Søk i nettsamfunnet

Vi er noen kompiser som skal på skitur i slutten av mars og ønsker forslag til tur. Flott om start og mål er på samme sted, men intet krav. Bør ikke være så mye mer enn 5 t med bil unna Oslo. Overnatting kan være telt, DNT hytte eller under åpen himmel. Høyfjellet vurderes, men vi kunne gjerne tenke oss å fyre litt bål. Forslag?

hei sann..... Tenkte å gjøre en forandring i år og legge en av fjellturene mine til Jotunheimen, i stedet for Trollheimen/Dovre/Rondane som er mine faste fjellområder. Har liten erfaring med Jotunheimen bortsett fra Besseggen-området, men jeg har veldig lyst på en tur i og rundt Utladalen m/Vettisfossen. Håper derfor noen som er noenlunde kjent i området kan hjelpe meg meg et turforslag. Jeg kunne tenkt meg en tur som varer i 4-5 dager med start og slutt på samme sted, kjører bil, og ligger mest sannsynlig i telt det meste av tiden. Ellers så tenkte jeg å legge inn en topptur (uten klatring). Hadde vært gøy å fått noen knakende gode forslag fra dere. Mvh Barcelona

Hei, 2010 ble innledet med en tur til Rwenzori på grensen mellom Uganda og Congo. Jeg organiserte alt selv (takk til Mitandi for noen gode tips!) Vi var 4 stykker, mine to sønner pluss en venn fra England. Vi besteg de tre høyeste toppene i hver av de tre viktigste fjellgruppene, Margherita (5109), Speke (4890) og Baker (4844). Vi brukte 9 dager, men slik turen utviklet seg kunne den ha vært gjort på 8. Dette er en virkelig jungeltur med mye kronglete terreng og gjørme, men den ender flott på Afrikas største isbre. De to andre toppene er ganske ulike og tilsammen ble det hele en TOPP tur. Jeg legger ved noen bilder her, fullstendig rapport med mange bilder ligger på http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/5000mtn/Uganda/rwenzori.html Hilsen Petter

Hei, Jeg ønsker å kjøpet et bra telt som jeg kan benytte for alle 4 sesongene; med plass til ca 2 personer. I den forbindelse har jeg sjekket en del på nettet og funnet Exped Polaris som ser ut til å være et godt alternativ. Da jeg ikke er noe erfarent telt/frilufts-menneske ønsker jeg dine innspill ift.: 1) Har du erfaring med dette teltet? Hva er de i såfall? 2) Er det eventuelt andre telt du vil anbefale? Håper på gode innspill. Takk!

