Søk i nettsamfunnet

Ja det virker som en del folk opplever ventilasjonen i dette teltet som noe begrenset. Mulig det stemmer(?). Men min erfaring er at det i hvert fall ikke er verre enn i andre telt av tilsvarende innvendig volum. Om noe, kanskje litt bedre? Men vanskelig å sammenlikne epler og epler pga så mange variabler å ta hensyn til. Jeg bruker teltet hele året, fra kyst til høyfjellsklima. På vinteren, og når forholdene er slik at jeg trenger stormmatter, forventer jeg et bedre inneklima nå med påsydde matter. Dette fordi jeg da kan legge snøen oppå mattene i stedet for inntil og opptil veggene i ytterteltet. Dermed slipper jeg problematikken med yttertelt klemt inntil innertelt, og redusert innvendig volum i teltet som følge av at snøen presser inn veggene i ytterteltet. Teltet er lite og jeg verdsetter den innvendige plassen jeg kan tilegne meg. I de situasjonen hvor jeg ikke trenger stormmattene, være seg vinter eller resten av året, så er de lette å brette inn, og ut av veien, siden de ikke er heldekkende, men splittet i hjørnene. Når forholdene tillater det, eller krever det, så pleier jeg å løfte ytterduken litt opp fra bakken på 2-3 av sidene. Dette i kombinasjon med døren så åpen som det lar seg gjøre, kan se ut til å påvirke inneklimaet positivt til mitt bruk. Ingen eksakt vitenskap her, men mye bruk over en del år gir jo et ganske tydelig bilde. Det blir spennende å se om innbrettede stormmatter vil hemme noe av den ventilasjonen som ellers finner sted i/ved skjørtekanten. Har en tanke om å lime/sy på borrelås-fester slik at mattene kan brettes inn og festes opp på innsiden av ytterduken. Slik at de i minst mulig grad hemmer luftsirkulasjon. Men det enkle er ofte det beste, så jeg ønsker å prøve det ut slik det er rigget nå. Vel, jeg får komme meg ut og prøve dette i praksis under reelle forhold, ikke sitte her inne med tankespinn og teorier😉

Jag äter bara 2 gr dag både hemma och på tur. Jag får även lätt huvudvärk vid energibrist. Men har tävlat några år i ungdom och då var det populärt med kostuppladdning först med protein och träning 3 d ett hårt pass och därefter några dagar med bara kolhydrater. Jag klarade detta bra och räckte flera timmar på tex Vasaloppet innan man blev hungrig och lite slö,och då äta lite bullar och dricka sportdryck eller blåbärssoppa. Jag har alltid med lite socker(rör eller fruktsocker)och salt till ev när mat slut eller som i år lite sjuk ca 10 gr så mkt socker som salt bland detta tex i The ,i år hade jag 5kg mat och godis hem som jag ej vågade äta upp för att ej bli mer sjuk samt att matlusten minskar när vätske balansen störs. I våras tränade jag och gick en dagstur på ca 43 km med lite smörgås och vatten med och lite godis nästan helt utan packning och med endast lite kupperat så är den distansen ok.men viss skillnad med ca 23 kg och lite berg. Det är högst individuellt hur man klarar att äta mkt före och efter en tur eller tävling eller här vandring dels kroppsligt samt vad man gör på dagarna hemma om man studerar eller sitter på kontor eller jobbar fysiskt och ej kan äta eller förvara eller ta rast när man själv bestämmer. Vad jag fick tanken att jag skulle gå upp lite i vikt före vandringen i år vet jag ej och någon planering att gå omvägen om en Glaciär var ju ej heller planerat och då ingen vattenrening inköpt. Att jag tränat regelbundet utan avbrott i ca 50 år spelar viss roll i hur energi upptagning och sedan energi omvandling fungerar och kanske är en förklaring till att det fungerar för mig att ej äta helt regelbundet samt att koncekvensen normalt ej blir olyckor eller som i år ett mindre fall men utan benbrott som jag tror berode på energibrist efter gått 12h inkl raster men ej middag.

Har ikke merket noe til dette selv, men det kan sikkert variere fra person til person. Leveren lager ketonlegemer som fungerer som erstatning for glukose, så hjernen virker akkurat like godt som ellers (i hvert fall for meg). Les litt om faste og ketose, så ser du at det faktisk er mange som spiser ingen ting og allikevel fungerer normalt i hverdagen. For noen kan det ta et par dager før ketosen er i gang. Dette tror jeg kan være veldig individuelt. Jeg kan godt tenke meg at man kan venne kroppen sin til å starte ketose rimelig raskt. Frokosten min for siste tur (8 dager) var på 200 gram granola og 1 liter melk. Dette gikk jeg glatt 2-3 mil (6-9 timer) på før jeg tok lunsj, og da uten å spise noe som helst i mellomtiden (og på kalde dager drakk jeg knapt vann frem til lunsj fordi jeg fikk mye væske i meg til frokost).

