Søk i nettsamfunnet

✔️ August Etter at sommerferien tok slutt kom også finværet til nord. Denne turen ble gjennomført akkurat som planlagt i åpningsinnlegget. Jeg startet hjemmenfra kl 18 og hadde som mål å komme meg inn i teltet før det ble mørkt. Størsteparten av turen går langs DNT-sti. I den grad det kan kalles en sti. Stort sett var det bare røde merker, og ingen synlige tråkk i mellom. Store deler av turen gikk jeg på T-merket sti. Ikke verdens tydeligste kanskje? Her var en av de bedre plassene, før den deler seg i Gallagadalen. Kart fra vinterturen. Jeg gikk omtrent akkurat samme løype denne gangen også. Sommerløypa går litt annerledes helt til å begynner med og til slutt. (Skal legge ut nytt kart når jeg får lånt litt kartverktøy på kontoret.) De første 5 kilometerne på turen gikk jeg på gamle stier (et kort stykke på DNT-sti i Gallagadalen). Mine forfedre gikk alltid denne stien til fjells. Når man kommer opp fra Gallafjell møter man på DNT-sti. Denne følger jeg et par hundre meter, før den deler seg, og jeg går rett frem mot skoggrensa. Ovenfor skoggrensa kommer vi til Rypesteinen (et navn jeg har funnet på..). En stein som på avstand kan se ut som ei rype, særlig når den er dekt av snø. En svært gjenkjennbar stein som gir meg trygghet om at jeg har gått rett. Molte ved Rypesteinen. På en litt triggerhappy jaktstart-dag, kan denne fort forveksles med ei rype. Fra Rypesteinen og videre over fjellet har det stått varder i hundre år, for å vise en rask og trygg vei over Båtfjellknausen. ' Gammel varding. Delvis intakt fra gamledager, og delvis restaurert av meg. Denne vardinga leder trygt og raskt opp på fjellet. Denne krabaten synes ikke det var så trygt.. På andre siden av Båtfjellknausen møter man på DNT-stien på nytt igjen, hvor den opprinnelig delte seg. Stien som gikk østover til Solvågli er lagt ned av DNT. Den eksisterende stien sørover, kan man følge helt ned til Storjord hvor jeg har kontor. Sti"kryss" ved Sauvatn - herfra kan man gå enten til Evenesdal (der jeg kom fra), Storjord eller gammelstien over til Solvågli (ikke vedlikeholdt merking). Etter stikrysset kommer man til Store Sauvatn. Det var hit mine forfedre gikk for å skaffe fisk (derfor varding..). Fra Store Sauvatn går ferden videre i retning Ølfjell. Ved Store Sauvatnet. Solvågtind til venstre og Ølfjell til høyre. Junkerdal nasjonalpark følger ryggen til venstre i bildet forran Solvågtind, mens Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark går rett under foten til Ølfjell. Kvelden var utrolig fotogen. Dagslyset ble "kastet bort" til fotografering. Jeg glemte helt bort å fiske.. Solnedgang ved Nedre Sauvatnet. Fra toppen av Båtfjellknausen og ned til Sauvatnan er det kun nedoverbakker. Et veldig lettgått terreng, hvor man stort sett går på rabber. Fra Sauvatnan må man igjen ta litt høyde før man kan gå ned i Saltdal. Her er jeg på høyeste punkt, og skal nå starte siste del av turen, ned mot Saltdal. Teltplassen var ved Trollnesåsvatnan, som man såvidt skimter under knyttneven min. Fra høyeste punkt ser jeg meg om etter en egnet teltplass. Det begynner å bli ganske så mørkt, og stien er fremdeles lite synlig i terrenget. Jeg, som for anledningen ikke hadde vannflaske eller annet egnet "drikkeredskap" ville helst ha teltplass ved vann eller bekk. Jeg ender til slutt ved Trollnesåsvatnan. I og med at jeg skal på jobb dagen etter, tenkte jeg at det var greit å gå så langt som mulig denne kvelden, og Trollnesåsvatnan ligger like før terrenget går bratt ned til Storjord. Jeg regnet ut at det skal ta ca 1,5 time å gå derfra til kontoret. Klokka 22:00 var teltet på plass. Teltet ble satt opp rett før det ble mørkt. Det var nydelig vær hele kvelden. Sol så lenge som den var oppe, ikke et vindpust, og jeg tror aldri jeg har sett så mye vak på Sauvatn noen gang. Selvfølgelig måtte det skje: Så fort teltet var på plass, og jeg hadde krøpet ned i soveposen, begynte det å blåse opp. Jeg gikk ut og dobbeltsjekket "alle" bardunene på Helsport Ringstind Superlight, et telt som kanskje ikke er ment for tøft vær på fjellet. Etter en rask sjekk kunne jeg og Molte finne roen, høre på rypene, og på bølgene som skvulpet nede i vannet. Vi sovna ganske fort begge to. Klokka 03:00 på natta våkner jeg av at vinden både har tatt seg kraftig opp, og har snudd litt i retninga så det treffer siden på teltet. Jeg sliter med å sovne igjen. 1 minutt blir til 2 minutt, som igjen blir til 10 min, 30 min.. Etter 45 minutter bestemte jeg meg for at dette var tåpelig, så jeg pakket ned telt og utstyr og gikk ned til jobb.. Der kunne jeg alltids få et par timer på øyet, men da kunne jeg ikke ligge å vente og tenke.. Nydelig morgenlys over Ølfjell og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark på tur ned, ca i femtiden på morgenen. Klokken 05:55 sto jeg utenfor kontoret, og 06:00 (etter en kjapp dusj) ligger jeg i sofaen. Her fikk jeg meg to timer på øyet før jeg kunne ta fatt på arbeidsdagen.

