Søk i nettsamfunnet

Fulltreffer! Og ja - lett og fin tur; selve toppeggen (i bildet) er 4 taulengder. Den øverste er en fin 4 +, resten er mye 2 og 3. Selve klatringa er ikke egentlig noe man tar turen for, men posisjon og eksponering tatt i betraktning må det være en av landets flotteste 4'er-ruter.

Beklager, men du har ikke truffet enda. Jeg har netopp gått over et platå som er ca 3 km langt og 100 meter bredt. Høyden på dette patået er like under 1800 meter. For å nå dagens mål må jeg gå ned igjen et stykke for å komme opptil toppen. Hadde jeg dreiet kameraet litt til venstre ville vi sett en av de mest karakteristiske toppene i Jotunheimen. Rutevalget mitt er mest brukt om vinteren. Om sommeren bruker nok de fleste en annen rute. Denne kommer opp til venstre for bildet.

Drar kjensel på "De syv søstre" og dermed Sandnessjøen i bilde 3. Nesna skjuler seg bak deg på bilde 1. Du befinner deg på Lihovudet (848m)

Får gjøre et forsøk på Detlef sitt bilde på forrige side (s.101) fra 3. november: Siden du bor nordvest i Gudbrandsdalen, tenkte jeg at det ville være lurt å sjekke opp nettopp dette området. Fant en svær kolle ved Bjorli som heter Rånåkollen, og den kan det være? Du tar bilde fra Asbjørnsdalen, eller ihvertfall fra sørlig retning, for i bakgrunnen ser det ut til at vi har fjell som Grovåkampen (1642) litt til høyre, og Kaldbottind (1854) rett bak Rånåkollen (i skyene riktignok). Alek sitt bilde virker kjent, men ingen bjeller ringer sterkt nok foreløpig...

Det er riktig det veit du, Nils, men jeg mistenker at du har litt inside info fra muligens Morten om denne turen? Det var en kul vei opp til en meget staselig topp! Hammer nr to som er klatring på 3-4 i noen meter.

Nils, Jeg tror nok ganske sikkert at du hadde rett i at det var V-3! Den skråninga til høyre nederst i bildet er nok en del av ura sørvest for 2238. Det ville ellers vært en snøfonn om vi stod på 2238.

Siden dere er så utrolig flinke til å gjette tenkte jeg at dere kunne prøve dere på disse 3 stedene.. er vel ikke no sak for dere udødlige men

det er korrekt, bildet nr 3 er også fra Rondane.. samme tur som de to andre..

Ja du fornekter deg ikke du Nils! Hva annet kan jeg si enn at det er selvsagt rett! Det er Storslåga/1344 dette, sett vestfra bruket Dalset nede langs Elgåvegen. Kan også skjønne at du tipper det er tatt fra samme tur som https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1542, men så er ikke tilfelle. Bildet av Elgåhogna som du nevner ble tatt 24.11.2003 kl. 15:35, mens Storslåga er her fotografert 19.02.2006 kl. 17:00.

Jau jau En flott 8 timers/ 3 mils skitur fra Hølstoen, jeg kom meg ikke ivei i sommer, men dette må bli en nydelig 3-4 dagers telttur med start ved Resheim, via Tovdalsberga og første natt i Bjønnaråa. Base her må bli stor stas med Trollhetta og Rindhatten omkring meg ! Du kan perlerekka rundt vel ? Min uløste knatt er en av de 8 i Fjelltrimmen i Rindal... Vedlaget en ny en, dvs to - kom med navn på sjøen OG fjellet bak :

Vi er over 600 meter over havet, utsikten herfra er nydelig til Trollheimen, Ilfjellet og hjem til meg Her er bildet av utsikten sørøstover. Ble det lettere nå ? Da kan jeg i samme slengen få navnet på de 3 nysnødekte toppene bortover siktlinja litt venstre for masta, i alt 4 topper...

