Søk i nettsamfunnet

Fra legemiddelverket: Så du kan ta 500 eller 1000mg, inntil 4 ganger per dag, men ikke over 3000mg totalt i løpet av 24 timer. Og jeg brukte en del smertestillende en stund etter å ha fått en kneskade selv, Det jeg ble informert om da er at man skjelden anbefaler å overskride 500mg / 4 ganger om dagen ved regelmessig bruk, og at hvis man er oppe i større doser enn det så er det mer skånsomt for kroppen å gå over på alternative smertestillende. Dette var også snakk om å ta 1g paracet og 600mg ibux sammen med påfyll hver 4 time. Hvorav Ibux has en anbefalt maksdose på 1200mg/døgn. Da er man oppe i 4000mg og 2400mg så man overskrider daglig anbefalt maksgrense på begge.

I samband med ein tur fekk eg for nokre år sidan anbefalt frå lege (med spesialisering på tur/felt) å ta smertestillande og lett betennelsesdempande forebyggende før tunge etappar (Desse har også muskelavslappende effekt. Eg hadde trøbbel med føter + eit trøttheitsbrudd kort tid før avreise). "Det er ikkje dopingkontroll på innlandsisen" fekk eg humoristisk formidla. Det funka fjell for meg over 4 veker med relativ tungt belastning, i kombinasjon med tape og sålar frå ortoped. Etter dette har eg det som eit ess i ermet om eg har noko trøbbel i kroppen. Dersom det er først ved avslutta aktivitet at eg kjenner det (stivnar i eit bein), tek eg heller ein paracet på kvelden, slik at musklane får slappa av godt av og restituert om natta. Brukar fint lite medisinar elles, har fine leververdiar og lege og fysioterapeut som er nokså klare på at litt bruk av Paracet og Ibumetin i periodar/ved belastning er langt å foretrekke framfor inaktivitet. No har eg feltarbeid gjennom sommaren, med eit bein som eigentleg skulle vore operert (blir nok til vinteren). Då er ein pakke Paracet og Ibumetin obligatorisk. Så lenge ein nyttar det med vett, i samråd med helsepersonell og med eit klart formål, så tenker eg for min del at det er supert, om alternativet er å bli sittande på rompa.

Samme på mitt Abisko endurance 3. Jeg har ett ekstra stangsett til vinterbruk, stangsettet til Keb Endurance. De er MYE sterkere. Jeg kappet de 4 cm for å unngå dette problemet vinterstid. Men ikke gjør det, stengene ble ubrukelige når teltet strekker seg. Fikk lappet de samme til oprinnelig lengde ved hjelp av reserveleddet.

Gammel tråd,men vekker den til liv med mine erfaringer. Jeg har gamle håndballknær. Artrose i mitt venstre, sikker også høyre uten at det er diagnostisert. Har trodd jeg har trent riktig, men nå fått beskjed om at det kun er sykling ( faen og, akkurat det jeg misliker mest ) og utfall som gjelder for knær. Er du ille plaget skal du ikke ha vekt når du begynner med utfall. Så: på tur bruker jeg alltid knevarmere. Og staver, dette gjelder både opp og ned, der det er mulig. Og nå i sommer har jeg testa en ting som funker knall. Jeg er vanligvis ikke noen storspiser av smertestillende, men i sommer har jeg praktisert 1 g paracet og 600 mg ibux før jeg går, og påfyll hver 4 time. Føler meg som en om enn ikke 20 åring, men ihvertfall 35 åring ned bakkene igjen! Jada, det er vondt etterpå, men det går over etter ei stund, og jeg blir ikke verre. Og så blir det den der forbanna syklinga i vinter for å gjøre det enda bedre. Så, det funker for meg ihvertfall

Ja og når jeg tenker over det så kan det gjøre saken noe lettere om man er bevisst på retningen teltet reises opp i forhold til vinden. Det er nok mest fornuftig å få hode/fotende opp mot vinden om teltet reises med de to kryssende stengene som jeg setter opp først for minst sideveis vind under oppsett. Altså: (gule streker er stenger) Det er uansett fornuftig å sette teltet denne veien pga. de nedre luftelukene, men terrenget man setter opp teltet på kan jo tilsi at man ikke vil ligge den veien i forhold til vinden noen ganger. EDIT: Forresten, en litt "artig" detalj som jeg kun har slitt med på Dome 2-teltet, men ikke på Dome 3.: Etter tørking av teltet (typ ett døgn hengende på badet), så hender det at duken/stangkanalene er så stramme at man vil slite med å tre inn siste stang. Noen minutters venting om det ikke regner, så går det greit. Regner det så "løsner" duken såppass fort at det går en del kjappere. Kjedelig om dette skjer og man står der i stiv kuling og må vente, så jeg har kappet 2cm av alle stengene på mitt telt for å gjøre det litt enklere. Det er uansett mye å gå på på stramming av remmene nede ved stangkoppene. Faktisk har jeg de alltid helt åpne uten å stramme de inn. Problemet er ikke-eksisterende på flerdagerstur og teltet allerede er litt fuktig. Det kan hende det bare er noe med mitt telt spesifikt, siden jeg ikke har hørt/lest noen andre ha problem med dette.

