Søk i nettsamfunnet

Jeg og mannen har tidligere sovet i telt med jevne mellomrom, har et rimelig Helsport 2(3)-mannstelt som har fungert helt ypperlig til vårt bruk. Men nå har ikke det vært i bruk på noen år, vi fikk unger og dørstokkmila ble plutselig veldig lang. Men jeg (og eldste på 4) ble dratt med på tur i helga og det var fantastisk. Så nå må vi kjøpe oss større telt! Det haster ikke, vi har nok ikke behov for det på denne siden av vinteren (og vintertelting er for hardcore for meg selv om jeg har gjort det tidligere), men jeg har lyst til å ha utstyr i hus før det blir bart slik at det ikke er noe som stopper oss fra å dra på tur. Men det er jo en jungel der ute, jeg surfer og surfer, og blir egentlig bare mer forvirra. Vi er da to voksne og to små barn (4 og 2), kommer til å hovedsakelig dra på tur i marka på Østlandet, men vi har hytte i Skjåk, så vi ønsker å ta en fjelltur eller to. Men det er da snakk om sommerfjellet, type juli/august. Tar gjerne mot tips om gode soveposer og liggeunderlag også, soveposene vi har er ikke allverdens, og vi har ikke poser til ungene. Jeg fryser lett, og trenger litt mer komfort når det kommer til liggeunderlag pga en litt dårlig rygg/bekken nå enn hva jeg har klart meg med før Vi er villige til å legge i litt penger i godt utstyr så lenge det er en god grunn til at det faktisk koster.

Hei, Jeg spør sikkert om noe som noen har svart på før, men håper likevel at noen kan hjelpe meg med dette spørsmålet: Jeg er på jakt etter en pose jeg kan bruke på vinteren. Det vil hovedsaklig være snakk om overnattinger i telt, og sjelden i mindre enn 20 minus. Men, jeg er en jente på under 160 cm og en skikkelig frysepinn, så jeg vil helst unngå å fryse. Jeg vil stort sett gå med sekk, så det hadde vært greit med noe som er mulig å få plass til i sekken. Turene vil stort sett være på mellom 1-3 overnattinger. Saken er den at jeg har en Ajungilak Kompakt 3-season fra før, så det jeg lurer på er om jeg skal gå for en ny vinterpose, eller om jeg f.eks. skal kjøpe en litt billigere og lettere 3-sesongs dunpose som jeg da kan bruke inni posen jeg har fra før. Jeg har også en lakenpose i silke jeg kan bruke inni der igjen. Når det gjelder pris så er jeg litt åpen på det fordi hovedpoenget vil være å unngå å fryse og ha en komfortabel tur, men jeg kunne gjerne tenkt meg en løsning som er relativt billig. Det er uaktuelt å kjøpe pose i 4-5000 kronersklassen. Vil helst holde meg under 3 lapper. Noen som har innspill? Jeg lurer også på det med lengde på posen. Ser at det er ganske vanskelig å få tak i poser på 165-170 cm, så utvalget er større hvis man går opp til 180. Vil det ha mye å si for varmen? Ajungilakposen jeg har fra før er 180, og det har funket greit til nå, men det er sjelden jeg har overnattet i noe særlig lave temperaturer med den... Hilsen Kristine

