Søk i nettsamfunnet

He he. Utrolig artig å lese innleggene ders. Særlig de som konstruerer opp "konflikter med likningsmyndighetene" m.m.! Den godeste Apenes og Datatilsynet har som oppgave å vende tommelen ned til alle slike små og store prosjekter. Akkurat som en forsvarsadvokat til en tiltalt: jobben er å forsvare personen, uansett holdbare bevis. For det første, la det være helt klart at det er 100% frivillig å skrive seg inn i toppboka. Den som velger det, har lagt igjen sitt navn og dato til absolutt alle andre (ukjente) som kommer etter. For det andre, å legge ut navnene på nettet slik Lars Tore har gjort, og uten ytterligere personinformasjon, er milevis fra å være straffbart! Jeg har faktisk diskutert nettopp dette med 3 straffesaksjurister på jobben (den ene har tidligere vært utreder i Høyesterett). Alle tre rett og slett avviste at dette var i nærheten av å være straffbart, både etter personvernlovgivningen og straffeloven. Det eneste jeg ser som er dumt, er at jeg burde ha gått ennå flere turer til toppen på Ruten. God tur!

Grei oppklaring, Sondre. Gikk ut fra at til og med spørsmål 3 var lett for deg...

4 av 6 riktigt svart. men må inrømme att det var flaks da jeg gjette på nesten alle.

Var litt lei, ja. Grusa imidlertid snittet med 50% og cruiset elegant inn til 3 poeng!

Fjellfinn skrev: "- Det står Blåfjellet oppå Saksa navnet på kartet -- det er da vel flere Blåfjell uti Halsa, men kun en Saksin? " Joda, det er flere Blåfjell rundtomkring, kommer på 3 stk bare i Halsa, sånn i farten. Men jeg vet om bare en "Saksinj", som altså også blir kalt Blåfjellet. Fjellfinn skrev: "- Hvordan går du oppå Saksin fra "fergesida", det går jo sti nedover dit " Er ikke sikker på hvor den ender, men her er et alternativ: Fra parkeringsplassen like før gården Indreiten går det en traktorveg opp mot Innreitssetra. (Tror ikke dette er langs den merkede traseen) Fortsett østover så skal du finne stien, den var i alle fall veldig tydelig sist jeg krysset den for noen år siden... Rød linje på vedlagt kart. En utpreget sommerrute. Fjellfinn skrev: "- Det står et skilt med "Vullumsetra" høgt oppi Saksin, det er vel nedpå Halsa et sted? " Nei, den er oppi Vullumsdalen. Se på kartet: Rosa rute langs lys grønn linje. (Skaret Der bilde P24 er tatt kalles forøvrig Karrigskaret) Fjellfinn skrev: "- Er stien opp Dragsetdalen den eneste topptur muligheten -- blir det for luftig på vestsida av dalen? " Hvis du mener mellom lilla og lys blå linje et sted, så antar jeg at det er i bratteste laget oppover i alle fall. Lilla linje er en vinterrute for de uredde. Første bakken fra toppen er fin, men ikke helt trygg med tanke på snøras. Langs bekken fra fjellet ned gjennom skogen må man kjøre ned en lang, bratt men morsom renne, og til slutt kave seg gjennom skogen. Lys grønn linje fra enden av traktorveg ( svart linje) er vel den vanligste veien fra den siden til saksen, tror jeg. Fin, flat rute, untatt siste biten opp til Karrigskaret. Mørk grønn linje over Krekjefjellet er et godt( men brattere alternativ) hvis du vil fortere opp over tregrensa. Flere morsomme bakker, nedover igjen, er det også var selv og prøvde føret oppi Grindalen nyttårshelga, kjempemessig!! I ytre strøk tilsier nok føret helst gode sko, og truger på sekken, for en topptur foreløpig. det landet jo ingen snøfnugg der i romjula. Men snakker man om skøyter, så er jo føret alldeles perfekt......-

Stemmer det ja. Sørøsteggen heter ruta som går opp den eggen, gradert 3. Eneste gangen jeg har vært på toppen klatra vi den, fantastisk utsikt...

