Søk i nettsamfunnet

Hvis Fenix 6-serien er som Instinct, så kan man fint legge på noen flere dager på batteritiden. På Instinct er det oppgitt "opptil 14 dager i smartklokkemodus". Jeg har testet min flere ganger og når batteriindikatoren går fra 2 til 1 strek, har det gått 18 dager fra fulladet batteri. Da i smartklokkemodus med pulsmåling, ingen bruk av GPS. Hvor lenge den siste streken varer har jeg ikke testet. Siden batteritiden er så bra som den er på Fenix 6 bare ved oppgitte tall, så anser jeg Solar som en gimmick. Er vel igrunn ytterst få som har det behovet.

Har Fenix 3, men har lyst på Marq Adventurer...

Jeg bare måtte dra fram min aller største Coleman i dag. Kun egnet for bilferie. Gjetter på rundt 15 kg, og en samlet effekt på 4-5 kW

Så i Primussamle-tråden at det har vært erfart trøbbel med å få trykk på tanken i kuldegrader og med moderne kunstig pumpepakning i stedet for pumpelær. Ser ut som det aller beste om man skal bruke Coleman i kulde er å få skiftet til lær i stedet for syntet på enden av pumpestanga. Men hva med oljen? Hvilken olje bruker folk å dryppe en dråpe eller to ned i pumpen - og kan den også påvirke hvor godt pumpen fungerer i kulde? Jeg testet symaskinolje fra Clasern (Pressol), som i romtemperatur er ganske lettflytende (omtrent som totaktsolje), ved å legge den i fryseren ved -22°C i 8 timer mens jeg var på jobb. Den var da fortsatt flytende, men litt tykkere - omtrent som vanlig motorolje ved romtemperatur. Fargen var endret fra klar til gråaktig, den klarnet da temperaturen økte igjen. Deretter eksperimenterte jeg med å smøre pumpen på min Coleman 442 med 4-5 dråper av symaskinoljen, og satte den i den samme fryseren med halvtom tank og null trykk. Etter 5 timer startet jeg stoppeklokken og tok den ut av fryseren igjen, tok den med utendørs i ca 0°C, løsnet litt på tanklokket for å unngå evt undertrykk på tanken, skrudde det til igjen og begynte pumpe opp trykket umiddelbart etterpå. Det gikk helt fint, gitt Det var litt trøblete å få fyr på den kalde bensinen uten forvarming (løsningen var å skru ned pådraget litt, ellers blåste faktisk bensin-/luftblandingen ut flammen), og da flammen var godt i gang, kikket jeg på stoppeklokka. Det var gått 2 min og 42 sekunder siden jeg tok brenneren ut fra fryseren Min konklusjon er derfor at dersom man har tenkt å bruke Coleman på tur i skikkelig kulde, kan det godt tenkes at det kan være til god hjelp å sørge for å smøre pumpen med noen dråper lettflytende olje like før man drar på tur. Vil tippe det er lurt uansett om man har lær- eller syntetpakning i den? Andres erfaringer og tanker omkring bruk i kulde?

Hei, Jeg fant denne rapporten fra FFI: http://www.ffi.no/no/Rapporter/2012-00404.pdf Varmevekslerkjelen er bare testet på ett sivilt kokeapparat. Coleman Multifuel mod 550 er valgt siden den er svært lik de Coleman modellene som ble testet ved FFI i 1997 (1) og det var disse kokeapparatene som ga høyest kullosproduksjon med vanlig flatbunnet kald kjele. Siden kjelen kan plasseres på kokeapparatet på to forskjellige måter, høy og lav stilling som vist i Figur , er det gjennomført målinger for begge tilfeller. Når kjelen ble passert direkte på kjelestøtten (høy stilling) ble gjennomsnittlig produksjon av kullos i løpet av kokeperioden svært høy, ca 1300 ml/min ved en effekt på 1,8 kW. Imidlertid økte produksjonen ytterligere når kjelen ble satt slik at finnene i kjelstøtten gikk inn mellom ribbene til varmeveksleren under kjelen (lav stilling), slik at kjelen kom ca 1 cm nærmere flammen. Verdier på gjennomsnittlig 2000 ml/min i løpet av en kokeperiode ved høy effekt ble registeret. Dette er svært høye verdier og i dette tilfelle vil det si at ca 50 % av brennstoffets karbon omdannes til kullos. Når effekten reduseres til 1,25 kW faller kullosproduksjonen noe i begge tilfeller til ca. 1100 og 1400 ml/min ved henholdsvis høy og lav stilling. I friluft vil en slik kjele med varmeveksler på et kokeapparat i liten grad representere noen fare selv om en ikke helt kan utelukke det ved den svært høye kullosproduksjon. Derimot kan kullos bli et problem hvis kjelen med kokeapparat benyttes i en form for avlukke der ventilasjonen er mindre enn i friluft, for eksempel i et telt. I den tidligere rapporten fra FFI (1) bekymret en seg for produksjoner av kullos i området rundt 100 ml/min. Det var Coleman kokeapparat med kald kjele som ga disse verdiene selv ved lave effekter. Kjelen med varmeveksler benyttet på Forsvarets kokeapparat Optimus 111 gir mer enn 4 ganger høyere verdi og benyttet på en Coleman mod. 550 kan den gi så mye som 20 ganger så høy verdi. ----------- Så man bør nok ikke bruke Coleman i teltet.

