Søk i nettsamfunnet

Strandkål Dunkjevle Strandkål har jeg bare stekt, den var god men hadde litt bitter ettersmak. Annen tilberedning? Dunkjevle plukket jeg kanskje litt sent. Smakte knallgodt stekt i smør, men knallhard å tygge 🤣 hele planten kan spises! Ramsløk: Ramsløk er grønne og fine nå, blomstrer om ca 3-4 uker. Skilles fra liljekonvallen (som er giftig) ved at man kjenner en deilig søt løklukt fra den. Liljekonvall er også senere ute.

Veldig kult med norsk selskap som lagar DCF-telt! Håpar dei prøver seg på eit tunnel eller kuppeldesign etterkvart. Eg er heilt einig med Ryan Jordan i frå Backpacking Light når det gjelder dei typiske DCF-designa til 3-sesong bruk: https://youtu.be/0l9clCKq2zg (37:25 og utover) Eg veit DCF er vanskeleg med tanke på stangkanalar, men kva med eit kuppeldesign som Unna med fibraplex stenger og klipsfester ala Hilleberg Soulo?

Det går mye tid når stiene blir borte. Fremdrifta går ned til 1/3 av normalt. Men så ikke noe mere til oransje merking, så det valget var rett. Lett å gå igjen når det ble stor sti. Været er surt, vind og sol omhverandre. Ikke helt lett å kle seg. Tok korteste vei. Lett å gå i en gammrl lysløype dom tydeligvis er mye brukt. De har lagt wire for en papirfabrikk som duk, ser ikke ut. Burde vært kavla i stedet. Men er velkommen tilbake i det minste. Husket den gamle vitsen. De som kommer fra Kypros blir kaldt kyprioter, men hva kalles de fra Idd? Vet fortsatt ikke svaret. Det var åpent pga komf, og var innom og fikk fylt opp vannflaskene, vann er en stor utfordring. Mye større enn tenkt. Veldig tørt. Ble noen hundre meter på asfalt, måtte passere over: Jernbanen. Her var det skiltet, men den veien jeg skulle sto på baksiden. Vi som har satt opp og bestilt skilt - vet at høyre og venstre er viktig, har gleppet her. Lett sti igjen. Kom inn på et merke med Olavsleden. Må lese meg litt opp på den, kan gi en bedre rute enn tenkt. Hit har jeg kommet, enda et stykke igjen til dagens mål ved Erte. Flotte åpne områder med furuer. Gøy og lett å gå på.

garmin sin 5s plus er ikke så stor, den er 42 mm etter garmain sitt eget utsagn. Fenix 3 er vel like stor som 5x plus om jeg ikke husker helt feil og den er 51 mm

Ein kompis av meg har Shape 3 og eg syns det verkar som eit knallbra telt, men ser ikkje heilt korleis Abisko-serien tilsvarer Red Label i styrke og kvalitet. Har heller ikkje lese noko om at duken til fjellreven er behandla for UV-lys på samme måte som Kerlon er? Det har jo mykje å sei for levetida til eit telt. Uansett, utan å sjå seg blind på teoretiske spesifikasjonar så kan eg sei at i praksis så kjennast dukane veldig forskjellige ut. Ikkje at det eine er bedre enn det andre, men Abisko har ein langt meir elastisk duk, mens Red Label duken er mykje glattare og «stivare». Når det gjelder Shape 3 spesifikt, så opplevde eg høgda i innertelt som litt lav. Hilleberg Unna skal òg vere 100cm i toppen, men det kjennast mykje meir romsleg over haue. Eg tenkjer kanskje dette kan ha noko med at glidelåsen til innerteltet går heilt i topp på Hilleberg sine telt. Forstår ikkje kvifor ikkje fleire teltprodusentar gjer det slik eigentleg. Syns også mindre detaljar som stangkanalar, koppar, glidelås og strammarar verkar meir robust på Red Label, men når det er sagt så meiner eg Fjellreven har lagt seg på ei veldig fornuftig linje med tanke på vekt og styrke. Hadde truleg valgt Abisko Lite over Nallo om eg var eit par centi kortare. *Eg veit at Abisko har ei stripe med 40D langs bunnen, men dette er meir ein gimmick etter mi meining. Utgjer kanskje 10% av duken samla sett og i sterk vind ser eg ikkje føre meg at duken er sterkare enn sitt svakaste punkt uansett. Eg meiner også å hugse at stengene til Shape er tynnare i enden. Stemmer det? I såfall er det òg ein litt tullete måte å spare vekt på syns eg.

