Søk i nettsamfunnet

Turen over Europas største høyfjellsvidde med sitt bølgende landskap har jeg har gledet meg til lenge. De lange linjene gir nesten et blikk inn i evigheten. Det er langt å gå mellom hyttene, men likevel er det lettgått siden det er så flatt terreng. For meg som er vant til høye fjell og mye opp og ned, så var dette en ny og fin opplevelse. Jeg brukte 5 dager på turen. Dag 1: Fra Rjukan sentrum til Kalhovd Jeg haster avsted fra hotellet til Krossobanen for å rekke første tur opp med Krossobanen kl. 9. Dette var torsdag 27. juli 2023. Vel oppe etter “flyturen” fra Rjukan så blir jeg møtt av et skilt hvor det står at det er 31,2 km til Kalhovd. Været er bra, litt overskyet, men varmt og godt med vind. Litt gjørme var det noen steder, blant annet ved demningen på Strengen, men stort sett bra underlag. Denne første distansen er den lengste, turen fra Rjukan sentrum til Krossobanen var på ca. 2,5 km, så da gikk jeg ca. 33,7 km den første dagen. Overnatting på den ubetjente Helberghytta underveis er en mulighet for de som ønsker en kortere dagsetappe. Dag 2: Fra Kalhovd til Mårbu Lengden på denne turen var 22 km. Været var bra med sol og vind. Men deler av strekningen var en grisete affære med myr. På sydsiden, rett før Mårbu, så var det noen få kilometer med mye myr og gjørme. Foruten dette så var denne strekningen grei å gå. For de som ønsker å hvile føttene eller slippe myr så er det mulig å gå til Synken for å ta båt over innsjøen Mår til Mårbu. Dag 3: Fra Mårbu til Rauhelleren Dette var dagen med det fineste været. Termometeret viste 18 grader, nesten ikke en sky på himmelen og noe vind. Denne turen var på 22 km med godt tørt underlag. Turens høydepunkt grunnet været. Dag 4: Fra Rauhelleren til Krækkja Denne dagen startet med oppholdsvær. Men en time før innsjøen Halne så fikk jeg en skikkelig omgang med regn som varte resten av dagen. Lenge siden sist jeg var så våt og pjuskete. Rakk så vidt båten Halnekongen som går over innsjøen Halne. Vel på land på den andre siden etter ca. en times båttur så bar det avsted til Krækkja. Det var godt å komme fram til ei varm hytte, for dette var den eneste dagen med dårlig vær. Avstand fra Rauhelleren til innsjøen Halne var på ca. 9 km. Fra nordsiden av Halne til Krækkja så var det ca. 5,5 kilometer å gå. Dag 5: Krækkja til Haugastøl Dette var korteste dagstur, ca. 13 km. Været var bra, men den siste halvtimen før Haugastøl så kom regnet. Lettgått terreng med nedoverbakke rett før Haugastøl. Her sluttet jeg turen, jeg tok toget til Oslo. Mange går fra Krækkja til Finse. Jeg valgte Haugastøl siden det er mindre steinur her. Alle hytter som jeg overnattet på var DNT hytter. Takk til DNT for ypperlig mat og hyggelig betjening. Det var lite folk på hyttene. Jeg lå på fellesrom/sovesaler på alle steder, men var eneste person på sovesal. De andre turgåerne på hyttene bodde på “enerom”. At det var så få personer på tur kan vel skyldes at Yr meldte om dårlig vær. Ifølge Yr så skulle det regne 4 av de 5 dagene. Men det var bare en dag med mye regn og litt regn den siste dagen. Ellers var været strålende. Turen anbefales for de som liker å gå langt over flere dager. På tur opp med Blåbæret. Rjukan sentrum nede i dalen. Gaustatoppen i bakgrunnen: På tur innover vidda: Her tok nok Yr feil angående dårlig vær: Fra Mårbu: Hengebru rett før Rauhelleren:

Hvis du går opp fra 2 til 3 personers telt, så kan han ligge litt diagonalt. Da funker det meste. Den litt større bredden gjør at man heller ikke trenger være like kravstor på plass i ytterteltet. (Hilsen en på 199).

