Søk i nettsamfunnet

Lengden på grepnene på stengene som @sofasliter linker til er vel ganske normale på normale haspelstenger. Men på teleskopstenger så pleier de vel å være endel kortere. Jeg har selv en 5-delt stang fra Berkley og den er kortere i transporttuben enn sekken min er høy. Kan ikke med beste vilje se noen fordel med en teleskopstang i forhold til en 4 eller 5-delt haspelstang.

Takk for svar. Er for haspelsnelle ja. Har det lange håndtaket på den stanga du linker til noe fordel i forhold til en som er halvparten så lang, med mindre du støter på veldig stor fisk. Ser ut til å være 3 ganger så langt som på stengene jeg har.

Aller først: min mamma. Hun dro tidlig hjemmefra, vekk fra et alkoholisert far, for å jobbe på Liseter på Hardangervidda. Der ble hun kjent en eldre kar som hun senere overvintret på Hardangervidda med, i en liten hytte langt fra folk. Med en flokk hunder livnærte de seg på syv reinsdyr den vinteren. Det er en opplevelse ikke mange jeg kjenner har hatt. Hun er et utpreget turmenneske som dro oss til skogs og fjells fra vi var veldig små. Som 22-åring hørte jeg Lars Monsen sitt foredrag fra Canada på tvers. Å se den flotte, sterke, veltrente, værbitte mannen som kom rett fra villmarka, fortelle om sitt møte med barsk natur gjorde sterkt inntrykk på en ung jente. Han inspirerte meg til å kjøpe mitt første telt. Siden er det naturdokumentarserie, bøker, blogger og historier som inspirerer meg. John Giæver har skrevet om ishavsfolk og Trygve Gulbrandsen beskriver norsk innlandsnatur mens Mikkjel Fønhus omfavner det ville, usette. Også dere her inne. Ingen nevnt, ingen glemt. Men dere er til stor inspirasjon og drivkraft, og god hjelp hver gang man lurer på noe. Takk!!

I 2018 hadde jeg som mål 100 topper i den lokale fjelltrimmen, og dette klarte jeg uten veldig stor anstrengelse. I 2019 har jeg som mål å klare 200 topper. Ut av disse er målet å besøke alle de 51 toppene som har vært med i den lokale fjelltrimmen siden oppstarten i1994. Det er å legge listen veldig høyt, så jeg er spent på om jeg vil klare det mellom alle andre turer.

Hei. Regner med at du er ute etter en stang for haspelsnelle. Hos skittfiske.no, så har du en del stenger somer under 8', og opp til feks 20g kastevekt: https://www.skittfiske.no/fiske/stenger/haspel?Filter=125¤1:125¤1_7-8_fot|130¤1:130¤1_6020_g&Keep=true Stengene kan deles i 2,3 eller 4 deler. Sistnevnte er bra når du skal ha de i sekken. En slik stang kan du finne her: https://www.skittfiske.no/berkley/140168/berkley-twilight-travel-8-3-15g-haspel--4-delt Jeg har ikke selv personlig erfaring med denne stangen, men den skal vel fungere greit. Stangringer pleier å være greit å feste på nytt. Du må ha litt utsyr og litt tålmodighet. Det finnes videoer på youtube som viser deg hvordan du gjør det. Jeg brukte en gammel batteridrill for å rotere stangen under tørking av limet som jeg la rundt tråden som fester stangringene.

Har lite erfaring med fiske, men har nå fått noen abbor under 100g. Har arvet noen teleskopstenger som er eldre enn meg, som jeg ønsker å oppgradere. 210cm 10-30g 210cm 10-20g 168cm 3-15g Liker den minste best, men har allerede limt stangringene et par ganger. Ønsker et billig alternativ under 8’ opptil 20g kastevekt. Det viktigste er lav pakkelenge da den stort sett blir liggende i sekken i tilfelle jeg kommer til et vann med fisk i. Har sikkert glemt noen viktige opplysninger, så bare spør!