Jag har ej med mig bälte/livrem till byxorna Norröna flex men de ha bra kardborre band att dra in och det som händer med som jag vågade äta pga att jag trodde att det var smitta i kycklingen var ca 2200 kcal mot planerat 3500 kcal,jag var så trött på kvällen att jag ej orkade sätta upp köket och koka potatismos med olja så jag åt bara lite hårt bröd och ost. Lika har jag varit med om på egna bygg projekt fast då ej sjuk att man äter för lite men hade frukt ,nötter och bröd med ost i husvagn och åt middag kl 22.00 när man ej längre fick köra grävmaskin för man störde grannar (hörs 100-tals meter om det är berg)och de extra små pauser med ´snacks´gjorde att man kunde jobba på lika man kan/bör ta på tur och ett tips är att avsluta med en moråt/gulrot när man ej bär maten istf borsta tänderna på tur har jag en borste i bröstfickan efter godis. Jag är ju ganska storväxt iaf på höjden så äter man sakta och ej stessar så ok inga problem hemma heller någon morgon med 3 dl om man ej då äter bröd pga ej haft tid att baka(butiks ˋbröd´var det länge sedan man åt men tex kneip från bageri i Norge var ok iaf på 90-tal) Men ser olycksrisk med att ej äta normalt på tur då hjärnan tar ifh mkt energi och då man promenerar med last på kuperad mark och att man lättare ramlar i områden med block terräng med stenar i 2-3 ton storlek dvs som en spis el kylskåp, och försöker gå på toppen av dessa. Jag vill gärna gå på ställen som är lite på gränsen till utmanande för att turen ska ge upplevelser.

Høres ut som et normalt bål ved vinterovernatting ja. Jeg ville sagt at det er bedre med ei øks der hodet veier 1 kg enn 0,5 kg, rett og slett fordi du da får mer hjelp av øksa, litt som forskjellen på en stifthammer og snekkerhammer når du skal slå inn 4" spiker. Skal du bruke 2 hender bør også skaftet være lenger enn om du skal bruke 1 hånd. Lenger skaft vil også gi mer kraft i hugget, men langt skaft på enhåndsøks blir fort tungt å bruke. Skal du bruke øksa både enhånds og tohånds må man velge noe midt i mellom. Jo mer variert bruk, jo flere kompromisser blir det. Mye å vurdere altså.

Hadde skarvet frem til i fjor, de var også litt tight fremme i tærne og jeg opplevde ikke at de utvider seg noe i løpet av 3 sesonger før de var «utgått». Ble noe kaldere da jeg måtte gå ned til tynnere labber på beinda. Gikk for Alfa Polar i år og der var det mye bedre plass 👌🏼

Ser du har glemt den fineste plassen, Smøla Vil selv prøve å få til en 2-3 dagers tur på Tustna, enten benytte meg av de selvbetjente hyttene eller mest sannsynlig telt. Spent på å prøve fiskevannene der, men mistenker mye småfisk. Knubben har jeg vært på før, fin tur! Også jaktet en del hjort mellom Jørgenvågsalen og Sør-halsnes. Noen som vet om det er endel fjordruta pågang på hyttene nå eller har sesongen begynt å dabbe av?

Hello everybody, I have a pair of 109's with Voiles 3 pin traverse. I am not using the cable much. Mainly finding my own trails, creating my own track. I am fairly happy with combination but the flexing in the boot / foot gives me issues with my toes. I also believe there is quite some energy lost during the flexing. Therefore I am looking at the Voile Switchback, in touring mode it seems a similar movement to a BC binding. Anyone tried the Voile Switchback with Crispi Svartisen? Is this working with the fairly soft sole and the size of the duckbill? Does it give more comfort than a 3 pin binding? Any disadvantages (apart form the weight and price)?

Hvorfor lar du tvilen komme de til gode? Det er ikke naivt, det er bare å nekte å tro på det som er blitt skrevet av lokale medier. Jeg sliter med å se hvilken grunn mediene skulle hatt til å være "ute etter" disse eventyrerne for å sverte dem i avisen. Dersom de faktisk har vært "ute etter" dem, så er dette grove anklager, og jeg håper virkelig at det blir ordnet opp. De har ikke, etter det som blir skrevet, møtt opp i retten, og samtidig ikke brydd seg om pålegg om å IKKE jakte utenfor sesong. Dersom de ikke har svertet dem, så lurer jeg på hvilken tvil du sikter til. Det selvsagte, om de skal lage en serie eller ikke, er etter min mening å ikke bare ta seg til rette. Jeg kjenner lite til disse personene fra serien, men etter hva jeg kan forstå er ikke dette første turen i utmarka. Hun skriver selv at hun sluttet på skolen som 18 åring for å være eventyrer. Nå er hun 25 år, altså hun har 7 år med erfaring. Jeg er ikke en erfaren turgåer eller eventyrer, jeg begynte å ferdes mye mer i marka for om lag 2 år siden, og selv jeg har fått med meg at det ikke bare er å gjøre som man vil. Jeg synes det er for lett at du gir de "Nei, at vi må høre om dette er greit, det var news for meg"-kortet. Når dette er sagt, at de ferdes lenge i naturen over ett strekke, og lever ute uten kontakt med omverdenen, sånn bortsett fra å handle bananer, så selvsagt fortjener de cred for det. Hadde jeg klart det? Aldri tror jeg. Du er uansett ikke fritatt for ett ansvar om din egen ferdsel i naturen, enten det er en kort tur etter jobb eller Canada på tvers, etter min mening.

Send meg gjerne en PM om du vil vite litt mer. Jeg var innleid i det systemet i 4 år Ang. Helsport så sender de ut halvfabrikat titt og ofte og lar fult betalende kunder teste ut produkter for de !