Midt i bildet ser du Innerdalstårnet (Store Dalatårnet 1450 moh) som en liten tagg foran Tårnfjell som har omtrent samme høyde. Lille Dalatårnet (1350 moh) ses som en lite markert snødekket topp/kant rett under Store. Videre til venstre, som en fortsettelse av samme massiv kommer Såtbakkollen 1840. Den neste toppen til venstre, Navernebba. Til høyre for Dalatårnet ligger Giklingdalen. På andre siden ligger det et fjell med 3 mørke store vegger, det er Skarfjell med sine tre vegger. På bildet kommer Trollatraversen mellom Skarfjell og Dalatårnet. Den høyeste toppen er Store Trolla 1850 moh, flankert av Nordre (1800 moh) og Søndre (1740 moh) Trolla. Store Trolla er høyeste topp i Trollheimen. Videre til høyre ser vi Vinnufjellmasivet.

På tide at jeg bidrar med en turrapport. Impulstur til Bjøråskaret en kald desemberdag. Bjøråskaret ligger mellom Skjerdingfjellet og Snøfjellet i Trollheimen med utsikt til norges vakreste(?) dal Innerdalen. Bor i Todalen så kjørte opp til Innerdalsmerket som vi kaller det, der turiststien fra Kårvatn til Innerdalen går. Temperaturen var ca10 minus mer eller mindre hele turen ifølge min upålitelige gradstokk. Flott temperatur for å holde pausene på et minimum . Var hardt føre hele veien med et lite snølag oppå her og der, var fint å gå men mer enn hardt nok for turen ned (kan ha noe med skiferdighetene mine å gjøre..). En flott tur som ga mersmak, men kanskje sørsiden av Todalen neste gang så man får sett sola! Edit: tok en liten resize på bildene og fikset rekkefølgen.

Spørs hva du legger i normalt folk I klatrefører for Innerdalen står det: Normalveien: "Fra Bjøråskaret følges ryggen vestover mot Snøfjell. Gå under den bratte sydveggen til du når en slak rygg. Opp denne langs varder til topplatået." Ser sydveggen på bildet under. Normalveien er gradert 2, samme som normalveien på tårnet, så litt klyving er det sikkert. http://www.trollheimsporten.no/Docs/00006B0F/Snøfjellet%20fra%20Bjøråskaret.JPG Står også i føreren at enkleste veien opp er fra vest. http://itrollheimen.net/Gallery/main.php?g2_view=core.DownloadItem&g2_itemId=4541&g2_serialNumber=4 Om det da menes eggen vi ser mot Innerdalen på bilde ditt er jeg usikker på. Såtbakkollen har jeg ikke vært i nærheten av.. Flott side du har forresten!

No har e snart komme rundt te topps Neådalssnota, Snota, Blåhø og Trollhetta. 4 kjente og kjære. Jeg vil prøve å få litt ekstre klarhet i hva en ser fra disse. Men om noen her vet om hvilke av disse 4 en ser Fra: Jotunheimen/ Galdhø, Rondane, Storsylen, Fongen, Kopparen, Forbordfjellet og Skjækerfjella så var det fint å høre om slike turopplevelser!

Heisann Der jeg var i helga var føret nesten upåklagelig. Mesteparten av turen jeg hadde i helgen, og da mener jeg både Storhornet og Okla, var ganske bra. Det var hard snø under med 3-5 cm styrsnø på toppen. Enkelte plasser var det avblåst slikt at det var isete og hardt, men det blir overskygget av resten av turen med styrsnø og fint underlag. Jeg vil annta at føret er bra innover i Trollheimen, men det kan jo sikkert være plasser der det er mindre bra også.. Kjedelig at bilen ikke var medgjørlig denne helgen, men fjellene står å venter i helgene som kommer også Mvh Askogvoll

Denne tråden var havnet 2-3 sider bakover i glemmeboka så nå får den komme fram igjen. Noen peiling ?

