Søk i nettsamfunnet

Jeg ville ikke kappet innerteltet mindre. Der er bare å ha døren til ytterteltet åpen og legge ett skumunderlag som gulv i innerteltet nørmest åpningen. Da har du storplass til matlaging og det som er. Evt. Kan du hekte av 2-3 hemper på innerteltet, så har du stort fortelt. Det er utrolig godt å ha litt god plass i innerteltet, og det mister man om man reduserer størrelsen på det…

Jeg har alltid med en liten dagstursekk fra S2S, som brukes til dagsturer fra basecamp. Legger igjen trekket til teltet og pakker teltet i S2S sekken. Sparer noen gram der. man kan også vurdere å legge igjen noen plugger, eller skifte 4-6 plugger til titanplugger. For helt spesielt interesserte så kan man kappe størrelsen på innerteltet, eller legge igjen dette hjemme…

Hei. Jeg veit ikke om det hjelper deg, men Friluftskompaniet på Kongsberg hadde inn et greit utvalg av Vandra og Forest i fjor vinter. Så mulig at de tar de inn igjen i vinter igjen. De har sikkert noe butikker i Oslo og omegn også så kanskje dem tar de inn. Dog, da jeg skulle kjøpe sko i vår så hadde dem sendt tilbake alt dem hadde så jeg var nødt til å kjøpe på internett. Frakt og tilbakesending var problemfritt, men det er jo det at man må legge ut da. Og skal man bestille 3-4 par for prøving så blir det fort summer. Jeg var litt heldig siden jeg hadde prøvd noen par i butikken da dem hadde dem inn så jeg visste omtrent hva jeg skulle ha. Når du eventuelt finner deg et par så anbefaler jeg at du tar ut sålen og sjekker under for i det ene paret jeg fikk så sto det opp stifter av sålen.

Tok sjansen med en sånn @Cecilieee nevnte. 14 dager levering fra utlandet og en knapp hundrings fattigere. Fant frem 6-7 bokser og hadde vært så lur og skrevet vekt på en av dem når den var full. 388g brutto. 4 bokser ble veid til ca 220g brutto. En helt tom veier ca 160-170g. To halvfulle ofre (ca 270-280g brutto) ble plassert i frysen i 45 min og de 5 andre sto klar til å bli tømt. Koblet sirlig opp utendørs og åpnet slusen. Ca 15-40 sekunder så sluttet «gasse-lyden» og jeg demonterte. Første offer ble deretter veid til 377g. Andre offer ble deretter veid til 368g. Anser det som suksess om utstyrsrommet forblir u-eksplodert i morgen.

Denne helga så har jeg vært på DNT Sorjushytta i Sulitjelmafjellene i Fauske kommune. Den ligger ikke så langt fra riksgrensen, mellom Blåmannsisen og Sulitjelmaisen. Startet å gå fra hytta Ny-Sulitjelma på lørdags ettermiddag kl 15. Turen tok 3 -4 timer og er på ca. 11 km. Været var bra, nesten 20 grader varmt, sol og knapt en sky på himmelen. Terrenget er lettgått og variert, litt opp og ned. Returnerte på søndags morgen. Planen var å ta med fiskestanga, men siden været var så bra så jeg lot den være hjemme. Det var lite folk i fjellet, bare noen få personer, enkelte av dem var utenlandske. Dette er en fin liten helgetur som anbefales. Kart: Retning mot Sulitjelma: Fra venstre, Stortoppen, Knekten og Dama: Nærmer meg Sorjus: Helt vindstille: Nesten framme: Stille morgen: Stortoppen badet i sollys:

Milrab selger Helsport Lofoten Scouter 2 til 739,-! Det må da være en god deal, selv om Scouter-modellene kanskje ikke er de råeste Helsport-teltene. https://www.milrab.no/utstyr/telt/3-sesongstelt/helsport-scouter-lofoten-2-tent-granit-green-cloudberry/?gclid=CjwKCAjwxaanBhBQEiwA84TVXL_PP5iEmn4wULnbZHtxbvAQiXH04xLFyKYoyulIwi9bU1fSgplvwRoC7MAQAvD_BwE

Som jeg skrev over har jeg bare en håndfull netter i mitt X-Mid 2P Solid. Har ikke utsatt det for de store prøvelsene enda, men jeg liker det godt som 1-manns telt. Personlig hadde jeg nok hatt det for trangt i 1P versjonen. Det er kjapt å sette opp, og minsteoppsett krever bare 4 plugger. Så kan du gønne på med barduner og flere plugger hvis det er behov for dét... Så langt er den tingen jeg liker minst at innerteltet er litt slapt, siden det ikke er festet til ytterteltet på samme måte som på tunneltelt/kuppeltelt vi er mer vant med her i Norge. Men antar det er bare en vanesak. Tommel opp herfra.

