Søk i nettsamfunnet

Flott Peder!! Har likevel tillatt meg å sende en liten lett epost reklamasjon til turistforeningen, så får vi se hva de sier. Jeg argumenterer for at lesere som ønsker å bestille kalender for så å sende den som julegave med denne sene ankomsten har svææææært fryktelig dårlig tid på seg. Kalenderen er jo halve annonsen, og på mange måter den viktigste biten for oss (vi prøver å få ut resten til jul). Pr. 09.12 er den fortsatt ikke kommet til Porsgrunnsområdet eller til Valdres for den saks skyld. Vi fikk den i dag, men det var ikke medlemsutgaven, snarere en annonsørutgave sammen med faktura for annonsen sendt som apost. Sistnevnte kan tyde på at B-post utgaven er like rundt hjørnet her også. Nå vel, det er synd, men ingen verdensundergang. Skader ikke å prøve seg på en liten reklamasjon - kanskje man får et lite prisavslag eller en bonusannonse ved en senere anledning?? Takk i alle fall til alle som kommer med tilbakemelding - det gir oss et bilde på hvor den kom når, men uansett så snakker vi om nesten 4 uker forsinkelse i forhold til Fjell og Viddes egen medieplan.

Hei Morten, topp å høre der kommer et 3. opplag. Jeg glede meg til denne boka. Jeg håper at jeg kan kjøpe det på netthandelen. Kan du cirka si når boka skulle være i handelen? Ha det. Susanne

For en pøt, jeg har 4 timer og 45 min fra Sinsen til Ålesund (22.00 - 02.45)...

20 nye idag... http://folk.ntnu.no/jarleek/turar/strindamarka160306/index.html fekk tasta sjølvutløysaren og... location: strindamarka/estenstadmarka. mission: lese kapittel 4.1 i "elementary linear algebra" (edwards & penney) fin dag, godt føre lite folk, berre 3 jenter, og masse gamlisar med kondomdress og joggepinnar!

Snøværet fortsetter for full fres utafor glaset, men jeg har da vevinga mi: http://www.krovoll.net/Digerhoa/ Alltid moro å restaurere gamle serier og minnes ungdommens dager Nuvel, takker så mye for vakre Ronde tips, min andre sydenopphold i år blir vestom disse, mor vil bli med å se på Spiterstulen ved Olsok i år. Da skal jeg passe på å få med meg Glitre og Galdhøpiggen! Jeg ønsker IKKE å starte fra Juvasshytta, før det første byr breen meg imot, for det andre må jeg gå "kanossa" gang med allverdens turister og for det tredje - kiosken på toppen (ja, ja den slepper jeg vel ikke unna uansett) Tips for å legge opp en 2-3 dagers (3 netter) tur med disse to og en mer familiær hviletopp i mellom ? Jeg vil bruke hele dagen på hver av stortoppene, hvor lang tid bruker en noenlunde treg gråsprengt gammelonkel på hver tro ?

Utsikten herfra ble beskrevet i en artikkel over 2 sider i lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen 14. juli 2005. Vinklingen gikk på at det var en "glemt topp", til tross for fenomenal utsikt og (for) lett adkomst. Landets 3. høyeste bilveg 1617 m o.h. går helt til topps, hvor en diger betongmast har stått siden omkring 1966. Blåhøe har pf på 762 m (kilde pb). Fjellet har en interessant oppmålingshistorie som strekker seg tilbake til 1826. Samtidig som jeg lager et resymé av denne, har jeg hittil identifisert ca. 350 fjell som skal kunne sees fra toppen, hvorav mange av stortoppene i Jotunheimen.

Mattis, i område 2 mener du helt sikkert: Rondeslottet, Storronden og Vinjeronden. Fjellfinn, du rekker helt klart det meste av Rondane på 3-5 dager ja. Det mest spennende området synes jeg nok er den vestre delen. Bl.a nede i Verkilsdalsbotnen føler du deg litt bortgjemt, med en rand av stup og bratte fjellsider rundt deg. Men det er vel verdt å få med seg de større kjempene lenger øst også. Og vil du ha noe nytte av snøfonner på returer, bør du dra tidligere på sommeren. I august kan det være svært lite snø igjen i Rondane.

