Søk i nettsamfunnet

Både på denne siden og andre steder hører jeg om folk som får problemer med knærne sine. Selv merker jeg også tidvis at lengre økter gir ømme sener både her og der noen dager etter tur. Skal jo merke at man har gått tur da, men jeg har lyst til å være forsiktig slik at kroppen holder helt til mål og ikke begrenser livet mitt. Har vel kommet til (etter råd fra noen av dere) at det er hensiktsmessig å proviantere på DNT-hytter underveis. Dermed kan vekten av mat reduseres en del. Et annet, godt råd jeg fikk var å gå inn til et område og ha base der, for deretter å ta diverse dagsturer fra basen. En god ide synes jeg. Jeg sikter mot, som flere har nevnt 15-17 kilo. Gjerne mindre da, men jeg gidder ikke kjøpe nye plagg, etc. bare for å spare noen gram. Så rik er jeg ikke.

Hei Andreas ! Jeg ser nå i DNTs sommerprogram (Fjellferie sommer 2004) at en hytte-til-hyttesekk "normalt" veier 8-10 kg men at "målsettingen" bør være "at du ikke skal bære mer enn 10 kg". Om vinteren blir sekken selvfølgelig mye tyngre. Selv har jeg båret 26 kg, men det var for mye (for meg) og mer enn det jeg egentlig trengte. Da den ble veiet, ved Abisko fjellstasjon i svensk Lappland (der har de en vekt som henger i en galge ute på tunet) var det imidlertid for sent å legge igjen noe hjemme. Bl.a. hadde jeg med et Primus gass smøremapparat (sic) som dog var et utmerket kokeapparat. "Man lærer så lenge man lever." Nå bærer jeg (NB! på MINE turer) aldri mer enn 16-17 kg.

Ang. DNT sine anbefalinger til sekktyngde på hytte-til-hytte synes jeg de er tullete. 12 til sommerbruk og 10 kilo til vinterbruk. Skal du ha med mat, drikke, klær og nødutstyr på vinteren kommer du IKKE under 10 kilo. I alle fall ikke om du er en mann på 90kg. Men er man det klarer man lett å bære mer. På sommeren derimot kommer man jo LANGT under 12 kilo....

Etter flere års feiring av 17. mai på Haukelisæter er jeg klar igjen. Det må bare oppleves. Lange skiturer, matopplevelser av de sjeldne og masse hyggelige folk. Kan det bli bedre?

En liten "tilstandsrapport" for de som har planlagt vårskiturer i Sunnmørsalpane. Var på Kolåstinden søndag 25.april. Det er uvanlig snøfattig i fjellet for å være slutten av april. Måtte bære skiene et godt stykke opp forbi Standalhytta, og flere steder opp til inngangen av Kvanndalen (faktisk noe i nedre del av kvanndalen også) måtte skiene av pga. lite snø. I Kvanndalen kunne jeg enkelt se at sprekkene på breen (vestlig del) var kommet godt fram. Patchell fjellsport har 9.mai planlagt tur til Søre Sætretind via Fladalen. Allerede nå søndag var det glissent med snø i de nedre delene av dalen. (9.mai blir det bæring av ski et godt stykke....) I de midtre og nordlige delene av både Rånahalvøya og Kolåshalvøya skal det godt gjøres å finne skiføre under 4-500m nå. De fleste steder må man opp på min. 5-600m. De nordlige områdene har minst snø. Over dette er det fortsatt greit med snø. "the word" sier at de indre delene av Sunnmørsalpane har brukbart med snø, men at det også der minker kraftig. Har ikke selv vært i de indre områdene på et par uker. Skal en (eller to?) tur nå til helgen hvis været er bra nok, så jeg kan evt. komme tilbake med mer info da. kanskje noen har vært der siste dagene? (f.eks Skårasalen, Kvitegga, Storhornet på Bjørke o.l.) Ellers ser jeg fra kontorvinduet mitt i Ålesund at ryggen til Gimsdalstinden (1007) er fullstendig snøfri, noe som ikke er vanlig før rundt 17.mai. Videre fra Gimsdalstinden til Nordlige Hammarsettinden (1120) er det nå fullt mulig å ta som fottur. Slik vil jeg tro det er flere steder i de vestlige delene av Kolåshalvøya også (vindutsatte rygger). Svein

