Søk i nettsamfunnet

Lurte på om noen hadde erfaring med dette teltet? Har fått tilbud om å kjøpe et slikt telt billig, så hadde vært kjekt med noen tilbakemeldinger

På Nyttårsaften reiser 7 Nordmenn og 1 Polakk til Sør Amerika for å bestige de 3 høyeste toppene der. Vi er en god variert gjeng med samme mål, nemligt å nå disse toppene. Dette er ikke en turrapport men en gyllen mulighet til å følge hele ekspedisjonen underveis. Noe som egentligt er mye mer spennende. Det hele kan følges på www.aconcagua.no

Vurderer å kjøpe meg et Helsport Svalbard 3 (high) Noen som har erfaringer med dette ??

har en bergans telt, kompakt 3 mannstelt. er ikke stormklaffer på denne, men nok bardunering til at den virker ganske stabil. hvordan er det å bruke denne vinterstid på snø, må man ha telt med stormklaffer eller skal man klare å få bardunert nok uten? vet at jeg isåfall må kjøpe/lage lengre plugger.. dette er selvfølgelig avhengig av vær etc, men fungerer det generelt ok på vinter med telt uten stormklaffer?

Lysten på tur er alltid tilstede og sjekking av værmeldinger ble hyppig gjort i forrige uke. Da det så ut som om det skulle bli store muligheter for godt vær på søndag ble avgjørelsen tatt. Dyrhaugsryggen skulle bestiges! Askogvoll kunne ikke være med, men det kunne Mayhassen! Hurrungane var et ukjent område for han og jeg synes det var topp å få med han inn i dette fantastiske fjellområde. Dyrhaugsryggen har stått på lista over topper jeg skulle besøke, men det ble lovlig seint før det ble en realitet. Topptur i november! Tøffe saker tenkte jeg. Jeg var på fortoppen i 1989 og hadde dengang ikke i mine villeste fantasier trodd jeg skulle gå videre på denne kvasse ryggen! Vi kjørte mot Sognefjellet og var overrasket da veien var åpen da vi kom. Dette ga oss ca. 45min tidligere avgang fra Turtagrø. Været var helt topp, fullstendig vindstille og klarvær. Vi la i vei fra Turtagrø kl. 08.10. Vi tok peiling rett på ryggen etter vi hadde krysset broa over elva. Greie forhold til å begynne med og ikke altfor mye snø. Etterhvert ble det mye verre. Kjerr og isbelagte steiner under snøen gjorde det ekkelt å gå. Jeg var jo spent om jeg ville klare å holde et tempo som var akseptabelt for en råtass som Mayhassen. Jeg gjorde det jeg kunne for å holde farten oppe og vi svettet som griser opp de første bakkene. "Heldigvis" sliter Mayhassen med et kne som er litt vondt,-noe han måtte ta hensyn til. Dette bremset han noe og han holdt vel "søndagsturtempo" regner jeg med. Han kunne vel parkert meg når som helst uansett! Han er jo nesten 25 år yngre så det skulle jo bare mangle! Steinene var glatte og det var tungt å gå helt til vi kom opp i 1900 meters høyde. Vi sleit oss opp de ca 1200 høydemeterne og sto på fortoppen etter ca. 3 timer. Vi hadde gått i skyggen hele tiden, men nå møtte vi solen og et fantastisk skue utover Hurrungane. Mayhassen ble imponert og formelig siklet da han så over på Skagastølstindene og videre utover Dyrhaugstindene. Konsistensen på snøen var nå en helt annen. Vi kan sammenligne det med veggene i en frysebooks. Vi tok på oss stegjern og fikk fram isøksa. Jeg hadde på forhånd hørt at Dyrhaugsryggen hadde flere luftige og spenstige passasjer og da jeg så videre bortover ryggen, må jeg si at jeg trodde det ville bli litt for tøft for meg. Det var fortsatt vindstille og optimale forhold denne dagen for nettopp en slik ryggtravers på vinterstid. Mayhassen likte seg godt og vi la i vei mot første toppen....Stegjerna satt som lim og vi følte oss rimelig trygge og komfortable med disse. Hadde nok hatt store problemer å klare turen uten disse. Vi kunne ikke slappe av for mye fordi vi ville helt tilbake før det ble mørkt. Det ble mye artig klyving over ryggen og jeg følte jeg mestret forholdene og at jeg hadde kontroll. Det var meget luftig og smalt enkelte partier da vi omtrent hele tiden fulgte toppeggen. Dette må jeg si var den spenstigste turen jeg har vært på! Innrømmer at jeg var redd et par ganger. Mange punkter var utfordrende og meget luftige. På en plass der Mayhassen hoppet ned fra en steinblokk datt termosen ut av lomma på sekken og forsvant ned i stupet mot Skagastølsdalen. Kast i kast nedover og ble borte i en bresprekk.... Vi ville ikke ut den veien.... Vi fortsatte og og jeg måtte jo følge Mayhassen...Da vi sto på Søre Dyrhaugstind (2072 m) hadde vi brukt ca. 5 timer, ble det kun en kort pause med fotografering og litt prat angående Berges skard og over til Nørdre Midtmaradalstind. Mayhassen hadde nok lyst til å prøve seg videre, men der var jeg klar! Ikke idag. Det ville blitt for spenstig på denne korte dagen i november. Jeg synes uansett det hadde vært spensitg nok og vi skulle jo tilbake over den samme luftige ryggen. Mayhassen valser vel over disse toppene i en fei seinere tenker jeg. Må si det at kona mi var engstelig og hadde nok helst sett at jeg holdt meg vekk fra tøffe tinder på denne årstida. Hun ringte da vi var midt på ryggen og lurte på hvordan det gikk. Hun mener vi er gale...og det er vi jo selvfølgelig. En ravn fulgte oss et stykke på veien tilbake og ventet kanskje på en godbit.... Mange plasser med klyving skulle jeg ønske jeg hadde noe lengre bein. Mayhassen har en fordel her. Man får klare seg som best med de man har. Vi begge storkoste oss på turen og det var nok en anderledes og fin opplevelse også for Mayhassen. Måtte forøvrig tre ganger opp på varden på Store Dyrhaugstind pga fotografering! Der var det rimelig luftig ja. Fikk en vanvittig godfølelse da jeg igjen sto på fortoppen og kunne se meg tilbake. Vi hadde vært konger på Dyrhaugryggen idag!! En av grunnene til at jeg elsker disse turene er at jeg da virkelig føler at jeg lever!! En meget lærerik opplevelse og jeg hadde iallefall en god følelse av mestring! Når jeg har klart dette, kan jeg klare ganske mye blant toppene i Jotunheimen. Takker Mayhassen for en kjempefin tur og godt samarbeid. Håper på en tur sammen en annen gang. Prosjektet sitt for han derimot drive med alene tror jeg! Han har et gir, evner og en gnist få andre har. Vi kom tilbake til bilen etter ca. 9t30m og det begynte å bli mørkt. En burger på Lom fikk nå tennene til å løpe i vann. Kanskje blir det flere turer før jul... :

