Søk i nettsamfunnet

Finnes slikt som dette: https://www.aliexpress.com/item/1005004907687130.html?spm=a2g0o.productlist.main.1.604e2c4ekhHWKW&algo_pvid=af75c992-4661-422c-9f08-56045823e3a2&algo_exp_id=af75c992-4661-422c-9f08-56045823e3a2-0&pdp_npi=3%40dis!NOK!132.46!53.01!!!13.22!!%40211bd3cb16899233798665753d07ee!12000030978961757!sea!NO!3854680756&curPageLogUid=vvUbJKUp8Elh Men har hørt at det ikke er helt trygt siden gassboksene er laget for engangsbruk, ikke for å bli fylt på flere ganger. Du kan kanskje skaffe en sånn primus gasslampe, så kan du bruke resten av gassen til lykten på tur?

Nyttig info jeg ikke var klar over selv! Har selv samme Synmat 7-liggeunderlag som blir mest brukt vinterstid. Har fint brukt denne ned i under -20, men da også et 3/4 langt Bergans Extreme skumunderlag under i tillegg som forsterkning/backup.

Takk for raskt svar Marius. Det er jeg ikke sikker på, har googlet meg frem til spec på diverse nettbutikker(fjellsport) og exped sin hjemmeside. Det kan godt stemme, da synmat er en eldre utgave og versa er ganske ny. Ble litt kald rundt ryggen på min første vinter tur, var snille 2/3 kuldegrader med god og varm dunpose😊. Synes det var rart at jeg følte kulde da den kulle holde til langt kaldere, men kan være meg også som ikke er så vinter vant

Hei Jeg har et spørsmål ang r verdi på exped liggeunderlag, håper noen på forumet her har mulighet til å svare . Mitt exped synmat 7 lw er oppgitt med følgende spesifikasjoner: Isolasjonsevne: R-verdi: 4,8 Bruksområde ned til -17°C Fyll: 160g/m2 Mikrofiber(Texpedloft) Exped versa 4r er oppgitt med samme tykkelse(7 cm) og fyll (160g/m2), R-verdi er satt til 3.9 og bruksområde ned til -10. Skulle ikke disse underlaget hatt samme R verdi ?

Det merket jeg, Vasstindbu og Svartvassbu har nå forhåndsbooking av alle plassene, og bare mens jeg satt og booket ble alle sengene på Vasstindbu tatt, så da er planen å droppe overnatting på Svartvassbu og gå turen på fire dager i stedet (har mandag til fredag til rådighet, men iom at Vasstindbu kun var ledig torsdag til fredag får vi kjøre tirsdag-fredag i stedet og slå sammen etappe 4 og 5). Tenker å parkere bilen på Rabben og komme meg tilbake til Åndalsnes på mandag, for så å starte fra Åfarnes tirsdag morgen

A 3-season bag is sufficient - put some clothes over if you get cold. Expect night temperatures of 5 to 10 deg C.

Exped gemini 3 leverer på liggelengden, og vel så det. Søk på finn.no. Lengste teltet jeg har prøvd, med mine 190cm hadde jeg 30cm ekstra å gå på. Ellers kan du sjekke marmot limelight i forrige utgave. Sikkert billig på enkelte butikker, evt finn. Har helt rette vegger så den leverer på lengde. Tyngre enn du ønsler men du ber kanskje ke om for mye?

Very clear information, thank you for the effort Grimner. I am still doubting about which sleeping bag I should take, my 3-season bag with a limit temperature of -2°C or my warmer bag with a limit temperature of -12°C. Any advice?

Selger en 3 år gammel turhund som er vant til kløv, pulk og slede. Vi ser han mer som en pulkhund enn sledehund. Ikke den raskeste, men perfekt for tur, kløv osv. svært godt pelset. Klar for villmarkseventyr. Send gjerne en melding på @janeilertpedersen på insta om interesse

Vurderer å kjøpe et nytt og lettere telt, har exped mira 3 som jeg er superfornøyd med, men det veier 1,8 kg og det synes jeg er litt unødvendig tungt. Så nå ser jeg etter et mindre og lettere telt type 2 personers. Har sett på Nemo Hornet og lurte på om noen har noen erfaringer med dette?

