Søk i nettsamfunnet

bruker denne tråden da den er litt lik det jeg lurer på, jeg og gammlingen skal på kano tur i august. hadde tenkt og og padle denne turen https://ut.no/tur/115452/rundtur-i-kano-pa-femunden/kart#12.09/62.42202/11.94702 men vi har 4 dager, så den blir kanskje litt kort. så sitter og ser litt på kartet og lurer på om denne ruta som trådstarter har merka er mulig og padle? klarer man og paddle opp elva? starter jo i synnervika, padler da nordover, rundt og ned til røa, opp den og ned igjen. og avslutter da der turen på kartet sier. lar dette seg gjøre?

Heisann godtfolk! Som overskriften sier så er jeg nybegynner på rando. Har aldri stått på rando før, kun fjellski og langrenn. Har sikklet over rando i lang tid, og nå har jeg endelig bestilt meg det Lurer på om det jeg har bestilt er en grei pakke til en nybegynner, ville ha en bra allround ski som funker på det meste. Har bestilt Black diamond helio 95 18/19 med dynafit radical ft 2 bindinger. Er dette en grei ski/binding? Noen som har erfaringer med disse skiene/bindingene? Gleder meg sykt mye til å få testet rando 

Heisann godtfolk! Som overskriften sier så er jeg nybegynner på rando. Har aldri stått på rando før, kun fjellski og langrenn. Har sikklet over rando i lang tid, og nå har jeg endelig bestilt meg det Lurer på om det jeg har bestilt er en grei pakke til en nybegynner, ville ha en bra allround ski som funker på det meste. Har bestillt Black diamond helio 95 18/19 med dynafit radical ft 2 bindinger. Er dette en grei ski/binding? Noen som har erfaringer med disse skiene/bindingene? Gleder meg sykt mye til å få testet randoo

Har nå bestilt meg et Hilleberg Allak 3 farge sand. Har hatt det i tankene siden tshansen i fjor i en egen tråd gjorde oss alle oppmerksomme på at det ville komme på markedet i 2019. Har hatt flere Hilleberg før og da jeg i går lå i Jannu som jeg låner av bror ble Hillebergsuget i meg på nytt vekket. Så skal prøve å klare meg med Allak 3 og Svalbard Camp 3 X-trem fremover. Ja også har jeg et grisebillig Berganstelt som er kjekt å ha når ungene og plebeiere som har 0 peil og interesse for telt har behov for å låne.

Ah, så ikke at det var en 18-135, den skal jo kunne gjøre mye av jobben alene

Enn så lenge blir det bare 18-135! Da denne kan brukes til det meste av hva jeg har tenkt! Mulig det forandrer seg med tiden. jeg må si at jeg er sinnsykt imponert over bildekvalitet og ikke minst autofokusen! Reis til sies for et steg i riktig retning (sammenlignet med min x-t1) jeg har aldri tenkt over hvor viktig autofokus faktisk er!

Naboen tipset meg om Finnskogen, og jeg har funnet denne ruta. Tror det blir denne. https://ut.no/turforslag/119993/finnskogrunden Den er jo bare 3 dager, og så tar jeg kanskje en annen rute i Finnskogen etterpå. Kanskje denne fram og tilbake. https://ut.no/turforslag/1114373 Ifølge http://www.senorge.no/ skal det være barmark allerede nå, men jeg tar og hører med DNT Finnskogen i løpet av uka. Gleder meg masse allerede!

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

400 højdemeter på knapt 57 km svarer til 0,7 %. Her i den del af Danmark, hvor jeg bor, ville vi kalde det en forholdsvis flad rute, hvis vi tager racercyklerne og kører på asfalt. På mountainbike ville vi kalde det ekstremt fladt. Hvis vi hverken gør noget specielt for at få mange højdemeter eller for at undgå højdemeter, er det meget normalt at lande på knapt 1 % (på racercykler på asfalt), men hvis vi gerne vil have højdemeter, kan vi sagtens komme over 1 % i gennemsnit for en rundtur, hvor vi slutter samme sted, som vi startede. På mountainbike bliver det oftere 2-3 %. Selv om jeg bor i en forholdsvis kuperet del af Danmark, er det mit indtryk, at området øst og sydøst for Oslo er betydeligt mere kuperet, så umiddelbart ser det ud til, at du har gjort en stor indsats for at finde en flad rute.