Det er få planter og vekster i Norge som er direkte farlige. Noen er uspiselige fordi de ikke smaker godt, andre kan gi midlertidig magebesvær. Men ja, du går nok forbi mye spiselig når du er på tur. Bjørkeskudd er nevnt, de er gode å spise rå før de er helt kommet ut. De runde, sammenkrøllete skuddene på toppen av Strutseving (en bregne) skal være nydelige å steike, men har ikke prøvd det selv. De gir jo også litt vomfyll i motsetning til det meste av planter og blomster, som mer er en smakstilsetning eller godteri. Det noen her kaller surstrå eller surblad er Engsyre, de fleste barn har vel smakt det. Den inneholder oxalsyre, som i rabarbra, så den er ikke bra i store mengder. Sopp er jo noe av det beste du finner i naturen, men som du sier, vit hva du plukker! Lær deg de 5 sikre som vanskelig kan forveksles med giftige sopper. Kantarell er jo bankers. Et annet tips er at det ikke finnes giftige rørsopper - de farligste soppene er alle skivesopper. Men det finnes noen rørsopper som smaker helt jævlig Du har fått et råd om å skaffe ei bok om spiselige vekster i naturen, det støtter jeg. Ville planter bidrar ikke så mye mot sultfølelse, men det er moro å ha den kunnskapen og prøve den ut i praksis. Her er interessant lesestoff: https://uit.no/Content/462932/Ottar 3-2008web.pdf

Følger deg der. I alle fall i areal. Men. Samme høgde på høgste punkt i Abisko Lite 3 som Nallo 2, men breiare, indikerer kanskje at langsidene skråar meir? Vil tru sideveggane er rettare i Nallo? Altså, skulle eg hatt 3 pers i teltet ville eg heller hatt nallo 3 enn abisko 3. Dog. Med to personar i treern, som er det teltet for meg er tiltenkt, går det nok superfint vil eg tru. Då er det altså den døra eg må finne ut av.

Ja, abisko shape 3. man kan rulle vekk hele forteltet, eller bare deler av forteltet. Og man kan rulle vekk ytterteltet i fotenden for fenomenal ventilasjon på sommeren. Ruller man vekk hele forteltet må man åpne ytterdøren før man gjør det, for det er vel egentlig ikke en påtenkt funksjon når teltet ble laget ser det ut til. Noen cm mer i høyden enn abisko lite har det, men for høye personer hadde det nok gjort seg med litt til. Høye personer trives nok bedre i Abisko Endurance eller tilsvarende.

Men vekten på Nallo 2 og Abisko lite 3 er ganske lik, sånn sett er Lite større. Realistisk kan man legge på 100 gram for repkittet og to ekstra stangledd etter min erfaring på fjellreven, vet ikke om det samme gjelder for Hilleberg. Men hvem trenger en 50 grams tube seam sealer på tur?...

Dag 4 Voknet til sol på teltet kl 8.30. Har vært en bra natt, beste hittil. Føles ikke så kaldt, så enten har kroppen tilpasset seg været, eller så har det ikke vært så kaldt. Tipper rundt null. Ikke verdens beste plass, men det beste jeg fant mens det regnet. Mye pollen i vannet og generellt veldig lite vann, er en liten utfordring. Nesten alle bekker er tørre. Ligger 1 meter unna stien. Men var eneste stedet det var plass til et liggeunderlags størrelse og flatt nok. Måtte justere underlaget med ting jeg har med. Så på bilde til @Iddefjording at det må være en bålplass her, og med riktigere lys og oppholdsvær hadde jeg en mistanke om hvor den lå. Gikk inn denne stien/hesteveien. Der var bålplassen, greit å vite til neste gang. Mer krevende navigering så langt i dag. Stien er grodd igjen. Lite spor å følge. Men kom på en ok sti, veldig bra merket, men er ikke på kartet. Og finner ikke helt ut hvor den går. Valget blir da, enten følge den bra merka og satse på at den går til lysløypa, eller følge den gamle stien. Jeg fant ut at jeg ikke tok sjangsen på den orange merket. Her bortover går den merkede, men 90 grader feil. Mulig jeg får svaret om et par km... Status på kroppen er ok, ingen gnagsår, tipper samme vekt, og ikke sår i kroppen.