Løsningen med kobling mellom innertelt-vegg og bardunfeste er veldig fint. På mitt Fjellcamp 4 er det det på endeveggen, noe som hjelper på å holde avstanden mellom dukene, og det hjelper godt på innvendig volum.

Forbruk på fjelltur med eBike m. Borsch motor og vogn. Syklet først, deretter gå med sekk. Brukte ca 40%, dvs 500 x 0,4 = 200 mAh med vogn med ca 36kg + 4 kg vogn på turen opp og ned igjen der det var tilsammen 567 høydemeter opp på totalt 13,8km opp/ned på noe dårlig kjerrevei og litt i lett terreng. Turen var på ca 6,9km en vei med total stigning på ca 440 høydemeter, og samme tur ned igjen (med 127 høydemeter opp). I snitt (med pauser) holdt jeg ca 5 km/t opp, og 8 km/t ned. Begrensing var hovedsaklig ujevnt underlag / manglende demping på sykkel og vogn. Noen få steder måtte sekker (vi var 2 med en vogn) på ryggen, og dette var vesentlig mindre komfortabelt.

Hehe. Jeg har Fjellreven Abisko Endurance og Exped Orion Extreme 3, men ikke Abisko Dome. Jeg vil påstå at byggekvaliteten er lik, den er altså helt prima på begge. Men Exped bruker en del smarte løsningen som man egentlig ønsker at andre produsenter skulle tatt i bruk. Stangposen, høyden på teltet, plassering av døråpninger i forhold til lufting og lè, bardunsamlere etc. Så jeg ville prøveoppsatt begge forsiktig i stuen, og så valgt exped teltet

Kjøpte et Exped Orion UL III på kampanje på helsport til 5900kr (når det var DnB-rabatt) etter mye research. Hadde lyst på Hilleberg Allak eller Fjellreven Abisko Dome, men de ble for dyr. Hentet på posten i går. I dag dukket det opp et flunkende nytt Dome 3 på en lokal facebookside for kjøp og salg til 5000kr, så nå sitter jeg her med to telt og sliter med å bestemme meg 🙃