Ja, men det er jo ikke til å stikke under en stol at de er anmeldt for 3 brudd på loven der borte? Ulovlig jakt/fangst på bever, ulovlig oppsetting av bolig (og sanking av materialer til denne) samt ulovlig jakt på fugl. + forsøpling. Da synes jeg komentaren "ærlig talt" i komentaren din blir litt feil Therese !

https://randulfvalle.no/podkasten-uteliv-12-eventyrer-i-2019

Har testet disse litt grundigere. Dro gjennom en bardunsnor, og hang de fast i vekten i stativet i garasjen. Leste av vekten når de brøt. Den oppe til venstre er ikke testet. Resten er kjøpt på e-bay. Lukkemekanismene på alle er bra. De to nede er plast. Tåler alt for lite til bruk på barduner. Bryter ved bare noen få kilo, 1-5 kg. Den oppe til høyre er metall, bryter ved ca 12 kg. Overrasket over at den ikke tåle mer. Den oppe i midten tåler relativt mye. Ved 20 kg begynner den å åpne seg litt, så bøyer den seg mer og mer ved belastning over 25 kg og blir mer som en «åpen krok» som ikke kan lukkes helt med lukkemekanismen siden den retter seg litt ut. Altså, en fullastet ryggsekk kan henge etter denne lille saken. Ved 40-45 kg var den bøyd en del opp, men ikke så mye at den ikke heger på bardunen enda. Og det var grensen for vekten jeg brukte. Jeg vet ikke hvor stort strekket er på èn bardun, men med en slik svart karabin står den nok mot det meste av vær utenom det mest ekstreme. Man kan jo såklart bruke to karabinere på de snøankrene/pluggene som er mest utsatt, og særlig der man velger å samle flere barduner på ett snøanker/plugg. Eller du kan ofre 7,5 gram per krok, og kjøpe S-kroker på biltema som du bøyer til å ha akkurat stor nok åpning til at bardunen går inn. De tåler vekten av en mann med rustning eller hest, faller ikke av, har ingen låsemekanisme som kan svikte/fryse og er alltid enkel å btejene med votter (men det har gått uproblematisk med karabinerne også). Man kan selvfølgelig bruke helsportmetoden med ringen på snøankeret og droppe hele kroken, men jeg synes krok/karabin er praktisk.

Når det gjelder kullos og Whisperlite så er det jo beskrevet en artikkel i Friluftsliv av Randulf Valle. I de 8 hendelsene med Whisperlite så er det brukt EtaPower kjele med varmeveksler i 6 av tilfellene, og Jotun Spann i de 2 siste. Dette er tidligere omtalt her på forumet. I tabell 4 i samme artikkel så kommer den bra ut på bensin, spesielt på høy effekt. Men artikkelen nevner også noen svakheter i målemetoden som ble gjort av Backpacking Light. I FFI-rapport 2010/01888 under punkt 3.3.2 så er det også gjort målinger med MSR med kjele. Slik jeg lester teksten så har de kombinert målingene fra XGK og Whisperlite og resultatet er relativt lave CO-målinger. Har lagt ved begge artiklene som vedlegg. FFI-rapport 201001888_Kullos.pdf Friluftsliv_2012_Kullos.pdf

Dattera får nå min fenix 3 hr, så da har jeg bestilt 6x pro solar. Bruker klokka mest til trening. På tur har det vært for å loggføre turene samt å se på antall timer restitusjon. Selvfølgelig legger jeg inn basecamp for å eventuelt finne tilbake dersom dårlig vær. Tempe brukes i leiren.

Hvis Fenix 6-serien er som Instinct, så kan man fint legge på noen flere dager på batteritiden. På Instinct er det oppgitt "opptil 14 dager i smartklokkemodus". Jeg har testet min flere ganger og når batteriindikatoren går fra 2 til 1 strek, har det gått 18 dager fra fulladet batteri. Da i smartklokkemodus med pulsmåling, ingen bruk av GPS. Hvor lenge den siste streken varer har jeg ikke testet. Siden batteritiden er så bra som den er på Fenix 6 bare ved oppgitte tall, så anser jeg Solar som en gimmick. Er vel igrunn ytterst få som har det behovet.

Har Fenix 3, men har lyst på Marq Adventurer...

Jeg bare måtte dra fram min aller største Coleman i dag. Kun egnet for bilferie. Gjetter på rundt 15 kg, og en samlet effekt på 4-5 kW

Så i Primussamle-tråden at det har vært erfart trøbbel med å få trykk på tanken i kuldegrader og med moderne kunstig pumpepakning i stedet for pumpelær. Ser ut som det aller beste om man skal bruke Coleman i kulde er å få skiftet til lær i stedet for syntet på enden av pumpestanga. Men hva med oljen? Hvilken olje bruker folk å dryppe en dråpe eller to ned i pumpen - og kan den også påvirke hvor godt pumpen fungerer i kulde? Jeg testet symaskinolje fra Clasern (Pressol), som i romtemperatur er ganske lettflytende (omtrent som totaktsolje), ved å legge den i fryseren ved -22°C i 8 timer mens jeg var på jobb. Den var da fortsatt flytende, men litt tykkere - omtrent som vanlig motorolje ved romtemperatur. Fargen var endret fra klar til gråaktig, den klarnet da temperaturen økte igjen. Deretter eksperimenterte jeg med å smøre pumpen på min Coleman 442 med 4-5 dråper av symaskinoljen, og satte den i den samme fryseren med halvtom tank og null trykk. Etter 5 timer startet jeg stoppeklokken og tok den ut av fryseren igjen, tok den med utendørs i ca 0°C, løsnet litt på tanklokket for å unngå evt undertrykk på tanken, skrudde det til igjen og begynte pumpe opp trykket umiddelbart etterpå. Det gikk helt fint, gitt Det var litt trøblete å få fyr på den kalde bensinen uten forvarming (løsningen var å skru ned pådraget litt, ellers blåste faktisk bensin-/luftblandingen ut flammen), og da flammen var godt i gang, kikket jeg på stoppeklokka. Det var gått 2 min og 42 sekunder siden jeg tok brenneren ut fra fryseren Min konklusjon er derfor at dersom man har tenkt å bruke Coleman på tur i skikkelig kulde, kan det godt tenkes at det kan være til god hjelp å sørge for å smøre pumpen med noen dråper lettflytende olje like før man drar på tur. Vil tippe det er lurt uansett om man har lær- eller syntetpakning i den? Andres erfaringer og tanker omkring bruk i kulde?