Takk for skryt. Ja, jeg er enig det er alt for sjelden man får høre/lese om folk på langtur med grønlandshunder, eller med andre polarhunder for den del. Dessverre er vi nok ikke så veldig mange som driver med det, til tross for inntrykket man kan få i sosiale medier. De fleste som driver med hundekjøring også de med renrasede polarhunder, fokuserer på løpskjøring og langdistanse. Friluftsentusiastene er det alt for langt i mellom. Jeg er heldig og får kjøpt fett/nyretalg fra storfe på det lokale slakteriet. Jeg kjøper en stor plastbakk på omkring 15 -20 kg om gangen. Deler den opp i mindre biter som jeg har i fryseren og supplerer med etter behov. For alle som ikke bor i nærheten av et slakteri så kan frysedisken på dagligvarebutikken være et sted å leite. Velassorterte butikker har gjerne pakker/poser med svinespekk til salgs. Om du er heldig har de kanskje også ister av svin tilgjengelig. Ister er merkbart billigere enn spekk. Ister er innvollsfettet, spekket er det fettet som ligger mellom musklene og skinnet. Om du ikke finner det i butikken så kanskje de er villige til å bestille for deg. Væsketilførsel funker best gjennom foret, enten som helt oppbløtt tørrfor, råfor av kjøtt eller som smaksatt "suppe". Mine hunder viser svært liten interesse for rent vann om vinteren. På tur har jeg sluttet å ha med skåler til hundene. Åtte ulike skåler blir så uhåndterlig å holde på med. Foret får de rett på snøen og så blander jeg suppe i en kraftig 10-12 liters murerbøtte som jeg har med på sleden. Da blander jeg en halvliter eller mer til hver hund. Jeg bruker da varmt/lunket vann som jeg blander noe smakfullt oppi. Det aller meste funker som smakstilsetting; tørrfor, råfor, egne middagsrester, potetmospulver osv. Hundene er kronisk sultne på tur og setter pris på det meste. Når blandingen er ferdig går jeg fra hund til hund på langkjettingen og lar dem drikke. Jeg står ikke så lenge ved hver hund, men går heller frem og tilbake et par ganger så jeg er sikker på at det blir nok til alle. Bøtten får fort et mat/fettlag inni, men det går ganske greit i kulden. Olje unngår jeg for det synes jeg er mer grisete å holde på med. Når jeg pakker sleden har jeg snøpluggene oppi bøtten for å utnytte tomrommet. Og utover turen har jeg søppelpose og lignende oppi bøtten også. Tørrfor foretrekker jeg å pakke i porsjonsposer pr hund/dag. Da er det raskt å fore, og raskt å holde oversikt over at det er nok hundemat også til siste dag på turen.

Det er sant at dunposene "kollapser" når dunet blir fuktig/vått og dermed mister isolasjonsevnen. Men da snakker vi veldig fuktig soveposer. Om det søles litt vann på posen i teltet (fra feks kopp eller termos) så er det veldig lokalt og ytterstoffet vil støte fra mesteparten. De tre største farene for at posen skal bli våt er 1. Det blir vått i sekken (regn eller lekk vannflaske) 2. Sover under åpen himmel og det regner eller snør. 3. Legge seg i posen med vått undertøy slik at all fuktigheten går ut i duna i posen. Nå vet ikke jeg hvor mye du har vært på tur, men det kan være verdt å tenke tilbake på hvor mange ganger soveposen har blitt vått tidligere og se det litt fra ett statistisk perspektiv.. Om man har høy frekvens av våt sovepose så gjør man kanskje no galt eller har ekstreme turvaner. Kan jo nevnes at de fleste/mange babyposer har fjær/dun 😊

Er det abisko shape 3?