Garantert sikkert at ingen på Ff greier denne. Lar den ligge i 3 dager. Nå må eg på fjellet.............

Hytta er Eriksbu på Blefjell Flott hytte i et turterreng som kan nås på 2 - 3 timer fra Oslo og Vestfold EirikW

Det har blitt lite sykling i år, men no skull det skje: Skull prøv en tur fra Østerdalen te Gauldalen selv om det itj e vei/sti heile veien. Har i flere å planlagt å gå en tur nor igjennom området mellom Østerdalen og Gauldalen, og da æ satt og så på kartan over området slo det mæ at det kunn vær mulig å ta det som en sykkeltur. Det va to trilleetapper på ca. 3 km hver, så viss underlaget va samarbeidsvillig skull det kunn gå. Og dagen etter den her spekulasjonen løst det eine problemet sæ; Adressa hadd en artikkel om en sykkeltur i Forollhognaområdet og der va trillinga mellom Singsåssida og Hessdalsida beskreve. Tok kontakt med forfatteren, fjelloppsynet og folk i Dalsbygda som igjen henvist mæ te en som hadd gjort turen på 1970-tallet. Fjelloppsynet gjor mæ oppmerksom på at det itj e tillatt å sykle i Forollhogna nasjonalpark, men det vise sæ at det e et uttrykkelig unntak fra forbudet i den strekningen æ skull passer. Planen va opprinnelig å ta med telt og bruk 2 daga, og kanskje fortsett fra Singsås over Samsjøen te Lundamo(den turen har æ tatt på sykkel tidligar, og her e det itj trilling - unntatt i de brattaste motbakkan). Men som vanlig kjæm det ting i veien, og planen vart endra te en 1-dagers tur med slutt i Singsås - men med mulighet for å ta snarveien gjennom Hessdalen ned te Ålen. Kl. 05:20 sto æ klar på jernbanestasjonen i Trondheim, og første utfordring va å få med sykkelen på toget. Lokal- og regionaltog har begrenset plass for baggasje, og spesielt sykler. Selvølgelig va det enda en med sykkel . Men konduktøren lot nåde gå for rett, og vi kom begge med, men æ mått vær forberedt på å stå av på Røros. Itj verdens undergang, men 1,5 mil ekstra langs veien villa ført te den alternative løsningen til Ålen. Men æ vart med te Os, og kl. 08:40 starta æ turen med å stikk innom den lokale bensinstasjonen for å kjøp lappesaker - så itj heilt sjarmen med risikoen for å stå inne på fjellet med punktering og uten lappesaker - heldigvis vart det itj bruk for dæm . Deretter gikk turen over ei riktig så sjarmerende gang-/sykkelbru over Glomma før klatringa mot Øvre Dalsbygda tok te. Den øvre veien gir fler høydemeter, men utsikten e så my finar at det va verdt det. Inne i Dalsbygda dele veien sæ, og æ fortsatt på den veien som går innover Kjurrudalen( som kartverket insistere på å kall Tjurudalen). Fin vei innover og etter hvert ei bompengebu - men det va ingen sats for sykla, så æ kjørt bare forbi. Været va itj helt i tråd med værmeldinga, det va my skya og lavar temperatur enn meldt. Men vært vart likar med sol, men mytji vind - heldigvis medvind Det e satt opp skilt som vise te all sætervollan innover i dalen - og det e mang av dæm - men i det krysset æ skulla tatt av i retning den innerste veien på østsida av Kjurrua va det itj skilta med noen av de navnan æ hadd pugga. Dermed vart det en tur ned bakkan te Gammelvollen som ligg på motsatt side av elva. Skjønt det da æ kryssa brua, og etter en drikkepause va det bare å ta fatt på bakkan oppover igjen. I krysset der æ skull ta av, snakka æ med lokale som kom kjøran forbi, og fikk bekrefta veivalget pluss et tips om å sjå etter en rød bom. Etter hvert dukka bommen opp, og det bar innover en traktorvei som var helt grei å kjør. Te slutt gikk den over te en temmelig