Søk i nettsamfunnet

Om man forstår/burde forstått er ikke lett. Jeg kjøpte et Fjellheimen Pro 3 Camp fra XXL for kr.1499,- for noen år siden, og det var en kampanje og ikke en feil. Mener vanlig pris var 4499,-

Å gå Jergul - Alta/Lakselv på 3 uker er lang tid, uten at jeg vet hvordan du tenker å legge opp turen. Avstandene er ikke så store der. Men det jeg kan si er at september er fint, lite mygg og fine temperaturer. De som er mest ute i terrenget da er jegere og de som flytter rein mot vinterbeite. Jergul er fint utgangspunk for start, jeg er mye på Jergul.

Min bror har brukt dette som familietelt i en god stund nå. Forstår han er veldig fornøyd. Ser ut til å ha veldig god plass innvendig 😊 Er vel ikke så mange 3-pers telt med så god bredde! Gartulerer med et veldig godt kjøp. Bilde tatt sammen med Reinsfjell 2 og Orion 3

Mener det ble gjort noen endringer på ventilene. Mer som en stiv lastestopp i de fra 2018 (vs "skumplasten"). Ble de noe større også? I tillegg endring på opphenget til innerteltet. Små justeringer bare har jeg oppfattet.... Men her er det vel både 17 og 18 ute å går, så en fasit bør være mulig å få til 😊

Det gikk omtrent 3 liter per mann per dag👍 Jeg hadde havregrøt til frokost, og frysetørket til middag. Han andre brukte kun vann til middagen, i tillegg til drikke kaffe etc. såklart.

Og så en påminnelse om at elektronikk kan svikte, her ved to bekjente som padler Norge fra Svinesund til Grense Jakobselv (de var 3 i begynnelsen, men eldstemann på 77 måtte kaste inn håndkleet ved Kragerø): https://trerustnemenn.com/2019/04/29/dag-13/ Jeg er ganske sikker på at det er en Spot Gen3 det er snakk om (har spurt på bloggen for sikkerhets skyld). Og det minner meg om en Garmin 60Csx som sviktet på samme vis midt i tåka i skipsleia på Helgeland for nokså mange år siden.

Vil si at du er for seint ute, men om en del bæring eller hoppe fra snøflekk til snøflekk er ok går det jo. Om det er for varmt vil mange av snøfeltene være helt råtne før 14-1500 hm. Mot Bukkehøe :bære kanskje 400 hm eller sikksakke på det som er av snø (veldig lite), til høyre for Ytre Illåe, deretter krysse elva og opp breen som leder mot toppen, er større partier med blåis der nå, så stegjern og isøks er nok lurt. Lite sprekker. Mot Skagsnebb, kanskje 1400 m før skiføre. Breen kan gås, og de største sprekkene er synlige. Fra navnløs bre opp mot Skagnebbsryggen, bør du ta høyde for bregleppe (isøks/stegjern). Hurra er åpen nederst og det går en god del vann. Jeg vil ikke kalle det som er nå vårskitur, og om du venter 2-3 uker kan du gå det som sommertur.

https://www.gd.no/vaga/nord-fron/sor-fron/heimdalssaken-det-har-gatt-sa-langt-at-det-ligger-nar-a-vurdere-bruk-av-ekspropriasjonsinstituttet/s/5-18-728503

Løsningen for voksne er 4 runder med Duct tape !

Jeg har bare brukt Statoil sin miljøbensin , som de selger på grønne 3 ltr. kanner på bensinstasjonene. Beregnet på motoriserte små hageredskaper. Den har fungert glimrende for meg. Jeg har aldri noensinne opplevd at sikkerhetsventil blåser. Eller hørt om noen som har opplevd det.

Er det noen som kan gi oppdatert informasjon om a) Snøforholdene på Hurrbrean og hvordan det er å bestige Skagsnebbene? Jeg har plan om tur 3-5.mai 2019. b) Hvordan vurderes vårskitur på Bukkehøe? Er det noen partier som en bør være oppmerksom på som ikke er innlysende på vei opp? Anbefalt veivalg? Hvordan er den generelle skredfaren? Jeg har planer om å bestige fra Geitsætre i Leirdalen, så jeg er oppmerksom på at flanken ligger vest/sørvestvendt med de fordelene og ulempene det kan medføre. Hvordan er snøforholdene der i denne tiden i år, 3-5.mai 2019.

Jeg tenker at 168 er et ganske sikkert valg. Selv har jeg en 144 som jeg er veldig godt fornøyd med, både med pakking og stabilitet. Det er utrolig hva man får pakket ned i den pulken. Så lenge man er nøye med vektfordelinga, skal det mye til før den velter. Har kun blitt brukt til 3-dagers turer, men kan ikke se at det skal være noe problem å dra med seg proviant til en uke eller to. Den går fint inn i en Subaru Outback med ene baksetet slått ned.

Jeg har også Stetind, kan ikke si jeg har reflektert over at det er forskjell på bredden i forhold til Svartisen. Uten oppbygging av hælen på 4-5mm innvendig i Stetind får jeg gnagsår på hælene. Svartisen i 75mm har perfekt passform og har aldri gitt meg problemer av noen art. Uansett er det individuelle forskjeller, en kamerat fikk gnagsår på hælene av sine Svartisen 75mm påsken.

