Søk i nettsamfunnet

Kan sitte i stua med kikkert og se på Jerv som følger Rein ned fra fjellet Gaupa tok minst 4 Rådyr rundt husene her forrige vinter, men så noen Rådyrspor i sneen i vinter. Så katta må passes ekstra godt på........ Tusker Bjørn i fjellene her tid om annen, og kanskje en og annen Ulv i tillegg. Har jaktet Rype uten hell i Grane midt på 90-tallet. Skal bestille noen kort fra Statskog eller Inatur for neste sesong. Er øde og vilt - vil om ikke annet få riflene skutt inn med litt hell, og kanskje noen fine turer ellers i tillegg.

Ja tenkte på det og...men noe 'flatt'....selv om vi er glad i fiske, så er vel det med fjell og flott natur egentlig viktigere. Nåja må jo gjøres en gang med kano eller enda bedre packrafting....(både ally-kano og packraft ikke i budsjettet desverre!)...men en god tanke, absolutt på listen. Forresten, Setesdalheiene hadde veldig mye småtteri ørret på 1-200g...ekstremt skuffende....var egentlig bedre fiske i Jotuneheimen i elva...men jeg tenker at siden vi er begge såpass gamle (44 og 40), og lillebroren kommer sjeldnere og sjeldnere til norge (siste gang var 3-4 år siden), at han bør se noe av det mest spektakulære norge har å by på...og da ligger Sunnmørsalpene osv og Møre ganske høyt på listen. Samtidig, vet ikke hvor mange år jeg klarer gå lang-tur med tung sekk osv..! Men veldig god tanke! Ta en monsen med ally-kano opp i Femundsmarka eller borti der hadde vært ekstremt kult med tanken på villmarksfølelsen!

Trenger turforslag til en ukes (eller noe lengre) telt-tur i sørnorge med lillebroren som reiser hit fra Australia i juni. Nå sliter jeg med å finne steder vi kan dra (kan dra så langt sør Telemark og så langt nord som Møre og Romsdal) der vi ikke får problemer med snø i høyden. Vi har fra før gått fra Setesdal til Fyresdal (samme årstid), og i Breheimen (ned Mørkrisdalen) og Jotuneheimen (fra Turtagrø ned til Årdal). Det sier seg selv de siste to var om sen-sommeren/høsten. Fokuset må bli på ørretfiske, telting osv. da han har lite erfaring på ski. Jeg har faktiskt rando-ski og fjellski til oss begge to, men tror ukestur med telt og ski osv (og sann. pulk) er lite realistisk. Har tom. vurdert truger, men tror ikke det er realistisk med tunge sekker. På en eller annen måte (kan det være ølet tro? eller fiskeutstyr?) ender vi alltid opp med sekker rundt 30kg for en 10 dagers tur. Jeg har base i Bergen. Problemet som jeg ser det, de fleste lengre turer kommer opp i høyden over 800m (når det gjelder flerdagersturer), og snøgrensen ifjor da jeg var på tur i Ørsta og Sogn samme årstid (mai og juni) lå ved circa 7-800m. Vi pleier som regel å gå 2-3 døgn til vi finner et sted vi kan kose oss i noen dager med fiske, og så trasker videre til turen avsluttes (vi er avhengig av offentlig transport, blir for dyrt å leie bil). Uheldig med timing, men han er musikklærer og må forhode seg til australsk vinterferie. Bergen turlag nevnte Rondane og Trollheimen som muligheter (mindre snø/avblåst i Rondane), og hverken jeg eller han har vært der før. Vi skulle gjerne sett noe av fjordene og Sunnmørsalpene, Åndalsnes det området der (han har aldri vært nord for Nordfjord), men ser ikke hvordan flerdagers tur er mulig så tidlig i året. OK takker for eventuelle forslag! Två tummar upp! Edit: Vi har budsjett på vel 10-15k hver inkludert transport (fly om nødvendig). Han har 3 uker her fra begynnelsen til slutten av juni. Vet ikke om det hjelper.. Edit 2: Stølsheimen og området rundt Nærøydalen kunne også vært noe, men igjen der problemer med snø og gjennomføring av lengre tur. Det viktigste er 'villmarksfølelsen' og at vi kommer oss litt bort fra allfarveien. Finnskogen, Vassfaret o.l. kunne også vært mulige, bare litt synd og dra helt fra Sydney for å oppleve 'flatlandet' når man har aldri sett Hjørundfjorden, Geiranger osv

