Søk i nettsamfunnet

Hei ! Ble frista til noen kommentarer: Har sykla med både XT, LX og Deore, i perioder 4-500 mil i året. Etter 4-600 mil avhengig av bruk, renhold og smøring bør krans og kjede byttes (samtidig !!). Etter 800-1200 mil bør tannhjula forran byttes. Jeg har merka liten forskjell i slitestyrke på utstyrsgruppene, men noe forskjell i presisjon. Er derfor enig i at røff sykling i terrenget krever minimum LX, helst XT på bakskifteren dersom en skal ha maksimal glede av syklinga. For bysykling og sykling vesentlig på vei fungerer etter min erfaring både LX og Deore helt greit. Er ikke så sikker på at jeg er enig i at overgangen til 27 er entydig positiv. Med 27 gir ble alt trangere og derved mere ømfintlig for sand og dritt. På grusvei i regnvær har vel de fleste som har sykla endel opplevd at gir, kjede og tannhjul måtte bades eller spyles (forsiktig) for å få det til å funke igjen. Med andre ord, for hverdagssyklisten er både Deore og LX greit utstyr som fungerer bra forutsatt at det blir vedlikeholdt, - rensa og smurt (og justert når det er nødvendig !) PS ! Ikke glem resten av sykkelen ! knut

Hei, Vi er en gjeng som tenker å bruke langhelga 17mai til årets første tur uten ski på beina og prøver derfor å finne ut av områder hvor vi ikke konstant må slite med vassen snø. Det bør være innen 4-5timers kjøretur fra Oslo og helst ikke de mest trafikerte løypene. Er heller ingen ulempe om det finnes noen fine fiskevann hvor vi kan teste fisket akkurat i det vårisen forsvinner. Vi tenkte å være ute i 5 netter. Tenkte egentlig på hardangervidda eller setesdalsheiene men begge de stedene har vel masser av snø i midten av mai. Noen som har noen gode tips å komme med?

Poncho fungerar nog bra som tarp men vitsen med produkten är ju störst om man har den som regnplagg och tarp. Jfr med tex byxholkar jag av ´missta´fick med mig i somras så saknar man regnskydd under ryggsäckens regnskydd och man då blir våt om baken samt om kort jacka även om jumskar.(jag hade 2 kartonger med utr före sista packningen av kläder en för fint väder och en för regn och regnbyxorna kom ej med utan byxholkar) När man har poncho över ryggsäck så blir de för korta när man tar rast och man får regn på benen och om man ej är noga med att dra fram tyget att även i baken. Även när man ska sätta upp tältet i regn blir man lätt blöt om tex knän,om man ej står upp och böjer sig för att sätta i markpinnar i hörnen. Är man desutom lång som jag är krävs nog oftast även byxholkar som komplement. Hur ni sätter upp ponchon till väderskydd utan att bli våt krävs nog ett trolleri trick eller så får man sova i tarpen. Men om det är bra väderprognos med endast lite regn och förhoppningsvis ej när man ska lägga sig och när man ska gå iväg på morgonen så kan det ju fungera bra. Sedan till fukt och Silnylon om man har väv med flera silicon behandlingar och VP på 3-5000 så måste väl denna försämras mkt före materialet kan suga upp fukten men på enklare ev miljövänligare utan P-fas tex runt VP 1200 som tex MSR har kan jag tänka mig att det kan komma betydligt snabbare. Jag skakar av vatten ´pärlor´mitt tält och öppnar upp alla öppningar och släpper upp duk från marken så brukar även inv kondens på undersidan av yttertältet försvinna före nedpackning (i värsta fall delas tältet med plastpåse om det fuktiga)