Det er enkelt om du er to. Er du én KAN det bli litt mer knot synes jeg. Kun én stang kan være ferdig "montert" før teltet reises. De andre må ligge 90% inni inntil teltet reises og teltet får formen det trenger for å tre inn de siste stengene. Vinden tar godt tak i teltduken når teltet reises opp, og da blir det fleks/tvist på stengene, som gjør det vanskeligere å forsikre seg om at de fremdeles er helt inne på andre siden av stangkanalen. Når man er to stk kan den som ikke trer inn teltstengene for å reise teltet holde det oppe for vinden uten at stengene tar all støyten. Når teltet først står etter denne manøveren blir konstruksjonen veldig stødig, og resten er null stress. Jeg har enda til gode å sette opp noen av mine Abisko Dome (2 og 3) telt i veldig heftig vind når når jeg har vært alene (kun moderat, uten å ha noen måling). Jeg har troen på at jeg skulle fått det til greit, men ikke uten litt puls og dramatikk. Om det er vind nok plugger jeg ned teltetduken i alle stang-hjørner før noen stenger tres inn. Jeg reiser som regel teltet med kun to kryssende stenger, og venter til teltet står før jeg trer inn den siste som skaper forteltene. Jeg synes det blir unødvendig styr å reise teltet når det er 3stk stenger som skal reises samtidig, spesielt om vinden tar tak i teltduken under reising. Sånn her skal det i hvert fall ikke gjøres 😅 Om noe, så sier i hvert fall videoen hvor mye fleks stengene i Keb-teltet tåler (litt tykkere stenger enn Abisko).

Det er faktisk veldig stor forskjell på hvor lang tid det tar å sette i sammen telt, jeg har et Sydvang Utoset ( https://www.fjellsport.no/turutstyr/telt-lavvo/telt/sydvang-utoset-2-person-ul-tent-olivine-335-5107 ) samt et Hilleberg Niak ( https://www.fjellsport.no/turutstyr/telt-lavvo/telt/hilleberg-niak-rod ), begge er 2 personers telt i relativt lik størrelse og konstruksjon, men jeg setter opp Hilleberg teltet på under 1/3 del av tiden det tar meg å sette opp Sydvang teltet. Og det er minst like stor forskjell når teltene skal pakkes sammen igjen, Hilleberg teltet pakkes sammen på under 1/3 del av tiden av Sydvang teltet. Jeg hadde vert ferdig med å sette opp Niak i sin helhet før jeg var ferdig med bare innerteltet til Sydvang.

Unna er mitt favoritt telt. Lister opp den del gode grunner for valget av Unna spesielt og kuppel telt generelt her: hilleberg-unna-eiere-fargevalg-og-erfaringer Men du spurte om "to-tre manns telt" - og da blir Unna nok litt lite. Er ett 1 manns telt som det går i sove 2 i om man ligger svært tett. Hilleberg Niak er litt større, men et typisk sommertelt. Brukte det i sommer, deilig når det var varmt, men ble fort litt for luftig når det ble kjølig vind og regn og temperaturen datt ned i 5-6 grader et par netter. Ditto tenker jeg om Hilleberg Rogen (to dørs variant), uten at jeg har prøvd det. Andre alternativ fra Hilleberg når vi snakker to-persons og kuppeltelt er Allak (finnes i både 2 og 3 pers) og det mer solide/tyngre Staika.

X-Mid 2 Solid ja, eventuelt til den bruken du forespeiler hadde jeg vurdert X-Mid Pro. Som er et ettlags telt, men da veier enda mindre men ettlags er hakket raskere enn 2 lags. Og Unna er i praksis nøyaktig samme teltet som Niak som jeg allerede anbefalte, forskjellen er at det er mer solid, 4 sesongs (går helt ned til bakken) og veier vel 500g mer? Niak er basert på Unna, og de to teltene bruker feks samme teltstenger. Niak er også 10 cm bredere enn Unna er, litt bedre plass.

Uten tvil dette https://www.fjellsport.no/merker/coleman/coleman-galiano-2-blue-blue-grey-2-personer-179-9074 https://www.fjellsport.no/merker/coleman/coleman-galiano-4-blue-blue-grey-4-personer-179-9075 Har vert på en god del tilbud også så tror det er 999/1299 man bør betale. Men det egner seg best til bil camping. Ikke til fjelltur. Det er veldig stort å bære. Når det kommer til telt jeg vil bære med meg så er jeg veldig fornøyd med Hilleberg Niak, inner og yttertelt henger sammen så det er 2 stenger og 6 plugger så er det ferdig. Kan også bruke 10 plugger men det er skjelden nødvendig, kun i sterk vind. Eventuelt fikk jeg nettopp et xmid solid telt dette var veldig kjapt å sette opp. Men krever Vandrestaver.

Jeg har et velbrukt Helsport Rondane 3 (i praksis et lavt enmannstelt, med ekstra plass som nødly for barn som syns hengekøye ble kaldt) som jeg tenker kan være tjue år gammelt. På siste tur slo det meg at det egentlig tar rimelig lang tid å sette opp disse tunnelvariasjonene med tre bøyler osv. Uavhengig av type telt, vekt og leverandør, hvilke to-tre manns telt syns dere er raskest å sette opp og ta ned på tur?

