Søk i nettsamfunnet

Jeg tenker at tur er en fin måte å få to fluer i et smekk. Er du på tur med høyt aktivitetsnivå og holder det gående fra 9 om morgen til 9 på kvelden, med feks sykling, gåing, kano eller ski på bena. Skal det nokså mye til å for å spise mer kalorier enn det kroppen trenger. Jeg kan fint miste 3-4 kilo i løpet av uka med høy aktivitet med 3 måltider til dagen. På tur må jeg ha mål og mening, avslapping gjøres i teltet om kvelden. Slappe av og se humla suse midt på dagen er ikke aktuelt for meg på tur Er enig at det blir feil å gå "sulten" til på tur, da blir du iallefall sittende å se humla suse. Pakk sekken full i mat og holde deg i bevegelse, og et mat når du er sulten

Det du lister opp av mat høres fornuftig ut. Jeg har forøvrig alltid med Nestle is-te på poser som jeg blander i vann. Godt å ha noe å drikke som smaker litt. Når det gjelder å gå ned i vekt så er min erfaring at jeg kan spise omtrent så mye jeg vil mye på tur og allikevel gå ned i vekt. Det er aktivitetsnivået som bestemmer mye av vektnedgangen. Jeg har vaka rundt 100kg ganske mange år, noe som er for mye for meg selvfølgelig. Etter langturer, på 2-3-4-5 uker, der jeg stort sett har spist meg god og mett, så har jeg faktisk opplevd å se 7-tallet først på displayet på badevekta. Det store problemet for meg er at jeg i etterkant alltid beveger meg raskt tilbake til matchvekta (100kg). Har aldri klart å beholde vekta etter sånne turer. Tror den største utfordringen ligger i det mentale når du kommer tilbake fra turen din og ikke så mye på hva du spiser underveis.

Kjøpte ett brukt Mountain Hardwear Kiva tidligere i år. Da jeg slo det opp hjemme første gang kjente jeg at innsiden av teltet var litt klebrig, men ellers så det bra ut. Etter 2 gangers bruk (3 netter) så hadde stort sett all tape sprukket eller løsnet helt, der blant annet vinduet hadde løsnet helt siste natt. I tillegg var innsiden blitt så klebrig at jeg måtte nærmest slite stoffet fra hverandre når jeg skulle pakke sammen teltet siste gang. Jeg hadde litt av samme tankene som du har, men endte opp med å kassere teltet siden det hadde forfalt så mye iløpet av ett par turer. 😕 Fikk heldigvis en morsom historie ut av fadesen. På morgenen siste gang teltet ble brukt, etter ei forholdsvis regnfull natt, så vekket den nest minste jentungen meg og følgende dialog fulgte: - "Pappa, det flyter ting inne i teltet" - "jaja da e no heilt normalt at da flyt litt av ting og tang i teltet, spesielt når vi e så mange på tur" (vi var 4 i teltet) - "Jammen pappa, det flyter oppå vannet" - "Hæ? Korsn vann? - "Der, se selv!" Og jammen hadde hun ikke rett, Var vel ca 10 liter med vann i fotenden, der pakkposer og klær lå og fløt. 😂