Nei, produsenten kategoriserer dette som et 3-sesongs telt. 4-sesongsutgaven er i silnylon og veier 1.35kg: Link

Hehe. Ja det er sant. Litt kreativitet kan skape mange behov😊 Men dette teltet ser jo ut til å kunne dekke veeeeldig mange behov for et enmannstelt. Er det et virkelig 4sesong telt så trenger man strengt tatt ikke flere... (?) Behovet for 3 sesonger/type lett faller jo bort hvis man har et 4 sesong telt på 1kg.

Er enig i at det finnes mange gode gratisprogrammer. Også mange gode til en rimelig pris. Både innen tekstbehandling,bilde, musikk og videoredigering. Har iløpet av de siste 4 år oppgradert alle programmene mine, og må innrømme at det tilsammen blir en høy pris. Tekstbehandling, bildebehandling, lydredigering og video-redigering, ligger sammenlagt på underkant av 20.000.- etter dagens pris. Så jeg forstår hvorfor mange velger den letteste og i utgangspunktet den billigste måten.(Det kan bli veldig kostbart.)

Ifm. at jeg linket hit fra en annen tråd ser jeg at jeg har glemt å oppdatere denne. Revolution Race Silence T-zip er det nærmeste jeg har kommet en perfekt zip-off bukse. RR buksa har en lignende kombinasjon av horisontal og vertikal glidelås som den utgåtte Bitihorn zip-off buksa fra Norrøna, som gjør at bena lett kan tas av og på med sko på føttene. Også her er shorts-delen litt lengre og videre enn den ideelt burde vært, men fortsatt noe av det beste jeg har kommet over på denne type bukser. Legg-delen er nok en gang det som drar ned mest. Selv om mesteparten av buksa er i ett lett og tynt stretchmateriale har RR valgt å lage den nederste (ca. 2/3 av legg-delen) i en mye tykkere, stivere og tyngre polyester/bomullsblanding. Argumentet er sikkert slitestyrke, men det virker fullstendig malplassert på en bukse som ellers har ett veldig lett og pakkvennlig stoff. Det virker heller ikke helt gjennomtenkt å lage den delen av buksen som har størst sannsynlighet for å bli våt, i det stoffet som er vanskeligst å tørke. Tro til sjangeren er legg-delen også her videre enn den hadde trengt å være. Unormalt vide til RR å være, som ofte får kritikk for å være for smale i leggene. Litt skuffet over dette, men totalt sett er dette allikevel den desidert beste zip-off buksa jeg har kommet over til nå. Haglöfs'en har ligget urørt siden T-zip'en kom i hus, men jeg beholder den litt til for å se om det kan være situasjoner der fordelen i vekt, pakkvolum eller tørketid har såpass betydning at jeg velger den framfor T-zip'en.

Heisann! Har lest noen tråder her om at mange er fornøyd med overnevnte bukse. Jeg er selv veldig fornøyd med de plaggene jeg har fra Klattermusen. Jeg har dog opplevd at det noen ganger kan være litt vanskelig å finne rett størrelse selv om man følger størrelsestabellen. Er det noen her som har Gere buksen (versjon 2 eller 3), som kan svare meg på hvordan den er i størrelsen? Bruker som oftest M i bukser fra Bergans, Fjellreven og Norrøna. Liker at buksene er litt høyere i livet. På forhånd takk for svar

Läst lite om CO halt i blodet och kroppen ökar andningens frekvensen automatiskt när du får i dig CO och halveringstid 3-4 h vid rumtemp vid normal andningsfrekvens. Det jag vet om träning är att funktionen av Alveolerna(lungblåsor)ökar och därmed kan du ta upp mer syre per andetag,dvs syreupptagningsförmågan kan vara betydligt högre upp till dubbla av stillasittande individer om man tränar löpning,skidåkning under flera år,en viss långsikting nivåökning kvarstår även om träningsnivån går ner. Men halveringtiden gäller ej om du är kvar i tältet med förhöjd CO halt utan vid normal syrenivå i luften dvs att en promenad/skidtur utanför tältet är det som hjälper samt att ventilera tältet.