Da har du 3 alternativ: Finse, Haugastøl og Ustaoset. Alle innebærer en god stigning første etappen, men ingenting uoverkommelig. Ustaoset til Finse eller motsatt kan jo bli en veldig fin tur http://www.lommekjent.no/ruter/1783476

Heisann! Noe spesiell overskrift dette, men jeg prøver: Jeg tenkte å komme meg ut sammen med samboeren i helgen. Planen var i utgangspunktet Øst- eller Nordmarka, men med en værmelding på 1-3 varmegrader og litt regn tenkte jeg at det var verdt å sjekke alternativene først. Er det noen som har et tips til steder i umiddelbar nærhet til Oslo hvor vi heller kan møte på tørrere forhold - type 1-3 minusgrader og snø, i stedet for 1-3 varmegrader og regn? Jeg ser at flere av toppene i Nordmarka vil ligge på -1 grader og snø natt til søndag, med 1-5 varmegrader og regn på søndag. Det åpenbare alternativet er å kjøre til Høgfjellet på Ringerike eller Gaustatoppen, men da forsvinner en del av helgen i reising også... Kanskje like greit å kline til med marka, få mest mulig ut av helgen og se bort i fra litt rått og småvått vær? Takker for alle tips!

mener det er ca 25km fra Sognsvann til Katnosdammen, i skiløypene. Til fots kommer det an på om du bare følger grusvei eller også noe sti. F.eks gå sti over Kikuttoppen. Går du 5 km/t i snitt så tar det jo fort 5 timer da, pluss pausene. På sti er et ikke så enkelt å holde den farten. Korteste vei inn er vel fra Stryken. ca 3 timer så vidt jeg vet. Gått en gang selv fra Svartbekken, da tok det 4 timer. Mest fordi det var 27 grader i skyggen så vi starten klokka 19 på kvelden, og så hadde vi med en Siberian Husky som ikke er så glad i varme. Så det ble god pause både på Fjellsjøen og Gjerdingen.

Vi er to som tenkte oss til femundsmarka denne uken, med fjellski og telt i ca. 3 dager. Noen som har anbefalinger om plasser man bør få med seg?

Hei, om du kompletterer utstyrslisten din med noe fra tipsene ovenfor har du det utstyret du trenger. Om du velger sekk eller pulk er smak og behag. Selv foretrekker jeg pulk siden balansen på ski med tung sekk ikke er optimal for meg. Du ønsker fortrinnsvis fjellet ser jeg, men samtidig kan det by på utfordringer om manglende turerfaring skulle skape uheldige situasjoner. For så å dempe risiko ved manglende erfaring, men samtidig få litt fjellfølelse vil jeg foreslå Sjusjøen. Lett å parkere bilen, godt løypenett og mye folk i disse. Her ligger store flate myrer omkranset av små koller og treklynger. Ideelt for vinterturer enten en skal på sin første overnattingstur eller har passert denne. Skulle du trenge hjelp er det ikke langt til folk, de er det nok av i løypene. 10 meter utenfor løypene så er du alene og kan finne deg en fin treklynge å sette camp helt uforstyrret. De åpne områdene gir fjellfølelse, treklyngene ly for været og folk den lille ekstra sikkerheten. Her kan du lage deg en fin rundtur på 2-3 dager, kortere eller lengre. Legger ved filmen min som bortsett fra første del viser noe av det terrenget som du har på Hedemarksvidda. Fra Spidsbergseter til Sjusjøen Påsken 2014