Tittel sier vel det meste. Er det noen som har noen ca formening om hvor langt den sender under "normale" forhold, dvs litt kupert og en god del busker og trær.

Jeg skal kjøpe en tre dunposer. er selv 185 cm høy, tåler endel kulde og liker ikke å ha det for varmt. Tenker på bruk om vinteren. Ser for meg en komfort temperatur på rundt minus 15 til minus 20 grader. Blir det veldig kaldt så kan en jo tre jerven multimate utenpå. Har fra før en Helsport Jotunheimen men den blir for tung og har så stort pakkvolum. De to andre posene med dun skal ikke være lengre enn ca 165 cm lange men med tilsvarende komfort temperatur som på den til meg selv. Har sett på marmot poser men vil gjerne høre andres tips og triks ang. dette.

Jeg lurer på hvor god plass det er i innerteltet. Jeg er ca 184 cm. Vil jeg kunne sitte oppreist?

Målet var å ta syv topper. Trolltinden/2018, Stor-/2016 og Veslesmeden/2015, Høgronden/2118, Digerronden/2016, uten navn/2024 og Midtronden/2060. Vi kom opp til Spranget på fredag litt over klokken 14, og ihvertfall jeg trodde vi var i rute for å ta disse toppene. Til og med været var bra. Men da det ble mørkt klokken 21.00 samme kveld, hadde vi bare rukket Trolltinden. Til Trolltinden gikk vi over ryggen fra bandet mellom Storsmeden og Steet/1996. Derfra og tilbake brukte vi nesten fire timer. Én av oss var dessverre så uheldig å oppleve at en massiv stein slo ned på foten og stemplet (bare) stortåen hans. Han måtte hjem neste dag. Det gikk bra. Ingen varige mén såvidt jeg vet. (Hvordan går det, Frank?). Å spørre hvordan det kunne skje, er dumt, for det kan jo alltid skje. At det hendte på Trolltinden, er ikke så overraskende, for dømt ut fra den ruta vi valgte, er dette et farlig fjell. Steinene er flate og rasfaren er stor, især når man kommer seg ned fra ryggen og begynner på den siste kneika. Noen av steinene ligger bare og venter på å begynne å røre på seg. Glad jeg er ferdig med den steinrøysa. Til slutt, vi brukte ikke nesten fire timer pga. han som skadet seg, nei, han var tapper og forsinket oss ikke nevneverdig. Neste dag, lørdag, gikk vi opp på Storsmeden fra vår leir i bunnen (Kaldbekkbotn) mellom Stor- og Veslesmeden. Vi gikk opp via østsiden og hadde en del artig klyving. Anbefales. Deretter gikk vi ned den normale veien til bandet i vest og tilbake til leieren. Etter en lunsj gikk vi rett opp på Veslesmeden, en ganske uspennende tur, men gjort litt mer artig pga.mye vind og litt snø. Da vi var på vei ned, var klokken rundt 16. Nå kunne vi gå til de bakre toppene og kanskje rekke én eller to morgenen etter før bussen gikk fra Spranget kl 16.05, men det hørtes stressfult ut, så vi besluttet å legge oss ved Rondvassbu og ta en kald halv en. Neste morgen gav oss igjen godvær, bortsett fra en del vind. Før vi la på vei til bussen, dro noen av oss oppom Storronden/2138. “Vi fikk ihvertfall alle toppene vi prøvde på,” var det en av oss som kommenterte. Nettopp, og derfor ble det også en bra tur. Trolltinden var, til tross for at fjellet er og blir stygt, et høydepunkt (intet ordspill intendert, mine damer og herrer).