Nyydelige bilder ! Dit skal vi ja Mine vinteregenskaper er såpass labre at jeg vil gå sommers tid. Jeg samler ruter til sommerens Olsok ekspedisjon dit, primært tenkte jeg Sunndalen via Grøvudalen - en fin 3 dagers telttur. Men Drivdalen via Urvatnet, også en fin 3 dagers telttur, går jo an. Fra Lesja er det vel kortest å gå - en kjører jo langt innover seterdalene. Og nå altså Reinheim og Snøhetta rundt. Har noen flere ruter ? Så kan jeg tegne de inn på kartet og legge ut kartet på krovoll.net/Storskrymten

Sjå på bildet! Du og du Et fenomenalt vårskiføre, med riktig prepping i de 3 pluss grader (rødklister?) så hadde den glatte og myke skare båret en fjellfinn langt til fjells. Men en illsint NV vind med absolutt kuling i kasta, piksnø, farlig våte myrer. alle rabber og mere til vårbare, og tynt snødekke, så måtte jeg nøye meg med lunsj med litt solgløtt her under ved Jølfjellet i Trollheimen ! Normalt skal en kun se hvite vidder herframover - men i dag var bekken oppbrutt med en distinkt vårsøg og Jølfjellet var ikke skifjell!

Vel, det stod i petiten som vanligvis står til venstre for kronikken på side 3, de brukte riktignok ikke navn, men henviste til en innsender på Fjellforum, og harsellerte en smule med noen av de mest ha-stemte honnørordene du har brukt - gamle tradisjoners sus og den stilen. Det er ikke tvil om at det er deg det henvises til - det er bare du som bruker slike henførte nasjonalromantiske uttrykk - de fleste andre som har inntatt samme standpunkt som deg er langt mer prosaiske i sin forvirring.

Det lukter internett-"troll" lang vei av foerste innlegg: En saakalt gjest som stiller et noytralt innlegg om et kontrovesielt tema som det er bare nodt til aa bli braak av. Hvis dette var et troll-innlegg var den straalende. Vedkommende har ikke behovd aa skrive noe mer for aa fyre opp under debatten, men de faste medlemmer her har kranglet i dagesvis, moderatorene har maatet gripe inn, flere innlegg er slettet og Tom har startet to nye traader som spinoffs. Morsomt. Paa det britiske fjelldebattforumet UKClimbing har enkelte gjort trollinnlegg til en kunst. Det var en konkurrranse der for noen maaneder siden blant noen av de ivrigste om hvem som klarte aa lage det verste (dvs beste) trollinnlegget. Vinneren var den som startet traaden som avstedkom flest innlegg. Mest imponerende er det naar folk fortsetter aa krangle selv etter at trollet har avsloert seg. Litt moro maa man ha det paa internett. (Nei, det var ikke jeg som startet denne traaden. ) Det interessant er hvordan de av oss som faktisk er innvandrer her paa forumet (3-4 stk?) ikke gidder aa delta. Jeg for min del er etter 20 aar saa integrert at jeg ikke foeler debatten angaar meg, men derimot endel av mine ikke fullt saa integrerte naboer i indre by oest. Det er foerst naar man er ordentlig integrert at man drar til fjells. Da er man ogsaa saa integrert at man faktisk ER norsk og skjoenner baade de skrevne og uskrevne regler paa DNT-hytter og ellers paa fjellet. NB: At de norske norske bokstavene mangler i dette innlegg skyldes ikke daarlig norskopplaering, men fordi jeg er en tur tilbake i mitt opprinnelige hjemland. Jeg er imidlertid snart tilbake til Norge igjen for aa gjoere Jotunheimen utrygg for enkelte.

nei jeg har ikke peiling, jeg har ingen kunnskap om de tallene du snakker om. Vær vennlig å dokumentere de da, med korrekte tall fra rettsapparatet. Anmeldte voldtekter er da heller ikke det samme som beviselig gjennomført voldtekt. Det er domstolen som avgjør sannhetsgehalten der. Hvis du husker 4-5 år tilbake, så anmeldte en norsk kvinne en gruppe på 12 nord-afrikanske menn for massevoldtekt, og Politiet gikk rett ut og støttet kvinnen og kalte dette en meget grov sak. Så viste det seg, når man faktisk begynte å etterforske - at kvinnen frivillig hadde blitt med, og hatt sex med mennene. I den perioden på to døgn hun hevdet å ha vært holdt fanget, hadde flere observert henne på en lokal pub SAMMEN med flere av mennene drikkende øl og i godt humør. Hun hadde vært beruset hele den helgen. Det endte med full frifinnelse, og erstatning til de påståtte gjerningsmennene, og sterk refs til Oslo-politiet. Dette var 1 av dine anmeldte voldtekter.