utydelig sti, men som gikk i riktig retning. Stivalget va riktig og æ kom frem te ei hytte som itj va navngitt på kartet, og uten navneskilt, så æ veit fortsatt itj ka den hete. Der vart det en god matpause, og spekulering på ka som venta de nærmeste kilometran. Første utfordring va kryssing av Kjurrua, men det va itj grunn te å gru sæ, det va knapt nok en skikkelig bekk. Rådet æ hadd fått va å hold mæ te myra nordover, og det gikk ganske greit med støvla på. En og anna omvei for å unngå vierkrattet, eller blautområdan, men det va rimelig enkelt å kom frem. Men tungt vart det, svetten silt, og fordi æ hadd lagt igjen tilleggshodeplagget mått æ behold sykkelhjelomen på for å unngå å bli solbrent oppå toppen der det skulla ha vært litt mer hår enn det e Et eller anna sted i den her strekningen passert æ vannskillet mellom sørnorge og trøndelag - så plutselig at vannet rant nordover. Skjedd vel omtrent der æ så en stor fugl fly opp, fikk noen bilda, men veit itj om det e godt nok te å identifiser den. Kan det ha vært en Trane? Målet for trillinga va Heggsetvollan, men det va et par volla litt før - merka 828 på kartet - og der burde æ ha gått opp etter som det kom en traktorvei fra de her vollan frem mot Heggsetvollan. Fra Heggsetvollan va det fin grusvei nedover Kjølidalen mot Hessjøen og det gikk radig unna. Fra Hessjøen hadd æ planlagt å ta en snarvei forbi Kirkhusvollan frem te Øyungsveien, men klart itj å finn den, så fortsatt ned te bommen for Øyungsveien og tok vurderinga om å fortsett, eller å avbryt for å kjør ned te Ålen langs fylkesveien ned gjennom Hessdalen. Opprinnelig plan va å ta en buss fra Singsås kl. 18:00 og med glatt ferd videre va det en mulighet for å nå det ved å sykle rundt Øyungen og trille langs Forravassdraget(kartverket: Forda-). Så fristelsa vart for stor, æ skull prøv. Men allerde den første bakken burde gitt signal om at dette var dumt Det ble bakke opp og bakke ned og så en lang seig bakke opp mot Meiåvollan. Men det va først no at problemen vart påtrengan; Det va en nesten usynlig sti innimellom kjerr og kratt, og første utfordring va å finn den. Med hjelp av ei hyggelig dame som ropt og dirigert mæ kom æ inn på rett sti. For å ta det beste først; Det va my lettar å trill sykkelen her enn i Kjurrudalen, men kjerret va nesten ugjennomtrengelig Men etter en "uendelig" vandring i kjerret og en god matpause attmed elva, kom æ frem te Øyavollan og traktorstien videre mot Fjesetvollan. Helt grei å sykle på, men vart hefta av tre saua som absolutt skull samme vei som æ, og som itj villa slipp mæ forbi. Villa itj spreng dem, så farten vart laber. Etter ca. 2 km på lettsykla vei fra Fjesetvollan kom æ te bommen, og trudd at no va det bare nedoverbakka te Singsås. Men den gang ei, skulla selvfølgelig telt høydekotene på kartet likar, men med 20-meters kota e det fort å oversjå dem Men omsider, 1 1/2 time forsinka kom æ te Singsås og valgt å tilkall transport fra heimefronten. Gangtid på 7 1/2 time og drøyt 3 timers pause på drygt 8 mil merkes på en utrent kropp. Men for å spar litt tid kom æ på den tåpelige ideen om å sykle videre te Støren for å bli henta der. Det vart 2 1/2 mil langs riksveien med mange pausa for å avlast baken. Va redd for at æ mått stå og skriv den her rapporten, men selv i min alder tar kroppen sæ igjen og glemme fort Konklusjon: Det her e en tur som e godt gjennomførbar, men æ vil itj anbefal de to trilleetappan. Neste gang - viss det bli nån - satse æ på å gå over Forollhogna te Budalen.

