Søk i nettsamfunnet

Sikkert 4-6 år siden jeg var der, men sør for Røavassdraget var det i alle fall ikke rare høydedraget du måtte opp på for å få dekning til sms/ringe/værmelding. Vil anta det har som et minimun blitt marginalt bedre siden den gang.

Ja, nå har jeg fått prøvd skoene på en 3-4 dagsturer. 😊 Passformen er selvfølgelig som alle andre altra-sko; helt perfekt (for meg). 😊 Myk såle med god demping, og selv om ytterstoffet er noe stivere enn på vanlig Lone Peak kommer «tøffelfølelsen» med en gang - lette og gode, og det er ingenting som trykker på foten. Med litt tykke ullsokker føles de derfor varme og behagelige. Så lenge man holder seg tørr. På grusvei og sti i regn og sludd har jeg gått i mange timer uten å bli blaut, men hvis man går i regnvåt vegetasjon eller senker skoene ned i vann gjentatte ganger blir man blaut til slutt. Etter rundt en times gange i våt lyng kan jeg kjenne at det pipler inn vann fra oversiden rundt lissene/knytinga, og etter et par timer er hele sokken blaut. Dette er likt det jeg opplever med andre «myke» sko fra f. eks. Keen og Viking, og kommer ikke som noen overraskelse. Slitestyrke kan jeg ikke si noe om, men jeg ser ingen synlige tegn til slitasje enda. Som lette sko til fotturer på fast underlag i nedbør fungerer disse ypperlig. Og dette er en type sko jeg har savnet, da jeg ikke har kunnet bruke disse Salomon-skoene med Gore-tex som det flyter over med på sportsbutikkene her omkring. Så jakten på vanntette, solide fjellstøvler som jeg kan traske med i timesvis i snø, myr og blaut vegetasjon fortsetter altså. Jeg har bestilt meg et par Lundhags lærstøvler nå for å teste passformen på de, så får vi se.. 😊

Ja ha. De holdt ca 4 måneder, og er kassable allerede nå. Overdelen tåler ikke slitasjen som man får på turer i fjell, det er masse små "skrubbsår" som slipper vann inn, og stedvis har nå overdelen løsnet fra sålen - kan stikke en finger gjennom. Vanntettheten holdt de første ukene. Virker som det er et slags kamuflert gummistøvel-konsept, der vanntettheten (og bortimot null pusteevne) kommer av det tette ytre belegget - kan ikke se noen membran inni, i hvert fall. Grafen-sålen sitter definitivt godt både på tørt og vått fjell, men de gamle "sticky rubber" sålene til Inov-8 satt enda bedre på vått fjell. De nye slites imidlertid mye saktere enn de gamle. Det spiller egentlig liten rolle når resten av støvelen faller fra hverandre så raskt. Inov-8 burde gjenopplivet de gamle Roclite 400 GTX i tynt men ganske slitesterkt lær, og satt på grafen-sålen der. Da hadde kunne det blitt en sko med akseptabel levetid. Levetiden til Roclite 370 er jo en dårlig vits. Mulig jeg må se etter de der Topo Athletic støvlene på svartfreddan

Ja... også hadde jeg i begge tilfeller risikert at speidere på 12-13 år hadde det sett det, og funnet ut at "Hei, vi kan få ut gass uten å faktisk ha på en brenner. Kult." (Kaboom) (Dessuten berget jeg kaffen begge gangene fordi noen andre hadde på Termos - snylting er undervurdert - og når @dsk advarer mot det, så er det verdt å høre på.)

