Søk i nettsamfunnet

Litt DIY av et halvferdig prosjekt, jeg ønsker å gjøre litt mer for å få til noe oppbevaring på siden av stolen. Samt få på plass en stangholder og en løsning for oppbevaring av fisk. Dette er kanoen det gjelder, en Sportspal 12. Ville montere sete her. Så nære midtstolpen som mulig. Da sitter jeg bak frem i kanoen men sitter også rett bak for senter av den som gir veldig god padleposisjon solo. Bygde denne rammen. Den låser seg bak og fremme på kanosetet samt under midtstolpen. Skrudde fast en kryssfinerplate for montering av stolen Ferdig montert, tar kun et sekund å sette den på plass. Så festes den helt enkelt med en stropp fremme i midtstangen. Legg merke til at den også går litt under midtstangen for at den skal feste seg bedre. Men den sitter i grunn så godt at den kan brukes uten stopper og fremdeles ikke vil falle ut. Raskt og enkelt prosjekt men svært godt fornøyd. Stolen i seg selv er kjøpt hos biltema. Har vert ute og testet stolen for noen dager siden, før jeg hadde montert den skikkelig og den var svært komfortabel. Satt i kanoen i 10-12 timer i strekk uten at det ble vondt eller at jeg ble sliten av det. https://www.biltema.no/batutstyr/batkomfort/batstoler/sammenleggbar-batstol-hvitbla-2000042763?gad_source=1 Stolen er montert ekstra høyt med vilje, ønsker å bygge den opp litt slik at jeg satt høyere. Totalpris på prosjektet ca 700 kr.

Enig med forrige innlegg. Jeg er to meter, og padler med 230-åre. Lenger vil bare være i veien. Om du kan få lånt deg to like 4-delte årer, så går det kanskje an å mikke på plass et ekstra ledd (hvis skjøtene ikke lager konflikt med grepet). Da kunne du i alle fall få prøvd å padle med noe veldig langt. Siden du er i gang med diy-prosjekt er det jo fullt mulig å lage åre selv i tre. Åreskjøt kan kjøpes hos Kajakkspesialisten.

Var der en dag i første uka i august. Artig å tusle litt rundt der, men som du skriver, ikke akkurat urørt. Spesielt oppe ved 3.gondol hvor de lagde grunnlaget for nye alpintraseer. Mye god mat på restaurantene oppe i bakken.

Temmelig rått! Jeg vurderte faktisk en liiten periode å gå for kajakk, men for det første så har jeg relativt lite erfaring med det fra før, og det ville tatt veldig mye tid med trening og styring med kajakk i seg selv - Og så kom jeg på hvor fort skuldrene mine har en tendens til å bli vonde. Kjipt å stå der på dag 3 og ikke komme seg videre pga dårlig skulder Jeg tror de som tar NPL langs kysten får en veldig unik opplevelse. Det var vel en episode av Randulf Valle sin Uteliv-podcast jeg hørte om det først og ble inspirert av.

