Søk i nettsamfunnet

Stemmer at ikke alle bardunene er tatt med i regnestykket. Jeg har satt på 4 doble hillebergbarduner, og satt opp tørkesnor i innerteltet. Vekta stoppet på 3953 gram, med andre ord under 4 kg, jeg er fornøyd Jeg har ikke lagt til plugger, men tar alltid med "en neve" snøplugger uavhengig av telt når jeg pakker for vintertur. Kuppel, tunnel, eller ytter først var tidligere viktig for meg når jeg skulle velge telt. Men etter å ha brukt diverse amerikanske kuppeltelt med inner først i noen år, så veier de andre egenskapene (som vekt, 2 innganger osv) opp for min del. Pris på Hillebergs varianter (Saivo og Saitaris) har gjort at de aldri har blitt handlet inn. Helsport har jeg egentlig aldri vurdert, uvisst av hvilken grunn. Har hatt Nammatj 2 GT tidligere, flott telt. Men jeg touchet soveposen i fotenden, på tross av mine beskjedne 180 cm. Så det ble det solgt. Dette problemet har jeg ikke hatt i kuppelteltene jeg har brukt. Lykke til med teltvalget

Løfter denne tråden, det er vel fortsatt noen her inne som svetter mye Har brukt en slikt trøye fra Salomon; Grid HZ https://www.fjellsport.no/salomon-grid-hz-m-black.html?gclid=EAIaIQobChMIvaaOnYLX3wIVFcayCh2fBQbBEAQYASABEgJzX_D_BwE som innerste lag nå i fra +3 til -5 og en luftig jakke i fra Patagonia. Dette funker fint. Trøya suger til seg svetten fra kroppen. Kommer til å kjøpe en til for å ha som bytte.

Et tips er å sjekke hva som inngår i vekten som oppgis. En del produsenter er litt mer kreativ enn andre når det gjelder vekt, blant annet MSR. Når du ser vekten av inner- og ytterduk, stenger og barduner er forskjellen i vekt mellom feks MSR Remote 3 og Fjellheimen X-Trem 3 på et par hundre gram. Legg til at MSR teltet ikke kommer komplett utstyrt med samtlige barduner, disse må kjøpes i tillegg, og når vekten av disse tas med i regnestykket så er vektforskjellen forsvinnende liten, i hvertfall ikke nok til å veie opp for ulempen med amerikansk teltoppsett...

Stemmer, inner først opp. Ser at det kan være litt mer plunder med oppsettet enn et tunneltelt, men for min del vekter vekt (...) og plass opp for dette. Mangel på høy ventil er der, men det kan løses med en liten glipe i hver dør åpen. Jeg har ikke fått testet 3manns versjonen ennå, men har hatt 2manns versjonen tidligere , og om jeg ikke spadde snø langt opp langs veggene og hadde en liten glipe i dørene åpen, så var ventilasjonen god nok. Her vil nok kuppelteltene til Hilleberg og TNF VE25 ha bedre ventilasjon med toppventil. Ser forresten at 2 og 3 manns versjonen kom godt ut i test i Jakt & Fiske. De nye stengene til MSR virker å være bombesikker, og med svært lav vekt. Prisen er høy her hjemme, men jeg fikk kjøpt 3manns versjonen for ca kr 7000 fra England, inkl mva og fortolling.

Avsporing er påbegynt, jeg fortsetter Hva med MSR remote 3? 2 innganger, god plass i fortelt, god sittehøyde, enkelt oppsett i vind alene og vekt på 3,9 kg komplett?

Hmm... jeg pleier faktisk å sitte ned bena ned i fotgropa på vinterstid, har aldri brukt chairkit i Svalbard 3 teltet. På bildet sitter vi to i åpningen på innerteltet på Bamse Extreme. Bilder over er fra Svalbard 3. Hadde grøtfotografen flytta seg inn og lukka døra så hadde det fort blitt varmt og godt (ca -15 utenfor). Bilder nedenfor er av Svalbard 3 og Spitsbergen 4 (utenfor lista di mtp vekt og størrelse) for sammenligning. I Spitsbergen 4 er det palassplass i innerteltet, funker fint å sitte to med gjennomsnittshøyde sittende på chairkit ved siden av hverandre, men og mer krevende å få opp varmen i pga det store volumet. Har selv aldri følt at det er vanskelig å sette opp Svalbard alene sammenlignet med andre telt, men ser at andre kommenterer det. (Har alltid gjort det alene, mens turpartner ordner andre ting om vi er to på tur).og Ikke prøvd ned pulkpose på dette teltet enda men tenkte å gjøre det i vinter. Men... dette var mitt bidrag i avsporing fra Nammatj 3 GT og Fjellheimen 3, stopper her. 😄

Ja, men med ett Soulo med en tarp 10 duk så får man jo beskyttelse for 4 personer om det regner og det sliter man vel litt med når det kommer til Allak ? Vi har sitti 4personer+ flere hunder under mitt Unna og en tarp 10 i sprutregn. Det skal godt la seg gjøre i kun en Allak Så man får se an hva man trenger og skille mellom snørr og barter !

Svalbard Camp 3 har jeg vært inne på. Ser ut som et flott telt. Men hvordan er det å slå opp alene i vind og hvordan er det i bruk med teltpose da det tilsynelatende er et slags kuppeltelt? Høyde i innerteltet er jo også lavere og er vell bare 105 cm i midten, er det fortsatt takhøyde nok ut på sidene til at to personer kan sitte på hver sin downmat med chairkit? Og da uten å måtte sitte med ryggen mot inngangen.

Siden ingen andre har tåkelagt tråden eller anbefalt andre telt, påtar jeg meg å starte. 😁 Hva med Helsport Svalbard High 3 Camp? Veier bittelitt mer en Fjellheimen 2018 10 cm lengre totalt samme pakkevolum oppgitt. 20 cm lengre og 15 cm bredere fortelt (ift max lenger) 15 cm bredere innertelt ved dør men smalner bakover. 15 cm lengre innertelt. God plass til 2 personer med Downmat LW og stæsj innerst i teltet og 2-3 ekstra personer på kaffebesøk i forteltet.