✔️Januar Da var månedens "gå-til-jobben"-aksjon gjennomført. Fra torsdag til fredag forrige uke. Januar måned har vært preget av enorme snømengder, regn, og mer snø. Det toppet seg med covid-utbrudd i barnehagen, flom på gårdsplassen, hjemmekontor, og jeg trodde ei lita stund at prosjektet skulle ryke allerede før det hadde begynt. Nuvel.. Værmeldinga helga før meldte en liten åpning med opphold mellom torsdag og fredag 27. - 28. januar. Minstejenta måtte være hjemme fra barnehagen og madammen hostet sammenhengende. Det gikk hardt ut over hurtigtestene forrige uke. Torsdagen kom og jeg hadde ingen symptomer eller utslag på hurtigtester og øvrige familiemedlemmer var på bedringens vei, så da var det bare å spenne på seg skiene og dra. Pulken har jo vært klar i flere uker allerede.. Nå var jeg endelig på tur! Barnepulk og 40 cm nysnø skulle vise seg å bli krevende. I tillegg til at det var djupt spilte heller ikke føret helt på lag: -2°C og regn gjorde at fellene fort ble ubrukelige. Etter en liten kilometer var disse så nediset at jeg ikke hadde noe feste. Jeg hadde så vidt begynt på stigningene før jeg måtte bytte fra feller til festesmuring. Nydelig vinterføre, men dette skulle bli i tyngste laget. De første fire timene var et salig slit i djupsnøen, og jeg skjønte at denne turen ble krevende, mye mer krevede enn først tenkt. Jeg hadde som mål å komme meg til fjells før det mørknet ut, men det var bare å glemme. Når jeg kom så høyt at jeg kunne se huset hjemme, tok jeg på meg hodelykt, ringte familien og sa at jeg hadde det bra tross lavt tempo. Da hadde jeg såvidt kommet meg over tregrensa. Eller 3,5 km på 3,5 time.. Fredagen uka før gikk jeg til samme høydedrag, for å lage "løype", da brukte jeg 1 time og 20 minutter, inkludert ei brødskive og en appelsin. Løypa var forresten ikke i nærheten av å være synlig. Det lå minst en meter snø oppå løypa. Når jeg hadde passert første fjelltopp (Båtfjellknausen) kom jeg på litt mer vindpåvirket snø, og det ble litt enklere føre. Dessverre hadde den lilla festesmurninga som jeg brukte tidligere, alt for godt feste mot den kalde snøen i fjellet. På baksiden av Båtfjellknausen tok det seg også opp med vind og snø. Det var med andre ord null sikt. Jeg gikk kun på GPS, men i kjent og flatt terreng gikk dette nokså greit. Planen var å komme forbi "vannskillet" slik at jeg bare hadde nedoverbakker på dag 2 på tur til jobb. Jeg gikk hele turen med pulsklokke. Torsdagen gikk jeg 9,26 km og brukte 6 timer og 27 minutter, en snittfart på 1,24 km/t og en gjennomsnittspuls på 153 bpm. Til slutt måtte jeg bare kapitulere for manglende krefter, samt at klokka begynte å bli mye med tanke på at jeg hadde en morgentur jeg skulle rekke. Halv ti bestemte jeg meg for å slå leir og sette opp telt. Vel fremme i teltet tok jeg til å koke vann og nyte ei iskald Coca-Cola. Jeg prøvde meg på en pose Real Turmat, men etter tre skjeer var det stopp. Bikkja var ikke helt sikker på hva hun skulle mene om denne turen. Hun har aldri vært med på noe som har vært i nærheten av dette. Hun var også veldig sliten, og lå hele natta på samme plass inne i innerteltet på jervenduken. Hun fikk mange rypesituasjoner å jobbe med, men som den unghunden hun er ble det bare støkking. Siden hun også er blandingsrase er det jo heller ikke 100 % sikkert at hun noen gang vil ta stand. Jeg har jo hatt hjemmekontor hele januar.. Så kontorutstyret måtte være med over fjell. Jeg prøvde meg på å jobbe litt i teltet, men pcen slo seg av, antakeligvis på grunn av lav temperatur? Jeg har fått mange gode tips her på forumet om telting på vinteren. Jeg endte til slutt med å lage meg egne snøplugger av strø, og så kjøpte jeg tre pakker med snøplugger på thansen. Og