Etter mye vurdering fram og tilbake ble mitt første turkjøkken et Trangia 27-4 UL med gassbrenneren fra Magasinet.no, pakkposen og den store steikepanna fra 25-settet i tillegg. Er såpass fornøyd med dette oppsettet at jeg har ikke vurdert å kjøpe noe annet til mitt bruk. Står stabilt, ingen åpen flamme fra utsiden, og man får pakket alt sammen i pakkposen, og får plass til gassbrenneren og småting som lighter/fyrstikker++... Gassboksen må man pakke for seg selv. Har og en liten toppmontert gassbrenner, men den er som regel bare med som backup, eller på dagsturer da jeg her med mindre utstyr. (Orginal Trangia gassbrenner får man nå billigere hos XXL og Gsport.) Perfekt for steking av en pakke Stjernebacon til frokost, og sikkert pannekaker

Hei! Vi er en gruppe som ønsker å gå på vandretur i fjellet med telt fra 16 til 20/21 mai og lurer på om det er noen som har en forslag til en turrute hvor det ikke er snø? Helst ikke lengre enn en 4-5 timers kjøretur fra Stavanger. Vi har sett litt på denne ruten i Setesdalheiene https://ut.no/turforslag/118514/to-tre-dagers-tur-setesdal-vesthei-syd-st#10.29/58.9024/7.4239 men er usikkre på om det fortsatt ligger snø der.

Linken din viser til Helsport Reinsfjell 3 Pro med footprint til utleie?