Julen er for meg tiden for tilbakeblikk og ettertanke. Tilbakeblikk på året som har gått, og ettertanke over hva vi har gjort. Vårt år har dessverre ikke vært preget av noen overvekt av turer. Vi har pusset opp kjøkken og det har tatt fryktelig mye tid. Likevel har vi benyttet sjansene til å stikke av, i årets fineste dager. Vi har syklet på Hurums landeveier på jakt etter flotte badeplasser; og funnet dem! Vi har tatt bussen ytterst til Tofte, badet på Skjæra og dykket etter skatter og smådyr. Vi har svalt oss i hengekøyene i kjølige skygger. På årets varmeste dag, da temperaturene oversteg 34 grader, padlet vi til Oscarsborg og fikk årets fineste tur sammen. Men like så flott som sist sommer var for oss badefolket, like flott var vinteren for skifolket. Og tidenes drømmevinter skulle by på mange flotte turer i år. Den flotteste turen hadde jeg i Nordmarka lørdag 10. mars. Jeg var ikke så vond å be da min bror spurte om jeg ville hive meg rundt og bli med på langtur i Nordmarka. Jeg har faktisk aldri vært der før, og så det også som en fin anledning til både å få litt husmorferie og tilbringe tid med en bror og svigerinne jeg ikke ser altfor ofte. Så jeg tilbragte kvelden før hos dem, overnattet og dagen etterpå var det tidlig opp for å spise og pakke før vi dro til Sognsvann, hvor vi skulle ta skibussen til Mylla. Ved Sognsvann var det mange busser, 3 av dem skulle til Mylla! Stappet med mennesker med skiklær, noen hadde med seg hund som satt på fanget og stemningen var løssluppen og glad, full av vinteryre mennesker som gledet seg til markatur! Jeg var noe betenkt over overveken av spreke kilometerjegere i ny og flott outfit, dyre felleski og Bula-luer, men lot det passere. Av og til kan det kanskje være greit å jage kilometere? Hompetitten, hompetatten går ruta til Mylla. Været er litt overskyet og grått, men yr har lovet oss sol i dag, så vi blir glads når vi ser sola bryte gjennom skydekket enkelte steder. Den lyser så flott på de snødekte graner og jeg synger inni meg...- "jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski, nå lyser det så fagert i heien!" Vel fremme på Mylla myldrer skimenneskene ut av bussen, vi finner frem ski og spenner dem på oss. Og så er det bare å gli innover i skogen. De aller fleste tar strake veien innover. Men min bror Espen vil at vi skal gå en annen vei, hvor vi visstnok skal få kjempeflott utsikt på toppen. Så vi går opp. Og opp. Og opp. Det er perfekt for mine nye flotte felleski, de griper tak i den glatte sneen og holder fast. Jeg kan bare la ski og staver gjøre jobben, finne et traust tempo og nyte omgivelsene. Og omgivelsene, de er flotte. Grenene henger snøtunge over løypa og rammer oss inn der vi skrider gjennom det flotte, skimrende landskapet. Jo høyere vi kommer, jo flottere blir sneen. Jo større blir sneflakene som glitrer så blidt mot meg, jo dypere bøyer trærne seg, jo lysere smiler skogen mot meg. Sne.... Finnes det noe så uskyldsrent som sne..? Det er hvitt.. Det er rent.... Det er urørt.... Det glitrer, trollbinder, fanger meg i sin uendelighet. Så vakkert at en spire av lykke fødes langt inn i sjelen...så vakkert at du ønsker ikke annet enn å gå i dette nydelige vinterlandskapet for evig og alltid. De høye trærne er tynget ned av snø, frost og kulde. De ser ut som høye kjegler, som høye vismenn som for alltid er stivnet i frostens dødsgrep. Og vi går der, i en oppoverbakke som det ikke er noen ende på. Solen vinner over tåken og strålene bryter seg gjennom og skyver tåken til side. Solstrålene smyger seg mellom de høye vismenntrærne og søker snøkrystallene som reflekterer strålene i retning oss og får det til å glitre og lyse så skjønt overalt. Hvilken fart vi holder. Denne skjønnheten trollbinder oss og vi må stoppe og ta bilder, hele tiden. Jeg tenker litt på om vi kommer til å rekke hjem i dag med denne farten, men pytt... Nå er fokuset på å nyte. Omsider kommer vi til toppen. Der ligger det et nedlagt alpinanlegg. Den beryktede utsikten er dessverre tåkelagt og vi må bare gjette oss til hvordan den navngjetne utsikten kan se ut. Men de frostdekte trærne vitner om en usett skjønnhet, og vi glir rolig gjennom den kalde skjønnheten. Og så starter nedoverbakkene!! Det starter så slakt og i urørte skiløyper kan vi nyte de tidligere nevnte vinterskjønnheter, men så må vi begynne å konsentrere oss om å ikke treffe trær og folk. Skjønt folk er det ikke noe problem å unngå. De spreke bussfraktede skimennesker har valgt andre løyper og vi har nykjørte løyper helt for oss selv. Det er bare å ploge, nyte fart og spenning, og tidvis sakte, tidvis fort, runder vi svinger og furutrær og plutselig er vi nede på et digert vann! Her går løypa tvers over vannet og her er det plutselig litt mere folk. Vi passerer en blid eldre herre med en ivrig golden retriever, og plutselig har vi passert selve vannet og er på vei oppover igjen. Opp opp. Og ned ned. En lang lang slak men fartfylt bakke! Og så er vi ved et nytt vann og her får endelig min bror sin etterlengtede vaffel! Det er tjukt av ski som vokser opp av den glitrende snøen utenfor den lille og rødmalte vaffelhytta, også kalt Sandvikshytta. Men vi får omsider kjøpt en vaffel og en kakao og omkranset av blide mennesker på den lille terrassen nyter vi maten. En dame varmer sin stakkars boxer i en Jerven Fjellduk, og vi damene får tatt en tur på det nødvendige. Det blir ikke lange pausen før vi igjen setter kursen sørover, tvers over Katnosadammen. Vi virkelig jager kilometre og finner tempoet samtstemt over vannet. Når vi vel har krysset vannet, bærer det oppover igjen, og nå begynner man å kjenne slitet i kropp og sinn. Vi er vel halvveis, og bakkene jobber med oss, opp og opp og ned og ned. Etter en god stund kan vi seile ned til Kikutstua. Her bestemmer vi oss for å ta en god pause igjen. Men det er mye folk, og vi må stille oss i kø for å få oss en legendarisk vaffel med brunost. Med fire par øyne fiksert på ledige stoler, finner vi faktisk en varm krok innerst i stua hvor vi kan sitte uforstyrret for alle passerende pausehungrige turmennesker, og den behørig nevnte vaffel med brunost kan inntas med den aller største andektighet og nytelse. Vi er slitne og slappe, men freden sitter godt i kroppen og vi koser oss der vi sitter og prater blidt om turen. Vaffel med brunost smaker bedre enn ribbe på julaften! Etter etegildet kan vi forberede oss på den siste innspurten. Nå venter en lang tur tvers over Bjørnsjøen og deretter er det bare slake bakker og stadig mer mennesker ned mot Sognsvann. Min svigerinne leder an. Jeg finner ro i å følge hennes rolige men stødige og faste rytme. Når man er sliten, er det alltid hjelp i å henge seg på noen andre. Og nå får jeg god drahjelp! I disse rolige rytmer tar jeg meg i å dagdrømme og konsentrere meg vekk. Jeg rømmer inn i meg selv, og destruktive tanker snus til noe positivt. Tanker som tidligere var så opptatt av rettferdighet og hevngjerrighet byttes ut med tanker og refleksjoner over hvem er det jeg vil være? Hvem vil jeg vise omverdenen at jeg er, hva vil jeg lære mine barn? Og fremfor alt, hvordan har jeg det best med meg selv? Jo, jeg har det best hvis jeg kan tilgi, hvis jeg kan vise mennesker storsinn og åpenhet selv om de kanskje ikke helt har fortjent det. Hvis jeg kan være den som gjør deres tilværelse mer meningsfylt, vil mitt liv også føles meningsfylt, og jeg vil få fred med meg selv. Og så sovner trollene i Nordmarka. Trollene som er tynget av sne, trollene som er tynget av vonde tanker og slitne tårer. Trollene kan få fred, de kan sove og drømme, og andre, vakre vesener kan få komme til sin rett. Og ned de lange slake bakkene mot Sognsvann puster jeg lettet ut over min nyvunne livskunnskap og visdom som nå skal settes ut i verden. Jeg skal tilgi min mor de dumme ukvemsord som ble sagt i sinne for noen år siden, jeg skal åpne mitt hjerte og gi henne og mine barn rom for deres verden igjen. Jeg skal sette min egen egoismes stolthet til side, vise mitt storsinn og glede meg over en mormors glede over sine små barnebarn. Jeg gleder meg. Jeg forundres over naturens evne til å gi et menneske evnen til ettertanke, og jeg takker moder jord for en vidunderlig tur og ny innsikt. Og jeg ønsker dere alle en riktig god jul, og hva enn du sliter med av vonde tanker, så er det å tilgi kanskje den største frelsen av alt. GOD JUL!