Ok, kanskje ikke Mordor, men Hallingskarvet fra Finse til Geilo føltes ikke langt unna! Hallingskarvet på langs har jeg tenkt på ganske lenge. Primært egentlig på vinterstid med fjellski og så lett sekk som mulig. Sjansen bydde seg likevel greit når jeg nå i helgen ville på tur i fjellet, men ikke hadde bilen tilgjengelig. Da er det enkelt å tenkte tog til Finse. Været var også meldt sjeldent godt lørdag og søndag. Tog til Finse ble det, og i 21-tiden fredag startet jeg å traske oppover i mørket i kjempevått føre. Perfekt at man valgte å teste ut de nye Altra Lone Peak-skoene som blir gjennomvåte bare man _vurderer_ å tråkke på litt våt mose. Men det er også litt av poenget - Fort våte og veldig fort tørre igjen. Jeg gikk ikke mer enn 2-3 kilometer opp mot Hallingskarvet før leir for kvelden. Tanken var egentlig å gå lenger, men jeg var både sliten etter en arbeidsdag i tillegg til togtur, og det var mindre gøy å gå i stappmørket når regnet kom sigende. Morgenen etter var det som meldt knallvær. Fremdeles litt sur vind på morgenkvisten, men den ga seg greit utover dagen. Burde hatt med solkrem! Fra leir var det en sti å følge et lite stykke før man må svinge av for å finne frem opp på platået på egenhånd. Litt klyving her og der og mot Kyrkjedøri (?) så var man oppe. Det er mye stein. Veldig mye stein. Når man må lete seg frem sin egen rute og tegn til andre mennesker ikke er å se kommer eventyrfølelsen overraskende fort. En slags modus man faller inn i, ofte ikke før flere dager inn på lengre turer. Første pause for dagen blir tatt på en, ja - stein. Jeg tenker noe som "Ja, det er vel kanskje bare sånn her i starten av platået. Det blir sikkert litt bedre lenger inn." (Spoiler: det ble aldri bedre) Skoene, som åpenbart var feil valg for terrenget har i det minste fordelen av å gjøre meg lett til fots. Med sekk på bare 15 kg beveger jeg mer relativt smidig på steinene, men føttene får sin påkjenning med såppass tynn såle. Hvert eneste steg krever konsentrasjon, så det blir ikke mye nyting av utsikt, selv om jeg litt bevisst dreier meg mot sør-kanten av platået for å få noe mer å se på enn stein. Hadde jeg fulgt mer med på kartet hadde jeg innsett at jeg skulle holdt meg mer på indre del av platået før breen Hellevassfonni stod for mine føtter. Første møtet med den var noen helt greie og usprekte partier, men lenger inn ble det større og skumlere sprekker, så jeg trakk meg av og søkte til fast fjell. Her kom dilemmaet: Gå tilbake et godt stykke for å komme på oversiden av breen, eller satse på å finne en farbar rute lenger ned langs fjellet på brattsiden av breen? Å gå tilbake flere kilometer var ikke et stort ønske, så jeg prøvde meg på fremover og nedover. Big mistake! Jeg endte jeg opp med noen mildt sagt sketchy nedklyvings-situasjoner som var preget av mengder med løsmasser kombinert med store stener. Her ville jeg _ikke_ gått med noen andre, da det var litt vel enkelt å utløse små ras som lett kunne most en ankel eller to. Omsider kom jeg meg ned til et flatere og parti av breen og på det punktet var det tryggere å gå på fast is enn løsmassegrus på siden. Helt nede i bunnen av breen var den så sammenpresset at det ikke var noen sprekker å snakke om og jeg kunne enkelt krysse over til den andre siden. Da var det bare å ta tilbake de ~200 høydemeterne jeg tapte på hele stuntet, for å ikke snakke om tiden brukt. Neste mål for dagen: Folarskardnuten og ned til Lordehytta. Med steinrøys så langt man kan se (i hvert fall frem til neste høyde i horisonten) er det fort gjort å bli litt fortvilet der man går sliten og ukonsentrert i den sterke kveldssolen og sakte nærmer seg den vardede toppen... Rett før jeg er fremme snur jeg meg for å ta inn avstanden jeg dekket. Faen! Jeg har jo gått forbi og til nabotoppen som også var vardet innser jeg når jeg ser Folarskardnuten BAK meg. For å komme ned til Lordehytta er det best å komme fra Folarskardnuten. Enda en liten detour i steinrøysa med andre ord. Ned til Lordehytta har jeg hørt at er bratt. Jeg har ikke helt trodd på at det skulle være noe særlig utfordrende, men jaggu var det bratt og utfordrende å komme seg ned. Det var ingen åpenbar rute ned (?) som jeg kunne se, så det ble litt prøving, feiling og mye sketchy partier hvor et feiltråkk fort hadde blitt farlig. Her gjelder det å konsentrere seg, og holde skoene på de tørre bergpartiene for maks grep. Hadde det vært regnvær og sleipt berg vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg ned i det hele tatt. Her er jeg interessert i å vite hvordan folk tar seg ned på vinterstid. Jeg tenkte umiddelbart at jeg ikke går samme tur på fjellski uten stegjern med i sekken og kanskje en isøks. (bildet gjør ikke skalaen og brattheten noen rettferdighet!) Fremme ved Lordehytta med noen sjeldne flekker med grus og mose under skoene vurderer jeg litt veien videre. Det tar for lang tid å komme seg helt til Geilo for å rekke toget i 11-tiden neste dag. Jeg endrer reise til 18-tiden (toget i mellom var utsolgt), men vil da ikke være hjemme før sent søndag kveld. Litt tilfeldigvis får jeg mulighet til å sitte på med bil hjem i 15-tiden. Det kan gå, men jeg må gå på som f. for å klare det. Et søk i Fjellforum-arkivet avslører at terrenget etter Lordehytta ikke er noe annerledes, så det er bare å bite tenna sammen og gi jernet. Teltplass på en liten åpen flekk ikke langt fra Lordehytta. Leter man lenge nok finner man ofte sånne flekker her og der med plass til små telt. Neste dag bydde ikke på noen rutemessige utfordringer, men terrenget var som jeg allerede hadde funnet ut, like tungt og slitsomt å bevege seg i, solen enda sterkere enn dagen før, og vinden enda mer fraværende. Jeg prøver å sette opp gassen, men merker fort at den spesielt skarpe sola, og litt lite vann i flaska fort gjør meg ukonsentrert, og det blir flere blundere og ett tryn som heldigvis gikk greit. Noen få snøfelt her og der gir føttene mulighet til å hvile bittelitt. Etter det som føles som uendelig mange opp- og nedstigninger av "neste" steinrøys-topp i litt for høyt tempo og stress kommer jeg endelig frem til Prestholtskarvet og ser turens første tegn til mennesker da det er en sti som går opp skarvet og i en runde videre østover. For å være sikker på å rekke avtalt tidspunkt går jeg ned her istedenfor å følge skarvet helt bort til Skarvsenden over Geilo som egentlig var planen. Å komme ned til de grønne områdene med noe mykere underlag enn gråstein var en sann glede for føttene! De siste 3 kilometerne til Prestholtseter suste avgårde på lettgått sti, og vel fremme sa Inreachen min at jeg hadde gått 20,3 km på 5t og 49 (inkl. pauser). Det må man kunne være fornøyd med i kanskje det værste terrenget jeg har gått i. Et tilbakeblikk på strekket man har gått de siste to dagene. Totalt ble turen på 44 km og jeg bikket med det også 50 utenetter for året. Hadde jeg gjort litt bedre research i forkant ville jeg nok ikke ha gjort samme tur igjen uten minst en dag mer til rådighet. Egentlig ville jeg nok ikke gjort turen igjen overhodet - Men absolutt en fin turopplevelse likevel, sett i ettertid! Skoene som var fullstendig ute av sitt element ga meg ingen gnagsår (bare nesten), men de fikk sin runde juling av all den grove steinen. Etter denne turen kan jeg nok trygt si at de stiller høyt på kandidatlisten for Norge på Langs neste år.