Her er en større og kraftigere versjon av samme konsept, basert på en 1-liters bensinbrenner; bøtta huser alt utstyret og står oppi den egenproduserte vindskjermen under transport. Bøtta brukes til snøsmelting og som vannkar i teltet, mens den lille gryta brukes til matlaging. Med denne i pulken så har jeg også med meg fuel til 4-5 dager uten ekstra flasker, og selv om løsningen ikke akkurat er ultralett, så er den mer kompakt i volum enn kjeler+brenner+to flasker med fuel, med alt på ett sted i trygg forpakning. Spritbrennere har jo sine klare begrensninger i kulda, men den ultimate snøsmelter er kanskje likevel en kombo av en kraftig brenner og et gryte/vindskjerm-konsept a la stormkjøkken:

Har sett det mange ganger. Stapp kjelen full med snø, så smelter det nederste laget, det lille vannet som skapes fordamper opp i snøen og kjelen blir tørrkokt i bunn... Hilsen oss med 3 måneder med halvdårlig skiføre...

Trikset ved smelting av snø er som tidligere nevnt å vann i bunn av kjelen for å unngå å ødelegge kjelen. Ved å ha kjelen 1/3-1/2-full av vann når man trøkker denne full av snø så vil man sørge for bedre utnyttelse av varmen. En dunge med ren snø i forteltet gjør dette en grei manøver. Jeg liker også å bruke en kaffekjel på 1L til vannkoking, da slipper man å koke opp unødvendig mye vann.

Hei og hå! Er på jakt etter en skikkelig og dedikert gryte for snøsmelting. Brukt mye forskjellig til nå, men ser at det er et lite utvalg for dedikerte gryter for snøsmelting. Det vil si fra 3-4 liters gryter. Jeg må smelte ca 6 liter vann til meg og bikkjene kveld og morgen. Det siste jeg har brukt er billig kaffekjele 2,5 - 3 liter fra bondekompaniet. Problemet med denne er at det går fryktelig mye fuel og det ser ikke ut som kjelen tåler høye varme. Den blir rødglødene i bunn når jeg kjører maks på primusen. Setter jeg ned effekten tar det veldig lang tid.....Kjøpt flere kokesett blant annet fra fjellsport, helt ok til matlaging, men ikke til snøsmelting. Må ha bra lokk og muligheter for å tømme varmt vann over på drikkeflaske osv uten mye søl. Titan eller alu? Noen som har et gode tips og erfaring for dedikerte gryter til snøsmelting?

Kjøpte den dårligste lommelykta jeg fant til dattera på 3 år. Biltema, 40 lumen. Fortsatt for sterkt til å lyse rett i øynene. Tror forøvrig barnelykt fra petzl er et godt alternativ som hodelykt til barn.

Hei. Da tenkte jeg å oppsummere denne tråden. Jeg har etter gjentatt rensing, etterskruing etter oppvarming og økt trykk kommet til 3:30. Når det gjelder produsentens reklame tekst overlater jeg til dere selv å vurdere om Primus her er informative/oppriktige i sin produktomtale. I reklamen stod det boiltime 1L = 2min. En her på forumet regnet ut at det er uansett umulig med 3kw effekt. Her er svaret fra Primus, nb. jeg reklamerte aldri, jeg bad om råd og veiledning. Nb2 Når jeg sendte mail hadde jeg altså 5:30 i boiltime i romtemperatur og flatbunnet kobberkjele. 22. februar, 12:27 Hei Thøger, Takk for din henvendelse. Tyvärr är denna reklamationen nekad från vår leverantör de skriver: "Koktiderna är mätta i kontrollerad labbmiljö, i optimala förhållanden, Detta ger tillförlitliga resultat och värden för jämförelse mellan olika produkter. Däremot så kommer koktiderna i verkligheten med största sannolikhet bli längre i verklig användning p.g.a. att förutsättningarna är något annorlunda och det förmodligen finns omständigheter som påverkar effektiviteten negativt. Koktiden på 2 min är dessutom vid användande av en kastrull med värmeväxlare, med en mer vanlig flatbottnad kastrull är koktiden 3:10, vilket då är lämpligare data att jämföra med i detta läge. en kastrull med tjockare botten kräver även mer energi för att värma upp, än en tunnare. Kök, kokkärl, bränsle och vatten har rumstemperatur när testerna börjar. Testerna utförs även med gas som bränsle, vilket ger högre effekt än bensin. Så med alla förutsättningar som skiljer sig mellan våra labb tester och kundens egna test, så ser jag inte att det är något särskilt konstigt med det resultatet som kunden har uppnått, och det indikerar absolut inte att det skulle vara något fel på köket. Utan det handlar mer om felaktiga förväntningar i den givna situationen, än om något produktionsfel."

