sekken, mens jeg ordner klær og votter. Skiva blir tvert hvit og tæla, og i drikkeflaskene er det plutselig bare issørpe. Ved varden Jeg gjemmer fjeset djupt inni anorakkhetta, og går krokbøyd opp flata til varden på M-1/2160, for fjerde gang på et og et halvt år. Som regel blir det stopp nettopp her, det har værguden bare bestemt seg for! Jeg ser ennå eggen over Nordre/2131 utover mot Store/2172, og i NV aner jeg flekkvis Låven/2012 gjennom det stadig tiltagende snødrevet. Jeg tar et par kjappe bilder av Store. Ikke bare enkelt med små kameraknapper og digre tjukke bladvotter på hendene. Jeg rekker tre bilder før alt forsvinner i et kvitt kav. Jeg kan ikke engang legge fra meg stavene uten at de sopes langsmed bakken mot skavlekanten, og der er det laaangt ned! Så jeg legger derfor ryggsekken oppå stavene, mens fotobagen blir fylt med drevsnø før jeg får sukk for meg. Jeg hufser så på meg sekken igjen, og forsøker å stirre motvinds inn i føyka vestover. Intet kan sees, opp eller ned, øst eller vest, alt er melkehvitt og totalt pregløst. Mens jeg står slik, skimtes plutselig en vág kontur av sola gjennom fykende skyer og snødrev, og jeg innbiller meg også å ane en formørkning som kan være M-2/2143 (78.1) der fremme... Jobben er jo gjort, jeg står på 2160, med overhøyde til alle nabotoppene, som kun ligger med små PF’er og korte avstander rundt meg. Og jeg har stått her på denne måten før. Jeg kan da ikke bare snu nå?! Så jeg går. To hundre meter sliter jeg meg vestover. Værguden brøler til meg, og sender kaskader av is og snø i fleisen på meg. Skjegget iser ned, og jeg kjenner at lepper og kinn blir numne. Og jeg blir bekymret for ikke å finne igjen den smale nedgangen til bretunga. Dette er eneste retur herfra nå, og mister jeg først sporet på hvor jeg er, ja da er jeg i trøbbel. Eller som jeg sier om toppegga videre vestover i referatet fra mars i fjor: "Vegen dit er jo flat og bred som en autostrada i finvær, men nå…? Litt ut av kurs, og man er på kantfonna. Begge sider har vertikale stup, og utfor disse er det laaangt ned. Fonnene henger kjempedigre på begge sider (det vet jeg fra før), og fonnene går flatt i ett med ryggen - helt ut på skavlekanten. Du vet dermed ikke at du er på skavlen, før du ser kanten - eller under slike forhold: hvis du ser kanten!" Jeg returner derfor til varden. Står litt og furter, og forbanner alt som har med vær og guder og Hestbrepigger å gjøre - eller var det Hestguder, eller Hestkuker!? Da ser jeg skimten av sola igjen! Så jeg trasser på ny femti meter vestover - og historien gjentar seg. Deretter drøyer jeg litt ved varden, fryser, og håper at været skal letne (ja særlig...!). Og ennå en gang skimtes en lysning et sted der sola liksom skal være, og jeg tyner atter vestover... Kommer kun ti meter denne gangen, før jeg formelig spyles tilbake til varden. Med uforrettet sak... Jeg innser nederlaget, og søker utover mot nedslippet til bretunga igjen. Der nede hersker fullstendig lysteppe, så jeg ser ikke bakken jeg aker på. Av den grunn lar jeg fellene sitte på skia nedover, det går fort nok i blinde i denne bratta lell. Først nede ved 1750 moh stopper jeg og tar dem av. Bak meg ligger høgryggene gjemt i den ulende gråladden, og jeg ser at ute i Leirdalen sørafor meg står snødrevet fra Loftet og Skagsnebb tjukt helt ned i dalbunnen. Så gjenstår kun aketuren til dals. Først pakker jeg kamerautstyret nedi sekken, for med utstyr for titusener utenpå sekken blir man liksom litt overforsiktig. Det går så det gnistrer på blåføret, og snart står jeg på dalbrekket ovenfor Netosetra. På veg ned ser jeg et par steder ganske ferske skispor, kanskje Espen og kompani sine fra dagen før? Jeg klorer meg nedatt lia, på håpløs kartong- og flekksnø. Jeg går også på bena et lite stykke, ned langs barrabbene ved Geitåa. Nedi lia hilser en flokk på ca. 20 fjellryper meg vekommen tilbake til gards. Og mens jeg glir vegen nedover retning bilen ved Kvanndalsvollen, troner atter Skarstind og Storgrovhøe skarpe og klare mot en letnende ettermiddagshimmel! At det går an! Og denne forbannade værguden? Tja, han tok seg vel en (etter hans mening) velfortjent middagshvil da sikkert, etter atter en gang å ha feid en innpåsliten hedning av banen! Men tro nå bare ikke at han skal få fred særlig lenge – ”I’ll be back!” Forslag noen? Her må noe gjøres! Aner ikke hva. Smisk? Offer? Nattevandring? Forkledning? (Nils foreslo burka ) Hmmm, tror jeg prøver meg på hedensk vis med ei lita offergave først! En skvett gin og litt høneblod på ei stenhelle nedi dalen før neste forsøk - eller...?