Ref. Randulf Valle sin nyeste bok: Ett reinskinn har en r-verdi på mellom 3,5-4,5 avhengig av type og behandlingmsetode om det brukes som ett teppe. Som liggeunderlag med en mann på 80 kilo synker r-verdien til 2, og det tilsvarer ett underlag til sommerbruk eller varm 3-sesong. Jeg tipper selv, at hvis man ligger reinskinnet oppå ett oppblåsbart, eller inni ett stoltrekk sammen med ett oppblåsbart, så vil det ikke komprimeres like mye.

Jeg er under 1.70 og får dermed god plass i et Nammatj 3 (ikke GT). Men jeg er faktisk usikker på om en på 1.85 vil unngå å berøre skråveggen med en vintersovepose oppå for eksempel Bamse + Downmat. Ville helst ha testet før kjøp. Om plassen er bra nok så er dette i hvert fall i mine øyne et supert telt. Fantastisk enkelt å slå opp (mitt har 2 identiske stenger) og grove, solide detaljer som sjøl ei kløne som meg klarer å betjene med votter. Tror ikke akkurat Nammatj er det teltet i verden hvor du får mest plass for vekt, men du føler deg trygg i det selv om været er dårlig Sammenligning med Fjellheimen har jeg dessverre ikke.

Skrå bakvegg eller ikke? Det er delte meninger om det, noen synes det er helt OK, andre (som jeg) vil ikke ta i et slikt telt med ildtang :-) Jeg synes to fortelt og to innganger er genialt, og rette endevegger gir en mye større innvendig romfølelse. Så det blir litt smak og behag, det perfekte teltet er fortsatt ikke laget, og det ser ikke ut for at det kommer i 2019 heller. (Det nærmeste noen har vært ble faktisk laget på slutten av 70-tallet, men det er umulig å få tak i. Og jeg selger ikke mitt, som er akkurat like brukbart nå som da ) Både Hilleberg og Helsport lager suverene telt, og Helsport er kjent for sin fantastiske kundeservice.

Har sett Spitsbergen på outleten. Ønsker å holde meg under 5kg grensa, samt prøve å holde meg til rundt 4 meters lengde (langt telt=stor plass mht oppsett). Jeg foretrekker et stort bagasjerom framfor to små, men ser helt klart fordelen med to. Keron er et flott telt, men helt i grenseland vektmessig og litt langt synes jeg. Anders_G: Har du Fjellheimen i ny 2018 modell? Viss ja, hvordan er dette sammenlignet med gammel utgave? Er du plaget med at teltdukene tar i hverandre?

Jeg vurderer å bytte mitt fjellheimen x-trem 3 camp til enten Spitsbergen eller Keron. Skulle gjerne hatt to fortelt og rette endevegger i innerteltet på vinteren.

Er jo ganske hyggelig pris på spitsbergen x-trem camp 3 som ligger i outleten til Helsport...

Hei! Som tittelen sier, jeg skal ha nytt vintertelt, og ut ifra mitt behov har jeg landet på enten Nammatj 3 GT eller Fjellheimen X-trem Camp 3 (ny utgave 2018). Eneste bekymringen jeg har er den skrå bakveggen... Noen som har sammenlignet disse teltene oppslått og har noen innspill å komme med vedrørende min bekymring? Tenker da i forhold til om ytter- og innerduk ligger så nær hverandre at det lett oppstår kontakt ved snøfall eller vind, og med påfølgende problemer med våt sovepose i fotenden. Vi er to personer på henholdsvis 170 cm og 185 cm som skal bruke teltet. Evt. andre teltmodeller å anbefale med tilsvarende egenskaper som disse? Har også Keron 3 GT inne som en kandidat.

Dan Harris spent many years in the CIA, little suspecting that he’d one day use those problem-solving skills to take on a thru-hike of the Appalachian Trail. He has battled cancer and stood at Springer Mountain with just one lung. Undeterred, he pushed forward with a never-say-die attitude that was tested when he sustained a knee injury in the Smokeys. Dan adapted his hiking gait to accommodate both his knee and his lack of lung capacity, pushing on and accumulating friends and experiences along the way. He shares some of those observations and experiences in our conversation. Given the treatment he had received in battling cancer, Dan also chose to use his hike to raise funds for the Cancer Research Institute. If you’d like to donate post-hike, head on over to https://fundraise.cancerresearch.org/fundraiser/1578411 Dan also started a YouTube channel to share his story. You can find that here. https://www.youtube.com/c/ThruHikingwithScars. When he reached Maine, Dan was joined by his wife, Random, and the two of them were able to share the sweet moment of climbing Katahdin together. This week, I started a short middle section that is going to be an interactive section that helps me accumulate my gear and prepare for my 2019 hike. Please join in and send me a message, preferably through SpeakPipe. Find it here. https://mightyblueontheat.com/contact/ View the full article

Du har fått gode tips fra dsk, jeg vil bare kommentere litt angående lampeolje kontra ren parafin. Problemet med lampeolje er du ikke vet hva den er tilsatt - noen slike oljer er renere enn andre, mens visse varianter kan være tilsatt stoffer som får primusen til å kokse lettere. Forskjellige produsenter tilsetter forskjellige ting. Jeg vil sterkt anbefale å bruke parafin beregnet på kokeapparater. Jeg bruker Kemetyl fritidsparafin, en 4 liter på Felleskjøpet koster ikke mye.

Det forteller viser jo hvor bunnsolid den er. Vanskelig å si hvor parafinen kom fra, og liten grunn til å reparere på noe som virker. En grundig vask av flatene du ser med en klut med zalo og varmt vann er jo en grei start. Pakningen i lokket kan bli hard og sprø, pakningen rundt spindelen kan kanskje lekke, og i såfall må den strammes bitte litte grann. Det siste er jo å sjekke om tilbakeslagsventilen i puma holder tett. Gjør den litt reinere, fyll opp til maks 2/3 full tank, pump skikkelig trykk, og inspiser for lekkasjer. Ser du ingen ting så la den stå over natta, for så å se etter hvor det evt. blir vått. Har den fortsatt fullt trykk så fyr opp, la den bli god og varm og hold en lighter/fyrstikk i nærheten av der spindelen kommer ut, (mens den brenner,) blir det stikkflamme så stram mutteren til flammen blir borte, det er antagelig nok med inntil 30-90grader. (så lite som mulig) Manualer for 111: https://goo.gl/CRSU1e dsk

I sommer oppdaget jeg at strikkene til stengene i Hilleberg Niaken min begynte å bli litt slappe, samme problemet fikk @graham med Nalloen sin. Jeg reklamerte til Fjellsport, og hilleberg aksepterte reklamasjonen og jeg har nye strikker på vei derfra. I nyttårshelga så oppdaget jeg samme problemet med Helsport Patagonia, der to av seks strikker er slappe, disse strikkene er identiske som dem på hillebergteltene. Strømpa på strikken er like hel, men strikken inni har helt tydlige brudd flere plasser og elastisiteten er kanskje 1/3 av det på en ny strikk. Er det noen flere som har hatt dette problemet, er det bare jeg og @graham som er ubrukelige i teltoppsett, eller er det Dac som har spart på strikken?

