Søk i nettsamfunnet

Jeg har et ganske enkelt og greit McKinley telt - som så langt har fungert fint sommer og høst - også i litt grisevær, men ikke ekstreme forhold. Jeg har selvfølgelig sett meg ut et telt jeg vil ha - men det blir ikke noe av å handle nytt denne sesongen, så da må jeg vurdere hva jeg kan og ikke kan med det jeg har. Dette er forøvrig teltet. 12 plugger, stengene kan være ca 8mm i diameter, 8 barduneringsfester og en ganske stor lufteventil i hver ende. Har overnattet noen få netter ute i snøen nå, og det første som slår meg er at jeg må være snill med glidelåsene i ytterteltet. Lett snødrev har ganske kjapt tettet åpningen ned mot bakken, men dette er jo noe jeg lett kan gjøre selv for å kompensere for manglende stormmatter. Lufteventilene fungerer bra, men kan ikke stenges med mindre jeg henger en vekt i dem. Jeg er glad i fjellet over tregrensa og på sommeren fungerer teltet fint på de toppene (under 2K) jeg har på samvittigheten. Vintertelting har jeg ikke begått på mange mange år - så det er start med blanke ark. Jeg tenker som så at det bør være mulig å kompensere for teltets manglende vinterkvaliteter ved å velge teltplasser som har mer ly enn de plassene jeg velger på sommeren (toppunktet ). Hva med stangbrudd? Hjelper det å være mer forsiktig med håndteringen her også? Er det andre momenter som er viktige å tenke på? Det er i utgangspunktet kun snakk om å bruke det på helgeturer - 1-2 overnattinger. Har en tanke om å gå Hallingdalsløypa i vinter, men teltet er en litt usikker faktor foreløpig. Småturer vinteren gjennom vil kanskje gi svaret.

Hei, er ny på dette forumet og har lest litt på de forskjellige trådene men er ikke helinformert om alle emner som er tatt opp. Siden i høst har jeg og noen venner gått en del dagsturer i området rundt Trondheim og har campet et par netter, blandt annet ei natt på Vassfjellet med snøfall. 2,5 minus. Nå har vi snakket om tur i Storlidalen ved Oppdal til helgen men værmeldingen ser vel kjølig ut.. Vi har jo litt turerfaring men har jo ikke akkurat mye erfaring med tur i så kaldt vær. Har varmereflekterende folie på ruller som vi bruker i teltbunnen. Noen meninger tips, gjennomførbart? Det er snakk om en ikke lang skitur for så å campe, kanskje 1-2 timer unna bilen. Skjønner jo at det handler om rett klær osv men er litt mer skeptisk enn de to andre angående denne turen. Jeg har et Helsport Svalbard High camp 3 telt og vi har Helsport Isfjorden poser. I tillegg har jeg en bomulls lakenpose som kan brukes hvis praktisk. Vi har fyrt i teltet på Vassfjellet-turen og syntes det gikk bra. Multifuel fra Primus med renset bensin. Takker for all eventuell hjelp

Har nettopp kjøpt meg en Iphone 4 Noen som har anbefalinger til apps som er friluftsliv relatert ? Noen som kan anbefale ektrautstyr til telefonen som for.eks solcelle lader,eksterne batteri, vanntett deksel/taske o.s.v ?

Hei. Har en arbeidskamerat som skal kjøpe seg telt. Han er 188cm, har kone og et lite barn. Han ser etter telt, da primært 3 sesongsbruk. 3mannstelt skal vel være nok. Anbefalte han å se etter telt med 2 fortelt, for å få rette vegger siden han er lang. Noen tips? Prisklasse 2-5000kr. På forhånd takk.

3 karer skal på tur rett før jul. 19-23 desember. Kan dere anbefale en tur med utgangspunkt fra gjevilvasshytta? Tenkte å gå til vassendsetra, men er isen sikker + å gå langs land er utsatt for snøskred? Trenger tips til andre ruter. Må starte og slutte på samme plass, vi drar med bil. Er det nok snø i slutten i midten av desember? ) Trenger ikke å starte på gjevilvasshytta. Men det bør være i trollheimen. 3 overnattinger 4 dager. Alle tips ønskes:D

http://fjelltopper.no/tour/2563/Kommunetoppjakt+rundt+%C3%98sterdalen+dag+2.html Nok en deilig dag på fine Østlandstopper.