Jeg har fattet litt interesse for ulike brennere, både gamle og nyere – egentlig det siste året. For et drøyt år siden eide jeg omtrent 4–5 gassbrennere, men i dag har samlingen est noe ut. Per i dag er dette hovedsakelig det samlingen min består av (legger ikke ved bilder på alle, da blir innlegget fort i overkant langt): Gassbrennere Eagle toppmontert med piezotenner (Fire Maple FMS-102) En av mine første brennere. Har vært mest brukt på kortere dagsturer, kvaliteten er så som så sammenlignet med f.eks. Primus og Optimus. Brennerskallet har dels løsnet på min, men funker greit ved varsom håndtering. Får vel prøve å feste det igjen. Optimus Vega Min første slangebrenner, var for å kunne ha muligheten for å bruke gass vinterstid i og med at denne har forvarmingsbøyle og mulighet for å bruke gassboksene oppned. Relativt lett, min mest brukte gassbrenner. GSI Glacier Camp Stove Anskaffet for å ha i bakhånd hjemme i tilfelle strømutfall og lignende. Har litt bredere brennerhode enn de andre gassbrennerne jeg har, og er derfor godt egnet til litt større kasseroller på enn de andre toppmonterte brennerne med tanke på spredning av varmen. MSR PocketRocket 2 Kjekk liten sak som jeg gjerne tar med på korte dagsturer, pakket i titan-kokekaret sammen med en liten gassboks. Har i hovedsak tatt over etter Eagle-brenneren. Primus EasyFuel II med piezotenner Fikk denne veldig billig, og blir nok en «backupbrenner» til min Vega, da denne er noe større og tyngre å pakke med seg. Men virker som en veldig solid sak, og kjekt med piezotenner for spontane utflukter. Har forvarmingsbøyle, men regulatoren er utformet slik at bruk av gassbokser oppned er vanskelig. Har bestilt forlengerslange som skal muliggjøre dette, spent på å se om det funker. Trangia GB74 Ubrukt foreløpig. Fikk denne gratis sammen med et Trangia 25 UL-sett. Er vel i grunn samme brenner som Primus EasyFuel II, bare uten piezotenner og med feste for bruk i Trangia stormkjøkken. Samme greia med forvarmingsbøyle og bruk av gassbokser oppned på denne som EasyFuelen, ikke utforma for akkurat det. Multifuel-brennere 4–5 × Optimus 111 T Multifuel-utgaven av den legendariske 111-brenneren til Optimus, lenge brukt av Forsvaret og Heimevernet. Stillebrenner i kasse. Blir nok helst brukt for korte turer med lite bæring, da de er plasskrevende, og i tillegg i pulken vinterstid. Kommer nok på sikt til å redusere antallet her (eller øke, hvem vet...). 2 × Optimus 111 C Ikke veldig ulik 111 T, men noen forskjeller er det jo. Bruksområdet er dog identisk for min del. Samme brenner i disse og No. 11 som nevnt under. Justeringsratt på venstre side av kassa, motsatt at 111 og 111 T. Optimus No. 11 Explorer Ubrukt Optimus No. 11 Explorer. Denne kommer nok til å forbli ubrukt også, da det virker som det er relativt få av disse i omløp sammenlignet med andre brennere. På en måte litt synd at den ikke var brukt før jeg fikk den, da hadde terskelen for å ta den i bruk vært mye lavere 😅 Primus Himalaya MultiFuel MFS 3288 Slo til da denne kom til salgs på Finn. Hadde lyst på en litt eldre multifuel slik som denne, og hadde lest meg fram til at metallpumpene på disse skulle være bedre enn mange av ergopumpene som selges i dag, da de nye har en del plastkomponenter. Optimus Polaris Optifuel Hadde vært på utkikk etter en slik en, da jeg har god erfaring med Optimus Vega fra tidligere, og at jeg har lest en del bra om disse på nett. Trangia X2 Kom over denne ganske rimelig på Finn, og fant ut at det kunne være kjekt å ha mulighet for å bruke Trangia-kjøkkenet også med bensin/parafin i tillegg til gass og rødsprit. Er vel tilsvarende som Primus Omnifuel, bare med redusert effekt, om jeg har skjønt rett, men produsert for Trangia slik at den er tilpasset bruk i stormkjøkkenet. X2 har heller ikke justeringsratt ved brenneren, justeres kun ved pumpa. Primærdrivstoffet er vel beskrevet å være gass, men den fungerer også på bensin og parafin (sistnevnte er visst ikke å anbefale på denne). Parafin-brennere 2 × Optimus 111 bråkebrenner En klassiker som knapt trenger noen introduksjon. Kjekt å ha en kassebrenner hvor alt er i én og samme kasse, uten slanger og flasker. Og litt militærhistorie og (svensk) industrihistorie. Korte utflukter og pulkturer vinterstid. 2 × Høvik Verk Primus No. 210 En annen klassiker. Har en forniklet og en i messing. Per nå lite brukt, i hovedsak anskaffet fordi jeg liker gamle, driftssikre ting (og litt norsk-svensk industrihistorie). Var også tanken at disse kunne brukes vinterstid. 2 × Radius No. 21 Har vel strengt tatt ikke bruk for disse (heller), men har to forniklede utgaver (litt ulike, finnes vel flere versjoner/utgaver av No. 21) i fin stand. Mulig at jeg kan komme til å kvitte meg med disse for å redusere beholdningen noe etterhvert. Men fine å se på er de i det minste. Høvik Verk No. 41 Forniklet utgave i veldig god stand. Bytta ut asbest-pakningene med asbestfrie pakninger på denne. Norskprodusert brenner, såkalt «sportsapparat» mener jeg å huske. Blir nok ikke en brenner jeg tar med på tur, vil jeg tro, i alle fall ikke per nå. Kanskje på noen korte dagsturer vinterstid i så fall. Bensin-brennere PT-1 Turistskiy Enda et rimelig kjøp fra Finn. Ble fort nysgjerrig på Optimus 8R etter å ha lest litt om ulike brennere på nett, og dette er vel en russisk klone av nevnte brenner. Ganske kompakt bensinbrenner, morsomt konsept. Relativt liten tank, blir nok mest for koseturer, tenker jeg. Sievert/Optimus Svea 123 En Sievert/Optimus 123 som visstnok er kjøpt i USA på 1970-tallet ble jeg fortalt av forrige eier. Fikk den billig, og dette var absolutt en av brennerne jeg hadde øverst på ønskelista, dels på grunn av at jeg synes den er nokså stilig og elegant. Ut fra det jeg har funnet ut etter å ha søkt kjapt på nett, så er justeringsnøkkelen på denne lik den Sievert brukte på sine Svea 123 før Optimus kom inn i bildet. Denne har skråstilt regulator, og dermed ikke innebygd rensenål (derav 123, ikke 123R). Annet 2 × BCB FireDragon Folding Cooker Var såpass billig i innkjøp at jeg bare tenkte «skitt au», og kjøpte to med ekstra drivstofftabletter, ligger mest som backup. FireDragon-tablettene er alkoholbaserte, og avgir ikke skumle avgasser som Esbit-tabletter visstnok gjør. Ellers samme prinsipp som Esbit med en liten «blikkboks» som foldes ut. 3 × Trangia B25 rødspritbrenner Relativt selvforklarende, fulgte med det ene Trangia 25-settet jeg har. Rødspritbrenner som kan brukes i Trangia-vindskjermen, eller i en kvistbrenner. 2 × Trangia B24 gelbrenner Egentlig bare en aluminiumsboks for å kunne fyre med alkoholbasert gel i Trangia-settet. Kjøpt mest for kompletthetens del, blir nok ikke min mest brukte brenner akkurat.