Vi var en hel gjeng som fikk 3 Coleman primuser som så ut som den nedenfor når vi skulle på en klatreekspedisjon til Sør Amerika på midten av 90-tallet. Kombinert med mye annet reising så ble alle 3 brukt vannvittig mye over ett helt år. Ikke et eneste problem. Kjørte den på blyfribensin opp til 6500m høyde. Har fortsatt primusen i dag nesten 20 år senere og fungerer fortsatt utmerket Selv om jeg i dag mest bruker Jetboil

Advarsel: Rapporten vart lenger enn først tenkt, men les viss du orkar! Har i om lag eitt år hatt ein plan om å gå over Hardangervidda på ski. Lysta til å prøve seg på det i januar var større enn å gjere det på våren. Dette for å forhåpentligvis kjenne litt på kulda, samt å gjere det til ei litt større utfordring. Har heller aldri gått med pulk før og var gira på å teste denne typen vinterfriluftsliv. Det var også pirrande å ferdast i fjellet på ei tid då det ikkje er så mange andre til fjells. Etter å ha fått bytta vekk nokre vakter (turnuslivet er flott slik sett) falt datoen på 18.-26. januar. Ein kompis eg bur i kollektiv med ville også slenge seg på, då vart vi to mann som skulle bryne oss på Hardangervidda midtvinters. Vi berekna 8 dagar på heile turen og utgangspunktet for rute skulle vere frå hytte til hytte, men vi belaga oss på å sove i telt. Vi tenkte å gå ruta som ligg på ut.no, men vi var fleksible på endring undervegs. Vi er begge passelig gode skiløparar og har vore ute ei vinternatt før. Eg har likevel aldri sove så mange netter i telt vinterstid før, så dette skulle bli spennande. I følge veirmeldinga var det spådd -25C, knall sol og vindstille frå onsdag 18. Januar til søndag 22. Januar. Heilt nydelig! Eg hadde følgt med på veirmeldinga i om lag ein månad og sett at det hadde komt bra med snø og vore stabilt -10C. I tillegg hadde eg sjekka isforhold på iskart.no. 18. Januar, etter at Markus hadde vore på jobb til kl 13, var det duka for avreise frå Oslo til Finse var på toget som gjekk kl 16:40 frå Sandvika stasjon. Vi kjørte bil dit og fekk lessa av parispulkar og ski. Togturen gjekk fint med studering av kart, kaffidrikking og elgpåkjørsel som gjorde at vi vart forsinka med 1t til Finse. Vel framme kl 22 gjekk vi ut av toget til -25C og ein nydelig stjernehimmel. Vi gjekk om lag 500m over Finsevatnet og slo leir der. (Markus klar for avmarsj i 500m før første leirplass og leggetid.) Første kvelden smelta vi snø til dagen etter og hadde det over i ein 1L termos kvar og ei 1L Nalgeneflaske i hardplast. Vi tok oss også ein Monsen turmat til kvelds. Eg åt Tikka Masala, knallsterke greier som gjorde -25C til +30C i teltet. Sveitta som ein gris. God smak, men litt for sterk for mi gane. Etappe 1, Finse-Finnsbergskaret, ca 15km: Første morgonen, 19. januar, forsov vi oss litt. Vakna kl 08, trøytte som kyrkjerotter. Fekk i gong brennaren (MSR Whisperlite) og smelta snøv og kokt vatn til frukost. Hadde laga meg rasjonar på 155g med havregrynsblanding. Brukte Ousland si oppskrift med gryn, tørrmelk, brunt sukker, rosiner og rapsolje. Knallgod graut. Hadde det enkelt og greit over i termoskopp og varmt vatn oppi. Heilt genialt med termokopp frå Stanley. Vi fekk pakka ned teltet, rulla det sammen og lagt det i skiposen. Då er det enkelt å slå det opp på kvelden. Kl 10:15 var det avmarsj frå Finsevatnet. -25C, vindstille og lett overskya, men sola kom gradvis meir fram iløpet av morgonen. Over Finsefetene gjekk det fint. Uvant, men utruleg deilig å drage pulk istaden for å gå med tung ryggsekk. Stigninga opp frå Finse opp til Brattefonnvatnet var litt tyngre enn forventa, men føret var upåklagelig. Passelig hardt med eit tynt lag vindpåverka snø oppå, nokre tyngre parti i mellom. Kortfellane satt godt. Frå Brattefonnvatna gjekk vi vidare mot Midtnutevatnet der vi tok ei pause. Nøtter, sjokolade og bixitkjeks. Bixitkjeks er kjekt, 76kcal per kjeks. Nydelig turmat. Vi merka godt kuldeforskjellen oppe i høgdene og nede på vatna. Må ha vore -30C nede på vatna. Heldigvis var det vindstille, så det var berre å gå på utan å sveitte. Nede på Finnsbergvatnet såg vi første jervespora. I enden, før bakken opp til skaret, såg vi at det kom ein kar med pulk bak oss. Såg ut som han slo leir i nordenden av vatnet. Opp bakken, som eg meiner blir kalla Wieselbakken, gjekk det greit sidan vi var så heldige med føret. Det var hardt og fint, men kjente blodpumpa fekk trimma seg. I toppen av skaret slo vi leir for å sleppe verste kulda nede ved vatnet. Klokka var vel bikka 16. (Midtnutevatnet. Fin, vindpakka snø.) (Opp stigninga frå Finnsbergvatnet, Wieselbakken(?)) Kl 20:30 var det leggetid etter inntak av Monsens turmat, jegergryte. Ikkje så veldig god smak, og erteprotein istaden for kjøt. Einaste som forsvarer den turmaten er prisen. Det funkar likevel greit når ein sper på med smør og spekepølse oppi. Drakk rett i koppen suppe medan vi venta på drytechen, det er ein sikker vinnar som forrett! Med smør oppi blir den ekstra god. Til dessert vart det fortært løfse frå Vestlandslefsa og litt sjokolade. Etappe 2, Finnsbergskaret-Skaupsjøtunga: Vi vakna ganske utkvilt begge to kl 03, men vi drøyde an heilt til kl 06:30. Eg spurde om vi skulle drøye an til kl 07, men det vart nedstemt. På an igjen med snøsmelting, havregraut og kokekaffi. Vi unnar oss den ekstra luksusen med kokekaffi, då det er mykje betre smak på enn pulverkaffi. Litt kos må det vere på tur. Etter oppvåkninga merka eg at det hadde danna seg rim på innsida av soveposen (Dunpose med gåsedun frå Mountain Hardware, Komf -17C). Tips for å unngå dette blir mottatt med takknemmligheit. Var nok -25-30C på det kaldaste på natta. Teltet var totalt nedrima, så det var berre å få fram snøbørsta og børste i veg. Vart behagelig når vi fekk i gong brennaren. (Middagsmat etter 1. etappe. Termokopp med suppe og monsens jegergryte. Lagde ei plate til brennaren av kryssfinér frå botnen av ei gammal skuffe. Festa flaska med ei skistropp.) Det var ein nydelig soloppgong når vi pakka ned teltet og satte i marsj. Nede på Drageidfjorden var det kaldare igjen. Vi passerte Krækkja på avstand om lag kl 12 og kom oss over Halnebotnane mot Halne. På toppen av Halnebotnane varma sola såpass mykje at vi kunne ta av oss Gore-Tex jakka og gå berre i nettingen. Her la vi også soveposane på toppen av pulken for å tørke dei i sola. Det fungerte bra. Nede på Halne Fjellstue tok vi ei litt lenger pause og hengte opp soveposane. Rart å sjå ein stor bilveg (Rv7) midt oppe på fjellet når vi har gått så lenge i tilsynelatande urørt natur. Vidare gjekk vi sørover på Halnefjorden, der vi igjen fekk kjenne på temperaturforskjellen. Kald luft trekk heilt klart nedover i terrenget! Når sola byrja å gå ned, la vi soveposane tilbake i arctic beddingen der vi har liggeunderlaga ferdig oppblåst, og soveposane ferdig utpakka. Det vart merkbart kaldare når sola gjekk ned. Halvvegs på Halnefjorden gjekk vi oppover på Skaupsjøtunga i eit magisk kveldslys og heiv opp teltet. Tørking av sovepose i sola var ikkje så effektivt, men det vart ikkje verre. Situasjonen holdt seg stabil. På kvelden kjente eg rimet smelta og trakk inn på kroppen i væskeform. På natta fraus det atter til rim heilt ytterst i soveposen. Alt i alt ein fantastisk dag med leggetid igjen kl 20:34. Sov som ein stein, sjølv om det var kalde -20C denne natta også. (Soloppgong i Finnsbergskaret.) (Kald dopause på Halnefjorden i solnedgong.) Etappe 3, Laurdag 21.01, Skaupsjøtunga-Reinavatnet/Krossovatn: Vakna igjen kl 03. 