Redd å redd haldis -- jeg har mareritt ennå Jeg har forlengst innsett at det er noe spesiellt med sagtafsen på innsida av hauet mitt Mitt høyeste ønske er å komme meg oppå toppen av Indre Sula, alle koseturene jeg har hatt til Ytre bare forsterker dette. Jeg innser at sagtafsen krever en hånd å holde i, a shoulder to cry on skal jeg få relalisert Indre ... Noe sier meg at hvis en går rundt og opp i Litjbotnen - helt til høyre på kartet: http://www.krovoll.net/YtreSula/2006/slides/sulkart.htm så må da det gå an?? Mitt høyeste ønske nr. 2 uti Surndals Trollheimen er Blånebba: http://www.krovoll.net/Blanebba/slides/P12.htm Ved x smalna egga inn til ei 15 meter "hønsebru", her går merka tursti, men med stup rett ned på hver side, ble det for sterk kost for meg. Hvordan er det å gå opp i sør Halldis? Mitt høyeste ønske nr. 3 uti Surndals Trollheimen er Trollhøtta: Det er den nordligste toppen, med trimkasse jeg tenker på Haldis, hvordan kan jeg klare å kommer meg oppdit? Fra Søyådalen. Mitt høyeste ønske nr. 4 uti Surndalen er Virumkjerringa. Det er en den nest høyeste toppen jeg tenker på, du kan jo bli med ElGringo og ta den høyeste toppen som dessert ::: Til Studenten: Ingen av disse turene er i nærheten av sikringsutstyr, det hele står og faller på hodets balanse....

Hei! Canon EOS 400D er et supert kamera(veier lite, men har mangler for den viderekomne). Jeg har selv hatt Canon speilreflekskameraer i 4 år nå, og er svært fornøyd. De objektivene du nevner er ikke av beste kvalitet, men har et stort zoomområde som gjør at du slipper å ha med flere objektiver og bytte(det kan jo være en stor fordel). Autofokusen til objektiver fra Sigma og Tamron hevder seg sjelden mot objektiver fra Canon(spesielt med USM). Makrofunksjonen er ikke "ordentlig makro" og har ikke forstørrelse 1:1, da må du kjøpe et "ekte" makroobjektiv.. akam.no har en allright produktguide der det går an å få litt info.. Ellers kan forumet der og på foto.no anbefales om du har spørsmål. Når du velger ditt første dSLR-kamera, er nybegynnerkameraene stort sett svært like hos alle produsentene(med tanke på pris, kvalitet, osv.), så valget bør falle på det du liker best å bruke(prøv det i butikken).. Lykke til med valget! - Lars

Den sene påsken i år, og det klare været, gjorde at fjellrypas vårspill var å høre gjennom hele uken. Jeg hørte "rap" og kakling hver morgen i 4-5 tiden. Hyggelig var det også å se og høre mye fugl i liene på dagtid, dette var i Jotunheimen. Får vi et godt år?

Hardangervidda Øst første uka i august -22. Vi reiser opp igjen neste uke, men i et nytt område. 🙂

Bukse, ull, under, lang er toppen til isfiske. Har noen stykker som jeg kler på meg selv, og eventuelt andre til isfiske. Ser at forsvarsbrukt selger disse til en fornuftig pris (siste lenka i forrige innlegg) En ekstraeffekt med denne, er at den sansynligvis er skuddsikker i tillegg. Så kombinerer man litt, men 2-4 lommevarmere for bensin. en i hvert støvelskaft, og en i hver stikklomme. Avslutter man så med skinnlue/pelslue og et par dugelige votter av skinn, er man kledt for å "stå han av" selv på is i troms innland

Kommer litt an på hvor kaldt det er, og hvilken skallbukse jeg bruker. Og selvsagt temperaturen. -Ingen ting -Tynn icebreaker 3/4 lang merinoull-longs -Tykkere Devold active 3/4 lang tolags-ullongs -Peak fleece 3/4 thights Har kjøpt meg en Peak ullfleece, men ikke prøvd denne ennå. De ulike tykkelsene kombineres etter behov. På nedoverski holder det som regel med en fleece under skallbuksa i minus 5 til 10, og en stillongs i null til minus 5. Dersom det er minus 10 til minus 25 så blir det både ullongs og fleece-thights. Bortover/oppover blir det litt mindre klær, men først og fremst mer bruk av lufting-glidelåser

Noen som har testet de her fra Dundas? https://dundasfootwear.com/collections/gs22/products/gunnerside-22-gs22 Lær, uten goregreier, sydd såle og greier. Virker lovende.