Det ble ikke noe svar på hverken det ene eller andre, helt stille. Så måtte selv sørge for lånetelt. Blir vel en sak jeg går videre med, siden demmes respons er helt fraværende. Har nå en Barents Outdoor Stetind 3 med meg på tur og så gjenopptar jeg saken etter turen om ca 20 dager. Er helt ukjent med den type kundeservice hos Helsport...

Det er lenge siden jeg har vært på lengre turer. Veldig lenge siden. Faktisk er dette den aller første teltturen på 10 år. 3 barn, sambo(ex) og livet generelt har vært unskyldninger for den berømte dørstokkmila. Men, nå er barna større, sambo har blitt ex, og på merkverdigvis har jeg plutselig mye mer tid. Begynte å planlegge turen i mars, og pga jeg viste jeg hadde 4 uker til rådighet var planen en lang tur. En SignaTur rett og slett. Haukeli til Kvitlen. 16 hytter, 215km, 7113 høydemetre. Men. Helt slik gikk det ikke😂🤦‍♂️ For det første, kroppen var noenlunde utrent, den er dessuten blitt merkbart eldre. Jeg startet friskt, med full sekk på 31kg fra parkeringsplassen ved Eikebrekka. Solen skinte og optimismen og gleden var stor over å endelig være i gang med eventyret. Turen inn til Kvitlen fra Eikebrekka gikk greit, lettgått terreng, og hadde ikke sekkvekten allerede begynt å plage meg kunne jeg gjerne ha kost meg litt også. Fått med meg mer av omgivelsene. Men etter 3 timer var menisken i venstre kne begynt å klage, og reimene på sekken føltes som den skulle rive skuldrene ut av ledd😂 Men jeg kunne vel ikke gi opp nå? Mobildekning var der heller ikke, så derfor bestemte jeg bare for å trøkke på. Vondt skal vondt fordrives og smerte er bare svakhet som forlater kroppen os osv… en time senere, og nå har det begynt å verke i menisken i høyre fot også. Fokuserer bare på bakken foran meg. En fot om gangen. Stadig er skritt nærmere målet. En time til går, smerten i venstre har nå forduftet. Det går litt lettere. Solen skinner, optimismen øker. Avgang eikebrekka kl 13:30, framme kl 19:00. Så 5 og en halv time. Det er ikke særlig fort. Sånn går det når man overvurderer egne evner og undervurderer terreng. Fant meg en fin plass bak hytta og fikk opp telt og fikk av sko. Kokt opp vann og en av lars monsen nesten utgått på dato frystetørka middager stod på menyen. De smaker ikke best, men 40kr stk for 5-700kcal? Det går ned:) Sovner som en stein til lyden av en klukkende bekk og fugler og den forsikrige vinden i trærene. Frihet!:) Våkner grytidlig neste morgen. Ca 6, det er blå himmel og sol og du bare vet at dette blir en fantastisk sommerdag. Vannet koker. Første bud er kaffen, deretter helles riktig porsjonert vann mengde over i skåla med havregryna i, rører litt og lar der svelle noen minutter mens man får dagens første kaffekopp i kroppen. Spiser kjapt, og pakker sammen det hele og er avgårde like over kl 7. Dagen begynner bra, ingenting verker, og terrenget er lettgått og viser seg fra sin aller beste side. Det er tørt da der har vært en lengre periode med bra vær. Når jeg nærmer meg Sløle verker det i begge menisker igjen, har gjort en stund. Har lyst å gi opp. Finner ingen tørrskodd vei over elva og ender med å vade over, barføtt fordi jeg hadde selvsagt glemt å ta med crocsene. Det går fint, vannstanden var lav, såvidt over anklene, og strømmen var nærmest ikke merkbar. Oppe ved hytta kl 12, og møter her et reisefølge av 2 ungdommer, ene fra Italia og den andre fra Danmark. De var i full sving med å filme seg selv med et gopro i over en halv time mens de tøyet og bøyet muskler jeg ikke ante eksisterte engang. Jeg kokte opp en kopp kaffe, og smørte meg et par knekkebrød mens jeg så på denne seansen. Når de var ferdig hadde vi en hyggelig samtale, og det viste seg at de også skulle videre til tommansbu, som meg. Når de skulle gå var de litt uenige om hvor stien gikk, så jeg gav dem litt starthjelp med å peke ut hvor de var, og hvor stien gikk videre og ønsket dem god tur. Selv så plukket jeg ut en liter flaske med bensin og satte igjen på hytta med lapp om at den er gratis for den som vil ha den. Da ble sekken iallefall noe over er kilo lettere. Deretter lagde jeg ennå en kopp kaffe, og satte meg i solen for å nyte stillheten og utsikten nedover dalen, og for å la kroppen hvile litt. Begge meniskene streika, selv uten sekken på, så var det smertefullt å gå. Særlig nedover og kuppert. Føttene verket, skuldrene verket. Men gi opp? Snu i tide? Spare på kreftene og søke ly i tide? Neida, på med sekken og trasket videre. Turen begynner lettgått, flatt eller svakt oppover dalføret. Pausen hjalp, smerten er mindre nå. Men så blir terrenget brått litt mer bratt. Fortsatt egentlig lettgått, men i oppover bakke går det ikke lenge før knærene igjen skriker og ber. Stopp, slutt! Jeg setter på litt musikk fra min eldgamle musems gjenstand av en musikk spiller. Ipod touch 4tg gen. Fantastisk batteri kapasitet(5-6 timer om dagen x 3 på hver lading) og lav vekt. Går videre, glemmer smerten litt mens jeg fokuserer på å gå, og nyter pink floyd’s, the wall. Terrenget flater ut igjen, og jeg skimter de to ungdommene. De sitter ved elven et par hundre meter oppover forbi det skiltede stidele, i retning skreådalen. Jeg går bort og slår av en prat. Det viser seg at de igjen var litt uenig om rutevalget, så jeg tilbydde dem hjelp igjen, og de takket og bukket siden de var på vei til å gå mot Skreå men skulle til tommansbu. Jeg benyttet sjansen til å hvile litt selv, før jeg skulle gå løs på noen relativt bratte 300 høydemetre. Litt nøtter og sjokolade senere er jeg på vei oppover. Puster og peser. Knærene verker, det går trått. Venstre foten fram. Så høyre. Et skritt av gangen. Er skritt nærmere målet. På toppen blir jeg belønnet, en fantastisk utsikt nedover dalen jeg kom fra og framover i dalen jeg skal passere. Men jeg ser på gpsen, regner ut den gjenstående avstanden og erklærer for meg selv at nok er nok, første aktuelle teltplass skal velges. Og det tar ikke lang tid å finne en kjempe finn plass like ved stien mellom et koselig lite vann, blåfjelltjødn og et litt større, ytra skreåvatnet. Klokken er nå blitt 1700, og får slått opp teltet og kokt opp vannet. Lars monsens Bolognese. Det spises fort. Utsikten nytes. Leser litt i en bok. Har lyst å fiske, men knærene striker fullstendig, så det blir med utsikten. Det