jeg supplerte med både ski og staver. Utpå natta tok det til å blåse, og ut fra meldingen vil jeg tro det var en plass mellom stiv kuling og liten storm i vindstyrke. Teltet sto fjellstøtt! Jeg slet litt med å sove til å begynne med. Kroppen min verket, det vil si krampetendenser, og jeg hadde ikke fått i meg særlig næring. Jeg våkna flere ganger mellom 23 og 01:30. Da bestemte jeg meg for å stå opp å spise resten av Real Turmaten, drikke mer vann og gå ut på do, før jeg gjorde et nytt forsøk på å krype ned i posen. Da sov jeg uavbrutt til vekkerklokka ringte 07:30. Deilig! På morgenen tok jeg meg endelig bryet med å ta det klassiske "utenfor-teltet-bildet". Her hadde jeg som smått begynt å pakke sammen tingene for å rekke jobb klokka 09:00....(!) Etter et times gåing begynte det å lysne og fjellene kom til syne. Den toppen man ser bakerst på bildet er Solvågtind. For oss lokale er dette et kjent fjell langs denne ruta, men de fleste kjenner det nok best igjen fra øst. Etter å ha gått stort sett hele torsdagen i mørket, var det deilig at dagslyset kom mer og mer frem utover fredagen. Men her skjønte jeg at tidsskjemaet kom til å ryke så det holdt. Ølfjell i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Her var det rart å forestille seg at Saltdal skulle ligge mellom meg og fjellet, for det syntes så nært. Etter hvert bar det nedover mot jobb. Rundt 700 høydemeter skulle forseres, noe som heller ikke var bare bare med pulk. Nå var jeg faktisk litt glad for den dype snøen. Terrenget er formet som terrasser. Der man går en terrasse 500 meter, slipper seg ned 50 meter, før man går neste terrasse 500 meter (se kart under så skjønner dere). Disse terrassene var ikke akkurat flate som fotballbaner, men småkupert og skogkledd. Dette var siste bilde jeg orket å ta fra turen. Det viser godt hvordan de siste kilometerne var. Når jeg endelig kom på kjerreveien, som skulle bringe med trygt ned til Storjord, så satte jeg meg i hockey og lot pulken presse meg ned bakkene. Helt til de siste 500 meterne. Der var det nesten ikke snø igjen, og det var stort sett bare is på veien. Nye utfordringer, nye forsinkelser. Tidsskjemaet sprakk med 3 timer.. For å rekke dagens gjøremål på jobb (hvor vi skulle skifte saksbehandlingssystem klokka 14), måtte jeg rett og slett løpe inn på kontoret uten å ta et eneste bilde på at jeg hadde kommet frem. Fredagen gikk jeg 9,94 km på 4 timer og 22 minutter, med en maksfart på 2,27 km/t. Dette til tross for at jeg kjørte ned 700 høydemeter. Turen over fjell en helt annen opplevelse enn jeg hadde sett for meg. Selv om jeg kjenner ruta brukbart, bydde den på noen overraskelser. Særlig det siste stykket ned mot jobb. I tillegg ble jeg overrasket over hvor høyt i fjellet jeg måtte grynne i djupsnø. Som regel blir snøen vindpåvirka en god stund før tregrensa, men her måtte jeg over første fjell før jeg kom på vindpåvirket snø. Halvveis på ruta ligger to fiskevann (rett nord for teltplass- se kart under og bilder i åpningsinnlegg). Om sommeren går man normalt til disse på under to timer. Jeg hadde sett for meg at hele turen skulle ta 5-6 timer. Kanskje opp til 7 timer på en dårlig dag. Jeg brukte 10 timer og 49 minutter på 19,2 km! Jeg lærte meg mange nye banneord på turen! Og før helga var jeg bare glad for at turen endelig var over.. Nå er denne gleden byttet med mestringsfølelse, og har allerede begynt å tenke på turen for februar. Hvor skal jeg gå? Kan den stien som går parallelt med der jeg gikk ned være et bedre valg? Bør jeg ha andre feller? Bør jeg ha noe annet enn barnepulk? Kanskje er pariserpulk et bedre alternativ? Svarene finner jeg nok her inne! 😁 Kart: Rød GPS-spor fra pulsklokke. Gult flagg viser teltplass.