Jeg og Dag G - Evje hadde et par uker i forveien planlagt fellestur i Rondane. Traversen Digerronden - Høgronden skulle forseres i knallvær med uforglemmelig utsikt både sørover mot Rondslottets nordstup og den store senkninga hvor Rondvatnet befinner seg og nordover mot Folldalområdets rolige linjer. Været har jo vært knall i ca en måned nå, men jeg kjente en tiltagende uro i kroppen og frykta at det snart var tid for væromslag. Siden jeg tillegger været menneskelige egenskaper så ba jeg på mine knær at det iallfall kunne vente EN eneste dag til før det slo over til søppel og dritt. Men neida, det ønsket gikk selvsagt ikke i oppfyllelse, så lørdagen ble heller en salig blanding av middelmådig vær, storm, frustrasjon og en aldri så liten dose dramatikk. Fredagens ettermiddagstur innover fra Mysuseter var jo så fin! Rondane en perfekt vinterdag er og blir en klassiker, og etterhvert som solnedgangen farget toppene rosa ble det hele reint poetisk. Men inni hodet kvernet et forferdelig ordtak om aften rød gir morgen blød, eller bløt eller våt eller alt mulig dritt. Prøvde å skyve vekk de dystre tankene og stirret heller på de nydelige Rondetoppene jeg virkelig har fått sansen for i løpet av det siste året. Etterhvert passerte vi Rondvassbu, og kort tid etter var tida inne for å slå teltet opp på Rondvatnet, det var såpass mørkt at vi ikke burde drøye mer med å komme i gang med leirarbeidet. Dag fiksa primusvarme mens jeg sleit med å få ski og snøplugger til å sitte i det tynne snølaget oppå isen. Men det ble ikke så verst siden vinden var fraværende. Det ble endel trivelig fjellprat, og vi var begge enige om at livet kunne vært langt verre. Men vi burde vel ant uråd siden det var så stille, det står jo nøyaktig det samme i boka til Monsen da han og Strømdahl skulle krysse den høyeste toppen i mils omkrets i nærheten av Reisadalen og finskegrensa for ca 20 år sia.... Det blåste litt utover natta, men vi var begge ved relativt godt mot da vi pakka sakene og rusla over Rondvatnet. Men vinden bare tiltok i styrke, og etterhvert så jeg skyer som slukte de øvre delene av Rondhalsen, dette var et dårlig tegn. Snøfillene begynte å komme, så da vi hadde kryssa noen småhauger etter vannet bestemte vi oss for å søke ly og slå opp teltet for å avvente situasjonen. I sterk vind festa Dag en bardun til ei ski, og så var det bare å prøve å få teltet under kontroll. Men etter å ha fått på plass første teltstang begynte problemene. Neste teltstang ville liksom ikke lystre, og årsaken var et bardunkaos med knuter og styr som strammet altfor mye. Å ordne opp i det var håpløst, for vinden gjorde arbeidsforholdene umulige. Dag kutta heller trådene, så fikk vi skjøte de seinere. Men da vi hadde fått inn de siste stengene og prøvde å reise teltet bare sa det knekk. Håpløst dårlige stenger altså! Egentlig var situasjonen ikke så rent lite dramatisk, men på grunn av at jeg de siste par månedene har kjøpt en rekke gode vinterklær så holdt jeg kroppen varm og hodet kaldt. Uten de nye klærne trur jeg panikken fort hadde kommet. Nå begrensa det hele seg til banning og frustrasjon. Idiotisk nok glemte jeg å ta med slalåmbrillene jeg fikk av Erling på fjorårets Rondetur, så jeg så ikke stort pga snøen som føyka innunder de vanlige solbrillene. Dag måtte derfor brøyte løype med meg hakk i hæl. Innimellom når jeg snudde meg kunne jeg med hevede øyebryn se over brillekanten at Digerronden lo hånlig av oss der oppe i delvis blå himmel med drivende skyer og annen jævelskap. Da vi endelig skulle renne ned mot Rondvatnet og vinden i tillegg hadde avtatt så skjedde uhell nummer to. For fjerde gang i livet skjedde dette forbaskede tullet med at bindinga løsner fra skia. Plutselig følte jeg at noe ikke stemte, og ganske riktig: der sto jeg med ei ski på høyrefoten og bare bindinga på venstrefoten. Venstreskia var bare en meter bak, men uten hjelpemidler måtte jeg komme meg videre vekselvis til fots eller med ei ski på Rondvatnet. Dag bandt den andre skia til sekken sin. Det varte og det rakk før vi nådde fram til Rondvassbus sjølbetjeningskvarter, men underveis tenkte jeg på at halve Gjende to ganger i 2008 tross alt var mer langtekkelig. På Rondvassbu fant vi ingen skrutrekker som kunne hjelpe meg med bindinga, men koselig var det iallfall å få opp varmen. Det var tidlig på ettermiddagen, og jeg kunne iallfall hvile ut før morgendagens synketur til Mysuseter. Noe sa meg at den kunne bli tung og klønete. Det ble endel trivelig fjellprat igjen, og vi fikk oss en etterlengtet middag. Etter en stund kom en engelskmann inn døra, han hadde gått fra hytte til hytte i området med randonneski. Han skulle prøve lykken på ski ned diverse skråninger. Jeg er ikke verdens beste til å snakke engelsk, av den enkle grunn at jeg aldri praktiserer det, lese og forstå er en ting, å prate selv noe helt annet. Men det ble da litt prat. Etter ei god natts søvn var det på tide å forlate hytta søndag formiddag. Dag brøyta i forveien mens jeg vekselvis halta og hinka bak. Det er jaggu ikke lett å gi jernet når man går såpass ustabilt og nærmest forventer å synke for hvert skritt. Men alt peset gjorde at svetta strirant. Jeg gikk rundt og holdt ei tapper maske, og med oppmuntrende kommentarer fra Dag ble det stort sett enkelt å holde den. Men innvendig var jeg i opprør. Jeg fantaserte om bindingen på skafottet, om hoggestabba på hytta og fiskarsøksa jeg alltid bruker på skauen. Etter et par-tre kilometer tok Dag helt uoppfordret over teltet, og etterhvert også snøspade og stegjern (stegjerna var tiltenkt glatte partier på Digerronden) og fikk dermed blytung sekk mens min ble lettere. Det hjalp endel, og enkelte partier gikk det "så det suste". Men så kom et par kilometre med gjennomslagsføre så det holdt. Jo nærmere Mysuseter jo verre ble det. Jeg brukte den gamle regla som dreier seg om et skritt om gangen, og mens jeg gikk rundt og hatet så nærmet slutten på lidelsene seg. Dag kom tilbake og tok sekken bort til trikkeskinnene og suste etterpå avsted i forveien for å varme opp bilen. Jeg tok av den siste skia for å slippe å skli ukontrollert ned de verste utforbakkene. Etterpå var det herlig å sitte i bilen og glede seg til brus i store mengder på Otta. Dette ble en lærerik tur sjøl om vi ikke fikk det vi drømte om. Takk til Dag for å ha vært et veldig hyggelig turfølge Bilder kommer etterhvert fra Dag. Kameraet mitt er nok ødelagt, det bare lader seg ut uten at jeg ber om det...