Skal kjøpe 4-manns tunneltelt til helårsbruk (altså både varm sommer og kald og stormfull vinter). Hilleberg Keron 4 GT er et alternativ. Har og sett på Helsport Spitsbergen og et Fjällräven som tilsvarer disse to. Siden det er ganske stive priser på disse (rundt 8000,-) vil jeg sjekke grundig før innkjøp. Noen som har noen tips??

Noen som har erfaringer med dette teltet, er det et greit kjøp til 1800 kr?? Takknemlig for svar

har jo allereie nevnt turen i fjellquizen, men her kjem nokre ord ekstra! eg var altså på tur med ntnui ski og fjellsport-gruppa til dovre i helga. ruta: fredag: frå vegen ein stad og opp til dindalshytta. her fann vi tre hollendarar, og iallfall eit varmt kjøkken. ellers var det ingenting å seie på kulda i hytta! ellers skal det seiast at sengene på dindalshytta er luksusbreie, og det er lett sengeplass til dobbelt så mange som det er senger. maten inkluderte brokkoli, og var særs god, som han pleier å være... turen opp gjekk i mørkret, med hovudlykt, det var fint! eg var tilslutt glad det var vintersoveposen som var med,,, laurdag: dindalshytta - åmotdalshytta. 24km, og totalt 800m stigning. i utgangspunktet ein flat tur, spør du meg! og dovre viste seg tidvis frå si mest solrike side dei første kilometrane følgde vi kvista løype, som var merka med raude plastkvistar med refleks. nedtur! dei slutta heldigvis etterkvart... oppi ein bakke traff vi turens einaste nordmann, ein fiskar med to hundar, som gjekk særdeles effektivt, og måtte sei åmotdalshytta tre gonger før vi forstod han... og eg som har gått på folkehøgskule med allslags uleselege dialektar! men turen var fin den, sjølv om føret var tildels hardt og isete, og uvande musklar i føtene etterkvart vart litt slitne... ski som ikkje heldt godt på smøringa hjelpte ikkje på... i dei få mindre nedkjøringane fekk eg etterkvart lurt inn nokre telemarksvingar, når eg hadde vorte van med sekken. rundt kl 18 var vi framme på åmotdalshytta, etter ca 9 timar i felten. fekk nokre brukbare bilete av snøhettamassivet på vegen og vel inne på hytta fraus kondensen frå svetten vår til is på speglen på rommet... men intens fyring gav levelege temperaturar i stova tilslutt. single malten min hjelpte på den og. hytta var forøvrig bebudd av to finnar med fotoapparat. sundag: åmotdalshytta - kongsvold, via reinheim. påskevær! ein lettare tur enn dagen før, og betre føre. herleg silkeføre dei to siste mila lunsjen i solveggen på reinheim var ein av dei beste på lenge, sjølv om eg tapte konkurransen om å bli kvitt sjokoladen og kjeksa mine... "moskus?" vart og eit meir og meir vanlig sitat... vi glei rolig nedover mot kongsvold, og kosa oss i sola. bergensar nr 2 på turen, ein lang luring frå fyllingsdalen tok rollen som solkrempushar, og eg speida etter rein og moskus... lenge var rypedokk det mest eksotiske... før vi kryssa eit moskusspor, som sette meg på sporet for litt kikkerttitting, og moskusdebut på ca 3km avstand! så er lista over norsk storvilt i vill tilstand, utan bil, komplett så den kjekkaste delen, skauen ned til kongsvold, og vaffel/kakao før toget gjekk heim. tid til pils vart det og...

Jeg skal kjøpe meg nye fjellski og har tenkt meg en tur inn til Oslo Sportslager på handletur om ikke så altfor lenge. I den sammenheng så lurer jeg på følgende. På nettsidene ser jeg at de har begge typene binding, men informasjonen er ikke helt utfyllende synes jeg. Hva er hovedforskjellen på disse to bindingene. (Ja, jeg ser at Telemarkbindingen har en vanlig tåbinding foran.) Må man bruke spesielle sko for å bruke Riva, eller er det likegyldig. Jeg har allerede gode skinnsko, så jeg lurte på om jeg skulle kjøpe sko i kunststoff (Rossignol X9) som en avveksling. Hva mener dere som har litt mer peiling om dette? Fjellskia jeg har nå er gode og gamle og jeg skal ikke si at jeg har holdt meg oppdatert på de årene. Derfor lurer jeg enda litt mer. Jeg ser at oppbygningsplater og hælløftere er en "slager". Er det virkelig så bra som de påstår? Og kan man også her bruke alle typer sko? For å forklare min situasjon. Jeg bruker aldri skia mine i oppkjørte spor, og tilbringer dermed mest tid på fjellet (i stor grad over tregrensa). I tillegg kjører jeg litt telemark i bakke, men ikke nok til å kjøpe egne telemarkski. Totalt sett vil jeg ha utstyr som gir meg en god turopplevelse både opp og ned bakkene. Gi meg råd! Jeg er åpen for det meste.