Jeg hører beklagligvis ikke til minoriteten, har hatt problemer med knærne siste 10 år. Har tatt MR og fått i svar "lette uregelmessigheter i brusken på baksiden av kneskålen. Dette er små forandringer som ikke skal opereres". Lette eller ikke lette, problemene gjør at det stikker i knærne. Dagen etter er oftest den verste. Gjør at jeg ikke bør ta to tøffe toppturer på rad med mye opp/ned. Kjedelig Etter en dagstur med 12-1500m opp/ned, bør jeg ha en 3-4 dagers pause for å restituere knærne. Med ski på beina har jeg ikke samme problemet, pga belastningen nedover ikke blir den samme. Påsken 2003 gikk jeg 6000m opp/ned på 6 dager uten at jeg kjente særlig i knærne Har vurdert om jeg skal legge meg under kniven likevel, først det ene kneet (som er mest plagsomt). Dersom erfaringene med dette er gode, også ta det andre. Noen som har hatt samme problemene og operert???? (Minuset med å operere er laaaaang tid uten..... ) Vandrestaver har jeg prøvd, men de er jo bare i veien Svein

Ta deg heller en skitur i Jotunheimen 17. mai, det skal jeg... Store Smørstabbtind, here I come!

Løpet går lørdag 2. oktober i år, se http://www.varegg.no/stoltzen.htm Bare å ta turen oppover og bli med Jeg har som sagt ikke så store ambisjoner om å konkurrere, men det finnes en bitteliten sjanse for at jeg stiller hvis jeg kommer under 12:00 utenfor løpet

Idag padlet jeg i ull-singlet, og har fått god farge i ansikt og på armene Nå er det vår! Men jeg klarer ikke å stue vekk skiene ennå. Har nettopp vært på lang påskeferie, og det gav bare mersmak! Tenker jeg drar til Haukeliseter og feirer 17.mai. Skitur i bikini, det er bare helt skjønt Ønsker dere alle en kjempegod helg! Ta turen til Haukeliseter 17.mai, eller kom på folkemusikkfestivalen i juni

Enig i at noen topper fortjener et skikkelig navn tera. Eks "Portpiggen" er et godt forslag. Ta deg en ibux E, hvis du blir fòr kvalm Dog, å navnsette alle "knauser" man mer eller mindre snubler over på vei til en "skikkelig" topp synes jeg blir for drøyt. 12 stk Bukkeholstinder, 12 stk Memurutinder osv, med hvert sitt navn. NEI! Ok, V-1, V-2 osv er dårlige betegnelser, men jeg synes alternativet er dårligere. Uansett, skal man navnsette 10'er toppene, bør det gjelde alle. Min konklusjon etter drøfting med meg selv: Enig med deg E

Hadde eit utal turar opp Stoltzen dei tre åra eg budde i Sandviken. Legg merke til at eg skriv opp, ned har eg nemleg berre gått ein einaste gong. Og det var for å finne ut kor inni hel.... dumt det er å gå den vegen. Ad tempo har eg såvidt kome under 12, det skjedde som deltakar i 2001 der eg vart klokka inn på 11.49. Hamna i ei gruppe med relativt treige folk, gjekk forbi rundt tjue på veg oppover. Det var eigentleg greitt å kome forbi, dei fleste var glade for å ta eit skritt til sida og slappe av litt . Det var også god motivasjon å ha ein rygg framfor/over som eg kunne sikte meg inn på. Syklisten Mads Kaggestad brukte 11.58, så eg slo då i det minste nokon. Sprakk så det sang ved "Melkesyren", dei siste trappene var heilt jæv.... Under treninga på førehand var spørsmålet om eg greidde tre trappetrinn i gongen på slutten (tretrappene). I løpet vart det til å konsentrere seg om å løfte beina såpass at eg greidde eit trinn utan å tryne. Det vart med denne eine gongen i løpet Brukte Stoltzen spesielt mykje om våren for trening til ein ny sommar i fjellet. Kunne vere litt folksomt søndagar, elles var det relativt folketomt. Utsikta på toppen (Pilen) er meget bra mot Byfjorden og Vågen.