Husker min første jule og nyttår i Nordsjøen - Gullfaks B. Kan kanskje ha vært samme tiden. Cellerdeck ble stengt for all ferdsel i 3-4 dager. Husker jeg ringte hjem rett etter at julefeiringen var over (kl. 23-24), og familie som var litt urolig for at jeg var det ute i slikt et ekstremt vær. Midt i samtalen bygger to bølger seg sammen under plattformen (fikk beskjed om dette senere), og så smeller det noe jævlig. Bildet på veggen svinger 90• venstre og så 90• høyre. Hele plattformen ristet noe voldsomt, som et jordskjelv (opplevd jordskjelv på 6.8 på Filippinene). Trodde oppriktig hele fjernsynet skulle falle ned i beina mine på lugaren. I telefonen ble det helt stille…. Alt gikk bra - og noe av det vi likte å gjøre var å gå ut og kjenne/se været. ALT av rustfritt stål, ja alt (!) på Cellerdeck (laveste fulle etg på plattform) var bare blitt til en spaghetti-kveil. Man får virkelig sett hvilke krefter naturen har. Når vi skulle hjem med helikopteret en av de første dagene på nyåret måtte vi levere bagasjen i heliporten (resepsjon), og en og en krøp vi til helikopteret mens vi holdt fast i et tau de hadde strukket over helideck (oppå tau-nettet). Husker det var over orkan styrke - men da helikopteret lettet ble det en av de finere turene hjem. Ikke et helikopter hadde flydd til oss i dag! Ps. Mange år senere var det en dame som ikke hadde lukket overlevelsesdrakten når hun skulle gå ut i helikopteret. Hun ble vindfanget - lettet - og landet ytterst på sikkerhetsnettet på helideck. ,5m mer og hun hadde gått 70 meter rett i havet. Da ble det strengere med glidelåsen og hettene.

Mest vind på tur hadde eg nok på ein tur mot Liaberget (ved Kvitingskjølen) i mars. Det var jamt med vind og dårleg sikt heile dagen men da eg kom opp på ryggen siste biten vart det hysterisk. Måtte leggja meg på og bruke heile vekta mi mot vinden for å avansere. Da eg til slutt fekk kjempa meg opp på det eg trudde var toppen og innsåg det berre var ein fortopp ga eg opp. Tok av sekken for å finne fram kameraet med det resultat at jakka vart drege opp og over armane og låste meg fast. Krangla ei stund med vinden for å få på plass att jakka, fotograferte litt før eg skulle ta på att sekken. Det vart eit prosjekt i seg sjølv. Enden på visa vart at eg måtte leggje den på bakken og rulle den på meg... Heile tida held vinden eit avsindig lydnivå. Fjellets ro du liksom... Veit ikkje vindstyrka på dette men har tidlegare vært ute og kita ved 12 m/s med ein 12 m2 Frenzy (skal heller aldri gjentakast...) og det var ingenting samanlikna.

Den sterkeste vinden jeg har vært ute i på fjellet er 17 m/s. Skulle kite til Finse og videre til Geilo. Dagen begynte med stille vær, men det begynte å blåse mer og mer. Vi passerte et par lag som brøt seg inn i hytter. Da vi seilte over finse-vannet med 4 kvm skiseil (nasa), var jeg ikke mye høy i hatten...omtrent null sikt. Vi vurderte det til at det tryggeste ville være å komme seg raskt til finse. Vinden virket nok litt mindre enn det den var siden vi blåste med vinden...men det var noe h* blafring når jeg tok ned seilene. Han jeg seilte med gikk den siste biten siden hans 4 kvm av et annet merke var alt for stor. Det var de på finse 1222 som sa findmåleren viste 17. Jeg har også satt opp og sovet i et bergans cho oyo utenfor en hytte i 17 m/s. Skremmende nok der, men fikk skikkelig sansen for teltet etter det. Vindsurfer også en masse. På midten av 90-tallet var i påsken i Frankrike. Da hadde vi 8 av 10 dager med over 20 m/s. Det meste vi målte på stranden var 30 m/s. Da kunne jeg ikke gå med ryggen mot vinden - enten ble øynene fylt med sand, eller så blåse solbrillen av meg. Bilen var parkert skrått mot vinden, men sto og vugget selv om den stod i le. Vi var to som bar utstyret ned til vannet. Etter noen nestenulykker seiler jeg ikke lenger i sterk vind dersom det ikke er pålandsvind. Drev i 4 timer da en mast knakk i 20m/s ute ved sletterøyene...ikke gøy.... Måtte reddes av kystpatruljen i Tr.fjorden under en regatta da brettet forsvant. Var opp til 22 m/s. Følte meg veldig liten da jeg ble fisket opp. Jeg mener forøvrig å ha hørt at det er mer kraft i vinden om vinteren og på fjellet, selv om hastigheten er den samme.... Passer veldig bra med følelsen, men vet ikke om det stemmer. Sterkvindsurfing trenger forøvrig ikke se like ekstremt ut som i videoen over:http://vimeo.com/97406977