Jeg ser etter en ny fiskestang, og fant fort ut at det lønner seg å kjøpe en pakkeløsning. Får mer for pengene når man kjøper stang+snelle sammen, samt at min gamle snelle er gammel... Har du erfaring med noen av disse stengene? (priseksempel fra skittfiske) Kinetic Ultracast 8,6` 2-12gr M snelle (599) BeastMaster AX SP 7` 5-20gr /Sedona 750 (999) Berkley MVP 7` 2-15gr/ ABU Cardinal 501F (699) Fenwick Ironhawk 7,6` 3-12gr/Alumina 20 (899) Er 4-5 delt stang en god løsning? Mister stangen noe aksjon/smidighet? Er 8,6 fot for stort til ferskvannsfiske? Jeg har ikke planer om å bruke stangen til saltvann, men ønsker en stang som tåler fisk opp mot 2 kg... Typisk fiske for meg: - ørretfiske i Rogaland (fra 200 gram opp mot kiloet) - abborfiske i telemark (på hytta i Tuddal, abbor opp mot 500 gr) - sekk, sovepose, telt osv.. på tur i skog/mark. Jeg er altså ute etter noen "sparringspartnere" for å bli enig med meg selv om hvilken stang jeg skal velge... PS: Jeg ser i boken "villmarksboka" at Lars Monsen anbefaler en beastmaster stang. Takk for tilbakemeldinger!

Relativt fint vær med solgløtt hele veien opp, men nesten alle vi møtte hadde snudd tidlig pga. for mye vind. Tok en del bilder herfra http://pr0.no/film/Jotunheimen%2012-16%20sept%20'07/ (Kopier hele adressen manuelt og lim den inn i en ny nettleser hvis den ikke fungerer) Turene ble: 1. Turtagrø-Skogadalsbøen onsdag 12. Min første tur på etpar år med mer enn lett dagstur-oppakning (15kilos sekk), og jeg var fornøyd med meg selv da jeg kom opp til Etrehytta Turen videre innover dalen kombinert med tilskying oppe i høyden gjorde at Hurrungane, som egentlig var grunnen for at jeg kom til området, forsvant fra syne for resten av dagen. Over Keiserpasset hvor jeg passerte min første snøflekk og ned i Jervvassdalen ble motivert av at man har Skogadalsbøen-hytta i syne nesten hele veien ned. Men da jeg omsider kom til broen nede i Utladalen var det fortsatt et godt stykke igjen ned inni bjørkeskogen før jeg kom til hytta. Her fant jeg ut hvorfor folk bruker gamasjer i fjellet; buksene så ikke ut etter at gjørmete føtter hadde sneiet dem på innsiden over anklene. Teltet på teltplassen oppi høgget ved hytta og fikk i meg litt egg&bacon før jeg testet den nye soveposen til 399,- på tilbud på Sportshuset (en Basecamp Sarek Classic) som viste seg å være ypperlig, bortsett fra at glidelåsen var litt kronglete å lukke. 2. Skogadalsbøen-Fannaråken-Turtagrø torsdag 12. Våknet varm og uthvilt med truende skyer overalt. FIkk en kopp kaffe og spiste en kjapp frokost på benken utenfor hytta mens jeg funderte på hvorvidt jeg skulle gå samme vei tilbake (6t ifølge kartet) eller ta den lange veien opp på Fannaråken og ned på Turtagrø-siden (5t + 3.5t på kartet). En jeger jeg møtte på veien sa at det var meldt å klarne opp utover dagen, mens et par vandrere som kom kortveien fra Turtagrø mente at det ikke var noe poeng å gå på Fannaråken fordi det ikke så ut til å være noe sikt der oppe. What to do, what to do. Litt regn i Jervvassdalen ble fort glemt da sole tittet fram i Keiserpasset, og mens jeg brukte halvannen time på å steke og fortære en omelett og litt bacon (Rødspritbrenner fungerer, men tregt!) bestemte jeg meg for å gå på Fannaråken i solskinnet. Turen opp gikk greit selv om jeg ble mektig sliten av såpass mange bratte partier, og den siste kilometeren i svak stigning gikk jeg i bare t-skjorta i solskinnet, og der og da kunne resten av turen bli megatrist for alt jeg brydde meg; jeg hadde knallutsikt til Hurrungane og alt var bra! Været holdt seg, og selv om stien på østsiden av Fannaråken var ganske bratt kom jeg ned akkurat i tide til å rekke en middagstallerken og verdens beste Pepsi Max på Turtagrø. Orket ikke tanken på å telte med de såre skuldermusklene, så det ble en veldig god seng i Sveitserhytta på Turtagrø. 3. Spiterstulen-Galdhøpiggen-Spiterstulen lørdag 14. Fredag kjørte jeg til Lom og slappet av hele dagen; reisefølget mitt ankom med nattbussen fra Oslo grytidlig, og vi kjørte til Spiterstulen hvor det ble noget forsinket avmarsj mot Galdhøpiggen rundt halv ett. Relativt fint vær med solgløtt hele veien opp, men nesten alle vi møtte hadde snudd tidlig pga. for mye vind. Vi pushet på oppover, og siden sikten aldri var særlig bra ble det stadig nye overraskelser med nye falske Galdhøpigger som måtte bestiges, og nye reserver som måtte mobiliseres. Uten Fruktnøtt-infusjon på den aller siste bratte bakken med snøvassing opp mot hytta hadde vi slitt! Ganske slitne kom vi til stengt hytte (vi hadde møtt de som jobbet der på veien ned, så det var ingen overraskelse) og snøstorm, så det ble ikke noe utsikt. Men bare å ha nådd dit var det vi hadde kommet for, så vi spiste raskt. Klokka var snart halv seks, og vi måtte raske på for å rekke ned mens det fortsatt var sikt. Snøen gjorde det iallfall mye lettere å komme seg ned! Vi oppdaget at snøfallet hadde beveget seg langt nedover, og gjørme-stien vi gikk opp var nå blitt til myk, frosset jord som var desto mer behagelig å gå på. Gikk feil et par ganger og fant alternative stier, men kom alltid tilbake til hovedstien, som nå var delvis tilsnødd og iset mye lenger ned. Utsikten var ubeskrivelig vakker, idet vi kunne se toppene mot øst som var badet i solnedgangen gjennom/over snødrevet! På bunnen ble det kjøttkaker på Spiterstulen, og så fyrte vi opp et bål på teltplassen. Kvelden ble riktig koselig både med den fineste stjernehimmelen jeg noengang har sett, med Melkeveien som en klar stripe over himmelen, opptil flere stjerneskudd, og flasker med dyrt innhold som varmet utslitte kropper. Neste morgen var teltet dekket av snø, og vi måtte ha brøytehjelp for å komme ned på sommerdekk. Lørdag var vel den siste dagen Galdhøpiggen var snøfri opp til Styggebreen iår..