6-7t søvn er tydeligvis nok, men godt å ligge frampå heilt til kl 06. Då var det berre å bryte seg opp. Sov passelig godt, men utan varmeflaske i posen hadde det nok blitt kaldt med rim/dunblanding som isolasjon. På med dunjakke, rimbørsting, snøsmelting og koking. Rutinene byrjar å sitte og alt går mykje kjappare enn dei to første dagane. Det er meir behagelig å sitte oppreist i kuldegropa med klede på enn å ligge i ein rimfull sovepose. Dagen starta kaldt, men mildare enn nede på Halnefjorden. Trur det er lurt å telte i høgda under slike forhold. Kl 08:45 var vi klare til avmarsj, målet var Rauhellaren og så langt vidare vi klarte før dagen var over. (Avmarsj frå Skaupsjøtunga. Biletet gir ein svak smakebit på lyset denne morgonen.) Vi rann ned til Skaupsjøen og kryssa elva og myrterrenget her. Nydelige forhold. På veg ned frå Skaupsjøtunga såg vi mykje rypespor, men ingen ryper. Dei ser vel at vi kjem på lang avstand og spring vekk for å sleppe å flyge i det kalde veiret. Vilt som lev så høgt til fjells er ekspertar på kalde vinterforhold og sparer nok energi til dei verkeleg treng det. Under nedkjøringa var pulkane litt motvillige og rulla rundt fleire gonger. Artig med litt utfordringar! Vi såg tydelig at det var mindre snø her enn lenger nord, då det stakk opp mykje kratt og stein overalt. (Utsikt frå Skaupsjøen mot Kolvenuten og fjella rett nord for Rauhellaren.) Vi kryssa Skaupsjøtjønna og gjekk opp rett aust for Kolvenuten. Her var det litt vind som beit godt, så det var berre å gå på for å holde varmen. Oppover mot Tormodsbråtet er det ei lang og slak stigning som gir fantastisk utsikt nordover mot Hardangerjøkulen. Utruleg kor langt ein ser i dette flate viddeterrenget! (Utsikt frå Tormodsbråtet mot Kolvenuten og Hardangerjøkulen lenger nord. Soveposen ligg på toppen av pulken for å tørke i sola.) (Pause på Rauhellaren med studering av vidare rute.) Rett før vi kom til Rauhellaren såg vi eit mørkt dyr som sprang fort oppover ei stigning mot Langenuten, ca 1km hold. Konkluderte med at det måtte vere ein jerv då den forflytta seg utruleg raskt, noko vi fekk bekrefta då vi såg jervespor etter den. Ved ankomst Rauhellaren tok vi ei pause kl 14. Vidare satte vi kursen mot Reinvassdalen og slo leir under Festningsnutane. Kl 19 var vi ferdig med middag og snøsmelting, så var det kosefyring ein time og tørking av soveposane med varmeflaske og kroppsvarme. Det blir ikkje så mykje betre av soltørking på toppen av pulken, men det blir jaggu ikkje verre! Vart vel 20km+ denne dagen, heilt greit. (Leir under Festningsnutane.) Etappe 4, søndag 22.01, Reinavatnet/Krossovatn-Storodden på Mårsjøen: Som vanleg vakna vi kl 03-04. Tungt å stå opp, kroppen er stiv og støl etter all den gode trimmen! Greit nok når vi kjem oss i gong. Denne dagen gjekk vi over til Grøntjønndalen og ned til Mår. Etter 30min marsj såg vi reinspor frå eitt einslig reinsdyr med jervespor etter. Stilig at vi har litt rovvilt igjen i Noreg, men glad for at vi slepp å ha med rifle mot bjørn på slike turar. (Reinsdyspor med jerv hakk i hel.) Gjekk trått nedover Grøntjønndalen då vi gjekk igjennom snøen ned på lyng og kratt. Vi kom oss likevel fram til Mårsjøen. Vi konkluderte med at vatnet var trygt å krysse då det var godt nedtappa og det hadde vore stabilt kaldt i området sidan oktober ifølge iskart.no. Vi kryssa rett sørover mot Storodden. Gjekk på automatikk dei to timane vi brukte på kryssinga. Kroppen var sliten, men det var berre å maure på vidare til sola gjekk ned. Mykje viltspor midt på vatnet av både rev, rype og hare. Sola hadde varma mykje meir denne dagen, så soveposen var heilt tørre når vi skulle legge oss, deilig! Det vart også mildare når vi fekk satt opp teltet. Satt berre i nettingen når vi åt middag. Potetgull og løfse til dessert før ei god natts søvn. Etappe 5, Måndag 26. januar, Storodden ved Mårsjøen-Skånevatn rett sør for Strengen: Opp kl 06. Vindstille, overskya og mildare i veiret. Berre -5C. Innerteltet var fritt for rim så vi var takknemlige for å sleppe å børste. Dagen starta bra, men skulle vise seg å bli tung. Pakka ned og starta avmarsj mot Kalhovd og så langt sørover mot Helberghytta vi klarte. Etter nokre hundre meter såg vi to fuglar i himmelsjå, tenkte det var ravn så tenkte ikkje noko meir over det. Rett under Mårsbrotet kom det plutselig ei kongeørn flygande over oss, stilig! Plutselig ropar Markus ut og peikar opp mot toppen av Mårsbrotet, der ser vi plutselig at heile fjellsida blir brun og beveger seg. Der kjem ein reinsflokk springande på mellom 300 og 400 dyr. Dei stoppa og veira og såg på oss. Vi gjekk litt nærare så vi fekk dei på 350m hold. Dei såg på oss nokre minutt før dei sprang vidare over ein kant, og vi er atter åleine i fjellheimen. Dei etterlot seg eit oppfrest spor av tre trakkemaskiner i breidda. Naturopplevelse på sitt beste! (Markus med reinsflokken.) Vidare mot Kalhovd vart lyset flatare og flatare, og sikta dårlegare og dårlegare. Vi gjekk litt feil, litt for langt aust, men fant greit vegen ned til Kalhovd. Etter Kalhovd gjekk det tungt oppover mot Vegarhovde. Her gjorde vi ei gedigen tabbe med navigeringa, noko som resulterte i ein omveg austover på 5km ekstra. Vi endte opp heilt borte med Longtjønnan. Vi fulgte eit skuterspor hit. Stol aldri på skuterspor før du er heilt sikker på at det held rett retning. Her var det på med GPS'en og overraskinga var stor då vi såg kvar vi var. Då var det berre å bite tenna saman og sette kursen sørvestover mot Strengen. Her var det baksing for å finne fram til demninga og få kryssa denne. Det byrja å skumre og blåse opp. Sikta var betre på kvelden, men no brukte vi GPS'en. Vi var slitne etter å ha gått i trått føre og var litt demotivert etter omvegen. Vi vart einige om å gå 2,5km til opp til Skånevatn. Her slo vi leir nedafor hyttene med noko bjørkekratt. Litt meir lé for vinden. Det var mørke skyer i sør og var usikker på om vinden skulle ta seg opp meir. Vi sjekka veirmeldinga når vi hadde slått opp teltet og det var meldt oppimot 20m/sek i kasta iløpet av natta. Vi dobbeltsjekka barduneringa før vi la oss. Glad for at vi hadde med heilårstelt frå Hilleberg, så slapp vi å bekymre oss. Det reiv godt i duken iløpet av natta, så søvnen var ikkje heilt på topp grunna lydnivået. I tillegg slo det om til mildveir, +2-3C, så soveposen vart for varm. Måtte lufte, sovna, vart for kald og zippa igjen. Holdt på slik heile natta. Temperaturforskjell på 30C iløpet av turen. Ein tung dag, men reinsflokken og ørna redda denne dagen! Vart vel 25km i trått føre og terreng denne dagen, takka vere omvegen. (Nøkkelost på Kalhovd.) (Kryssa demninga på Strengen. Uhyggelig plass, framstod som ein forlatt industriby med demninga og veirstasjonen. Opplevelsen var nok prega av nedturen med omveg og at vi var temmelig kjørt. Likevel kult å sjå elva og den potensielle energien i vatn.) (Strengen. Fant ut halvvegs over brua at vi kunne gått over ei bru på nedsida. Lagå.) Etappe 6, Tysdag 24.01, Skånevatn-Rjukan: Vi stod opp kl 05:30 for å komme oss fram til Rjukan før Krossobana stengte kl 16. Vi var usikker på om vi skulle rekke det grunna veir og føre. Når vi starta kl 08:15 merka vi fort at det var klabbeføre. Det gav seg heldigvis når vi kom litt høgare i terrenget. Klok av skade frå gårsdagen og i frykt for white-out hadde vi satt opp flagg på GPS'en så navigeringa var enkel. Sikta var likevel god og det gjekk knirkefritt ned til Helberghytta. Dit kom vi fram kl 10:15 og vi nådde Gvepseborg og Krossobana kl 12:25. Vel nede på Rjukan, der det var -5C drog vi pulkane ned til sentrum og tok inn på første og beste pizzasjappe for eit realt festmåltid med Cola. Her fråtsa vi oss mette og fekk i oss ein kaffi. Desse siste 17 kilometerena gjekk betydelig fortare enn tenkt og vi var godt fornøgde når vi tok buss tilbake til Oslo 2 dagar før tidsskjema. (Siste leirplassen ved Skånevatn. Hilleberg Nammatj 3 GT var utruleg fint. Synes likevel det hadde vore praktisk med to inngangar slik som Keron har, då fotenden av soveposen butta inn i duken når vi låg på oppblåsbare liggeunderlag. Evt hatt eit lenger innertelt. Løyste det likevel greit med å hive ein vanntett pakkpose ned i fotenden.) (Klare for å fråtse i pizza og brus med sukker. Før avreise tilbake til Oslo.) Alt i alt ein nydelig flott tur. Håper nokre folk gidd å lese denne rapporten, som vart mykje meir omstendelig enn først tenkt. Hardangervidda i Januar er absolutt å anbefale når veiret klaffa så bra som det gjorde for oss! Hadde veirmeldinga vore dårleg (storm) hadde vi nok lagt turen til ein anna plass. Det var ikkje slik at vi skulle på død og liv krysse Hardangervidda, men det var hovudmålet. Desember og dagane i januar før avreise vart brukt til planlegging ved sida av jobb. Utstyr måtte handlast og kart måtte studerast. Eg kjøpte Nansen ski med BC-magnum og Alfa Outback skisko ein str opp. Ein testtur gav gnagsår etter 7-8km, men med teiping av hel var det ikkje noko gnaging. Hilleberg Nammatj 3 GT fekk vi låne, og var veldig fornøgd med det. Hadde ikkje tatt sjansen på 3-sesongstelt på vinterkryssing av Hardangervidda. No, ein dag etterpå, er eg i gang med å fundere på kvar neste langtur skal gå..... Diverse innspel, tips og triks er berre å kommentere, sett pris på all tilbakemelding!