Stiv kuling har jeg hatt noen ganger. Flere ganger har det nok vært opp til 20 ms, men da har stort sett teltet vært oppe. I fjor på Ringebufjellet gikk jeg på ski med vinden rett i mot. Vindstyrken var trolig rett i underkant av 20ms, kanskje 18-19. Det gikk veldig tregt, men det gikk. Men såpass tregt at jeg bestemte meg for å sette opp teltet.

Jeg har en tarp fra Helsport på 3X4 meter (http://www.helsport.no/no/produkter/FJELLUTSTYR/Fjellutstyr_produkter/Tarp). Den har vært en tur hos Helsport for påsying av flere bardunfester, slik at det nå er 16 hull for barduner jevnt rundt hele, mot 8 originalt. Dumme meg likevel, som ikke fikk lagt på to forsterkninger langs etter midtsømmen i tillegg, så dette ønsker jeg å prøve å gjøre selv. Tanken er å ha bardunfester ved meter 1 og 3 midt etter tarpen. Dette for å bruke tarpen som en form for lavvo, eller etter denne modellen: http://www.youtube.com/watch?v=yMAtpWQdVbY Jeg ser for meg at 10x10 cm med forsterkning på innsiden og et bardunfeste/løkke på utsiden må fungere. Er det noens om vet hvor man får tak i teltduk i metervare? En ny tarp koster ikke mer enn 600,-, så jeg er ikke villig til å betale alt for mye for stoffet. I tillegg er jeg nysjerrig på hva slags tråd som benyttes på teltduk, hvis noen kjenner til dette. I tillegg brukte jeg tarpen som presenning for ett tilhengerlass, og fikk et par flenger på 10 cm + i samme slengen. Når jeg søker på nett etter reparasjonssett til Helpsort får jeg bare henvisning til innsending til Helsport, ikke noe sted jeg kan kjøpe teltduk løst. Er det noen som vet hvor man kan få tak i reparasjonssett løst og ikke sammen med et nytt telt?

Esbit funker det. Par ting å ha i mente: Som andre små og luftige brennere, så er effekten avhengig av en vindskjerm. Med heldekkende aluminiumsfolie, kan jeg greit koke (er det bobler, så er det kok), en halv liter vann med en bit på 4 gram. 14 gr garanterer fosskok på halvliteren selv når kokken slurver. Kan være trege å få fyr på, særlig i vind. Litt knusk oppå eller prik litt i biten sånn at flammen får noe mer å ta tak i enn en blank overflate. Eventuelt en lighter. Må oppbevares tørt. Fyr og varme i regn, men kan ikke ligge og slenge "nakne" i sekken i et par uker. Kjelen bør ikke være særlig bred. Det er en ganske konsentrert varmekilde. Diameter på ca 15 cm eller mindre. Kjelen kommer til å få et svart belegg. Du kan la det størkne før du pakker ned kjelen, eller du kan gni det av (90% vellykket), mens det er varmt. Det gamle blir uansett svidd bort til fordel for nytt strøk ved neste fyring. Lukten er av den rekemiddagen du husker aller best. Fordamper ganske greit, så ikke noe som blir sittende i stoff og hud. Ikke fyr opp med Esbit innendørs. Røyken og lukta som da henger igjen er ikke bra for kveldskosen... nattesøvnen eller frokosten.