2007 Termin nyttårsaften. 13 dager på overtid kom endelig snøen, og vi dro på skitur. Det var det som skulle til, for endelig fant ungen veien ut. De første teltnettene fikk hun i april, noen hundre meter fra parkeringsplassen. Det var bleieskift i bilen før start, og det var de to eneste nettene hun sov hele natt på flere år. Mamma hadde tidenes melksepreng. I mai var vi i Børgefjell. Vi skulle sove noen netter på hytte ved Orrvatnet, men vi startet sent og hun sov ikke i pulken. Det var tungt føre og ingen spor å følge. Det eneste fornuftige var å slå opp teltet. Turliv med baby må læres. Jeg er prosjektleder og liker planer og mål. Det ble 7 utenetter det året og en beslutning om at vi skulle klare minst 15 hvert år videre. Så fikk jeg bare finne ut hvordan jeg skulle fikse det. 2008 Jeg bestemmer meg for å fokusere på det jeg tror er lettest. Ungen går og babler, men er ikke akkurat i stand til å ta vare på seg selv. Jeg satser på å få med flere voksne og ta turene i sommerhalvåret. Vi er på kanoturer, noen andre småturer og på noe som best beskrives som en villmarkscamp. En del familier, en del telt, en plass i Jotunheimen og en drømmesommer. Det var sol, bading i bekken og et behagelig liv. Og så drar vi på firedagerstur til Børgefjell, bare vi to. Det var da jeg oppdaget grensen for hva jeg kunne bære. Vinterturer er skremmende og får vente. Det ble akkurat 15 utenetter, og det var ingen tilfeldighet. 2009 Hun er to år, og kan gå selv. I alle fall et stykke. Hun kan krysse bekker og balansere på steiner. Kano er fortsatt fint, men litt kjedelig. Det er morsommere på land, masse å utforske og lettere å leke. I Børgefjell overrasker hun mamma med å gå et godt stykke, til og med utenfor sti, og på høsten har vi de første overnattingsturen der hun går hele veien selv - begge veier. Vi snakker ikke lange turer, men det føles som en revolusjon. Det ble akkurat 15 utenetter det året også, gitt. 2010 Tre år nå, og langt bedre til å gå. Det øker mulighetene, men jeg synes fortsatt at det er både trygt og hyggelig med selskap av flere voksne. Vi drar med andre barnefamilier og med tanter og onkler. Men vi drar også langtur, alene. Vi tar toget noen stasjoner unna og bruker pinsen på å gå hjem. Det er en ekte ekspedisjon og det er kjempestas. Hun går og går og går, fascinert og motivert av ideen om at vi skal gå hele veien hjem. Vi spiser og prater og leker og går. Hun er utslitt og svært stolt når vi kommer hjem etter 10-12 km og to netter i skogen. Jammen ble det ikke 18 utenetter av det også, og to av dem var vi alene. 2011 Det begynner å bli en selvfølge at hun går selv. Det blir flere aleneturer på oss, mest i skogsområder ikke alt for langt hjemmefra Jeg synes hun er stor, og ser lite begrensninger. Onsdagen før Kr Himmelfart skal vi innover i Østmarka. Må bare pakke først. Må bare hente noe utstyr som har vært utlånt. Må bare finne veien til parkeringa. Hun sykler innover skogsbilveien, jeg går med sekk. Ved Røyrvannskoia setter vi fra oss sekken og går videre på sti. Det blir kronglete. Fireåringen er trøtt, men går og går og går. Jeg finner ingen steder å slå opp teltet. Når klokka passerer ti begynner jeg å bli desperat. Klokka 2300 er teltet oppe ved sørenden av Tappenbergvann. Vi sovner fort. Som vanlig er vi også en tur i Børgefjell. Bekker og elver er rekordstore dette året, og vadingene skapte inntrykk som sitter enda. 17 utenetter fikk vi det året, og nå var vi faktisk alene på 7 av dem. 2012 Nå er vi godt i gang. Hun går, hun har en liten sekk og hun synes alt som har med tur å gjøre er kjempegøy. Vi synger og går, leker og prater. Hun må ha litt hjelp på slutten, men vi kommer oss opp på Hardangerjøkulen på 17. mai. Vi leker Ronja og sover i huler og vi prøver oss på sykkelturer. Vi ser mer av Børgefjell og og drar vi på sykkelferie på Helgelandskysten. Ikke minst får gjennomfører vi våre første skikkelige vinterovernattinger: Vi ligger ute de to siste nettene før julaften, og starter med det noe som har blitt en kjær tradisjon. 20 utenetter ble det totalt, 13 med bare oss to. 2013 Hun blir seks år og skal begynne på skolen til høsten. Jeg vil benytte fleksibiliteten mens vi har den, og tar seks måneder fri fra jobben for å dra på tur. Ikke en lang tur, men mange små. Den lengste sammenhengende turen er 10 dager i Skrim. Vi går på ski gjennom Finnemarka og Trillemarka, og vi går opp på Snøhetta. Vi drar til Altevann, Senja og Andøya. Og til Lofoten, Børgefjell, Jotunheimen og Sølen. Og til Alaska. Det var vel det aller største eventyret. I løpet av dette halvåret lærer vi oss vinterturer skikkelig og vi blir gode til å gå lange dager. Vi blir også veldig gode til å bare sløve. Vi etablerer en ny tradisjon: romjulsturen. Dette første året var vi på Ringebufjellet, 2 netter i telt og en natt i en bu. 72 utenetter fikk vi det året, 47 av dem alene. 2014 Det er hverdag, jobb og skole, og dermed mindre fleksibilitet enn før. Fordelen er at nå har vi rutine. Vi har også et nytt mål: Minst en utenatt i alle måneder. Det setter litt press på oss, og sikrer at vi prioriterer turer innimellom alt annet. Hun et helt tydelig på at hun vil ut, og som regel også på hva slags tur hun vil ha. Det er jobbeturer og koseturer. Enda en turtradisjon blir etablert: Vi går på ski over Hardangervidda for å feire påske på hytta. Definitivt en jobbetur, og mestringsfølelsen hun utstrålte når målet var i siktet var helt enorm. 51 utenetter ble det, 42 med bare oss. 2015 Det ruller på. Hun er åtte år og har fått sin første skikkelige kajakk og det blir en fin sommeraktivitet. Årets store tur går til Svalbard. Dyreliv og landskap gjør sterkt inntrykk på oss begge. Ellers er det sykkelturer, skiturer, fotturer og nærmiljøturer. Minst en utenatt hver måned, og alle tradisjoner ivaretas: bursdagsmorgen i skogen, påsketur, juletur og romjulstur. Og venneturer. 45 utenetter ble det, 23 med bare oss. 2016 Hun er litt eldre, litt sterkere og bidrar stadig mer. Hun kan sette opp telt alene, hun kan lage mat og hun bærer selv. Vi prøver oss på tur opp mot to uker i Børgefjell. Sekken min blir helt i overkant av det jeg klarer, men det går. Og hun tar sin del av jobben, henter vann, heier og oppmuntrer, slår opp telt og ordner opp. Vi er rett og slett et godt samkjørt team! 51 utenetter ble det, 39 med bare oss. 2017 Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne tid. 10-åringen har mange aktiviteter, det er kamper, konserter og bursdager. For første gang siden 2013 blir september 2017 en måned uten overnatting utendørs. Det svir litt for oss begge. Samtidig får vi stadig bedre rekkevidde. Kanskje var høydepunktet dette året våre to uker gjennom Lomsdal Visten. Det var en utfordrende tur med mye vær og heftig terreng, men også fantastiske naturopplevelser. Det blir nok ca 45 netter totalt i år. 2018 Ja, hvordan blir det? Blir det enda mer hektisk, enda flere kamper? Kanskje. Vi snakker også om å ta fri igjen, dra på langtur. Det er en drøm, men det er ikke like enkelt som før skolestart. Ikke er det like lett for meg å få fri heller. Målet om minst en utenatt pr måned blir nok uansett stående, og jeg setter pris på hver eneste tur vi har sammen. Når tar dette slutt? Når vokser hun fra mamma, og kanskje fra friluftslivet også? Det er ikke godt å si, men heldigvis er det ingen symptomer på det enda.