Jeg ser nå at det er to fastmerker på Kjerkeberget: G34T0079 på 32 V 589932 6667568 - 630,959 moh G34T0383 på 32 V 589925 6667560 - 629,186 moh Jeg har hittil basert meg på det laveste, trolig var det det eneste jeg fant i fastmerkeregisteret på Norgesglasset da jeg registrerte denne i min database for noen år siden. Takk for tipset, min høyde og pos. blir nå rettet. Posisjonen stemmer da mye bedre med min egen måling der oppe. For øvrig er det ikke alltid at fastmerker gir korrekt høyde. De kan i noen tilfeller angi toppen av trig.tårn eller toppen av en stor varde (høyfjellet), de var jo siktepunkter i sin tid. Et eksempel på Krokskogen er Lauvlisæterbrenna, jeg har selv konstatert at den er ca 612 og ikke 620 som fastmerket.

Vi hadde ambisiøse planer for denne helgen, og med en liten frykt for gjennomtråkk i snøen la vi planene mot dovre og Langvasstindene og Svånåtinden. Været var bare halveis sikkert i følge meterologen, og med fare for en overskyet dag i fjellet la vi i vei på fredagen. I forkant av turen hadde Jan måttet kjøpe seg inn noen stegjern og en isøks. Han så ikke helt vits i utstyret før han stod i en stupbratt snørenne, hvor han da innså faren ved å ha dårlig fotfeste. Fredag 04.05.07: Vi fylte bilen med ski, sekk og sykkel og kjørte på veg opp mot dovre. Etter å ha tømt cirka halve rema-butikken på Oppdal for mat, kjørte vi og parkerte ved militærstasjonen på Hjerkinn. Hadde planer om å overnatte på Maribu denne helgen, og bruke den som utgangspunkt for turen. På veg innover skytefeltet (ca 5 km innover i feltet), ser vi en enslig moskus-okse som står og sturer for seg selv. Den er ingen fare i utgangspunktet, men det viser at vi ikke er alene oppe i fjellet. Kommer omsider frem til Maribu, hvor at det til en positiv overraskelse viser seg at de har vært å brøytet vegen tidligere denne uken. Hopper til køys etter noen runder kort, og et par snurringer. Lørdag 05.05.07: Vi går i fra Maribu ca 09.15, og begynner å gå oppover mot Bruri. Vi går oppover dalen og over de isdekkede vannene til høyre for Bruri. Tar dagens første pause her, og benytter turens siste mulighet til å fylle opp vannflaskene. Går opp en bratt rygg til venstre for Langvasstinden V2 (2025 moh). Etter å ha brukt mange krefter på å komme seg opp ryggen tar vi en liten fortjent rast før vi begynner å bevege oss over Langvasstindene. Tar med tau, isøks og stegjern for å forsere hammeren for å komme seg til Store Langvasstinden (2085 moh). Den første toppen over 2K denne dagen er Langvasstinden V2 (2025 moh), nestemann er Vestre Langvasstind (2046 moh). Ved varden på Vestre Langvasstind blir vi sittende og se utover mot Store Langvasstind for å blir vandt med høyden i rundt oss. Det er god utsikt, og en del luft i rundt oss. Jan er litt skeptisk til å bli med utover mot Store Langvasstinden, men etter litt overtalelse fra meg så fester vi et klatretau rundt en stor stein på Vestre, og klatrer forsiktig ned hammeren. Eggen ut imot Store Langvasstinden ser ekkel ut ifra vestre, men det viser seg å være mye