Hei! I vinter kjøpte jeg meg fjellski med kortfell. (fischer e99 med bc binding) Har hatt en fantastisk 3 dagers tur i Jotunheimen, men får ikke helt taket på hvordan man best går med ski med feller. Oppover er fellene helt topp, og nedover uten er fint. På lange flate strekninger går det tregt med feller, og uten feller er det naturligvis ikke feste. Jeg vurderte festevoks, men da blir det festevoks i fellene hvis jeg skal tilbake til fellene. Noen erfaringer eller tips? Vurderer å kjøpe fell på rull for å klippe til en liten bit tilsvarende området for festevoks som en løsning, men er interessert i andre erfaringer.. Kjør debatt 🙂

Hei! Jeg har fri uke 19, fra 4 til 12 Mai, og jeg ønsker å gjøre en lengre vandretur med telt, rundt 7 netter. Jeg bor i Midt Telemark og disponerer bil. Jeg har Hilleberg tarp og Unna telt og alt annet nødvendig utstyr. Jeg er i bra fysisk form og er forberedt på lengre dagsmarsjer med sekk. Jeg er dessverre ikke vokst opp med ski på beina, så jeg går ikke på ski. Jeg bruker truger på vinterstid, men jeg vil helst la de ligge hjemme på denne turen. Finnes det områder i Sør Norge som vil være snøfri til denne tida slik at jeg kan bruke bare fjellstøvler? Hardangervidda for eksempel? Er ikke så erfaren når det gjelder orientering, så det kan fint være merkede ruter eller terreng som er lett å orientere i med kart og kompass. Setter pris på alle tips jeg kan få!

Undertegnede har ikke vært i militæret og unnagjorde grunnskolen lenge for reform-97 slo inn. Dermed har jeg aldri overnattet ute vinterstid! I løpet av de siste to årene har vi hatt en Plan og investert i utstyr en arktisk ekspedisjon verdig. For tre uker siden passet det endelig med vær og andre planer og vi kunne ta en testtur. I mangel av hage måtte vi faktisk pakke i bilen og kjøre ut av byen. Ikke langt, bare over til Kvaløya og Håkøybotn. På med ski og pulk og vandre et par hundre meter inn i skogen. Rakk akkurat å få opp telt og tarp før det blei skjømt. Lett snødrev i lufta gjorde at opplevelsen blei autentisk. Kvelden blei brukt til bålfyring og teststeiking av scones på stormkjøkken. Med 1-2 minusgrader i lufta blei ikke soveutstyret akkurat utfordret. Tvert i mot våknet begge i løpet av natta og måtte lufte/foreta lettelser i antrekk. Læringspunkter: Arbeidsgrop i fortelt er en fantastisk oppfinnelse. Nesten så jeg vurderer å ta med spisspade på sommerturene. Arctic bedding bør kjøpes inn for å slippe all rulling og stapping morgen og kveld. (Begrepet "fillpower" beskriver forresten hvor mye 18 gjess omsydd til sovepose motsetter seg å bli stappet inn i et litt for lite trekk.) Dersom vi skal på lengre vinterturer må nok fruen lære seg å gå med pulk. Teltoppsett i løssnø krever bedre tomtearbeid for at vi skal få strukket teltet ordentlig. Veldig lurt å ha med kjele og kokekaffe slik at morgenfuglen @TerjeHhar noe å trøye seg med. Klokka er 21 og undertegnede sitter spent og venter på å få lov å legge seg. Fin og lett nedsnydd søndagsmorgen. BLT-sandwich uten all den ekle L-en og T-en.