I årets julekalender vil jeg fremme "nærturen". Klimaproblematikken er såpass komplisert at jeg velger å stole på konsensus blant forskerne, så kan andre gjør andre valg. Men som en konsekvens av mitt valg, har vi kvittet oss med bilen. Vi bruker sykkel, buss og tog så mye vi kan (selv om vi er medlemmer av Trondeim bilkollektiv og kan booke oss en bil hvis vi må). Som en konsekvens av dette, sitter det rimelig langt inne å kjøre til Dovre, Trollheimen eller lignende. I stedet bruker vi rutetabeller og kart (spesielt Openstreetmap som har bedre informasjon om stier i vårt nærområde enn statens kartverk) og laget turer utifra det. Dermed har dagsturene blitt mye i nærområdet, deravr "nærturer". Utifra det har vi oppdaget mange skjulte perler innimellom bebyggelsen her i Trondheim. Men bedre halvdel som gikk 50 mil i oktober og november på denne måten kan rapportere om mange fine steder som jeg ennå ikke har fått med meg. Riktignokk må en tolerere både blokker og boligfelt og asfalt innimellom, men opplevelsen er fine. En annen positiv effekt er at en ikke trenger å ende opp der man startet. Så dermed blir oippfordringen: la bilen stå og bruk buss og tog og kart og finn dine lokale perler. Som Henry Thoreau skrev i "Walking": ... Dessuten er 22. desember bursdagen min.... Se mer i bloggen min. Og så noen bilder (kanskje til inspirasjon):

Uttrykte meg litt klønete😄, men jeg bruker altså autolås på 1min + andre strømsparende innstillinger og det fungerer bra til daglig bruk. Lader min iphone 8 ca hver 3´dje dag. Har ikke tenkt på det, men som du er inne på så kan det være at maps.me overstyrer dette. Så fort jeg aktiverer maps.me settes autolås ut av funksjon, omtrent som om du skulle valgt "aldri". Har sjekket litt mer i innstillinger på maps.me, men ser ingen mulighet til å få skjermen i dvale. Takk for tipset.

Som noen nevner kan det være greit med et 2-persons. Solotelt blir fort litt trange på vinterstid, spesielt over flere dager. Det blir mye klær og utstyr som skal inn i teltet, og man skal jo ha plass til å ha det litt koselig også. De fleste 4-sesongstelt fra seriøse produsenter vil fungere supert. Personlig har jeg et Hilleberg Nammatj. Virker veldig solid og er enkelt å slå opp. Tilpasset vinterbruk med grove detaljer og lite fikleri. Min versjon er ikke GT, altså uten stort fortelt. Det er utrolig greit å kunne tre i 2 like lange stenger, slipper å fundere på hva som skal hvor. Med mine 168 cm er teltet mer enn langt nok, selv om det skrår ned i fotenden.

Satser på et godt 2019, Kjell Iver. Nå har jeg både tid, planer og anledning 😂

Bra du er i gang igjen og at et aktivt turår venter i 2019 tipper jeg!

Det har vært et magert turår for meg i år siden hyttebygging tok de 9 første månedene av 2018.. Men nå er den fix ferdig og turstøvlene har kommet i bruk igjen. Det har blitt en del kommunetopper på østlandet med Midtre Sølen som høydepunkt. Det var i juli med over 30 graders varme. Likeså turen til Mount Ida på Kreta. Hvis du en gang må til Kreta så må du også opp på høyeste toppen, 2456 moh. Tok leiebil fra Rethymnon opp til fjelllandsbyen Livadia og derifra en svingete men asfaltert fjellvei opp til parkering. på ca 1550 moh. Her viste temperaturen 32 varme men sank etterhvert som toppen nærmet seg. Gikk i underbuksa opp men måtte på med litt mer på toppen for der tok vinden godt. Heldigvis får en si for insektsvermene på fjellet er beryktet. Gedigen utsikt på toppen og et lite kapell for den som har behov. gikk vel 3 timer opp og 2 timer ned. Traff på to på veg opp og 5 på veg ned så overbefolket er det ikke. En flott tur til avveksling fra strandlivet..😂