Hehe... Litt galskap ja, men artig likevel. Regnet med å få svar fra deg, Arnt Dette var en ren treningstur, derfor opplegget med tid og sånn. 18 minutter er som sagt et "passelig" tempo etter min mening. Jeg skal ned på 12 minutter etterhvert, men da som en enkelt tur med god oppvarming på forhånd. Har forresten gått en tur opp i Ulriksskaret, men det er ikke så mye snø igjen i rennene dine nå...

Jeg var ute og lekte i Stoltzekleiven her om dagen, og tenkte jeg skulle fortelle litt om det her... Kan jo hende det er flere på forumet som bor i Bergen, eller som er innom her en gang i blant Stoltzekleiven består av litt skogssti, en del steinsatt sti, noen tretrapper og mange grove steintrapper. Totalt 300 høydemetre fra Fjellveien til "mål" på toppen. Stien starter ved en treportal ved Fjellveien, oppe i lia over Sandviken i Bergen. Mål ved en liten treplattform i dalsøkket like sørvest for Sandvikspilen. Her arrangeres det løp hver høst, og i 2003 var beste tid 8:31... ( http://www.varegg.no/stoltzen.htm ). Jeg har absolutt ingen ambisjoner om å konkurrere De fleste legger returen over toppen og ned turveien i Munkebotn. Min tur var en "dagen derpå"-tur, litt utpå søndag ettermiddag... Tenkte å gå en rolig tur, uten alt for mye pust og pes. Stoppeklokke og høydemåler var med, som alltid på denne turen, og i slikt tempo tar turen rundt 20 minutter. Kjente fort at formen ikke var så ille som antatt, så jeg økte tempoet litegrann. Begynte å tenke på at én tur her ble alt for lite. Dermed ble en ny treningskombinasjon skapt; "Stoltzen 1000". Bestemte meg for å gå totalt 1000 høydemetre, dvs. 3,33 turer opp og ned. Dette kunne bli slitsomt, så det var viktig å holde tempoet nede. På toppen etter 18 minutter, med umiddelbar retur. Ikke særlig sliten enda. Turen nedover krever full konsentrasjon hele veien; ett feilsteg og går hodestups nedover steintrappa... I tillegg har man vikeplikt for dem som kommer oppover (inneforstått blant "alle" som går der). Dermed tar returen omtrent like lang tid som oppturen, særlig når det er vått og sleipt. Men det er mye fint å se på når man går nedover Nede igjen etter 17,5 minutter, fortsatt ikke sliten. "Så e d på'an igjen..." Tur nr.2 gikk på 17:40, med retur på ca. 17 minutter. Litt sol innimellom nå. Siste "hele" tur gikk på 17:30, men nå begynte kreftene å ta slutt. Mange kommentarer fra folk jeg hadde møtt/passert flere ganger Ned igjen på 17 minutter, og nå viste høydemåleren bittelitt over 900 meter akkumulert. Da var det bare å gyve løs på de siste 100 meterne. Tendenser til krampe i høyrefoten nå. Grei unnskyldning hvis jeg blir stoppet i fartskontroll på veien hjem Vendepunktet på siste tur ble ved rota på et stort tre som har veltet langs oppsiden av stien. Ned igjen, og i "mål" rett før klokka rundet 2 timer... Grei treningsøkt dette. Frister til gjentagelse Har du gått Stoltzekleiven..? Fortell din historie, enten en kort notis eller en lang avhandling (som min over) Hvis du liker å slite litt, teste deg selv, så bør du legge den inn på programmet hvis du kommer til Bergen... (300 høydemetre på 18 minutter gir en stigningshastighet på 1000 meter i timen, som tilsvarer Geitesetri til Dumhøplatået på én time. Fint tempo... Tør knapt tenke på stigningshastigheten for karen som gikk på 8:31...)