Teltet veier 4,6 kilo (4,6 kg egen måling også), vannsøyle bunn er 5000mm og ytterduk 4000mm. Pakkmål 20x50 cm. Innertelt: 215/190x230x110cm. Yttertelt: 225/210x410x120 Fortelt: 230cm på det bredeste, 150cm langt og 120cm på det høyeste.Først litt ros. Innerteltet klipses fast til ytterteltet, god løsning, hemper i tak for tørkesnor, lommer, gode YKK glidelåser, myggnett også på inngang fortelt. Stramming av teltduk går greit og lufteåpningene funker bra, de også med myggnett. Solide stenger. Refleks og fargekode der stenger tres inn. Gode plugger og barduner, nok av festepunkt. Bra reprasjonssett medfølger, samt sømtettemiddel. (Ikke vært nødvendig). Så litt ris. Litt tungt å få stengene oppi stangkoppen på den måten at stengene virker litt for lange. De glir altså lett nedi koppen, men vanskelig å presse dem over først. Virker som det blir lettere etterhvert, dog. Mye kondens når det er regntungt og 4 i teltet, trodde det var lekk først. Strikken for å henge bardunsnorene i er tungvint, like lett å surre dem opp å la de ligge løst, eller la være i det hele tatt. Alt i alt kan teltet anbefales til bruk på fjellet, og det virker som det tåler å bli brukt. Ikke vært vått i innerteltet, kondensdråpene bare preller av, og bunnen er helt tett allefall så langt. Vekten er kanskje teltets største svakhet, men tvillingen i størrelse, nemlig Fjellheimen 4 Camp blir fort endel dyrere. Noen bilder av teltet i bruk ser du nedenfor. View attachment: DSC_0560(edited).JPG View attachment: DSC_0550(edited).JPG View attachment: DSC_0319(edited).JPG View attachment: DSC_0249(edited).JPG View attachment: DSC_0247(edited).JPG View attachment: DSC_0654(edited).JPG View attachment: IMG_9207(edited).JPG Click here to view the article

Komforttemperatur: EN 13537: +20 til -7°C Ekstremtemperatur: -25°C Vekt: 1150 g u/trekk Fyllvekt: 550 g Fyllmateriale: European Down 650 cuin 90/10 Yttermateriale: VentTX Glidelåslengde: 180 cm Nakkekrave: Ja Leveres med kompressjonstrekk Volum pakket: 6,5 liter Kanskje ikke av de aller letteste men en vekt jeg gladelig bærer. Brukt til tresesongersbruk, inkludert høst på fjellet og senvinters i marka. Ytterstoffet er vindtett og vannavisende noe som absolutt er et pluss i min bok. Kan oppleves litt klam i marka på sommeren som de fleste soveposer som ikke er laget av myggnetting. Hadde en opplevelse på fjellet da det var ca 6 blå, da lå jeg litt dumt til så klaffen på innsiden som skal sikre at varmen ikke trenger ut lå brettet til side, og skal si at kondensskyen sto ut av glidelåsen, har opplevde dette ved et par andre tilfeller også. Men er man klar over det er det null problem å få lagt den riktig selvom man sover litt urolig. Har brukt den ned til 15 minus og det var litt i overkant, men med ullundertøy så var det levlig selvom søvnen ble litt så som så. Videre så er det en god nakkekrage, og den koselig påskriften "sov godt" på glidelåsdrageren. Click here to view the article

Noen vil selge sine? Eller vet om alternative måter å skaffe seg det på dette tidspunkt? Tips settes stor pris på

Kan melde at skisesongen definitivt er på hell i dette området. Måtte av og på med ski x ganger på vei fra dalen til flya. Heller ikke videre inn er det sammenhengende snø. Vi måtte gå en del på bena på vei til Ø. Leirungstind og bakveien til Rasletind. Elvene er åpne nå, men med rel. lite vann, så en kan krysse. Bo Eide

Hadde ein fin tur fredagskvelden. Turveret var veldig bra; overskya og god temperatur. Stien er snøfri, stort sett tørr, men enkelte våte parti mellom Vetlahelvete og Sinjarheim. Iflg DNT sine heimesider har det skjedd eit eller anna med stien i Bjønnstigen, men det skal utbetrast om nokre veker. Vil uansett anbefale stien langs elva då dette er ein finare tur. Bilete frå turen på fjelluft.com

Mitt første innlegg her på dette forumet. Starter like gjerne med rapport om "bomtur" på Larstind Først, lørdag stod Skredahøin for tur. Traff en aktiv debatant på disse sidene i lia under toppen. Vedkommende motiverte meg til å bli medlem her, artig samtale forresten, E. Søn var helgas egentlige mål, Larstind! Vel framme under renna sa veien videre seg selv. For utrygt opp renna (skal jo tross alt fortsette ei stund til!) Ergo på ski et stykke oppover mot Larstind N, deretter til beins til nordtoppen. Fantastisk vær, ser 3 personer på Vesttoppen. Snøhettatraversen ser forlokkende ut, men den får vente til sommer`n. På nordtoppene tas tau og stegjern frem. Stegjern ja: Kurt, er det ikke en tanke å teste de på skoa før avreise Ingen stegjern, ingen tur videre mot Larstind. Faktisk mye snø langs eggen mot skaret. Ruta fra skaret og opp på Larstind ser egentlig grei ut, vel å merke med STEGJERN!! Litt småirriterende å måtte returnere, men vi kommer igjen, gjerne i vinter.