En flott 2018 sesong i skog og fjell er over. I adventstiden sniker tankene om nye turer seg frem. Jeg sitter gjerne noen kvelder med regneark i Excel og lager pakkelister for de kommende turene. Målet var egentlig å bli en lettpakker. Men jeg har erkjent at jeg vektlegger andre egenskaper enn bare vekt og lange vandringer. For meg betyr økt komfort, pakkvennlighet, god smak, at ting fungerer som ønsket, etc mye for at turene skal være vellykket. Så helt enkelt bærer jeg konsekvensene av disse tilleggskravene. I tillegg liker jeg ikke å glemme noe hjemme. Med tiden har utstyret blitt lettere. Det er også blitt mer utstyr i skapet enn tidligere. Dette gjør at man kan variere utstyret etter vær, type tur, mat, antall deltakere, etc. Med lettere sekk kan jeg pakke mere av det som er kos for min del. Det vil si nødvendig fiskeutstyr og god mat. Mulig mine problemstillinger og tanker rundt dette er rimelig nerdete, men da er jeg godt forberedt til neste tur. I neste omgang kommer kartene frem for å finne de nye turmålene. Jeg har tidligere skrevet om jakten på det perfekte soloteltet. Nå tenkte jeg å skrive litt om det som er i sekken min og mine preferanser. Jeg unngår en del detaljer, men spør hvis du lurer på noe. Tar det meste på overordnet nivå. Tips er selvfølgelig både velkomne og ønskelig. Ønsker å presisere at dette er mine valg. Hva som er riktig for andre kan styres av helt andre behov og ønsker. Mat og fiskeutstyr er holdt utenfor. Mat og fiskeutstyr på langtur kan bli en oppfølger en gang. Det er også greit å presisere at vi snakker om barmarksesongen hvis noen savner ski, feller, spade og annet vinterutstyr. Bekledning Denne posten deler jeg i to. Hva jeg har på kroppen og hva som ligger i sekken. I utgangspunktet ligger mest mulig i sekken. Går jeg med sekk kommer varmen fort innenfra. I tillegg styrer værmeldingen om jeg kan legge igjen noe hjemme. På kroppen har jeg som regel Fjellreven Abisko Long bukse, belte, teknisk skjorte, teknisk truse, ullsokker og fjellsko (Scarpa pt). Dette regner jeg ikke inn i totalvekt på sekken. I sekken ligger klærne i en vanntett STS pakkpose eller i schnozzlbagen: Ullundertøy (ullboxer, 1 par ullsokker, ullongs, t-skjorte og genser), dunjakke og en tynn Tierra fleecejakke. Når det gjelder ull på sommeren så bruker jeg Devold Breeze. Tynt og behagelig i sommervarmen. I topplokket finner du caps, tynne ullhansker, Ullbuff fra Fjellreven og en tynn ullue. Skallklærne (Norrøna Bitihorn jakke og bukse) og vindjakke (Arcetryx-Squamish) er lett tilgjengelig i et ytre rom i sekken. Hvis det er behov kommer shorts og et par lette badesko i tillegg. Badeskoene brukes både som leirsko, ved bading og vading av elver. De har samme vekt som et par Crocs, men har mye bedre pakkvennlighet. Hvis ordentlig ruskvær, så kan jeg ta med sterkere skallklær. Da øker vekten med noen hundre gram. Det kan synes mye med tre jakker (vindjakke, skalljakke og dunjakke). Men det er et oppsett som fungerer for min del. På noen av de lengre turene kan jeg ha med et ekstra par sokker og en ekstra truse. Det er ikke nødvendig, men det kjennes bedre 😊 Vekt på klær i sekken er ca 2,1 kilo. Kjøkken Dette er en post som også kan deles i 2, men det handler mer om min organisering og hvordan det ligger i sekken. Koking av mat: Her er gassbrenner, gass, vindskydd, kjeler, panne, tallerken og beskyttelsestrekk. Etterhvert har det samlet seg noe utstyr, så jeg kan variere hva jeg tar med utfra hvilken mat som skal lages. I det enkleste oppsettet så tar jeg med en BRS 3000T gassbrenner, en titankjele (Toaks eller Snowpeak), en liten gassboks og gassboksstøtte. Ca vekt: 300 gram. Brenneren kan erstattes av en Vargo woodstove eller en rødspritbrenner. De to siste alternativene bruker jeg nesten utelukkende på dagsturer bare for kosen sin del. Er det snakk om langtur, vi er flere på tur eller det blir mer avansert matlaging, så blir det med kjeler og panne fra Trangia (nonstick), Vargo gripetak, tallerken og en stor gassboks. Da skiftes gjerne brenneren ut til en MSR Windpro eller en MSR pocket rocket. Mine kjeler er i størrelsen fra 0,5 dl til 1,5 liter. Det har stort sett holdt til både solovandringer og familiebruk. Her blir totalvekten fort ett kilo (inkl gass). Det kan også lages noen oppsett i mellom disse «ytterlighetene». Men for min del er det et lite poeng at gassboks, brenner, kjeler og tilbehør pakkes i en kompakt enhet. Kjøkkenveske Alt annet kjøkkentilbehør samler jeg i en Eagle Creek toalettveske (44 gr.). Noe av dette kan vel gå under mat, men nerden i meg sier at organisering styrer hvor «ting hører hjemme». I denne vesken kan det ligge titanbestikk, ispinne, salt, pepper, hvitløkskrydder, MSR piezotenner, fyrstikker, stormstikker, poser til fisk, sukker, oppvaskmiddel, ½ oppvasksvamp, Evernew titankopp (300 ml), Toaks dramglass, liten flaske olje, te, stekespade, øse, pølseklype, sjokolade, rosiner, BRS 3000T, etc. Ved langtur er vekta på ca 600 gram. Igjen er innhold og vekt avhengig av type mat som skal lages. Noe av innholdet er kjøpt eller fått, mens andre deler er «skatter» funnet i dagligvarebutikker, takeaway-restauranter, fly etc. BRS gassbrenneren ligger stort sett i denne vesken på alle turer. Den er genial som medbrakt brenner når vi tar dagsturer fra basecamp. Snyltekopp og drikkeflaske er organisert i denne delen, men de ligger i sekken. Snyltekoppen er lett tilgjengelig i en lomme på hoftebeltet. Her kan det kuttes vekt, men samtidig ligger mye av gleden og kosen på turen i mat og fisking. Har også en del dingser, som det er dobbelt av, men å ha med både piezotenner og fyrstikker kjennes tryggere. Som en siste sikkerhet har jeg med stormstikkene. Snyltekoppen er også egentlig unødvendig, men den er kjekk å ha når man stopper ved bekker og vann under vandring for å drikke. Å file på sparing av gram her kjennes unødvendig. For min del så gir dette en ryddig organisering. Skulle man ønske seg en liten oppgradering, så vil en lett toppbrenner med bredere brennerhode stå høyt på ønskelisten. Bo og Bære Mine telt veier mellom 1,1 kg (Hilleberg Enan) og ca 5 kilo (Svalbard High Camp). På sommerturer der vi bor i solotelt, velger jeg først og fremst et modifisert Hilleberg Unna. Skal jeg bare vandre så tar jeg med Enan. Blir et av barna med, så deler vi plass i Nallo GT2 eller Reinsfjell SL2. Les gjerne også denne: Jakten på det perfekte soloteltet. Jeg sover utrolig godt på et Exped Synmat UL. Til tross for at jeg er 190 cm, så ligger jeg på versjonen som er 180 lang. Jeg er sideligger, så det holder i massevis. Er det varmt blir det med en lett sovepose fra Mammut, er det litt kaldere så blir WM Ultralite med. I tillegg har jeg gjerne med en ekstra sitterull som jeg bruker ute og i forteltet. Denne veier ca 200 gram. Har også brukt en variant som veier 80 gram, men den samler mye rusk og rask. Sekk er vanskelig. På tur med lite utstyr så bærer jeg alt i Bergans Helium. Er barna med, og jeg må bære ekstra mat eller telt, så blir storsekken Gregory Palisade 88 brukt. Den kan også brukes på langturer når det er med mye mat, vadere og vadesko. Til de fleste turene bruker jeg en sekk i mellomstørrelse (Gregory Conteur 65 liter). Den var vanskelig å venne seg til når du skulle pakke. Nå er jeg nærmest blitt avhengig av hvordan man kan organisere utstyret i sekken her. Ulempen er at den er litt «tung» og at den mangler frontåpning. Den veier 2 kilo med to ekstra sidelommer og en sitteplate i lommen til drikkeposen. Jeg har også et lett regntrekk som ligger i en sidelomme. På langturer tar jeg gjerne med en ekstra Green Hermit sekk på 118 gram. Her ligger soveposen eller ekstra klær under vandring. Sekken er super på dagsturer hvor vi utgår fra basen og tar med oss mat, primus og litt ekstra klær. Sitteplaten legges i ryggen for litt bedre bærekomfort. Skulle man legge litt ekstra på denne posten for ekstra kos og komfort, så blir det med en liten stol, tarp eller staver. Dette oppsettet gir fleksibilitet etter turens mål og værforhold. I tillegg er vi fem i familien med ulike behov. For oss gir det større fleksibilitet med 1-3 mannstelt enn et stort familietelt. Vi kan sikkert finne lettere løsninger både på sekk og telt, men dette utstyret fungerer godt nok for min del. Etter å ha lest boken «Fjäderlätt vandring» og om systemet 3-4-3 (sekk, liggesystem og telt skal veie under 3 kilo), så har jeg valgt å ikke vektlegge 3 kilo som mål. Mulig jeg hadde fått noen kilo lettere sekk, men jeg tar heller konsekvensene og bærer litt tyngre. Jeg er fornøyd med det utstyret jeg har nå, og en «oppgradering» til mer spesialisert utstyr fra nisjeaktører vil koste mer enn det jeg opplever at jeg får tilbake. Diverse og elektronikk Her finner vi litt av hvert. Her er det med kniv, repsett (til telt, klær og liggeunderlag), myggspray, bok, notatbok, Zpacks pengebok (kort og førerkort), mobil i vanntett pose, powerbank med ledning, myggnett, solbriller, kompass, kart/kartmappe, lommelykt, hodelykt, tau, karabinkrok, sølvtape, strikk/hårstrikk, radio, etc. Stort sett alt av det minste utstyret er organisert i ulike pakkposer. Her vurderes alt innhold før hver tur, f.eks: Lys blir ikke med på sommeren Hårstrikk/strikk kan brukes til mye, f.eks feste barduner, feste rundt fiskestengene, reserve til jentene … Myggspray er stort sett bare med i juli Radio er kun med på korte turer for kos Kartmappe er kun med ved variabelt vær. Alternativt brukes helst kart i plast. Kniv: Jeg bruker helst de to knivene som er avbildet. Hunter er velkjent, men den er bare med på tur under tregrensen. Jeg har valgt en Böker Plus Urban Trapper Grand som hovedkniv. Den ligger hele tiden i lomma, og er både lett og tilgjengelig. På denne varianten er bladet litt lengre (9,7 cm) enn på andre kniver i samme vektklasse. For min del gir lengre blad økt anvendelighet. Kniven blir som oftest brukt til matlaging, gjøre opp fisk, enkel spikking, etc. På dagsturer i skogen kan også øksen være med om vi skal tenne bål. Hvis noe skal oppgraderes her så må det bli med en liten multitool. Har ved enkelte anledninger savnet både tang og skrujern. Har også testet å lese bok på telefonen. Mulig det blir en varig løsning. Toalettsaker og førstehjelp. Dette utstyret er fordelt i tre vesker/poser: Toalettsaker: Tannkost, tannkrem, deo, såpe, fuktighetskrem, solkrem, qtips, neglklipper, tannpirker, lepsyl. Alt ligger i en veske fra Granite Gear (Air ZippDitty 0,6 l.). Vekt ca 240 gram. I tillegg er det med en liten klut som håndduk eller et større turhåndkle hvis man går i «siviliserte» områder. Vekten på hånddukene veier mellom 20-140 gr. Toalett: Dopapir, fyrstikker, antibac i en Zpacks pose (inntil 140 gram). Førstehjelp (ca 100 gram): pinsett, hodepinetabletter, zyrtec, gnagsårplaster, branngele, tape, plaster, Bacimycin, sykit, voltaren, imodium, kompress, etc . Alt i en liten veske fra Zpacks. Her kan man sikkert redusere litt vekt, men jeg verdsetter et bad etter en lang og som regel varm tur. Badet i etterkant blir mye bedre når man kan bruke litt såpe og deo. Førstehjelpskrinet er sjelden i anvendelse, men vi hadde en hendelse en gang. Da var det godt å ha utstyret i orden. Organisering av sekken Kort om min organisering av sekken. Nederst ligger sovepose, liggeunderlag, toalettsaker og håndduk. Brukes sjeldent under vandringen. Over soveposen og inn mot ryggen ligger telt og plugger. Teltstengene står i sidelommen på sekken sammen med fiskestengene. I den andre sidelommen ligger vannflasken og ev regntrekk. Turkjøkken, veske med kjøkkenutstyr og mat pakkes langs ryggen. Klær stuffes i front av dette. Fiskeutstyr ligger øverst og er lettest tilgjengelig. Bokser og tilbehør til fiske er samlet i en midjeveske (Norrøna Bitihorn). I topplokket ligger førstehjelputstyr, repsett, votter, lue, myggnett, myggolje, caps, en lett tilgjengelig sjokolade og litt nøtter, etc. Dunjakke, vindjakke og skallklær ligger i frontlommen med kart og eventuelt ekstra kniv. Her ligger også dopapir. Ekstra sitteunderlag festes utenpå sekken. Er det med vadere og vadesko, så ligger vaderne i sekken og vadeskoene festes sammen med ekstra liggeunderlag. Vekt Som lettest er sekken (uten mat og fiskeutstyr) mellom 7 og 8 kilo. På turer med tyngre telt, sekk, etc så kan vekta bli mellom 10 og 12 kilo. I høst hadde vi en tur med familien hvor vi valgte å ta med både et vintertelt og Nallo 2gt (pga av været). Er grunnutrustningen såpass lett, så var det heller ikke noe problem å bære med seg disse teltene. På årets langtur veide sekken i underkant av 11 kilo før den ble lastet med mat og fiskeutstyr. Helt klart godkjent for min del. For min del er en lettere sekk og utstyr veien for å ta med bedre mat og det fiskeutstyret man har lyst til å ha med. Lettvekter ble jeg ikke, men det er klart at sekken og innholdet har blitt lettere med årene. I den spede begynnelse veide nok sekken rundt 30 kilo. Med erfaring, kunnskap og inspirasjon fra andre, så er vekta blitt redusert. Å redusere på vekt trenger ikke koste alle verden. Eksempelvis er følgende utstyr lett nok for min del og kan anskaffes billig/gratis: Turbestikk fra en Thai restaurant (take away). Lett og rimelig holdbart Dramglass i plast (var med en liten snapsflaske med Asbach) vi kjøpte på flyplassen Bruker Imsdal vannflaske i stedet for Nalgene eller flasker i aluminum Kjelelokket mitt er laget av alu.folie. Legger en liten sten oppå i vind. Mange småflasker kan brukes som alternativer til å ta med større volum av noe, for eksempel bruker jeg en liten flaske som det har vært øyedråper på til å ha med litt sunlight. Et annet alternativ til å ha med sukker er å bruke de små flaskene man får kjøpr i dagligvarebutikker med f.eks ingefærshot. Ta med porsjonspakninger av sukker, pepper og salt fra Burger King, en Cafe eller lignende. Kjøper småflasker med olivienolje på Ica i Sverige Og det billigste trikset er å legge igjen det du ikke bruker hjemme Jeg har ikke noe mål om å redusere mer på vekta, men målet er heller bruke mer tid på å fiske, vandre og lage god mat ute. Ønsker dere en riktig god jul, og et godt turår i 2019. Jofa19