bedre oppover eggen når vi nærmer oss den. Det går fint til toppen, og Jan kjenner mestringsfølelsen i kroppen i det vi står på toppen. En kjempefølelse. Det er vindstille, blå himmel og en perfekt dag for en topptur. Utsikten er fenomenal fra toppen, og det føles som om det finnes ingen ting i verden som kan slå den følelsen en har på toppen. Snur og går tilbake mot Vestre. Hammeren forseres mye lettere opp enn ned, og snart er vi tilbake til sekken. Klokken har allerede blitt 16.00 på dagen da vi kommer til sekken, hvor at det er et langt og drøyt stykke hjem igjen. Neste topp er Nørdre Svånåtinden på 2004 moh. Denne toppen gir god utsikt mot Bruri, men er bare en liten stopp på vei imot Storstygge Svånåtinden. Etter å ha passert i søkket mellom Nørdre- og Storstygge- Svånåtinden kjenner jeg at jeg er sliten, og at jeg begynner å få symptomer på dehydrering. Hiver innpå noen sukkerdrops hver på vei mot toppen, og kvikner til igjen. Utsikten fra toppen (2209 moh), er fenomenal, hvor vi har nesten fri sikt 360 grader i rundt oss. Er på toppen klokken 18.15, hvor at vi planlegger å gå kjappeste rute ned igjen mot Maribu. Vi planlegger å gå ned den bratte ryggen som er veldig synlig fra Hjerkinn. Vi kommer ned 100 høydemeter, men kjenner at snøen ikke er "trygg nok", og velger den lengre veien i rundt. Det er tungt å gå opp til toppen igjen, men man har ofte bare ett forsøk i fjellet, så da tar vi den trygge ruta hjem igjen. Vi går ned på østsiden av fjellet, og følger Svånåvatnet i retning mot Maribu. GPS'en viser en distanse på 30 kilometer den dagen, og er helt kake da jeg "kommer i mål" på Maribu klokken 22.20 den kvelden. Til og med Jan som jeg gikk Vasaloppet med tidligere i år innrømmer at denne turen var værre enn hva det var i Sverige. Spiser et etterlengtet måltid, og drikker 3 liter vann før jeg hopper i køya. Søndag 06.05.07: Våkner av oss selv denne dagen. Kjenner at det ikke er like mye futt i kroppen som dagen i forvegen. Eneste målet for dagen er å sykle tilbake til Hjerkinn og kjøre til Tr Heim. Vi rydder hytta etter oss og setter at noe ost til musa som befant seg på utedoen på Maribu. På veg hjem møter vi en flokk moskuser ca 1 kilometer etter skiltet som sier "Snøheim 4". Det er tre små, og fire store. Vi ser dem ikke før 30 meter fordi de er bak en liten bakketopp på vegen. Ideet vi bremser opp snur to okser seg og ser bestemt på oss som om de skulle sagt "pass dere, her er det vi som bestemmer". Vi skjønner fort hintet at de vil ha oss på litt avstand, og holder oss i god avstand helt til de går av vegen etter 10 - 15 minutter for å slippe oss forbi. I vegkrysset som sier "Snøheim 9", møter vi på den enslige moskusen. Han har nå lagt seg med en avstand på 2 meter fra vegen. Han reiser seg, og studerer oss før han labber innover i skytefeltet for å slippe oss forbi. Oppsummering: Turen var kjempebra, pent vær, gode snøforhold, lite vann på fjellruta (holdt ikke med 3 liter i sekken), godt å legge seg i en seng på maribu og villt dyreliv på Dovre..... Alexander og Jan