Flott kalenderinnlegg. Jeg er jo så heldig å ha "kjent" deg fra et annet forum også, helt fra starten, og med dette gir du et fint sammendrag. Jeg syns hverdagen er en karusell uten like, sliter med å hente meg inn, og det som gir oss alle mest energi, er det å komme seg ut. Godt å se at det er flere som sliter med det å få fri til friluftslivet. Men du har utrolig mye å se tilbake på. Dere har opplevd utrolig mye i løpet av de ti årene som har gått, og alt det du har lært jenta di. <3 Lykke til i 2018

Rekorden vil nok komme på under 12 timer i år . Har hørt rykter om en som har tenkt å ta alle toppene på under 12.timer. Og det er ikke meg nei !!!

Heisann. Jeg ville ikke valgt en stang i klasse over 5 for lett ørretfiske.... Når du kommer opp i #6 snører blir det etter mitt syn for kraftig til denne typen fiske og du vil få lyst på noe lettere ganske fort. 90% av mitt ørretfiske foregår med stenger i #3-4, på vindfylte dager bærer 4'ern greit et #5 snøre. Det er som nevnt litt lettere og lære med stenger i # 5-7 men til lett ørretfiske vil jeg si at #4 er optimalt og ikke veldig mye vanskligere å lære med.

Hei, selv om du er en nybegynner har du vel som mål å fortsette å fiske med denne stanga etter du har blitt litt mer erfaren. Jeg som mange andre kjøpte meg en #5/6 stang som en begynnerstang. Den kom som endel av et sett med snelle og snøre. Snella var skit. Jeg som mange andre byttet ut denne stangen og snella med nytt utstyr og la litt mer penger i det. Jeg endte opp med en #4 stang som passet meg ypperlig og jeg tror at det vil passe for de fleste som skal fiske ørret og andre ferskvannsarter. Denne vil jeg tro jeg har i mange år. Jeg tror jeg ville lagt litt mer enn 200 kr i ei snelle. Bremsen er dårlig og det er greit at tannhjul ol. inne i snella ikke er av dårlig kvalitet. Og man bruker bremsen selv om fisken ikke er allverdens stor når man fisker med flue. Lengden på stanga kan være 9 fot. Jeg selv har kortere, men jeg hadde fisket endel år med flue når jeg kjøpte den, og jeg fisker ofte hvor det er litt krattskog så det er veldig greit og ikke ha en altfor lang stang.... Man kaster ikke lengre med en lang stang. Prøv litt forskjellige stenger i denne klassen. Hvis du skal fiske i sjøen etter sjøørret ville jeg gått for en kraftigere stang. Jeg har #7 og klarer meg fint med det her på Sørlandet selv med litt vind i mot. Og saltvannsbestandig snelle. Gå inn på fluefiske.net på forumsidene der og se om du kan få deg noe brukt. Det er mange utstyrsfriker som gjerne rydde unna endel utstyr inne i mellom. Noe av dette utstyret er bare prøvekastet og ikke brukt i vesentlig grad. I tillegg er en ivrig fluefisker ofte glad i utstyret sitt (nei ikke det utstyret) og tar godt vare på det så man kan gjøre et godt kjøp. Håper dette var til hjelp. mvh Frode