SVÆRT BEKYMRINGSFULL REPOTASJE FRA DAGENS AFTENPOSTEN. Fremtidens befolkning i Norge FREMTIDENS NORGE. Kan etniske nordmenn bli en minoritet i Norge? Spørsmålet er blitt diskutert med styrke i norsk offentlighet. Svaret er at det kan skje i midten eller slutten av vårt århundre. Men det er stor usikkerhet knyttet til tallene. OLE JØRGEN ANFINDSEN INNVANDRERBEFOLKNING. I desember presenterte Statistisk sentralbyrå (SSB) nye befolkningsfremskrivninger for Norge frem mot 2060 (www.ssb.no/innvfram/). Dette er blitt omtalt i de fleste riksdekkende aviser, men jeg har foreløpig ikke registrert noen dyptpløyende artikler om emnet. En slik behandling av stoffet er imidlertid påkrevd av både demokratiske og intellektuelle grunner, for konsekvensene av den utviklingen SSB beskriver, kommer til å bli store. La oss se nærmere på hva tallene egentlig forteller. Det SSB har gjort, er å velge ut visse alternative forutsetninger. Så har byrået brukt sine matematiske modeller for å beregne hva resultatet vil bli, gitt disse forutsetningene. Fremtidsscenarier. For å kunne avgjøre hvilke av SSBs alternative fremtidsscenarier som er de mest realistiske, må man altså bedømme sannsynligheten knyttet til de alternative forutsetningene for de ulike variablene. Det er ikke så vanskelig som man kanskje skulle tro, for ifølge SSB er det bare én variabel som virkelig har betydning: "Det er forutsetningene om nettoinnvandring som styrer (det fremtidige innvandrertallet), mens det vi oppfatter som sannsynlige variasjoner i fruktbarhet og dødelighet betyr lite i denne sammenhengen." De neste 55 år. Så hva er sannsynlige verdier for nettoinnvandringen de neste 55 årene? SSB har lagt tre alternative nivåer for denne variabelen til grunn for sine fremskrivninger. Lavalternativet (L) forutsetter at nettoinnvandringen synker fra dagens nivå og etter 2010 stabiliserer seg på 9000 per år i snitt. Mellomalternativet (M) forutsetter at nettoinnvandringen holder seg på dagens nivå med 16 000 per år. Høyalternativet (H) forutsetter at nettoinnvandringen stiger fra dagens nivå og etter 2010 stabiliserer seg på 24 000 per år i snitt. Det er altså interessant å spørre hvor sannsynlig det er at forutsetningene for alternativ L, M og H vil slå til. Litt forenklet kan vi si at de to første alternativene bare kan bli virkelighet dersom innvandrerne mister interessen for å komme hit, eller vi foretar en dramatisk omlegging av innvandringspolitikken. Så lenge våre politikere fastholder dagens kurs, er det sannsynligvis bare det høye alternativet som har interesse når vi ser mer enn 10-20 år fremover i tid. Innvandring gir mer innvandring. For selv om årlig nettoinnvandring kanskje ikke vil komme opp på 24 000 allerede fra 2010, så kan vi være ganske sikre på at den vil overstige dette litt lenger frem i tid. Det viser seg nemlig at nettoinnvandringen øker i takt med antall innvandrere som allerede er kommet hit. SSB kommenterer dette fenomenet slik: "Denne trenden reflekterer den økende nettoinnvandringen til Norge de siste 30-40 år. Det ser imidlertid ut som om denne veksten har skjedd ved skift til nye og høyere platåer. (Vi ser) at innvandringsnivået var på 5000 rundt 1980, om lag 10 000 på 1990-tallet, og ca. 15 000 rundt år 2000". Vi må altså ta høyde for at nettoinnvandringen kan fortsette å vokse hele tiden frem mot 2060, noe som vil gi enda høyere tall enn de SSB nå har lagt frem. Det som er viktig er imidlertid ikke de eksakte tallene, men hovedtendensen i utviklingen, som ifølge SSB er "sterk vekst i innvandrerbefolkningen". Hva er en innvandrer? Forøvrig må vi ha klart for oss hva SSB mener når de forteller oss at Norge vil ha så og så mange "innvandrere" i fremtiden. SSB benytter nemlig følgende definisjon: "Innvandrerbefolkningen består av personer med to utenlandsfødte foreldre". Enkelt sagt betyr det at tredje- og fjerdegenerasjonsinnvandrere ikke regnes som innvandrere. Det betyr også at dersom en andregenerasjonsinnvandrer