Etter å ha vært sørpå denne sommeren i to og en halv måned, var det godt å igjen kunne tilbringe ei helg i Indre Troms, et område jeg er blitt riktig så glad i etter å ha bodd noen år i Troms. Denne gangen var vi 10 studenter som gikk fra Leinavann og ned Dividalen. Inn til Leinavann ble vi frakta med båt over Altevatn. Ved Leinavann overnatta vi to netter på Leinahytta, ei Statskog utleiehytte med høy standard (badstue + badestamp!). Lørdag gikk vi en lengre dagstur i området rundt Leinavann, søndag gikk vi en tre-mils etappe til Dividalshytta, og mandag ble brukt til å gå ned langs Dividalselva mot Frihetsli. Jeg trenger vel ikke å si at vi hadde det riktig så trivelig de to kveldene vi tilbrakte på Leinahytta i badstue og badestamp og at sekkene var merkbart lettere når vi skulle videre, når avstanden å frakte forsyninger fra der vi ble frakta med båt og inn til hytta bare var 1 km... Utfyllende turrapport kan leses på nettsida mi: Fra Leinavann til Dividalen, 31. august - 3. september 2007

Jeg og mannen min har veldig lyst til å nyte høsten på fjellet, og tenker da å ta med oss ungene på fjelltur. Vi har ikke bil, så vi er til dels avhengig av buss/tog til startpunkt. Ungene er kjempeflinke til å gå, bare det ikke blir for langt.

Vurderer å kjøpe dette teltet fra Helsport på Xxl for 1799,- Jeg kommer til å bruke teltet vår / sommer / høst. Drar aldri på lange turer, slik at teltet blir kun brukt til overnattinger på 1 -2 dager. Er det noen som har erfaringer med dette teltet, evnt tilsvarende telt. Synes prisen er ok.

Hei! Planen var eigentleg å gå i Tafjordfjella no til helga, men sidan det har meldt 2 grader og regn(snø?) reiser vi heller på svigers si hytte i Sunnfjord og går turar derifrå. Tenker å bli der i 1-2 veker, og vil legge inn i alle fall ein telttur i tillegg til dagsturar. Nokon som har tips til kvar det er fint å gå i området? Gaularfjell? Vikafjellet?? Tips til dagsturar og lengre turar mottas med stor takknemlighet! Kathrine

Telt er sikkert diskutert opp og ned på forumet, men jeg har et enkelt spørsmål: Kan man bruke et 3-sesongs telt til vinterbruk? I så fall hvilke er egnet? Eller hvorfor ikke? Det er jo stor prisforskjell på 3-sesongs og 4-sesongs... JG