Er som tittelen tilsier litt i tenkeboksen på om det er hensiktsmessig å drasse med seg toalettpapir til en langtur i sommer. Turen går langs Pilegrimsleden (Gudbrandsdalsleden fra Oslo- Nidaros) ca 600 km. Regner selvsagt med en rekke toalettbesøk i friluft og funderer mye på dette med toalettpapir og nødvendigheten av det. Èn ting er sporløs ferdsel og tanken på å grave ned papir fra Oslo til Trondheim (i utmark selvsagt!), et annet anliggende er plundret med å bære med seg dette i ukevis. Man får vel ikke kjøpt mindre enn 6-pack i butikk, alternativt stjeler man en rull her og der fra offentlige toaletter, men misliker stjeling på generelt grunnlag. Synes likevel det er både i overkant voluminøst med 1-6 ruller i sekken og sløseri å bringe med 2 ruller og til stadighet kaste 4 ruller. Finnes det alternativer til dopapir på tur? Har tenkt over dette med mose og lyng, men misliker å tørke rumpa med vegetasjon både av hensyn til potensielle parasitter som flått og mark såvel som ubehaget det gir å ha konstant «bøss» i fua. Noen innspill fra mine venner på forumet vil mottas med stor takknemlighet.

Det du egentlig ber om er 3-5mm neopren. Kjøpes på ebay eks. og limes eller syes sammen. Finnes med nylon på ene siden eller begge sider.

Med mange års erfaring og mange par med ALFA Walk King gikk jeg høsten 2019 til anskaffelse av ALFA Impact. Disse ble tatt i bruk i november 2019. Walk King holdt normalt i 12-15 måneder, og jeg regnet med at ALFA Impact - muligens - ville holde i 18 måneder. Nå har jeg også kjøpt - og brukt - lettere og lavere sko i denne perioden, mens jeg tidligere utelukkende brukte ALFA Walk King. Til gjengjeld har jeg gått mye mer på tur enn før. Som pensjonist er det mulig å gå tur omtrent hver dag. Jeg prøver å ta en "hviledag" i uka.... Uansett vil jeg anta et mine "nye" ALFA Impact er brukt minst tilsvarende et års "normal" bruk. Hva er så statur for mine "nye" ALFA Impact. Først og fremst - de er fortsatt tette, og det skyldes ikke at de blir pusset og vedlikeholdt etter hver bruk. (Jeg har likevel pusset disse skoene mer enn hva jeg pusset og vedlikeholdt ALFA Walk King skoene.) Der nest: de er fortsatt bedre på glatt vått fjell enn Walk King noen gang var. De ser fortsatt bra ut, med hele sømmer, og uten store skader i læret, men de ser ikke "nye" ut. Sålen ser etter hvert halvslitt ut, Det er mulig å se at de er litt slitt, men fortsatt er det et bra "mønster". Skoene er bra inngått - brukte. Walk King ville være betydelig mer "slitt" etter så pass lang bruk. Jeg hadde trodd jeg måtte fikse/reparere et eller annet på skoene etter omtrent 18 måneder. Dette tror jeg ikke blir nødvendig før etter nye 5-6 måneder, om jeg bruker se like mye fremover.