Hvis det er ønskelig at betjeningen skal være enklest mulig, så kan det kanskje være en tanke med bevegelsessensor for av/på? Så lenge man gjør innstilling av lysvarighet én gang i starten, så går resten av seg selv (annet enn å bytte batterier). Clas Ohlson har for eksempel et par ulike varianter (som lyser i alt fra 3–7 sekunder opp til 7 minutter ved bevegelse). Ulempen er at lysstyrken ikke kan reguleres på disse da, men de kan vinkles opp mot taket så man slipper å gjøre sitt fornødne med en lyskaster rett i trynet. https://www.clasohlson.com/no/Batteridrevet-vegglampe-med-bevegelsessensor-LED/p/36-8908 https://www.clasohlson.com/no/Batteridrevet-utelampe-med-bevegelsessensor/p/36-8989 Her er det vel snakk om å løsne én liten skrue for å bytte batteri, men ut fra det jeg ser, så går det sikkert fint å ikke montere denne skruen i utgangspunktet hvis lampa uansett skal henge innendørs. Og det blir vel ikke at man trenger å bytte batteri veldig ofte (som er hhv. C- og AA-batterier for de to lenkede). Disse fordrer dog at du får lov til å skru et liten veggbrakett fast i veggen på utedassen da Og man får relativt rimelige oppladbare AA-batterier f.eks. på IKEA.