Takk for tipset om Rondane trek 3 camp. Det likner fullstendig på falketind 3 camp, og samme mål og vekt. Er nok bare navnet som er forskjellig ja. Etter junior kom til blir det ikke kjempe langt vi kommer til å gå, hverken på ski eller på beina. Så bæres kort. Jeg sover på Tradex comfort og madamen på Exped 9.

Ja sant det @Tessatroll, bruken burde definere størrelsen. Mine turen blir nok korte 2-3 netter på det meste alene, eventuelt en natt med et par unger på slep. En større pulk vil jo kunne pakke mer av de tyngste tingene i bunn, men det blir nok strengt tatt ikke så mye fuel og mat å snakke om på mine turer. @Barskekarsten interessant der du skriver. Jeg har lest et annet sted at noen mener acapulka velter lettere enn fjellpulken , men det blir vel bare synsing. Og så ser jeg de skriver at den ekstra bredden på acapulca gjør den tyngre å dra i nysnø. Men tror nok det er prisen som gjør at jeg så langt har sett på acapulka som uaktuell.

Hvor mange trinn trykket du ned tåjernet når du gikk? Det er normalt litt forskjellig tykkelse på "andetuppen" fra støvel til støvel. Det kan også være forskjell på hvor dypt stålhylsene sitter i gummien (hvor mye gummi det er under sålen før hylsa begynner) Jeg bruker kun å trykke ned tåjernet ett trinn når jeg går med Crispi Svartisen støvler, da er det litt "slark" slik at ikke sålen behøver å bøye seg like mye. Jeg trykker tåjernet helt ned (trinn 3) når jeg kjører med Svartisen støvlene. Sålen er mykere på de enn på mange andre støvler, men det er merkbart mer bøyemotstand når tåjernet er trykket helt ned. Jeg har gått i størrelseorden opp mot 250mil til sammen med trinn 1på bindingen og Svartisen uten at jeg synes det er nevneverdig slitasje på bindingen og hullene har utvidet seg bekymringsfullt. På Scarpa T4 (plast) sitter hylsene dypere i tuppen, der blir det også litt slark om ikke jernet trykkes helt ned, og støvlene får en vesentlig mer komfortabel måte å gå med enn om det trykkes lengre ned. MEN siden hylsene sitter dypere vil slarken føre til at hylsene "rir" på tuppen av pinnene i bindingen og sliter disse tildels kraftig ned i forkant. Derfor bør en ikke gå med bindingen i trinn 1 og Scarpa T4 fordi det spiser pinnene i bindingen. Altså det er mindre gåmotstand om ikke tåjernet trykkes helt ned, og enkelte støvler kan fint gåes med på denne måten uten at binding/hyser tar nevneverdig skade av det. Men noen støvler kan gnage i stykker bindingen relativt fort om de sitter for løst i bindingen. Sjekkes pinnene og hylsene etter hver av de første turene, ser man fort om det er problemfritt å ikke trykke tåjernet maksimalt ned eller ikke. Setter du en støvel i bindingen uten fot oppi vil du kunne merke forskjell på hvordan bøyemotstanden er i forskjellige trinn i bindingen. Dog vet jeg ikke om dette er noe som kan utgjøre en forskjell i forhold til plagene som oppsto med Skavl støvlene.

Jeg har ikke XL versjonen enda (den kommer snart), men jeg har Amok 3.0, har også hatt Exped Combi (ligger på samme måte som Amok) og hatt en tradisjonell køye. Den tradisjonelle jeg hadde var ENO sin tror jeg, gikk vel bare under navnet feltreir i Norge. Om man slo den opp riktig slik at man kunne ligge diagonalt så sov jeg iallfall like godt i den som med både Amok 3.0 og Exped combien. Sant skal sies, er det vel bare feiltreiret jeg har sovet 12 timer sammenhengende i, tror ikke jeg har klart med med Amoken enda. Men for all del jeg sover sabla godt i alle tre, men så sover jeg godt i telt også Det er fordeler og bakdeler med begge systemene, min erfaring er at amoken må man være litt mer nøye med oppsettet på, og den krever mer stabile trær enn ei tradisjonell køye. Med litt erfaring kunne jeg henge opp den tradisjonelle køya i ganske slaskete trær og enda sove godt, handla bare om å henge den opp såpass stramt at den ble slakk nok når man la seg i den. Amoken krever at køya henger rimelig rett, hvis ikke sklir du til en av sidene, og da sover man igrunn ikke veldig godt