Hei...er det noen der ute som har positive eller negative erfaringer med dette teltet. Skal ha et helårstelt med lav vekt. Har vurdert dette teltet pga. vekt ....hilleberg e jo en annerkjent produsent men man vet jo alldri. Teltet blir nok mest brukt på sommeren. Har noen synspunkter på hvorfor stang kanalene skall ligge innenfor eller utenpå duken..? Lufte egenskaper...plass etc.

Hei, Er det noen som vet om Rottefella Supertelemark 75 mm og Voile 3 pin har samme avstand mellom skruehullene ? Vurderer nemlig å bytte binding fra Supertelemark til Voile.

Hei, Noen andre som kjøpte dette under sportsnetts romjulsalg? Fikk mitt i posten i dag og satte det opp i stua. Takhøyde 160 cm, selvbærende konstruksjon med kun 2 stenger, som forøvrig ser solide ut. Det værste er at innerteltet står klokkerent med kun den en stanga. Luftig med netting i deler av innertelt. 4,5 kg tungt... Dette kommer til å bli en høydare med familien på tur!!! Ikke et vintertelt men med 2 gutter på 2 og 4 år blir dette perfekt til sommeren. mvh tore

Heisan. Holder på å evaluerer disse 2 teltene. Teltene skal hovedsaklig brukes på sommer, men må tåle en langhelg på vintern også. Begge er jo helårstelt så regner med det går bra. Når det gjelder nallo , ønsker jeg litt tilbakemelding på vannsaøyle og vanntetthet, ellers er jo dette en super lettvekter med gode luftemuligheter. Når det gjelder Akka så vart jo dette teltet testvinner i villmarksliv. Men vil gjerne ha tilbakemelding på dette av turfolk som har brukt dette over tid. Har det nok lufting ? Hvordan det "slimme " forteltet oppleves ? forteltet i akka er jo forøvrig 25cm lengre enn i nallo. Akka har jo meget god vannsøyle på 4000/10000 Den største skepsis er nok ang. vannsøyle og tetthet på nallo. Dette er jo forøvrig ca 0,5 kg lettere enn Akka ( bra på sommern ) Ser frem til å høre fra dere

Flere ble også skadeskutt og det vites ikke om disse lever eller ei. Totalt 27 ulver skal skytes innen 15. februar. I tillegg kommer årets valper som neppe klarer seg hvis foreldrene blir skutt. Kjør debatt!

Hei! Har bestemt meg for å bruke ferien til en skikkelig langtur. Tenker meg en varighet på 3 til 4 uker. Har ordnet det meste av utstyr, men jeg vet enda ikke hvor jeg skal gå. Tenkte på femundsmarka, men er det snø der? Skal dra pulk for å få med meg alt jeg trenger, så er helt avhengig av at det er skiføre. Har også ordnet meg truger som jeg skal ha med. Det som frister med Femundsmarka er at det er et flott og uberørt område med fine muligheter for bålfyring. Det som virker litt skummelt med område er at det kan bli skikkelig kaldt der. (30 til 40 minus) Har romslige skisko med plass til to par ullsokker, men er dette nok? Mulig jeg må ordne meg noe jeg tar utenpå skiskoa i tillegg, type fotposer, med fòr. Er i grunnen bare føttene jeg muligens ikke har varmt nok utstyr, Har dunjakke, pelslue, anna-bukse og godt med klær andre steder. Ønsker å få innspill, anbefalinger om områder som har rikelig med snø og som egner seg for en såpass lang tur som dette. Er veldig gira på å komme meg av gårde nå, tok min siste eksamen på fredag, men vil planlegge skikkelig godt så jeg er sikker på at det blir en velykket tur.