Som student sparte jeg til vinterpose, men så var der noen som tipset meg om sommer+3-sesongs, og jeg synes det funka såpass bra at jeg har klart meg uten vinterpose. Har også brukt disse ilag med jervenduk

Jeg har gjennom mange år med turer både sommer og vinter opparbeidet meg en relativt innholdsrik sportsbod med utstyr til stort sett alle typer turer. I fjor (altså 2018) fikk jeg fikk en Ticket to the moon-hengekøye av min bedre halvdel i julegave. Turer til månen har jeg ikke prøvd tidligere, så her starter jeg på bar bakke. Har bestilt tarp (DD Hammock 3x3) og litt forskjellig tauverk som ikke koster meg skjorta. Tarpen og tauet kan jeg benytte meg uansett om dette blir et "blaff". Jeg leser en del tråder om underquill og overquill, men før jeg kjøper meg masse nytt utstyr vil jeg teste ut denne overnattingsformen. Jeg er ikke en spesielt tålmodig type, så ser for meg å ta en testtur til helga. Det meldes -2 grader og noe snø, men det kan fort bli kaldere om det klårner opp. Jeg bor usentralt og ser for meg at denne testturen blir 20 meter fra husveggen, så denne gangen tar jeg ikke stilling til vekt. Hva tror dere vil gi en gunstig kombinasjon? - Reinskinn - Jervenduk (hunter) - Ajungilak Bamse - Exped Downmat 9 Jeg skal nok overleve natta, men vil prøve å få det så komfortabelt som mulig. Har lest en tråd der jervenduken/fjellduk er hengt opp under køya for å gi et isolerende luftrom. Hvor vil eventuelt et reinskinn gi best effekt? I bunn av køya eller under? Ser for meg å ligge på Downmat i selve køya? Tenker også at jeg bruker både 3-sesong og sommerpose sammen. Dette har jeg gode erfaringer fra tidligere vinterturer. Fra bunn mot topp: - Jervenduk - Hengekøyestoff - Reinskinn - Downmat - meg - 3-sesongspose - Sommerpose Blir mye å drasse med seg, men kan dette være en måte for å få en komfortabel vinterovernatting i hengekøye?