Westin W4 light spin, 3-15 gram. Ligger en pent brukt ute på finn nå

Høres lurt ut. Som andre er inne på lever ikke disse lette posene evig, men jeg fornøyd med slitestyrken på mine. Har hatt en del StS Ultrasil og de har det gått hull i ganske raskt. Har en 20 liter Osprey jeg bruker til klær og den er like fin enda. De andre i 3 og 5 liter får mer juling men greier seg også bra foreløpig. Tror jeg har hatt dem 2-3 år og ganske mange turer.

Seek Outside Unaweep 6300 - Dekker de fleste behovene. Stor nok (ca. 100L) til langtur eller turer med packraft o.l. Veier i overkant av 1,5 kg, og kan komprimeres med rulletopp og stropper slik at den også fungerer fint på turer med mindre oppakning. Fantastisk bæresystem - jeg gir opp før sekken. Denne har erstattet Bora 95 og Recon for meg. Den er i praksis vanntett, noe som er en fordel på padleturer. Bergans Helium 55L (eldre modell) - kurrant til turer med lett sekk, men for kort i ryggen, så loadlifters fungerer i praksis ikke. Går fint med oppakning inntil ca. 10-12 kg.

I min samling af rygsække er: (i kronologisk røkkefølge, efter hukommelsen 🙄) 1. Fjällräven 8E Gyro (rammerygsæk på 80 liter) anvendt fra 1983 - 2001) 2. Bergans ?? (rammerygsæk på 50 liter, anvendt for lidt 1985 - 1991) (3. North Face Badlands 60 liter anatomisk rygsæk, solgt.) 4. Osprey Exos 58, 2012 til nu. Har været med over 2500 km, og er slidt. Bærer bedst under <14 kilo 5. Gossamer Gear Murmur, hyperlite rygsæk på 275 gram . Max 6,8 kilo. Sommerture i godvejr. 6. Golite Jam 50 liter, aldrig anvendt på tur. 7. Gossamer Gear Mariposa 69 liter (incl. lommer). 8. Osprey Exos 48.

Alt for mange 😬 HAR: Salomon Advanced 12 liter (løpevest) Camelback 16 liters "Birken"-sekk (lange langrennsturer, sykkelturer, ekstra topptursekk på basecamp-sommerturer) Osprey Tempest 24 liter - dagsturer, brukes daglig til/fra jobb Lowe Alpine Mountain Attack 30 liter (toppturer ski, dagstur ski, klatring) Osprey Lummia 45 liter - fastpacking, når det skal pakkes lettest mulig (sommerturer), hytte-til-hytte sommer. Norrøna Vetti 55 liter - nostalgi fra ungdomstida, tung, med påsydde tøymerker. Bålturer, turer med elever Osprey Renn 65 liter - helge-teltturer med kos (ikke lettpakking), eller opptil ukes varighet på tur med selskap. Vinter hytte-til-hytte. Arcteryx Bora 75 liter - gammel, solid, tung. Kanoturer og generelt turer hvor man risikerer at sekken må tåle juling. Lånes ofte ut. Osprey Xena 85 liter - storsekken. Tur med kids. Vintertur med telt (men blir som oftest pulk da). Låner ofte: Norrøna Reckon Pack 125 liter elns, med sidelommer. Gubben sin. Har hatt: Osprey Tempest 40 liter - ungene har arva den Osprey Kestrel 55 liter - eldstemann har arva den Norrøna Integral D 50 liter - fra 2006, med tøymerker og alt, ble overtalt om å kvitte meg med den. Angrer

Jeg kjøpte meg for mange år siden ett Nikon D7000 med masse optikk. Men det har de siste årene blitt liggende hjemme da det er for mye å dra på. Har istede brukt min iPhone 7 til å ta bilder med, men den veldig dårlige bilder. Var ei uke i Femundsmarka i sommer, kom hjem med 5 bilder 🙈 Men den er med! Det beste kameraet er det som du har med deg! Har nå bestilt iPhone 12 Pro som sikkert har mye bedre kamera, iallefall bra nok for meg å ikke minst, det er med på tur 👍kanskje jeg finner litt tilbake til fotointeressen da. Men er ikke den som har tid/lyst til å sitte lenge å redigere bilder... Så det blir ikke å dra på noe dedikert kamera.