Hei Jeg driver å planlegger en helgetur med mine to brødre. Vi har følgende ønsker for turen: * 1-2 timers kjøring fra Oslo * 2-3 timers tur fra parkeringsplass til teltplass/base * Teltplass/base ved fiskevann. vi har med telt og fiskestenger * Mulighet for topptur i nærheten. * Beliggende i nærheten av turistforeningshytte der man kan få seg et middagsmåltid på lørdagen Det er sikkert utallige muligheter. Ønsker tips på turer som ikke ligger i turisttråkkene Håper noen vil dele sine tips På forhånd takk

Jeg er i området, og har mulighet til å bruke 3-4-5 dager på Senja sammen med min 6 år gamle datter. Vi har fullt turutstyr, inkludert pulk, ski, sykkel, telt osv. Det ser ut som det er mye snø i fjellene. Noen tips til oss? Alternativet er å kjøre litt sørover.

Noen som har tips? Vi har begynt på skole og jobb etter ferie og savner allerede friluftslivet etter å ha tilbragt hele ferien i fjellet. Vi vil gjerne kompensere med en liten telttur (en overnatting), hvor vi ikke trenger å kjøre i timesvis fra Høybråten (kanskje toppen to timer til utgangspunkt for turen?). Barna er 6 og 9 år gamle og går gjerne 10-12 km, hvis terrenget ikke er altfor ulendt. Turer i sommer var bl a til Dørålseter fra Rondvassbu samt topptur til Smiubelgen fra Peer Gynt. Jeg synes personlig terrenget rundt Oslo generelt har vært litt kjedelig, ettersom jeg er oppvokst i landskapet rundt Dovrefjell, så hvis noen har et tips som kan ta oss med litt opp i høyden, med litt "fjell-aktig" landskap, helst med utsikt, blir det ekstra stas.... Venter spent på svar! Hilsen Torun

Jeg tror jeg trenger ca. 13 500 kcal for 24 timer jevn innsats uten oppakning .I en Big size snickers tror jeg det er 587 av dem. Så hvis jeg ikke ønsker å bruke noen ting av kroppens egne reserver spiser jeg 23 big size snickers for å prestere best mulig. trolig kan man ta 1/4 eller mer fra kroppens egne fettreserver på en så kort tur (rimelig antagelse ? ), så kanskje en 17-18 snickers på en 24 timers tur. Hva er dine tanker Lars ? Ps: Jeg ville selv ha valgt noe annet enn snickers som kalorikilde...

Tusen takk for tips, @ost Litt av utfordringen er jo at personen jeg går med ikke er vant til denne typen turer i det hele tatt. Hun er i god form, mye bedre kondis enn meg, men har nok aldri gått 8-12 timers turer. Så jeg tror vi må basere oss på å i hvert fall ta en 3-4 timers pause / overnatting. Med litt komfort for henne og litt mindre for meg... Pluss god pausedisiplin underveis. Tenker derfor litt fleksibelt rundt ruten også. En tøff start, men kommer vi oss greit opp til Oppkuven og er i rute tidsmessig kan vi fortsette i retning Spålen og Katnosa. Turen "hjemover" er jo ikke så tøff. Hvis vi kommer til Smedmyrkoia eller Oppkuven og ser at vi er langt etter skjema kan vi skrå mot Kikut i stedet og fortsatt få en fin tur, selv om vi nok går glipp av merke.