Jeg skjønte både utfra funnstedet (nær 1100 moh), tidspunkt (31/3) og størrelse/utseende/beskaffenhet på gulpebollen at denne måtte være fra snøugle. Div. bilder, dokumentasjon og diskusjon m/ ornitologer, ugleeksperter og zoologisk avd. på Agder Museum konkluderte også m/ snøugle. Og to kjenninger av meg har hver for seg også observert fuglen i traktene. Og ja, jeg tenker på østsida av fjellområdene mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Dette er store vidder, så ingenting er vel derved servert, hverken områdemessig eller tidsmessig, hverken for "the good guys or the bad guys". Heldigvis - eller dessverre - alt etter som man ser det! Lite beferdet som nevnt, fx ikke mange som tenker over at Hamar kommune huser reinkalvingsområder vettu! Så forresten en enslig storbukk på denne turen også, en virkelig staskar var det, med kjempegevir og bredt hvitt skjortebryst! Ellers sees både vandrefalk og jaktfalk der inne, samt jordugle, hubro, hønehauk og alle de mindre rovfugartene. Og senest i fjor vinter ruslet jeg flere ganger i ferske spor etter både jerv, ulv og gaupe over vordene, i glittersnøen under en lav vintersol ... Ahh - noen ganger er det all right!

Jeg har også hørt det, men sakset fra en turbeskrivelse fra LOT (Lillehammer Fjellsportgruppe) så brukes disse navnene følgende: "Videre er fjellryggen sør for Bøverbreen kjent for sine 3 småtopper Pilsen (1834 m.o.h.), Bukken (1927 m.o.h.) og Bayern (2045 m.o.h.=SørVestre Smørstabbstind) ..."

Hiver inn min første, Sæbyggjenuten-1507 moh i Bykle kommune, Aust Agder. Etter å ha vase bort halve dagen med tullprat med gamle kjente oppover Setesdalen, radarkontroll og handling av mat på Bykle CooP stod eg enedeleg klokka 3 på ettermiddagen parkert på Haugen i Berdalen. Hadde på forhånd bestemt meg for at blei klokka over 3 la eg igjen teltet i bilen og ovenatta på Berdalsbu. Men tvilen kom nå teltet til gode og lasta det opp på bikkja saman med hundematen. Etter ein god time rett austover oppover Berdalen på tørr og fin sti, myrane var frosne etter noen dager med gode minus, stod eg ved Berrdalsbu. Herifrå gjekk det oppover Slækjeskardet der tregrensa blei passert. Vel på toppen av skaret er det nok lurast å gå på nordsida av det lange navnlause vatnet for å unngå det bratte skrentane på sydaustsida av vatnet. Vidare gjekk det nord- austover til det flotte båthuset ved Ytre Gjuvatnet-1121 der elva lett kunne vadast i osen. Så bar det austover, tok like godt oppom knausen 1335 før eg runda nordenden av vatnet 1235. Følgde bekken som kjem ned i elva like nord for vatnet 1235 (bekken er større enn det kartet viser). Følger denne cirka ein kilometer nord-austover før det brekkes mot aust og toppen dukkar fram med ein liten varde og pæle på toppen Den siste timen gjekk etter solnedgang men ein kjempestor måne (fullmånen nå i Oktober 07) lyste opp såpass at hodelykt ikkje var nødvendig. Vel oppe var det bare å få på seg meir klede, temperaturen hadde sokke til langt under null så snart sola gjekk ned. Noe krangel om teltplass vart det heller ikkje. Trur det er langt mellom at noen camper her oppe. Eit par barduner rundt toppstolpen og ein stein i hvert hjørne sikra teltet godt nok. Vermeldingane for morgendagen var TOPP. Det vart ei flott natt med vindstille og fullmåne. Distanse Haugen / Berdalsbru - Sæbyggjenuten: Ca 15 km etter terrenget. Høgdeforskjell: 700 m Kartblad 1413 I Urdenosi