vaker, en hel del. Kvelden lir på, og jeg sover helt til 8. Åpner teltet og bare ligger i åpningen og nyter utsikten over et speilblankt vann. Spiser grøt, og tar sekken på ryggen. Den er for tung. Tar den av, og tenker litt. Finner ut at jeg ikke trenger å bære 4 kilo havregryn på en slik tur, der kan jo kjøpes på «alle» hyttene. Så jeg heller ut 3 kilo med havre. Sekken føles lettere, og turen mot tomannsbu kan begynne. Men terrenget er små kuppert og det tar ikke lang tid før knærene igjen skriker. Nå går det sakte. Ekstremt sakte. Korte forsiktige skritt, en fot, en støvel og en sko, 1,2… det går framover. Sakte. Det blir maange små pauser, annen hver stein stor nok til å sitte på og la sekken hvile på uten å måtte ta den av/på blir benyttet. Og sakte men sikkert kommer jeg nærmere og nærmere målet. Helt fullstendig tappet for all energi; livsgnist og motivasjon tramper jeg inn på tunet. Her er det fullt av folk. Slo av en hyggelig prat, og det viser seg at det skulle være dugnadshelg. Så flere var på vei, og jeg følte jeg bidratt. Men jeg var virkelig knust. Slo opp teltet, spiste middag, leste litt i soveposen og sovnet lenge før det var nødvendig med leselys inni teltet. Om morgenen var det noe mer skyer, men temperaturen var fortsatt fin. Jeg kunne høre dugnadsgjengen jobbe på en stund, før de begynte å forsvinne puljevis. Og før kl var blitt 15 var alle gått. Jeg orket ikke stå opp før en stund etter der var blitt helt stille. Lå bare å slappet av i soveposen, slumret litt og leste litt. Spiste middag og forsøkte fiskelykken. Og allerede på første kast hadde jeg napp. Mistet den, men gnisten ble tent. Alltid en god booster å ha kjenning med en fisk. På tredje kast satt den, og etter en kort kamp(ultra light utstyr), lå en 300 grammer å sprellet i lyngen. Kakk. Fisker videre. Og 10-15 min senere biter det igjen, litt mindre denne gangen. 200g maks. Men det sløyes kjapt og kunne fornøyd konstatere at den «store» var rød og fin i kjøttet. Mens den lille var litt begynnende rosa. De gikk i panna og ble en herlig sprøstekt kveldsmat. Sovnet tidlig, og våkner av at regnet pisker mot teltet mens vinden river og sliter i bardunene. Jeg bestemmer meg kvikt for at det blir en til hviledag, og tar derfor med meg litt mat, bok og elektronikk(batteri bank osv) og trekker inn i hytta. Nyter stillheten, og lyden av styrtregn som trommer mot ruta. Legger kabal, mange, men bare er par gikk opp, som vanlig. Leste litt i gamle hyttebøker. Kjempe fint sted. Jeg synes dette er den koseligste hytta på denne etappen. Og siden den ligger såpass kort fra hunnedalen så kommer jeg nok til å dra med ungene hit på kortere helgeturer. Alle dingser er ferdig ladet, og like før jeg skal ut i teltet igjen for kvelden, så ramler det inn en familie. En bestemor og hennes datter, samt datterens 2 barn. De hadde gått inn fra hunnedalen i styrtregn og vind og var klissvåte til beinet. Så de fyrte i peisen og hang opp. Jeg ønsket dem god natt og gikk for å sove. Neste morgen var det opphold, men fortsatt overskyet av mørke gråe skyer og noe vind. Før jeg pakket sammen gikk jeg gjennom sekken og la ting over i en bærepose. En kniv(hadde 3), et belte, en teltlykt og ekstra batterier, samt en del andre småtterier som jeg ikke trengte. Kjente på posen, veide sikkert 2 kilo. Så gikk jeg gjennom maten, og flyttet havren over fra tung vanntett plastboks over i lynlås poser. Satte igjen 2 slike vanntette plastbokser som veide ca 500g hver, tomme i hytta. Gjemte posen med dill og dall i hytta, med en plan om å skulle hente denne igjen på en dagstur litt senere i sesongen. Sekken er nå merkbart mye lettere enn utgangspunktet, og turen begynner bra. Men når jeg skal begynne på nedstigningen ned mot hunnedalen, så begynner begge knærene og verke. Og verke. Og det er bratt nedover. En skritt av gangen. Halveis nede tar jeg av sekken, og da ser jeg at min trofaste bergans 90l sekk innkjøpt for rimelig nøyaktig 20 år siden er i ferd med å sprekke. Et stort stykke av sømmen er allerede sprukket og det er først da jeg bestemmer meg. Jeg må ringe, avslutte turen. Bli hentet i Hunndalen, istedenfor å gå til blåfjellenden. Glemte jeg å si at kort tid etter avgang fra tomannsbu begynte det å pøsregne igjen? Så stien var vått, og bergknausene var glatte og skoene dassvåte. Også var det noe tåke som kom og gikk på turens høyeste punkter. Men tilbake til nedstigningen til Hunnedalen. Jeg brukt ekstremt lang tid ned i dalen. Sakte men sinkert jobbet jeg meg nedover og forbannet meg selv for å ha pakket alt for tungt, og ikke hatt med staver. Vel nede i dalen slappet jeg av en times tid før jeg ble henta. Hjemme ble jeg møtt av xxl reklame, 50% på alt fra bergans. Sekken var jo begynt å flerre, så det passer jo ypperlig. Og jeg øyet meg ut en bergans trollhetta v5 95l, som på salg gikk for 1749kr. Denne var ikke på lager i butikk, men måtte sendes med post. Men det gjorde ingenting siden jeg bestemte meg for en uke hvile mens jeg planla turen videre. Målet var fortsatt haukeli, men pga hvileuke og hviledager måtte planen forandres noe. Så denne turen ble kun eikebrekka-kvitlen-støle-tomannsbu-hunnedalen. Men det er greit, jeg tar det som en seier. Og med dyrkjøpt erfaring så ble sekken for neste tur pakket og ompakket og gramjakten ble en liten besettelse. Jeg har fortsatt en del å gå på, men det blir noe mer kostbart. Som feks å bytte ut mitt 2.4kg 3manns telt med et lite og lett 1-1.2kgs telt. Men når alt var pakket og klart så veide sekken nå totalt 19kg. Og det er inkludert staver og fiskeutstyr og mat og alt. Mye mer behagelig. Ekstrem forskjell, og det gjorde min neste tur ble til en fantastisk opplevelse. Det får bli fortsettelse i en ny tråd, men kan raskt beskrive ruten: båt fra lauvvik til lysebotn, over kamsfjell til kamsdalen, og videre mot little aurådal, storsteinen, hovatn, vassdalstjønn, krossvatn, og målet om haukeli glapp i denne omgang. Mer om det i neste tråd:) Takk for at du har orket å lese helt hit😅 Vet noen en måte jeg kan komprimere bilder på en iphone? Prøvde legge med noen bilder fra turen, men maks totalstørrelse på 14.65mb gjør at jeg bare får lagt til et par bilder.. fisken fra vannet ved tomannsbu og bilde 2 er utsikten fra teltet når jeg lå ved ytra skreiåvatnet.