Siden det har vært mye trollprat her på forumet, så passer det kanskje med et turreferat fra en trolltur? Da det som trolldom vart blå himmel etter at det hadde regnet trollkjærringer i flere måneder, så kriblet det etter en fjelltur. Tur til Brureskaret og Store Trolltind har stått på turlisten i høst, men siden jeg vil ha med den trolske utsikten fra toppen, så er en avhengig av gode værforhold. Når ikke vårherre har spilt på lag de dagene jeg har hatt anledning, så har det ikke blitt noe av. Før nå. Var noe usikker på forholdene, men jeg ville hvertfall se hvor langt opp jeg kom. Trollstigen var fremdeles åpen, og jeg parkerte som eneste bil på plassen nærmest utkikken. Asfaltert sti mot utkikkspunktet før tar av til høgre opp noen knauser og følger høyden innover dalbotnen. Stien er enkel å følge. Etter ca en halv time kommer en til Stigbotnen og stien går over til ur. Resten av turen er urgåing. Varder viser vei et stykke. Ingen trollete kuer var å se, ei heller sorte prikker foran eller bak på stien. Bare nede ved Trollstigen kom det jevnt en og annen bil som stoppet og tittet trolltatt på utsikten. Her oppe virket fjellet livløst, bortsett fra en enslig rype som forskremt flakset opp som troll av eske. Etter å kommet seg opp uren til enden av Storgrovbotnen, så åpenbarer "baksiden" av Trolltindene seg. For damer av den gode gamle sorten der håndverk er en flid, er utseende av vrangsiden like viktig som rettsiden. Trolltindene/Trollveggen består prøven siden også denne siden er et majestetisk skue... En kan bli trollbundet av mindre. Veien går videre rundt enden av Storgrovbotnen før en svinger utover langs siden. Her går mange ukjente "feil" og istedet for å gå utover fjellsiden, sikter de seg inn på nærmeste skar rett frem. Varder viser ikke alltid rett vei, og har mange nok gått feil og dernest bygget sin egen varde så blir det ikke noe bedre... Trollunger! Utover fjellsiden vises tråkk her og der, men består for det meste av ur. Det er bare å holde kursen høyt oppe. Desto raskere en vinner høydemetre, desto bedre. Etter et felt med grov ur, hvor også hendene måtte taes i bruk, kommer jeg til begynnelsen av snøfeltet. Dessverre viser det seg at snøen er hard og isete og uten stegjern blir det å sparke seg spor skritt for skritt. Innser etter hvert at jeg må gi opp Brureskaret, men jeg vil i allefall gå et stykke på vei. Ser flere spor i snøen. De har tydeligvis blitt laget når snøen har vært mykere. Etter islaget i sporene og avrundingen i sporkanten, kommer jeg til at de ikke kan være fra samme dag. Stusser over at alle sporene går oppover, ser ikke noen returspor noe sted. Sitter det en gjeng landtroll oppe på toppen mon tro? Får svaret i avisen dagen etter, da en bonde i romsdalen rapporterer om basehoppere som omtrent landet i forhausteren hans lørdag formiddag... Oppe ved foten av Trollkjerringa gir jeg meg. Da er jeg på høyde med Brureskaret, og bare horisontal forflytning langs Heen's highway gjenstår. Men highway'en er smal og utsatt, og med det glatte underlaget tar jeg ikke sjansen videre. På returen passer jeg på å plante hælen med god tyngde i de oppgådde sporene. Med glatt membranbukse er det lite fristende å ta seg noen aketur. Er snart nede i ura, og da blir det å hoppe fra stein til stein igjen. Etter underkant av seks timer er jeg tilbake i bilen og klar for å ta landeveien fatt. Underveis blir det en kort stopp på Linge for å kjøpe frukt og honning av en fruktdyrker som hadde stilt seg så laglig ved garasjen sin. Nærmere kilden kommer en vel ikke? Legger ved noen bilder fra turen, samt et bilde fra Brureskaret, tatt en klar høstdag for noen år siden, for å vise utsikten. Bildet er tatt ved siden av exit eller som det står på stenen: 800m until impact.