Etter en flott tur til Einangsnuten på Brokefjell http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/11/einangsnut-brokefjell-927-moh.html var det fortsatt ikke slutt på helgens porsjon med frisk luft. Først sveipet jeg hjemom for å slippe av bikkja og pakke sekken på ny før jeg satte kursen mot Kleivstua på Krokskogen. Jeg skulle møte Bjørn-Even, Christoffer og Andreas ute i skogen mellom Sollihøgda og Kleivstua. De hadde heldigvis funnet en leir med mobildekning. Da de skulle overføre GPS-koordinatene viste det seg at deres GPS opererte med noen helt andre koordinater enn mine UTM, istedefor å bytte funksjon klarte de å forklare sånn omtrent hvor de var. Det ble en mørk og våt marsj med dårlig hodelykt innover mot Abboråsen. Isen hadde såvidt lagt seg over myrene, men jeg tråkket akkurat igjennom. Så ankom jeg det stedet jeg antok at de skulle være. Men jeg hadde ingen mobildekning og måtte bruke røsten til hjelp. Etter en del gauling fikk jeg respons, og til slutt fant jeg leiren, oppe på en kolle litt øst for hovedstien. De hadde kommet fra Sollihøgda og slått opp leiren noen timer før meg. Middagen var servert, og det ble en utsøkt porsjon elggryte, min livrett! Kvelden ble brukt til mye latter, juging og spøkelseshistorier under stjernehimmelen og foran bålet. Etter hvert som timene gikk fant vi ut at vi var mer sultne. Hmm... nå hadde det faktisk smakt godt med noe spicy, kanskje kinamat? Dermed ringte Andreas til Kinaekspressen og bestilte mat til fire sultne karer. -Ja, skal dere ha tilsendt maten? *Dere kan levere maten til: 60°02′03.80′′ N 10°18′04.36′′ Ø -Åja, men hva er adressen? *Vi holder til i Krokskogen i natt. -Er det vei inn dit? *Nei, men det tar bare en time å gå fra Kleivstua. -Eh, da tror jeg ikke vi kan levere maten dit. *Hva? Sa ikke dere i pausereklamen at dere leverer "OVER HELE LANDET"? Dette er skuffende! -Beklager, men sånn er det bare. *Vel, du får ha det bra... (legg på) Så nei, det ble ingen kinamat denne kvelden, men heldigvis hadde også vi noe godt på lur og delte broderlig til vi la oss under tarpen. Bjørn-Even nærmest insisterte på å ligge ute i natt, og hadde ikke tro på at det kunne regne (slik yr.no meldte) neste morgen. Heldigvis la vi oss under tarpen og sov søtt (i alle fall de som ikke ble skremt av skrekkhistoriene)... Neste måte voknet jeg av at føttene var klissvåte! Regnet hadde truffet soveposen, og den var gjennomvåt. Jeg klarte å få på noen plastposer før jeg vendte tilbake til drømmene. Påfølgende morgen fikk vi faktisk bål siden Andreas og Christoffer (rutinerte villmarkskarer) hadde sanket tørre kvister og lagt dem i en pose dagen før. Risgrøt og kaffe ble inntatt før vi pakket sammen det våte og la i vei mot Kleivstua. Noen filmklipp: Rapporten på Andreas og Christoffer sin blogg: http://villmarksonner.blogspot.com/2009/12/stjernenatt-godt-lag-og-skrekkhistorier.html Tusen takk for en kjempetur, gutta!

Hei! Har bestemt meg for å bruke ferien til en skikkelig langtur. Tenker meg en varighet på 3 til 4 uker. Har ordnet det meste av utstyr, men jeg vet enda ikke hvor jeg skal gå. Tenkte på femundsmarka, men er det snø der? Skal dra pulk for å få med meg alt jeg trenger, så er helt avhengig av at det er skiføre. Har også ordnet meg truger som jeg skal ha med. Det som frister med Femundsmarka er at det er et flott og uberørt område med fine muligheter for bålfyring. Det som virker litt skummelt med område er at det kan bli skikkelig kaldt der. (30 til 40 minus) Har romslige skisko med plass til to par ullsokker, men er dette nok? Mulig jeg må ordne meg noe jeg tar utenpå skiskoa i tillegg, type fotposer, med fòr. Er i grunnen bare føttene jeg muligens ikke har varmt nok utstyr, Har dunjakke, pelslue, anna-bukse og godt med klær andre steder. Ønsker å få innspill, anbefalinger om områder som har rikelig med snø og som egner seg for en såpass lang tur som dette. Er veldig gira på å komme meg av gårde nå, tok min siste eksamen på fredag, men vil planlegge skikkelig godt så jeg er sikker på at det blir en velykket tur.