Hei. Jeg planlegger en tur til Njadarheim for å prøve fiskelykken, drar ca den 18 august og planlegger 8-9 dager. Da jeg ikke har bil tilgjengelig og derfor er avhengig av kollektiv har jeg valgt avreise fra Ådneram; tar tog fra sandnes til gyland stasjon, buss videre til tonstad, bytte til buss som går fra tonstad til sinnes, bytte til buss som går fra sinnes til ådneram, det er 4 bytter og pga ventetid mellom byttene(4 timer på tonstad feks) så blir total reisetid 7 timer og 50 min. Men er framme på Ådneram kl 1450, så da er det fortsatt mange timer med lys igjen, og da blir første mål enten holmvatn eller taumevatn. Dag 2 går turen retning Heibergtunet. Området jeg planlegger å fiske i ser ut som eldorado av elver, bekker, kulper, vann i ulike størrelser. Det jeg lurer på er om noen har gått i dette området før og kan gi meg noen tips angående rutevalg for å komme meg fra den umerka/nødla stien på østsiden av storavatn og oppover mot området jeg har pekt meg ut, forslag til telt plasser osv. Planen er å slå opp telt på en passende lokasjon, helst så nært senter av området som mulig, for deretter å dra på dagekspedisjoner med dagstur sekken og stanga. Legger med et bilde som viser det spesifikke området, samt foreløpig potensiell rute opp/inn i området. Men før jeg bruker mer tid på studere kart og planlegge potensiell rute, så tenkte jeg at jeg skulle spørre her om tips og råd og høre om noen her har erfaringer fra området. Retur samme vei, til ådneram hvor jeg blir hentet med bil. Mvh, Tor Inge