Hei. Jeg planlegger litt langt i forveien her men det får være. Jeg er på jakt etter lett turterreng i pinsen. Jeg skal ta med min gamle mor med korte ben og kols på en dagstur ett eller annet sted i nærheten av RV 3 eller E6 på strekningen Trondheim- Oslo. Planen er at hun tar toget fra Trondheim og jeg tar bilen fra Oslo og møtes et passende sted, overnatter og går tur neste dag. Vi har vært på Dovre og gikk fra den nordlige veibommen der. Det er denne vanskelighetsgraden vi er på jakt etter. Litt bakker er ok, men ikke direkte bratt. Kupert terreng med mye stener som en med korte ben må klatre opp og ned er heller ikke det gode terrenget for oss. Jeg drar henne med på disse turene for å få gitt henne iallefall litt trening så vi er på jakt etter det som for oss blir en dagstur, men med 70 år, kols, astma og høyde på 1,5 meter er det ikke alt terreng hun takler. Hva blir en dagstur for oss da? Jeg tror vi må iallefall tredoble tidene som forslagene på ut.no har. Noen som er mere erfaren som vet om fint terreng?

Hva med en tur på Hardangervidden? Tog til Finse og gå til Haugastøl og tog hjem igjen derfra. Skal gå på 2 dager og beregner man 3 har man god tid til fisking. Flatt og fint, flotte teltplasser undervegs og 1000000 tjern å fiske i

Hovjordet og inn til Steindammen er riktig ja. Er knappe 2 km inn tenker jeg, autostrada. Vestsiden er mest tilgjengelig, men legger du deg til på østsiden så er sjansen større for å være i fred, man kan legge seg inn i vika, og da slipper man turgåerstrømmen på morgenkvisten. Fisket er heller spasrsomt, men kan vel luske en og annen rugg der. Men ville ikke latt grillmaten bli hjemme. Tror nok de 2-4 ulvene ikke er så mye å passe på, vil heller si man har griseflaks om man får se haletippen av de. Glitre er det ikke lov til å campe ved, samt hele nedslagsfeltet da dette er drikkevann...

Underrudslia, så opp til storsteinsfjell/skimten. Litt bratt opp til du kommer opp til myrene, så kan du gå ned til Eiksetra/garsjø, og Glitre. Mange fine camp-plasser der, finnemarka.com står det hvor det er fisk, og du får en liten oversikt over finnemarka.. men husk det er 4 ulver i finnemarka nå

Skal ha med et par smårollinger på telttur til helga. Finnemarka ligget bra til med kjøreavstand. Jeg kjenner best norddelen, men er nå ute etter teltplass med maks 2-3 km å gå fra parkering. Gjerne sørlige halvdel av marka. Noen forslag - gjerne fiskemuligheter og ikke så oppbrukt at tørrgran ikke er å oppdrive.. Tips mottas med takk !