hehe typisk. Hvor lenge har du hatt jakka? Har ikke noe problem å betale full pris om det snakk om kvalitet og den varer flere år. Kjipt å betale 4 til 6 tusen for en goretex jakke som ikke varer lengre 1-2 år. Skal sjekk ut Klattremusen mer, var noen interessante jakker der som kan være aktuelt for høst/sommer. Jens Kvernmo hadde noe interessante bomullsjakke som jeg mener var av Canadisk/amerikansk merke om jeg ikke tar feil, husker ikke merke. Noen som har peiling? Jeg mener han hadde dette i 1. sesongen på NRK.

Har aldri hatt med snøsag på tur. Har derimot hatt med liten tursag til å sage bålved, som jeg har brukt til å sage snø en sjelden gang. Da som oftest ifbm. lek med ungene. Lage snøborg e.l. Søkestang er topp, GPS er en viktig sikkerhet sommer som vinter. Fjellduk eller vindsekk ligger alltid i pulken og spade som du sier. Men utover det så tror jeg ikke jeg har så med så mye spesifikt vinter sikkerhetsutstyr. Slalombriller i tilfeller snøføyk, og solbriller kategori 4 så man slipper å bli snøblind om våren. Sunblock og når man første snakker vår skiturer. Driver man mye med topptur etc. så er skredsøker et must i tillegg til søkestang.

En tur med mye "kultur". Det er for tiden flott vintervær, med frost, sol og lite vind. Egentlig bra vær til å gå tur i, men med et lite rim/snø lag på bakken er det glatt. Slikt føre er ikke det beste for min del. Jeg har litt problemer med glatt føre. Det er ikke så kjekt å tenke på at det kan ende med fall og knall. Under slike forhold er det veldig greit å ty til stranden, eller i det minste sjøkanten. Her har jeg jo hele strekket fra sola til Ogna å ta av. Forrige turen gikk fra Bore og sørover. Det hadde vært greit å velge en annen tur denne gangen. Tidligere var turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård, den turen jeg gikk oftest når det eller var snø og is andre plasser. En tur på «nesten» 20 kilometer, men temmelig flat, og på god sti eller vei. Ulempen er at denne turen etter hvert er blitt «lang». Ikke en tur jeg går, uten å få både stive bein og vonde føtter. Likevel var det denne turen jeg tok sikte på denne dagen. Hå gamle prestegård er blitt et kultursenter i kommunen. Det går masse folk på tur nordover, men sørover kongeveien er det ikke like mange. Det kan jo være at folk ikke setter pris på å gå gjennom flokker av ungdyr. På vinteren er dyrene inne og jeg på tur. Turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård, går gjennom et gammelt kulturlandskap. Her har det vært folk de siste 5-6000 årene, selv om det gravfeltene, sjøhusrester, hulveier og annet, ikke er mer enn fra de siste 1500 årene. Det er tydelige spor av båthus, rett ved Obrestad havn som stammer fra vikingtiden. Obrestad er faktisk nevnt i sagaene. Dette er ikke spesielt godt gjord rede for. Gamle ting er ikke noe å samle på i vårt område. Det er fortsatt mye «rester» fra krigen. Rundt fyret er det masse stillinger og dekninger, og langs sjøen både mot sør og nord er det skytestillinger og liknende. Nord i Reimebukta står det et enslig sjøhus litt oppe på land. Etter min mening en så kalt «stolpebu» - en gammel byggeskikk. Til min forundring sto sjøhuset fortsatt sa jeg gikk forbi. Jeg hadde trodd at det hadde falt sammen i de siste stormene. Grødaland er like ovenfor «kongeveien» og det er bare en kort avstikker for å se det gamle Jærtunet, som i dag er museum. Heller ikke det, noe som det blir gjort noe med. Lenger sør går stien/veien forbi den gamle skipsopphuggingsplassen, og forbi sjøhuset til Varhaug-losene. Begge plasser med sin historie, som burde bli fortalt til de som vandrer forbi. Dom vanlig ble det en liten stopp på kirkegården. Kapellet er ikke stort større enn våpenhuset til den gamle kirken, men blir fortsatt brukt ved bryllup og andre anledninger. Det er antakelig ikke stort mer enn 12 plasser inne. Lokale folk blir fortsatt begravd på kirkegården, og denne gang var det gjort forberedelser for en ny begravelse. Etter å ha fått i meg varm te – og varm saft, tok jeg fatt på veien tilbake. Jeg fikk trekken mot meg, og med steinhard bakke, ble det etter hvert såre bein. Jeg kom likevel tilbake i god form. Turen hadde denne gang tatt meg nesten tre og en halv time. Mye lengre enn vanlig på disse 18-19 kilometerne, men jeg skylder selvsagt på «forholdene».