Kort rapport etter endt tur. Gikk helt fint å gå turen på 4 dager. tross stort sett tåke og regn hver eneste dag. Litt krevende i de verste partiene med ur da steinene var tidvis glatte i regnet, men tok meg god tid og fikk en fin tur Møtte en dame når jeg nærmet meg Rabben som hadde gått turen på 3 dager for noen helger siden, da dog i strålende vær, så det er fullt mulig å gå den på mindre enn de anbefalte 5

Dagens mål var et skikkelig Kjentmannspost-bonanza. Har hatt en del før, men aldri tatt så mange på en dag: 22-24#48, Jettegryte ved Myrtjern 16-19#49, Oslos sydligste punkt 98-00#48, Elgsrudtjern/Elgtjern 94-96#47, Slettåsen 22-24#49, Gudebildet 94-96#48, Verpåsen 20-23#48, Hebekkmåsan Radiostasjon 20-23#50, Salsteinen De fire første ligger veldig tett. Hadde en til på blokka, på vei mot Hebekkmåsan, men tok en litt annen rute. Men den har jeg nesten tatt en gang før, så den får jeg ha til gode. Disse postene var ikke det helt store. Fant andre ting som var mye kulere og minneverdig. Som f.eks et par huler, like ved en av de første postene. En snasen bekk med litt industrihistorie Turen kan enkelt oppsummeres med noe jeg bokstavelig talt tråkka på stien rundt Tussetjern.. 43 herlige kilometer, lettgått kosetur, ble avsluttet med en under middels babbe til middag.

Hei, noen som har et turforslag til 4-5 dagers fisketur i Femundsmarka? Ønsker helst å fiske ørret, gjerne forflytte seg litt hver dag. Er elgå et bra sted å starte eller er det bedre muligheter med å ta båt til en annen plass? Har aldri vært I Femundsmarka så takker for alle evt svar.

Jeg har nå fjernet dysen og hamret den 3 ganger i en skrustikke med en kulehammer. Blir en forskjell selv om den ikke er synlig. Testingen viste en liten forbedring. Jeg bestemte meg for å utføre en vannnedsenkningstest i vasken, noen få bobler steg opp fra pumperøren (ikke luften i pumperør siden testen ble utført etter pumping med luft og etter fjerning av pumpehåndtaket). Jeg fjernet blypakningen fra NRV og erstattet den med en hjemmelaget skive fra en plastbeholder. Vann testet igjen uten synlige bobler. Flammene er nå blå med lite tegn til forurensninger eller trykkmangel. Jeg håper den nye pakningen tåler varmen på sikt.