Jeg er på jakt etter turbukser for sommersesongen, da jeg har bare en mid-season bukse som er alt for varmt. Jeg foretrekker lange bukser fremfor shorts, og etter litt forskning på nett landet jeg på Norrøna Fjørå Flex1 og Lundhags Makke Light. Jeg kjøpte begge to fra en nettside og fikk dem i går, så tenkte jeg å skrive min review dersom det er noen andre som vurderer en av disse buksene. For å sammenligne bildene er det verdt å vite at jeg er 177 cm og 85 Kg, god trent selv om akkurat nå med litt høyere kroppsfett enn jeg pleier da jeg har ikke trent i to måneder (grunnet liv som skjer). Norrøna Fjørå Flex1 Jeg liker Norrøna veldig godt når det gjelder turklær, og har både en mid-season bukse jeg har brukt i mange år og en regnjakke fra dem. Jeg var ganske spent på å prøve Fjørå da jeg leste flere gode anmeldelser. Fjørå er en lett og veldig behagelig bukse, med tre passelig store lommer (to på midjen og en på det høyre låret). Samtidig, er den ganske stram på midjen. Den jeg har på bildene er i størrelse M, som er det jeg vanligvis bruker (har en 48-EU og en 36-US). Som dere ser på bildet, sitter den ganske trangt. Uansett, det er veldig behagelig på lår og bein, og gir veldig god bevegelsesfrihet. Det er bra å vite at denne buksen er tenkt for sykkelturer, så det er litt ekstra luftig/stor rett rundt knærne. På siden har Fjørå en bra ventil som kan åpnes for å lufte inn dersom man blir for varmt eller svetter. En ting jeg tenker er litt spesielt/rart, er at ventilen åpnes med to glidelås, slik at man kan velge å åpne den fra bunnen eller fra toppen (eller en blanding). Jeg vet ikke om noen får egentlig nytte av dette, og de som er litt ekstra obs på vekten kan kanskje mislike de ekstra 10 grams, men for meg det er ok i guess. Bunnen av beina kan strammes inn med en liten velcro. Her er det også litt rart for meg at man kan forstørre bunnen, men dette er kanskje bra på sykkelturer (bruksområdet buksene er tenkt for) hvor man bruker store/høye støvler og vil wrappe buksene rundt dem. En ting til som ga ingen mening for meg, er at både ventilen og bunn-åpning står på samme glidelåsen, som går langt hele beina. Det finns da nemlig en stikke mellom ventilen på toppen og åpning på bunnen som har en del glidelås som ikke kan åpnes (bildet til venstre, nedenfor). Jeg mener dette er en designfeil, da selv om glidelåsen ikke kan åpnes på en normal måte, kan det fortsatt åpnes på seg selv hvis man trekker inn i en busk eller stikke tre eller noe sånn. Og da er det umulig å låse den sammen igjen. Jeg ser dette som en svakhet/risikodesign. Dere kan se på bildene at glidelåsen har allerede begynt å åpne seg, selv om buksene er helt nye (bildet til høyre, nedenfor). Til slutt, kan jeg si at selv om bevegelsesfrihet er fantastisk med disse buksene, tekstilkvalitet er litt under forventningene mine. Tekstilen er helt syntetisk (polyamide, polyester, og elastene). Jeg forstår at syntetiske tekstiler er nettopp grunne for at buksene er så stretchy og behagelige, men med 100% syntetiske materialer føles buksene plastikk-ly og litt billig for min smak. Men denne er en personlig preferanse. Lundhags Makke Light Disse buksene er det første ting jeg prøver av Lundhags, og jeg fikk en veldig positiv inntrykk. På det første, sitter buksene mye bedre i midjen (jeg kjøpte dem i størrelsen 48 som er riktig for meg). De også har tre lommer, to på midjen og en på det høyre låret akkurat som Fjørå, men lommene er litt romsligere, spesielt de på midjen. Dette er en pluss. De kommer også med en ventil på toppen av beina som kan åpnes for å lufte inne, men vær obs på at de er mye mer gjennomsiktige enn de fra Norrøna; folk kommer rett å slett til å se undertøyet ditt (se bildet 2 nedenfor). For meg er dette ikke en problem, men jeg trodde det var verdt å nevne 😅 Det som er egentlig en problem med Makke Light, er at det er ekstremt stramme på lårene! Med ventilen åpen, sitter buksene helt perfekte på meg, men når jeg lukker ventilen er de veldig stramme og ubehagelige (bildet 3 nedenfor). Det føltes som at jeg hadde revnet buksene ved å "klatre" opp en stol. Bunnen av buksene kan justeres / strammes inn med en enkelt elast-strykk, som jeg liker bedre enn den velcro løsningen Fjørå bruker (velcro blir lett skittent med gjørme, jord, osv). Tekstilen på Makke Light oppleves også bedre enn det på Fjørå. De største delene av buksene er lagt av 65% polyester og 35% organic cotton. Samtidig, siden det finns ingen elastene, har man ikke det samme bevegelsesfrihet og buksene oppleves litt stive. De eneste delene med elastene er de mørkere delene på knærne og rumpa, som er da godt stretchy, men ikke nok for å gi man god bevegelsesfrihet. Til sist, kan jeg også si at Makke Light bruker tynnere tekstiler enn Fjørå, se sammenligning nedenfor hvor jeg holder Fjørå (til venstre) og Makke Light (til høyre) foran vinduet. Jeg håper dette var nyttig for noen! Jeg skal dessverre returnere begge buksene til netbutikken, og kanskje prøve Makke Light i størrelse 50. Jeg likte veldig godt tekstilene, lommene, og design, men at de er for stramme og begrenser bevegelsene er nok ikke aktuelt. Hvis størrelsen 50 passer bra, så har jeg nok fant noen veldig fine bukser, men ellers skal jeg bare fortsette min jakt 😄