Choosing what to eat on the trail normally ends in Snickers, ramen noodles, or pasta and rice sides. While these certainly give you instant energy, the long- and even some of the short-term effects aren’t exactly optimal. What if you had a healthy alternative that gave you more and longer-lasting energy, weighed less, and gave you a sense of well-being, rather than a bunch of highs and lows? Jessie Greger believes that she has found that alternative. Jessie was living on a ketogenic diet and found that it suited her so well that she decided to hike the PCT on that diet. While she knew that it would be difficult to do it logistically, she enlisted her boyfriend as her supply buddy and set out. It worked like a dream. Apart from an irresistible pancake challenge, her keto diet proved to be not only possible but in many ways preferable. She didn’t experience those sugar rushes and lows and she found that her energy lasted longer than most other hikers. She probably needed it when she ran into scenes like the one below. On her return home, she started Next Mile Meals, which provides some of the meals that she took with her, as well as information and recipes for keto eating. You can check out her website at http://nextmilemeals.com/ while she can be found on Instagram at https://www.instagram.com/nextmilemeals/ If you’d like to learn more about the benefits of hiking on this diet, read her blog post on the subject https://www.nextmilemeals.com/blog/keto-and-ultralight-backpacking The latest member of the Mighty Blue Class of 2019 is Katy Amphlett. Katy has quit her job as a kindergarten teacher and has been preparing carefully for her journey. We wish her the best of luck. Last, let’s finish with Jessie and the contrasting pictures of her at the beginning and the end of her PCT journey. View the full article