Skal i disse dager gå til innkjøp av nye fjellski, valget har fallt på Åsnes Nansen som skal brukes utenfor allfarvei på snaufjellet, samt bestige noen "halv"topper. Håpet er å mestre Telemarkskjøring ned disse "halv"toppene, og siden jeg ikke er verdens stødig på lesten så lurer jeg på hva som er det beste valget for meg. Rottefella NNN BC Magnum manuell eller Rottefella 75 mm S.T med wire hvis jeg får tak i det. Hvis ikke, så blir valget 75 mm uten wire.

Kjøpte meg en helsport fjellduk x-strem(foret) i dag. Har også en ajungilak 3-sesongs sovepose(comf.temp -5). Neste uke går turen til eggedal. Det blir relativt kaldt, 10-15 blåe. Har planer om å bruke fjellduken utenpå soveposen. Noen som har erfaringer iforhold til om dette kan bli kaldt?? Blir det stor fuktighet mellom lagene? tips?

Som overskriften sier, Har ett par åsnes nansen ski som eg skal montere voile 3 pin med vaier på, men er usikker om eg skal sette på oppbygningsplate. Bruksområde er løssnø, preparert løype, topptur, egentlig overalt bortsett fra skitrekk. Støvelen er av type varg skavl. Erfaringer/råd er gull verdt!

Kombinasjonen fint skiføre og flotte høstfarger frister fortsatt på Nordvestlandet. Tirsdag tok jeg turen til Innfjorden i Rauma for å avlegge Skjervan (1545) et besøk. Vinterstid starter en ofte fra fjorden på denne turen. Nå kunne jeg kjøre Gammelseterveien (bomveg) opp til ca. 400 moh. Derifra bar jeg skia i et snaut kvarter, før jeg møtte greit skareføre på omlag 550 moh, rett ved skoggrensa. Ved omlag 750 moh lå det litt nysnø, som snart gikk over til et nærmest perfekt styrelag av tørrsnø. Slik var det videre helt til topps. Etter å ha starta i finvær, skya det fort over. Heldigvis kom sola fram igjen rett før jeg nådde toppen, slik at nedturen gav gode lysforhold. Nok en glimrende høstskitur