Hei, Jeg fant denne rapporten fra FFI: http://www.ffi.no/no/Rapporter/2012-00404.pdf Varmevekslerkjelen er bare testet på ett sivilt kokeapparat. Coleman Multifuel mod 550 er valgt siden den er svært lik de Coleman modellene som ble testet ved FFI i 1997 (1) og det var disse kokeapparatene som ga høyest kullosproduksjon med vanlig flatbunnet kald kjele. Siden kjelen kan plasseres på kokeapparatet på to forskjellige måter, høy og lav stilling som vist i Figur , er det gjennomført målinger for begge tilfeller. Når kjelen ble passert direkte på kjelestøtten (høy stilling) ble gjennomsnittlig produksjon av kullos i løpet av kokeperioden svært høy, ca 1300 ml/min ved en effekt på 1,8 kW. Imidlertid økte produksjonen ytterligere når kjelen ble satt slik at finnene i kjelstøtten gikk inn mellom ribbene til varmeveksleren under kjelen (lav stilling), slik at kjelen kom ca 1 cm nærmere flammen. Verdier på gjennomsnittlig 2000 ml/min i løpet av en kokeperiode ved høy effekt ble registeret. Dette er svært høye verdier og i dette tilfelle vil det si at ca 50 % av brennstoffets karbon omdannes til kullos. Når effekten reduseres til 1,25 kW faller kullosproduksjonen noe i begge tilfeller til ca. 1100 og 1400 ml/min ved henholdsvis høy og lav stilling. I friluft vil en slik kjele med varmeveksler på et kokeapparat i liten grad representere noen fare selv om en ikke helt kan utelukke det ved den svært høye kullosproduksjon. Derimot kan kullos bli et problem hvis kjelen med kokeapparat benyttes i en form for avlukke der ventilasjonen er mindre enn i friluft, for eksempel i et telt. I den tidligere rapporten fra FFI (1) bekymret en seg for produksjoner av kullos i området rundt 100 ml/min. Det var Coleman kokeapparat med kald kjele som ga disse verdiene selv ved lave effekter. Kjelen med varmeveksler benyttet på Forsvarets kokeapparat Optimus 111 gir mer enn 4 ganger høyere verdi og benyttet på en Coleman mod. 550 kan den gi så mye som 20 ganger så høy verdi. ----------- Så man bør nok ikke bruke Coleman i teltet.

Vi var en hel gjeng som fikk 3 Coleman primuser som så ut som den nedenfor når vi skulle på en klatreekspedisjon til Sør Amerika på midten av 90-tallet. Kombinert med mye annet reising så ble alle 3 brukt vannvittig mye over ett helt år. Ikke et eneste problem. Kjørte den på blyfribensin opp til 6500m høyde. Har fortsatt primusen i dag nesten 20 år senere og fungerer fortsatt utmerket Selv om jeg i dag mest bruker Jetboil