Heisann folkens! Nå nærmer det seg jul, det er 20. desember og i dag er det jeg som er ansvarlig for dagens kalenderluke;) Jeg tenkte at jeg ville dele litt tekst og video fra mine aller første teltovernattinger som 13. åring som nesten ingen har sett før. I tillegg skriver jeg noen ord om hvorfor jeg startet å blogge og om hva naturen har lært meg. Da jeg var 12 år gammel pakket jeg sekken helt selv og la ut på min aller første teltovernatting. Det var midt i desember og derfor mørkt altfor tidlig. Jeg hadde lite erfaring med å være på telttur og pakket sekken med masse unødvendig saker og ting. Jeg gikk seks kilometer fra huset mitt og inn i Gjerstad-skogen på Tromøya utenfor Arendal. Teltet var satt opp da klokken var halv tre og etter dette visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg sto og ventet noen timer på en fjellknaus langs et vann til klokken var seks. Det var helt mørk, jeg var litt kald, så jeg bestemte meg for å legge meg inn i soveposen i teltet noen meter unna. Jeg ble trøtt og sovnet uvanlig tidlig. Da jeg våknet neste morgen hadde jeg klart det, en natt alene i naturen! Mestringsfølelsen var stor, men jeg følte at det var mye å lære. Hva gjør man egentlig på tur, annet enn å sove i et telt? Hvordan mat spiser man? Hva slags utstyr bør man ha? Slike spørsmål spant rundt i hodet mitt, jeg ville lære mer og sove ute flere ganger! Her er en eksklusiv video med noen klipp fra de aller første teltovernattingene mine (inspirert av Monsen:) Etter dette ble friluftsliv en interesse som begynte å ta større og større plass i livet mitt. Det begynte med 10 netter i året, så 30, så 50 og i år ble det nærmere 90! Allerede nå som 16 åring har jeg vært i store deler av Norge og opplevd utrolig mye ute i villmarka. Like før jeg fylte 14 år startet jeg en egen nettside (blogg) hvor jeg skrev om turene jeg var på. En av grunnene til dette var for å samle alle opplevelser ute i naturen en plass hvor de var lett tilgjengelige. Den største grunnen til at jeg startet å blogge derimot, var fordi jeg ville at andre, da særlig unge med nesa ned i Ipaden skulle bli inspirert. Jeg ville inspirere andre barn til å komme seg ut i naturen for å oppleve naturen, og hva den har å by på. Naturen har vært veldig viktig for meg, da jeg har både lært mye fra den og om den. Jeg tror det å være frilufts-interessert og tilbringe tid ute har tidligere blitt sett på som noe litt ukult blant unge. Gjennom bloggen min ville jeg prøve å gjøre denne interessen «kul» å drive med. Det er faktisk ikke bare gjennom en skjerm man kan ha det gøy med venner! Et år etter jeg startet å blogge var jeg helt «bitt av basillen». Jeg ville utvide horisonten innenfor friluftslivet, og startet dermed å planlegge en lengre tur, en mye lengre tur. Da jeg gikk i 7. klasse på barneskolen bestemte jeg meg, jeg ville gå Norge på langs. Jeg var 13 år og satt hjemme og planla rute gjennom Norge! Det skal sies at store deler av rute jeg lagde for 3 år siden ble brukt i år da ekspedisjonen startet. Den gangen fortalte mamma, pappa og vennene mine om planen min om å gå Norge på langs om tre år, sommeren når jeg ble 16 år. I år startet denne ekspedisjonen (snakk om langsiktig planlegging hehe) som vil bli delt opp i etapper på grunn av skolegangen som jeg ikke vil at turen skal gå utover. Turkompisen som er med meg på reisen gjennom Norges villmark heter Simon og er en skikkelig tøffing. Det skal sies at det ikke er enkelt å finne en kompis som blir meg deg på en flere hundre døgns reise gjennom villmarka! Simon er helt rå! Omtrent et år før ekspedisjonen startet fikk jeg en mail fra TV 2 som førte til at turen tok en litt annen retning. Produksjonsselskapet Novemberfilm skulle nemlig produsere en serie fra turen vår gjennom Norge, beregnet for unge. Jeg visste at dette ville føre til endringer i tidskjemaet, men måtte bare gripe denne muligheten da serien står for akkurat det samme som jeg vil formidle gjennom bloggen. Sekkene våre ble tyngre da de ble fylt med kamerautstyr, 4 kilo ekstra! Enkelte dager var det fristende å kaste all denne «unødvendige» vekta, som egentlig var utrolig verdifull. Vi filmet hver eneste dag på tur og sto igjen med vanvittige mengder materiale som skulle klippes sammen til en serie for hovedsakelig barn. For dere som ikke har sett traileren kan dere ta en titt her: Nå som jeg ser tilbake helt fra den aller første overnattingen ute i det fri er jeg veldig fornøyd med alt friluftslivet har gitt meg. Gjennom serien på TV 2 håper jeg at enda flere (særlig unge) vil gi denne interessen en sjanse. Her på forumet vet jeg at det er mange voksne brukere som jeg håper introduserer barna sine for den flotte naturen slik jeg også ble introdusert som liten gutt. Og hvis barna deres først skal se på skjerm, sett på «Villmark uten voksne» da vel;) God jul!