En ny helg og nye muligheter. Gode muligheter å bruke tiden på fjellturer når værmeldingen ser upåklagelig ut. Tok med bikkja, og dro fra Asker i 09.00-tiden lørdag. Dette ble en strålende dag, med sterke opplevelser og god trening! I skrivende stund er jeg fortsatt stappmett etter 320 grams hamburgeren på Nes i Ådal. Skreikampen (698 moh, Eidsvoll): Tok av ved skilt mot ”Skreikampen” i Sandvika på vestsiden av Mjøsa. Mjøsa var knallblå med hvite bølgetopper som herjet på overflaten. Parkerte bilen noen hundre meter før Øverbygda der et nytt skilt mot Skreikampen var plassert. Jogget oppover gjennom skogen, og møtte på noen andre turgåere. Det var fin sti til topps, men dessverre var denne glassert av is store deler, så det ble litt Bambi-tendenser noen steder. Ved toppvarden var det utrolig utsikt over Mjøsa, Skreifjella, Finnskogen, Hedemarksvidda og mot Sjusjøområdet. Dette måtte rett og slett nytes! Skrev meg inn i boka før jeg sprang ned til bilen igjen. Brukte ca. 45 minutter. Torsæterkampen (841, Østre Toten): Kjørte inn en grisete vei der nattefrosten nettopp hadde smeltet. Parkerte ved Torssætra og valgte den bratteste stien til topps. Den var merket med blåe lapper som var hengt på trærne. Etter som jeg tok høydemeter ble det mer og mer snø! Denne snøen var svært irriterende og slukte kreftene ut av bena. Skummelt var det når bena gikk gjennom snøen og i et hull mellom røttene/steinene. Ingen hadde brøytet stien før meg heller. Til slutt fikk jeg slitt meg til toppen hvor en stygg mast var plassert. Ikke spesielt god utsikt heller grunnet mye trær. Men jeg fant et utsiktspunkt mot stupet lenger nordøst. Ned igjen gikk det fortere enn opp, og snøen var faktisk deilig siden den dempet fotstøtene. Buksebena var ganske våte når vi nådde bilen etter en drøy time. Lauvhøgda (722, Vestre Toten): Idiotisk som jeg var fulgte jeg bil-GPSen slavisk mot neste utgangspunkt. Den førte meg på ville veier! Den ville nemlig at jeg skulle følge skogsveien som kommer til Skjellerud fra vest. Jeg oppdaget feilen da jeg kom til et skilt i skogen der det stod ”Eksplosiver, adgang forbudt for uvedkommende”. Til sist fikk jeg rotet meg tilbake på rett vei. Parkerte der det på kartet er tegnet en sti øst for Lauvhøgda. Opp hit var det skikkelig isete, så vidt jeg kom opp! Glad var jeg for at jeg skiftet til vinterdekk kvelden før… Fulgte stien som kom inn på anleggsveien sør for Lauvhøgda og sprang den veien til toppunktet. Her var det et flott utkikkstårn med panoramautsikt over Totenområdet. På Spåtind var det kritthvitt med snø, en kontrast til hvordan det var for noen uker siden da jeg avla den en visitt. Deretter gikk vi samme vei tilbake til bilen. Brukte rundt halvtimen. Vesle (+ Store) Skjellingshovde (860, Søndre Land): Ved Fluberg bru betalte jeg 50,- i bompenger og kjørte den isete veien innover skogsområdet mellom Begnadalen og Randsfjorden. Satte bilen sørøst for Store Skjellingshovde (856 moh) ved et P-skilt. Det er kun Vesle Skjellingshovde som er en kommunetopp, men jeg ville oppom Store Skjellingshovde også siden jeg hadde lest i ”Kremen av Topper 3” at den hadde et branntårn på toppen. Dessuten er det bare den som har nevneverdig utsikt av disse to. Det var grei sti til toppen, og utsikten var uforglemmelig. Forstår godt at den er med i ”Kremen av Topper”-serien! Spesielt artig var det å se Vikerfjell og Vassfar-toppene fra denne kanten, og ettermiddagslyset var helt på topp med tanke på klokkeslett, årstid og omgivelser. Nå måtte jeg vandre et lite stykke for å komme til neste topp, Vesle Skjellingshovde. Gjennom skog, dal, myr og snø bar det for å komme hit. Jeg gikk direkte fra Store Skjellingshovde mot Hovdeskaret, og angrep toppen fra sørøst. På toppen var det en varde og trig. punkt, men mindre utsikt enn fra Store som jeg skimtet langt der borte med det lille branntårnet. I grunn rart at Vesle Skjellingshovde er fire meter høyere enn Store!? Returen gikk ned til veien ved Buvatnet, og denne fulgte jeg drøye 2 km før jeg skar opp til Skjellingen. Her fikk jeg en fantastisk solnedgang mot vest, dessverre ble ikke bildene i nærheten av hvordan dette synet var i virkeligheten. Etter det sprang jeg ned til bilen, skiftet tøy, ga bikkja mat før vi brummet hjem i nattemørket via en burger på Nes i Ådal. Slike flotte turer gjør godt for kropp og sjel! Turdata (totalt): 4t 10min aktivitet 22 km 1280 høydemeter