Hei, Jeg har fått meg en Varanger 8-10 lavvo og planen var å finne en ovn etterhvert som ikke er altfor tung. Men, lavvoen er jo 3 meter høy og pipa skal ut helt på toppen. Hvor lang pipe må jeg egentlig ha ? Skjønt at utløpet på pipa må være et godt stykke over lavvoen for å unngå glør som regner ned på duken. Og siden pipa skal stikke ut på toppen av lavvoen må jeg ha noe beskyttelse rundt for å ikke smelte duken. Kan jeg skru fast noe beskyttelse som denne rundt en rullbar pipe ? Eller hvordan ellers kan jeg løse det problemet ? Trodde ikke dette skulle være så vrient å finne ut av

Det er en helt fantastisk kano til fiske, presiserer det for det ikke den beste til vanlig turpadling. Men når kanoen bare veier 15,5 kg så er det skikkelig enkelt å få den opp og ned fra biltaket. Og motorfeste følger faktisk med på den norske versjonen, men problemet (var) at den kun tok ca 15 kg maksvekt. Mens elmotoren min var noen kilo over. Men jeg fant ut at det gikk an å få kjøpt en kabel som gjør at man kan ha batteriet to meter unna motoren, så det løste problemet og jeg kan benytte meg av den medfølgende motorbraketten. Kostet "bare" 2600 kroner for 2 meter kabel, nesten like "billig" som høyttalerkabler... Men skitt au. Ved å kjøpe den kabelen fikk jeg vekten braketten må tåle ned fra 19 til 10 kg. Så da tåler den motoren. Men vurderer fremdeles om jeg kanskje skal lage et selv, ettersom det å lage sitt eget medfører enkelte fordeler. West var forøvrig ganske greie, kanoen hadde noen feil som stort sett var kosmetiske, men de løste det på en god måte. Jo takk, har allerede en stangholder fra Berkley. (https://www.skittfiske.no/berkley/162755/berkley-stangholder-tube-sort-3-stenger?channable=056dcc69640031363237353592&gad_source=1) Den fungerer godt, og det går faktisk an å dele den i 3 individuelle stangholdere, noe jeg allerede har gjort med en annen jeg kjøpte... Men den må monteres med festepunkt oppe og nede og der har jeg ikke funnet en god løsning enda. Så plastmaterialene blir kanskje ikke nødvendige men på det tidspunktet jeg laget posten så stod de høyere på prioriteringslisten. Nå tror jeg egentlig at jeg kan ende opp med å lage det av andre trematerialer i stedet. Men siden jeg fremdeles er usikker på nøyaktig hvordan jeg kommer til å gjøre det så setter jeg pris på innspill ang. materialer. Sannsynligvis så vil jeg gå for en løsning hvor oppbevaringsbokser (blå firkanter) rundt setet er fastmontert, mens båtstolen jeg kjøpte vil være løs. På den måten har jeg mulighet til å ta den ut hvis kanoen skal brukes av to personer, eller montere den hvis jeg skal bruke kanoen alene.