"Skal du på ekspedisjon eller?" Det tok et par sekunder før jeg skjønte at det var meg han snakket til. Jeg hadde akkurat peset meg inn på toget med en fullpakket storsekk og en minst like stor dufflebag. Det var nok den drøye oppakning karen på toget hadde lagt merke til, og som seg hør og bør slått fast at med en så stor sekk skulle jeg på langtur. "Neida, skal bare på en helgetur" svarte jeg med et forsiktig smil. Planen var å ta toget helt til Steinkjer, der jeg hadde en avtale med Jarle om en skikkelig fisketur på fjellet. Men for å ta det hele fra begynnelsen. Jarle som jeg har vært på flere turer med siste åra har nå av alle ting flyttet til Steinkjer, der han har blitt student. Titt og ofte har han sendt meldinger om spennende turmuligheter og storfisk, dermed måtte det bli en tur nordover til "det forjettede land". Dette viste seg å koste en del i form av reisetid, for å si det mildt. Bare togturen til Steinkjer tok nærmere åtte timer, og da jeg endelig var fremme ventet et par timer til med kjøring nordover før vi kunne parkere bilen og spenne på oss skia. Da hadde klokka blitt ca 06.00 på morgenen, søvn er oppskrytt. Det var i hvert fall det Jarle prøvde å overbevise meg til å tro da jeg spente på meg skia i halvveis i koma. Klar for tur til det forjettede land. Kulda hadde virkelig meldt seg denne natten og hadde lagt seg som et lokk over terrenget. Vi hadde nesten ingen sikt, grunnet en kuldedis/tåke som var så tett at vi ikke så annet en hvitt og atter hvitt rundt oss. Det var meldt nærmere 25 minusgrader og det kjentes som at det stemte bra, alt frøs til is. Det la seg et tynt islag på skalljakka, sekken, speilrefleksen og barten, for de som har sånt. Vi befant oss nå midt på det islagte vatnet som var turens mål. Bare tanken på at under isen her svømte det rundt både røye og ørret i kilosklassen, gjorde at pulsen steg noen hakk mens den velkjente fiskefeberskjelven satte inn. Dermed ble det boret et par hull i isen sporenstreks, å finne leirplass fikk vente noen timer til. Dagslyset var på vei og vi ønsket å utnytte lyset til å få fisket mest mulig. Dette var i følge oss selv en fryktelig god plan i teorien, men i praksis førte det ikke til den store fangsten. Men men, uansett var det en flott å sitte her på isen i bitende kulde og bare nyte stillheten som en sjelden gang ble avbrutt av rypekakling fra land og Jarle som med med jevne mellomrom ropte ut "Der var han så vidt bortpå å lukta på agnet!". Til tross for at det bryter med de fleste fysiske lover er det er faktisk mulig å kjenne når fisken lukter på agnet, bare så du vet det. Dårlig med sikt denne natten. Det la seg et tynt islagt på det meste av utstyr, Så var endelig fiskingen i gang. Is i barten. Etter en del fisking fikk jeg skikkelig frosten i meg og måtte komme meg i bevegelse. Det hadde lettet opp en del og sikten var betraktelig bedre. Jarle pekte mot land der vi skulle etablere leir. Her kunne han fortelle at han hadde sett jervespor på en av sine turer hit sist vinter. Nå så vi ikke andre spor enn fra fjellrypa som tydeligvis likte seg godt her oppe. Etter en drøy time var teltet oppe og jeg hadde gravd ei solid kuldegrop i forteltet. Nå var det bare å fyre opp multifuelbrenneren og få i seg noe varmt. Etter hvert kom også Jarle tuslende, han hadde blitt igjen for å fiske mer da jeg satt kursen mot land. Den mannen blir aldri lei. Nå fikk også han slått opp teltet, og akkurat i det det ble mørkt kunne vi fyre opp et lite bål og diske opp med svenske kjøttboller av type Fjordland. Kanskje ikke en kulinarisk opplevelse i det siviliserte liv, men der og da kunne det nesten ikke bli bedre. Etter et såpass solid måltid tok det ikke lang tid før begge gikk rett i koma. Kanskje ikke søvn er så oppskrytt likevel? Teltet er oppe. Ei kuldegrop gir god plass til å fyre primus i forteltet. Teltet til Jarle. En liten kveldstur på isen for å sjekke pilkestikkene. En kopp med noe varmt å drikke før jeg skulle krype i posen. Planen var at vi skulle opp seks på morgenen, for det skulle visst være den beste bittperioden i løpet av døgnet her oppe. Sånn ble det ikke. Da jeg stakk trynet ut av dunposen, var klokka allerede 0900. Jeg kunne høre at Jarle fortsatt lå å purka i sitt telt, den snorkinga kan flytte fjell. Jeg gadd ikke å stresse, og lå en drøy time og sprengfyrte primusen mens jeg supet kaffi og kunne nyte at teltet fikk en behagelig lunk. Ganske utrolig hvor kjapt MSR-brenneren får varmet opp teltet. Da klokken var nærmere 11.00 stakk snorkekongen trynet ut av teltåpningen. Ca to min etter var han ute av teltet og fullt påkledd. "Drit i frokost, no skal det fiskes" var det siste ha sa før han stormet ut på isen klar for å lure storrøya. I dag var fiskelykken betraktelig bedre, og i løpet av dagen fikk undertegnede dra to halvkilosfisker opp på land. Kanskje ikke så store som vi hadde håpet på, men fisk er da for fanken fisk, og da er det ikke lov å klage. Typisk nok da røya hadde begynt å bite måtte vi pakke sammen og ta turen tilbake til bilen. Vi hadde et strengt tidsskjema som måtte følges hvis jeg skulle rekke toget tilbake sørover. Til tross for kort tid, fikk jeg mer enn nok bekreftet at Jarle ikke hadde overdrevet når han snakket om turmulighetene her oppe. Mektige fjell, bitende kulde og (angivelig) smellfeit røye. Det blir ikke så mye bedre enn det. Jeg kommer nok tilbake Jarle! En rolig start på dagen med kaffi og fyring i teltet. God plass i tremannsteltet. Det er lov med luksus på tur. Klar for ny fiskeøkt. Fast fisk. En god del bedre sikt denne dagen. Det ble en lang reise i løpet av kort tid for å få til denne turen, men alt i alt var det absolutt verdt det. For noen områder de har der oppe i Trøndelagen, det frister til gjentagelse. Når det gjelder turåret 2018 har jeg oppnådd målet med minst ei utenatt hver eneste måned gjennom hele året. Skal jeg være litt streng med meg selv, så er vel natten i hytte på Septemberturen kanskje ikke helt innafor. Men som dere vet er jeg er en mann uten prinsipper, og det gikk derfor veldig fint å godkjenne det som en utenatt, under litt tvil da. Å sette seg et sånt mål har vært såpass vellykket at jeg vurderer sterkt å gjøre akkurat samme opplegget det kommende året også. Minst en utenatt hver eneste måned i 2019, og da er det ikke godkjent med hytte. Eller kanskje om været er skikkelig, skikkelig dårlig. Jeg er jo tross alt ingen regelrytter, godt nyttår! Se hele artikkelen