Jeg har ei bukse fra Craft med fleecefor og hel glidelås. Strikk i liv og ankler + knapping. På baksiden av knærne har buksa strikkstramming. Hva den heter vet jeg ikke da det på merkelappen bare står Craft Scandinavia, 3 Layer. Hvilke aktiviteter buksa er ment for aner jeg ikke. Jeg "arvet" den for 5-6 år siden av en arbeidskollega som brukte den daglig til jobbpendling i den kalde årstiden, enten på sykkel eller til fots. Etter at jeg overtok buksa har jeg brukt den når jeg sykler og når vi går på ski. Den er kanskje ikke fullt så lett og pakkvennlig som du etterspør, men på alle måter en perfekt bukse til mitt bruk. Buksa er fortsatt ikke helt utslitt, men jeg er selv på jakt etter ny og dermed litt i samme ærend som deg. Buksa jeg har lages dessverre ikke lenger, men jeg ser på nett at Craft har har diverse bukser med for og med litt glidelås, dog ikke fullengde glidelås så vidt jeg kan se. Har ikke fysisk sett disse buksene fra Craft så vanskelig å vite, men kanskje du finner noe på nettsiden som kan matche dine ønsker.

3 sesonger i Norge er potensielt ganske stort spenn i værforhold og temperatur. Jeg bor i lavlandet, og erfaringsvis så pakker jeg ofte litt optimistisk siden det kan være ganske hyggelige temperaturer her, selv på natta. Dette er en "feil" jeg stadig gjentar til tross for at jeg kjenner til problemet. Så mitt tips er at at det gjerne blir kaldere enn du trur. Når det er sagt så fryser jeg ganske lett. Vi er forskjellige så det beste er nok å komme seg ut å bruke nærområdene til å bli kjent med utstyret ditt i samspill med din egen temperaturtoleranse, så vet du hva som funker og hvor mye DU bør ha på deg under ulike forhold. Jeg ville ikke bastant ha avskrevet Atom LT jakken til sommertur, men det kommer jo litt an på værmelding og hvor du skal. Jeg hadde nok stort sett valgt å ta med den framfor en fleecejakke, da jeg tipper den er mer pakkbar og varmer mer pr. gram. Jeg har mer eller mindre kuttet ut fleece til fordel for ulike varianter av det som markedsføres som "aktiv isolasjon". De vil aldri "puste" like bra som fleece, men til 3-sesonger så trenger en sjelden mellomlag etter at en har gått noen minutter og fått opp kjernetemperaturen, så da blir ikke pusteevne/fukttransport like viktig. Hvis dunjakka i tillegg er romslig nok til å gå utenpå Atom LT jakka, så har du ett relativt bankers opplegg for det meste du kan komme borti ila. 3-sesonger i Norge. Jeg har ikke Atom LT, men jeg har ett par andre varianter i samme kategori, med 40 - 60 g/m2 isolasjon. Ingen av de har helt vindtett ytterstoff, så en har ganske mye spillerom ved å bruke de alene, eller kombinere med vindjakke, regnjakke eller dunjakke utenpå. Samt 1-2 lag under. Uansett hva som funker for deg, så tenk litt over hvordan du vil bruke de ulike plaggene og hva du skal bruke sammen med, slik at de ytre lagene er store nok i størrelsen til å unngå komprimering av de innerste lagene. komprimert isolasjon gir dårlig isolasjon ifht. vekt.