Før du bestemmer deg mht merke og design etc må du velge om du vil ha Z-staver eller uttrekkbare. Jeg hadde leki uttrekkbare før (kjøpt i dolomittene) med skrufeste - stolte ikke helt på skruingen og merket og at jeg etterhvert måtte etterstramme underveis. Ble vane å sjekke ekstra - og som regel stramme de før bratte nedstigninger der en kollaps av staven ikke ville være særlig bra.. Plutselig en dag var skrufestet røket på den ene staven (gikk likevel på tur den dagen) og stavene dermed kassert (dvs siden vekten er akkurat lik de jeg har nå står den som fortsatt funker i garasjen som reservestav - evt om besøk ønsker å låne en stav). Har nå z-staver - jeg opplever de som litt mer klønete å slå sammen (enkle å slå opp) og også mer styr å få i sidelommer på sekken siden de tar mer plass. Var ganske dyre de også men synes strammingen ikke er så god - den ene er for hard og den andre for løs? I tillegg var nok tuppene på lekistavene bedre på is. Kan sjekke merket på de jeg har nå når jeg er hjemme (Black diamond?) Fordeler og ulemper med begge typer - men tror at om jeg kjøper nye igjen blir det ikke z-staver men de som skyves sammen (men med "flick lock")? Men ta den avgjørelsen før du ser på design. Skyve-sammen staver blir gjerne litt lengre når de er sammenlagt (ugreit om du går mye i tett skog og må under greiner etc mens de er på sekken) men tar mindre plass i sekk/sidelommer. Pris og vekt henger gjerne også sammen (lettere er som regel dyrere som for alt tur-utstyr..) så det er jo også en avveining. EDIT; Tror det er disse stavene jeg har nå: https://www.vpg.no/komperdell/310466/komperdell-carbon-fxp4-approach-vario-selvmonterende-4-delt-stav-115-135ccm?channable=0164ab69640033313034363621&utm_source=daisycon&utm_medium=affiliate&utm_campaign=dcaffiliate (ser de er satt ned fra 2000 til 1000 så innafor budsjett - men tror ikke jeg gir de mer enn 3 stjerner pga låsemekanisme og tuppene). Kom på et element til; Jeg bruker ofte ikke håndstroppene og da er det best å ha myke / løse stropper og ikke de som må festes. Ved å gå uten stropper er det lettere å skifte grep hold stavene midt på om de ikke brukes og trygger ift om en faller...