Målet for turen var Sandvatn turisthytte i Ryfylkeheiane. Vèrmeldinga var alt anna enn god, med moglegheit for liten storm, snø og etter kvart omslag til mildvèr. Pakka difor med alt nødvendig utstyr for snøhuleovernatting og rekna med at det kunne bli nødvendig å snu eller å grave seg ned pga vèret. Fekk skyss opp til Lortabu øvst i Hunnedalen og la iveg innover litt over kl 13. I den første motbakken oppover, skilte metalldelen og trinsa/tuppen på staven lag. Sportstape måtte til for å fikse - ikkje lett å gå utan tupp og trinse i djup snø. Høgare oppe og lenger inne vart sikta betrakteleg dårlegare og vinden auka på. På grunn av den nedsatte sikta, snøen og "flatt lys", var det vanskeleg å finne ein farbar veg, sjølv om eg hovedsakleg prøvde å følge trasèen som ofte blir brukt som kvisterute (ruta blir kvista i normalår mellom vintarferie og påske). Ved Mangærnane var elva open, som forventa. Sommarbrua var tatt inn, men klarte likevel å balansere på skia over dei to skinnene som går over, men det var såvidt det gjekk greit. Alternativet hadde vore å vade, noko som ikkje var fristande. Det siste stykket til hytta tok veldig lang tid. I perioder var det absolutt ingen sikt i det heile. Viden var også på sitt kraftigaste, det røska skikkeleg. Snudde og gjekk ned igjen til elva etter å ha kome for høgt opp i ei bratt fjellside. Klokka halv fem vart det også mørkt og hovudlukta måtte fram. Framleis var det ca 1 km igjen. Problemet var bratte skrenter og snøfenner, samt å finne ein farbar veg ned på eit vatn som strekk seg opp til hytta. Her er det både innos og utos, som heilt sikkert ikkje var sikkere, isen såg forøvrig grei ut. Ca 300 meter frå hytta tok eg av frå vatnet og satte kursen rett mot hytta. Imiddlertid var det ein forholdvis bratt snøbakke opp frå vatnet som eg ikkje såg først. Etter å ha rota mykje oppi bakken kom eg opp, men kom ikkje vidare på grunn av ein bekkedal. Gjekk tilbake eit stykke og var deretter meir heldig med kursen mot hytta. GPS punktet hadde eg tydlegevis lagt inn frå kartet for fleire år sidan (og gløymt det ut), og det var ca 120 meter feil. Det var godt å kome inn i hytta etter 5 timar ute i blåsten og etter å ha brukt nesten ein og ein halv time på den siste kilometeren. (I fint vèr så tar turen omtrent 2-3 timar). Eg var åleine på hytta og var første gjest i 2005. Kvelden blei tilbrakt foran ovnen med lesing av hyttebøker. Pannekaker til middag. Heile natta kunne eg høyre vinden ta skikkeleg tak i hytta. Dagen etter var sikta noko betre, men fortsatt snø i lufta og vind (liten kuling kanskje?). Det var mykje lettare å gå denne dagen, men særleg fort gjekk det ikkje. Feller var nødvendig heile tida, då føret varierte for mykje til at smurning ville sitte. Flatt lys var også eit problem. Ved Mangærnane vassa eg over elva, då det var uråda å prøve brua frå den kanten på grunn av ein bratt snøkant. Ved nedgangen til eit vatn var det umogleg å sjå om det var bratt ned dei siste metrane. Det var det tydelegvis og eg løyste ut ein liten skavl, men det var heldigvis ikkje langt ned. Tydlegvis at snøen var godt lagdelt og eg var veldig observant på skredfaren. Prøvde så godt som rå å unngå heng og bratte bekkedalar. Eit stykke frå Lortabu stoppa eg for å grave snøhole, då det var litt tid før transporten heim. Sjølv om eg har gått store delar av denne ruta før, både sommars- og vintarstid, hadde kart, kompass og gps (gps utan kart), så var det noko problematisk å ta seg fram i dei gjeldane vèrforholda. Dette var forsåvidt som forventa. Det var spesielt "fin navigering" som var problemet, noko som var vanskeleg å lesa ut frå kartet. Utruleg mange små bekkedalar, snøfenner, skrenter og bakker som ein "ikkje legg merke med" i fint vèr, men som ved dårleg sikt gjer det vanskeleg. For ca to år sidan overlevde ein mann frå Bryne 3 dagar i ei lita snøhole i området ved Sandvatn turisthytte, med svært lite utstyr og mat. Han var bare på dagstur. Sandvatn turisthytte har forøvrig no fått nødtelefon. Legg ved nokre bilde (kjem i større format seinare) Fleire bilde på breogfjellsport.no: http://breogfjellsport.no/dir/pictures/album_window.php?albumID=245