Hei! Endelig så værvarslet for lørdag brukbart ut. Vi bestemt oss på fredagskveld at vi ville stole på meldingene! Kl. 04.00 reiste vi avgårde. Mye skyer på himmelen og vi var litt usikre...Oppover dalen klarnet det opp og det så ut til å kunne bli en kjempefin dag!! Desverre da vi kom nærmere Lom kom skydekket tilbake. Var klar med sekkene på ryggen kl. 07.30 og langet innover mot Svellnosbreen! Det var melis på toppene og det var tåke på toppene....ikke slikt vær vi hadde håpet på. Gikk forbi det lille vatnet under breen og var klare til å gå opp på snøen etter 1,5 timer. Høyde her er vel 1800m. Snøen var grei å gå på og vi kom oss opp på kanten og så renna som gikk opp til ryggen!! Opp her var det hardere og isøks og stegjerna bla tatt i bruk! Det gikk kjempefint og ingen problemer, bare moro! Nå var det ca. 5-10 cm snø fra denne høyden og det hele så litt bustete ut. Fryktet rapellen ned fra Midtre og tenkte på dette da vi gikk videre oppover mot Midtre Tverråtind på 2302m. Ekkelt med snø på/mellom steinene, men vi kom oss greit opp på toppen. Mye enklere enn jeg forestilte meg før starten. Nå var været rimelig trasig. Litt snø i luften og mer tåke. Det så absolutt ikke moro ut da vi så stupet mot skaret mellom Midtre og Store. Vi vurderte og kikket ned på snø/isbelagte steiner. Bratt, og vi så ikke hvor rapellfestet var. Skikkelig ekkelt bare ned på hylla og vi fant ut at vi droppet det pga forholdene. Besluttet å gjøre et forsøk på å gå en del tilbake igjen og ned i sørflanken. Vi gikk vel ca midt ned i ura og valgte så å gå bortover i flanken. Det var ingen søndagstur vil jeg bare ha sagt!!! Mye stein, klyving, kryssing av bratte snørenner, sva og ikke bra sikt!! Det gikk seint og skjønte at målet med å ta med oss Lindbergtind, Svellnosbreahesten, og de to småtoppene vest på ryggen nok ble uaktuelt idag!! Får heller ta disse på en vakker solskinnsdag på ski i april/mai. Det ble mye slit og klyving på snøbelagte steiner oppover på ryggen mot Store. Sekkene ble satt igjen og vi tuslet bortover ryggen i tåka bortover mot Store Tverråtind 2309m. Endelig! Vi har vært her, men ikke i slikt vær vi hadde drømt om denne dagen! Kanskje litt greit å få bryne seg litt i dårlig vær og forhold også! Fikk iallefall tatt noen bilder tross alt og glemmer aldri denne turen! Etter en god matpause tok vi fatt på steinura nedover mot Tveråbreen. Skikkelig ulendt kan man si og glatt. Full konsentrasjon ned her. Herlig å komme ned på flata og gå på fine snøflater. Etter å ha lest her på forumet om et skummelt svaparti ved enden av breen grublet jeg litt på dette mens vi gikk nedover. Det viste seg at dette ikke var noe problem overhodet og vi kom oss greit og raskt ned på snillere terreng. Kom oss raskt over moreneryggen og skulle krysse elva! Kom fram litt nedenfor de små bruene og tok sjansen på og "kaste" oss over et par av elveløpene. Kompisen skulle hoppe over det ene og landet på en glatt stein og gikk rett på ryggen i kanten på elva!! Sekken tok av for fallet og han ble kun litt våt! Siste elveløpet tok vi brua over....Godt å komme på skikkelig sti igjen! Ankom Spiterstulen kl. 18.15. En grei tur! To nye topper,-dog ikke så mange som vi hadde håpet!! Likevel fornøyde siden forholdene var vanskelige idag!