Var på en tur i Femundsmarka og været var meget fint. Par dager med så å si helt vindstille og sol. Så teltet ble ikke satt på den lille trekken som var, denne morgenen skulle jeg gjøre et kjapt oppkok av en liten liter med vann. Bruker spitsbergen x-trem som har åpning i begge ender. Teltet er åpent i begge ender, innerteltet er også åpent i begge ender,samt ventiler og dør. Har alltid hatt med meg en kullos alarm, har sett den måle verdier rundt 30-35ppm til tider ved mye koking. Men dette kjappe oppkoket på morgenkvisten hoppet måleren til 57-60ppm relativt kjapt. Brenner med kjele sto i forteltet og kullos alarm/måler hang i taket på innerteltet. 57-60ppm er ikke all verden, men dette var bare 4-5minutter med bruk. Jeg hadde min høyeste måling i teltet så langt og ventilasjonen kunne ikke vært mer åpen. Fra den gangen har jeg alltid satt teltet mot vinden uansett om det nesten ikke er vind. Og siden har kullos verdiene forblitt svært lave eller ingen utslag på måleren.

Hei, jeg ønsker å gi min kjære en tur i 30års gave. Tenker at en hyttetur med småviltjakt er perfekt. Har noen tips til steder og hytter som kan leies i denne tiden? Har enda ikke bestemt meg for "deltakerne", men det er i hovedsak 6 jegere (og 4 damer + 2småbarn på slep). Mulig damene blir hjemme, men vurderes at vi blir med da noen av oss også liker å jakte. Er det noen områder i Nordland som er mulig, eller ikke så veldig langt unna? Bor i Lofoten, så har håpet at det ikke skal bli så alt for mange timer kjøring. Tips til sted+hytter som kan være fine og passende?

Jeg har tro på frokostblanding. Jeg skal prøve en frokostblanding og tørrmelk på en 8-dagerstur som frokost nå fra fredag eller lørdag. Den inneholder 472 kCal pr 100 gram. Jeg regner med å klare 200 gram til frokost. I tillegg en liter melk laget av tørrmelk (Nido), dels i frokostblandingen og resten som drikke før start. Til sammen blir det 1600 kCal til frokost, noe som jeg personlig anser som veldig bra. Siste lengere tur (21 dager) brukte jeg havregrøt til frokost bestående av 100 g havregryn, 65 g Nido tørrmelk, 30 g sukker og 30 g smør samt 0,5 liter melk (blandet fra tørrmelk). Dette krever minst 5 dl vann (helst mer) for å ikke bli som å spise kitt. Det var rimelig drygt å få i seg, måtte tvinge i meg siste halvparten. Totalen blir her 1360 kCal, altså 85% av denne turens frokostrasjon. Så får vi se hvordan det blir. Jeg tror faktisk det skal være adskillig lettere å få ned enn havregrøten. I tillegg er det en bonus på 240 kCal. Jeg kan altså mate fuglene med en del hvis jeg ikke klarer å spise alt, og fremdeles få like mye energi. Og jeg trenger kun kaldt vann. Ingen koking altså, så spart energi. Kan det kalles grønn mat? 😇 Grøter er veldig godt til frokost synes jeg - inntil man er mett, men problemet er at når man koker sammen gryn/mel og væske sveller grynene/melet og det blir utrolig mye mer mettende. Jeg tenkte for eksempel at fløyelsgrøt (smørgrøt) jo måtte være tingen siden den inneholder veldig mye fett og er lett å koke, men (for sammenligningens skyld) for å få i deg 1400 kCal må du spise halvannen kg ferdigkokt grøt 🤢. Du kommer faktisk like langt med semulegrøt (som også er veldig godt, og mye bedre enn havregrøt) som gir rundt 1350 kCal for 1,2 kg grøt. Men det er mye å spise som grøt (og jeg trenger i hvert fall drikke til når jeg spiser grøt, mye mer enn en halvliter hvis jeg skal spise en hel kg grøt). Så med frokostblandingen kommer jeg i mål med ekstra bonuskallorier for 1,2 kg, inklusive drikke. Og en god del drikke pleier jeg uansett innta før jeg starter å gå. Ellers er jeg veldig glad i nudler, og selv om dette jo er litt i motstrid til trådens tema, så vil jeg anbefale å blande nudler av disse lettkokte tupene i de pakkene med frysetørret hvis man har tenkt å gå for det. Du bare legger de oppi posen med frysetørret og har på litt mer vann enn du ellers ville ha hatt. Jeg synes ellers disse frysetørrede middagene har litt for lite energi, typisk 4-600 kg pr middag. En "brikke" med eggnudler vil for eksempel legge til 175 kCal, 2 brikker det dobbelte. Nudler kan også spises som de er med krydder på, eller smør og ost oppi, eller litt fløte og fjerne et sammenvispet egg oppi også. Skinkebiter, pølsebiter, nøtter, ja, egentlig hva som helst som smaker godt.