Juli blir benyttet til å kjøre rundt og oppleve norsk natur, for å ikke bite over for mye holder jeg meg i år sør for Trondheim. Foreløpig er det Gaustatoppen, Kjeragbolten, Preikestolen, Trolltunga, Austerdalsbreen, Briksdalsbreen, Skageflå, Romsdalseggen, Trollkyrkja, Besseggen og en 3 dagers rundtur i Jotunheimen fra Fondsbu som er planlagt. Har dere tips til hvilke turer man bør få med seg på Sørlandet, Vestlandet og Østlandet? Ser hovedsakelig etter dagsturer og turer opp til 3 overnattinger.

Ser ut som om sidene til Norrøna begynner å bli klare for telt-lansering... Jeg har ikke fått noe nyhetsbrevoppdatering om dette, men jaggu fant jeg veien til produktsiden til kuppelteltet via et Google-søk nå: "falketind 3-season Dome Tent 2p" https://www.norrona.com/nb-NO/produkter/falketind/falketind-3-season-dome-telt-2-person Vekten på teltet er desverre vesentlig mer enn jeg så for meg for tiltenkt formål på langtur. I tilfelle lenken skulle fjernes:

Legger ut bilder og et lite referat fra en tur med packraft ned Kirjasjåkka (Girjasjohka), Vuoktajåkka, Tertojåkka og Kaitumälven. Flere bilder kan finnes her: http://picasaweb.google.com/higesund/MedPackraftFraNikkaluoktaTilKaitum02# Jeg parkerte i Kaitum, tok toget til Kiruna og korresponderende buss til Nikkaluokta. Bussen var nesten full av folk, men alle satte kursen motsatt av meg, mot Kebnekaise og Kungsleden, og jeg så ikke et menneske igjen før et par kilometer fra Kaitum. Været var strålende, stort sett sol og temperaturer rundt 25 grader. De to første elvene er små, og faller i lange strekninger med sammenhengende stryk rundt 10 meter per kilometer. Jeg prøvde derfor å prikke inn vårflommen for å få nok vann i strykene. Etter snøforholdene i Tromsø og Narvik da jeg kjørte over til Sverige, fryktet jeg lenge at jeg var for tidlig ute, og regnet med at jeg måtte grynne i snø på de høyeste partiene (900 moh). Frykten viste seg å være grunnløs, vårløsningen var for lengst ferdig, og vannstanden i elvene var heller foruroligende lav. Det som jeg hadde håpet skulle bli frisk og utfordrende padling i rask elv, ble i stedet en roligere og intens jakt etter å finne de djupeste rennene mellom steinene slik at jeg slapp å gå ut av båten for å fløte. Dette er jo også en utfordring, og jeg følte etter hvert at jeg behersket teknikken som Roman Dial i boka ”Packrafting” betegner som ”Sjøstjerna” eller ”Tubing” til fulle. Denne går ut på å legge bein, albuer og rygg på luftkammeret slik at båten stikker minst mulig djupt, og så vifte litt med åra for å få litt framdrift. Opprinnelig hadde jeg tenkt å padle ned Kirjasjåkka til møtet med Vuoktajåkka, og så ta en gåtur oppover langs Vuoktajåkka og padle ned igjen. Pga den lave vannstanden, og etter hvert flere og flere turer ut av båten for å fløte, valgte jeg å avbryte padlingen i Kirjasjåkka halveis ned og bære over til Vuoktajåkka, som har litt mindre fall. Her slapp jeg unna fløtingen frem til de siste 3 kilometerene før sammenløpet med Kirjasjåkka, der jeg til sammen måtte fløte ca 1 kilometer. Etter sammenløpet mellom disse to elvene heter elva Tertojåkka. Herfra og helt ned til