Jeg våknet frisk og uthvilt rundt kl 8 på Krossbu, og forsynte meg med en god frokost mens jeg tenkte på Morten som hadde stått opp adskillige timer før meg for å kjøre fra Valdres. Planen er å spasere fra Ytterdalssæter i Leirdalen ca rundt kl 10. Og fra Krossbu er det bare et drøyt kvarters kjøring; dermed tok jeg meg god tid denne morgenen. Bare to minutter etter at jeg hadde skrudd av tenningen ved bommen på veien opp Leirdalen kom Morten kjørende blid og fornøyd og klar for tur. Etter litt hilsing og rask ordning av sekk-logistikken var vi klare for tur. Men vent; hvorfor er Morten så våt på ryggen? Shit, Camelbak'en hans var ikke lukket ordentlig igjen, og vips så var sekken og innholdet passe dynket. Etter en rask tømming, tørking og ompakking var vi atter klare for tur; riktignok en halv time senere enn opprinnelig planlagt. Men det er uproblematisk, for dagen ser ut til å bli fin, og været skal bare bli bedre utover. Litt sen start er derfor egentlig bare å foretrekke. Vi starter med å forsere bakkene i nord-østlig retning, og tar sikte på der nord-vest-ryggen fra Dumhøe ikke er så fryktelig bratt, slik at vi kommer rundt og inn til Heimre Illåbreen. Lia er ikke veldig bratt, men kratt og lyng krever litt tid. Innimellom blir krattet ytterst nærgående, nærmest en jungel som vi må overvinne. Morten går i shorts, og jeg angrer ikke ett sekund på valget av langbukse i dette terrenget selv om det kan bli litt varmt. Nede i sida kommer to folk til som etter hvert viser seg er to vagværinger som skal besøke Storgrovhø. Disse velger etter hvert et litt høyere rutevalg enn oss, men alt i alt kommer vi omtrent samtidig frem til brekanten av Heimre Illåbreen, før vi der skiller lag for dagen. Terrenget er fint å gå i etter hvert som vi kommer ovenfor den verste kratt-jungelen. Etter hvert blir det litt snø og mer stein, men det aller meste ligger noenlunde fast og høydemetrene går unna i akkurat passelig tempo. Jeg krysser Heimre Illåe litt tidligere enn Morten, som ikke deler min begeistring for hopp og sprett på steiner som er glattskurte av en breelv. Morten finner et fint krysningspunkt på en slags halv snøbru litt nærmere breen. Etter kryssing av breen tusler vi opp til nordenden av brekanten hvor vi setter oss på noen grove steinblokker og tar en liten matpause. Etter å ha fylt vomma med litt drivstoff, trasker vi ufortrødent videre i nordkanten av breen, delvis på morene, delvis på selve breen. I begynnelsen er breen seig, men etter noen hundre meter flater breen betydelig ut og det er veldig greit å tasse innover. Dette er egentlig blåis, men isen har fått et hvitt lag med krystalisert snø på toppen, så den fremstår som hvit. Den er uansett ruglete og festet er godt. På kryss og tvers renner små smeltevannsbekker som er enkle å unngå. Enkelte sprekker er det også, og noen er så vide at vi må traversere litt inn på breen eller ut mot kanten for å finne enkleste krysningspunkt. Etter hvert som vi kommer innover breen dukker dagens turmål opp, både Illåbretinder, Storgrovtind og særlig Storgrovhø ser mektig ut herfra. På høyre siden er Dumhøe voldsom, og fra denne vinkelen ser den faktisk sagtannet ut, selv om den er relativt flat når man er på selve platået. Toppene er nydusjet med litt lett melis og ser svært så attraktive ut nede fra breen. Samtidig kan snøen skape problemer hvis steinene blir glatte. Vi håper at deler av snøen smelter i de partiene som betyr noe innen vi skal opp. I østenden av Heimre Illåbreen tar vi fatt på ura opp til skaret mellom Søre og Heimre Illåbretind. Jeg får assosiasjoner til ura som fører opp til Veoskaret, men opp til Veoskaret er betydelig lengre. Det tar ikke mange minuttene før vi er opp i skaret og utsikten til Galdhøpiggen og Storjuvbreen dukker opp. Her setter Morten seg godt til rette for han har vært på Søre Illebretind før og har ingen planer om å bestige denne toppen som for andre enn 10meters samlere er relativt ubetydelig. Men det er på sørsiden av toppen at skardybden er så begrenset. Fra nordvest er toppen ikke like enkel som man skulle tro. Jeg holdt en rimelig direkte linje rett mot toppen, men enkelte bratte partier samt snø og glatte sva gjorde oppstigningen egentlig ganske guffen, og jeg traverserte flere ganger mot venstre (øst) for å finne enklere veier. Isøksa ble flittig brukt for å dra meg opp der takene manglet, og jeg syntes egentlig hele oppstigningen var svært så guffen. Toppen ble nådd, krysset markert og inntrykkene fordøyd i ca 1 minutt, før returen gikk samme vei, denne gangen med større forsiktighet enn normalt. Det var flere steder jeg likte meg mindre, men ved gode sporvalg kom jeg ned helskinnet. Ca 40 minutter brukte jeg tur-retur søre Illåbretind fra dette skaret. Morten var godt påkledd når jeg kom ned igjen etter å ha blitt rimelig kald under ventingen. Men varmen kom fort når vi begynte på resten av ruta opp til Heimre Illåbretind og videre opp klatrepartiene til Storgrovtind og Storgrovhø. Over Heimre Illåbretind gikk det egentlig veldig greit, ikke mye tidsbruk eller annet å melde om denne. Dernest sto Storgrovtind for tur. På litt avstand kan denne toppen se litt avskrekkende ut å gå fra denne siden. Som med veldig mange andre fjell løser veldig mye seg opp bare man kommer nærme nok. Sånn også med Storgrovtind. Fra Illåbretinden masse fin klyving i fast fjell og ur. Snøen hadde smeltet i gangveien vår, så føret var tørt og fint. Etter hvert som man vinner høyde kommer man til et parti med tre relativt vannrette striper i fjellet, som skyldes et lag av en annen bergart; hvilken aner jeg ikke. Jeg legger geologien helt til side, men konstaterer at stripene uansett er synlige på langt hold, og dessuten fungerer godt som fine markeringer eller holdepunkter. "Cruxet" på ruta er nemlig mellom de to første stripene. Ved hjelp av rusling og stedvis klyving kom vi opp til første stripe. Her anla vi standplass. Jeg ledet opp en lengde på 4-6 høydemetre mens Morten sikret. Her var det festet et par rapellslynger som jeg kjekt brukte til min standplass når jeg sikret Morten opp. Selve klatringen var svært kort og egentlig ikke særlig teknisk, men ettersom evt fall ville være fatalt pga utsatthet er sikring her egentlig å anbefale. Når dette partiet var forbi, var det kurant klyving til toppen av Storgrovtind. Fra toppen av Storgrovtind begynner endelig utsikten å bli svært bra, og også mektige Skarstind minner mer om en fjelltopp enn bare en svart vegg som den tidligere har vært. Herfra ser vi også større deler av ruta vi fulgte for noen år siden når vi gikk Svellnosbreen rundt, og Ymelstind og Storjuvtind er flotte fra denne siden. Dessuten kan vi nå kaste ett blikk på ruta videre mot Storgrovhø. Denne skal heller ikke være av det vanskelige slaget, men på avstand kan mye virke komplisert. Først en halvbratt nedstigning, delvis på snø. Litt forsiktighet her, men alt går knirkefritt. Deretter traverseres et relativt flatt parti bortover, før oppstigningen igjen kan begynne. Cruxet her ligger helt på begynnelsen av oppstigningen, der en kort hammer skal overvinnes. Vi anlegger raskt en standplass og undertegnede forserer noen få høydemetere, før standplass anlegges og Morten følger etter på slakk line. Ikke dette heller spesielt teknisk komplisert og ruta gir seg egentlig selv. Her hadde vi nok gått opp uten tau også, men når vi først har dratt det med oss hele veien, kan vi godt gjøre ting ordentlig. Et evt fall vil også her ikke bli tilgitt uten betydelige represalier, og det er godt med den ekstra tryggheten det gir. Man klatrer dessuten ofte sikrere og bedre når man vet at et fall er ufarlig, så sånn sett er sikring gunstig. Etter klatrepartiet fortsetter et stykke med nydelig klyveterreng før vi når toppen på Bakarste Storgrovhø ca kvart på seks. Da har vi altså brukt drøyt 7 timer sålangt, inklusive venting og fotopauser. På storgrovhø innvilger vi oss en liten pust i bakken, fotoapparatet går varmt og sjokoladen får ben å gå på. Oppe på Storgrovhø er det rent vinterlig, da snøen ligger pent bredt utover som et litt hullete teppe. Herfra er det bare enkel spasering til Fremre Storgrovhø før returen ned bakken fører tilbake til Ytterdalssæter. Dermed kan skuldrene senkes ørlite, og tauet pakkes på sekken igjen. En halvtime senere står vi på Fremre Storgrovhø og nyter utsikten til Veslepiggen, Løyftet, ned Bøverdalen, samt Skarstind som herfra endelig kan vise frem Nåla også. Den har vært helt usynlig inntil nå. Nautgardstind ligger midt i Løyftet og jammen dukker også Styggedalsryggen opp over skylaget også. Nå var det jammen fint å være på tur, gitt. Etter litt intens fotografering starter vi på nedoverbakkene. Det viser seg at store deler av returen, i hvert fall nesten helt ned til brefronten kan gjøres på snøbakker. Snøen er fin og passe myk å gå i, og etter hvert springer vi nedover. Høydemetrene svinner raskt og etter kun kort tid er vi nede på ca 1700. Der styrer vi litt mer i vestlig retning og holder ned til i ura på vei ned mot Heimre Illåbretind. Fra brefronten legger vi ruta tilbake omtrent i samme spor som vagværingene hadde gått opp, altså noe høyere opp på ryggen mot Dumhøe. Her finner vi ytterligere noen snøfelter, og her sklir vi vakkert nedover på bena, tilsynelatende kontrollert med høyre styrearm omtrent i vater. Etter å ha seilet ned snøen kommer vi snart ned på nedsiden av ura der jordsmonnet overtar og gress og kratt regjerer. Vi legger bevisst ruta litt annerledes enn oppstigningen, og prøver på den måten å unngå de verste krattskogene som virkelig var plagsomme på vei opp. Men på vei ned har vi overblikket og da er det lett å ta ut ruta. Ytterdalssæter nås ca kl 20, etter omtrent ni og en halv time på tur. Morten spådde 10 timer, men glemte å ta høyde for de utrolige snøbakkene vi fulgte ned igjen. Jeg velger derfor å la denne tvilen komme tiltalte til gode, og gi honnør for presise tidsanslag! En flott tur i flott tur-terreng, en nydelig dag med mange fine bilder og fem nye topper i sekken. Kan ikke be om mer!