Esbit funker det. Par ting å ha i mente: Som andre små og luftige brennere, så er effekten avhengig av en vindskjerm. Med heldekkende aluminiumsfolie, kan jeg greit koke (er det bobler, så er det kok), en halv liter vann med en bit på 4 gram. 14 gr garanterer fosskok på halvliteren selv når kokken slurver. Kan være trege å få fyr på, særlig i vind. Litt knusk oppå eller prik litt i biten sånn at flammen får noe mer å ta tak i enn en blank overflate. Eventuelt en lighter. Må oppbevares tørt. Fyr og varme i regn, men kan ikke ligge og slenge "nakne" i sekken i et par uker. Kjelen bør ikke være særlig bred. Det er en ganske konsentrert varmekilde. Diameter på ca 15 cm eller mindre. Kjelen kommer til å få et svart belegg. Du kan la det størkne før du pakker ned kjelen, eller du kan gni det av (90% vellykket), mens det er varmt. Det gamle blir uansett svidd bort til fordel for nytt strøk ved neste fyring. Lukten er av den rekemiddagen du husker aller best. Fordamper ganske greit, så ikke noe som blir sittende i stoff og hud. Ikke fyr opp med Esbit innendørs. Røyken og lukta som da henger igjen er ikke bra for kveldskosen... nattesøvnen eller frokosten.

https://www.skittfiske.no/dam/241407/dam-pts-ii-distance-langtkastende-lett-og-sterke-stenger 5-25 10ft stang fra DAM som passer med det du ser etter, har ikke noen personlig erfaring med den men ser grei ut. Jeg har selv kommet frem til at det er 5-20 og 5-25 stenger som gjelder, men mine favoritter er i 2000+ klassen. Jeg ville helst ha unngått 3-15, for det erskjelden evnen til å kaste 3 grams sluker redder en tur men at stangen tåler en 20-25 grams sluk når ørreten står langt ute, det kan fort redde turen.

Husker min første jule og nyttår i Nordsjøen - Gullfaks B. Kan kanskje ha vært samme tiden. Cellerdeck ble stengt for all ferdsel i 3-4 dager. Husker jeg ringte hjem rett etter at julefeiringen var over (kl. 23-24), og familie som var litt urolig for at jeg var det ute i slikt et ekstremt vær. Midt i samtalen bygger to bølger seg sammen under plattformen (fikk beskjed om dette senere), og så smeller det noe jævlig. Bildet på veggen svinger 90• venstre og så 90• høyre. Hele plattformen ristet noe voldsomt, som et jordskjelv (opplevd jordskjelv på 6.8 på Filippinene). Trodde oppriktig hele fjernsynet skulle falle ned i beina mine på lugaren. I telefonen ble det helt stille…. Alt gikk bra - og noe av det vi likte å gjøre var å gå ut og kjenne/se været. ALT av rustfritt stål, ja alt (!) på Cellerdeck (laveste fulle etg på plattform) var bare blitt til en spaghetti-kveil. Man får virkelig sett hvilke krefter naturen har. Når vi skulle hjem med helikopteret en av de første dagene på nyåret måtte vi levere bagasjen i heliporten (resepsjon), og en og en krøp vi til helikopteret mens vi holdt fast i et tau de hadde strukket over helideck (oppå tau-nettet). Husker det var over orkan styrke - men da helikopteret lettet ble det en av de finere turene hjem. Ikke et helikopter hadde flydd til oss i dag! Ps. Mange år senere var det en dame som ikke hadde lukket overlevelsesdrakten når hun skulle gå ut i helikopteret. Hun ble vindfanget - lettet - og landet ytterst på sikkerhetsnettet på helideck. ,5m mer og hun hadde gått 70 meter rett i havet. Da ble det strengere med glidelåsen og hettene. Endret akkurat nå av FoxyMonk La til historien på slutten