Fy F… til pakkeliste?! Må jo være et helsikke å få plass til alt dette selv i en 125L sekk…? Altså, forstå meg rett. Jeg har kun gått helgeturer med opptil 3 overnattinger i marka i lavlandet så jeg har IKKE oppskriften og er IKKE besserwisser, men dette høres veldig plasskrevende ut i sekken. Vekt er nå så sin sak, 20 eller 30 kg kan man som veltrent bære ganske uanstrengt, men plassen er jo begrenset når man ikke drar pulk som på vinteren?

Hei. Eg kjøpte meg Saitaris for litt over ein månad sidan. Har brukt det på tre turer. 1) Teltet er veldig tungt og tek veldig stor plass. Men det visste du sikkert. 2) Eg har alltid satt opp teltet aleine, og eg har gjort det i mørket også med hodelykt. Veldig intuitivt og greitt å sette opp teltet. Enkelt å sette opp og enkelt å demontere. 3) Teltet framstår som bunnsolid. Alle detaljer oser kvalitet. 4) Eg har berre vore aleine i forteltet. Forteltet verker å vere stort. Eg er 189 cm høg, og følte at det var god plass til meg i forteltet. Eg hugser ikkje om eg måtte bøye meg, eller om eg kunne sitte oppreist. Det er iallfall ikkje noko eg hugser som spesielt irriterande. Eg har ikkje prøvd Keron GT telta, men eg er ganske sikker på at Keron GT telta har større fortelt. For meg verker likevel Saitaris forteltet å vere ganske så romslig. Det er jo også viktig å hugse på at i forteltet er det ikkje ein innertelt som stjel centimeter i høgda, så difor vil 90 cm eller 100 cm høgare (Trur eg, men mogleg teltprodusentene operer med høgda i innerteltet). 5) Topphatten har jo fire vanlige festepunkter, som er festa til teltstengene. Viss eg ikkje hugsar feil så er det også to ekstra punkter som er festa til barduner på kvar side av teltet. Desse kan jo festes til bakken for å få ein viss vinkel, eller dei kan festes til teltstengene for å stenge lukene i stor grad. Det siste kan kanskje gjerast i storm. 6) Det er to fortelt, men det eine forteltet er arealmessig godt, men har låg takhøgde. 7) Bunnduk er kanskje noko folk ikkje bruker på vinteren, men bruk av dette har for meg gitt teltet eit løft når det gjeld luksus og komfort. Eg aner ikkje korleis teltet oppfører seg i sterk vind. Truleg ganske bra, men det veit eg ikkje. Du kan gjerne ta turen for å sjå teltet oppslått, men eg bur dog i Hammerfest. Så det blir nok ein ganske lang roadtrip for deg Du kan eventuelt vurdere å ta den heilt ut med dette teltet. Då vil du jo verkeleg framstå som kongen på haugen https://hilleberg.com/eng/tent/blue-label-tents/atlas/ (særleg i raudt framstår Atlas som ein mastodont i naturen)

Kan nok fort bli en solid favoritt dette. En god fordel til bruk i telt er at den har 3 ben og ikke 4, da unngår man vipping. Den har også veldig lite fotavtrykk, så på en liten bit gumgulv fra biltema har man plass til både brenner, kjele kaffekopp etc. Høyden gjør at når man bruke stekepanne er håndtaket over det som er plassert rundt, så den hever stekepannen til «unna veien høyde». Med den blå posen jeg har sydd (nå med glidelås), så er vekten ikke langt unna MSR XGKII med flaske, pumpe og trillumbase (80gram). Men litt rutine må man opparbeide seg. Lufteskruen må ha lufteåpning når den står montert sammen med brennerhodet, ellers kan temperaturøkning gjøre at det flyter parafin ut av dysen. Tanken blir noe varm etter en tids fyring i teltet. Litt varmt å pumpe mer trykk, men det går greit.