Det som er rart med slike turer, er at selv om du står i det der og da og hater litt, så kommer (for min del) lysten alltid tilbake når du har tråkket rundt i heimen en stund og ser tilbake på turen og utfordringene du mestret. Har forøvrig på flere av vidda-turene mine fått alt i fra whiteout, 23 m/s vind til 30 minusgrader og klar himmel. Det har gitt meg helt utrolige kontraster som jeg vil huske for resten av livet, og det er det som gjør at jeg alltid vender tilbake dit. Nå ser det dessverre ut til at du kanskje har fått mer ensformig shitavær, men vi får satse på at det bedrer seg litt ut over uken, slik at du virkelig får se hva den flotte vidda har å by på! Forøvrig så har det på flere av turene mine blåst 5-10m/s mer enn det som har blitt meldt, når jeg sammenligner etterpå med historiske data på målestasjonene... Det er slettes ingen regel, men kun en erfaring som jeg har notert meg og undrer over... Jeg pleier derfor ofte å vente med å dra dersom værmeldingen viser 12 m/s eller mer, fordi at jeg da har opplevd flere ganger at det reelt sett har blåst en del mer. Jeg bruker Helsport Patagonia 3 og 50cm plugger i tillegg til ski/staver og reserveski/stav. 30cm plugger er ofte litt snaut. Det teltet gir meg en god trygghet, som jeg syns det er verdt. Det har et lite fortelt, men jeg går alltid alene, og da holder det.