Det er veldig få som har tomanns-packrafter i utgangspunktet. Og erfaringen blir gjerne lite relevant når en 7 åring sitter fremme. Men klasse 1 er jo i det hele tatt aldri utfordrende, det er jo selve definisjonen på at hva som helst fungerer. Og klasse 2 er jo ganske vid, og det som er i nedre sjikt er jo igjen veldig lite utfordrende mens når man begynner å nærme seg kl. 3 bør man kanskje ha tatt et kurs?

Kort fortalt, så bruker jeg kanoen bak frem. Har kjøpt en båtstol fra Biltema som er helt fantastisk og testet det ut for noen dager siden. Kunne fint sitte i 12 timer i strekk i båten uten at det ble så alt for ukomfortabelt mens jeg fisker. Bak frem så har kanoen også en bortimot perfekt padleposisjon (rett bak senterpunktet i kanoen) når jeg er alene, bruker da en ekstra lang kajakkåre. I det blå området ønsker jeg å montere noen bokser og liknende, fastmonterte slik at jeg kan ha feks drikkeflaske, slukbokser og annet stash i dem slik at det er enkelt å få tak i ting. I det grønne området er jeg litt mer usikker på akkurat hva jeg kommer til å finne på, men tanken er å ha stangholder og et par bokser i dette området. Den ene boksen blir spesifikt til oppbevaring av fisk på tur. Den andre boksen vil være til sekk, ekstra klær og liknende og vil være med lokk slik at det som ligger der ikke blir vått. Ønsker også å holde vekten lav. Kan forøvrig knapt anbefale Sportspal nok til fiskere. Det er bortimot den perfekte portable fiskebåten.

Aluminium Sportspal 12 ft. Trefiner for båtbygging sier du? Kan være relevant. Men tror egentlig jeg har funnet noen løsninger som ikke trenger plastplater i det hele tatt.

Her har det skjedd litt over helgen mens jeg var på tur! Skal prøve å svare opp etter beste evne. Noen av svarene dekker flere poster, uten at jeg nødvendigvis siterer inn alle. Litt som forklart tidligere i tråden, hovedgrunnen er for å ha mer tid på tur og mindre styring, ordning og koordinering. En sekk på 20 kg, med mat for 14 dager som vil være MAKS synes jeg i dag er en "lett" sekk jeg kan gå langt med. Alle dager etter dette makspunktet vil bare bli lettere og lettere ned på de sub 10 kg som er grunnvekten av sekken. Hovedpoenget mitt med å pakke lettere er ikke å gå lettest mulig, men å kunne gå langt uten å etterforsyne hele tiden. Etter å ha grovtegnet ruten forrige uke har jeg likevel trekt meg littegrann på strategien og jeg regner med å ta et litt hyppig førstedepot etter 7 dager for å få en veldig lett start. Også andre steder langs ruten vil depoter som regel skje mellom 8 og 14 dager siden forrige depot. Mest på grunn av praktiske årsaker med tanke på fjellområder en skal inn i som vare en periode før man får neste mulighet. Antall depoter ligger nå på 8. Det er jeg ganske fornøyd med. Dette er også noe vi tar med i betrakninger for mat. Maten jeg har med er nok på tur, men jeg kommer til å gå ned i vekt (og det er ikke noe farlig med det). Men der vi får muligheten og er innom butikker, så kommer vi til å hive i oss det som er mulig, og ta med oss litt ekstra snacks som ikke innebærer for mye søppel som må bæres frem til neste mulighet for å kvitte seg med det. All "grunnmat" jeg _må_ ha blir det kjedelige Real Turmat, havregrøt og knekkebrød med div pålegg med god holdbarhet. Dette kommer med depotene. Alt annet vi finner på butikkene er kun bonus. Går man lei? Helt sikkert. Går det fint? Jepp Maten har jeg regnet på - Det gir meg (selvfølgelig) litt mindre enn jeg burde hatt, men erfaringsmessig fra en måned på Island med en del _mindre_ mat hver dag vil nok dette gå helt fint. Å gå litt ned i vekt er heller ikke skadelig. Hviledager er tatt høyde for. Ikke veldig mange (maks 10-14 stk). Erfaringsmessig på lang tur ender hviledager opp med å ikke bli brukt, eller bare kjede seg i stykker de dagene man tar den. Er formen god blir det nok heller brukt som "korte" dager med noe forflytning, for så en lengre hvile til neste dag. Gnagsår er selvfølgelig høyt oppe på prioriteringslisten. Selv er jeg ganske så "immun" mot gnagsår annet enn i skisko, men turpartner er ikke nødvendigvis det samme. Alt skotøy som skal brukes testes nøye og trenes med i forkant. Jeg klarte aldri å poste en rapport fra Island 2022, så jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det for den over 3 ganger lengre NPL-turen Kort om ruten som vi har skissert: Lindesnes til Nordkapp, kun innenfor Norge (det er jo Norge på Langs... ). Kun Norge innebærer litt tyngre partier i nord, men det er såpapass sent ut i turen, så jeg tviler på at det skal ha noe å si med den formen vi kommer til å være i på det tidspunktet. Se grovskisse for ruten under (bringebær = depot). Denne er svært løst basert på flere GPX-spor fra NPL på ut.no, men har også haug med egne veivalg jeg har valgt istedenfor. Highlights: Turen starter i midten av eller slutten av mai. Vi ønsker ikke å holde på med utstyrsbytte mellom ski/fottøy. I starten blir det en del vei, men vi vil i størst mulig grad prøve å unngå det på vei til Rjukan. Fra Rjukan går vi over østvidda til Geilo. Hardangervidda øst skal historisk sett være relativt snøfritt på det tidspunktet. Videre mot Filefjell og Jotunheimen må vi se an føret for hva som blir beste plan videre med tanke på snø. Har vi samme situasjon neste år som i år så bør den tegnede ruten gå greit i de lavere strøkene.