Endelig ble det tur igjen!! Tenk...en hel måned uten topptur. Nesten ikke til å holde ut! Ringte til Ole Jacob på Leirvassbu og fikk opplyst at veien var oppe opp til Geitseter og da var saken klar... Den laveste 2000 meters toppen (sammen med Bruri og Midtre Stølsnostind) skulle bestiges. 2001 moh var ikke all verden og dette ble vel min korteste tur til en 2K i år! Odd Arne hadde denne toppen fra før, men ville på tur og siden jeg ikke hadde denne toppen var dette et fint turmål. Det er rimelig ok å kjøre oppover Gudbrandsdalen når du begynne å se knall blå himmel og hvite fjell! Da kribler det og du kjenner liksom blodet begynner å bruse....du lever og har noe godt i vente! Skal ikke skrive så mye om denne turen annet enn at det ble en fin opplevelse på en oktoberdag i Jotunheimen. Snømengden var noe ujevn....ikke skiføre...kunne hatt truger...men greit nok med fjellstøvler og staver. Stavene var til god hjelp denne dagen. Løst mellom steinene, men uten spesielle problemer til topps. Når man tenker på den vinden som var i fjellet og i lavlandet dagen før,- klaffet dette utmerket for oss. Faktisk nesten vindstille!!! Det er en lang bratt bakke mot toppen, men ingen vanskelige klyvepunkter overhodet. Vi gikk ikke opp til breen, men gikk over en vannfattig Storbreagrove en god del før breen og gikk greit opp mot toppen. De siste 150 hm gikk på rein snø, ellers så søkte vi kursen der vi hadde steiner. Ned igjen søkte vi derimot til plasser med snø og fikk en rask nedfart. Brua over Leira var tatt bort så vi gikk med lette føtter på tynn is rett overfor der brua er Turen: Fra Geitseter til Jervefonni tur-retur 12,5km 1025 hm Totalt: 4t50m m/matpause

Hei. Jeg har akkurat kjøpt meg nye Åsnes Nansen fjellski med fellelås. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan binding jeg skal ha enda. Hadde egentlig tenkt å kjøpe Voile 3-Pin Cable-bindingen som ligner den gamle Rottefella-bindingen med vidje som jeg har forstått er ute av produksjon. Da jeg kjøpte skia mente mannen i butikken at jeg ikke trengte denne vidjen og prøvde å selge meg Rottefella Super Telemark. Slik jeg har forstått så er denne vidjen god når man skal kjøre nedover og når det er tung, dyp snø. Man kan enkelt ta av vidjen på Voile 3-Pin Cable-bindingen. Voile-bindingen koster 1299,- hos Oslo Sportlager, mens Rottefella koster 503,-. Jeg bare lurte på om det er noen som har noen erfaring med disse bindingene? Og om det er vits å bruke 1300,- på Voile-bindingen dersom det har lite å si med vidjen? Jeg tenker å bruke skia til å gå i fjellet, og vil i den sammenheng ha bindingen som fungerer best til å kunne gå rett frem, oppover og fortsatt ha gode svingegenskaper nedover. Har for øvrig kjøpt Crispi Sydpolen GTX dersom det har noe å si. Mvh Agent Cooper

Hei Er det noen som kjenner til om det er andre alternativ enn M98 og Voile når det gjelder denne type binding? Planlegger å kjøpe jaktski for turer i løssnø og vil ha muligheten til å løfte skia. (Derfor vidje). Hvis noen har kjennskap til gode ski er det også flott.

Nå er denne riktignok fra 2006, men legger den anyway. http://www.forskning.no/artikler/2006/desember/1165407176.94

hei! Jeg har nettopp anskaffet meg en ally kano 16.5 . 2 kompiser og jeg planlegger en ukes tur i kvea på hardangervidden. Vi er ca 90\95 kg tunge og da lurer jeg på hvordan dette vil fungere i min nyinnkjøpte kano?? Bør vi vurdere å skaffe en kano til, eller bør dette gå bra?

Vi er noen venner som planlegger å ta en helgetur, og så tenkte vi litt på området rundt Stryn. Har vært i Hornindalen allerede, men finnes det noe bra plasser ellers rundt Stryn som passer for en helge-tur. En tur med trykk på "tur" og ikke på "topper". På denne tiden av året er det å gå i tregrensen greit også, så kan man ta med presenning for å gjøre turen litt mer sosial På Dnt sine sider ser jeg også at det er en tur fra Stryn til Stranda, men er dette en hard tur? Er oppgitt på 7 timer, men det ser ut til at det går en del opp og ned langs fjell der.

Legger ut bilder og et lite referat fra en tur med packraft ned Kirjasjåkka (Girjasjohka), Vuoktajåkka, Tertojåkka og Kaitumälven. Flere bilder kan finnes her: http://picasaweb.google.com/higesund/MedPackraftFraNikkaluoktaTilKaitum02# Jeg parkerte i Kaitum, tok toget til Kiruna og korresponderende buss til Nikkaluokta. Bussen var nesten full av folk, men alle satte kursen motsatt av meg, mot Kebnekaise og Kungsleden, og jeg så ikke et menneske igjen før et par kilometer fra Kaitum. Været var strålende, stort sett sol og temperaturer rundt 25 grader. De to første elvene er små, og faller i lange strekninger med sammenhengende stryk rundt 10 meter per kilometer. Jeg prøvde derfor å prikke inn vårflommen for å få nok vann i strykene. Etter snøforholdene i Tromsø og Narvik da jeg kjørte over til Sverige, fryktet jeg lenge at jeg var for tidlig ute, og regnet med at jeg måtte grynne i snø på de høyeste partiene (900 moh). Frykten viste seg å være grunnløs, vårløsningen var for lengst ferdig, og vannstanden i elvene var heller foruroligende lav. Det som jeg hadde håpet skulle bli frisk og utfordrende padling i rask elv, ble i stedet en roligere og intens jakt etter å finne de djupeste rennene mellom steinene slik at jeg slapp å gå ut av båten for å fløte. Dette er jo også en utfordring, og jeg følte etter hvert at jeg behersket teknikken som Roman Dial i boka ”Packrafting” betegner som ”Sjøstjerna” eller ”Tubing” til fulle. Denne går ut på å legge bein, albuer og rygg på luftkammeret slik at båten stikker minst mulig djupt, og så vifte litt med åra for å få litt framdrift. Opprinnelig hadde jeg tenkt å padle ned Kirjasjåkka til møtet med Vuoktajåkka, og så ta en gåtur oppover langs Vuoktajåkka og padle ned igjen. Pga den lave vannstanden, og etter hvert flere og flere turer ut av båten for å fløte, valgte jeg å avbryte padlingen i Kirjasjåkka halveis ned og bære over til Vuoktajåkka, som har litt mindre fall. Her slapp jeg unna fløtingen frem til de siste 3 kilometerene før sammenløpet med Kirjasjåkka, der jeg til sammen måtte fløte ca 1 kilometer. Etter sammenløpet mellom disse to elvene heter elva Tertojåkka. Herfra og helt ned til Kaitum var vannstanden høy nok til at padlingen ble slik jeg hadde sett for meg; fartsfyllt og artig. I Kaitumelva var det høy vannstand, og den steig mens jeg var der. Elva drenerer store og høytliggende områder vest for Kebnekaise, og varmen satte fart i snøsmeltinga. Partiet av Kaitumelva fra der Tertojåkka renner ut og ca 12 km oppover, er den delen som faller mest på strekningen fra Kaitumsjøene og ned til Kaitum. Her er det meste av elva klassifisert i klasse 2 og 3, et par stryk i klasse 4, og et par fosser i klasse 5 og 6. For å teste ut min nye packraft med spruttrekk, tok jeg en dagstur oppover denne strekningen, for så å padle ned. Båten svarte virkelig til forventningene. Jeg padlet hele strekningen untatt de to fossene og ett av klasse 4 strykene. Gjennomsnitthastigheten på elva var 8 km/t, toppfart var 15 km/t. Den siste dagen padlet jeg på den store Kaitumälven ned til Kaitum, i alt 32 km. Snittfart var 4,5 km i timen inkludert mange fiskepauser og en god matpause. Da jeg kom fram til Kaitum, følte jeg at jeg gjerne kunne ha fortsatt nye 32 km. Med andre ord en ideell dag med packrafting. Bæringen fra Paittasjärvi til Kirjasjåkka var på 9 km med 400 meters stigning. Fra Kirjasjåkka til Vuoktasjåkka bar jeg ca 4 km. Bæring ellers var noen få meter forbi et lite drop i Vuoktasjåkka, 200 m forbi et stryk et par km før Tertojåkka renner ut i Kaitumälven og de siste 500 m Tertojåkka. Jeg valgte også å bære første 2/3 av Pattokuoika, et av to klasse 3 stryk mellom Tertojåkka og Kaitum, delvis fordi det er et langt stryk på nesten 2 km, slik at et uhell ville kunne resultere i en lang svømmetur, og delvis for å fiske. I tillegg kom bæringen på dagsturen opp Kaitumelven. Jeg fikk mer en nok fisk til mat. Det meste av Tertojåkka er kvotert; dvs at bare et begrenset antall fiskekort selges pr år etter søknad og loddtrekning. Også Kaitumälven fra Lietek og til utløpet av Tertojåkka er kvotert. Her fisket jeg i sideelvene med godt resultat. Et variant av denne turen er å gå forbi Kirjasjåkka og til Tjuonajåkk, evt. å gå og padle via Seidejavri, Gorijavri og Tjuoltajaure til Voulep Kaitumjaure, og padle ned Kaitumelva herfra. Harald