Advarsel: Rapporten vart lenger enn først tenkt, men les viss du orkar! Har i om lag eitt år hatt ein plan om å gå over Hardangervidda på ski. Lysta til å prøve seg på det i januar var større enn å gjere det på våren. Dette for å forhåpentligvis kjenne litt på kulda, samt å gjere det til ei litt større utfordring. Har heller aldri gått med pulk før og var gira på å teste denne typen vinterfriluftsliv. Det var også pirrande å ferdast i fjellet på ei tid då det ikkje er så mange andre til fjells. Etter å ha fått bytta vekk nokre vakter (turnuslivet er flott slik sett) falt datoen på 18.-26. januar. Ein kompis eg bur i kollektiv med ville også slenge seg på, då vart vi to mann som skulle bryne oss på Hardangervidda midtvinters. Vi berekna 8 dagar på heile turen og utgangspunktet for rute skulle vere frå hytte til hytte, men vi belaga oss på å sove i telt. Vi tenkte å gå ruta som ligg på ut.no, men vi var fleksible på endring undervegs. Vi er begge passelig gode skiløparar og har vore ute ei vinternatt før. Eg har likevel aldri sove så mange netter i telt vinterstid før, så dette skulle bli spennande. I følge veirmeldinga var det spådd -25C, knall sol og vindstille frå onsdag 18. Januar til søndag 22. Januar. Heilt nydelig! Eg hadde følgt med på veirmeldinga i om lag ein månad og sett at det hadde komt bra med snø og vore stabilt -10C. I tillegg hadde eg sjekka isforhold på iskart.no. 18. Januar, etter at Markus hadde vore på jobb til kl 13, var det duka for avreise frå Oslo til Finse var på toget som gjekk kl 16:40 frå Sandvika stasjon. Vi kjørte bil dit og fekk lessa av parispulkar og ski. Togturen gjekk fint med studering av kart, kaffidrikking og elgpåkjørsel som gjorde at vi vart forsinka med 1t til Finse. Vel framme kl 22 gjekk vi ut av toget til -25C og ein nydelig stjernehimmel. Vi gjekk om lag 500m over Finsevatnet og slo leir der. (Markus klar for avmarsj i 500m før første leirplass og leggetid.) Første kvelden smelta vi snø til dagen etter og hadde det over i ein 1L termos kvar og ei 1L Nalgeneflaske i hardplast. Vi tok oss også ein Monsen turmat til kvelds. Eg åt Tikka Masala, knallsterke greier som gjorde -25C til +30C i teltet. Sveitta som ein gris. God smak, men litt for sterk for mi gane. Etappe 1, Finse-Finnsbergskaret, ca 15km: Første morgonen, 19. januar, forsov vi oss litt. Vakna kl 08, trøytte som kyrkjerotter. Fekk i gong brennaren (MSR Whisperlite) og smelta snøv og kokt vatn til frukost. Hadde laga meg rasjonar på 155g med havregrynsblanding. Brukte Ousland si oppskrift med gryn, tørrmelk, brunt sukker, rosiner og rapsolje. Knallgod graut. Hadde det enkelt og greit over i termoskopp og varmt vatn oppi. Heilt genialt med termokopp frå Stanley. Vi fekk pakka ned teltet, rulla det sammen og lagt det i skiposen. Då er det enkelt å slå det opp på kvelden. Kl 10:15 var det avmarsj frå Finsevatnet. -25C, vindstille og lett overskya, men sola kom gradvis meir fram iløpet av morgonen. Over Finsefetene gjekk det fint. Uvant, men utruleg deilig å drage pulk istaden for å gå med tung ryggsekk. Stigninga opp frå Finse opp til Brattefonnvatnet var litt tyngre enn forventa, men føret var upåklagelig. Passelig hardt med eit tynt lag vindpåverka snø oppå, nokre tyngre parti i mellom. Kortfellane satt godt. Frå Brattefonnvatna gjekk vi vidare mot Midtnutevatnet der vi tok ei pause. Nøtter, sjokolade og bixitkjeks. Bixitkjeks er kjekt, 76kcal per kjeks. Nydelig turmat. Vi merka godt kuldeforskjellen oppe i høgdene og nede på vatna. Må ha vore -30C nede på vatna. Heldigvis var det vindstille, så det var berre å gå på utan å sveitte. Nede på Finnsbergvatnet såg vi første jervespora. I enden, før bakken opp til skaret, såg vi at det kom ein kar med pulk bak oss. Såg ut som han slo leir i nordenden av vatnet. Opp bakken, som eg meiner blir kalla Wieselbakken, gjekk det greit sidan vi var så heldige med føret. Det var hardt og fint, men kjente blodpumpa fekk trimma seg. I toppen av skaret slo vi leir for å sleppe verste kulda nede ved vatnet. Klokka var vel bikka 16. (Midtnutevatnet. Fin, vindpakka snø.) (Opp stigninga frå Finnsbergvatnet, Wieselbakken(?)) Kl 20:30 var det leggetid etter inntak av Monsens turmat, jegergryte. Ikkje så veldig god smak, og erteprotein istaden for kjøt. Einaste som forsvarer den turmaten er prisen. Det funkar likevel greit når ein sper på med smør og spekepølse oppi. Drakk rett i koppen suppe medan vi venta på drytechen, det er ein sikker vinnar som forrett! Med smør oppi blir den ekstra god. Til dessert vart det fortært løfse frå Vestlandslefsa og litt sjokolade. Etappe 2, Finnsbergskaret-Skaupsjøtunga: Vi vakna ganske utkvilt begge to kl 03, men vi drøyde an heilt til kl 06:30. Eg spurde om vi skulle drøye an til kl 07, men det vart nedstemt. På an igjen med snøsmelting, havregraut og kokekaffi. Vi unnar oss den ekstra luksusen med kokekaffi, då det er mykje betre smak på enn pulverkaffi. Litt kos må det vere på tur. Etter oppvåkninga merka eg at det hadde danna seg rim på innsida av soveposen (Dunpose med gåsedun frå Mountain Hardware, Komf -17C). Tips for å unngå dette blir mottatt med takknemmligheit. Var nok -25-30C på det kaldaste på natta. Teltet var totalt nedrima, så det var berre å få fram snøbørsta og børste i veg. Vart behagelig når vi fekk i gong brennaren. (Middagsmat etter 1. etappe. Termokopp med suppe og monsens jegergryte. Lagde ei plate til brennaren av kryssfinér frå botnen av ei gammal skuffe. Festa flaska med ei skistropp.) Det var ein nydelig soloppgong når vi pakka ned teltet og satte i marsj. Nede på Drageidfjorden var det kaldare igjen. Vi passerte Krækkja på avstand om lag kl 12 og kom oss over Halnebotnane mot Halne. På toppen av Halnebotnane varma sola såpass mykje at vi kunne ta av oss Gore-Tex jakka og gå berre i nettingen. Her la vi også soveposane på toppen av pulken for å tørke dei i sola. Det fungerte bra. Nede på Halne Fjellstue tok vi ei litt lenger pause og hengte opp soveposane. Rart å sjå ein stor bilveg (Rv7) midt oppe på fjellet når vi har gått så lenge i tilsynelatande urørt natur. Vidare gjekk vi sørover på Halnefjorden, der vi igjen fekk kjenne på temperaturforskjellen. Kald luft trekk heilt klart nedover i terrenget! Når sola byrja å gå ned, la vi soveposane tilbake i arctic beddingen der vi har liggeunderlaga ferdig oppblåst, og soveposane ferdig utpakka. Det vart merkbart kaldare når sola gjekk ned. Halvvegs på Halnefjorden gjekk vi oppover på Skaupsjøtunga i eit magisk kveldslys og heiv opp teltet. Tørking av sovepose i sola var ikkje så effektivt, men det vart ikkje verre. Situasjonen holdt seg stabil. På kvelden kjente eg rimet smelta og trakk inn på kroppen i væskeform. På natta fraus det atter til rim heilt ytterst i soveposen. Alt i alt ein fantastisk dag med leggetid igjen kl 20:34. Sov som ein stein, sjølv om det var kalde -20C denne natta også. (Soloppgong i Finnsbergskaret.) (Kald dopause på Halnefjorden i solnedgong.) Etappe 3, Laurdag 21.01, Skaupsjøtunga-Reinavatnet/Krossovatn: Vakna igjen kl 03. 