Kaitum var vannstanden høy nok til at padlingen ble slik jeg hadde sett for meg; fartsfyllt og artig. I Kaitumelva var det høy vannstand, og den steig mens jeg var der. Elva drenerer store og høytliggende områder vest for Kebnekaise, og varmen satte fart i snøsmeltinga. Partiet av Kaitumelva fra der Tertojåkka renner ut og ca 12 km oppover, er den delen som faller mest på strekningen fra Kaitumsjøene og ned til Kaitum. Her er det meste av elva klassifisert i klasse 2 og 3, et par stryk i klasse 4, og et par fosser i klasse 5 og 6. For å teste ut min nye packraft med spruttrekk, tok jeg en dagstur oppover denne strekningen, for så å padle ned. Båten svarte virkelig til forventningene. Jeg padlet hele strekningen untatt de to fossene og ett av klasse 4 strykene. Gjennomsnitthastigheten på elva var 8 km/t, toppfart var 15 km/t. Den siste dagen padlet jeg på den store Kaitumälven ned til Kaitum, i alt 32 km. Snittfart var 4,5 km i timen inkludert mange fiskepauser og en god matpause. Da jeg kom fram til Kaitum, følte jeg at jeg gjerne kunne ha fortsatt nye 32 km. Med andre ord en ideell dag med packrafting. Bæringen fra Paittasjärvi til Kirjasjåkka var på 9 km med 400 meters stigning. Fra Kirjasjåkka til Vuoktasjåkka bar jeg ca 4 km. Bæring ellers var noen få meter forbi et lite drop i Vuoktasjåkka, 200 m forbi et stryk et par km før Tertojåkka renner ut i Kaitumälven og de siste 500 m Tertojåkka. Jeg valgte også å bære første 2/3 av Pattokuoika, et av to klasse 3 stryk mellom Tertojåkka og Kaitum, delvis fordi det er et langt stryk på nesten 2 km, slik at et uhell ville kunne resultere i en lang svømmetur, og delvis for å fiske. I tillegg kom bæringen på dagsturen opp Kaitumelven. Jeg fikk mer en nok fisk til mat. Det meste av Tertojåkka er kvotert; dvs at bare et begrenset antall fiskekort selges pr år etter søknad og loddtrekning. Også Kaitumälven fra Lietek og til utløpet av Tertojåkka er kvotert. Her fisket jeg i sideelvene med godt resultat. Et variant av denne turen er å gå forbi Kirjasjåkka og til Tjuonajåkk, evt. å gå og padle via Seidejavri, Gorijavri og Tjuoltajaure til Voulep Kaitumjaure, og padle ned Kaitumelva herfra. Harald

Har visst enorme mengder pfas på øyet 12-16 timer hver dag året igjennom (kontaktlinser…) også så her er det bare å takke for seg… Lemfeldigheten i den menneskelige omgangen med dette kjemikaliet gjør det helt håpløst å forsøke å ihensynta akkurat dette. Pussig ikkesant…? Med Real o.l er jo dette ihensyntatt vil jeg formode. Denne maten er jo laget med et øyemed, nemlig for turfolk.

Kvinner er like ulike som menn når det gjeld frysing. Sjølv har eg trivdes godt i null grader i ein sommarpose med comfort-temperatur på 8 grader, i periodar der eg har vore godt trent (det vil seie at eg har greit med muskelmasse relativt til feittemasse). I periodar der kroppsmassebalansen går meir i retning feitt og mindre musklar, frys eg lettare. Eg ville uansett ikkje hatt ein vinterpose. Skal eg råde deg til ein fornuftig balanse som eg opplever at mange kvinner går for, så er det ein tresesongspose som går litt nedpå dei få blå. Kanskje kring 3-4 minus.