Tydelig at ulik erfaring gir ulik oppførsel på bre. Her følger litt av min erfaring og noe om de konsekvensene jeg trekker: 1. På lengre breturer og eller ved usikre forhold, tar jeg med to hule isskruer med tilhørende fotslynger lett tilgjengelig (du må få tak i dem uten å ta av sekken). Faller du i en sprekk uten å skade deg alvorlig og uten å kile deg fast, så har du en brukbar mulighet til å komme opp ved egen hjelp ! Unntaket er påsketur etter kvistaløype eller brepassasjer ved gode snøforhold. Unngår også å gå for lettkledd, det er ofte kaldt og vått i sprekkene ! Øvrig sikringsutstyr etter vurdert behov. 2. Blåis eller avsmeltet bre er greit, den kan ofte gås aleine og er grei å lese. Behov for sikring i form av tau, stegjern, øks og isskruer følger av hvor bratt det er og konsekvensene ved utglidning eller fall. 3. Snødekket bre innebærer alltid risiko. Om mulig 4 eller flere i taulag. Må jeg passere snødekket bre på beina aleine bruker jeg enten egensikring med snøanker og isøks med langt skaft eller sondering med øks med langt skaft. Første alternativ medfører at brepasseringen må gås 3 ganger. Andre alternativ innebærer at jeg aldri setter ned foten uten først å ha sondert, -med andre ord tett sondering. Dette avikes i prinsippet bare der breen kan leses som sprekkfri, f.eks der den presser mot fjellet. 4. Vårskitur på snødekket bre, bruker da normalt tau bare på spesielt utsatte partier (eks Småttene). Men: Tar ikke av skiene på breen uten forutgående sondering, med mindre det helt åpenbart er trygt. Snur helst døgnet, starter tidlig, gjerne i firetiden og tar gjerne en god lang rast midt på dagen (12-17). Får da utnytta morgenskaren og derved en lengre og vesentlig tryggere tur. Hvorfor ? Brekurs gir nødvendig basiskunnskap, erfaringen kommer som supplement: Jostedalsbreen på ski i mai, tråkker med ski på beina for å sette meg ned. Fristende å ta av skia, - de andre i følget (de fleste med brekurs) går på beina inn til fjellveggen for å hente vann. Skia jeg tråkker med kjennes litt underlig, - jeg står på bregleppa, - 40 meter fra fjellveggen, ingen tegn i snøen, utover det hullet jeg selv har tråkka. Alle kom velberget tilbake. Hestbrepiggane i mai, går på ski oppe på den avblåste ryggen, ser av kartet at breen starter helt inntil der jeg går. to skiløpere har latt seg friste ut i løssnøen mot breen. Skisporene ender i et hull, det går skispor opp av hullet også. Denne gangen gikk det bra ! Slingsbybreen, kryssing av nedre del medio juli, stedvis blåis,stedvis snø. Stedvis er breen dekket av et foræderisk teppe av fin hvit snø. Snøbruene var ned til en cm tykke uten at du så antydning til sprekker på overflaten. Passering med tett sondering også på begge sider av der jeg skulle gå. Jotunheimen, passering av en relativt flat snøfonn, så liten eller ny at den ikke var avmerket på kartet (ca 150x200 meter) 8-10 meter dype sprekker. Min respekt for bre har økt gradvis ettersom jeg stadig opplever overaskelser og gradvis forstår hvor vanskelig den kan være å lese riktig ! Ha en fin og trygg tur ! knut

Leser i Fjell og Vidde nr. 02/04 en artikkel om 10 tips til påsketurer. DNT har også med toppturtips, nærmere bestemt Store Memurutind fra Glitterheim. Vel og bra. I artikkelen står det å lese at den bestiges via Veobreen som gås greit uten tau. Men at det likevel kan være lurt å sjekke med hytta på forhånd. Etter et drøyt år med generelle anbefalinger flere steder i media om forsiktighet ved ferdsel på bre, også på ski, så lurer jeg på om det ikke er litt uforsiktig å slenge ut slike "guider" i et allment blad som Fjell og Vidde. Veobreen er alldeles ikke helt sprekkfri og har i tillegg ry for store vasshull. Når det står en generell anbefaling om at tau ikke er nødvendig kan ikke det være uheldig, spesielt med tanke på det publikum DNT vender seg mot. Det ville kanskje vært noe annet om det stod i DNTs breposten. De som leser den har jo tross alt en del mer forståelse for breer. Har dessverre ikke magasinet foran meg her og nå, ellers skulle jeg sitert beskrivelsen.

ods skrev: Jeg var på toppen av Fannaråken på ski i pent vær en 17.mai. Man kunne ikke se at det var hytter der hvis man ikke visste det. Den øverste var borte i snøen, mens den nederste var som en snøhaug. Det var enkelt å gå opp på taket av den.