Jeg lå i telt ved Nordre Skardtjønna (ca 1060 moh.) i Langsua fra 4. til 6. juni i fjor. Da var det fritt for snø og is der. Det ser lovende ut i år også. Her kan man forøvrig følge med på satellittbilder, slik at man får et inntrykk av snøforholdene til enhver tid: https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2L2A&lat=60.245945550699545&lng=7.78106689453125&zoom=9&preset=1_TRUE_COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=82.35599999999998&gain=1.0&gamma=1.0&time=2021-11-01|2022-05-01&atmFilter=&showDates=false

Nå er ikke jeg noen traversekspert, men hvorvidt man trenger tau kommer an på flere forhold. Det er en avveining mellom hvor stor sjanse er det for at du faller, og hvor eksponert er terrenget. De fleste traverser kan gås uten tau, men faller du er du ferdig. Se på videoene til Kilian Jornet f.eks. Han løper og klyver mye i svært eksponert terreng uten tau. Mulig: ja, farlig: ja! Tau krever også en partner og tar lengre tid. Det går an å bruke tau alene, men da må du gå opp og ned flere ganger for å hente sikringsmidler og klippe ut tauet. Det er også veldig vanskelig å sikre bra dersom det ikke er gode steder å plassere sikringsmidlene, men det finnes metodesett for å sikre de fleste former for alpin ferdsel. Se gjerne NF sitt metodesett (2019) Hvorvidt jeg vil bruke tau på en travers avhenger også av vær og vind. Våt stein er glattere, stein med is og snø er enda glattere. Sterk vind påvirker evnen til å holde balansen. Sikten påvirker evnen til å følge planlagt rute og så videre. Forhold som dette, samt hvor komfortabel den enkelte er med å ferdes i eksponert terreng er nok grunnen til at du ser noen sikre og andre ikke på f.eks. Bjørndalstraversen.

Jeg tok kontakt med eiern av Argehovd och blev skjutsad över Kvennaosen i begynnelsen av juni 2019. Alltså nedströms öya ved Bekkestöl. Jag fann heller inga vad över Kvenna, förutom langt vest ved Litlos (för mycket snö) och över Rjukan ville jag inte gå (för mycket vei). Men om du vill utforska vidda sör for Kvenna är det ju mycket lättare att ta bilen till Songadammen och gå innover, så är du där direkt. Är bara en dagsetappe mellom dammen og Kvenna, med to åpne (var iaf för corona) hytter dessutom. Mannen som har Argehovd har, eller hadde, också en taxibåt på Mösvatn. Så om du spör pent kan han säkert ta dig från Varland och sätta av dig på sörsidan av vassdraget istedet for f. eks. Mogen.

Jeg gikk i 23 dager og hadde 2 hviledager. De lengste dagsetappene lå på 37 km, men snittet var på ca 25 km pr dag. Det lengste jeg gikk i strekk uten hviledag og ekstra matforsyninger var 11 dager. Jeg måtte bære en del vann, for opptil 2 døgn på det mest ekstreme, men jeg gikk ofte med nok vann for et døgn. Innlandet på Island er relativt lettgått og flatt selv om jeg var oppe i 1000 moh på midten, nærmere kysten er det mer kupert. Jeg har lyst til å dra tilbake til Island, men kanskje da med bil som base for kortere turer. Det er så utrolig mye storslagen natur der.