Nytt besøk på en flott topp. For en stund siden tok jeg meg endelig sammen og kom meg opp på Bursfjellet. Det krever litt å gå nye veier og å finne nye stier. Det kan jo skje så mye rart på ukjente plasser. Siden det egentlig gikk greit både å komme opp på toppen av Bursfjellet og komme seg ned, var det muligens på tide å sjekke hvor tung turen virkelig er. Første gang jeg går nye plasser, blir det mye styr med å holde meg orientert om hvor jeg befinner meg, og sjekke bakover for å finne fram på tilbakeveien. Turen til toppen av Bursfjellet var så pass flott, at det fristet med en gjentakelse. Øverst var det et stykke med skikkelig hei uten trær eller busker og med fri sikt hele veien rundt. Det er slike plasser jeg synes fet er kjekt å gå. Forrige gang gikk jeg opp Urådalen, og var ikke oppe om Håfjell. Det gjorde nok turen litt lettere, i hvert fall med mindre stigning – og bakke nedover. Denne gangen var planen å ta med Håfjell på turen. Nå er det flere veier mot denne toppen. Den vanligste og som jeg har brukt ganske ofte, går om stølssletta og opp til Vindskaret og videre mot toppen. For ikke så lenge siden ble jeg med Sigbjørn og Anne Lise opp til Håfjell på en sti som går mer rett opp og nesten om Blåfjell. (Som er toppen nedenunder Håfjell - som det nok så tydelig går fram av kartet...) Denne stien går gjennom skog og er en skikkelig flott tur oppover. Det er noen gode kneiker som nesten må klatres, men egentlig er det en mer utfordrende og flottere tur enn den om Stølsletta. På vei fra parkeringsplass og innovere skogen, bestemte jeg meg for å ta rett opp mot toppen. Det ble en kjekk tur oppover «den hemra lia». Stien er i grunnen grei å følge og selv om det må litt klyving til så, er det en grei rute mot toppen. Fra toppen og ned til Urdådalen og vider til Bjødnali, har jeg gått så pass mange ganger at det egentlig er lite nytt å se. I flott være er det likevel lett å komme nedover. Det er litt ugriet der skogen har blitt hogger ut. Stien der er ikke helt god. Det ble den vanlige veien fra Bjødnali til Skogen og Breilia. Dette stykket gå på vei og det er egentlig kjapt gjort. Selv om det er vei, så er naturen rundt vel verd å få med seg. Spesielt nå på våren viser eiketrærne godt igjen. Stien fra Engjanemyra og opp til «den søta hålå» var som før, og selv om det var en liten omvei valgte jeg å følge stien opp til sletta, i stede for å gå dirkete over myra. Fra sletta ved «den søta hålå», så er det traktor vei nesten helt til topps. Dette gjør det i hvert fall enkelt å finne fram. I høyden det siste stykket opp mot varden er det flott utsikt i alle retninger. Denne dagen var det litt vind, men i le, og med sol i ansiktet var det greit å sitte ned. Det ble en pause under toppen. Været og utsikten var så pass flott at jeg glemte tiden. Det var kjekt med pause, og jeg hadde antakelig godt av en stopp – og litt å drikke. Avstikkeren til toppen av Bursfjellet tar nok litt over en time fra jeg begynner nede ved Engjanemyrane til jeg igjen står på traktorveien som tar meg opp mot Jærbuskaret. Fra Jærbuskaret er det 3 kilometer til bilene. Hele tiden på god vei. Den første kilometeren er bakken ned til Sjelset. Og den går ofte fort. Med god vei og nesten uten bakker, er det også lett å holde farten oppe det siste stykket tilbake til bilen. Som så mange ganer før var jeg skikkelig svett, da jeg var ferdig med turen. Det hadde vært en flott tur, og ikke så «tung» at jeg hadde hatt noen problemer. Formen må være ganske bra.