Jeg har Soulo (1 persons, stenger festes med klips), Unna (1 persons - eller 1,5 om du vil, stenger tres i stangkanal) og Allak (2 persons - stenger festes med klips, finnes også for 3 personer). Er godt vind-skjermet i disse. Har også Hilleberg sitt Niak (2 persons - stenger tres i stangkanal), men det er av typen du da vil unngå slik jeg forstår det, for der går ikke veggene helt ned (og har kun mesh i døra). God lufting, men kan bli litt trekkfullt/kjølig i dårlig vær. Forskjellen ifht de amerikanske løsningen der innertelt settes opp først, er jo ellers at du for disse kan bruke innertelt alene "as is", mens du for Hilleberg sine må kjøpe et sett med stangholdere (ikke dyrt, se hilleberg.com/eng/tent/tent-accessories/ ) for å kunne sette opp innerteltet alene. Men samtidig, med Hilleberg sine kan du også velge å bruke kun ytterteltet. Vet ikke om det er mulig med de med "amerikansk løsning" der man setter opp innerteltet først (men det vet sikkert noen andre her).

Har litt erfaring med tizip fra tørrdrakt, veldig bra greier men det advares stadig om at de har mindre holdbarhet enn packraften i seg selv. Selv så valgte jeg å unngå det, rett og slett fordi jeg er bekymret for at jeg feks skal padle til en øy, få ødelagt glidlås og så ikke komme meg tilbake. Anfibio har forøvrig et intressant konsept med sin RTC, altså Roll Top Carry, hvor man ruller sammen toppen på samme måte som en pakkepose for å gjøre den lufttett. Mer holdbart enn Tizip. Men jeg har selv 3 packrafter og jeg har ikke verken Tizip eller Roll Top på noen av mine og jeg vil ikke ha det heller. Som noen andre her sa, det er ikke slik jeg bruker packraften. Packraftene mine blir brukt til relativt korte padledistanser og jeg har kjøpt 3 stykk på rad og den siste jeg kjøpte var Anfibio Nano SL, som er en superenkel modell som veier 800 gram. Det er den jeg faktisk ender opp med å ha med meg å bruke gang på gang på gang.

Da kan jeg anbefale Alvdalfjellene mellom Dølbekksætran og Grøttingbratten. Jeg gikk der 4 dager i fjor. Ingen merkede stier og ikke noe folk. Kjempefint og lettgått.