Advarsel: dette er en lang tekst, og en kortere versjon av turrapporten har vært trykket i Jakt og Fiske #10 2018. Rapporten beskriver turen jeg gikk i sommer fra Slettnes fyr ved Gamvik til Lakselv. Denne turen var min første lengre tur med lett sekk (nesten komplett pakkeliste her: Finnmark 2018), turen var også en liten test før vinterens ~1000km lange tur langs Te Araroa stien på Sørøya på New Zealand. Avgårde (søndag og mandag) Endelig avgårde! Det er søndag 15. juli og klokka er blitt nesten ti om kvelden. I Tromsø er det overskyet og litt regn i lufta når vi endelig kommer oss avgårde. En drøy halvtime senere Lander vi i Hasvik (Sørøya), deretter går ferden til Hammerfest og Honningsvåg. Jo lenger nord vi kommer finere blir været og jo bredere smiler jeg. Jeg tenker på turen som ligger foran meg hva jeg kommer til å oppleve. Tankene går til gode minner fra tidligere turer i områder jeg skal passere igjennom, og jeg tenker på om bena kommer til å tåle over 25 km i terreng hver dag, og om det (nye) lette utstyret kommer til fungere som det skal. Jeg er særlig spent på om det nye enkelduks teltet (Zpacks link her) holder mål, og hvordan det blir å gå med sekk i krunglete terreng, uten sti, i lette joggesko. Det siste året har jeg tenkt mye på denne turen, og hvor kult det er å gå i fjellet fra Slettnes fyr i Gamvik på Nordkinnhalvøya til Lakselv. En tur som kommer til å starte så langt nord man kommer på fastland i Europa, og så vende nesa sørover og vandre igjennom fantastiske fjellområder de neste ti dagene. En god del av turen er i områder jeg har gått i før, men det er også nye spennende områder -- og ikke minst fiskevann som jeg gleder meg stort til å få oppleve. Drømmen er i gang, og mellom Honningsvåg og Mehamn ligger Barentshavet speilblankt, og rett i Nord henger sola lavt over havet. Når vi stiger av flyet i Mehamn kommer jeg i prat med en hyggelig dame og en eldre kar som møter henne på flyplassen (tror hun er datteren hans og at hun er hjemme på sommerbesøk). Jeg forteller litt om turen min og at jeg planlegger å kjøpe inn mat i Mehamn før turen starter, de ser litt skeptisk på den lille sekken min og sier noe om at det er en veldig lang tur. Jeg treffer dem igjen på parkeringsplassen utenfor, og de spør om jeg har mat og om jeg skal sove på hotellet, og om jeg har mat? Jeg svarer at jeg skal finne en plass å slå opp teltet og at jeg klarer meg fint. Tror kanskje at de syntes litt synn på meg, for de spør om jeg skal bli med dem hjem hvor jeg både kan få mat og en varm seng å sove i! Jeg smiler og takker høflig nei til tilbudet, etterpå angrer jeg, for det var veldig hyggelige folk -- typisk Finnmarkinger, varme, snille og gjestfrie. Og det hadde vært hyggelig å bli kjent med dem. Istedenfor tar jeg en rask kikk på kartet før jeg rusler opp til et lite vann som ligger ca. 1 km fra bebyggelsen, slår opp teltet og legger meg til å sove. Nest morgen rusler jeg ned til Mehamn og kjøper tørrmat, flytende margarin, matolje og rødsprit. 7-8 kg mer i ekstra i sekken merkes godt. På bensinstasjonen overhører jeg at en svenske i bobil har tenkt seg til Gamvik, og jeg får haik! Det er et hyggelig svensk pensjonistpar som er på Finnmarksferie i bobil, de er veldig hyggelige og helt over seg over Norges kyst og ikke minst Finnmark; det går langsomt østover og rett som det er sier han: "Siw, se hvar vakkert det er!" (og jeg var ikke uenig) Nordkinn og D2 intervju (tirsdag) Jeg blir sluppet av ved Slettnes fyr, og jeg rusler ned til fyret. Det er ingen andre gjester i kafeen og jeg kjøper en kaffe og bestiller en vaffel, nå er jeg klar! Jeg lukker øynene og kjenner på forventningene til hva de neste dagene vil bringe av opplevelser. Blar i gjesteprotokollen og finner mitt eget og en god venns navn fra turen i 2013; gode minner! Jeg tekster også litt med journalist Ola Halvorsen i D2 (Dagens Næringsliv) som gjør en reportasje om Finnmark, han vil møte meg, og vi avtaler å møtes i Laggo neste ettermiddag/kveld. Damen i kafeen kommer med vaffelen, og jeg ber henne om å ta et bilde av en raring som nå skal på tur! Klokka er to, går ut og skrur på, tar noen bilder av fyret og vender så nesa sørover. De første kilometerne er flate og lette, men det går ikke lang tid før det blir mer ulendt, ikke bratt, men steinete. Steinur, 15kg i sekken og lette joggesko er ikke den beste kombinasjonen. Etter et par tre timer krysser jeg veien og fortsetter sørover på stien mot Risfjord. Etter noen kilometer svinger jeg vestover mot Sandfjord vassdraget, planen er å holde meg på østsiden av elva og å få med meg flere vann øst for Sandfjordelva, kanskje jeg også kan lure noen fete røyer til middag? Tidligere på dagen har det blåst og regnet litt, nå klarner det opp, stiler av og blir varmere. Jeg stopper ved et ett vann som ser lovende ut, spiser litt og prøver fiskelykken, uten resultat. Jeg slenger på meg sekken og fortsetter sørover. Det er blitt kveld og det går for smått sørover, hvis jeg ikke får opp farten er det bare å glemme å komme meg til Laggo i morgen ettermiddag. Jeg slipper meg derfor ned i dalen hvor jeg vet terrenget er lett å gå i. Det er lite vann i elva, men den virker fiskbar og det er også en del folk å se. Men siden jeg ikke har fiskekort er det uaktuelt å fiske, jeg gir gass opp til kulpen hvor fiskesona slutter. Klokka er ti, jeg er sulten som en ulv, lager mat og kikker på kartet. Jeg har nå gått et par og tyve kilometer og det er fortsatt et par mil igjen til Hopseidet. Planen var å overnatte noen få km fra Hopseidet og fortsette mot Laggo tidlig neste morgen. Er evig optimist og har (som vanlig) undervurdert både terrenget og avstanden på Nordkinn. Så selv om jeg har jobbet hardt er jeg allerede på etterskudd i forhold til min opprinnelige plan. Jeg har sett mye på kartet og telt kilometer, og etter mine beregninger er det 32-33 km fra Slettnes til Hopseidet, og planen er å gå nesten hele distansen den første dagen. Men terrenget er tyngre enn forventer, og øst for Sandfjordelva er det mye steinrøys og terreng på tvers av marsjrettingen, dessuten er det lengre enn antatt, for å nå Laggo neste ettermiddag burde jeg ha kommet meg lenger. Dessuten så tror jeg at steinrøysa