Barents Stetind 3 UL til 3999,– nå hos XXL.

Jag får ej plats med bröd i 60L säck på tur på 12-16 d. Kokar upp vatten häller i 2-3 dl havregryn ev kört i mixer för att minska packvolym har mjölk och torkadfrukt i år plommon men det var nog mkt vatten i dessa ändå och första dagar färsk frukt, nötter och choklad till frukost. Oftast äter jag inget på dagen och äter middag i eller utanför tälet på kvällen. Provade för 2 år sedan musli men blir för snabbt hungrig av det samt blir varm av gröt om kall morgon. Sista gången med stor 90L säck hade jag bröd och digestive kex i en stor engångs plastbytta i en packsäck ovan packningen.(blir även mindre städning av tältet för oss som äter i innertältet)

Det er vel det vi kaller Gaupeterreng! Litt artig er jo at det er vel 4 mulige startpunkt i nord; Grense Jakobselv Kinnarodden - nordligste fastlandspunkt Knivskjellodden - Norges nordligste punkt Nordkapp - da bør du jo innom Knivskjellodden også? I syd har du; Holtet - sydligste punktet i Østfold Svinesund Lindesnes Så har du valget; Gå bare i Norge Gå innom Sverige (Finnland) Så dette i kombo om du velger å starte i nord eller sør, gir jo utrolig med muligheter til å lage din egen tur, unngå det værste av våren eller terreng! @sneakyowl hvilke rute og startpunkt har du valgt?