6-7t søvn er tydeligvis nok, men godt å ligge frampå heilt til kl 06. Då var det berre å bryte seg opp. Sov passelig godt, men utan varmeflaske i posen hadde det nok blitt kaldt med rim/dunblanding som isolasjon. På med dunjakke, rimbørsting, snøsmelting og koking. Rutinene byrjar å sitte og alt går mykje kjappare enn dei to første dagane. Det er meir behagelig å sitte oppreist i kuldegropa med klede på enn å ligge i ein rimfull sovepose. Dagen starta kaldt, men mildare enn nede på Halnefjorden. Trur det er lurt å telte i høgda under slike forhold. Kl 08:45 var vi klare til avmarsj, målet var Rauhellaren og så langt vidare vi klarte før dagen var over. (Avmarsj frå Skaupsjøtunga. Biletet gir ein svak smakebit på lyset denne morgonen.) Vi rann ned til Skaupsjøen og kryssa elva og myrterrenget her. Nydelige forhold. På veg ned frå Skaupsjøtunga såg vi mykje rypespor, men ingen ryper. Dei ser vel at vi kjem på lang avstand og spring vekk for å sleppe å flyge i det kalde veiret. Vilt som lev så høgt til fjells er ekspertar på kalde vinterforhold og sparer nok energi til dei verkeleg treng det. Under nedkjøringa var pulkane litt motvillige og rulla rundt fleire gonger. Artig med litt utfordringar! Vi såg tydelig at det var mindre snø her enn lenger nord, då det stakk opp mykje kratt og stein overalt. (Utsikt frå Skaupsjøen mot Kolvenuten og fjella rett nord for Rauhellaren.) Vi kryssa Skaupsjøtjønna og gjekk opp rett aust for Kolvenuten. Her var det litt vind som beit godt, så det var berre å gå på for å holde varmen. Oppover mot Tormodsbråtet er det ei lang og slak stigning som gir fantastisk utsikt nordover mot Hardangerjøkulen. Utruleg kor langt ein ser i dette flate viddeterrenget! (Utsikt frå Tormodsbråtet mot Kolvenuten og Hardangerjøkulen lenger nord. Soveposen ligg på toppen av pulken for å tørke i sola.) (Pause på Rauhellaren med studering av vidare rute.) Rett før vi kom til Rauhellaren såg vi eit mørkt dyr som sprang fort oppover ei stigning mot Langenuten, ca 1km hold. Konkluderte med at det måtte vere ein jerv då den forflytta seg utruleg raskt, noko vi fekk bekrefta då vi såg jervespor etter den. Ved ankomst Rauhellaren tok vi ei pause kl 14. Vidare satte vi kursen mot Reinvassdalen og slo leir under Festningsnutane. Kl 19 var vi ferdig med middag og snøsmelting, så var det kosefyring ein time og tørking av soveposane med varmeflaske og kroppsvarme. Det blir ikkje så mykje betre av soltørking på toppen av pulken, men det blir jaggu ikkje verre! Vart vel 20km+ denne dagen, heilt greit. (Leir under Festningsnutane.) Etappe 4, søndag 22.01, Reinavatnet/Krossovatn-Storodden på Mårsjøen: Som vanleg vakna vi kl 03-04. Tungt å stå opp, kroppen er stiv og støl etter all den gode trimmen! Greit nok når vi kjem oss i gong. Denne dagen gjekk vi over til Grøntjønndalen og ned til Mår. Etter 30min marsj såg vi reinspor frå eitt einslig reinsdyr med jervespor etter. Stilig at vi har litt rovvilt igjen i Noreg, men glad for at vi slepp å ha med rifle mot bjørn på slike turar. (Reinsdyspor med jerv hakk i hel.) Gjekk trått nedover Grøntjønndalen då vi gjekk igjennom snøen ned på lyng og kratt. Vi kom oss likevel fram til Mårsjøen. Vi konkluderte med at vatnet var trygt å krysse då det var godt nedtappa og det hadde vore stabilt kaldt i området sidan oktober ifølge iskart.no. Vi kryssa rett sørover mot Storodden. Gjekk på automatikk dei to timane vi brukte på kryssinga. Kroppen var sliten, men det var berre å maure på vidare til sola gjekk ned. Mykje viltspor midt på vatnet av både rev, rype og hare. Sola hadde varma mykje meir denne dagen, så soveposen var heilt tørre når vi skulle legge oss, deilig! Det vart også mildare når vi fekk satt opp teltet. Satt berre i nettingen når vi åt middag. Potetgull og løfse til dessert før ei god natts søvn. Etappe 5, Måndag 26. januar, Storodden ved Mårsjøen-Skånevatn rett sør for Strengen: Opp kl 06. Vindstille, overskya og mildare i veiret. Berre -5C. Innerteltet var fritt for rim så vi var takknemlige for å sleppe å børste. Dagen starta bra, men skulle vise seg å bli tung. Pakka ned og starta avmarsj mot Kalhovd og så langt sørover mot Helberghytta vi klarte. Etter nokre hundre meter såg vi to fuglar i himmelsjå, tenkte det var ravn så tenkte ikkje noko meir over det. Rett under Mårsbrotet kom det plutselig ei kongeørn flygande over oss, stilig! Plutselig ropar Markus ut og peikar opp mot toppen av Mårsbrotet, der ser vi plutselig at heile fjellsida blir brun og beveger seg. Der kjem ein reinsflokk springande på mellom 300 og 400 dyr. Dei stoppa og veira og såg på oss. Vi gjekk litt nærare så vi fekk dei på 350m hold. Dei såg på oss nokre minutt før dei sprang vidare over ein kant, og vi er atter åleine i fjellheimen. Dei etterlot seg eit oppfrest spor av tre trakkemaskiner i breidda. Naturopplevelse på sitt beste! (Markus med reinsflokken.) Vidare mot Kalhovd vart lyset flatare og flatare, og sikta dårlegare og dårlegare. Vi gjekk litt feil, litt for langt aust, men fant greit vegen ned til Kalhovd. Etter Kalhovd gjekk det tungt oppover mot Vegarhovde. Her gjorde vi ei gedigen tabbe med navigeringa, noko som resulterte i ein omveg austover på 5km ekstra. Vi endte opp heilt borte med Longtjønnan. Vi fulgte eit skuterspor hit. Stol aldri på skuterspor før du er heilt sikker på at det held rett retning. Her var det på med GPS'en og overraskinga var stor då vi såg kvar vi var. Då var det berre å bite tenna saman og sette kursen sørvestover mot Strengen. Her var det baksing for å finne fram til demninga og få kryssa denne. Det byrja å skumre og blåse opp. Sikta var betre på kvelden, men no brukte vi GPS'en. Vi var slitne etter å ha gått i trått føre og var litt demotivert etter omvegen. Vi vart einige om å gå 2,5km til opp til Skånevatn. Her slo vi leir nedafor hyttene med noko bjørkekratt. Litt meir lé for vinden. Det var mørke skyer i sør og var usikker på om vinden skulle ta seg opp meir. Vi sjekka veirmeldinga når vi hadde slått opp teltet og det var meldt oppimot 20m/sek i kasta iløpet av natta. Vi dobbeltsjekka barduneringa før vi la oss. Glad for at vi hadde med heilårstelt frå Hilleberg, så slapp vi å bekymre oss. Det reiv godt i duken iløpet av natta, så søvnen var ikkje heilt på topp grunna lydnivået. I tillegg slo det om til mildveir, +2-3C, så soveposen vart for varm. Måtte lufte, sovna, vart for kald og zippa igjen. Holdt på slik heile natta. Temperaturforskjell på 30C iløpet av turen. Ein tung dag, men reinsflokken og ørna redda denne dagen! Vart vel 25km i trått føre og terreng denne dagen, takka vere omvegen. (Nøkkelost på Kalhovd.) (Kryssa demninga på Strengen. Uhyggelig plass, framstod som ein forlatt industriby med demninga og veirstasjonen. Opplevelsen var nok prega av nedturen med omveg og at vi var temmelig kjørt. Likevel kult å sjå elva og den potensielle energien i vatn.) (Strengen. Fant ut halvvegs over brua at vi kunne gått over ei bru på nedsida. Lagå.) Etappe 6, Tysdag 24.01, Skånevatn-Rjukan: Vi stod opp kl 05:30 for å komme oss fram til Rjukan før Krossobana stengte kl 16. Vi var usikker på om vi skulle rekke det grunna veir og føre. Når vi starta kl 08:15 merka vi fort at det var klabbeføre. Det gav seg heldigvis når vi kom litt høgare i terrenget. Klok av skade frå gårsdagen og i frykt for white-out hadde vi satt opp flagg på GPS'en så navigeringa var enkel. Sikta var likevel god og det gjekk knirkefritt ned til Helberghytta. Dit kom vi fram kl 10:15 og vi nådde Gvepseborg og Krossobana kl 12:25. Vel nede på Rjukan, der det var -5C drog vi pulkane ned til sentrum og tok inn på første og beste pizzasjappe for eit realt festmåltid med Cola. Her fråtsa vi oss mette og fekk i oss ein kaffi. Desse siste 17 kilometerena gjekk betydelig fortare enn tenkt og vi var godt fornøgde når vi tok buss tilbake til Oslo 2 dagar før tidsskjema. (Siste leirplassen ved Skånevatn. Hilleberg Nammatj 3 GT var utruleg fint. Synes likevel det hadde vore praktisk med to inngangar slik som Keron har, då fotenden av soveposen butta inn i duken når vi låg på oppblåsbare liggeunderlag. Evt hatt eit lenger innertelt. Løyste det likevel greit med å hive ein vanntett pakkpose ned i fotenden.) (Klare for å fråtse i pizza og brus med sukker. Før avreise tilbake til Oslo.) Alt i alt ein nydelig flott tur. Håper nokre folk gidd å lese denne rapporten, som vart mykje meir omstendelig enn først tenkt. Hardangervidda i Januar er absolutt å anbefale når veiret klaffa så bra som det gjorde for oss! Hadde veirmeldinga vore dårleg (storm) hadde vi nok lagt turen til ein anna plass. Det var ikkje slik at vi skulle på død og liv krysse Hardangervidda, men det var hovudmålet. Desember og dagane i januar før avreise vart brukt til planlegging ved sida av jobb. Utstyr måtte handlast og kart måtte studerast. Eg kjøpte Nansen ski med BC-magnum og Alfa Outback skisko ein str opp. Ein testtur gav gnagsår etter 7-8km, men med teiping av hel var det ikkje noko gnaging. Hilleberg Nammatj 3 GT fekk vi låne, og var veldig fornøgd med det. Hadde ikkje tatt sjansen på 3-sesongstelt på vinterkryssing av Hardangervidda. No, ein dag etterpå, er eg i gang med å fundere på kvar neste langtur skal gå..... Diverse innspel, tips og triks er berre å kommentere, sett pris på all tilbakemelding!