Først en liten advarsel, dette er ikke en anbefaling fra min side, eventuelle forsøk gjøres på eget ansvar. Varmeveksler til gassboksen kan lages for toppmonrerte brennere, et par eksempler her: http://gearthirty.blogspot.com/2012/03/alpine-bomb-for-msr-reactor.html?m=1 https://backpackinglight.com/forums/topic/98947/ Og her er en som har testet vintergassen: https://hikinginfinland.com/2015/02/primus-winter-gas.html

Exped Orion 3 Extreme. Etter en liten sjekk med Exped pr mail (og en bekreftelse på at lengden var økt til 230 for 2018-modellen) ble det bytte av telt. Orion mot Orion. Setter stor pris på høyden og romfølelsen i dette teltet 😊 Eneste er at det nye er rødt, mens favoritteltet til min samboer var grønt. Mon tro om jeg kan overbevise henne om at hun må være fargeblind... 🤔

Bjødnali og Sælandsskogen. Bestyrerinnen var med på lørdagsturen. Hva med tur på søndag? Skulle hun være med, og var det andre som også kunne spørres? Det tok en stund før vi fikk søndagens turdeltakere på plass. Broderen ville være med. Ok, men hva med Bjørg? Og var hun med, så ble bestyrerinnen også med. Vi ble 4 som ville på tur denne desembersøndagen. Hvor turen skulle gå, var det egentlig ikke så mye diskusjon rundt. Natt til søndag hadde det blåst stikker og strå. På søndagsmorgen var det avgjort fortsatt vind. Hjemme blåste det sikkert liten kuling – rundt huset... Når det blåser skikkelig har vi de siste årene brukt turen rundt Bjødnali – Sælandsskogen som turområdet. Stien opp Urådalen går i skog og her kjennes nesten ikke vinden. Oppe ved Bjødnali er det åpent, men selv der, går stien nede i dalen og er beskyttet mot det meste. På rundturen følger vi gardsveien ned mot Sjelset. Øverst i skaret her, med god utsikt over Bryne og høyhuset, kan det blåse friskt. Eller helst mer en friskt. Det hender vi må ta støttesteg her, eller bare la vinden føre oss nedover veien. Da blåser det nok storm – i kastene. På flate veien er det ikke noe problem. Selv om det blåste friskt, mente vi at det ville være folk på tur. Været, utenom vinden var bra. Det var snakk om opphold og muligheter for litt sol. På parkeringsplassen var det noen biler . Men på langt nær så mange som vi forventet. Litt etter start på turen, kom det en hel gjeng mot oss. Det var bestefar, far og unger – og juletre. De hadde brukt søndagsformiddagen til å hugge årets juletre. Vi vekslet noen hyggelige ord før vi fortsatte. Nede ved parkeringsplassen var det tørt og bart. Etter som vi kom oppi «høyden» - ikke mer enn 100-120 høydemeter, så ble det mer og mer hvitt. Ikke slik at det dekket, men det ble hvitt der hvor vinden ikke feide vekk snøen.. Vi tok en pause ved gården. Det var sol et øyeblikk, men sola ble fort avløst av lett snødryss, som fulgte oss omtrent til vi igjen var nede i "lavlandet". Det er et litt annerledes landskap om vinteren både opp Urådalen og videre rundt. Bladene på eika er vekk, og det er mulig å få litt overblikk over terrenget. I tillegg står sola så pass lavt at det blir mye spasering i skygge, om ikke sola står rett inn i ansiktet. Det blir liksom heller ikke skikkelig lyst når sola er vekk. Det blir morgenlys som kjapt blir avløst av kveldslys. Det går aldri fort opp Urådalen. Det er for mange steiner og huller i stien, og når det er litt is i tillegg, krever det god konsentrasjon. Likevel gikk det greit for oss denne søndagen. Vi holdt et respektabelt tempo. Det er kjekt å være på tur med andre. Nå har vi gått sammen en del ganger opp gjennom årene, men likevel finner vi alltid noe å snakke om. Det kan være å dele opplevelsen ute i naturen. En spesiell stein eller utsikten, fargen på himmelen, eller lyder. Slike små opplevelser blir husket bedre om de deles. Det ble sol og flott vær på slutten av en skikkelig fin søndagstur. Vinden klarte bare å gjøre turen «morsom» der den tok som verst. Snøen som kom, gjorde bare turen til en skikkelig vintertur. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur da vi spiste julemat på Ålgård. Les hele artikkelen