Har bestemt meg for ski.Ender opp med fisher med riva 3 bindinger. Skia skal brukes til fine fjellturer men det blir sikkert litt opp og ned. Eg har aldri stått telemark før så dette blir nok ein utfordring men det fikser vi Men....ka sko skal eg gå for ??? plast eller lær ?? Ser for meg lærsko egentli men då eg er heilt fresh på telemark er kanskje plast greiast med tanke på nedover ?? Ka anbefales ?? kom gjerne med merke på sko oxo På forhand takk

Dette er et spørsmål til folk med erfaring. Hva hadde du pakket om du skulle overleve 3 måneder i fjellet, vinterstid? Jeg ønsker en detaljert beskrivelse....alt fra klær til utstyr, til vekt-beregning, valg av sekk, telt, sovepose osv...scenarioet er altså å skulle overleve i fjellet i 3 måneder, vinterstid, uten noen form for "hjelp" fra omverdenen. Grunnen til at jeg spør egentlig, er for at jeg vil vite hvordan man kan forberede seg på å overleve så lenge som mulig på verst tenkelig tid på året, om man plutselig måtte rømme hus og hjem, ved en nasjonal eller global krise, feks naturkatastrofer eller krig el.l... Er man ikke forberedt for en slik krise, vet jeg, har man ingen sjans til å overleve i fri natur, om det skulle være nødvendig...alternativ nr 2, vil jo være å følge flokken, som kommer til å ta tilflukt i bombe-rom, og kjellere...og i mer eller mindre organiserte former måtte rette seg inn under myndighetenes måte å håndtere ting på...og hvis ting blir riktig ille, så ser jeg for meg "konsetrasjons-leirer" eller militært lukkede bysoner hvor man er avhengig av daglige matrasjoner for å overleve, kontrollert av den rådende militær-makt, om det er Forsvaret, eller fienden, så vil jeg helst slippe det uansett...det motsatte av militærkontroll vil jo være total lovløshet, hvor kriminelle råder, og desperate folk gjør hva som helst for en matbit...nei, da vil jeg heller være på fjellet, ved et vann, med en fiskestang, og ei rifle...til å skyte bjørn og elg altså... ...men så var det den harde vintern da...er det i det hele tatt mulig å overleve den?

Trur verken far eller Irene er enige med meg i denne påstanden, men det får bare stå til. Rondane hadde tatt på seg den absolutte finstasen som besto av snøtopper og knallvær og gjorde hva de kunne for å gi to førstegangsvandrere i området et perfekt førsteinntrykk. Snakk om flaks, denne turen var jo på mange måter avtalt et år i forveien, far skulle feire overgangen til pensjonistenes rekker med å bli kjent i området han mener har landets kanskje fineste navn. Det starta jo på en måte heller labert på fredagen med ustabilt vær på kjøreturen oppover. Var det ikke nå det skulle bli så fint da? Her var kun ørsmå blå flekker, truende skyer og regn å spore. Dette bedret seg heller ikke på Straumbu, så det var bare å legge trøstig i vei og håpe at knallværet var en smule utsatt. Bjørnhollia var akkurat like koselig som jeg husket fra påska i fjor. Her kunne vi se at yr spådde kjempevær for morradagen, og sjøl om jeg har blitt litt påvirket av andre forummedlemmer og er skeptisk til yr så var jo dette langt å foretrekke framfor et fælt varsel om grå sky med nedbør. Og etter at mørket falt på åpenbarte en fantastisk stjernehimmel seg... Lørdagen opprant med så bra vær at jeg for min del hadde vært villig til å droppe frokosten. Men vi dro omsider av gårde. I rolig loffetempo kom vi langt om lenge til Langglupdalen, og spesielt ved brua over bekken (ja det står faktisk bekken og ikke åi på kartet) er jo synet av snødekte Rondslottet i bakgrunnen med all vegetasjonen og vassføringa i forgrunnen en klassiker. Det var bare å ta av seg hatten og si det rett ut at dette er norsk natur på sitt beste og vakreste :) Vi skulle prøve oss på Høgronden. Det ble til at jeg lot far rusle i forveien mens jeg sjøl holdt meg sammen med Irene for å gi henne mest mulig støtte. Inni meg var jeg ekstremt skjelven for at vi ikke skulle rekke til topps, for ting tok tid. Med oppmuntrende ord som ”detta klarer du!” gikk det iallfall oppover. Men hvordan ville det bli når snøen overtok? Der traff vi til alt overmål to damer som hadde snudd fordi de hadde hørt at det gjensto 2,5 time til toppen. Irene lot seg heldigvis ikke skremme, og jeg helte bensin på bålet hennes ved å si at det var umulig å bruke så lang tid herfra. Heldigvis var ikke underlaget av samme kategori som på vei til Eggi et drøyt døgn seinere, så det gikk forholdsvis greit sjøl om enkelte pauser måtte til. Etter noen små mishagsytringer kom vi omsider til topps, og der sto allerede far og gliste fornøyd. Flere andre folk var der også, så det var ikke noen vanlig topptur etter mitt regnskap, men man kunne jo ikke vente annet. Rondane er populære, og i knallvær som detta da gitt! Egentlig burde man selvsagt blitt i evigheter på toppen, men trivialiteter som siste bordsetning gjorde sitt til at vi måtte tenke på klokka. En halvtime ble det tross alt der oppe, og panoramaet mot Rondslottet, Vinjeronden og Storronden var helt fantastisk! Storronden er jo bare kjempealpin og elegant fra denne siden! Merkelig fjell dette, fra Mysuseter-Rondvassbuområdet er den jo bare ei diger og rund hø. Fra Vinjeronden blir hø-preget vanna ut med det gedigne stupet mot Storbotn på en slik måte at man føler man blir stirra på av et digert troll uten ansikt. Et klønete og fascinerende fjell Storronden, men sett fra Høgronden kan til og med vestlendinger og nordlendinger som foretrekker tindespir og alpine rygger bli imponert, trur jeg. Ellers var jo selvsagt Rondslottet blikkfang nummer en, og en gedigen koloss! Ja dette var en digresjon, og jeg bør jo nevne utsikten mot S-formede Atnasjøen langt der nede, det var jo en fryd for øyet å se den og det grønne lavlandet ellers. Spesielt far lot seg begeistre. Nedturen startet litt trøblete, som det nesten måtte bli for Irene som bortsett fra to turer til Rambera knapt er vant til steinur, og denne var jo attpåtil snødekt. Godt det var rondeur og ikke jotunur i det minste. Nok en gang sendte vi far i forveien, og etter hvert fortonte nedturen seg som en lek for Irene også. At den var slitsom for henne er en annen sak. Syntes iallfall at hun var tapper jeg! Vel nede viste det seg at vi faktisk hadde brukt omtrent det samme som står i tidsangivelsen på kartet. Strålende fornøyde var det bare å benke seg foran en herlig middag. Sliten eller ikke sliten, alle var enige om at denne dagen hadde vært flott tross alt. Far hadde bevist at manglende trening de siste to tiåra kunne kompenseres med manglende søthunger og inntak av purre, paprika og hvitløk så å si hver dag gjennom et helt arbeidsliv, og det hadde han høstet fruktene av i dag. Søndagen ble det en virkelig bedagelig rusletur tilbake til Straumbu. All reinlaven og furuskogen med Rondane i bakgrunnen var et vakkert syn som fulgte oss så å si helt tilbake til bilen. Vemodig var det å vinke Rondane farvel. Men vi kommer igjen! Spesielt far har blitt hekta på Rondane og har begynt å tenke på selveste Slottet ved neste anledning…