Inspirert av Peder K. så inviterer eg til gjettekonkurranse. Mogleg denne er litt vrien: Kva slags topp er avbilda nedanfor?

Eg har vokst ut av mitt gamle telt....når teltduken no strammar seg om både hode og tær, så føler eg at det kunne vært på sin plass med eit nytt telt....eg har hatt mulighet for å låne eit femund 3 camp som eg syns er kjempebra, men har også sett litt på isfjell 3 camp og det nye fjellheimen 3 camp. Begge dei to første er litt tunge, men det siste virkar kanskje litt lite, dessuten har jo isfjell stormmatter og det kan jo vere kjekt å ha(ingenting er betre enn skikkeleg ruskevær....). Er det nokon som har nokon gode tips, eventuellt har prøvd dette nye teltet?? I tillegg har eg behov for ny sekk, det blir enten Bergans alpinist 1 eller Lowe Alpine Contour IV. den siste er billigst men eg veit ikkje noko om den...det er vanskeleg for dei fleste av oss å få testa slike ting opp mot kvarandre...

har jo allereie nevnt turen i fjellquizen, men her kjem nokre ord ekstra! eg var altså på tur med ntnui ski og fjellsport-gruppa til dovre i helga. ruta: fredag: frå vegen ein stad og opp til dindalshytta. her fann vi tre hollendarar, og iallfall eit varmt kjøkken. ellers var det ingenting å seie på kulda i hytta! ellers skal det seiast at sengene på dindalshytta er luksusbreie, og det er lett sengeplass til dobbelt så mange som det er senger. maten inkluderte brokkoli, og var særs god, som han pleier å være... turen opp gjekk i mørkret, med hovudlykt, det var fint! eg var tilslutt glad det var vintersoveposen som var med,,, laurdag: dindalshytta - åmotdalshytta. 24km, og totalt 800m stigning. i utgangspunktet ein flat tur, spør du meg! og dovre viste seg tidvis frå si mest solrike side dei første kilometrane følgde vi kvista løype, som var merka med raude plastkvistar med refleks. nedtur! dei slutta heldigvis etterkvart... oppi ein bakke traff vi turens einaste nordmann, ein fiskar med to hundar, som gjekk særdeles effektivt, og måtte sei åmotdalshytta tre gonger før vi forstod han... og eg som har gått på folkehøgskule med allslags uleselege dialektar! men turen var fin den, sjølv om føret var tildels hardt og isete, og uvande musklar i føtene etterkvart vart litt slitne... ski som ikkje heldt godt på smøringa hjelpte ikkje på... i dei få mindre nedkjøringane fekk eg etterkvart lurt inn nokre telemarksvingar, når eg hadde vorte van med sekken. rundt kl 18 var vi framme på åmotdalshytta, etter ca 9 timar i felten. fekk nokre brukbare bilete av snøhettamassivet på vegen og vel inne på hytta fraus kondensen frå svetten vår til is på speglen på rommet... men intens fyring gav levelege temperaturar i stova tilslutt. single malten min hjelpte på den og. hytta var forøvrig bebudd av to finnar med fotoapparat. sundag: åmotdalshytta - kongsvold, via reinheim. påskevær! ein lettare tur enn dagen før, og betre føre. herleg silkeføre dei to siste mila lunsjen i solveggen på reinheim var ein av dei beste på lenge, sjølv om eg tapte konkurransen om å bli kvitt sjokoladen og kjeksa mine... "moskus?" vart og eit meir og meir vanlig sitat... vi glei rolig nedover mot kongsvold, og kosa oss i sola. bergensar nr 2 på turen, ein lang luring frå fyllingsdalen tok rollen som solkrempushar, og eg speida etter rein og moskus... lenge var rypedokk det mest eksotiske... før vi kryssa eit moskusspor, som sette meg på sporet for litt kikkerttitting, og moskusdebut på ca 3km avstand! så er lista over norsk storvilt i vill tilstand, utan bil, komplett så den kjekkaste delen, skauen ned til kongsvold, og vaffel/kakao før toget gjekk heim. tid til pils vart det og...