Fra "Merkehåndboka 2019":

Rødlandstua? Ikke så lang å gå da, men veldig fint... http://panneband.blogspot.no/2018/01/arets-frste-utenatt-og-nye-turplaner.html?m=1

Det ble det. Var på hitra 23-24 april, da var det regn, sol og snø, det va litt kaldt men ingen problem med nokk kle. Var også en tur i malvikmarka helgen som var, da var det bare fint vær so var ikke noe å klage på. Nesten for varmt å våkne opp i teltet. Vil absolutt ikke si det er for kaldt for å campe ute i trondheimområdet nå fortiden. Bare ha med litt ekstra kle å sove i, tilfelle det blir litt kaldt til natten. Og ser yr melder vertfall ingen nedbør i trondheim i helgen, men det ville jeg ikke helt stolt på, men er bare å ta med regnkle og en tarp så er det bare å kjøre på Hadde blitt en tur på meg også i helgen hadde det ikke vært for at eksamen er rett rundt hjørne .

Hei, jeg planlegger å gå Høgruta i Jotunheimen på ski (vinteren 2024). Ønsker skitips! Har aldri gått topptur med toppturutstyr, kun brukt fjellski på (slakere) topper. Skal kjøpe ski med binding de kommende månedene og få brukt utstyret noe på kortere toppturer i sesongen 2022/23. SKI: Hva er best for den typen tur som Høgruta er? Bør jeg gå for 98-bredde, eller tynnere ski? Konkrete skitips til denne typen tur mottas med takk BINDING: Mer kjøresterk binding med høyere vekt, eller lettere? Har dette utstyret i dag: SKO: Dynafit Radical Pro, passer kjempeba til min fot. STAVER: Black Diamond Traverse som kan duge, men tar gjerne imot tips om andre og bedre par.

Har testet min MSR XGK mot min Primus Omnifuel på koketid på 1 liter vann. Samme kjele på begge to, og samme temp. på vannet i utgangspunktet. Koketid Omnifuel: 04:40.83 Koketid MSR XGK: 08:59.88 Begge er testet i romtemperatur, 23 grader. Så til spørsmålet: Er det noen som har erfaring med at XGK er så treg? Eller er det jeg som har gjort noe feil ifm. med bruken av XGK´en?? Rolf Kristian.

Vi fikk en flott tur i nydelig vær til Brånan. Meget oppegående tur i nydelig terreng. Kan virkelig anbefales. Her er en link til bilder og ref. fra turen om noen er intressert... http://jakt-friluftsliv.blogspot.com/2012/01/guta-tur-i-kodals-indre.html#more

Er du sikker på det? Så vidt jeg vet er vel Ventile belagt med DWR som inneholder fluorkarboner? Det har blitt stilt spørsmåltegn om hvorvidt Ventile faktisk er så miljøvennlig som de selv hevder tidligere: http://welldresseddad.com/2017/05/20/ventile-ugly-facts-they-dont-tell-you/ Dessverre så kan produsenter i dag hevde at tekstilene de produserer er miljøvennlig nesten helt uten konsekvenser, uavhengig av om det faktisk er sant eller ikke. Se bare på hvordan bambus markedsføres f.eks.

Här är en länk till ryska ullstövlar som inte kostar mycket. De räddade livet på ryska soldaterna under VV2 när tyskarna frös ihjäl på ostfronten. http://www.springibenen.se/index.php/2011/01/01/ryska-ullstovlar/ hälsningar Ed

Ja, det er som Phaser sier mye å hente med telt. Selv uten fyring, vil jeg påstå. Bålet gir deg bare strålevarme, mens teltet virker både foran og bak, for å si det slik. Og godt underlag er kanskje viktigere enn selve posen. Eller sagt på en annen måte, en god pose taper seg til det ugjenkjennelige uten isolasjon mot bakken. Nesten som å være godt kledd, men fryse på føttene, det smitter til hele kroppen. Bare som en kuriositet, mine første vinterturer hadde jeg uten liggeunderlag, jeg brukte granbar og det funket fint det. Mitt første underlag var reinsdyrskinn fra Venor som jeg kjøpte sammen med lavvoen for 23 år siden og i fjelltelt begynte jeg ikke med liggeunderlag før mange år etter dette.