Takk for innspill til forbruk av drivstoff. Jeg antar parafinforbruk er nogen lunde overførbart til bruken av bensin. Da høres det ut som om liten flaske egner seg til ènnattsturer, medium (0,6 l) til 2 netter og stor (880 ml) enger seg til 3 netter. Ut av nysgjerrighet undrer jeg meg plutselig over hvordan ekspedisjonsfolket klarer å ta med tilstrekkelig drivstoff i sekker? Pulk er jo noe annet, men likefullt sykt med litervis med bensin i kanner underveis, men må man så må man… Hvordan i all verden klarer feks de som bestiger Everest og Lhotse å bære med seg tilstrekkelig til eget forbruk? Vet jo at de har mye stæsj i den permanente basecampen, men resten av toppturen? Dumper de underveis i campene på vei opp? Vet en del bruker gass i den høyden, men problematikken er uansett den samme. Er ikke noen fjellgeit, så dette er kun et teoretisk spørsmål jeg plutselig lurte på… er vel nysgjerrig antar jeg.

Det er vanskelig å si, for det kommer an på hvordan du lager mat. Jeg liker å kokkelere litt avansert hvis jeg har tid, og da går det jo fort med en del drivstoff. På helgeturer tar jeg med meg så jeg er sikker. Vekt betyr ikke noe særlig, i hvert fall ikke en ekstra liter drivstoff. 1/3 liter som jeg antar du mener du har burde holde ei helg hvis du bare varmer opp mat, for eksempel vann til frysetørret og kaffe/kakao/solbærtoddy etc. Hvis du skal koke poteter og lage ordentlig middag fra bunnen av kan det gå med en del drivstoff. Og kanskje vil du ha egg og bacon til frokost, og kanskje en omelett til lunsj? 1/3 liter kan nok bli lite da. Dette er noe du fort får erfaring med når du tester. Selv pleier jeg å ta med en ekstra gassboks eller ei ekstra drivstofflaske, bare sånn i tilfelle rottefelle. Å stå ute i skauen med nydelig mat som du ikke får tilberedt, det må være toppen av nedtur på tur. Som å glemme kaffen hjemme, eller fyrstikkene, eller kopp å drikke av. Ingen spørsmål er dumme, men man kan gjøre dumt i å ikke spørre. "Pissvær" kan være fint det også. Her er fra natt til mandag da jeg tok en tur opp i Romeriksåsene for å koke fiskesuppe fra grunnen av. Medbrakt ørret fra fryseren da, men den var selvfisket tidligere i sommer. Og oppskrifta ble tatt ut av lufta, hadde med både fløte, rømme, grønnsaker og krydder. Her gikk det jo en del drivstoff siden fisken først skal kokes, og bein, finner, skinn og hode så skal syde (holdes rundt ~80 grader) i et time eller to for å lage fiskekraft. Så skal det kokes poteter som skal has oppi. Poteter er egentlig kjapt å koke hvis man deler dem i mindre biter, og det skal man jo uansett når man har dem i suppa. Så ja, det ble sen middag, og det ble nok til lunsj dagen etter også. Og det regnet i ett fra midnatt til 3-tida neste dag. Skikkelig "pissvær" med andre ord. Men jeg hadde gardert meg med en presenning over telt og sitteplass da. Og er det noe som er koselig, så er det å ligge lunt og tørt og høre regnet danse på duken over hodet. Rene vuggesangen spør du meg. Krafta kokes på fiskerester, klokka er 7 om kvelden. Enda lenge til middag. Fiskerestene (bein, hode...) ligger i en saftsilepose som jeg har knabbet til formålet. Den duger fint i stedet for å sile krafta etterpå. Regn, regn og mere regn. Det ble like mye til lunsj som til middag. Det røde er kajennepepper. Nydelig på denne typen fiskesuppe. Er det mye kajennepepper? Neida. Husk at fett binder capsaicin. Og her i denne suppa er det mye fett!