Et par ting: For det først lykke til med å få til å prøve på NPL! Bare det er en prestasjon, tid, penger og mulighet. 🤩 Vi er nok mange her inne med en drøm om NPL. Har fulgt med i en del år de som prøver seg og en del fullfører også NPL. Men fysisk og psykisk har du det bedre med en lett sekk totalt sett, og ikke minst nok mat. Under en kilo med mat(og forbruksartikkeler) pr døgn høres veldig lite ut. Har du regnet på hvor mye kalorier du har pr døgn? og med mye mat i sekken bruker du jo mer krefter og større sjangs for å få skader på kroppen. Finnes jo mye info om opplegg for NPL. På Depo er det jo også bytte av utstyr - for det er mye opp og ned - så du møter våren og rotten snø, samt snøsmelting mange ganger. Jeg har tre grunnregler: 1 - Ikke gå ned i vekt i forhold til dag 1 2 - Ikke gå lenger/hardere enn at du kan gå uten hviledager. Ellers er sjangsen for belastningsskader stor 3 - Unngå gnagsår! Utrolig mange starter dag 2 på NPL med gnagsår. De skal «gå inn» litt for å ha noe å gå på. Det blir mange km på asfalt til å begynne med. Og er det uvær eller snøsmelting blir det lange etapper på asfalt. Edit: Det hadde vært utrolig gøy med en Dag for dag - tråd med Norge på langs! Ville blitt historisk her på Fjellforum 🥳

Et problem jeg har funnet med shopping i avsidesliggende områder er at du vanligvis ikke kan få produktene/størrelsen som passer til å ha med i sekken. For eksempel kan bensinstasjoner bare ha gass i størrelsen 450g, og ikke i 230g eller 110g (det er derfor jeg bruker rødsprit på lange turer, bortsett fra om vinteren). Du kan kjøpe REAL mat i betjente DNT-hytter, men ikke i selvbetjente – og hvem vil ha 3 bokser Lapskaus i sekken? I landsbybutikker er det lite sannsynlig at du finner REAL (eller lignende) mat, så du har ikke noe annet valg enn å kjøpe og frakte tyngre mat. Merk deg, jeg vil ikke spise hovedsakelig REAL eller Lapskaus på 3 eller 4 måneder! Det er en lignende historie med tannkrem, såpe, solkrem, batterier, etc (se bilde). Jeg har funnet en veldig konsentrert såpe (Dettol). En dråpe på størrelse med en ert gir et veldig fyldig skum og en liten 40ml flaske en tredjedel full (til svart linje, netto 15g, brutto 26g) er nok til 8 dusjer. Selvfølgelig, hvis du aldri tar en dusj…….…!!! 40ml flasken full (brutto 58g; netto 47g) vil lett vare i mer enn 3 uker. Litiumbatterier er mye lettere enn alkaline eller Eneloop (som trenger en separat lader) og de varer mye lenger. Tannkrem og solkrem er vanskelig å finne i små størrelser – alle grunner til å kjøpe ting på forhånd og sende det til et depot.

I går så gikk jeg Stornappstinden 740 moh. på Flakstadøya i Lofoten. Som de fleste andre fjellene i Lofoten er turen kort og bratt med fantastisk utsikt fra toppen. Oppstart fra E10 ved Nappskaret, lengde ca. 5 km t/r, tidsbruk ca 3 timer. Turmålet er midt i bildet: Nappskaret og E10 langt der nede: Mot vest: Fiskeværet Napp der nede; Nappstraumen:

Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor du har valgt denne planen, da den mest logiske måten å redusere vekten på en lang tur er å legge depoter av proviant (mat) og “forbruksvarer” (tannkrem, såpe, solkrem osv – ev. også batterier). Jeg har gjort dette i flere land ved å sende pakker til postkontorer (poste restante) eller til fjellhytter eller til og med hoteller (etter forhåndsavtale). Jeg må innrømme at dette ikke har fungert ganske så bra i Norge – en gang tok en pakke to uker fra Sveits til Fondsbu og ved to andre anledninger (i Norge) måtte pakken hentes fra en annen adresse enn den til som den ble sendt. På en veldig lang tur som Norge på Langs kommer du garantert gjennom landsbyer med postkontor eller passerer nær fjellhytter eller avsidesliggende hoteller som er tilgjengelige med bil, og derfor kan få post levert. Jeg pleier å ta proviant for tre til fem komplette turdager pluss ytterligere to dager i tilfelle jeg blir sittende fast på grunn av dårlig vær. Mat i 14 dager i fryktelig mye å ha med seg. Når alt er sagt, innser jeg at depoter for en 3000 km/3 – 4 måneders tur vil koste en liten formue i portokostnader!