Bedre sent enn aldri... Så her kommer en liten turrapport og masse bilder fra fjorårets sommertur som gikk rundt Nordmannslågen andre uka i August. Ruta var Trondsbu/Tinnhølen - Sandhaug - Besso - Bessevatnet - Besso - Trondsbu/Tinnhølen. DAG 1: Start ved parkeringsplassen ved Tinnhølen/Trondsbu. Mange traktorer og traktorveier. Denne traktoren kjørte ca 5-10 minutter før meg fra p-plassen, så det gikk ikke veldig fort å kjøre. Blåste godt ved Langavatnet. Kom endelig til Sandhaug og Nordmannslågen. Her var det stappfullt og mye folk... Ikke akkurat det jeg hadde håpet på. Fikk vite at jeg var nok en uke for tidlig. Uken etter, når skolene begynte igjen var MYE mer stille fikk jeg vite i resepsjonen. Slo leir et lite stykke øst for Sandhaug den kvelden, og det ble en enkel middag. Etappen for dagen endte på 15km på 4,5t DAG 2: Enkel liten frokost... Tok en liten tur innom Sandhaug før jeg gikk videre mot Besso. Og siden jeg liker å sove lenge om morgenen, så var det helt folketomt her, kun 2-3 stk igjen av fjellfolk inne på hytta. Jeg benyttet meg nå av muligheten for å kjøpe meg en bedre frokost! Det ble ikke billig, men absolutt verdt hver eneste krone! Kunne til og med betale med kort Brød med egg og karbonade har aldri smakt så godt som dette! Krysser Nordmannslågen Var varmt, så tok hyppige pauser for å drikke. Prøvde å ta pause hver time, og ha pause 10-15 minutter. Besso turisthytte: Ble skikkelig god stemning når jeg kunne få kald cola her også Helt alene på hytta, satt noen å pratet med de som jobbet der på utsiden, ellers ingen folk. Har sine fordeler med å være sent ute når man er folkesky, bortsett fra at det ikke var muligheter for å få vaffel.. det var jeg for sent ute til. Elven Besso, som renner fra Bessevatnet og ned i Nordmannslågen. Skulle krysse elva som renner ut av Dimmedalen og ned i Bessevatnet, det gikk ikke helt etter planen. Tok et stort steg ut mot en større stein som så solid ut, men i det jeg traff den med foten, så vippet den, og jeg falt sidelengs og landet heldigvis på en svær flat stein en halvmeter skrått foran meg, og ikke i elva. Men ble ganske våt på føttene. Turen kunne faktisk endt her, om ikke den store flate steinen hadde vært der, så neste gang tar man ikke sånne sjanser... Utsikt over Bessevatnet og halvøya som skulle bli dagens teltplass: Utsikt inn Dimmedalen: Utsikt utover Bessevatnet og ned mot Besso og Nordmannslågen: Tørking av sko og sokker etter uhellet i elva. Gjøre seg klar for litt fiske... ...men var ikke store hellet på de første nappene. Mye småfisk. Men til slutt satt det et par fisk som passet perfekt i steikepanna, 365gr og en på rundt 300g. Fin og rød i kjøttet: Ryddepersonalet var kjapt på plass etter jeg hadde rensket fiskene! Hilleberg Unna i solnedgang, hva blir vel bedre enn det 🥰 Tid for middag. Fersk ørret med stekt paprika og rødløk, samt kokte nypoteter Ser kanskje ikke så godt ut, men smakte hvertfall veldig godt! Mye bedre enn Gilde lapskaus eller Real, så verdt den lille ekstra vekta. Rolig og avslappende kveld på fjellet.. helt perfekt! DAG 3: Avreise og ned mot Besso igjen, for å fortsette turen rundt Nordmannslågen. Måtte ha pause igjen, i solsteika, og selv om det var varmt, så blåste det heldigvis litt denne dagen også. Hatt og langermet skjorte ser kanskje varmt ut, men beskytter bra mot sola, så blir aldri fjelltur uten! Krysse Nordmannslågen igjen: Flott traktorvei å følge. Den var desverre ikke like bra som dette hele veien. Andre plasser var den som en vanlig steinete sti. Over på andre siden igjen ved Langavatnet. Hadde tenkt å overnatte nede ved Snero, men når jeg nærmet meg, så avtok vinden så myggen og knotten kom fram. Og det var ikke lite av de heller, så bestemte meg for å gå rett til bilen. Sola på vei ned, og myggen.... (ikke flekker på kamerasensoren altså...) Framme ved parkeringsplassen ved Tinnhølen akkurat i tide til at sola gikk ned. Ble en lang dagsmarsj, men det gikk faktisk overaskende bra, selv med 23kg sekk og høyt tempo på slutten. Overnattet i bilen til dagen etter. DAG 4: På vei ut fra Tinnhølen, med Hardangerjøkulen i bakgrunnen. Kan ikke annet enn å skryte masse av dette området, lettgått terreng, fin natur, masse vann, fin fisk og uendelige veier man kan gå for å finne flotte teltplasser, så hit skal jeg tilbake igjen!! Jeg angrer nok litt på at jeg ikke tok meg en dag eller to til innover, kunne gått inn Dimmedalen og rundt fjellene der inne før jeg gikk tilbake. Men det får bli neste gang. Nå er det snart ferie igjen, og denne gang blir det roadtrip med den nye bilen, setter kursen mot Jotunheimen for å kanskje gå over Knutshøe, overnatte oppe ved veien der, og så sette kursen mot Lofoten. Så får man jo se om man kommer helt opp, eller om man stopper andre plasser, har jo 3-4 uker på meg. En liten tur innom Børgefjell frister jo også når man alikavel kjører forbi. Ingenting av turen er planlagt, så her tas det meste på sparket! Og jeg lover å komme med raskere turrapport fra årets tur(er) enn jeg gjorde med denne! Har faktisk kjøpt meg nettbrett med 4G for å kunne kanskje sende oppdateringer her på forumet/SoMe underveis, fra dagsturer osv. Så får satse på at det går litt som planlagt. _____________________________________________________________________________________ Kamera på turen: Canon EOS M100 med kit-objektiv, 15-45mm.

Den viktigste fordelen med 4-hjuls trekk er at man kan kjøre seg fast på enda mer utilgjengelige steder.

Hardangervidda Øst første uka i august -22. Vi reiser opp igjen neste uke, men i et nytt område. 🙂