Hei! Endelig smilte sola til oss! Denne dagen kommer jeg vel aldri til å glemme. Jeg skulle få være med noen mer erfarne tindebestigere og virkelig få prøvd meg!! Jeg ba stille inne i meg om godt tørt vær hele dagen...og det fikk jeg!! Jeg var meget spent på hvordan jeg, som aldri hadde vært i en rapell før ute i fjellet, ville føle da jeg skulle gå over kanten.... Det ble ikke bare en rapell, men hele 4! Grublet en del på dette da vi strevet oss oppover renna mot Østre Torfinnstind. Heldigvis var det noen foran oss som visste hvor den rette renna til topps var. Denne renna var slett ingen spøk. 3-4 litt kinkige klyvepunkter og en god del løse steiner. Etter 2,5 timer var vi på toppen i dette fantastiske været denne dagen! Følte et skikkelig sug i magen da jeg så ned til der det første rapellfeste var. Synes det var ekkelt bare å gå ned dit...kikket så utfor stupet og tok avgjørelsen at dette ville jeg! Med kyndig veilledning og at de festet meg inn på rapellåtteren og sikret meg så gikk selve rapellen kjempefint!!!Nå var det ingen vei tilbake. Nå bar det videre mot nye tøffe utfordringer. Leste jo rapporten til Eaa før vi dro og den hjalp meg litt psykisk underveis! En ting som han kunne nevne var at den siste klyvingen opp mot Vestre Torfinnstind var vel luftig og kilen....Her sikret vi med tau! Etter at toppen av Vestre var nådd var det også en skikkelig skummel skarp egg som måtte omgås ned til høyre for å komme seg helt over på snillere terreng. Var forberdet på at det også kunne være et skummelt part selv etter toppen selv om Eaa ikke hadde nevnt noe om dette. Det er vel ikke alle som opplever denne som kilen kanskje!!!Det var greie tak forsåvidt, men her bør man ikke falle! Her er det jævlig langt ned og her bør det helst være tørt. En fantastisk følelse da jeg hadde kommet meg gjennom hele traversen! En virkelig opplevelse for livet! Takker kompisene for en kjempefin tur som jeg lever lenge på! Er svært glad været holdt seg og at det ikke ble væromslag underveis. Vet nå hva en rapell i fjellet er!!! Fikk jo litt erfaring fra litt innendørsklatring i vinter da, men det blir jo temmelig tøft ute i fjellet! Det er jo ofte under rapeller ulykker skjer!! Litt vanskelig å holde styr på bilder fra de forskjellige rapellene, men jeg håper det blir rett!