Før du bestemmer deg mht merke og design etc må du velge om du vil ha Z-staver eller uttrekkbare. Jeg hadde leki uttrekkbare før (kjøpt i dolomittene) med skrufeste - stolte ikke helt på skruingen og merket og at jeg etterhvert måtte etterstramme underveis. Ble vane å sjekke ekstra - og som regel stramme de før bratte nedstigninger der en kollaps av staven ikke ville være særlig bra.. Plutselig en dag var skrufestet røket på den ene staven (gikk likevel på tur den dagen) og stavene dermed kassert (dvs siden vekten er akkurat lik de jeg har nå står den som fortsatt funker i garasjen som reservestav - evt om besøk ønsker å låne en stav). Har nå z-staver - jeg opplever de som litt mer klønete å slå sammen (enkle å slå opp) og også mer styr å få i sidelommer på sekken siden de tar mer plass. Var ganske dyre de også men synes strammingen ikke er så god - den ene er for hard og den andre for løs? I tillegg var nok tuppene på lekistavene bedre på is. Kan sjekke merket på de jeg har nå når jeg er hjemme (Black diamond?) Fordeler og ulemper med begge typer - men tror at om jeg kjøper nye igjen blir det ikke z-staver men de som skyves sammen (men med "flick lock")? Men ta den avgjørelsen før du ser på design. Skyve-sammen staver blir gjerne litt lengre når de er sammenlagt (ugreit om du går mye i tett skog og må under greiner etc mens de er på sekken) men tar mindre plass i sekk/sidelommer. Pris og vekt henger gjerne også sammen (lettere er som regel dyrere som for alt tur-utstyr..) så det er jo også en avveining. EDIT; Tror det er disse stavene jeg har nå: https://www.vpg.no/komperdell/310466/komperdell-carbon-fxp4-approach-vario-selvmonterende-4-delt-stav-115-135ccm?channable=0164ab69640033313034363621&utm_source=daisycon&utm_medium=affiliate&utm_campaign=dcaffiliate (ser de er satt ned fra 2000 til 1000 så innafor budsjett - men tror ikke jeg gir de mer enn 3 stjerner pga låsemekanisme og tuppene). Kom på et element til; Jeg bruker ofte ikke håndstroppene og da er det best å ha myke / løse stropper og ikke de som må festes. Ved å gå uten stropper er det lettere å skifte grep hold stavene midt på om de ikke brukes og trygger ift om en faller...