Husker min første jule og nyttår i Nordsjøen - Gullfaks B. Kan kanskje ha vært samme tiden. Cellerdeck ble stengt for all ferdsel i 3-4 dager. Husker jeg ringte hjem rett etter at julefeiringen var over (kl. 23-24), og familie som var litt urolig for at jeg var det ute i slikt et ekstremt vær. Midt i samtalen bygger to bølger seg sammen under plattformen (fikk beskjed om dette senere), og så smeller det noe jævlig. Bildet på veggen svinger 90• venstre og så 90• høyre. Hele plattformen ristet noe voldsomt, som et jordskjelv (opplevd jordskjelv på 6.8 på Filippinene). Trodde oppriktig hele fjernsynet skulle falle ned i beina mine på lugaren. I telefonen ble det helt stille…. Alt gikk bra - og noe av det vi likte å gjøre var å gå ut og kjenne/se været. ALT av rustfritt stål, ja alt (!) på Cellerdeck (laveste fulle etg på plattform) var bare blitt til en spaghetti-kveil. Man får virkelig sett hvilke krefter naturen har. Når vi skulle hjem med helikopteret en av de første dagene på nyåret måtte vi levere bagasjen i heliporten (resepsjon), og en og en krøp vi til helikopteret mens vi holdt fast i et tau de hadde strukket over helideck (oppå tau-nettet). Husker det var over orkan styrke - men da helikopteret lettet ble det en av de finere turene hjem. Ikke et helikopter hadde flydd til oss i dag! Ps. Mange år senere var det en dame som ikke hadde lukket overlevelsesdrakten når hun skulle gå ut i helikopteret. Hun ble vindfanget - lettet - og landet ytterst på sikkerhetsnettet på helideck. ,5m mer og hun hadde gått 70 meter rett i havet. Da ble det strengere med glidelåsen og hettene.

Barents Stetind 3 UL. 2,8 kg, 230 cm langt, 160 bredt, 125 høyt. Dog er prisen over 3k. Marmot Vapor 3p er vel et relativt rimelig telt. 3700 kr på nett. 3,1 kg, 224x168x117 cm.

Hvis du går opp fra 2 til 3 personers telt, så kan han ligge litt diagonalt. Da funker det meste. Den litt større bredden gjør at man heller ikke trenger være like kravstor på plass i ytterteltet. (Hilsen en på 199).

Westin W4 light spin, 3-15 gram. Ligger en pent brukt ute på finn nå

Jeg tenker at tur er en fin måte å få to fluer i et smekk. Er du på tur med høyt aktivitetsnivå og holder det gående fra 9 om morgen til 9 på kvelden, med feks sykling, gåing, kano eller ski på bena. Skal det nokså mye til å for å spise mer kalorier enn det kroppen trenger. Jeg kan fint miste 3-4 kilo i løpet av uka med høy aktivitet med 3 måltider til dagen. På tur må jeg ha mål og mening, avslapping gjøres i teltet om kvelden. Slappe av og se humla suse midt på dagen er ikke aktuelt for meg på tur Er enig at det blir feil å gå "sulten" til på tur, da blir du iallefall sittende å se humla suse. Pakk sekken full i mat og holde deg i bevegelse, og et mat når du er sulten

1) You are right. The southern part is easier, except for the first half kilometer up from Haukeliseter. 2) Depends on the emergency and where you are. Some days you will wonder where all the people are, other days you might find yourself standing in line. Hopefully you will not need it, but when you need it, you really need it. 3) Tyinkrysset has a sports store as well as a supermarket. On the way you will pass DNT-cabins with food stores (help yourself; "selvbetjent" - the first of which on your route is Hellevassbu). Here you can supplement your stores. 4) Roughly a week in, you will cross the train line between Bergen and Oslo. The train stops at Finse, Ustadoset and Geilo. Good time to bail if everything goes to... A bit further on you have Skarvheim which sits next to a main road, R52. There is a bus stop at Breistølen, probably close to the path. Looks like a nice trip. I hope to do it one of these days

Hi everyone, I would edit my previous topic but that isn't possible, sorry for creating two topics. I am looking to hike the Massiv route (https://massiv.dnt.no/) from south (Haukeliseter) to north (Sota Sæter). I have a few short questions which I hope someone might have answers to: 1. DNT decribes the route from north to south (from Sota Sæter to Haukeliseter). I want to reverse that and walk from south to north because when I look at the map, I think the southern area is easier to hike. This way I am giving my body more time to get used to hiking again. Are there are problems with this choice that I dont foresee? 2. In Lapland I hike with a Garmin Inreach GPS for emergencies. But Lapland seems more remote then the Massiv area, should I bring it or is that really not needed in this area? 3. The only resupply point I found is a supermarket in Tyinkrusset, which I can walk to when walking between Sulebu and Slettningsbu. Is there any other resupply point that I am missing? 4. I have trouble finding at which parts of the route I can exit and find a bus stop in case I need to leave. Is it only Haukeliseter and Sota Sæter or are there other exit points as well? Thanks in advance for the effort!