Husker godt mine m77 som ble levert inn etter førstegangstjeneste - blir ikke savnet! Gikk 3 mila med de på asfalt - gjør det ikke igjen uten at det er krig. Ser at de satser på sko uten Gore-tex- noen som kjenner til argumentene for å ikke ha det?

Takk for det. Jeg passer på at alle klærne jeg har med kan brukes sammen i flere lag, og at hvert enkelt klesplagg har flere bruksområder. På den måten kan jeg mikse og matche hvilke plagg jeg bruker avhengig av forholdene, og kan takle noen minusgrader ved å ta på alle klærne utenpå hverandre. Turbuksa har avtagbare ben (zipoff) som jeg kan sette på når det blir kjølig om kvelden. Jeg har "backup" i form av at ull/fleece-jakka fint kan brukes som innerste lag dersom ullskjorta må tørkes. Å gå med bare dunjakka rett på overkroppen er faktisk også ganske behagelig. Hvis ullboxeren trenger litt lufting/vask tar jeg bare på de lange ullunderbuksene. Jeg ligger som regel uten klær i soveposen, og kan da lufte klærne i eller utenfor teltet om natta. På dagtid passer jeg på å benytte sol og vindforhold på å lufte og tørke både klær og sovepose når anledningen byr seg. De siste fire årene har jeg brukt følgende oppsett om sommeren: På overkroppen: kortermet ullskjorte, ull/fleece-jakke med hette, dunjakke, skalljakke med hette. På underkroppen: ullboxer, lange ullunderbukser, turbukse i polyester med avtagbare ben. I sekken: buff, lue og ullsokker til kalde netter. Undertøy i ull har fire store fordeler: Det er helt utrolig komfortabelt å ha på, sommer som vinter. Det kan absorbere og holde på ganske mye vann/svette før det føles fuktig. Ullfibrene kollapser ikke når de blir våte, så plagget isolerer selv i våt tilstand. Og det er naturlig antibakterielt, slik at ved å bare lufte plaggene litt i ny og ne blir det ingen lukt å snakke om, selv etter uker med sammenhengende bruk. Fordi ull kan absorbere mye vann bruker det litt lenger tid på å tørke enn f. eks. polyester, men fuktigheten merkes ikke i like stor grad. Jeg bruker så lite klær som mulig når jeg går om sommeren, ofte bare trøye, boxer og korte bukser, så klærne blir ikke så våte av svette. Og er det oppholdsvær så tørker som regel klærne på kroppen under marsj. Det hender jeg har med en vanntett overtrekksbukse, men som regel blir den liggende igjen hjemme. På turer i sommerferien har jeg jo den luksus at jeg kan være fleksibel på avreisetidspunkt, og jeg kan som regel utsette turen noen dager dersom det meldes dårlig vær. Jeg følger med på temperatur- og nedbørsprognoser på langtidsvarselet fra flere forskjellige kilder, og "slår til" når jeg ser at en godværsperiode setter inn. Den turbuksa jeg bruker er på ingen måte vanntett, men den er relativt vindtett (og det er jo det viktigste) og den tørker utrolig raskt. Etter vading med vann opp til midja i Bisseggelva (som det er bilde av lenger opp) var buksa nesten tørr etter en liten time. Bare litt fuktig nede i lommene. På tur med barn er man jo nødt til å ha litt redundans på bekledningen og ha med litt ekstra sikkerhet og luksus. Men ved å se an været og legge opp ruta slik at man har retrettmulighet om noe skulle oppstå, så kan man jo legge igjen en del ting man "kanskje kommer til å få bruk for". Og det å ta med lett utstyr som er godt nok for sommerbruk, i stedet for å drasse på 4-sessongerstelt og vintersoveposer, hjelper selvfølgelig også en del. Men det viktigste er å ha marginene på sin side.