finner seg en ektefelle fra sitt opprinnelsesland, slik tendensen gjerne er, så vil parets eventuelle barn heller ikke regnes som innvandrere. Nordmenn en minoritet. Men om man er interessert i å få en idé om hvor stor andel av befolkningen i Norge som etter hvert vil utgjøres av innvandrerne og deres etterkommere, er det forholdsvis enkelt. SSBs fremskrivning viser nemlig at Norge med høy nettoinnvandring vil ha en befolkning på godt over syv millioner i 2060. Studerer man de bakenforliggende tallene, ser man at etniske nordmenn vil utgjøre ca. fire av disse millionene, mens drøye tre millioner vil være innvandrere og etterkommere av innvandrere. Dermed har SSB svart på et spørsmål som har versert i norsk offentlighet lenge, og med ekstra stor styrke i 2005: Når vil etniske nordmenn bli en minoritet her i landet? Og svaret er altså at det kan skje i midten eller slutten av vårt århundre. SSB understreker imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til tallene, noe som selvsagt kan slå begge veier. Min egen vurdering er at denne usikkerheten sannsynligvis vil gi opphav til raskere heller enn mer langsomme endringer. Muslimsk Vest-Europa. Det er ikke lenge siden slike fremtidsutsikter ble avfeid som feberfantasier eller det som verre er, men utviklingen er den samme i mange andre land, og SSB får støtte fra en rekke fagfolk som påpeker at Vest-Europa vil få muslimsk befolkningsflertall om noen tiår. Timothy Savage skriver i artikkelen "Europe and Islam" i The Washington Quarterly sommeren 2004: "Hvis trenden fortsetter, vil det være flere muslimer enn ikke-muslimer i Frankrike og muligens hele Vest-Europa innen 2050". Og i artikkelen "A Crescent Over Europe?" i Air Force Magazine i juli 2005, siteres professor Niall Ferguson fra New York University slik: "Hele Vest-Europa er nå på vei inn i en epoke med demografiske endringer som savner sidestykke i moderne historie". Det kan også nevnes som et apropos at Wall Street Journal 4. januar i år, gjennom sitt bilag Opinion Journal, publiserte artikkelen "It's the Demography, Stupid", om utviklingen i Vest-Europa. Denne tegner et enda mer dramatisk bilde enn ovennevnte kilder. Artikkelen er riktignok skrevet av den konservative politiske kommentatoren Mark Steyn, men er likevel verdt å lese. Uønskede perspektiver. Både undertegnede og andre har de siste årene kritisert Statistisk sentralbyrå for ikke å ha gitt gode nok demografiske fremskrivninger. Etter min vurdering har byrået nå i det store og hele gjenopprettet tilliten. Så spørs det hvordan politikere, intellektuelle og medier reagerer. Skal vi fortsette å undertrykke uønskede perspektiver på et område der de etiske dilemmaene står i kø, eller skal vi begynne å gjøre disse spørsmålene til gjenstand for den drøftelse og analyse de fortjener? Realistisk virkelighetsforståelse. Vi trenger forsoning mellom meningsmotstandere, og vi trenger oppriktig og ekte dialog mellom nordmenn og innvandrere, i særdeleshet muslimer. Men slik dialog må skje med utgangspunkt i en realistisk forståelse av virkeligheten, samt tydelighet og gjensidig respekt når det gjelder hverandres standpunkter. La oss ikke være mindre ambisiøse enn at vi forsøker å gjøre Norge til et foregangsland på dette området. Målet med det arbeidet som nå bør komme i gang så fort som mulig, må være å utarbeide en modell for innvandringspolitikken som kan legge grunnlaget for en bærekraftig utvikling. Den som vil hevde at dagens utvikling faktisk er bærekraftig, har en vanskelig oppgave foran seg. SÅ VIL JEG, ALEK, STILLE HYLEKORET, DE BLÅØYDE OG INNVANDRERNE FOR DEN SAKS SKYLD ET SPØRSMÅL: SYNES DERE DET IKKE EN GANG DET ER BETENKELIG AT DET ER EN STOR SANNSYNLIGHET FOR AT DET KAN BLI FLERE INNVANDRERE ENN ETNINSKE NORDMENN HER I NORGE? ER DET IKKE ENGANG BETENKELIG AT MUSLIMENE KAN BLI I FLERTALL I VEST EUROPA INNEN 2050? ER DETTE GREIT FOR DERE, TROR DERE HELT ÆRLIG AT DETTE IKKE KOMMER TIL Å FØRE TIL PROBLEMER?