Hei Tijon Jeg har et Hilleberg Nallo 3GT og et MSR Carbon reflex 3, og er normalt på tur med 2 pers og 2 hunder (en stor, en mellomstor), og er kanonfornøyd med begge teltene. Førstnevnte på vinterstid og i høyfjellet, og det siste når ting er litt roligere. Og, det stemmer nok det du har tenkt og det folk skriver. De skiller litt, og har hver sine fordeler og ulemper. MSR teltet er ultralett, og samtidig overraskende sterkt, men litt knot med inner-teltet opp først i regn og vind osv. Litt små fortelt er det også, men veldig greit alikevel med fortelt på hver side, da man alltid kan åpne i forhold til vindretningen. Hilleberg teltet er litt tyngre, men definitivt det teltet jeg ville valgt om jeg måtte ta et av de. Det er fortsatt lett til å være i "den litt tyngre tunnel-telt klassen", superrobust, praktisk, meget lett og sett opp da både inner og ytter - teltet kommer opp i samme slengen. Jeg tipper Nallo 2GT passer seg meget bra. Da tror jeg du også kommer under vekt-kravet ditt, og du får et stort fortelt (tipper jeg, det er i hvert fall stort på 3GT) Dog er de litt dyre da, men kanskje kan du få en bra pris i utlandet. Et tips kan være å titte på Moontrail.com sine sider (og for så vidt kjøpe der i fra også). De har alltid masse bilder fine bilder av teltene, med folk og liggeunderlag etc, slik at du kan danne deg et bilde av hvor stort teltet faktisk er. Her får du et bra bilde av 2GT (se nedover på siden) http://www.moontrail.com/hilleberg-nallo-gt.php Mvh Lars

Det er problemfritt, men jeg bruker likevel ikke boksene mer enn 3-4 ganger. Jeg bruker gass til masse forskjellige type turer i den delen av året jeg ikke bruker bensin. Til noen turer hvor lett vekt prioriteres høyt vet jeg st jeg klarer meg med 100g til en helg. Jeg bruker da stumper fra store bokser brukt på andre typer turer til å lage noen 100g. Det er min måte å utnytte slumper osv maks på. Jeg kan godt gjøre som Matius også og ta med en halvtom boks og reserveboks og dermed brenne tom den ene først. Beggw metoder medfører at det over tid stabler seg opp masse bokser I boden og man får en kostnadseffektiv bruk. Jeg har sett dem i Norge, både typen med slange og typen opp/ned og ventil i mellom. Husker ikke hvor, men det finner du kanskje i en av flere tråder som handler om dette. Jeg vil igjen presisere at dette er aktivitet man bør gjøre utendørs og være helt sikker på hva man gjør. Bruk en nøyaktig vekt og vær helt sikker på at du ikke fyller mer enn det som er i original boks. Er du av typen som leser bruksanvisningen ETTER at ting ikke stemmer eller har gått galt så sett gjerne jobben bort til en kompis.