OT/Utenfor tema: Angående lette telemarkstøvler så kommer det antagelig noe fra Scarpa til sesongen 2024/25 og da blir det i så fall annonsert på ISPO i München i slutten av oktober, men det kan også være at den kommer året etterpå. Kan vi håpe på et par TX/TX Pro-lignende støvler på mindre enn 1500 gram med god gåmodus, samt at TX Comp fortsetter og får tech-maljer i tåen? Forhåpentligvis blir de også enige om tech eller tech-lignende feste bak, så vi kan få med oss de som av og til vil feste hælen og øke markedspotensialet litt. Sammen med InWild Meidjo, 22 Designs Lynx/OutlawX, Rottefella Freedom, samt Voile Transit og andre TTS-bindinger så kan forhåpentligvis telemark fortsette og kanskje øke. Så får vi se hvor stor avstanden i vekt og støtte mellom stødigste Xplore binding/sko og letteste telemarksbinding/sko blir.

Heisann! Har lest noen tråder her om at mange er fornøyd med overnevnte bukse. Jeg er selv veldig fornøyd med de plaggene jeg har fra Klattermusen. Jeg har dog opplevd at det noen ganger kan være litt vanskelig å finne rett størrelse selv om man følger størrelsestabellen. Er det noen her som har Gere buksen (versjon 2 eller 3), som kan svare meg på hvordan den er i størrelsen? Bruker som oftest M i bukser fra Bergans, Fjellreven og Norrøna. Liker at buksene er litt høyere i livet. På forhånd takk for svar

Tur til den berømte Preikestolen med samboer og onkel ungen 19-20.aug. Vi ankom Jørpeland lørdag ettermiddag med piss regn og vind på ca 22 m/s ++. Heldigvis hadde jeg booket leilighet på forhånd (airdnb) til søndag så vi kjøpte oss noe mat og fikk ladet batteriene etter en lang kjøretur. Sto opp til strålende sol søndags morgen og Smurte nistepakke og pakket ryggsekken klar til preikestolen. i Juli måned hadde det vært ca 100 tusen oppe på preikestolen. Denne ruten har jeg og onkel ongen på 9 år gått opp før så ruten var vi kjent med. Vi brukte ca 4,5 - 5 timer opp og ned fra preikestolen med litt små pauser, kø og fotografering. Det var veldig MYE turister både på vei opp og ned fra preikestolen denne gangen. Turen i seg selv opp til preikestolen gikk veldig fint med strålende sol. Trenget var veldig bra iforhold til Gaustatoppen da den består kun av stein. sherpa har vært veldig flinke her som har laget veldig gode stier. En av disse som la stein var lakpa tshering sherpa, som dessverre døde i jordskjelvet på base Camp på sørsida av Mount Everest i 2015. På toppen er det helt fantastisk utsikt over Lysefjorden. En tur som dette anbefaler jeg alle og gå når dere er i Rogalands området. Det er vel 30-40 min fra Stavanger sentrum. Plan var også og ta turen til Kjerag som er på andre siden av fjorden, men den ble satt på hold denne gang. Det er 2 til 3 timer med bil fra preikestolen til Kjerag.

Brukt Nemo sitt Aurora 3p (3kg) og Big Agnes Tigerwall3p (1,5kg) med suksess i både sol, vind og regn de siste årene. Bare i 3 sesonger. Kuppel-telt med mesh for luft, rom, enkelt å sette opp. Kona likte at det var ganske vertikale vegger som tillot å sitte forholdsvis oppreist. Tigerwall virker å tåle mye vind og ble absolutt ikke bløtt innvending når det regnet delvis sideveis og mye en natt. Begge brukes med footprint/bunnduk.

Noen som har prøvd dette året rundt?

Se Tørrfluelandet 3 med Lars Lenth. Der fisker de i Nea Så ja, der er fisk, til dels meget stor ørret. Hvor lett de er å få utenom klekkingene skal jeg ikke uttale meg om, men det er fin tid for litt store fluer som stryker i vannet - streaking caddis (o.l).