Ser av tråden at det har vært spørsmål om både Storskrymten og Jetnamsklumpen. Jeg var på disse i hhv. 2004 og 2005. Turen til Storskrymten - som var dagstur fra Hallen - er beskrevet i denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3238&highlight=storskrymten Har lett tilbake til bildene fra denne turen, men finner til min overraskelse at det ikke er et eneste bilde av fjellet, bare en masse bilder fra toppen Når det gjelder turen til Jetnamsklumpen, så var også en dagstur fra Trondheim - eller rettere en døgntur; Starta grytidlig heimefra og kom heim ved 4-tiden neste morgen. Det ble en periode med startforbud etter dette stuntet Bilder fra denne turen ligger på http://andnorm.no/Fjellfoto/subalbum_4.html Pyttegga er også besøkt, og det var dette besøket som vekket interessen for fjelltopper. Legger ved et bilde tatt nedenfor toppen i august 2002. Jeg har valgt å ta fylkestoppene i nabofylkene til hjemmefylket, så neste topp blir vel Hedemark-toppen.

Hva syns du om denne da, askogvoll. http://www.dagbladet.no/2009/02/04/nyheter/innenriks/miljo/turisme/4687093/ Jeg synes det begynner å minne mere og mere på tiltak/restriksjoner tilsvarende forvaltningsplanen i Rondane, som alle er så "glade" for. Kanskje på tide å begynne å se litt direkte sammenhenger, ref. innlegget mitt over angående opprettingen av Rondane Nasjonalpark. Hadde den organiserte turen vært arrangert av turistforening, så hadde den visstnok vært lovlig. Forvaltningen bør vel kanskje ta av seg silkehanskene, mener jeg.

Ikke mye som sjokkerer meg lengre. Men den utvidede Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark blir en større og større fadese for hver dag. Nå er tillatelsen til utviding av Snøheimhytta klar. Saksgangen preges av store feil og mangler. Rett og slett en skandale. Jeg vil henvise til en oppsummering i nylig uttalelse fra Snøhetta Villreinnemnd. http://www.dovre.kommune.no/getfile.aspx/ephdoc/?db%3DEPHORTE%26ParamCount%3D1%26JP_ID%3D7321 Og det store spørsmålet er hvordan kan forvaltningsmyndighet, som er Dovrefjellrådet, fatte slike vedtak med henvisning til den generelle unntaksbestemmelsen i verneforskriften (§ 4): Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid eller tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller, når dette ikke strider mot formålet med vernet. Dette er hårreisende. Snøheim skal restaureres og utvides med ytterligere bygninger for 20 millioner. Det beregnes 3-4000 overnattinger pr år. Hva er det som gjør at DNT, som en kommersiell aktør, har fritt spillerom rett inn i hjerteroten hos villreinstammen. Andre steder, flere kilometer fra nærmeste villrein gjelder en helt annen forvaltning. Der kan den minste bagatellmessige inngrep stoppes med henvisning til hensyn til villrein. Snart bør en begynne å kalle en spade for en spade?

Ja, utviding av Dovrefjell-Sunndalfjella nasjonalpark i 2002 er gjort med hovedformål i villreinen. http://www.lovdata.no/for/lf/mv/mv-20020503-0428.html Og villreinen var nok tunga vektskåla i vedtak om nedlegging av skytefeltet, ja. Kan også referere til stortingsmelding nr.26 om sikring av villreinens leveområder. http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-26-2006-2007-/5/3/4.html?id=465347

Ja, som jeg sier er det en subjektiv, selvsagt tolkning; en veg er jo åpenbart et betydelig teknisk inngripen? Det var tydeligvis ikke grunnlaget når loven ble vedtatt. Leser videre i § 4. Generelle unntaksbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid eller tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller, når dette ikke strider mot formålet med vernet. Det er bare å henvise til identiske eksempel med Rondvassbu (Dette er 2 identisk forhold som er så like som de kan bli, du vet hva du har i forbindelse med Rondvassbu, vet også da hva du får på Snøheim), så ser du med engang hvordan dette strider med verneformålet og det kan neppe tillates unntak (om du vil si at DNT har vesentlig samfunnsmessig betydning?) Normalt skal en kunne lære av sine feil . Skjønner ikke hvor du vil med dette, forsvaret har behov for øvingsfelt. Og slik det kan se ut så kunne de faktisk med fordel fortsatt på Hjerkinn?