alle bildene ligger på ekstern harddisk i en annen by, så litt vanskelig men er det trær er jo mulighetene uendelige. Pleie å trekke duken så den er festet litt høyere på midten og skråner litt mot begge sider om det kun er beskyttelse for lett regn og sol. Vel å merke at de to skråsidene vender til høyre og venstre for camp plassen, så ikke alt vannet renner ned der jeg går "ut og inn" eller ned på teltet jeg setter i ved motsatt ende av duken. Disse er ikke mine bilder men samme måte: http://outsideforever.com/wp-content/uploads/2009/01/nylontarpsetup.jpg http://www.friluftsnett.net/images/diy-tarp-ferdig.jpg Til litt mer le er det jo deilig å sette hele tarpen på skrå mot bakken, enten helt ned eller bare delvis så den tar av litt for vind of regn som kommer med vinden. På høyfjellet med mest svak og lav dvergbjørk setter jeg den som oftest fra tre og ned i bakken som et skråtak. Ikke sikker på hvor mange fester til barduner du har på din, men for å feste på min måte trenger du i alle fall i alle hjørner og på minst to av langsidene.

Ambisiøs tur. Det liker jeg Områder laaaaangt unna folk i Norden er vanskelig å finne. Nord-Sverige har en del områder med villmark, men der vil dere ofte høre helikoptergjetere over hodet og firhjulinger fresende bak neste ås. Samme gjelder også Finnmark og Troms. Det er ikke for mye, men om dere ikke vil treffe folk... Går det greit med et og annet helikopter i løpet av dagen er det mange steder å velge mellom, som området sør for Narvik til Saltfjellet. Lenger sør i Norge er den fysiske avstanden til sivilisasjon mindre, men det er mindre motorferdesl og lite folk på tur. Bakdelen er selvsagt at det ikke er så store ubrutte områder å boltre seg i. I Dovrefjell-Sundalsfjella eller i området mellom Bjorli og Lom er det lite folk å treffe i september. De få dere treffer vil stort sett være jegere. Det er heller ikke folksomt i Sogn og Fjordane om dere ser vekk fra Sognefjellet. Tipset er å brette opp et veikart og se hvor det er langt fra hovedveiene, og unngå steder som Femundsmarka, Jotunheimen, Rondane o.l. Bål er ikke noe problem etter 10. september. Planlegging Mitt beste tips er å få en liten oversikt, og så dele planleggingen opp i mindre biter. Da er det lettere å se hva du har kontroll på, og hva du trenger å finne svar på. Det blir litt generelt slik du stiller spørsmålet. Noen generelle tips kan du lese her: http://www.tursiden.net/2012/01/12-tips-for-en-vellykket-langtur/ Lykke til med prosjektet, og håper dere får mange gode ideer i denne tråden!

Jeg har hytte i Tufsingdalen og kan bekrefte at denne regionen er et flott område med mye villmarkspreget natur i nærheten og muligheter til å ha det fint og stille på fjellet. Variert fiske gjennom året med forskjellige fiskearter (ørret, harr, gjedde, sik, røye, abbor). Ikke alle er lette å fange. Selv bor jeg midt mellom Oslo og Drammen og bor også forholdsvis stille. Har sett litt på andre hus, siden jeg kunne tenke meg å bo i et mer moderne hus som bruker mindre energi, men har vanskelig å finne et område der du ikke hører støyen fra E18 eller vei 23. Har etterhvert skjønt at vi egentlig bor ganske fint og kanskje heller bør gjøre noen store investeringer i huset.