4-takts miljøbensin og fritidsparafin, alt etter som jeg kommer på det, og hvilken primus jeg har med.

Følgende påstander i forrige post; Bensin fordamper der parafin blir liggende. Bensin er kanskje billigere enn parafin? Er ikke sikker. Bensin kan brukes på mye annet enn bare primus, f.eks zippo og noen lamper. Det kan man og med parafin, f.eks lamper ol. Bensin kan brukes til å forrvarme med. Soter no inni hampen og er ikke lurt å gjøre på varm brenner. Bensin trenger mindre forrvarming enn parafin? Bensin tåler mere kulde enn parafin? Mye fjellvett og turerfaringer i denne listen, synes jeg. I stor grad enig. Likevel tillater jeg meg å komme med følgende kommentarer; Jeg anbefaler alle å prøve Shellsol D60 kjøpt i løsvekt. Dette er rentbrennende saker som virkelig tåler meget streng kulde og er billigere enn alkylat ( f.eks 4-takt miljøbensin fra FK) En ellers så flotte, billige tennvæsken, klumper seg og blir tyktflytende ved 20 blå og verre... (Tennvæske om sommer'n er topp!) Helt enig i at Bensin soter "no inni hampen" ved forvarming. Anbefaler derfor alltid rødsprit tross bruksanvisninger fra produsenter som beskriver prosedyre for bensinsprut i skåla. Vedr. forvarmingstid bensin vs. parafin kan valg av primus være avgjørende. En Kovea Booster +1 krever SVÆRT LANG forvarmingstid fordi det er lang avstand mellom forvarmerbøyle og forvarmerskål. En Optimus 111 trenger MYE KORTERE tid for å forvarme klart til parafinfyring. Forøvrig er bensin alltid giftig og kan være direkte helsefarlig ved inntak. Parafin gir diaré og kvalme, men du blir fort frisk og kan fortsette turen... Vedr. fyring i telt anbefales skikkelige brennhoder som forgasser drivstoffet før det møter luft utenfor brenneren. Da ender vi opp med "tradisjonell messing", - litt sånn 210 og 111 på parafin, dere vet... En riktig justert Optimus 111 bråk fyrer med svært lite lukt og CO (altså karbon MONoksyd) Prøv også 111T der du kan høre hva folk sier rundt deg også... Phoebus 625 er den beste teltvarmer jeg har og kjenner til totalt sett. Eneste stillebrenner som virkelig er stabil og robust mot underburn. En undervurdert teltvarmer er Coleman 442 for alkylat. Ikke noe for tøffe turer, men er så stillebrennende at det er en fryd. Enkel i bruk og driftsikker ved forsiktig betjening. (Lager mye CO ved matlaging og vannoppkok)

Bergans Helium Dome 3

På tide med en oppdatering, som så mange andre har jeg også endt opp med en rekke andre telt i tillegg til Keron, i dag ser listen slik ut: Backpacker 1 - Crappy billigtelt fra XXL som blir brukt som gapahuk når jeg er på dagsturer med ungene. Hilleberg Keron 3 - Hovedteltet, blir brukt når vi er flere på tur. Hilleberg Unna - Blir brukt når jeg er på tur alene, eller bare har ett av barna med meg. Helsport Gimle Family 4+2 med ekstra innertelt og bunn - Nytt av året, skal brukes når hele familien er på tur og vi ikke er langt fra bilvei. Teltet skal også brukes på høstens årlige guttetur.

må si jeg er ganske fornøyd med shangri la 3 1.9kg perfekt 1 manstelt i mine øyne hehe for 3 sesongern selfølgelig