Skulle ønske jeg hadde det sånn. Etter at jeg slanket meg ned fra 120 til 80 for 4-5 år siden (og opp til 95 før jeg nå er på god vei ned til 80 igjen), så legger jeg på meg såpass mye bare av å lese lista di over hva du skal ha med deg at jeg nå antakelig blir nødt til å hoppe over middagen i dag for å holde programmet på 200 gram ned pr døgn. 😁

Nettopp! Det er også derfor de fleste foretrekker å padle båten på vannet i stedet for å bære den langs land. Litt usikker på det her. Det kommer an på. Jeg har syklet Trondheim-Oslo et par ganger for en del år siden. Det tok rundt 18 timer. Skulle jeg gått i 18 timer i skog og fjell tror jeg faktisk jeg hadde vært en god del mer utslitt. Å sykle i 10-12 timer på landevei i passende turtempo (snittfart 15-20 km/t med tursykkel, 25-30 km/t med racersykkel) synes jeg faktisk ikke er spesielt slitsomt (jeg får kanskje si var ikke slitsomt siden det er en del år siden jeg drev med sykling i særlig grad). Å gå i 10-12 timer på den samme landeveien i passende turtempo (3-6 km/t avhengig av vekt på ryggsekk) synes jeg er betydelig mer slitsomt. Det er i hvert fall min erfaring. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er mulig å bli like sliten av sykling som å gå i 10-12 timer. Sykling i oppoverbakke er vel kanskje nokså sammenlignbart med å gå i oppoverbakke da, men vanskelig finne oppoverbakker som tar 10 timer å sykle. Motvind er også tungt, men typisk går da farten betydelig ned (energiforbruk pr km øker), så man kommer mye kortere i stedet. Sykling i nedoverbakke er dog veldig mye lettere enn å gå nedoverbakke, men 10 timer med nedoverbakke er vanskelig å finne. Det blir imidlertid litt urettferdig sammenligning hvis man skal plukke ut ekstremforhold for den ene og sammenligne med mere normale forhold for den andre aktiviteten. Det er helt klart vanskeligere å klatre opp trollveggen med 25 kg på ryggen enn å padle Vestfjorden i 5 km/t i sol og flatt hav. Men sammenligningen er ikke særlig informativ. Typiske er det vel også at man på tur legger opp til dagsetapper som man erfaringsmessig synes er passe for en selv. Man holder på til man er passe sliten. Da har man kanskje brukt omtrent like mye energi i løpet av dagen enten man padler eller går. Compendium of physical activities har samlet en del MET-verdier for forskjellige typer aktiviteter som kan gi en pekepin på hvordan energiforbruket er på forskjellige aktiviteter er, men det er kanskje ikke noe som passer direkte med fottur i skog og fjell med mye pargas (MET = metobolic equivalent): https://sites.google.com/site/compendiumofphysicalactivities/home