Takk, men den har alltid vært sånn. Fra den dagen den ble kjøpt ny på xxl tilbake i 2007-2009 engang. Utelukker ikke at den likevel trenger en slik rens, men er det her skoen kan trykke? Det hører og med til historien, at den nok ikke har blitt brukt mer enn 10-12 ganger i løpet av årene.

Gjenbruk av flerbrukstråd: Ei balansepute, 48x40x5cm - på ca 500g, er kanskje ikke noe jeg blir å gå rundt med i ryggsekken på fottur. Men på kanotur med min Ally kano ble denne med og brukt som: 1) setepute, til det harde plastsetet i Ally når jeg etter en stund dovna i skinka. Men brukte den kun når det var stille vann/ingen bølger. Ved bølger/sterk vind ble den ikke brukt, for å beholde tyngdepunktet lavest mulig. 2) hodestøtte, når jeg måtte bære Ally'en på hodet. Stroppet fast puta i dørken med ei pakkreim, før jeg løftet opp kanoen, slik at puta var akkurat der jeg vill ha den - til hodet mitt. (Den "forhøyningen" puta ga gjorde da også at jeg fikk sett mer av stien foran meg, enn jeg ville gjort uten denne, der jeg gikk å balanserte kanoen på hodet) 3) hodepute. Liker å ligge med hodet høyt når jeg sover. Balansepute havnet derfor under liggeunderlaget i hodeenden, og ga meg ekstra høyde i tillegg til den oppblåsbare hodeputa jeg ellers bruker. 4) sitteunderlag, bedre enn vanlig skum-sitteunderlag pga tykkelsen, lar meg sitte godt nesten uansett hvor jeg plasserer denne og rompa.

XXL har 30% medlems-rabatt ved kjøp over 1500 i dag.... så da ble det et par nye slike på meg, dvs nå Moab 3 Mid GTX.

Denne siden fra regjeringen.no kan kanskje indikere hvor komplekst dagens regelverk for bruk av el-sykkel er og at det muligens kan være fornuftig med en liten opprydding (merk også at elsykkel ikke omfattes av allemannsretten slik det er i dag, og heller ikke er helt likestillet med vanlig tråsykkel i alle de andre lovene men må forholde seg til som el-syklist): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-11-l-20182019/id2618254/?ch=4&utm_source=perplexity

Jeg kom over denne filmen på YouTube : Det er solgt sinnsyke mengder av denne skogen. Jeg hadde aldri hørt om merket en gang. Så jeg tok et kjapt søk på google, fant ut at XXL hadde de inne i min størrelse (48) Siden mine gamle Alfa sko er akkurat passelig, eller kanskje litt små, gjør at jeg blir veldig kald på tærne når jeg sykler (stisykling) Så de må byttes ut. XXL har også begynt med noe nytt reward system, så skoene havnet tilslutt på 1100,- noe jeg må si er en grei pris for slike sko. Å jaggu må jeg si at jeg ble positivt overrasket. De sitter veldig godt på foten, passer perfekt til min fot og kanskje det er en grunn til at disse skoene selges så mange av? Er det andre her inne som har erfaringer med dette merket? Mine gamle Alfa sko hadde slik Boa system, å det virker mer genialt enn det faktisk er. Føler jeg ikke får strammet skoene på rett plass. At det strammer mer rundt vristen enn ned mot ankelen (om det gir mening) Spent på å prøve disse i skikkelig Bergens regn. Se om de holder seg bra i forhold til røtter osv.

Kjekt å få med det ja, her er linken: https://www.xxl.no/helsport-challenger-4-tarp-tarp/p/1230747_1_Style