Jeg har reist mye. Mye mer enn de fleste kan jeg tro og jeg besøkte blant annet alle verdensdelene i verden før jeg fylte 17 år. Etter den tid har jeg fartet land og strand rundt - spesielt i Midt-Østen. Jeg har aldri opplevd at muslimene generelt har vært et problem noe sted for meg. Har du Bjarne opplevd at muslimer har vært et konkret problem for deg i fjellet, eller ellers på dine reiser rundt omkring, eller bygger du bare på antagelser? Hvis det for eksempel skulle komme mye folk til Norge i fra Indonesia (det er verdens største muslimske land så vidt jeg kan huske), ville dette vært et problem?

Siden det via et annet tema på dette forum diskuteres om det et er mulig å nå Kniven uten brepassering, lurer jeg på om det er mulig å komme opp til Saksi via Ø1. Jeg stod på Ø1 i fjor sommer og hadde ikke tid til å prøve. For meg så det ut som at det skulle være mulig å klatre direkte opp mellom hornene, eventuelt å gå rundt på sydøst siden å gå opp normalveien. Er det noen som har erfaring? For øvrig var Saksi Ø1 fra Geiti (2002m) en morsom topp med klyving/klatring som jeg vil anslå til grad 2-3. Jeg gikk opp en renne litt på sydsiden av ryggen. Var skeptisk da jeg skulle gå ned igjen da jeg ikke hadde med sikringsutstyr. Heldigvis fant jeg en litt lettere retur på nordsiden av ryggen.

kjærringaræve er ein del av den gamle sæterstien frå arna og opp i reppardalen. forøvrig ein fin tur å gå opp her, og så gå sørover og oppover frå reppardalen og runde rundt til tunesfjellet, ned på arnanipa og tilbake til bygda! 2-3 timar, og eit alternativ til fløyen og ulriken,,,

Beste mulighet: Buss til Gjendesheim, gå inn i Leirungsdalen (3-4 timer på ski) og legg campen der. Da har dere minst 20 stk 2000-metere å ta av. Bare pass deg for Svartdalen om vinteren, den er meget rasfarlig.

Vel, han sier jo at han er 17. Dermed er han gutt. Da faller det jo naturlig å spørre om en topptur som passer for gutter. Tror ikke det ligger mer i det enn det.

Refraksjon kan kanskje være årsaken til at Surtningssui kan ses fra Oppkuven Bildene nedenfor er tatt på samme samme sted fra Høgevarde på Norefjell mot Rondane i dag morges og i går kveld. Det virker som om dette atmosfæriske fenomenet har lagt til 50-100 høydemetre på Rondane i morgenstemning i forhold til kveldsbildet. Kveldsbildet er av særdeles dårlig kvalitet, men det illustrerer refraksjon ganske bra synes jeg. Kanskje noen kan gi en god forklaring på dette ? Og hvis noen kvalifiserte også kan fortelle meg navnene på toppene som er merket 1, 2 og 3 hadde det vært fint. Jeg har mine teorier, men skulle gjerne hatt dem bekreftet.