Denne uka så har jeg vært på tur i Sulitjelmafjellene i Fauske kommune. Området er mest kjent for sin gruvedrift som nå er nedlagt. Her er det flotte fjell og mange fine turstier å gå. DNT har flere hytter, så her kan man gå fra hytte til hytte, avstanden mellom dem er sånn passe for en dagsmarsj. I området så er nordnorges nest høyeste fjell Suliskongen på 1908 moh. omgitt av sitt hoff med Dama og Knekten. Sulitjelmaisen og Blåmannsisen ruver godt i terrenget. Litt lengre mot sør er Nordre Saulo på 1768 moh. som er det høyeste grensefjellet mellom Norge og Sverige. Turen som jeg har gått passer for ei langhelg. Stiene er lettgåtte og godt merket med røde T. Dag 1: Overnatting på Ny-Sulitjelma, onsdag 16. august 2023 Kjørte bil til DNT hytta Ny-Sulitjelma og overnattet her. Dag 2: Fra Ny-Sulitjelma til Muorkihytta Når jeg startet om morgenen så var det tåke og grått. Men etterhvert så forsvant tåka og det ble sol. Gikk på sørsiden av Lomivatnet og Eidevatnet. Stien følger vannkanten. Det kan være kjedelig å gå langs etter vann, men ikke her for det går litt opp og ned. I tillegg så var det fine omgivelser med Suliskongen og hoffet mot nord. Denne ruta er rundt 20 km. Muorkihytta er ca. 1 km fra grensen. Jeg tok en liten tur utenlands den kvelden. Dag 3: Fra Muorkihytta til Tjalalveshytta Deler av ruta følger stien jeg gikk dagen før. Ved Fagerlibukta så gikk jeg over fjellet retning sør. Her er det litt stigning før det flater ut og går sakte nedover. På toppen så var det god utsikt i alle himmelretninger. Denne delen av turen er på ca. 18 km. Dag 4: Fra Tjalalveshytta til Ny-Sulitjelma Retur til bilen. Lengde ca. 16 km. Muorkihytta: Suliskongen: Fra min Sverige tur: Kveldsstemning på Tjalalveshytta: Morgenstund. I bakgrunnen midt på bildet er Ørfjellet 1751 moh. som er Saltfjellets høyeste fjell:

Jeg har sett tendensene lenge. En ny type vandrere tar til fjells og denne sommeren på Hardangervidda ble dette tydelig. Nå kan det sies at denne steinbua ligger kanskje litt for lett til, bare 2 timers gåing for en sprek ungdom. Jeg bruker 3. Det har i alle år stått ei plastbøtte i bua for å hente drikkevann med, men jeg har merket meg for noen år siden at noen begynte å bruke den som søppelbøtte. Og dermed gjort den ubrukelig som vannbøtte. Nå i sommer så jeg at ei ny bøtte, ei staselig ei i rustfritt stål og merket med "Drikkevann" , var plassert i bua. Ved siden av "søppelbøtta" som er overfylt. Men noen har allerede konvertert den til søppelbøtte og i bunnen ligger aske gravet ut av peisen. Som glatt kunnet blitt drysset ute. Det er bare god gjødsel. Hva er denne greia? Det er ikke nødvendig å legge igjen ei brukket fyrstikk som søppel noe sted i fjellet. Dry Tech og annen populær turmat kommer i lett emballasje og med en liten dedikert plastpose sekken produserer en ukes tur knapt ett par hundre gram søppel. Det er null pes å ta det med. Disse steinbuene har ikke noen housekeeping som kommer og rydder etter gjestene. Det er bare ett ord som passer for disse som gjør dette. Begynner med idi og slutter med oter. Denne gangen stod det bare 2 tomme gassbokser igjen på gulvet. Det har til tider vært flere. Jada, jeg vet att alle gassbrenner brukerne bedyrer at de tar med de tomme boksene hjem. Men jeg vet bedre, og har opparbeidet meg kraftige fordommer mot gassbrennere. Det som virkelig tok kaka var signaturen på veggen. Det har vært tradisjon i denne bua å risse navn i veggene. De eldste signaturene er snart 100 år gamle og det har gitt denne bua en trivelig atmosfære. Dragerne i taket er fra 1890. Hvor mange hundre år steinbua er vet ingen, men det kan dokumenteres at den ble rehabilitert med nytt tak i 1890. Den har stått åpen for alle i alle disse årene, ett både trivelig kulturminne og ett takknemlig ly for en våt & kald vandrer. Men nå har barbarene oppdaget den. Den ender kanskje med å bli dekorert som busskuret utenfor ungdomsskolen oppi bakken her. Ikke noe å glede seg til. Heldigvis har jeg mange gode minner også fra denne steinbua...