Denne tråden er utskilt frå Helsport Ringstind Pro 2019

Lørdagsrundtur. Etter en tung tur på onsdag, føltes det riktig å ta en lang tur på lørdag, Yr snakket om bra vær, selv om de mente temperaturen ville holde seg lav, og det ville blåse opp mot 10 m/sek. Nå hadde det ikke regnet spesielt mye. Det ville antakelig være tørt i marka og frisk bris har aldri hindret en tur. Her var det bare å pakke sekken og komme seg av gårde. Jeg var bare ikke sikker på hvor jeg skulle gå. En tur rundt Li ville selvsagt være mulig. Det var egentlig også tid for å ta mot Resasteinen og videre til Lifjellet og rundt. Det er en 5-6 timers tur. Jeg tror ikke det ville være «tilrådelig», tenk om akillesen igjen sviktet. Det var nettopp på en tur rundt Resasteinen og Lifjellet det gikk «galt» i 2014, og da tok det lang tid før jeg igjen var klar for langtur. I fjor sommer – sensommeren, gikk jeg Paradisskaret, Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten. Det ble en tur på over to og en halv time. Den gang sa jeg til meg selv at denne spesielle turen godt kunne erstatte en og annen tur rundt Lifjellet. Det var på tide å gjennomføre planene fra sommeren 2018. På høy tid, egentlig. Med andre ord ble det en tur til Gramstad. Med stor ny parkeringsplass var det ikke vanskelig å finne plass til bilen. Da jeg kom tilbake, var det så pass mange biler at den gamle parkeringsplassen hadde vært full. Det var med andre ord mange på tur denne lørdagen. Det var ikke så mange som tok mot Paradisskaret. Jeg traff bare en kar som kom i mot i den bratte bakken opp mot Mattisrudlå, Først på vei ned fra Bjørndalsfjellet begynte jeg å treffe folk. Nesten som vanlig traff jeg jenter på tur alene. Denne gangen var det tre på tur. Det er virkelig kjekt å se at jentene tar ut, men hvor er gutta?. Treffer jeg «gutter» på tur alene, er det som regel gamle travere som meg – godt opp i årene. Tørt i bakken lite vind uten om på toppene og gode forhold gjorde det lett å komme til Revholstjørn med fortatt lyst på en bakke – opp til Dalsnuten 150 høydemeter over meg. Jeg startet raskt oppover mot toppen. Det kom en del folk imot – de yngste bare 2-3 år... Jevn fart gjør susen i bratte bakker, og her er det laget skikkelige trappetrinn et stykke oppover. Jeg kunne se en masse folk på vei mot toppen over Lundamyra, på vei fra Gramstad. De tok peiling på den «nye» stien mot toppen. Jeg hadde aldri gått den veien mot Dalsnuten, og lurte på hvordan stien opp egentlig var. Den gamle stien går over bratte fjellet og krever noen lange steg og helst en tur på buksebaken et par plasser. Ikke helt noe for oss over 70.... Jeg gikk ned et stykke og mot den «nye» stien. Her var det masse folk, mye unger av alle aldre. Alle på vei mot toppen. Denne stien gikk mot fjorden og rundt toppen og opp. Ingen plass var det bratt eller vanskelig. Noen lange steg, selvsagt, men egentlig helt uten problemer. Jeg forstår bedre nå hvordan så mange tar turen mot Dalsnuten. Det ble ikke noe langt opphold på toppen. Jeg tok tilbake samme vei som jeg kom opp, og det gikk kjapt ned til flaten, og det tok ikke lange tiden før jeg igjen sto på parkeringsplassen. Jeg mente det hadde tatt noe under tre timer, og må være en tur på i underkant av en mil, men med en god del opp og ned. En fin gjennomkjøring før sesongen. Nå mangler bare en langtur eller to. Les hele artikkelen

Ventilasjonen har vel kun noe å si på vinteren når det er snø tenker jeg - ellers er det vel uvesentlig. Abisko har myggnetting i alle ventiler, og de kan lukkes helt fra innsiden (vet ikke om nallo er lik der). Dørløsningen har både fordeler og ulemper, vesentlige forskjeller der. En av forelene er dette, synes jeg: (Skygge eller le for litt regn). Ja, 3 eren er ganske lik nallo2 i vekt, og fortsatt er pakkvolumet en del mindre fikk jeg innrykk av da jeg holdt de i hånden, pakket omtrent like hardt. (Subjektiv oppfatning, har ingen mål å komme med). (Beklager litt avsporing i Ringstind-tråden )

Høge ventilar treng eg ikkje, har aldri hatt problem mtp ventilasjon i Nallo. Men det er absolutt eit interessant telt litt mindre innvendig dog enn Nallo. Edit; ser at dørløsninga er av den sorten eg ikkje e så gla i, som sidestiller det med ein del andre små tunneltelt i marknaden. Eg e veldig gla i døra til Nallo. Me bur gjerne 2 i eit nallo 2 over fleire dagar. Då er det greit med mest mogleg plass og inngang som kan nyttast av båe, med utstyr i sidene. Når innvendig volum au er større, så trur eg nok ein gong Nallo trekk det lengste strået for meg. Edit 2; ser at eg for samme vekt som nallo kan få 3'ern i Abiskoen.

Du kan jo vurdere AbiskoLite 2/3 også. Lettere, mindre pakkvolum, høye ventiler som ikke snør igjen og den lange stangen er litt tykkere/sterkere. Kvalitetsmessig er de på samme nivå.