Med et lite utsnitt av et bilde tatt på 185 km avstand med full zoom og en billig 70-300 mm telelinse (tilsvarer 112mm - 480mm) blir dessverre ikke bildene bedre enn det som er vist. Jeg tror også du har rett mhp på Rondeslottet og Storronden. Topp nr. 3 tror jeg egentlig ligger bak et et annet fjell, men kan likevel ses fra Høgevarde pga refraksjon. Er det noen som da kan gjette hva det er snakk om Jeg kan legge ut flere topper i Jotunheimen og Rondane som kan ses fra Høgevarde, men jeg tenkte først å få avklart hva som ses på bildene ovenfor

Nr 5 må være Storesmeden. De lengre til venstre (2, 3, 4) tror jeg må være området Bråkdalsbelgen- Ljosåbelgen.

Nå har jeg brukt litt tid til å se på kveldsbildene fra Høgevarde lørdag 15. oktober. På de bildene er det enkelt å se Rondeslottet og Storronden. Digerronden og Høgronden ser like store ut, og det er ikke vanskelig å se dem. Det er imidlertid veldig stor forskjell til soloppgangsbildene søndag 16. oktober hvor Digerronden og Høgronden trer ganske tydelig frem. 2-3 ganger mer av dem synes på soloppgangsbildene i forhold til kveldsbildene. Kanskje er det grunnen til at Geelmuyden på en augustkveld ikke så Digerronden. Med oppvarmet luft i dalene vil vel refraksjonen være mindre den gangen han var der enn ved soloppgang i oktober med kuldgrader i alle dalførene jeg så over. På kveldsbildene mine kan jeg såvidt skimte Veslesmeden, Steet og Sagtind, men det er mest fordi jeg kan sammenligne med soloppgansbildene. Med håndholdt kikkert ville jeg neppe være i stand til å få øye på dem. Hvis noen er ute etter lengre siktlinjer enn Høgevarde - Digerronden oppfordrer jeg til å se etter fjerne fjell ved soloppgang høst- eller vintermorgener. Muligens er det spesielt bra ved inversjon når kulda ligger igjen i dalene Om man kan se Galdhøpiggen fra Gaustatoppen tviler jeg på. Da hadde vel noen påpekt det allerede. På et postkort jeg kjøpte på Gaustatoppen er Uranostind (177 km) og Heimdalshø (178 km ) de eneste toppene i Jotunheimen som er avmerket. Jeg vil tippe at det er Ranastongi-massivet (1900 moh) eller noen av de andre høye toppene i Hemsedal som ligger i veien. Men det er vel forsøket verdt å dra dit opp og se. Jeg har opplevd en soloppgang på Gaustatoppen i juli - absolutt en flott opplevelse

Har nå ved gjentatte anledninger opplevd å komme over menneskebæsj i fjellet akkurat der hvor jeg skal sette meg ned for å raste eller ta en pust i bakken. Det er utrolig ubehagelig. Fellesnevneren disse 3 gangene jeg har opplevd dette de siste 2 år er at jeg har vært nær en T-merket sti. Når jeg holder meg utenfor T-banenettet til turistforeningen har jeg aldri opplevd dette. Jeg ser jo at den store fine steinen i det ellers så nakne landskapet egner seg godt som både skjul for bæsjetrengte og som ly for hviletrengte. Men dette lar seg ikke kombinere. Hvem burde ha forkjørsrett? Matpakkespiseren eller den bærsjetrengte? Og hvorfor kan ikke folk gjøre fra seg i lyngen istedenfor? Da blir vel greiene raskere gjort om til jord? Og alt dette dopapiret da... Det flyr jo mange meter avgårde og legger seg på lyng og andre grener og gjør det hele rett så utrivelig. Det burde finnes kjøreregler for dotrengte i fjellheimen. En slags fjellvettregel nr 11 "Lytt til kjentfolk før du går på do" eller "det er ingen skam å vente til du kommer hjem" eller "grav det ned i tide" eller lign. Peder

Jeg har lest boken om bestigningen av Rondespiret. Der ble all bommelom tatt med videre og tilbake igjen på boks. Det lå ikke en dritt igjen etter 3 ukers strabasiøs klatring. Og dette var ikke et område med masse tråkk, vi snakker om en førstebestigning. Dette er nesten mer enn hva man kan kreve av folk synes jeg, men så absolutt forbilledlig opptreden.

Rimene: Ifølge nynorskordboka betyr rime (eller rinde) et "langt (skogvakse) høgdedrag, jordrygg". Det der med skogvakse er kanskje litt pussig i og med at de 3 nevnte rimene befinner seg i Dronning Maud Land...