Hei Tijon Jeg har et Hilleberg Nallo 3GT og et MSR Carbon reflex 3, og er normalt på tur med 2 pers og 2 hunder (en stor, en mellomstor), og er kanonfornøyd med begge teltene. Førstnevnte på vinterstid og i høyfjellet, og det siste når ting er litt roligere. Og, det stemmer nok det du har tenkt og det folk skriver. De skiller litt, og har hver sine fordeler og ulemper. MSR teltet er ultralett, og samtidig overraskende sterkt, men litt knot med inner-teltet opp først i regn og vind osv. Litt små fortelt er det også, men veldig greit alikevel med fortelt på hver side, da man alltid kan åpne i forhold til vindretningen. Hilleberg teltet er litt tyngre, men definitivt det teltet jeg ville valgt om jeg måtte ta et av de. Det er fortsatt lett til å være i "den litt tyngre tunnel-telt klassen", superrobust, praktisk, meget lett og sett opp da både inner og ytter - teltet kommer opp i samme slengen. Jeg tipper Nallo 2GT passer seg meget bra. Da tror jeg du også kommer under vekt-kravet ditt, og du får et stort fortelt (tipper jeg, det er i hvert fall stort på 3GT) Dog er de litt dyre da, men kanskje kan du få en bra pris i utlandet. Et tips kan være å titte på Moontrail.com sine sider (og for så vidt kjøpe der i fra også). De har alltid masse bilder fine bilder av teltene, med folk og liggeunderlag etc, slik at du kan danne deg et bilde av hvor stort teltet faktisk er. Her får du et bra bilde av 2GT (se nedover på siden) http://www.moontrail.com/hilleberg-nallo-gt.php Mvh Lars