fortsetter sør for Hopseidet, og at denne etappen vil bli et slit uten muligheter for fiske. Fristelsen blir for stor, jeg bestemmer meg for å gå til Hopseidet og haike til Ifjordfjellet, for å møte Ola der. På dem måten skaffer jeg meg også litt mer marginer og kommer ikke til å trenge å stresse for å nå flyet i Lakselv om ei drøy uke. Sandfjorddalen er vakker, terrenget er lett å gå i, så jeg setter fart sørover. Det er midnattsol og magisk stemning i fjellet. Jeg går på et rypekull (knapt flygedyktige kyllinger), som skulle vise seg å bli det eneste på hele turen. Ca. kl. ett gir jeg meg, jeg har gått 33 km når jeg slår opp teltet ved et vann som ligger ca. en mil fra Hopseidet. Tekster med Ola at jeg planlegger å jukse fra Hopseidet til Ifjordfjellet, og får svar at det også passer bra med hans planer. Jeg sover brukbart selv om været er varmt, Zpacks teltet er mye luftigere enn vanlige "Nordiske telt", og i godvær kommer det virkelig til sin rett. Starter dagen med et bad før jeg spiser frokost. Det er vårfluer på vannet og det vaker så jeg rigger fluestanga og setter på en streaking caddis. Morgenbadet ser ikke ut til å ha skremt vettet av fisken, for jeg får raskt 4-5 ørreter i "steikfisk størrelse", men siden det er for tidlig på dagen til fiskemiddag får de svømme videre. Siden avtalen er å møte Ola først om ettermiddagen har jeg god tid til å kikke på vann og fiske sør på Nordkinn. Er innom Vestvatna, Johannesvatna, Trollvannet og Hestevannet. Selv om jeg bare får småfisk er det et flott område hvor man sikkert lett kunne bruke ei hel uke. Jeg treffer en gjeng finner i Johannesvatna men ellers er det ingen andre å se. Når jeg kommer til Hestevannet bestemmer jeg meg for å fange matfisk og lage middag, siden det blåser relativt friskt svinger jeg slukstanga. På en liten halvtime mister jeg en pen ørret og får ei røye på ca. 3hg, og da har jeg det jeg trenger til middag. Tiden går fort på tur, og jeg ser at jeg må kjappe meg for å rekke avtalen med Ola, pakker raskt sammen og går mot Hopseidet. Er spent på nedfarten til Hopseidet siden det ser litt bratt ut på kartet men det jeg kan følge en gammel kjerrevei og det er lett å gå. Stiller meg opp for å haike, og tekster Ola, får haik med bil nummer to (ei trivelig dame ra Kjøllefjord som er på vei til Lebesby). Har ikke før satt meg inn i bilen før Ola ringer og sier at han snart er på Hopseidet, så jeg blir satt av på første og beste plass når vi kommer opp på fjellet. 5 min sener dukker Ola og fotograf Christoffer opp. Det er veldig hyggelige karer, de byr på kald drikke og praten går lett. Men i det jeg slenger sekken inn i bilen tenker jeg "hvor er kniven?", og kniven er og blir vekk! Jeg må ha glemt den igjen i lyngen når jeg spiste, det er litt krise. Landhandelen i Lebesby er stengt, og Ola har heller ikke med kniv. Situasjonen er ganske ironisk med tanke på at jeg sampler på kniver, og har en ganske anseelig samling kniver hjemme, men den ene lette kniven som er med på denne turen klarer jeg altså å rote vekk (etter 30 år i fjellet er dette faktisk også første gang). Lærdommen må være at foldekniver er lettere å surre vekk enn kniver som henger i beltet, og at en lett reservelommekniv alltid bør være med når man er alene på tur! Men lærdommen løser ikke mitt umiddelbare problem, jeg må rett og slett ha en kniv før jeg fortsetter turen! Campingplassen i Ifjord er eneste mulighet før Ifjordfjellet (neste mulighet er å begynne å ringe på døra hos folk i Ifjord). Campingen i Ifjord har ny eier, og han har ikke fått igang butikken ennå, og han har derfor ingen kniv å selge meg. Men Ola er skummelt god til å snakke med folk, og etter 5-10 min prat om løst og fast finner han likevel en hardt missbrukt og sliten Morakniv som jeg kan få. Får også med en rusten gammel fil slik at jeg kan få kniven i "brukbar stand". Turen går videre opp på Ifjordfjellet, hvor vi parkerer og går noen varme og svette kilometer inn til et lite vann. Her tilbringer vi en hyggelig kveld med fisking (uten antydning til liv), foto-shoot, og løs prat om jakt, fiske og friluftsliv i Finnmark før og nå. Jeg ble antakelig intervjuet på en snedig måte, og jeg er spent på artikkelen og hvordan det vi snakket om kommer til å vinkles. Ifjordfjellet (onsdag) Hetebølge: tirsdagen var varm, men i dag er det ennå varmere. Også denne dagen startes med et forfriskende bad. Ola og Christoffer har det travelt og går tidlig. Jeg har dårlig matlyst i varmen og bestemmer meg derfor for å gå en times tid før frokost. Været er strålende, skyfri himmel og over 25 grader allerede tidlig på formiddagen. Heldigvis blåser det også friskt fra sør, så jeg blir ikke overopphetet, og mygg ser jeg ikke noe til. Etter en drøy times marsj stopper jeg ved et sjarmerende lite vann og spiser kald havregryn/frokosblanding med rett-i-koppen sjokolademelk. Jeg passerer flere flotte fiskevann, men varmen og vinden senker fiskelysten min drastisk. Og ikke før jeg kommer til Holmevann "orker" jeg å fiske, her mister jeg ei flott røye. Fra Holmevann setter jeg fart i retning Silis hvor jeg har vært flere ganger tidligere, nå er det sikkert nærmere 30 grader varmt, og jeg drikker nesten hver gang det byr seg en anledning. I Silis tar jeg en lengre pause, bader masse, skyller opp som tørker på et øyeblikk) og lager middag. Før jeg fortsetter tar jeg også en håndfull steikfisk på flua i den kraftige vinden (mest for å bevise for meg selv at jeg får fisk hvis jeg vil), den største fisken er kanskje 4hg. Fortsetter til Dolla hvor jeg slår leir rett ved den åpne hytta. Dagens etappe blir 27 km i flott fjellterreng, og det er så tørt i terrenget at selv om jeg går i lette joggesko så har jeg vært knusktørr på bena hele dagen. Jeg har en lang og rolig kveld ved Dolla, med fantastisk midnattssol, bålfyring og kos. Men det er kun småfisk som vaker langs land, og jeg hverken ser eller kjenner noe til storfisken som jeg vet finnes i vannet. Laksefjordvidda (torsdag) Takket være god lufting i teltet så sover jeg fortsatt OK i varmen. Det er faktisk et større problem for nattesøvnen at liggeunderlaget er litt for smalt og glatt enn at det er for varmt i teltet. Jeg klarer ikke å glemme storrøya vi så