Heisann, og takk for svar! Etter å ha sjekket historiske data for temperatur hos yr.no har jeg besluttet å la turen vente på seg til mars. Da er det trolig langt varmere, og jeg mistenker bedre fiske. Takk for tips om pulken, den ser helt kurrant ut, og til en vennlig pris. Jeg har tittet litt etter ski, og jeg har falt veldig for Fisher Jaktski, smørefrie. Noen som har innvendinger mtp kjøp av disse? Bør jeg gå for en BC eller 75mm-binding? Jeg ser for meg mindre problemer med en 75mm binding mtp nedising og problemer med bindingen. Tanker rundt dette? Jeg hadde før jeg fikk svar sett meg ut Tyin Winter sovepose med komforttemp på -15, er dette i snaueste laget? Jeg har pratet med folk som har brukt posen i -23 til -25 uten problemer. Virker dette tvilsomt? Når det kommer til liggeunderlag har jeg sett på Nanok sin versjon av Bamse Extreme. Dette underlaget er langt lettere. Noen her som har testet dette underlaget med sammenlikningsgrunnlag fra Bamse?

Prøv å kontakte lonemor: http://lonemorsblogg.blogspot.com/2010/01/slik-pjoner-man-votter.html

Ein må nesten berre teste sidna der er ein variabel eller to. Som nokon som veldig nylig har bytta ut dei gamle tinga med nyere merino, så er eg temmeleg imponert over kva ein kan få ut av eit relativt tynt plagg. Men, men... No ville eg vel ikkje vurdert ein sovepose på anna grunnlag enn kva som fungerar for meg personlig. Eit skikkeleg måltid med nok fett vil sjølvsagt gjere ein stor forskjell. Får ikkje meir tilbake frå posen enn du har å gi. Karbohydratar varmar raskt, men dei vert og oppbrukt temmeleg raskt. Eg har berre sommerpose of vinterpose. Vnterpose er ein Carinthia Survival Down 1000. Når den er for varm har eg vanlegvis med ponchjo, enten Carinthia Tactical eller Thermarest Honcho Poncho der eg åpnar posen og brukar poncho til finregulering. Har ein 05 versjon a Def 4 også, men den veg ein kilo meir. Når eg no skal begynde å gå med pulk og hot tent har det lite å seie. Er mulig at svaret er så enkelt som ein litt varmere pose,m men mitt personlege valg som eg er veldig fornøyd med er desse to. https://www.aclima.no/aclima/105298/woolnet-overall-m-s-jet-black-l https://www.aclima.no/aclima/149902001-06/warmwool-overall-m-s-jet-black-l

Fant denne testen på nett akkurat nå. Lenker til den så noen kan få bruk for infoen. http://www.tek.no/artikler/samletest-store-nodladere/426110

Jeg har disse fjellskiskoene. Er veldig fornøyd. Ser at de er på tilbud. https://www.xxl.no/alpina-xc-boots-alaska-22-23-langrennsstovel-fjellski-rod/p/1123114_1_style

Da har jeg tatt litt mere bilder og mål. Innvendig høyde 106 cm høyde faktisk høyde innvendig, det er 122 cm oppgitt som peak med 106 er hele bredden på toppen. Innvendig bredde slik jeg måler 106 cm Innvendig lengde 218 cm. Men her går det utover og ikke innover som på andre telt. Dette er ekstra når Exped 9 LW ligger inni. Høyde i enden av liggeunderlaget Det er 40 cm! Opp til teltduken😀 Kontrollveide stenger til 135gram inkl stangposen. Mitt pluggutvalg er minimum 70 gram inkl posen. Med 2 ekstra plugger er det 93 gram. Lengden på pluggene. Da får jeg totalvekt inkl alt med stenger og plugger, poser til å bli 844gram. Dette er inkl 2 ekstra plugger på 23 gram. Jeg opplever at det med knitringen er sterk overdrevet. Det hjelper også å sette det opp i litt vind og når det blir brukt blir det mindre av knitringen. Teltet tåler utrolig mye, men det er pluggfestene når vinden snur 90 grader som er utfordringen. Blåser det lett snø, langs bakken blåser inn i teltet under visse forhold, men kan motvirkes ved å sette det opp lavere på siden det blåser, men da blir det laver innvendig.