I påvente av unger som flytter ut og/eller pensjoniststatus og da forhåpentlig gjennomføring av lengre utenlandsreiser (John Muir Trail, kaaanskje PCT, en Camino f.eks) så har jeg funnet ut at Gudbrandsdalsleden etappevis er gjennomførbar sånn livet er nå. Jeg ønsker å gå billigst mulig (telt) og ha med det jeg trenger for å klare meg sjøl, men nyte godene av nærhet til sivilisasjon og tilgang til butikker. Mao skal basisutstyret være med, men trenger ikke drasse med masse mat om gangen. Foreløpig plan er å gå vest-ledenfra Oslo opp til Kapp (via Sundvollen), så Skibladner over til Hamar, og så videre oppover Gudbrandsdalen. Spørsmål - finnes det GPX-fil man kan laste ned til klokka med ruta, tro? Jeg har begynt å legge inn i Suunto App (kartfunksjonen der er god), men det er jo mye knot og kanskje finnes det allerede noe. Pakkeliste (noe må man finne på når det pøsregner ute) - innspill her? Jeg tenker at så lenge vekta ikke bikker særlig over 10 kilo, så er det nesten ikke merkbart på ryggen uansett. Har regna med en del "Luksusting", f.eks Kindle, trøye og shorts, håndkle og såpe, deo til "sivilisasjonsbruk" - men synes det er verdt vekta. https://lighterpack.com/r/6rmm8g Her er 4 frokoster og 4 middager med, pluss "the bare essentials" for 4 lunsj. Lengde på dagsetapper tenker jeg kan være alt fra 20-40km avhengig av terreng, form, ting å få med seg underveis. Det var ikke noe problem å gå dagsetapper på 30-35km i fjor sommer da jeg gikk over Hardangervidda med nesten tilsvarende sekk. Men jeg har jo lyst til å få med meg interessante ting underveis også. Om noen har erfaringer fra pilegrimsvandring generelt eller Gudbrandsdalsleden spesielt, eller har innspill til pakkelista, så blir jeg glad!

Jeg og noen kompiser tenker oss til Femundsmarka i juni-juli skiftet og trenger noen tips til ruta vi burde ta. Vi har 12/13 dager til rådighet og ønsker å kombinere fiske og padling. Jeg har foreslått rute fra røa brygge til øvre roasten, videre til korstjønna, ned hele grøtåa (hvis den renner ned mot sør-øst), så til lille vonsjøen og ned røavassdraget. Er dette en for strabasiøs tur? Har jeg forstått det som at vannet renner riktig vei så vi slipper mye padling motstrøm? Og sist men ikke minst, hvordan er fisket i disse områdene?