Jeg er fortsatt veldig glad i min Kindle Paperwhite (usikker på hvilken generasjon, den er vel 3 år eller noe nå). Batteriet varer omtrent evig (jeg er usikker på når jeg ladet den sist), og den er veldig behagelig å lese på. På lengre turer har jeg gjerne med meg både den og en liten Sony DAB-radio jeg fikk tips om her på forumet. Jeg syns det er godt å krype ned i posen etter middag og enten lese litt eller lytte til radio. Radio er kjekt med tanke på værmelding blant annet, men for meg gjør det også at jeg kobler litt mer av på kvelden etter en lang dag med vandring. Og har jeg knapt sett folk den dagen er det faktisk litt godt å høre noen andre enn sin egen stemme, spesielt om det er guffent vær og man stort sett må holde teltet etter å ha slått leir. Mange norske bokforhandlere på nett har nå også fått integrasjon mot Kindle så det er en smal sak å handle bøker både hos Amazon og i norske butikker, og de dukker bare opp

Om den er full-ladet så har den spilletid på 15 timer. Jeg hadde den med på 4 dagers tur og det var fortsatt liv i den da jeg kom hjem.

Jeg har ikke prøvd de to teltene, men jeg har vert mye på telttur med 2 barn, og noen ganger er også mor med slik at vi blir 4 i teltet. Vanlig fjelltelt-tunneltelt med åpning bare i ene enden kommer ikke til å bli brukt igjen på sommeren når det er varmt. Man risikerer å bli kokt, og måten taket er formet på gir trang plassutnyttelse (Fjellreven Abisko Endurance 3). Nå er jo fjellcamp 4 veldig mye større og har bedre lufting, så det kan jo fungere bra det allikevel. Men når vi tar med Marmot Vapor 4P og får åpnet i begge ender får vi ett helt annet klima. Mye bedre luft i teltet. Hvis du kan bære vekten av de to teltene du nevner, tror jeg de kan være svært gode familietelt. Skulle jeg brukt de i mye steikende varmt vær, og kan klare vekten, tror jeg kanskje Wiglo ville vert mitt valg pga. luftemulighetene rett og slett.

Dersom du tenker på omleggingen ved Rembesdalsseter ble denne gjennomført for noen år siden. Ruten er grei å følge - dvs det var den i alle fall for 2-3 år siden.

ble 6 stykk inatt 3-400gram, var i tennvatnet, vet du om det står bra til med steinsåsvannet?

Ingen forumtråd er komplett uten at noen kommer med ett forslag som ikke var etterspurt Exped Orion Extreme 3, den nye 2023 utgaven. Den nye skal ha bedre liggelengde og enda mer takhøyde enn den gamle. Jeg hadde vurdert den ihvertfall.

Det er 5 kg og det er stort, og i høyfjellet kan det av og til være latterlig vanskelig å finne plass selv til mye mindre telt. Og siden du selv sier at du stort sett kommer til å bruke det på sommeren vil jo feks Anjan 3 GT være et finere valg til nesten alle turer. Eventuelt så har du også Nallo 3 GT, dette teltet er jo tross alt er red label så det holder til alt av normal 4 sesongs bruk. Eller Kaitum som er litt større men fremdeles sparer en kilo kontra Keron. Trenger ikke polfarertelt for å sove ute litt om vinteren.