Har ikke vurdert Hilleberg Helags 3 da? https://hilleberg.com/eng/tent/yellow-label-tents/helags-3/ Det scorer ikke på kravet til høyde, men det har 220 lengde og rette endevegger og ligger på ca. 2.6-1.7 kg. Går jo ann å kjøpe det, teste det i stua og evt. bruke angrefristen.

Hei Har noe erfaring fra near-miss med moskus! Vi har både vinter og sommer gått fra Kongsvoll stasjon inn via Stropsjødalen til Reinheim, en grei tur gjennom denne elvedal Et stykke inne kommer en mindre sideelv nordfra Kaldvelldalen. Der er sommerstid en bro. Det er ofte mosku i Kaldvelldalen og det er vel der Kongsvoll fjellstue tar turister på moskus safari. Akkurat der ved broen havde en moskusflokk lagt sig for å tygge drøv - det tar vesådan ca. 3 timer. Vi hadde goe gamle buhunden med. De bytter på å ha en stor moskus stående vakt mens de andre tygger. Vi holdt selvfølgelig respektfull avstand for de er jo ganske store. Det er ingen tvil om at vakten og de andre var ekstra oppmerksom på hunden. Hadde vært kuer hadde jeg jaget dem fra brua, men det virket ikke innbydende. Så vi planla en omgående manøver som inkluderte vading etter å ha ventet et par timer. Vi ville gjerne frem til Reiheimen innen midnatt. Vadingen varforholdsvis tett på flokken, som dog omsider var ved å være ferdig med drøvtyggingen, så flokken kom noe i bevegelse opp mot Kallvelldalen, MEN ikke mer enn den største "Vaktokse" ble stående en stund med full oppmerksomhet på hunden. Så kom de i drift, men en jypling av en ung moskus virret rundt. Til slutt fortrak de og vi kom til Reinheimen ca 02 om natten og snek oss inn i nødbua. Vi så dog flere store skremmende steinblokker underveis i sommernatten. Har steinblokkene hår er det moskus!! Konklusjon: Moskussen er helt klart meget klar over og oppmerksom på hunde" Uten hund kunne vi sikkert ha gått nærmere, men det er ikke anbefalelsesverdigt. Så sikkerhetsavstand med hund bør være større. Og moskus kan være hissige krabater. Men det skjer fobausende få uhell med moskus på Dovre. Jeg har fx aldri hørt at de har rennt et telt ned. Men på skogstien første stykke fra Kongsvoll er det fullt muligt å gå direkte på en moskus i et sving! En moskusokse på Sdr Strømfjord flyplassen, Grønland, angrep alltid den lille røde traktor, som dro flyene frem. Den ble så innfanget og bragt inn i bunnen av dalen. Der gikk så en liten uke, så var den tilbake og klar for nye angrep! Elgen

I år tok vi rolige dager på den tilrettelagte teltplassen ved Feragsdambua. Tilgang til Feragen, Feragselva, og villmarken rundt, vi merket lite til bilveien. Alene var vi ikke. Men ingen kom innom og pratet med oss. Folk slår opp telt på god avstand. Og så fort man er ute på vannet, er man alene. Feragen byr på mange dager med padling, og bærer du opp i Langvatnet nede i sør, har du enda mer å gå på. Kort bæring. Elvepadlingen ned Feragselva var absolutt nydelig. Jeg hadde en bever foran packraften ene kvelden. Den slo med hslen 4 ganger nedover kanalen. Vi tok det rolig siden vi har en sønn med autisme, og vi klarte å velte kanoen i elva over hølen slik at han har fått vannskrekk. Men vi klarte å gjøre ham komfortabel nok til å sitte i kanoen på siste dagen i år. Det var målsettingen.