Hei Har noe erfaring fra near-miss med moskus! Vi har både vinter og sommer gått fra Kongsvoll stasjon inn via Stropsjødalen til Reinheim, en grei tur gjennom denne elvedal Et stykke inne kommer en mindre sideelv nordfra Kaldvelldalen. Der er sommerstid en bro. Det er ofte mosku i Kaldvelldalen og det er vel der Kongsvoll fjellstue tar turister på moskus safari. Akkurat der ved broen havde en moskusflokk lagt sig for å tygge drøv - det tar vesådan ca. 3 timer. Vi hadde goe gamle buhunden med. De bytter på å ha en stor moskus stående vakt mens de andre tygger. Vi holdt selvfølgelig respektfull avstand for de er jo ganske store. Det er ingen tvil om at vakten og de andre var ekstra oppmerksom på hunden. Hadde vært kuer hadde jeg jaget dem fra brua, men det virket ikke innbydende. Så vi planla en omgående manøver som inkluderte vading etter å ha ventet et par timer. Vi ville gjerne frem til Reiheimen innen midnatt. Vadingen varforholdsvis tett på flokken, som dog omsider var ved å være ferdig med drøvtyggingen, så flokken kom noe i bevegelse opp mot Kallvelldalen, MEN ikke mer enn den største "Vaktokse" ble stående en stund med full oppmerksomhet på hunden. Så kom de i drift, men en jypling av en ung moskus virret rundt. Til slutt fortrak de og vi kom til Reinheimen ca 02 om natten og snek oss inn i nødbua. Vi så dog flere store skremmende steinblokker underveis i sommernatten. Har steinblokkene hår er det moskus!! Konklusjon: Moskussen er helt klart meget klar over og oppmerksom på hunde" Uten hund kunne vi sikkert ha gått nærmere, men det er ikke anbefalelsesverdigt. Så sikkerhetsavstand med hund bør være større. Og moskus kan være hissige krabater. Men det skjer fobausende få uhell med moskus på Dovre. Jeg har fx aldri hørt at de har rennt et telt ned. Men på skogstien første stykke fra Kongsvoll er det fullt muligt å gå direkte på en moskus i et sving! En moskusokse på Sdr Strømfjord flyplassen, Grønland, angrep alltid den lille røde traktor, som dro flyene frem. Den ble så innfanget og bragt inn i bunnen av dalen. Der gikk så en liten uke, så var den tilbake og klar for nye angrep! Elgen

Det ligger også en del (4?) av bra størrelse på rekke og rad i Kensington High Street. Litt usikker på hvor mange av dem som har Arcteryx. jb

I Mårfjell betalte jeg bare for to dager fiske. Jeg fisket kanskje 3-4 dager, men fikk jo ikke så mye. Jeg er heller ikke en "sånn" som fisker hele tiden. Da blir det for dyrt å betale disse prisene. Det blir litt å lage sine egne regler, men jeg synes det var en rimelig løsning.

Tenk heller på følgende scenario og hvilke konsekvenser det får: Statskog får ikke solgt fiskekort Statskog får ikke betalt ut lønn Statskog selger fiskevann og jaktterreng for å tjene penger Statskog er nå så lite at det ikke kan kjøpe tilbake noe terreng Private ser sitt snitt til å tjene adelen Fiskekort selges for 10.000,- sesongkort - markedsføres som ekslusive og avsondret fra "allmenheten" Jaktterrenget leies ut for 50.000,- og markedsføres sammen med fin brandy, som ekslusivt. Så står vi der med prinsippene våre og kjefter og smeller mot staten som ikke ville betale for oss. Har kjøpt 3 sesongkort så langt. Blir å kjøpe flere kort hvis jeg skal til andre områder.

Finnes slikt som dette: https://www.aliexpress.com/item/1005004907687130.html?spm=a2g0o.productlist.main.1.604e2c4ekhHWKW&algo_pvid=af75c992-4661-422c-9f08-56045823e3a2&algo_exp_id=af75c992-4661-422c-9f08-56045823e3a2-0&pdp_npi=3%40dis!NOK!132.46!53.01!!!13.22!!%40211bd3cb16899233798665753d07ee!12000030978961757!sea!NO!3854680756&curPageLogUid=vvUbJKUp8Elh Men har hørt at det ikke er helt trygt siden gassboksene er laget for engangsbruk, ikke for å bli fylt på flere ganger. Du kan kanskje skaffe en sånn primus gasslampe, så kan du bruke resten av gassen til lykten på tur?

Se Tørrfluelandet 3 med Lars Lenth. Der fisker de i Nea Så ja, der er fisk, til dels meget stor ørret. Hvor lett de er å få utenom klekkingene skal jeg ikke uttale meg om, men det er fin tid for litt store fluer som stryker i vannet - streaking caddis (o.l).