Jeg gikk også fra Helsport Fjellheimen X-trem 3 til Keron 3GT og angrer ikke et sekund. Ble møkklei av å bli våt på føttene(jeg er lengre enn hva Helsport designet det for). Ja, det er litt tungt, men som du sier; Det er stormsikkert. Målet mitt er aldri å jage gram, jeg er en normalt trent person og klarer fint å bære forskjellen på 900g mellom Keron 3GT og Kaitum 3GT. Det er faktisk så liten forskjell mellom de to. På vinteren er teltet helt fantastisk. Drar pulken inn i forteltet og lager meg frokost innendørs mens det blåser ute. Ettersom du nevner at man skal gjerne være 2 stk som deler vekta, hadde jeg lett valgt det teltet som helårstelt om jeg måtte valgt kun et telt. Boltreplassen Keron 3GT tilbyr er gull om man er på vidda og har det som basecamp.

Mine erfaringer/tanker rundt Keron 3GT: Et gjennomført telt som oser kvalitet i alle ledd, og som tåler "alt" av det naturen kan by på hvis korrekt satt opp. Ikke uten grunn at det er det foretrukne valg for svært mange som drar på polekspedisjoner. Før jeg gikk til innkjøp av teltet hadde jeg et Helsport fjellheimen xtrem 3 (nyeste modell). For meg var det forlokkende med større boltreplass (rette endevegger og to fortelt) + litt småting som for meg gjorde teltet lettere i bruk (bla. barduner som ikke floker seg, utvendige stangkanaler hvor stengene glir lettere igjennom og forenkler reparasjon i felt dersom det skulle bli skader). Da de har samme vekt ble valget til slutt enkelt. Tanken var å bruke det hovedsaklig til vinterturer med pulk og evt. turer i barmarksesongen hvor man skulle etablere en basecamp. Etter å ha brukt teltet på en del turer fant jeg ut at lengden på teltet kom med både fordeler og ulemper. Muligheten til å dra alt inn i det store forteltet på vinteren var deilig og gjorde teltet utrolig behagelig å oppholde seg i, spesielt i skikkelig ruskevær. Samtidig begynte jeg etter hvert å tenke på at det hadde vært digg med et litt kortere telt, med én stang mindre. Dette ville redusere pakkstørrelsen, vekten og gjøre det litt raskere å sette opp/ta ned. I tillegg ville det gjøre det litt mer appellerende å ta med seg også på barmarksturer med litt vandring. Litt kjipt å kjøpe en "Rolls Royce" og kun ta det i bruk på vinteren. Fant også raskt ut at det bød på utfordringer når jeg skulle tørke teltet etter bruk. Det er gode 5 meter langt og nesten 2 meter bredt. I min leilighet var det omtrent umulig å sette det opp skikkelig til tørk, og det var derfor flere turer hvor jeg valgte å heller ta i bruk mitt Hilleberg Soulo. Etter 3 års ekteskap og mye "om og men" bestemte jeg meg for å selge mitt 3 GT og kjøpe Keron 3. Samme gode plassen i innerteltet, men kun to "mindre" fortelt. Skal dog sies at det er mer enn god nok plass til å lage en sittegrop og kokkelere med bensinbrenner i forteltet. Sålangt er jeg godt fornøyd. Det perfekte teltet finnes ikke, så her må du vurdere hva som er viktigst for deg. Du nevner selv at du vurderte Kaitum. Dette er også et telt som tåler ekstremt mye. Rivestyrken på dette teltet står ikke tilbake for det meste av såkalte ekspedisjonstelt fra andre teltprodusenter og du har også her muligheten til å bruke doble stenger. Lykke til med valget!

Mitt Keron 3 GT ligger ferdig rullet med tapede stenger i pulkposen hele året. Brukes kun som 'vintertelt', dvs på snø. En av de to største grunnene til det er den forholdsvis høye vekta, men en litt større grunn er lengden på teltet. Det er såpass langt at det kan være utfordrende å finne en flekk som er stor/lang nok til å få satt det opp på en fornuftig måte. Jeg snakker primært da om fot- eller padleturer der teltet ikke brukes som basecamp telt, men hvor det blir satt opp/tatt ned hver dag. Jeg har valgt å kjøpe andre telt som dekker behovet i barmark sesongen.