Søndag kl 12??? Trodde du var på Eidsbugarden og besteg 2000 meter topper på dette tidspunktet Eller har det dårlige veret jaget deg ned i lavere høyder. Excel er det suverene hjelpemiddelet !!

Pakning for 14 dagers tur Oslo-Bergen Jeg vet ikke om Peder K er blitt særlig klokere av de svarene han har fått på sine spørsmål. Ettersom jeg har ganske mange år bak meg med sekk på ryggen kunne jeg tenke meg å gi noen tips, men jeg savner mer eksakte opplysninger om hva slags tur du tenker på. 1. Skal du gå fra Karl Johan til Torgalmenningen med telt og kokeutstyr + mat for hele turen ? eller 2. Skal du være UNDERVEIS 14 dager og kanskje delvis bo i telt og delvis i hus (hytter) hvor du også kan kjøpe mat ? DNT sier at en hytte-til-hytte vandrer ikke bør ha tyngre sekk enn 12 kg. Det er jeg enig i. Skal du ha med deg telt og sovepose kommer vekten av dette utstyret i tillegg. Min erfaring er at jeg over noen dager om sommeren kan greie meg med ca. 0,5 kg mat pr.dag. Du vil nok på en slik tur komme opp i 16-17 kg, men det bør du greie hvis du er "normalt fysisk utrustet" uten å være en Lars Monsen eller Børge Ousland. Jeg har her regnet med vanlig mat og vanlig norsk turutsstyr. Går du inn for såkalt UL (ultra light) utstyr kan du vel knipe noe ned på vekten, men neppe så mye at du finner "investeringen" rentabel for en 14 dagers fottur i Sør-Norge. God tur!

Vi ankom Billingen fredag morgen, 6 minusgrader og skyfri himmel. Bedre kunne ikke forholdene være. Og mer enn nok snø! Der oppe var fjellene rundt nesten kritt hvite og det var lite bart fjell å se. Vi parkerte langs riksveien, ved brua over elva Tora, og gledet oss til å sette i gang. Men da vi skulle sette på skifellene opplevde turkameraten min noe som ikke var så gledelig. Fellene hadde han limt mot hverandre som han fikk beskjed om i butikken for å bevare limet, men da han dro de fra hverandre spjæret den ene fellen slik at limeflaten satt igjen på den andre fellen. Dermed satt fellene svært dårlig. Heldigvis hadde jeg med 2 par, og de satt som smurt hele veien. De gamle fellene var eldst! Vi kom oss avgårde kl 0830, og ruslet oppover i skogen på østsiden av elva Tora og senere på østsiden av elva store Føysa. I skogen var snøen steinhard, men fra ca 1200 moh ble det løsere og etterhvert lagde vi fine skispor etter oss i tørr snø. Vi passerte høyde 1375, og innover var viddene nesten helt hvite med sol fra nesten knall blå himmel. Helt herlig! Etterhvert kom vi inn i Skarvedalen, og det var litt smådrøyt innover mot foten av Gråhø. En liten matpause var på tide, før de siste 400 høydemetrene til toppen av Gråhø gjensto. Fram til nå hadde vi hatt en frisk bris som kom og gikk, men nå virket det som om det blåste opp på toppene. Litt snøføyke kunne til tider sees på sørtoppen på 1908 moh, og da vi passerte 1900 m begynte det for alvor å blåse kraftigere. Vi ankom toppvarden på 2014 moh i noe som måtte være langt mer enn frisk bris. Det begynte å bli slitsomt å stå oppreist og vinden pisket opp ispartikler og snø som slo i ansiktet til tider. Vi brukte toppvarden som le for vinden, før vi ganske raskt tok ned vestflanken som er ganske slak og fin å kjøre ned for oss som ikke er noen racere på ski. I snøføyke og en vind som tiltok kom vi oss ned til Skarvedalen igjen hvor det var langt stillere. Selve toppen av Gråhø var også helt dekket av snø, og vi kunne kjøre ned igjen uten å bekymre oss for steiner. Vi tok det pent og rolig ned igjen til bilen, og var nede akkurat da solen hadde gått ned. 12 timer tok turen, og opp til toppen brukte vi 7 timer. En sånn dag måtte nytes til fulle, så vi tok oss god tid både opp og ned. Fantastisk påskestart! Nils