Jag som har en Kap-Artic med 207 brännare får värma så länge att jag sätter på kastrullen med vatten under tiden och det brinner ofta lite runt om så man ser när det börjar ta slut på T-spriten eller hör på ljudet,denna brännaren vill man helst slippa värma 2 gr så ofta lite för mkt och har en gammal olje kanna med pip för att hälla på rätt ställe men har en ränna ner till brännaren med lite tyg då fungerar även med mindre flaska. Ska testa kina brännarna som Optimus polaris och se om de duger men då jag missat köpa tyst brännarhatt av Berni så får man anv öronproppar el kanske fixa en egen koppar borde fungera bra är väl gjutbrons i den gamla mod som såldes på Optimus 207 är det plåt som tål hög temp.(nya modeller fung ej bra och är för dyra ifh till köket) Bensin har jag nog övat klart med iaf på min Bulin brännare då jag funderade på att hämta brandfilten när flammorna var som högst kan vara öppningen i ventilen på flaskvredet som är för stort och man får stänga nästan omg 2-3 s blir för mkt bensin i skålen.(finns film eller bilder här på sidan var nog 30-40 cm höga)

Du kan også høre når bensinen koker hvis det er noenlunde stille rundt deg. Det vil jo være litt bensin i brenneren etter at du har sluppet ut litt til forvarming, og når denne koker høres det ut som det kommer gass ut av dysa. Man ser det også på flammene. Dette bruker jeg som tegn på at brenneren er varm nok. Dette varer bare 2-3 sekunder til bensinen er kokt bort, så man må følge godt med. Etter hvert finner man ut at man kan redusere på forvarminga, for oppvarming noe særlig lengre enn dette er egentlig bare kjedelig venting på å komme i gang med kaffen. Jeg skrur gjerne opp krana for drivstoff i god tid før forvarminga brenner ut (sparer ei fyrstikk!), men det er viktig å bare skru opp litt, for flammene til forvarminga bruker opp mye oksygen, så brenneren klarer bare å gå med veldig liten flamme så lenge forvarminga foregår. Når forvarminga dempes og til sist slukker kan man guffe på mer og mer. Blir det gule blaff og host, så skru ned litt og vent. Brennere er litt forskjellige på hvor godt de fungerer før de er ordentlig varme. Akkurat det samme vil gjelde for parafin, men siden man bruker rødsprit til oppvarming er man ikke garantert at det er parafin i brennerhodet til å begynne med (vil også gjelde for bensin hvis du forvarmer med rødsprit). Jeg slipper derfor ørlite parafin ut rett etter at jeg har tent forvarminga og stenger superraskt igjen når jeg ser at flammene blafrer opp fordi det kommer parafin ut av dysa (hånda på rettet klar til å stenge). Nå er det parafin i brenneren klar til å kokes så du kan høre det. Hvis du forvarmer med rødsprit og finner ut at du trengte litt mer forvarming, så la brenneren avkjøle seg. Det er mulig å tømme rødsprit på en varm brenner, men denne vil koke øyeblikkelig og du vil kunne få et skikkelig blaff i det den antennes. Ikke for nybegynnere i hvert fall. Og tøm aldri rødsprit rett fra flaska på en brenner som kan være varm og/eller ha flammer du ikke ser. Det kan for eksempel fremdeles være en liten flamme inni brennerhodet som du ikke ser, og antennes rødspriten på brenneren vil det fort oppstå et blaff som kan nå tuten av flaska, og inne i flaska er det masse rødspritdamp.