Prøvepakket nettopp til josten-turen til helgen. Bergans Helium sekken var bare å glemme med en gang, ikke kjangs til å få plass. Med vann (1,6 liter) og mat kommer jeg opp i ca. 17 kilo. 0,6 liter drivstoff, MSR XGKII. Ting som drar vekten opp er: - Jeg deler hverken brenner eller telt med noen, sover alene i i Hilleberg Unna. - Jeg bruker ett oppblåsbart liggeunderlag på over ett kilo, STS Comfort plus XT, pluss fiberpute. Jeg må sove godt. - Vinterpose (1,7 kilo). - Dunjakke 750 gram (kunne kanskje klart meg med en lettere syntetjakke). - Sekken, lowe alpine expedition, veier 2,4 kilo. Ting som reduserer vekten: - Jeg har kun med to stk. snøplugger. Det holder kombinert med det andre jeg har - Utenom klærne jeg går med, og hansker+skallvotter og ansiktsmaske, har jeg kun med ett par sokker, luffer (strikketøfler), fotposer (40 gram stk), en 3/4 ziplong, en 200gram fleece og en varm dunjakke til camp. - Luncher til hver dag er allerede ferdigsmurt og ligger i frysen. Doble polarbrød pakket i brødposer som kan tine i lommen hvis de fryser. Middag og frokost er grøt/tørrmat. - Ingen thermos - Bærer ikke unødvendig mye vann. 1,6 liter. - Jeg har alpin klatresele som veier lite. Karabinere er i alu. - Tørrmaten er pakket over i brødposer, jeg har en kopp med lokk til matlagingen. Synes vekten ble helt okey, men hadde håpet på nærmere 15 kilo. Nå har jeg ihvertfall alt jeg trenger for å sove godt og varmt, og det er jo viktig for å være uthvilt. Og selv om sekken har litt egenvekt er den svært god på ryggen, den kommer ikke til å gi noe som helst gnag eller andre ubehag.

I forbindelse med en lengre sykkeltur om et par uker, tok jeg meg en overnattingstur for å teste utstyret, finne ut hva jeg trenger og hva som egentlig ikke er nødvendig. Jeg fant fort ut at sykkelvognen med alt utstyret ble ganske tungt å sykle med, spesielt i brattere bakker. Dagen etterpå da jeg skulle sykle tilbake igjen, merket jeg at det var litt lettere å sykle (kanskje jeg ble vant med vekten bakpå), men fremdeles ganske tungt i bakkene. La også merke til at han jeg syklet med raste ifra meg i nedoverbakkene (det skal sies at han har både lettere utstyr og muligens en sykkel som triller bedre). Jeg sitter derfor og vurderer om jeg skal prøve å plassere alt utstyret i sykkelvesker og på bagasjebrett. Vil anta at et par sykkelvesker og ett (kanskje to?) bagasjebrett ikke veier all verden, derfor kan jeg spare mange kilo ved å droppe sykkelvognen. Teltet er desidert det tyngste og største av utstyret (utenom sykkelvognen selvfølgelig). Det er ikke optimalt (lav takhøyde, tungt og stort), men jeg fikk det gratis! Vet ikke helt om jeg kan rettferdiggjøre innkjøp av nytt telt til 3-6.000 for å spare 1-2kg og mindre pakkestørrelse. Tanken er å plassere teltet i en vanntett pose bakpå sykkelen oppå et bagasjebrett, som da vil antagelig stikke ut 15-20cm bak. Soveposen tar også litt plass. Hvis denne ikke passer i en sykkelveske blir alternativet å plassere denne frampå på et bagasjebrett i en vanntett pose. Høres dette ut som en løsning som kan fungere med tanke på stablitet når jeg sykler? Jeg har sett litt på lettere sykkelvogner, men disse koster en del. Utstyret mitt er ikke 100% egnet for "bikepacking", men jeg kan heller sykle med litt tyngre bagasje enn å måtte kjøpe utstyr for flere tusen for å spare et par kilo. Utstyret mitt i dag er som følger: Hybridsykkel (White SC Comp FF 20 fra XXL) Eldre sykkelvogn fra Biltema (har ikke veid denne, men antar at den veier oppmot 13-15kg). Er ganske lik denne: Helsport Turtagrø 3 camp (ca. 3.5kg, usikker på målene sammenpakket, men er rundt 20x60cm). Enkelt stormkjøkken: Hagløfs sovepose 190cm. Fant ikke fram modell og pakkestørrelse i farten, men ser akkurat slik ut som på dette bildet: Planlegger å kjøpe nytt liggunderlag, men har ikke bestemt for hvilken type ennå. Derfor har jeg inkludert denne i utstyrslisten. Diverse annet (klær, mat osv). Alle tips settes pris på!