Artikler fra Stølsmaradalstinden og Rauddalstindane 17. og 19. august er lagt ut på http://www.nfo2000m.no

Noen som kan anbefale fraktmåte, USPS eller FEDEX (tror jeg det var)? Jeg klusset med å legge inn VISA, måtte bestille og sjekke ut, da fikk jeg endelig lagt inn VISA (velg husk meg!). Kansellerte så dummybestillingen, så nå er jeg klar!

Jeg er på jakt etter havkajakk med god plass til å pakke for overnattingsturer. Til nå har jeg bare prøvd Hasle Explorer og Wilderness systems Alto. Syntes jeg satt best i sistnevnte, og vurderer derfor Cape Horn Hva mener dere jeg bør satse på?

Vi er to voksne ”gutter” som har tenkt oss på topptur i juli måned. Målområdet er toppene mellom Bygdin og Gjende. Planen er å hygge seg, slite litt og å ta en del 2000 meter topper. Vi har begge klatreerfaring, men legger opp til en rute med hovedsakelig klyving og rappeller for å bli litt mer uavhengige av været – klatring kan ta veldig mye tid om det skulle regne. Vi har med tau og sikringsmidler i fall været skulle tilsi at vi sikrer steder som er normalt greie ved tørt føre. Her er planene dersom vi får godt være alle dager, det får man jo ikke, men man kan jo planlegge og så kanskje ta en eller flere av turene som enkeltstående turer på et seinere tidspunkt: Dag 1. Topper på nordsiden av Leirungsdalen. Starte tidlig fra parkeringsplassen rett ved brua over Leirungsåe og i hvert fall få med seg med Tjørnholstind, kanskje noen flere når man først skal i høyden, men tenker at vi stanser toppturen ved Austre Leirungstind og går ned til Torfinnsbu for middag og overnatting. Jeg er litt i tvil om hvor mange topper det er forsvarlig å legge inn før Tjørnholstind, men vil i hvert fall utelukke Eggen. Regner med at dette er en 10 timers tur. Dag 2. Topper på vestsiden av Svartdalen. Starte tidlig, opp til Austre Torfinnstind, travers videre over Midtre og Vestre, deretter nordover over toppene, ned til Gjendebu for overnatting. Er litt i tvil om hvor vanskelig det er å finne enkleste vei opp til Mesmogtind. På grunn av at dette et en lang tur, er dette punktet et usikkerhetsmoment, selv om det er en mulighet å gå litt tilbake og så gå ned i Svartdalen. Regner med at hele traversen er en 12 timers tur om forholdene er gode. Dag 3. Topper på østsiden av Svartdalen. Starte tidlig. Opp til Nålene, videre over Nørdre og Store Knutsholstind og videre over toppene sydover, tenker å stanse toppturen ved Vestre Leirungstind og ned til Torfinsbu for overnatting. Regner med at hele traversen er en 12 timers tur. Om vi bare tar med Store Knutsholstind opp og ned fra Svartdalen vil det bli en del kortere. Dag 4. Topper på sydsiden av Leirungsdalen. Sove litt lengre, men så opp på ”normal topptur høyde”. Litt i tvil om veivalget, men skal ende over Rasletind og ned til bilen. Regner med at dette er en 10 timers tur. Jeg er meget interessert i råd og tips.