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Podkasten Uteliv på nett Relevante linker for episoden Besøk Jens Kvernmo på nett Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Podcasten Uteliv samarbeider med: Camp Villmark Norges største villmarksmesse ( Norges Varemesse 26. til 28. april 2019) Gå til Podcasten

Som de andre er inne på så vil ikke det vært første eller andrevalget mitt til den type turer. Jeg har et enduks telt og bruker det til med alpine turer (mange høydemeter). Minuset med disse er at eventuell kondens på innsiden av yttetduken fort faller ned på sovepose og allt annet du har inne i teltet når det blåser mye eller du kommer borti teltduken. (Kondens blir det, enten litt eller mye). Til den type turer ville jeg valgt et telt med innertelt. Litt om TNF Assault 2: https://www.outdoorgearlab.com/reviews/camping-and-hiking/4-season-tent/the-north-face-assault-2

Etter å ha erfart at plast "ikke tåler sprit" eller kokende vann så har jeg nå flasker og kopper i 18/8 stål. Primus har dette. Whisky med plastsmak er det slutt på, men en trist opplevelse var det.

En Berkley 10`6 i 2-12 gram. Var ute nettopp for å kjøpe en Shimano Beastmaster 5/6 delt i 7-21 gram men shappa var utsolgt 😕

Hadde en Shimano Exage tidligere. Likte den stanga godt men greide knekke den. Har en annen liten teleskop jeg har med på slkke turer nå. Skal jeg på overnatting med større sekk så bruker jeg som regel en 4 delt stang. Har også en Daiwa 6 delt som pakker lite og lett. Den kaster ikke like langt som den 4 delte men den er også for lettere slukvekt og fisk.

Vet at dette selges over alt i norske nettbutikker. Men jeg tenker innom Oslo 18 mai og lurer da på om noen her inne vet om de selger Anker batterypakker i fysisk butikk i oslo noen sted? Og om prisen er forsvarlig ift å bestille på nett og betale porto fra f.eks dustin home.. Tenker Quick charge 10.000 mah

Noen som skifter på spinnere også? Her må kroken kappes og det må settes inn en splittring, men det er fullt mulig. En annen bonus vil vel sikkert være mindre kaos i slukboksen? Er litt lei av sammenfiltrede treblekroker.. Jeg bruker små bokser mens jeg fisker, men det blir allikevel ofte 2-3 sluker/spinnere i hvert "rom".

Nei, jeg bruker samme på alle mine sluker (7-10-12g, men også 18g), men ser meg om etter noe mindre til 4g sluk, da blir denne for stor. Kunne sikkert gått en størrelse opp på 18-20g sluker. Kan være lurt med en ekstra splittring mellom sluk og krok. Det blir likevel litt voldsomt på de minste slukene.

Går du opp til 1/0 på litt bredere sluker alà Sølvkroken Spesial i 12 gram ?

Må lage meg noen pinner, eller noe slikt selv. Gjerne av litt mykere plast... Men vi får se hva jeg finner. Kanskje slike buksehengere på kleshengere kan passe? Var å kjøpte meg 3 små karabiner på biltema (grønn) til å ha for oppheng av diverse. Blir bra det her

Grom serie altså! Hadde ikke funnet den, hadde det ikke vært for forumet. Episode 4 i sesong 1 var litt av en oppvisning i turglede!

Hadde ett lite prosjekt i fjor om å kun fiske med en sluk i fjor. Og holdt det ganske bra utenom jeg fisket litt ørret med Popper(siden det er hysterisk morsomt) . Men sluken jeg brukte var Salty 18 gram, i grønn(uv). Satt på enkeltkrok . Og landet både Ørret , Laks og Sjørøye på den i løpet av en 10 ukers peride jeg hadde i fjellet.

Vi bruker bare Bamse, exped til 5 stk koster mye penger, og når det brukes et par ganger i året så... Bamse holder massevis, spesielt hvis man ikke ligger på stein. Det fine med bamse er at det tåler jo alt, så du kan trekke det ut av teltet og sitte på det rundt primusen eller leirbålet også. Det samme gjelder sånn sett sovepose. Men sist var det kaldere på sommerfjellet enn vi trodde, så jeg går å håper på tilbud på viking 600 eller 900. Akkurat nå kommer vi oss ikke på tur siden vi ikke har sovepose, og vi kan ikke kjøpe sovepose til 10-12 lapper før vi vet at vi skal på tur.. Det blir litt høna og egget.