sist jeg besøkte dette vannet, så før jeg forlater Dolla gjør jeg nok et halvhjertet og forgjeves forsøk på å lure storfisken. Krysser Lavnjus på brekket nedenfor det nederste Lavnjus vannet, det er så lite vann at jeg ikke blir våt på shortsen en gang! Også her blir det bare småfisk, men denne dagen vet jeg kommer til å by på mange muligheter til å fiske middag. Så jeg fortsetter sørover. Etter 4-5 kilometer stopper jeg ved et lovende vann for å prøve noen kast. Får umiddelbart ei trinn halvkilos røye, og på neste kast sitter kilos-ørreten, fiskelykke i costa-del-finnmark! Hadde egentlig tenkt å gå lenger før middag, men når matfisken er i boks, er det bare å ta det med ro og ordne middag på stedt. I 30 graders varme har det uansett ingen hensikt å bære med meg fisken videre. Benytter også anledningen til å bade litt før middag, det vedvarende varme været og vinden i kombinasjon med grunne vann har virkelig gjort noe med vanntemperaturen. Er vanligvis en frossenpinn, men nå kan jeg bade lenge uten å fryse. Fisk og kos-kos er en god kombo, og jeg spiser så mye at jeg holder på å sprekke! Rusler videre, passerer Bæska og Gåddetjavri uten å fiske. Når jeg passerer vest for Gåddet rundt kl. seks har jeg dekning på mobilen, og Yr mener at det er 29 grader og laber bris fra sør, det stemmer bra med min egen opplevelse. Tidligere på dagen var det ennå varmere! Fortsetter til et lite trivelig vann vest for Reatkajavrrit hvor jeg har vært flere ganger før. Selv om jeg nå er på over 400 meters høyde så er det fortsatt badetemperatur i vannet. Det er bare småfisk som vaker, så det blir bading og solid kveldsmat før jeg kryper til køys tidlig. Til tross for varmen faller temperaturen heldigvis noe om kvelden og det er levelig i teltet fra rundt kl. 9 om kvelden til kl. 6-7 om morran, jeg legger meg derfor tidlig nok til å få tilstrekkelig med søvn. Det er dessuten lettere å legge seg tidlig nok når man er alene og ikke har kompiser å fiske og løse verdensproblemer med. I steinrøys mot Gaisene (fredag) Jeg forlater nå Laksefjordvidda neste stopp er etter planen ett av vannene vest for Rastigaisa. Dette er etappen jeg har "gruet meg" mest til, den kommer til å bli lang, det kommer til å bli baksing i steinur, og på en større del av turen tror jeg tilgangen til vann er begrenset. Etter en solid frokost pakker jeg leiren og starter turen, og for å sørge for at jeg har en ekstra drikkeflaske heller jeg ut nesten en halv liter olje slik at flasken kan brukes som drikkeflaske. Turen starter med jevn stigning, og selv om jeg går i shorts og tynn skjorte svetter jeg godt oppover mot Ullugaisejavri. Etter ca. 12-13 km gange kommer jeg frem til en gruppe småvann som er siste mulighet for vann på ca. 15 km. Jeg spiser litt snacks og drikker så mye som jeg orker. Fyller begge drikkeflaskene og trasker opp i steinura langs et tørrlagt elveleie. Det er bare steinur, farten er lav og jeg forsøker hele tiden å finne letteste vei samtidig som jeg konstant konsentrerer meg om hvor foten settes ned. Ett feilskritt er alt som skal til for å skade seg. Et par steder ligger det noen større snøfonner som gir et kjærkommet avbrekk fra den evindelige steinura. Heldigvis er været fortsatt fantastisk så selv om det er få holdepunkter i terrenget er orienteringen enkel. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan dette hadde vært i tåke og regnvær; uten holdepunkter, uten vann og ingen steder å campe i steinura. Jeg passerer over Vilgesrassa, og er på det høyeste punktet på 770 moh, som i Finnmark er høyt! Det blir en drøy mars, med nesten 15 sammenhengende km i steinrøys uten tilgang til vann. Og først sent på ettermiddagen kommer jeg ned i Heastoaivveladdot, passerer Coarvvosjavri vest for Rastigaisa og slår leir i ved Geaidnojavri. Da har jeg gått 34 km. Jeg er nå på 555 moh. og i skikkelig røyeland! Men også her er det bokstavelig talt badetemperatur i vannet, og det blir også denne kvelden bading istedenfor fiske, en lang og rolig middag før jeg kryper til køys og sovner før midnatt. Geaidnojavri til Bierssajavri/Suoidnejavri (lørdag) Jeg har vært i dette området før og Geaidnojavri, Gurrejavri og Gurrelobbal er spennende røyevann. Starter derfor dagen med litt seriøst fiske, siden det fortsatt blåser kraftig er det slukstanga som får kjørt seg. Men røya er nå en gang slik at er den ikke i bettet så er den vanskelig å lure, så eg kjenner ikke liv i noen av vannene. På formiddagen er været fortsatt strålende, men når jeg skal til å forlate Gurrelobbal kommer skitværet opp langs Gurregaisa, vinden tiltar og det lyner og tordner. I det jeg begynner å gå sørvestover i retning Bierssajavri så havner jeg i ei skikkelig tordenbyge med harde vindkast, hagl og regn. Noen minutter er det så ille at jeg bare må sette meg ned i en liten bekkedal og vente til været legger seg. Regnværet gir seg raskt så jeg setter fart, terrenget er veldig lettgått så jeg holder greit 5 km/t til jeg ankommer Bierssajavri. Den siste timen tykner det til igjen og jeg pusher på for å rekke å slå leir før uværet kommer, det rekker jeg ikke! Så jeg rigger teltet midt i et forrykende tordenværet med storm i vindkastene! Det ser også ut til å gå helt utmerket, jeg bare peiser på med store steiner på alle teltpluggene, teltet er forbausende stivt og står veldig bra selv i sterk vind. Men når været gir seg så oppdager jeg at det er flere små revner i teltduken på kortsiden som har stått imot den verste vinden. Teltet har _revnet_ og jeg får litt panikk, antakelig så har jeg satt opp teltet alt for stramt, og i tillegg er teltduken mye mindre elastisk nylonduker som er vanlige i telt. Heldigvis så er det svært enkelt å reparere teltet på stedet med den medfølgende reparasjonstapen. Men jeg lurer nå litt på om teltet virkelig er til å stole på. Jeg var her sist for 16 år siden, og den gangen fikk vi bra med fin ørret, så når det stilner av etter uværet rigger jeg fluestanga og jakter ørret. Det er ikke noe problem å få fisk, men denne gangen blir jeg skuffet over at fisken er småfallen og mager. Det er det øverste vannet i vassdraget, gyteforholdene er gode og forholdene er nok ellers marginale så her vil nok kvaliteten på fisken variere over