I går ettermiddag kjørte jeg etter jobb opp mot Tverrsjøstallen i Nordmarka fra Hønefoss-siden og parkerte bilen 400 meter nord for vannet Ølja, 528 moh. Turen opp til det flotte utsiktspunktet Lamannshaugen (701 moh) tok omlag 45 minutter på fjellski med skifeller, og jeg var der oppe cirka 17.30. Været var tilnærmet perfekt, men litt disig i horisonten. Jeg klarte ikke å se Jotunheimen med det blotte øye pga disen, men med en 8x40 kikkert var flere topper synlige herfra og de kom ganske klarte frem. De jeg mener jeg så var fra venstre mot høyre: Mesmogtinden (2264) bak Torfinnstindane (2119), Nordre Kalveholotinden (2019), Store Knutsholstind (2341) bak Kalvåhøgda (2208), så en lang rygg med noen småtopper som jeg tror må ha vært Tjørnholstinden (2331) bak resten av Kalvehøgda mot Rasletind. Men selve Rasletind klarte jeg ikke å skille ut. Videre mot høyre Besshøi (2258) som et stort massiv. Etter Lamannshaugen gikk turen videre til Svarttjernhøgda (717 moh) som er Nordmarkas høyeste punkt. Fra utsiktstårnet der oppe kunne jeg ved 19.30-tiden også se en stor del av Jotunheimen. Noe av disen var nå forsvunnet og toppene fremstod i en klarere profil. Dessverre hadde jeg ikke tålmodig til å vente til solnedgangen. Jeg tror at hvis man er der oppe mens kun Jotunheimen er badet i dagens siste solstråler, mens resten av det du ser ligger i mørke vil toppene tre mer markert frem. De jeg så fra Svarttjernhøgda mener jeg var fra venstre mot høyre: Mesmogtinden (2264) og/eller Torfinnstindane (2119) kunne såvidt skimtes bak en dalside oppe i Begnadalen, og videre det samme som i fra Lamannshaugen. Mulig det var på grunn av lyset, men jeg synes jeg så mer av Jotunheimen fra Svarttjernhøgda. Men mitt store spørsmål blir hva jeg så til høyre for Besshøi. Jeg innbilte meg at det kunne være Nautgardstind (2258). Men er klar over at det like godt kunne være noen av høydedragene på østsiden av Valdresflya. Dersom det var Nautgardstind ville den i så fall kanskje ha vært Norges nest lengste siktlinje med 180,6 km. Høgevarde (Norefjell) – Høgronden er Norges lengste siktlinje med 184,9 km. Er det noen som har kvalifiserte meninger om utsikten fra nevnte to høyder i Nordmarka Jeg er jo litt usikker på om det jeg skriver er riktig. Spesielt det om Nautgardstind. Og ods (Oddvar), du vet vel noe om dette Hvis flere har tenkt seg opp dit, kan det være et godt tips å ta med et Jotunheimenkart og et godt bilkart som dekker alt fra Oslo til Jotunheimen. Jeg hadde ingen av delene. Og ikke glem kikkert Jeg hadde forøvrig også med meg meg et speilreflekskamera med 300 mm linse, men hvorvidt bildene blir av en kvalitet hvor man kan se Jotunheimen er usikkert. Fra Lamannshaugen og Svarttjernshøgda kunne man forøvrig se diverse andre fjellområder fra Skrim via Blefjell, Gausta, Norefjell og Vikerfjell.