Var nok det at jeg ikke stengte ventilen til gassflaska han reagerte på. Åpnet dysa halvveis, ventet ca 5-10 sekunder og tente på brenneren. Har fått det klart for meg at jeg må fylle skålen til et visst nivå med bensin, deretter stenge tilførselen av drivstoff fullstendig. Opptenning av drivstoff i brenneren, vente på at flammen taper seg etter ca 1 minutts tid, deretter åpne dysen til flaska omlag 3 kvart åpen. Har jeg fått mer grep om akkurat dette nå tenker du? Har også tenkt tanken å forvarme med rødsprit når jeg senere kjøper brenner. Fungerer det greit? Samme konsept antar jeg? Forvarme til flamme avtar og begynner å slite, deretter åpne opp for jevn strøm 75%, eller noe sånt, med bensin eventuelt parafin? Er ekstra flaske den eneste grunnen til at folk velger bort rødspriten til forvarming på tur? (takk for at du prøver å redde skinnet mitt angående opptenningen jeg gjorte første og hittil siste gang jeg overmodig gikk til verks med en multifuelbrenner)

Jag är/var 193 iaf över 190 nu skostorlek 45(har relativt små och smala fötter) och vill ha 230cm inv mått med kupoltält om man ska ha sälerhet på att ej trycka ihop vävarna för läckage/kondensfukt på innertältet. Finns ej något tunneltält som är långt nog med 99% säkerhet. Men kolla hur ´lång´du blir i din sovställning dvs sover du på sidan så prova tältet så och vid 2p tält kan man ligga diagonalt ensam jag har tex 185 cm (regular) liggunderlag och är sällan utanför men lägger utr så det ej flyttar sig om tältet ej plant uppsatt pga plats eller att det tex regnade eller du var så trött att du bara satt upp tältet utan större kontroll av platsen. Haft ett Sydvang troligen test redovisat på web här men var ett med silnylon och hubbar lika MSR BA men i sämre AL och när det blåste iväg och stänger åkte ut blev hubb så skadad att det blev glapp första gången,och sökte ersättnings hub men hittade ingen och utan anställning på firma med verkstads maskiner blir det för dyrt att beställa en måttbeställd.(ers stänger lätt hitta men hub svårt) Men märket är ett bra lågpis alt även om jag köper ´märkes´tält beg om ej bra rea på nytt. På turen i år hade jag Bergans trollhetta 1p 230 L inv men sluttade mkt pga 1 båge och 3 pinnar.Det jag ska ifs på sommaren är HS glittertind sl 2p med 2 bågar och det är lite större inv fast lite lågt men OK(man får byta om ´liggande´)då är det en båge i fotändan som skapar lite volym där.

@Marius Engelsen Den er ikke vindtett sånn sett, men panelene på brystet tar unna vind. har hatt min i over 3 år med massevis av bruk på tur, fisking, jakt og til hverdags. Den har begynt å fått det nede ved mansjettene mens resten av jakka er fortsatt gulle god. Det har vært favoritt fleecen min siden jeg kjøpte den og syns den er perfekt som lag nr2 utenpå ullaklærene. Den har blitt vasket plenty av ganger og har tålt det utmerket. Har et par andre typer fra norrøna som er i samme style, men andre matrialer. Ikke like gode syns jeg personlig. Litt stiv pris, men hadde jeg regnet på antall timer og dager med bruk så er den nok ikke spesielt dyr.

Hiver meg på som fornøyd Fenix 5x bruker. Kjøpte for en måneds tid siden, og har brukt kartfunksjonen flittig siden da. Tidligere hatt Fenix 3 med og uten HR, så oppgraderte ene og alene for kartfunksjonen, og det tør jeg påstå er verdt hver krone. Brukte kart fra frikart.no den første uken, men jeg må si jeg liker garmin topo premium fra den gamle etrex gps'en min bedre. Disse funker det knirkefritt å overføre fra den gamle gps'en og over på klokka. Mer detaljer, og noen fler stier på kartet på litt avsides plasser.