tid. Den største fisken jeg får er kanskje en halv kilo, men jeg dropper fiskemiddagen siden kvaliteten på fisken ikke er prima. Suoidnejavri til Lakselv (søndag) Jeg er nå ikke mer enn en drøy dagsmarsj fra Porsangerfjorden og Lakselv. Og etter kartet kan mesteparten av turen følge barmarksløypa fra Suoidnejavri til Corvosrohtu (samelandsby og oppsamlingsplass for reindriften), og Porsangerfjorden. Jeg bestemmer meg derfor for å gi gass og komme til Lakselv et par dager tidligere enn planlagt. Er oppe kl. 7 og avgårde rundt kl. 8. Det er litt kjøligere, lave skyer og flott gå-vær. Fra utløpet av Suoidnejavri er det merket ei løype men det er ikke hjulspor å gå i den første mila. Ved utløpet av Justinjavri er det en teltleir med Lavvuu og flere fjelltelt. Det hadde vært trivelig å treffe og prate med folk, men det er ingen oppe og ute, så jeg passerer i god avstand. Fra Justinjavri til Geaidnojavri er det småkupert, og ganske tungt terreng. Etter 10-12 km marsj er jeg i nordenden av Geaidnojavri og kan følge hjulsporene øst for Loustegaisa og ned til Loustejohka. På vei over fjellet begynner det å regne, og det det kommer tunge skyer inn fra sørøst, jeg setter derfor ekstra fart for å holde unna for det verste drittværet. Men det er fånyttes; når jeg kommer ned i dalen kommer regnet for alvor. Været gir ekstra motivasjon for å GÅ, jeg drikker vann og knasker litt nøtter til jeg endelig kan se utover Porsangerfjorden. De siste kilometrene ned til riksveien går jeg på en grusvei. Klokka er nå litt før fire om ettermiddagen, jeg har gått 37 kilometer og som ei drukna katte forsøker jeg å få haik til flyplassen i Lakselv. Det er ikke like lett å få haik her som på mer øde plasser i Finnmark, men det går ikke mer enn en liten halvtime før jeg får haik til flyplassen. Er fremme 40 min før ettermiddagsflyet til Tromsø, jeg får booket om billetten og går mer eller mindre rett på flyet (fortsatt våt som ei drukna katte). Vel framme i Tromsø blir plukket opp på flyplassen av en god venn, og etter en etterlengtet varm og lang dusj kan jeg nyte hyggelig selskap og god mat før jeg stuper til køys. Fjellvannet jeg startet dagen ved er uendelig langt unna. Refleksjoner etter turen Ingen turer blir akkurat slik man har forestilt seg, det gjelder absolutt også denne turen. Det varme været og at jeg hadde en lang tur med (i utgangspunktet) tight deadline gjorde at det ble mer fokus på å gå og mindre fokus på å fiske enn hva jeg hadde tenkt meg. Men jeg hadde likevel en fantastisk tur gjennom spennende og til dels utilgjengelige deler av Finnmark. Jeg lærte også litt om å gå langt med lite og lett utstyr. På syv dager tilbakela jeg ca. 190 km, og jeg hadde ingen problemer med ben eller kropp. Så det er ingen tvil om at rekkevidden er/blir god med lett sekk. Jeg gikk i snitt mer enn 25 km pr. dag, og jeg var "fit for fight" neste morgen på hele turen. At jeg i utgangspunktet var i OK form gjorde også at jeg kunne starte turen med lange dagsetapper. Men å tro at man skal klare 5 km/t utenfor sti er alt for optimistisk. Jeg lå for det meste rundt 4km/t, og var av og til nede i 3.5km/t. Når orienteringen var enkel, terrenget lettgått og/eller når jeg går på sti så holder jeg 5km/t, men det meste av tiden var farten lavere. Jeg hadde som vanlig med for mye mat, og selv om jeg dumpet 1/2 liter olje og satte igjen 3-4 dagers forbruk av ris og havregryn i ei hytte, så hadde jeg fortsatt mat for minst 3-4 dager når turen var over. Jeg spiser betydelig mindre enn beregnet de første par dagene, også siste dag går det mindre mat, fordi man dropper middagen og spiser når man kommer til sivilisasjonen. Jeg tror trikset er å pakke mat i dagsrasjoner, og være streng på å ikke ta med noe ekstra. Søvn og komfort: Liggeunderlaget var for smalt, og jeg hadde sovet bedre på et bredere underlag. For meg er sove-komfort viktig, SÅ til neste langtur vil jeg derfor investere i den lange og brede Therm-a-Rest NeoAir XLite varianten. Jeg vurderer også å bytte ut soveposen med et en pose eller dun-quilt som både er litt varmere og gir mer muligheter for å tilpasse lufting til forholdene. Joggesko er tingen også utenfor løype/sti, i alle fall hvis sekken ikke er for tung. Men det er noen ting å passe på: Jeg gikk i en "minimal løpesko" og jeg ønsket meg av og til "litt mer sko", en litt tykkere og stivere såle, bedre slitestyrke og bedre mønster/grep. Tipper at sko med Vibram såle er tingen. To par gode ullsokker hvor dagens par skylles og vris opp hver kveld fungerer utmerket! Mine sokker var av litt for dårlig kvalitet. Likevel hadde jeg minimalt med "fotproblemer". I joggesko kommer man til å være våt på bena flere dager i strekk, man trenger derfor en fet salve som man smører bena med om kvelden for at bena ikke skal tørke ut og sprekke opp (særlig viktig på lengre turer). Teltet: bortsett fra pro blemene med små revner så fungerer det veldig godt. Hvis det skulle være en eneste ting å utsette på det så er det at det siden teltet er lukket og ikke har separat innertelt så er det ikke mulig å koke inne i teltet. Gåstaver: Supert! Gikk med disse mesteparten av tiden Glimrende dobbelfunksjon som teltstenger Litt krøkkete i "småsteinur" hvor piggen lett kiler seg mellom steiner Regntrekk til sekk er noe driiit, i vedvarende regnvær så blir innholdet i sekken våt, og i mitt tilfelle ble det ikke bedre av at trekket Bergans selger til min sekk er for lite! Hadde heldigvis det meste av utstyret i vanntette pakkeposer, men heretter er det en stor vanntett pakkepose for hele sekken (pack-liner) og ikke regntrekk som gjelder for meg. Da forblir innholdet i sekken tørt nesten uansett hvor mye og lenge det regner. GPS klokke nyttig hjelpemiddel til orienteringen og for å holde orden på avstander, lengde på dagsetapper, etc. Fiske- og bade-lykke, funker best hver for seg for meg. Med den varmen jeg hadde så svettet jeg vekk fiskefeberen, og jeg konsentrerte meg nok fiskeutstyr, hadde holdt også om jeg hadde fisket mye mer.

3 dager med nærturer og is i fokus ila romjula. Noen bilder fra kveldens tur nedenfor. 😊 @Gittiamo syntes det var nok løs is fra oven og ville opp selv. 😅 Siste tur for å plukke ned isskruer og andre sikringer.