Dei kalde nettene var i telt, den varme var i hengekøye med soveposen fra Helle. Helle-posen er også dun, og lik tcomf. Liggeunderlaga er det neppe, siden fruen brukte samme underlag heile tida. Soveposen fikk typisk 4-5 timer i teltet før leggetid, så det burde holde. Har ikkje sjekka med lykt, skal teste det 🙂

Takk for optimismen - og jeg har på en måte nådd enslags konklusjon; for et helårs, allbruks, ekte 4-sesongs telt er utvalget begrenset. Etter en nokså grundig gjennomgang, hvor pris, vekt, størrelse, volum, finesser og materialkvaliteter alle er tatt med i regenstykket, sitter jeg igjen med Abisko Dome 2 som førstevalg, med Allak 2 på en veldig tett på andreplass. Reinsfjell Pro 2 blir litt for tungt, skjønt Allak er også i grenseland her. Altså ingen tunneltelt med i vurderingen: jeg er egentlig ikke i tvil om det må være selvstånde modell. Så kommer neste utfordring: tilgjengelighet. Abiskoen er så og si utsolgt overalt; det eneste alternativet jeg har funnet er i feil farge (jeg skal ikke ha flere grønne telt, basta), mens Allak er på lager hos flere leverandører. Jeg har snakket med 2 leverandører idag og begge sier at de ikke forventer leveranser av Fjällräven telt før tidligst August, mens Hilleberg kanskje ikke leveres før 2023. Det er vistnok en global problemstilling rundt aluminium til stenger som er endel av den forklaringen, samt en generell material-forsyningssituasjon som tilsynelatende er vanskelig. Så da blir det et Allak på meg - denne gangen. Må ha telt til påske vettu Litt beslutningsstøtteverktøy:

Litt usikker på om UL-typer er veien å gå. Riktignok veldig fristende med den lave vekta, men... er materialkvalitetene gode nok? Helsport oppgir selv sine UL telt til å være 3-sesongs, så det er også et av vurderingsmomentene. Jeg er nok mest orientert mot et selvstående kuppeltelt, og i såfall er det Reinsfjell-modellen som kommer inn - om den er like solid som Abisko Dome og Allak tror jeg vel ikke, med bare 2/3 av vekta... BarentsOutdoors kommer med Stetind som også er en direkte konkurrent til Reinsfjell. Det er altså endel i kuppel-kategorien, men ikke så mange "ekte" 4-sesongsalternativer

X-Mid 2 Solid ja, eventuelt til den bruken du forespeiler hadde jeg vurdert X-Mid Pro. Som er et ettlags telt, men da veier enda mindre men ettlags er hakket raskere enn 2 lags. Og Unna er i praksis nøyaktig samme teltet som Niak som jeg allerede anbefalte, forskjellen er at det er mer solid, 4 sesongs (går helt ned til bakken) og veier vel 500g mer? Niak er basert på Unna, og de to teltene bruker feks samme teltstenger. Niak er også 10 cm bredere enn Unna er, litt bedre plass.

Jeg har et velbrukt Helsport Rondane 3 (i praksis et lavt enmannstelt, med ekstra plass som nødly for barn som syns hengekøye ble kaldt) som jeg tenker kan være tjue år gammelt. På siste tur slo det meg at det egentlig tar rimelig lang tid å sette opp disse tunnelvariasjonene med tre bøyler osv. Uavhengig av type telt, vekt og leverandør, hvilke to-tre manns telt syns dere er raskest å sette opp og ta ned på tur?