Jeg oppdaterte svaret mitt over med litt mer utfyllende forklaring på hva jeg tenker kan være problematisk med fila. Punktene som var dupliserte er vist på bildet (det lengst øst er hhv. tidlig og seint på sporet/ruta, og dermed ikke to påfølgende like punkter, bare to punkter med identiske koordinater). Jeg tenker at det mest logiske er en rute, da det fort vil bli mange punkter (og dermed korte segmenter) å navigere etter ved å bruke et spor. Man vil jo kanskje ikke ha en kurs for maks 3 meter av gangen, liksom? Eller, om det er en definert sti du går er det sikkert like greit med et spor, men om du navigerer ut fra at du f.eks. skal gå innom denne toppen, øst for det vannet, krysse elva her etc., men ikke har en veldig fast definert rute mellom de nevnte punktene – bare at du skal innom akkurat disse punktene – så er kanskje en rute (med relativt få punkter) best, tenker jeg. Det er vel i prinsippet lite forskjell mellom et spor og en rute i GPX-formatet såvidt jeg vet, de skal begge være en ordnet punktliste i den rekkefølgen som representerer hhv. sporet eller ruta. Logisk sett tenker jeg som sagt at man gjerne vil ha litt lenger mellom hvert punkt i en rute enn et spor. Løype i Garmin-verden er såvidt jeg skjønner høvelig likt en rute, men den er en forhåndsberegnet navigering? Altså at om du avviker fra løypa, så vil ikke enheten forsøke å lede deg tilbake til løypa, slik en rute vil? Altså at navigering etter en rute vil oppdatere retning/avstand til neste punkt basert på din posisjon, uavhengig av om du følger ruta eller avviker fra den? Det er kjapt ut fra det jeg finner på nett, har ikke brukt verken spor eller løype i forbindelse med navigering i særlig grad selv, så ta det med en klype salt.

I likhet med andre her på forumet slo jeg til da Helsport Bitihorn SL tarp kom på salg nylig. Siden jeg lager turutstyr selv ville jeg få tak i en slik tarp for å se hva jeg kan lære og bruke i mitt eget design, men også hva som kan forbedres på Helsport sin tarp når jeg skal bruke den. I den forbindelse har jeg gjort meg noen refleksjoner som har ført til modifikasjoner av Helsport-tarpen som jeg mener har forbedret den. Det dreier seg rundt egenskapene til silnylon, som jo brukes i både tarper og telt, og derfor håper jeg disse refleksjonene kan være nyttig for flere her på forumet. Min måte er heller ingen fasit, og jeg regner med flere meninger om temaet, og vil gjerne ha innspill og kommentarer! Både silnylon og silpoly som brukes til tarp og telt har et ripstopmønster som forsterker stoffet i den retningen mønsteret er vevd. Imidlertid er stoffet lite stabilt 45 grader på ripstopmønsteret, hvilket i både polyester og nylon (men mest i sistnevnte) fører til at stoffet kan strekkes (bias stretch). Dette er illustrert med bildet under: Dette kan demonstreres ved å dra i stoffet i ulike retning. I video 1 ser vi at stoffet strekkes veldig lite i retningen til ripstopen: Video 1.MOV Stoffet strekkes enda mindre om vi drar i ripstopretningen langs sømmen. Sømmen motvirker altså strekk: Video 2.MOV Om vi derimot drar 45 grader på ripstopen ser vi hvor mye silnylon kan strekkes: Video 3.MOV Et av problemer med strekk i en tarp er at bardunfestene i hjørnene er 45 grader på ripstopmønsteret. Når silnylon naturlig strekkes over tid kan det gi en slapp tarp, som opplevelse mest mot nettopp hjørnene. Dette kan adresseres på flere måter. Man kan selvsagt etterstramme tarpen, men det kan jo være kjipt om natten eller i regn. Mitt alternativ (som andre på forumet også har nevnt) er å feste kraftig strikk i hjørnene. Og her er det viktig å vite at det forskjeller på strikk. Jeg har brukt en ekstra sterk 3 mm strikk. Man kan også lage en dobbel løkke dersom man ikke har dette. Poenget er at man må kunne strekke bardunen stram uten å makse strekken i strikken. Strikkens elastisitet gjør at når silnylonen i tarpen etter hvert strekkes vil den likevel holdes stram. Jeg valgte også å feste en O-ring i acetal mellom strikk og bardun for å redusere friksjon og slitasjen på strikken. For fire hjørner veier strikk + O-ring totalt 12 gram. Som en sidefortelling er dette også et viktig tema for hengekøyer. Siden disse potensielt skal håndtere mye vekt og samtidig gi god liggekomfort har flere produsenter begynt å bruke nylon med dobbelt ripstopmønster. Det gjør at stoffet også stabiliseres 45 grader på den vanlige ripstopen, hvilket skal gjøre at man ligger mer behagelig. Uten at jeg har testet køya deres vet jeg at Bark bruker dobbel ripstop i sine hengekøyer. Jeg håper noen fant dette innlegget interessant. Det er mye mer man også kunne diskutert blant annet silnylon versus silpoly versus DCF, men det lot jeg bevisst ligge og holdt meg til silnylon.