Nina, her vil du sannsynligvis få en drøss med tips fra mer eller mindre erfarne utstyrsslitere. Det mange av dem har til felles er at de har brukt lang tid på å finne frem til hvilket utstyr som passer godt for DEM. For min egen del har jeg brukt 12-15 år på å finne ut hvilket utstyr som passer godt til mitt bruk. En type bruk som sannsynligvis skiller seg drastisk fra toppsamlere i Jotunheimen og hytte-til-hytte vandrere i Rondane. Vær fornuftig mtp på hvilket utstyr du TRENGER og hvilket utstyr som er kjekt å ha. De er ikke sikkert du må ha ei fullblods goretex jakke til 5000,-. Det kan hende at ei lignendes jakke til 1500,- gjør akkurat samme nytte for din del. Mitt tips vil være å kjøpe utstyr som er funksjonelt og godt - det trenger ikke å koste flesk. Hør på dem som har erfaringer fra forskjellig utstyr over lang tid. Ikke dem som skryter av goretex jakka som funka "så bra" på forrige sommers hytte-til-hytte tur... Lykke til....

En kortere travers som går over noen av de samme fjellene ods beskriver hadde vi i 1997: Mot litt betaling fikk vi skyss fra Gjendebu over Gjende til oset hvor elva fra Knutsholet renner ut i Gjende. Derfra gikk vi på vestsiden av elva oppover til vi var nesten ved breen i Knutsholet, og så opp fjellsiden til nordre Skarvflytind. Videre over midtre og søre Skarvflytind, Skarvflyløyfttind og østre Leirungstind, og ned i Svartdalen tilbake til Gjendebu. Turen tok 12 timer og vi hadde ikke med tau. Det vanskelige punktet på turen var ned fra midtre Skarvflytind til søre Skarvflytind. En hammer gjør at en må ned i vestsiden på midtre Skarvflytind, og så opp på ryggen igjen rett sør for hammeren. På hjemmesiden til Kim (Bergtatt.net) er det god beskrivelse av ruta forbi hammeren. Ellers inneholder turen luftige rygger med litt klyving, særlig nord og sør for søre Skarvflytind.

Jag blir 60 i sommar. Men klättring och glaciärer är inget som lockar. Inte ens toppar som man kan promenera upp på, vad kan man mer än gå ner när man väl kommit upp? Sen växer det ju inget där. Jag tror jag varit på två toppar sammanlagt, Piz Boe i Dolomiterna (3140 möh) och Helags i Sverige! Det är vandring som min passion handlar om, helst vandringen som resa, över ganska långa sträckor. Av säsongs- och tidsskäl blir dock de riktigt långa turerna, 15-21 dagar, söderut; I Norge blir det oftast 9-12 dagar.; men jag reser inte ens till grannlandet med mindre än en vecka i sikte! Lofoten är väl som Sunnmöresalpane, antar jag, häftiga att se, men inte så tacksamma för långtur. Norrut skulle jag förr kanske sikta på Padjelanta/Sulis eller Narvikfjellene. Indre Troms om det inte var ås långt bort och så mycket mygg. Har jag nog med tid lutar det åt Dovre+Tafjord. Har jag mindre tid, kanske Vestidda; det vore iaf NYTT. il C.

Mange gode svar så langt... Men går det an å angripe saken fra en annen vinkel..? Jeg tenker på skoene. Sliter for tiden med nye fjellsko, og etter ca. 12 timers aktiv bruk får jeg forsatt gnagsår på hælene etter 1-2 timer på tur. Sitter her med sår på begge hælene i dag, etter en tur over Vidden. Går det an å få skoene tilpasset? Har hørt om noe som kalles "blokking". Skinnet mykgjøres, før det formes/tilpasses. Noen som har erfaringer med dette? Utføres av skomaker? Problemet mitt er at hælene presses mot "bakveggen" i skoene, med stygge gnagsår som resultat. Mulig at jeg var litt for rask med skovalget, men tror det blir bedre om jeg får utvidet skoene litt i bakkant.

Hvis jeg skulle gå denne strekningen i år alene ville jeg ikke gå om Kjeldebu som ligger mye lavere enn Krækkja med desto større risiko for råtten snø. Jeg ville gå over Krækkja og Halne og videre sydover. Bjoreidalen er åpen fra 3. til 12 april. Selvbetjeningsavdelingen er stengt.( Se: "Fjellferie vinter 2004" fra DNTOA) Jeg vil tro at jeg da også vil unngå eventuell scootertrafikk fra Dyranut og sydover, ialle fall det meste av den. Turen opp fra Kjeldebu kan være ganske slitsom på dårlig føre. Jeg har gått der under slike forhold.