Fra legemiddelverket: Så du kan ta 500 eller 1000mg, inntil 4 ganger per dag, men ikke over 3000mg totalt i løpet av 24 timer. Og jeg brukte en del smertestillende en stund etter å ha fått en kneskade selv, Det jeg ble informert om da er at man skjelden anbefaler å overskride 500mg / 4 ganger om dagen ved regelmessig bruk, og at hvis man er oppe i større doser enn det så er det mer skånsomt for kroppen å gå over på alternative smertestillende. Dette var også snakk om å ta 1g paracet og 600mg ibux sammen med påfyll hver 4 time. Hvorav Ibux has en anbefalt maksdose på 1200mg/døgn. Da er man oppe i 4000mg og 2400mg så man overskrider daglig anbefalt maksgrense på begge.

Så raskt over det nå, det vil nok være relativt enkelt. Du har: Visningsnavn: Enkelt Epostadresse: Enkelt Passord: Enkelt 4 ganger 5 med bokstaver: Jeg gjorde det litt enkelt med at jeg sa "Skriv svaret med bokstaver" men du må huske på at en tilpasset chatgpt modell også vil klare dette. ChatGPT klarte å besvare spørsmålet perfekt på første forsøk. Men for å besvare sikkerhetsspørsmålet må man også kunne velge ut det riktige ordet "Tjuefem" og sette det inn men det blir igjen en smal sak for en person som lager spamboter hver eneste dag. Recaptcha: Recaptcha er utfordrende for AI, men du må huske på at det også blir brukt over alt på nettet. Og siden det er så utbredt så jobbes det også veldig aktivt med å finne modeller som knekker denne koden. Så når det kommer til recaptcha går jeg ut i fra at spammere bruker ferdige modeller eller betaler for tilgang til en modell som knekker denne utfordringen. Og de har kanskje ikke 100% treffsikkerhet men gjerne veldig god treffsikkerhet allikevel. Så svaret på hvordan de får det til vil være at det er relativt enkelt å få til dette for en "yrkesspammer"..

Har testet et par billige kjøpt fra Kina og Biltema. De har vært ganske små. Men effekt blir dårlig på de. Tar lang tid å lade noe som helst strøm i de. Trenger du solcelle ville jeg kjøpt et panel med litt størrelse. Ellers bruker jeg selv 1-2 powerbank på tur. Den jeg bruker mest er på 11000 og veiee ganske lite. Det holder fint til 2-3 ladinger pp mobil. Har ikke mobil så mye påslått så som regel kommer jeg hjem med strøm både i powerbank og mobil etter en uke.

Kommer Ann hva du skal,fungere jo og skru av tlf og bruke den når du skal og ha med et vanlig kamera...eller ha en dum tlf som varer i 2 uker. På sykkel tur så har jeg ladet på bensinstasjoner osv med hurtiglading så får man mye strøm på 1 times tid mens man spiser og tar en pause. 1 ukes tur og powerbank og forsiktig bruk av mobil fungere jo og og treffer du på strøm 3 timer kan du gå "offline 1 uke til.

I år tok vi rolige dager på den tilrettelagte teltplassen ved Feragsdambua. Tilgang til Feragen, Feragselva, og villmarken rundt, vi merket lite til bilveien. Alene var vi ikke. Men ingen kom innom og pratet med oss. Folk slår opp telt på god avstand. Og så fort man er ute på vannet, er man alene. Feragen byr på mange dager med padling, og bærer du opp i Langvatnet nede i sør, har du enda mer å gå på. Kort bæring. Elvepadlingen ned Feragselva var absolutt nydelig. Jeg hadde en bever foran packraften ene kvelden. Den slo med hslen 4 ganger nedover kanalen. Vi tok det rolig siden vi har en sønn med autisme, og vi klarte å velte kanoen i elva over hølen slik at han har fått vannskrekk. Men vi klarte å gjøre ham komfortabel nok til å sitte i kanoen på siste dagen i år. Det var målsettingen.