Takker for fint svar. Mye fokus på at hunden kan stikke av…båndtvang etc. Har du Husky? Misforstå meg rett, hun går fint i bånd, men når vi er i skogen eller på fjellet får hun gå mye fritt. Hun er lydig som få - er unghund enda ja, ikke voksen før vi passerer 3 år. Vi har hatt mest fokus på innkalling og hun tok innkallings-signal, og «på plass», uten problemer. Det er vel en av de mest lettlærte hunden jeg har hatt - på linje med Australsk Kelpie Da jeg hentet valpen fikk jeg beskjed om at jeg MÅTTE bruke strupebånd på huskyer. Jeg nektet - har aldri brukt noe strupe-bånd på hunene mine her. Så MÅTTE jeg ha bur i bilen - min har sikkerhetssele, og har alltid hatt sitt eget sete. (Typisk hund med tungen på slep ut vinduet). Bur hjemme ble kjøpt - KUN for at hunden skulle ha et sted å trekke seg tilbake til om hun vil ha ro. Det skal byttes ut med en «lofted bed» snart. Dette er min 4. hund - og alle har blitt dressert til å skulle gå ved min side gjennom byen uten å vike. Ikke ta etter andre dyr etc. (med eller uten bånd) Derfor så mye sosialisering med dyr av alle slag. Vi trener og har det gøy HVER dag. Politiet stoppet oss en gang vi var ute og gikk - og hunden gikk typ 100m bak meg langs en sidevei. De kjørte kassebil (i uniform), og stoppet kun for å si at de hadde fulgt med, og ville bare skryte over hvor lydig hunden var. Da jeg sa vi ville drive med søk og redning ble vi invitert med på øvelse. At jeg hadde fått litt kjeft av lokale helter fikk jeg beskjed om å glemme, og fortsette med det jeg gjorde - «for dette kan du tydeligvis». Jeg har full kontroll (99% - i know) - til den grad at fagfolk spør om bilder etc. (Har hatt privat time for «pointing», og korrigering av opplæring, og endte opp med at hundetrener sa vi ikke trengte noe trening). Vi håper å starte SAR-trening nå i slutten av August. Jeg er ikke sertifisert på noen som helst måte (hundetrener), men har hatt hund gjennom hele livet siden jeg selv var 9 år. Hunden slippes ut - og så kler jeg på meg og går ut. Hunden venter utenfor huset - går ingen vei. Vi bor i et tettbebygd strøk, og mange dyr går forbi huset - uten at Huskyen skal bort å hilse på mens hun venter på meg. Skal sies at hun stakk av ETTER turene våre i 6 uker når hun var rett rundt 1 år gammel. Hoppet ned fra terrassen (2m) mens jeg lagde mat. 10 ganger på de nevnte 6 ukene. Da var jeg fortvilet og lurte på om jeg klarte denne jobben (skulle aldri ha Husky sa jeg en gang, og ja, burde festet henne på terrassen når det gjentok seg, men igjen, frihet under ansvar - så jeg gav henne tid til å lære - da hun bare gikk/stakk til to hunde-venner her i området) Siden har hun ikke vist antydning til dette, men så går vi 100-150km i uken nå da. Nok om det. Nå har vi vært på tur noen dager - hunden var rolig, og sov fint i bur - uten noe ekstra pledd/liggeunderlag. Buret var likt det hun har hjemme. Hun fikk løpe litt fritt rundt hyttene om morgenen (spør folk først) før vi dro videre - og hunden gikk fint i bånd - trakk litt i oppoverbakkene, til stor hjelp for far. Jeg slapp henne innimellom så hun fikk ut mer energi. Vi snakker jo hund som kan tilbakelegge 1800km på 10 dager om jeg går inn for det. Dette var en positiv opplevelse, og vi møtte masse hyggelige folk. Sosialt slår det jo telt Ps. Følg oss gjerne på Snap https://t.snapchat.com/vvILb7Iv

Takk for tips! Jeg berget 3 netter med mye nedbør. Var heldig og hadde opphold da jeg pakket ned teltet hver dag! Jeg valgte 2-mannstelt fremfor 1-manns for mer plass og luft, og 2 sommerdunposer i stedet for en litt tykkere, og brukte en av dem som dyne over den andre. Det kom veldig godt med! 😊

Den kjipe sannheten er at 4-hjuls trekk er magisk sammenlignet med 2-hjul trekk, selv med kjettinger på sistnevnte. Skal du kjøre mye på slike steder vil 4-hjuls trekk være en velsignelse som du kommer til å bli glad for.

Håper tråden her tåler en liten bump! Sitter akkurat nå med både Allak 3 og Abisko Dome 3 i heimen. Jeg hadde håpet at et av disse skulle falle i smak (for både meg og fruen), men den gang ei. Prøver med en oppsummering / spørsmål om det vi oppfatter som showstopperne. Allak 3: - Innerteltet virker veldig slapt. Nå har vi bare satt det opp i stuen uten å få bardunert det skikkelig, men spesielt dørene henger på en måte inn i innerteltet. - Dørene til innerteltet oppleves veldig upraktisk. For det første må du trekke opp to ulike glidelåser for å få en skikkelig åpning. For det andre "ramler" hele døren inn i innerteltet når den er åpen. Eneste mulighet for å få den vekk er å bøye seg frem til den siden som er "hengslet" og surre den fast i strikken som finnes der. Veldig knot at man enten må gjøre dette, eller bare la døren henge og slenge. Vi lurer på om det er vi som ikke helt forstår denne døren? - Sammenlignet med Abisko dome 3 så føles innerteltet merkbart mindre, både i høyde og bredde. - Forteltet virker lite, spesielt til bruk på vinteren med både kuldegrop, plass til matlaging og oppbevaring. Det er flere positive ting med teltet også, slik som at det var veldig enkelt å ta opp og ned, materialkvaliteten virker å være god (kjent Hilleberg-kvalitet) og panoramalukene i taket er flotte. Abisko dome 3: - Her føltes materialkvaliteten litt "simplere" enn på Allak 3. - Fargen i innerteltet var ganske mørk og dyster. Ble litt trist å være der rett og slett. På pluss-siden så virket det utrolig praktisk i bruk, der alt bare funket, i mangel på en mer detaljert beskrivelse. Vi sitter nå og vurderer om vi heller skal gå for Exped Orion 3 Extreme, men som flere andre er vi skeptiske til den ytterduken på vinterturene. Kanskje har vi også for høye forventninger til det neste teltet