Hei Jeg, likesom flere andre her, har med stort hell limt sko og forsterket slitte skosåler med Aquasure, men da den er blitt ganske dyr (som regel tørker halve resten av tuben etter bruk innen neste gang !) har jeg også brukt den mye billigere klonen fra biltema: "Gummireparasjon" med bra resultat. Det er her også nevnt andre tilsvarende urethan limer. Løsnet NNN såle på elginnens skisko holder nå på 2-3 år. Løsnet såler på mine 75 mm skisko holder på 3 år. Det boir utsat for mye belasting. Tilsvarende din gummikant har jeg også limt med dette og det holder på 4-5 år. Ved all liming må det avfettes, renses, slipes litt med mellom sandpapir ned i revner og sprekker og limen moses inn med tynn skruejern eller annet. Er læret gjennomfett holder ingen lim. Press kan i mange tilfelle etableres med stramt elektriker tape. Casco kontaktlim eller tilsvarende er vel det skomakerne bruker etter lukten å dømme. Limtubene er som regel såpass spisse, at det går an å få limen inn i gummikantsprekken evt "massere" litt men limen er helt våt. Pgr. av løsningsmidlet bukker gummikanten ofte utover. La tørke tålmodig og press sammen med noe hardt som skaft av lommekniv. Elgen

De kraftigste 3-lags membranjakkene fra de anerkjente produsentene (Bergans, Norrøna, Arcteryx og andre) tåler mye vær og vind. Bortsett fra Bergans som bruker Dermizax-membran, bruker de fleste andre Gore-Tex. Alle slike membranplagg har begrenset levetid. Membranen kan løsne fra stoffet den er laminert til, tapen løsner, membranen mister vanntetthet og pusteevne. Ved mye og røft bruk kan jakken fort være utslitt etter få år. Lettere og tynnere membranjakker tåler betydelig mindre slitasje, du må alltid inngå noen kompromisser. Du finner aldri den perfekte jakken :-) Nå er ikke jeg jeger, men jeg innbiller meg at for mange jegere er det viktig å ikke bli oppdaget av dyret eller fuglen man jakter på, og der har de fleste membranplagg den ulempen at de bråker mye når du beveger deg, stoffet er stivt og lager gnisselyder. Forskjellen til f.eks. bomullsplagg er veldig stor. Men jeg vet ikke hvor viktig det er for deg.

Ja jeg innser at jeg må prøve klokker på. Her tester jeg en Garmin Fenix 3. Ikke helt komfortabel på 😂

Istemmer dunpose om du føler du kan legge pengene i en. Litt dyrere, men du verden hvor deilig det er når sekken skal pakkes og bæres. Jeg ville ikke kjøpt barnestørrelse, men heller kjøpt 180 size. Da har man soveposer i lang tid, og det er lettere å selge om man vil det. (Det siste er mitt inntrykk i hvert fall) Nest siste gang jeg hadde med 3 barn på tur ble det tungt for alle inntatt den minste, som var fritatt for å bære sekk. Alle barne hadde Helsport Alta Jr. Så dermed ble det omrokkering på hvem og hva for sovepose brukere sist gang jeg hadde 3 med på tur. Der de to største barna (10&12) fikk låne mine 3-sesongs dunposer og hun miste brukte en tynn kunstfiber pose med 3/4 underquilt over seg inni soveposen. Jeg brukte en tynn 3 sesong kunst fiberpose. Temperaturen var vel nede mot minus utenfor teltet i løpet av natten, men ungene var varme og gode. Sparte nesten inn ett lite sekkevolum på å gjøre det slik, og ble flere kg lettere. (anbefaler forresten sekken - Osprey ACE 38 - barne/undomssekk 👌)

Hei. Er det noen som har erfaring med det nye ringstind pro 2-teltet fra Helsport (2019-utgaven)? Veldig interessert i å høre eventuelle tanker og erfaringer rundt dette teltet (plass, diverse praktiske løsninger, tåleevne mot vind/snø etc.). Takk!

Kjøpte meg en Halite overbag når fjellsport hadde salg på disse, tanken var å bruke denne sammen med en warmpeace 900 LW. Overbagen skal gi 10 grader ekstra, men når jeg brukte den i påsken i ca 5grader med en liten syntetisk pose med comf på ca 18 grader så holdt jeg varmen godt. Jeg har bare prøvd warmpeacen inne i haliten for og se hvordan den passer, og den er romslig nok wide utgaven. Hvordan den funker mtp utetemp får neste vinter vise

Nei, kun til vannkoking Stor og tung i forhold til andre brennere men ingen anne er i nærheten når det kommer til kos og sjel. (Hjelper vel ikke at jeg har stor sans for vintage fiske heller ) Når det er sagt så finnes det ingen brenner som er mer effektiv i vind (brenner bedre jo mer det blåser). Og fyrer man hardt så koker den 1,5 liter med vann på under 4 minutter i 12 kalde