Har aldri opplevd det med alu, men nyttar tildels store kjelar, og ikkje minst, når målet er å smelte 3-4 l vatn so pakkar en kjelen med snø litt betre. Dette var nok bruk i på ein varm vinterdag, der det låg snø utanfor teltet, og det tilfeldigvis blei brukt den vesle kjelen på gass i staden for storkjel og bensin. Eg nyttar ikkje vatn i botnen med mindre eg har noko vatn til overs for "gjenbruk". Ser ut til at eg bør ha litt vatn i, eller pakke kjelen godt ved bruk av den vesle kjelen og gass, men kjenner eg meg sjøl, så vert det ikkje tenkt på. Så lengde det ikkje har ein helsemessig konsekvens er det ikkje nøye kva farge som er på stålet rett og slett. Som sagt, detaljnerding er ikkje mi greie med mindre det handlar om funksjonalitet på eit overordna nivå, så sannsynlegheita for at eg kjem til å gjere nett det samme i ørska fleire gonger er stor 😆

Jeg vet ikke hvilken stålkvalitet denne gryta er laget av. Ifølge World Steel Association er det over 3500 forskjellige ståltyper, som omfatter unike fysiske, kjemiske og miljømessige egenskaper. Noen av disse har fått betegnelsen rustfritt stål og er ofte legert med krom eller krom og molybden. Alle ståltyper ruster under de rette forhold, men de stålkvaliteter som brukes i gryter og kjeler er ofte kun utsatt for punkt korrosjon. Det vil si at du får rustangrep i et lite punkt som danner en grop i metallet. Men det du viser her er nok ikke korrosjon. Den stålkvaliteten det er vanligst å bruke til gryter er en som hete 18/10. Til bestikk av normalt høy kvalitet benyttes 18/8. Missfargingen i bunnen på gryta de er nok forårsaket av for stor overoppheting. Selv om du har snø og vann i gryta så kan en primus lett forårsake en lokal overoppheting av stålet slik at det blir brunt eller blått. Vanligvis endrer stålets egenskaper seg noe når det blir blått. Spesielt vil slik oppvarming kunne gå ut over herdingen av stålet. Du kan forsøke å pusse gryta med stålull, men det er ikke sikkert at du får dette bort da heller. Missfargingen kan sitte dypt inn i stålet.

@Kristian J. Vabø. Enig med deg at det er best å gå opp fra Grimås. Egentlig er det vel bratt til å begynne med, for så å flate ut. Absolutt beste veien å gå med en 5 åring. Likevel har jeg gått mest opp fra Jønnebu og gått opp Aksladalen og tatt opp til Klokksteintjønna. Akkurat opp til K er det ganske bratt, men fra K og mot Holmen er det flere fine vann. Kanskje i tyngste laget for en liten gutt. Ellers er mitt mål Småholmen og Steinbua. Soveplass til 3. Nå er det noen år siden jeg var der, men Steinbua står åpen, hvert fall var det slik, og det er "førstemann til mølla" som gjelder, men så lenge det er plass ------. Er du heldig er det ved der. Ta med noen telys. Men det beste uansett tror jeg er å ringe til Brukås sport i Bø og spør etter Gjermund Gårå. Han kan Lifjell

3-4 klikk skal være riktig, ja. Jeg kjenner ikke stillebrenneren så godt, så jeg skal ikke si så mye om hvilke dyser som passer. Men primus-finn vet definitivt hva han snakker om. Jeg er mer en bråkebrennertype :-) Jeg skjønner ikke hvorfor parafingassen ikke lar seg antenne.....?

Takk for svar. Jeg skrudde tilbake den gamle nåla og dysen. Er det forskjell på dyse til bensin og parafin til disse ? Den nye dysen som er i et repsett jeg kjøpte av "primus finn" ser ut til å være litt lengre enn enn den orginale. Vet du om spindelen skal skrus helt inn, så sette på nålen og vri 3-4 klikk tilbake? Det kommer gass opp men denne vil ikke antennes. Har forvarmet godt 🤔

Hei, beklager at det er biltur gjennom fjellet og ikke på beina. Men spør her ihåp om at noen har gode tips. I starten av sommerferien før fellesferien skal vi besøke familie i nærheten av Dombås. Vi bor på Sørlandet og har lyst til å ta båt fra Stavanger til Bergen og kjøre via Vestlandet den ene veien istedenfor å kjøre på 4 felts motorveg begge veier. Hvordan er det å kjøre fra Bergen til Dombås via den nasjonale turistvegen gjennom Geiranger og Trollstigen med barn (8 og 9 år)? Vi tenker å ha god tid og stoppe ved Flydalsjuvet, Ørnesvingen, Juvet, Gudbrandsjuvet og Trollstigen. Er dette en spennende tur eller er de for unge til å ha gleden av en slik tur? Og hvilke campingplasser anbefaler på denne strekningen dere med tanke på barna?

Fra det ene til det andre, er reinsfjell sl 3 ett telt som er stabilt nok til at en kan stole på det med hensyn til vind, over tregrensen typ hardangervidda sommerstid

Siste skitur for sesongen i går. Gikk samme løypa på mandag og da var det fin snøsåle hele veien. I går var det mange bare partier og flere steder var løypa blitt til bekker. Etter bare 3 km ble det stopp ved en "bekk"som var så dyp at vannet ville ha gått over skiskoene. Bare på den drøye timen vi var på tur smeltet det mye, så hjemturen ble enda våtere enn begynnelsen av turen. Moro med ski så lenge det varte. Nå kan resten av snørn gjerne smelte fort så fjellskoa kan tas i bruk.