Skal nød løsningen være en løsning må den også virke. Med 4-5 m høyde trenger du jo bare gulv på ca 2m høyde. Det er ikke mye stillas som skal opp da så leia og tid på å sette det opp blir liten. Fallsikring i så lav høyde er noe drit generelt. Du må ha forankringen din rett over deg og omtrent stramt tau for å ikke treffe bakken før tauet strammer. Har du ikke trening og forståelse for hvordan dette funker er det stor sjans for at sikringen din kun er for at kona eller gubben ikke skal få hetta og hjelper null for faller. Det er en grunn til at det er «ulovlig» å male med stige og fallsikring profesjonelt.

Jeg må nesten svare, siden jeg kjenner meg veldig igjen i turopplegget ditt. I fjor sommer gikk jeg på Galdhøpiggen med to 9-åringer, og vi hadde også Raubergstulen som utgangspunkt. Jeg er ikke alenefar, men når det kommer til litt mer krevende fjellturer, vinterturer og teltliv, så er jeg i praksis det. Der det kanskje skiller litt er i «oppladningen» til denne turen. Jenta har drømt om å gå på toppen av Galdhøpiggen siden hun var 4, og mast konstant fra hu var 7 (for hun hadde lest i en av turbøkene mine at det var den anbefalte minste-alderen). Og guttungen var ikke direkte uinteressert han heller. Jeg vet ikke hvor mye som er min fortjeneste, men jeg er utrolig heldig - begge er veldig glad i å være på tur og begge elsker å ligge i telt (året rundt). Galdhøpiggen i finvær, midt i fellesferien innfrir på ingen måte drømmen om å vandre i fred og ro i urørt natur, for det er stinn brakke. Men nettopp fordi begge hadde gledet seg sånn, så lenge, så ble det en veldig betydningsfull tur for meg. Rent praktisk, så er det ikke noe problem å gå turen for normalt aktive 9-åringer. Her er det underliggende motivasjon og turglede som avgjør hvor gøy eller vanskelig det blir. Sånn sett er det nok også lurt å starte fra Raubergstulen/Juvass sida, ettersom brekryssinga blir ett nytt og spennende innslag for ungene og litt variasjon fra å bare traske i steinura. Min anekdotiske erfaring er også at det er at det er lurt å dra med ei gruppe organisert fra Raubergstulen, og da helst den første avgangen på morgenen. De har/hadde utrolig hyggelige breførere og startet før gruppene fra Juvass, så vi slapp unna mye køgåing. Hvis ungene har lyst, så er dette en tur vel verdt å gå, til tross for at den er i overkant kommersiell. Men som alle andre har nevnt, ta det i ungenes tempo. Det er skummelt å la voksne ambisjoner og drømmer bestemme turmålene. Raubergstulen var sannsynligvis den fineste leie-teltplassen vi lå på i fjor sommer. Veldig fine omgivelser og trivelig betjening: Topp-lykke: