Søk i nettsamfunnet

Har kun 2 seter i vår Ally også, og opptil flere barn som ønsker å bidra:) Sete 3 er ofte et liggeunderlag, og sete 4 kanskje en sekk. Ellers er det jo mulig å stå på knærne med et liggeunderlag eller lignende under knærne.

Hvorfor ikke heller lage kajakken selv? En ukes kajakkbyggekurs, og du sitter med din egen fullblods grønnlandskajakk. Ikke vanskelig å få de ned i 15 kg i damestørrelse. Velger man østgrønnlandskajakken, så kan man komme ned i 12-13 kg. De båtene er som smykker. Jeg har gjort det selv (type Vestgrønland, 18 kg tilpasset lang mann), og han som holder kursene sier at alle som har vært med klarer å bygge kajakken i løpet av den uka.

Prøvde du Taran 18, 16 eller tarantella? (Jeg trives i liten sittebrønn). Hvordan reagerer den på kanting? Jeg har ikke prøvd kajakkene, så det er bare inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest. Testen i padling sier at primærstabiliteten var så lav at han ikke kunne sette seg på bakdekket for å gå nedi. Det er alltid ustabilt å sitte der såklart, men Hallvard Torp burde ha god balanse. Testen gav inntrykk av at min egen Freyja er bedre i grov sjø, men jeg kan ha tolket det helt feil. Generelt er kajakker som reagerer godt på kanting og manøvrerbare utstyrt med senkekjøl, mens de med høyere retningsstabilitet og mindre manøvrerbarhet utstyres med ror. Derfor tenker jeg også at Beufort er bedre å manøvrere i bølgene. Jeg har lest at Beufort snur godt opp mot vinden, og da er jo senkekjøl bra for å justere kursen i forhold til vinden. Min egen freyja snur også opp mot vinden, men i veldig kraftig vind (så kraftig at man sjeldent padler) ligger den seg med siden mot vinden og da blir det veldig tungt å snu i andre retninger. Har du noen formening om hvordan Taran16/tarantella oppfører seg i sterk vind? Enig i det med lukene. NDK påstår at ovale luker ikke holder tett, så de bruker kun runde luker. Har ikke prøvd gummiluker så mye, men jeg har ikke fått vann inn i ovale gummiluker. Persoblig synes jeg Beufort ser kulere ut, men akkurat det kommer veldig langt nede på prioriteringslisten

Prøveturen jeg hadde var med den ene testkajakken, jeg padlet nok 16 går jeg ut fra, siden han er større enn meg og padler 18 i dag. Jeg har i ettertid hørt av andre at disse kommer med to forskjellige cockpitutgaver, og den jeg padlet må i så tilfelle ha hatt stor. Ellers lurer jeg på at du kanskje bør lese testen en gang til. Jeg finner ikke det du sier at han skriver, og han er også den jeg har det meste av mitt inntrykk av kajakken fra.

Jeg tenker dere som snakker om vikeplikt kan forsøke å krysse en fjord i 3-4 knop med kajakk, mens det midtfjords dukker opp ett skip som kommer innover i en mye mye større fart enn seg selv. Du har ikke kjangs å komme unna før skipet er passert deg for lengst, og det er stort som ett fjell. Man prøver selvfølgelig å vike, og unngå sånne situasjoner, selvfølgelig. Men det er ikke til å unngå hvis man driver med langturpadling langs kysten, og det er utrolig begrenset hva man får til i en så treg farkost. De fleste «kosepadlere» holder seg innaskjærs og trenger ikke å tenke på dette.

Nei, det har eg ikkje. Mellom Bulandet og Bømlo har eg kun padla inne i Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden. Du padler definifivt meir en meg også nå, og eg tviler absolutt ikkje på det du skriver. (Hurtigbåten til Norled suser forresten innom og forbi ein av turomområdene eg pleier å padle når eg er heime i ytre Hardanger). Der eg padla i dag var det sjukt mykje småbåter som suser rundt deg når du paserer hovedleia for småbåter. Eg syntes det var litt ubehagelig å heile tida ha 5-10 båter som eg måtte forholde meg til hvorav de nærmeste raste forbi 10 meter forran baugen på kajakken. (Måtte pasere båtleia for å komme lenger ut). Men på retur til land så såg eg 3 "triathlon svømmere" som kom løpende der det er blå pil på bildet nedenfor og svømte innover mot neste øy, tvers over der småbåtene suste forbi (såg ingen følgebåt kun svømmere med "blåse i tau"). Da tenkte eg at eg er ganske synlig i kajakk likevel. 😄

Heisann Tilbake fra en 4 dagers fjelltur med exploreren 42. her er mine erfaringer: Kan ta det positive først: -Båten var superlett og pakke med i sekken med åre og alt. -rask og blåse opp og pakke ned.veldig rask faktisk. -glimrende som transportmiddel for 2 personer med 2 store sekker. -hardfør som bare F.... den båten der, paddlet over steiner i elven,dro den noen noen kilometer over svaberg og lyng og spisse busker og diverse, nesten ikke en bruksripe i den engang(samboren min var 100 sikker på at vi hadde laget hull i den flere ganger)hehe -jeg endte opp med 4 ørreter på turen, samtlige var over 1 kilo, noe som ikke hadde skjedd uten båten da vi kom oss til en øy der vi campet og hadde supre fiskeforhold. -båten var lett og paddle når man var 2 stk, fikk god fart og vi gjorde unna 4-5 kilometer med paddling og gåing på 2 timer uten pes. Så det negative: -Båten ble hakket for liten for 2 personer med 2 store sekker når det kom til og fiske underveis med alt utstyret ombord, det ble bare for trangt rett og slett. -Jeg vil si båten er perfekt for en mann med stor sekk og hund. Eller om man kun ønsker og bruke den som transportmiddel for 2 pers og 2 sekker. Båten selges da jeg ikke syntes den ble optimal for vår bruk. Vurdere enten 2 Deali, eller eventuelt en Gnu, får tenke litt på det. Har lagt inn en annonse i kjøp og salg tråden her på forumet.

Jeg bruker en likedan på min packraft, men med 4 AA batteri og 12V som ekstra. Europris som selger..

Måtte ta en liten test i dag, så jeg vet at ting er gjennomførbart når jeg legger ut på tur med packraften på ryggen Pakket sovepose, liggeunderlag, spritkjøkken, Trailstar, litt ekstra klær, førstehjelpspose, flytevest, halvliter vann, litt småtteri + packraft og årer i min 65 liters ryggsekk (Osprey Atmos 65 AG). Manglet vel egentlig bare mat (som det var noe plass til), og en fiskestang som måtte fått plass på utsiden av sekken (kunne kanskje tatt plassen til liggeunderlaget istedet?). Det eneste som hang på utsiden var åren - årebladene var stappet ned i den store stretchlommen mens de to forlengerrørene ble festet ala øks. Vekten ble 15,65 kg. Packraften stakk av med nær 2/3 av hovedrommet: Tok sju minutter å blåse opp og omtrent like lenge å feste sekken på plass (første gang, bør gå mye fortere etterhvert). Brukte billig bardunline. Var dermed klar til avgang: Fungerte glimrende, sekken satt godt og den virket stabiliserende i det stykket jeg padlet i motvind. Og jeg hadde god plass: Gikk i land ved familiehytta ikke langt unna og måtte teste om jeg fikk den luftfylte raften på ryggen mens den hang fast på sekken. Det gikk fint - måtte bare endre bardunlinene så jeg ikke bandt skulderstroppene ned Og etter å ha tuslet litt rundt hytta, fyrt litt i utepeisen og generelt slappet av, fikk jeg jaggu pakket alt ned i sekken igjen også Må si meg godt fornøyd med kjøpet så langt - og føler meg klar for en litt mer orntli' tur snart

De fleste er nok ikke like kjappe som Elgen var i sine glansdager: http://www.padleforumet.com/viewtopic.php?f=4&t=4154 http://www.padleforumet.com/viewtopic.php?f=8&t=5536

Elvepasseringer er bare krydder ja. Med turvant 10-åring mener jeg 10-åring som kan gå 3-4 timer for å komme til målet, og som ikke er redd for å gå selv om det er oppoverbakke hele veien. Da høres det jo ut som om Blåhø er fullstendig overkommelig. Takk for tilbakemelding

Jeg gikk fra Snøheim til Storestygge Svånåtind forrige uke og brukte 3 timer og 15 min til topps. Da gikk jeg ikke spesielt raskt og jeg hadde to lengre stopp i "bakken" opp til toppen. Regner med det tar ca like lang tid opp til Bruri. Returen går nok litt kjappere selv om det er "ekkelt" å gå både opp og ned Bruri. Dermed bør det gå fint med en tur til Bruri på ettermiddagen. Hvis dere bruker lengre tid så bør det gå greit ed hodelykt også så lenge dere er nede på stien før mørket siger på. Skredahøin har jeg ikke gått til fra den kanten men ser for meg at det blir en god del lengre tur.

Storen vil ikke by deg på klatreutfordringer slik du er vant til fra sportsklatringen, så selve klatring blir ikke noe problem for deg. Du klatrer i fjellstøvler og vil ikke savne svaskoene. Den største faren er som nevnt steinsprang på vei opp og ned svaene fra Hytta på Bandet. Dersom du er først opp svaene å husk at det kommer mange under deg - trå varsomt og rop det du kan hvis du løser ut noe. Din største utfordring blir nok veivalg oppover svaene til klatringen. Les føreren godt, og snakk med guidene på Turtagrø kvelden før. Det er mange som går feil...og ender opp med å bruke for lang tid og må snu. Fordelen med å komme før guidene er at du kanskje slipper å vente litt. Men guidene er veldig effektive og raske - de skal ha gjestene sine med seg hjem til middag. De er som regel både hyggelige og hjelpsomme hvis du skulle ha behov for råd underveis. Jeg vil ikke satt det som mål å komme før de, men hvis mulig ville jeg forsøkt å finne en hverdag fremfor en helgedag - da er det generellt litt mindre folk (som nevnte allerede). Jeg vil anslå dere kommer til å bruke 10-12 timer på turen fra Turtagrø og tilbake. Husk at dere må ha langt nok tau til rappellen. 2x60m. Det er en bresprekk å ta hensyn til. Den ligger helt oppe i skaret opp mot Bandet. Vanligvis har man gått uten stegjern og uten tau her, men de siste årene har denne pleid å åpne seg, i tillegg til at det er blåis mye av veien. Så du må nok regne med å ha stegjern og øks - og gå i taulag over sprekken. Førstebestigerruta over Slingsbybreen (for å klatre opp Storen fra Nord) er ikke å anbefale. God tur!

Husbyviktinden i Sørfold kommune har 3+/4- på letteste rute iflg. denne siden: http://peakbook.org/no/peakbook-element/7598/no/Husbyviktinden.html

Det ene bærer med seg det andre.... Fjellrekka langs vestsida av Romedalen står også på programmet denne sommeren. Kjenner noen til muligheten for å følge denne hele veien fra sør til nord? Tenkte da med start ved Kubbestøylen og retur langs veien, evt ved å sette ut en sykkel øverst i dalen. Geir: Nordegga av Råna mener jeg å ha lest er fin klatring, grad 3-4. Jenteskardet-Slogen ble vel gjort første gang av Slingsby, har du Slingsby-boka kan du lese om turen der. Vet bare at han hele veien opp var i tvil på om det gikk bra. Flott at Nesdalen rundt er mulig!! Var på Tungremtindane i 2000, men så kom regn/tåke som gjorde at jeg ble snytt for utsikten og bildemotivene Har du vært på alle 3 Trollkyrkjetindane? (Ble plutselig et veldig vidt tema dette... ) Svein

Du har vært på den vestlige altså, uten tausikring forstår jeg..? Har ikke selv vært bortom den og sjekket mulighetene til å komme opp. Har bare lest at midtre og vestlige krever klatring/tausikring. (Til venstre for midtre er der et lite platå som man kan krype fram på å se rett ned den 900m høye og loddrette fjellveggen...) Blåbretinden på ski: -egentlig aldri tenkt over muligheten for oppgang fra Fet, selv om jeg har gått over Fetkollen 3-4 ganger tidligere på sommerføre. Jo mer jeg tenker på det, jo mer gira blir jeg på den skituren. Nedkjøringa må jo være fantastisk bra. Dere møtte ikke på problemer/skavler på oppgangen over høyden nord for Vintervindskaret. For her ligger det en god del snø langt utover sommeren og høsten. Og skogen i nedre del ga ikke særlige problemer...? Svein

Svein: slike bolter burde du ikke stole på, de har stått der lenge og kan være i svært dårlig forfatning. Vet godt hvilken bolt du brukte Torgeir: det blir litt tungvint å ta alle toppene uten klatring, men har du 4 dager burde det gå greit. Greit sted å starte er med teltet ved sørøstenden av vann 1500 i Svånådalen. Fint å telte der. Ta Bruri som kveldstur. Dag 2 går du opp på Svånåtind og videre ut til Langvasstindene, ned i Svånådalene igjen via ryggen sør for Langvasstind, V-2. Larstind tar du så greit med et rappelltau. Dag 3: Snøhetta, Midttoppen og Hettpiggen (som du sikkert klarer alene ved gode forhold). Vi klatret Hettpiggen i regnvær. Svaene blir noe helt annet under tørre forhold, men ruta er gradert en svak 3er så ikke bli for bråkjekk oppi der. Dag 4 avslutter du med en tur på Skredahøin og en tur på Vesttoppen. Går greit med begge på en dag, lette topper. Opplegget krever selvfølgelig god form og "den rette innstillingen" , men er fullt oppnåelig. Vi gikk jo alt unntatt oppleget dag 4 på en vanlig helg. Du har sikkert lest det som finnes på Bergtatt.

Det er vel ingen vits å gå fra E6 (Hjerkinn). Kjør inn i skytefeltet, gjennom bommen (30 kr) og til ca 1 km før Snøheim (nasjonalparkgrensa). Sti til topps, 4-6 t/r. Fra Kongsvoll er det lenger, men selvfølgelig mye finere tur iom. at du får med deg mer av naturen på Dovrefjell.

Joda, det er klart at inntektene har mye å si for kommunenene. Her har vi jo nettopp fått igjennom for eiendomsskatt, og med Røkke og co så blir det noen kroner til kommunekassen. En ting er at de har store hytter som de sitter i og drikker rødvin. Forresten så kaller jeg ikke slike palass for hytter, etter min deifinisjon så er de fritidsboliger. Hytte er en slik jeg har innme Tjønnglupen hvor jeg har en dør, et vindu, en ovn, et bord og ei køyeseng. Men... Det jeg ikke liker er følgende. De siste årene så har det blitt utviklet en uheldig trend, med at jakt er blitt på mote blant forretningsfolk. På samme måte som golf. Dette gjør sitt til at hyttebaronene med de tykke lommebøkene sine kjøper opp jaktkorta våre og drar til fjells med en 4-5 settere og en gjeng forretningsforbindelser som tråler hele lia og skyter ut alt som er av liv der. Etter dette så drikker de seg fulle, og kaster tomme ølbokser og vinmonopolet-poser i naturen. Når vi innenbygsboende slipper til etter 1.oktober så er terrenget tomt. Samtidig så har de en høy skadeskytingsprosent, da de tross alt bare er byfolk som nettopp har jegerprøven og vil overbevise sine forretningsforbindelser om at de er fullvorne jegere. Med store 4x4 og gore-tex som glinser i lia tror de at de er komplette.

Har skrinlagt Dovrefjell i år pga. knetrøbbel... Prøver en 3-dagers ved en senere anledning Takker for mange gode tips!

Men så til det som egentlig er saken. Hørte nettopp Børge Brende promotere villmarksturisme voldsomt på TV. Jeg er helt enig i at vi har fryktelig mye fin natur i Norge og at det er greit å tjene litt cash og skaper noen arbeidsplasser rundt det. Bussturistene er greie sånt sett. Tror ikke de skaper noe særlig belastning på de virkelige urørte og fine stedene. Problemet er hyttefolket. De beslaglegger svære arealer de egentlig ikke bruker og skyver andre mennesker effektivt til side. I kjølvannet av hyttebyggingen kommer golfbaner og slalåmbakker og private veier og parkeringsplasser som også tar fryktelig mye plass. Den privatiserte sonen mellom der folk bor og naturområdene blir stadig større. Det beste eksemplet på dette er jo sørlandskysten hvor det mange steder er umulig for vanlige mennesker å bevege seg ned til kysten overhodet på grunn av alle de private installasjonene. Etterhvert som flere og flere oppdager kvalitetene i fjellet så vil vi trolig få den samme utviklingen her. Vi ser allerede hvor mye plass 4 millioner nordmenn trenger når de skal ha hytte på fjellet. Jeg tør ikke tenke på hvordan det blir når 400 millioner EU-borgere vil ha det samme..... Bjørn

Deiset tilfeldig innom dette forum, og temepraturen var høy, gitt! Men temaet er sannelig aktuelt, og fortjener virkelig det engasjementet som er vist. Jeg må si jeg synes det er patetisk at noen prøver å forsvare den voldtektspregete utbygginga av Beitostølen. De siste årene har jeg blitt utrolig trist av å passere dette stedet, det ser rett og slett ikke ut lenger. Denne utbygginga likner ikke noe annet jeg har sett i Norge. Dette har tre årsaker: 1) De grov opp ei hel li på én gang. 2) Tettheten av altfor store hytter uten stilmessig helhet. 3) Nærheten til snaufjellt og nasjonalparken. Det har vært liknende utbygginger andre steder, ett av mange eksempler er Hafjell der de har snauet ned hele skauen og smelt opp perverse palasser, men her er det ikke nærhet til urørt natur. Det spesielle med Beitostølen er at utbygginga tygger i seg veldig mye av randsonen til det urørte. Hvis vi ser på Oslomarka som et illustrerende eksempel, så ser vi at randsonene har en veldig viktig funksjon. De har ikke så stor verdi i seg selv, men de gir merverdi til det urørte som ligger bak. Hvis randsonen utbygges eller ødelegges, vil det som før var urørt, nå bli randsone. Nettopp derfor er det Julia m.fl. føler at Beito nå varer til Bitihorn. En villmark må ha en randsone, ellers blir en del av villmarka en ny randsone. Og en randsone er forringet villmark. På 70-tallet var det en vernevind over Norge, men den blåste ut. Riktignok har det blitt vernet store områder de siste åra, og det er veldig bra. Men holdningen blant flertallet av folket er tydeligvis at det er helt greit å herje med fjellet. Stadig kommer det planer om gondoler og veier og hytter og skitrekk og andre inngrep. Utkantkommunene ønsker inntekter, og de utnytter de ressursene de har. Jeg tror de slår seg selv på munnen. Den største ressursen de har, er nemlig naturen. Og ved å bygge den ut, ødelegger de den.

Dette temaet er utskilt i frå "Austbotntind-V2" temaet Ragnar Moderator Tom: Jeg er enig i at det er en løsning! Det må jo være opp til hver enkelt å bruke den faktor man vil. Jeg ser imidlertid at det for noen (kanskje de fleste), går prestige i å ha vært på flest mulig 2000 metere, og da er det jo greit å bruke 10 meter`n ..... La oss ta et hypotetisk eksempel: Du planlegger en tur på Store Austadbotntind og bruker p.f. 10. På vei oppover går du innom V2 og V1, før du bestiger hovedtoppen. På tilbakeveien går du også innom V1 og V2. Hvor mange 2000 metere vil du da si å ha besteget ..... 3 eller 5 Rune.

Hei, vi er en gjeng som hittil har holdt oss i Jotunheimen. Vi vurderer nå å legge høstens tur til Nordvestlandet. I den forbindelse trenger vi noen forslag til aktuelle turmål / overnattingssteder. Vi tenker oss 3-4 dager hvor vi bor fast i en base-camp (hytte eller telt). Turmål av vanskelighet opp mot enkel sikring i korte passasjer er aktuelt. Alle bidrag mottas med takk.

Takk for tipsene Geir. Jeg har fått dette svaret fra Grant Gundersen i Skien : "Det er en lang historie bak dette med mye feil i kart etc. Faktum er at jeg ledet en ekspedisjon i 1995 som ryddet opp i dette. Resultatet er skriftlig bekreftet av Skien Kommune ved oppmålingssjefen. Det er Skårråfjell som er høyest i Skien kommune –og for øvrig i Grenland, 813.76 m –avrundet til 814.. Ørnenuten er lavere." Bolten på Ørnenuten stod på høyeste punkt(synlig på bildet), så hvorfor det plutselig er 4 meter feil er fortsatt litt gåtefullt. Om Ørnenuten er påvist til å være 811 meter i 1995, er det rart at offisielle kart på nettet viser gamle data. Uansett - fikk en fin tur i Sauheradsfjellene og kom hjem blå av blåbær.