Hei. Kanskje litt seint ute, men er det noen som har lyst å gå 7fjellsturen i Bergen førstkommende søndag 3.juni?? Eller noen som skal gå og vil ha en sporty jente med på laget? Hadde vært veldig kjekt Send meg gjerne en melding på 46925426

Hej! Törs man planera toppturer med skidor 4-6 Juni i Spiterstulen. Hur ser snötillgången ut nu och vad tror ni 4-6 Juni? Har ni något tips på andra bra områden som kan ha bra med snö? Stryn? (menar inte sommarskidcentret) Vänliga Hälsningar Lars

Vurderer å ta fri fra jobb, leie bil og kjøre til et sted det er mulig å gå til fots mellom 16 og 20 mai. Litt usikker på hvor snøen kan ha smeltet innen den tid. Noen tips? Utgangspunkt: Oslo, Overnatting: Telt.

Pakker sekken i morgen kveld, og reiser på tur fra torsdags morgen. Maks to timer kjøring fra Hønefoss. Alternativt lurte jeg på Fjorda, men kanoutleie er stengt. Hvordan er Skrim eller Trillemarka nå? Det er meldt litt nordavind, og det blir tidlig mørkt nå syns jeg. Hurum er vel også et alternativ @Imp? Tenkt å stå over Nordmarka denne gangen. Et alternativ er å ha basecamp ikke langt fra bilen, og ha med lavvo, ovn og ferdig ved, og heller gå litt på dagen. Fisking er et pluss Tar gjerne imot forslag også på pm om dere ikke vil legge det ut her. Slik ser været ut👍

Vi er en familie bestående av mor, far og tre barn (7, 9 og 11 år) Vi skal tilbringe ferien i fjelltelt og trenger tips. Vi vil gjerne vite om din favoritt telt-tur. Vi ser for oss 3-5 dager i telt med dagsetapper på 7-15 km. (Jeg kan bære mye selv i stor sekk). Vi er åpen for alt så lenge det er sør for Trondheim en plass og det er fin natur å ferdes i. Vennlig hilsen Espen

jag ska skriva på svenska - hoppas vi förstår varandra. Just nu planerar jag en kort tur från 26. till 30. oktober och är lite osäker vad som är roligast. Är sugen på fina DNT hytter (är hyttesamlare), höst och kanske snö, nordlys. Idé 1: Flyga till Tromsö, ta bussen till Snarbyeidet och vandra mellan Trollvassbu, Nonsbu och Blåkollkoia. Har varit där uppe tidigare i år, men det borde funka även på hösten, eller? Idé 2: Flyga till Trondheim, ta en leiebil och åka till DNT Ferslia hytte. Kanske en tur till Ångeltjönnhytta och över gränsen till Sverige. Har varit i Trondheim tidigare men inte där i fjällen. Är det ett attraktivt område som är värt att besöka? Hade även tänkt på Finnskogen, men där är det väl fortfarande älgjakt... Hade även lust på lite kyligare klimat. Om det snöar redan, så är det inget problem. Har truger (snöskor)... snökvalitén för att åka skidor har man väl ingenstans så tidigt på hösten. tack för tips, inspiration och hjälp!

Dette er et sentralt spørsmål hjemme hos oss. Med to tenåringer i huse som nekter å delta i noen form for feiring så blir spørsmålet om jeg og min bedre halvdel skal trekke i bunad og bruke noen timer i byen eller kanskje bunaden skal få henge til fordel for fjellsko og nikkers. En fin dag til å gå på tur uten å treffe for mange andre turgåere. Spørsmålet blir da hva andre fjellforum medlemmer gjør på denne dagen.

Hei. Beklager om dette er behørig dekket i andre poster, jeg klarte ikke finne noe.. 🙈 Jeg skal på 3 skiturer i vinter, der en av dem er langtur i mars (8-9 dager). Jeg begynner å bli usikker på min plan om å bruke det gamle Helsport Rondane teltet mitt. Et ganske solid og veldig vindstabilt tre sesongers-telt, men uten stormklaffer. Har egentlig tenkt at det bør duge, men ser at selv Jens sier at en MÅ ha stormklaffer. Noen innspill til meg her? Er jo ganske stor sjans for dårlig vær på høyfjellet i februar - mars..