Hei, Har noen forslag til en tredagers (to overnattinger) teltur i Jotunheimen/Jotunheimens forgård? Vi er middels fjellvante, men har stort sett gått fra hytte til hytte. Nå ønsker vi å prøve teltlivet og starter med en liten tur. Jeg antar at etappene bør være mellom 10-15 kilometer, noe mindre hvis terrenget er krevende. Fiskemuligheter er et pluss, men absolutt ikke noe krav. Vi vil kunne starte relativt tidlig dag 1, men er avhengig av buss til Oslo på kvelden dag 3.

Vi er to voksne ”gutter” som har tenkt oss på topptur i juli måned. Målområdet er toppene mellom Bygdin og Gjende. Planen er å hygge seg, slite litt og å ta en del 2000 meter topper. Vi har begge klatreerfaring, men legger opp til en rute med hovedsakelig klyving og rappeller for å bli litt mer uavhengige av været – klatring kan ta veldig mye tid om det skulle regne. Vi har med tau og sikringsmidler i fall været skulle tilsi at vi sikrer steder som er normalt greie ved tørt føre. Her er planene dersom vi får godt være alle dager, det får man jo ikke, men man kan jo planlegge og så kanskje ta en eller flere av turene som enkeltstående turer på et seinere tidspunkt: Dag 1. Topper på nordsiden av Leirungsdalen. Starte tidlig fra parkeringsplassen rett ved brua over Leirungsåe og i hvert fall få med seg med Tjørnholstind, kanskje noen flere når man først skal i høyden, men tenker at vi stanser toppturen ved Austre Leirungstind og går ned til Torfinnsbu for middag og overnatting. Jeg er litt i tvil om hvor mange topper det er forsvarlig å legge inn før Tjørnholstind, men vil i hvert fall utelukke Eggen. Regner med at dette er en 10 timers tur. Dag 2. Topper på vestsiden av Svartdalen. Starte tidlig, opp til Austre Torfinnstind, travers videre over Midtre og Vestre, deretter nordover over toppene, ned til Gjendebu for overnatting. Er litt i tvil om hvor vanskelig det er å finne enkleste vei opp til Mesmogtind. På grunn av at dette et en lang tur, er dette punktet et usikkerhetsmoment, selv om det er en mulighet å gå litt tilbake og så gå ned i Svartdalen. Regner med at hele traversen er en 12 timers tur om forholdene er gode. Dag 3. Topper på østsiden av Svartdalen. Starte tidlig. Opp til Nålene, videre over Nørdre og Store Knutsholstind og videre over toppene sydover, tenker å stanse toppturen ved Vestre Leirungstind og ned til Torfinsbu for overnatting. Regner med at hele traversen er en 12 timers tur. Om vi bare tar med Store Knutsholstind opp og ned fra Svartdalen vil det bli en del kortere. Dag 4. Topper på sydsiden av Leirungsdalen. Sove litt lengre, men så opp på ”normal topptur høyde”. Litt i tvil om veivalget, men skal ende over Rasletind og ned til bilen. Regner med at dette er en 10 timers tur. Jeg er meget interessert i råd og tips.

Tenkte egentlig å gå i Jotunheimen i uke 29, men ser av andre her at det da mest sannsynlig er endel snø igjen der da. Er det mulighet for mindre snø i andre nationalparker? Hva med Rondane? Eller Hardangervidda? Andre turforslag? Ønsker å gå på snaufjellet, og ikke i skog.

Har nettopp bestilt meg nytt fisketurtelt. Skal ha en ukestur med kona i løpet av Juli. Det er sikkert ikke verdens letteste, men det er iglo-fassong, og det er et kjempepluss. I tillegg liker jeg at der er en dør på hver side, så slipper man å "bølle" den andre hvis man må ut på natta. Fortelt på begge sidene er også et stort +, så får man plass til stenger, sekker osv. 228X198 innertelt, er kanskje litt "overkill" for to, men.... man skal da ha det hyggelig

hei, lurer på om noen vet kor eg kan få tak i svalbard 3 telt BILLIG

Jeg trenger 2 nye soveposer. Har en som Ajungilak Tyin Elite som er rundt 20 år gammel og som veier 6kg(!). I tillegg er den umulig å bruke inne om sommern bl.a. fordi den mangler glidelås. Om vintern holder den heller ikke hva den gjorde i gamledager. Trenger derfor 2 nye soveposer. En til sommerbruk som også kan brukes inne på tur, og en for bruk til vintern i alle slags temperaturer. Vekt er essensielt på begge to. Pris også, men ikke det viktigste. Vil helst ikke ha dun da det vil fremkalle allergi. Direkte linker til gode soveposer settes pris på.