Det er problemfritt, men jeg bruker likevel ikke boksene mer enn 3-4 ganger. Jeg bruker gass til masse forskjellige type turer i den delen av året jeg ikke bruker bensin. Til noen turer hvor lett vekt prioriteres høyt vet jeg st jeg klarer meg med 100g til en helg. Jeg bruker da stumper fra store bokser brukt på andre typer turer til å lage noen 100g. Det er min måte å utnytte slumper osv maks på. Jeg kan godt gjøre som Matius også og ta med en halvtom boks og reserveboks og dermed brenne tom den ene først. Beggw metoder medfører at det over tid stabler seg opp masse bokser I boden og man får en kostnadseffektiv bruk. Jeg har sett dem i Norge, både typen med slange og typen opp/ned og ventil i mellom. Husker ikke hvor, men det finner du kanskje i en av flere tråder som handler om dette. Jeg vil igjen presisere at dette er aktivitet man bør gjøre utendørs og være helt sikker på hva man gjør. Bruk en nøyaktig vekt og vær helt sikker på at du ikke fyller mer enn det som er i original boks. Er du av typen som leser bruksanvisningen ETTER at ting ikke stemmer eller har gått galt så sett gjerne jobben bort til en kompis.

@AlexanderKristiansen Kjører vanligvis fra en kennel hvor jeg hjelper til så da er det stort sett med 6-12 hunder. Men har 2 selv og når jeg er på tur med bare dem så bruker jeg pulk eller snørekjører Det er Alaska Husky.

Det nyeste Durston XP 2 med 4 MSR Goundhog plugger + 2 andre har jeg veid til 0,69 kg. Uten plugger veid til 0,595 kg med pose. I tillegg kommer stenger / vandrestaver. Det kommende oppgraderte x-mid-pro-1 (https://durstongear.com/product/x-mid-pro-1) har jeg ikke sett vekt på, men det skal vistnok veie mindfre enn 1 lbs = 0,454 kg (men da sikkert uten plugger). Det som er linket til tidigere i tråd (https://drop.com/buy/drop-dan-durston-x-mid-1p-tent/details#details): Weights Fly, including guylines: 18 oz / 510 g Inner: 9.9 oz / 281.7 g Fly + inner: 27.9 oz / 791.7 g Stuff sack: 0.4 oz / 10.8 g Stake sack: 0.2 oz / 4.6 g

Jeg har kjøpt 3-4 ting som jeg har hatt litt vondt i magen, når jeg trykket på kjøp knappen. Duplex var en av disse, men er helt overbevist etter ganske mange døgn og forskjellig forhold at dette blir med meg evig, og det er det ikke mange telt som har blitt!