Har en garmin fenix 3 hr. GPS funksjonen er bruker jeg til trening og for å markere punkter av interesse når jeg er ute på tur. Finner da igjen gapahuker osv. når jeg er på tur senere. Spesielt når jeg er på ski/løpetur så kommer jeg over turmål som er artig for unga idet jeg løper meg vill. Sikler på garmin fenix 5x plus. For turplanlegging og navigering er jeg veldig glad i papirkart og kompass selv om jeg som regel navigerer mest med landemerker på kartet er kompasset uvurdelig hjelp spesielt i tett skog.

Tenkte jeg skulle gå over fra bensin til gass i vinter. Kjøpte meg en Combat gassbrenner på forsvarets overskuddsbutikk. Noen som har erfaring med denne. Gassen skal tenne og brenne ned til 22 minus. Men det er nå reklamen... Kan det bli lekkasje fra boksen når en demonterer brenneren, fra boksen ?

Men det kan nytte å kjempe i mot! Jeg har fulgt 3 slike kamper på nært hold, hvorav den ene ble vunnet i sin helhet (Kalvvatnan). Jeg var med på de første møtene og fulgte saken veldig tett, og jeg tør påstå at det var noen veldig få personer som skal ha æren for den seieren. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ikke-konsesjon-til-kalvvatnan-vindkraftverk/id2520168/ Storheiakampen er jo vel kjent, og hvem vet. Kanskje samene som kjører saken helt til FN, kan vinne frem?? De har hatt en helt utrolig stayerevne, og de vil ikke gi seg på sin rett. Dette er Altakampen på nytt igjen. Utbygger startet på utbyggingen uten at urfolket var tatt med. https://www.dagbladet.no/nyheter/fn-ber-norge-stanse-omstridt-vindkraftutbygging/70573161 Så er det Øyfjellet, som vel er nord-norges største - https://oyfjelletvind.no/ - Her er det nå en økende lokal motstand, og samene har "vetorett" - dvs utbygger må få på plass en avtale med samene for å kunne bygge ut. Som man ser av den striplete linjen er et lite areal tatt ut, og det skulle bare mangle. Det er en av innfallsportene til Lomsdal Visten der i Fjellskardet. Så ja, om man ikke sier i fra blir det nedbygget, men det nytter å kjempe i mot!

Traff litt folk når jeg var innom DNT stiene, men syns faktisk det det ikke var så mye folk. Men nå holdt jeg meg for det meste utenfor DNT stiene. Da tror jeg at jeg så totalt 3 andre mannfolk. Og alle hadde fiskestanga i hånda. Så så fort en beveger seg utenfor autostrada så får en lov til å være veldig alene. Var aldri et annet telt ved de vanna jeg hadde tenkt å sette opp telt ved. Alltid lov til å savne sommeren, er vel derfor vi gleder oss så mye til vinteren slipper taket.

Dette ser både høyt langt og bredt nok ut for 4 personer. Man kan åpne dørene uten at vannet fra taket renner inn i innerteltet, to innganger, og veldig lett til en grei pris? Kan ikke si noe om kvaliteten, men til den prisen og vekten gir bildet ett godt inntrykk.

Nesten alle bensinbrennere med litt lang slange vil pulsere noe, i The boatowner's mechanical and electrical manual blir det foreslått en liten struping umiddelbart før brenneren, dette blir egentlig ivaretatt av det lille filteret på Novaen, men det er en større årsak til problemer, så dermed fjerner vi det, og pulseringen blir desto større. Hurtigkoblinga til Optimus har aldri vært perfekt, cejn-koblinga som ble erstattet av bajonettkoblinga var også håpløs når den plutselig bare spruta ut bensin fordi man ikke hadde klart å gjøre helt rett med kalde fingre. Jeg er ikke spesielt komfortabel med koblingne på MSR eller Primus heller, men holder nok på primus sin 7/16" gassboksventil, ikke minst fordi du når det er sommer da faktisk kan kjøre Novaen på gass også. (selv om oppstart er litt tricky) Den eneste MSR brenneren jeg tror kan sammenlignes med Nova er Dragonfly som antagelig var det Optimus etterligna når de lagde Nova Det sitter igjen stor skepsis fra gammalt av med dårlige MSR plastikpumper, jeg tror at dagens pumper er gode nok, ihvertfall om man bytter til pumpelær. Jeg tror fortsatt at min gamle Nova av andre generasjon (første med magnetisk rensenål) forblir som min beste lettvekts vinterprimus. Som sommerprimus så er jeg "forelsket" i Coleman Apex ii, og forelskelser er jo ganske subjektive. dsk PS Noven kan godt gå på drivstoffblandinger, og parafin(ish) drivstoff og alkylatbensin er en fin blanding med minst 1/3 bensin. Så lett å bruke, og enda bedre egenskper. DS