Reinheimen var inntil nylig et ukjent fjellområde for meg. Nysgjerrig søkte jeg derfor etter informasjon og da dukket det opp et navn som jeg festet meg ved: Dordiholet. En mektig hesteskoformasjon med 300 meter høye klippevegger. Både navnet og bildene fristet til et besøk. En grå tirsdag i august starter jeg turen fra Lesjaskog, forbi Grønfossen og opp vestsiden av Grøndalen. Det småregner og det ser tungt ut oppover fjellet. På vel 1200 meter bestemmer jeg meg for å slå leir. Sekken min er 15.5 kg og i frykt for tung bør stod valget mellom dab-radio eller kikkert som luksusartikkel. Jeg valgte radio. Når middagen tilberedes skal jeg kose meg med litt munter jazzmusikk, men radioen får ikke inn et eneste signal fra eteren. Det er ikke dekning på telefonen heller. Neste dag ser været litt lettere ut. Men noen lumske regnbyger gjør at jeg bygger meg en gapahuk av teltet når jeg koker lunsj. Det tar litt ekstra tid, men det er utrolig digg å ha tak over hodet. Etter lunsjen bryter skydekket opp. Det lover godt. Yr har lovet gnistrende pent vær på torsdag og fredag. Det er ikke noen merkede stier i området, men navigasjonen er enkel. Det er bare å følge elva Veslegrøna helt til kilden, som er Dordiholet. En bratt og mørk klippe kommer til syne. Dette er innkjørselen til Dordiholet. Da passerer jeg også noen merkelige brune steiner. Det ser ut som store ruker i landskapet. Helt ved det innerste vannet slår jeg leir. Jeg kan kjenne et kaldt gusf i fra storbreen. Kanskje jeg skulle valgt meg en litt lunere leirplass istedet? Her oppe henger tåka fortsatt over de høyeste toppene. Et ravneskrik er det eneste som bryter den voldsomme brusingen av vannet som fosser ut fra breen. Her trengs det jammen litt munter jazz. Men radioen er selvsagt stum som en østers. Jeg våkner i sekstiden og må tisse. Det er kaldt og frister ikke å krype ut fra den lune posen. Men heldigvis står jeg opp, og får se solen akkurat på vei over horisonten. Den bader den mørke og dystre fjellveggen i et gyllent skjær. Det ser ut til å bli en gnistrende dag. Etter frokost ser jeg meg litt rundt før jeg pakker sammen. Dordiholet beach.... Storbreen... Og så pakker jeg sammen og legger Dordiholet bak meg. Jeg sikter kompasset inn mot Krokuttjønne og labber gjennom steinrøysa. Snart er jeg i mer rolig og lettgått landskap. Krokuttjønne, som jeg tenkte skulle være dagens mål, er jeg fremme ved i fem tiden. Jeg bestemmer meg for å traske videre. Plutselig forandrer terrenget karakter. Det er mye stor og kantete ur. Og etter VM i steinrøys kommer jeg frem til en god leirplass. Kveldssol og utsikt. Herlig. Neste morgen våkner jeg til en ny fin dag. Jeg ligger i posen og spiser frokost. Knekkebrød med spekepølse og mye kaffe. "Dette er livet", tenker jeg. Bare litt rolig jazz i bakgrunnen..... Men nei, ikke noe signal her heller. Av alle fjellheimer i kongeriket må Reinheimen være den med dårligst dekning. Siste etappe går opp til stien mellom Lordalen og Grøndalen. Jeg sikter meg opp på høyeste punkt, 1602, og får et siste blikk av Dordiholet før jeg begynner nedstigningen. Sakte men sikkert blir det mer vegetasjon. Snart har jeg vennlig bjørkeskog rundt meg. Og ikke fullt så vennlig: etappen ned østsiden på Grøndalen er seigere enn forventet. Det er kupert og delvis gjenngrodd. Siste leir blir noen hundre meter fra Grønfossen på en tørr knaus under noen furutrær. Jeg må rekke en buss klokka 8 morgenen etter og ønsker overkommelig avstand til den. Og nå blir jazz. Dette er DAB-radioenes rike. Jeg må tilbake til reinheimen, for dette var et flott område. Men da med kikkert istedet!

Har samme teltet. Det er meget bra, og kan brukes både når det er kaldt og når det er varmt Vi får plass til 4 liggeunderlag, det går helt fint. Som 3manns telt er der luksus. Jeg har dog gamle utgaven med 4 barduner. Jysla mye telt for pengene, men tar jo litt plass i sekken og veier mer enn oppgitt.