Mulig litt OT? Uansett, noen erfaringer primært for fiske fra NZ. https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/01/notes-to-self-fra-south-new-zealand-fluefiske-i-januar-2023/

22 m/s ÄR 50mph det kan nog blåsa mer mitt på HV troligen 30 m/s.och är det då - 20-30 gr blir det nog ´mysigt´i ett enväggs litet tält när det blåser så mkt att ev MF ej fungerar om du ej har det monterat i en Trangia.(och ev räddning om du har täckning eller sattelit nödsändare ej kan flyga Helikopter och få vill köra snöscoter dit du är på rekreation plogkäpparna runt Dyranut var mellan 3-4 m långa såg stora ut även i en buss.) Pyramidtält har ju bl Flällräven haft tid på 7-80 T och de såg man ju men ej många,nackdelarna är ju bl. stången i mitten av tältet speciellt på små tält ,en ingång liten takhöjd brant lutning av tältduk men som ett lätt nödtält i stället för tarp som en del provar med även på vintern är det ju mycket bättre.(ryggås tält var då vanligt dvs 2 stänger och även då med stänger ivägen). På en film kan de se bra ut med ett tunnel tält jämte ett pyramid tält jag vill ej sova (om det nu går i starkvind )utan att ha ett kupoltält med stormmattor och fördelen av ha kroppstyngden som håller ner tältet mot snö eller mark. På vinter behövs även 2 sovsäckar samt liggunderlag sammanlagt på 5-8 R. enligt min uppfattning om man ej ska chansa och anv MF inne i innertältet. Alt nära bilväg är ju att ha ett pyramidtält med vedkamin ett bra alternativ. Någon dag efter jag blev omsprungen av F i somras i regnet i en uppförsbacke nära HV Jökul fick jag lite magsjuka och ca 15 km söder om DyranutDNT med bara små kullar som vindskydd frös jag rätt bra i ett Bergans trollhetta 1P med högt ´badkar´högsta sidan mot vinden. Tack vare liggunderlag på R 3.7 och relativt varm sovsäck och syntet superunderställ och mössa blev jag ej förkyld,fast jag fick lätta frossbrytningar /okontrollerad skakning för att få upp värmen. Jag kommer EJ fler gånger gå i fjällen i den nordiska ˋ sommarenˋ utan sollit innertält lika på mitt Helsport Ringstind.

Har litt erfaring med Ultamid 4. Funker fint på vinteren, og tåler bra med vær forutsatt gode ankerpunkt og bardunering. Solid midtstang er et must. Har brukt det kun uten innertelt, og det blir et hav av plass og ståhøyde om man graver grop på innsiden.

Sjekk ut lumonite, valostore.no. Jeg har 3 lykter fra dem, og de innfrir, til en litt billigere penge enn lupine og lignende.

Finnes også noe slikt: https://www.clasohlson.com/no/Karabinkroker/p/Pr311092000 Litt irriterende at de kommer i tre ulike størrelser, men alle tre fungerer nok til bruken. Jeg kjøpte noen helt enkle hos XXL men de ser ikke ut til å ha dem lenger. Dyrere, men penere her: https://www.sportsnett.no/sea-to-summit-41-carabiner-3-pack-p3236/diverse-3stk-v15147 eller her https://www.hektapatur.no/utstyr/turredskap/multiverktoy/dd-mini-karabiner-10-pakn

Då finns det minst tre olika typer av tvättmedel 1 Pulver med enzymer till tex bomul och de flesta syntet kläder 2 Flytande såpa baserade eller tvålflingor för tex spandex träningskläder 3 Tvättmedel för dun Den enda gång jag märkt någon direkt betydelse var vid handtvätt av gamla regnkläder från Abeko belagd väv troligtvis av polyuretan då det lossade stora sjok av beläggningen då hade jag pulver typ Via om det berodde på att de låg för länge i blöt eller att materialet var så nedbrutet av ålder vet jag ej,skulle välja såpa nästa gång till regnkläder PS Dyne betyder täcke dvs i stället för filt oftast av ull som man har i ett påslakan förr var täcke av vadd av rester från textilindustrin av bomull eller syntet

Har også noen av typen Fenix CL09 (ikke i produksjon lenger) som jeg gleder meg til å få prøvd litt mer etterhvert. Vanntett (IP68), solid, kompakt, inkludert oppladbart batteri (stort pluss for meg) og opphengskrok og magnetisk endekappe. Kan også brukes med CR123A-batterier. Det inkluderte batteriet fra Fenix har intregrert mikro-USB ladeport, man må altså ta ut batteriet av lykta for å lade det. Men dette er samtidig med på å øke vanntettheten. En annen kjekk detalj (synes jeg) er at den også har en rød og en grønn LED, slik at man skal ha mulighet for å følgende: Lav (1 lumen) Middels (30 lumen) Høy (80 lumen) Turbo (200 lumen) Rød (5 lumen) Rød blinkende (5 lumen) Grønn (5 lumen) Modusene styres ved å skru på batteridekselet slik at batteriet kobles fra (altså bare ca 2-3 mm mot klokka), for så å skru inn igjen innen 1 sekund --> neste modus. Lykta har ikke "minne" utover dette, så man må altså jobbe seg gjennom stegene for å komme til ønsket modus. Enkel betjening i grunn, men ingen fysisk knapp å styre med altså. Dette igjen gjør at lykta ikke kan dimmes trinnløst, noe som hadde vært fint på en slik teltlykt etter mitt syn.

Skal være nokså bra denne ja! Ulempen er vekta hvis man har tenkt å henge den i taket på teltet – men da er det gode nyheter i vente: Sofirn jobber med å oppdatere "lillebroren" LT1S til en Pro-utgave som er planlagt sluppet tidlig neste år! LT1S er en del mindre, og har dermed litt dårligere batteritid, men til gjengjeld en del mindre og lettere. Dessverre har ikke LT1S-modellen mulighet til å benytte såkalt "Candle Mode" som er kjekt hvis man vil ha lanterne for stemningens del (i tillegg til timer som kan "slukke" dette "stearinlyset" etter en innstilt tidsperiode). LT1S Pro skal få lommelykt-programvaren Andúril 2 (som storebror BLF LT1 har mulighet for i dag) som muliggjør dette og mye mer. Altså, da får man mulighet til "Lightning Storm"-modus som simulerer lysglimt fra lynnedslag rett i lanterna, hvem ønsker vel ikke det liksom? Og vil man ta det enda et steg videre, så har den også "Party strobe"... Uansett, dette er en modell ganske mange har venta på, så den kommer nok til å bli populær. LT1 (bilde lånt fra Sofirns Aliexpress-butikk): LT1S (bilde lånt fra Sofirns Aliexpress-butikk): Kan også nevnes at de kan benyttes som powerbanker i tillegg til lanterne, og at det skal være mulig å justere fargetemperaturen på lyset på disse innenfor en viss grense (2700K til 5000K/6500K eller noe i den duren om jeg husker riktig), og LT1S kan i tillegg justere mellom hvitt og rødt lys. Og de har mulighet for trinnløs justering av lysstyrke. Begge har vel også feste for 1/4" skrue på undersiden slik at den kan festes til det meste av tripods etc. for kameraer. I motsetning til mange andre lykter er disse også stort sett produsert i aluminium, og har en IP-klassifisering på IPX8. Med Andúril 2 har man også mulighet til å sette lykta i enten "Beacon Mode" hvor lykta blinker til med ønsket antall sekunder mellom hvert blink, da med sterk lysstyrke, eller i "SOS Mode" som er ganske selvforklarende. Black Diamond Moji er en kjekk lykt, fungerer fint til sitt bruk. Veldig kjekt med todelt opphengskrok synes jeg, slik at den lett kan festes i løkkene i taket i teltet, for eksempel. I tillegg får den akkurat plass oppi kaffekoppene mine Jeg har stort sett hatt med denne i tillegg til en dedikert hodelykt. Kjekt å ha en egen lykt inne i teltet synes jeg, selv om det strengt tatt ikke er helt nødvendig. Har nylig også skaffa meg en liten hodelykt som kan bruke enten et oppladbart 14500-batteri eller et AA-batteri, og noen andre hodelykter som kan lades via USB-C, så da blir det nok tilstrekkelig med bare hodelykta etterhvert

Takk for tips og deling av erfaringer alle sammen! Informativt og inspirerende:) Hadde vært deilig med en 500 grams pose @Dompappen, men det tør jeg ikke på fjellet, får forsåvidt ikke plass i en sånn pose heller. Tror jeg lander på en -17 quilt som @bjaalean har. Det skilte ca 100 gram mellom den og -12 varianten, får heller stikke en fot ut hvis det blir for varmt.

Støtter det de fleste her sier, "fjellets og værets veier er uransakelige". Jeg bruker også 3-sesonger som når nedpå minus siden, rett og slett for å ha sikkerhetsmarginer nok. (bildet er tatt 20.juli på 1200 meters høyde i Rondane)

Føyer meg inn i rekken om kalde temperaturer. ja, det kan bli kaldt. Det kan bli veldig kaldt. Men alt avhenger av hvor høyt i fjellet du er, og hvor langt nord. Jeg har opplevd 30 varmegrader på dagtid og 2-3 minus på natten flere ganger i midt norge, på ca. 1000moh i Juli. Min "huskeregel" er T-lim på iallfall minus 7/8 til sommer pose. Bruker den også vår og høst. Men ser ann litt værmelding før jeg drar, for evt. å ta med en som er tykkere.

på fjellturer på sommeren så har jeg opplevd minusgrader flere ganger i løpet av de siste årene, så det er ikke noe som kanskje bare skjer. Nå skal det sies at jeg ikke er en person som bare drar på fjellet om værmeldingen sier varmt og godt vær. Bruker en pose med t-lim på -2 grader. Med denne posen kan jeg sove ned til -5 grader med et godt liggeunderlag, riktig bekledning og inne i et telt. Så om du sover kaldt ville jeg sett på t-comfort temperaturen posen har. Minus 2-3 grader er ikke unormalt å oppleve. Skal du sove på virkelig høye topper tett på 2000 meter eller høyere ville jeg sikret meg enda bedre temperaturmessig