http://fjelltopper.no/tour/1489/Svellnosbrean+rundt.html Denne turen går glatt inn på topp 5 lista av slitsomme og farlige turer jeg har gjennomført. For Øyvind som hadde feber var det enda verre! Den første snøen er skummel... Men været var upåklagelig.

Sist helg var vi på en flott tur fra Flaten til Arendal og for interesserte, ligger det en turrapport her, http://blogg.uteligger.com/#post20

Utrolig flott tur i perfekt vær. Endel snø, så klatringa tok sin tid. Men siden vi starta tidlig (04.00 fra Sogndal, begynte å gå fra Turtagrø 05.30), ble ikke dagslys noen hindring. Vi var helt alene hele turen, med unntak av ett følge på fem personer som vi møtte på vei ned svaene. Blir en kort rapport dette, men skal la noen utvalgte bilder tale for seg: Soloppgang over Søre Dyrhaugstind. Klokka er nesten 8, og helt ok morgensol møter oss på Bandet Matbit. Klargjøring av utstyr. Klatringa er i gang, her er vi vel nesten på Hjørnet tror jeg. Panorama fra hyllegalleriene, dette er vel det bilde jeg er mest fornøyd med. Stølsnostinder og Falketind. Hurrungane. Rappellen ned Sørvestveien. ... På vei tilbake til Turtagrø. Skagastølstindane

Denne helga må vel ha hatt årets beste vervindauge. Heldigvis samsvarte det med fjellsportgruppa på jobb sin årlege hausttur, som i år hadde primærmål Store Austabotntind. Bortsett frå minusgradane natt til lørdag som gjorde at det var litt vel kaldt i soveposen natt til lørdag er det klin umuleg å få ei betre helg i fjellet. Starta direkte frå campen på Berdalsbandet oppover mot vesttoppane i strålande klarver og akkurat nok trekk til å slippe å svette for mykje. Kosetur oppover på det faste fjellet, med stadig meir å sjå av fjellheimen. Det låg litt snø innimellom steinane opp mot vestre, men ingenting som plaga oss. Over første 10-metringen på V2 bar det vidare til vestre for matstopp og start på utfordringane Bratt klyving ned i skaret mot Store, som Morten skriv i boka er du godt skjerma det meste av tida så det ikkje føles så ille. Tilsvarande klyving ute på ei egg hadde nok vore litt annleis ja... Vidare bort egga mot Store, før vi traverserte på høgresida av den første hammaren under svaet. Meir eksponert her og ein del snø, men alle kom seg opp til foten av svaet uten bruk av tau. Igrunnen imponerande tatt i betraktning turgjengen sine noko ulike komfortgrenser mhp høgder... Ved starten på svaet var det ingen diskusjon lenger, ubetinga sikring på slikt føre. To taulengder opp til den vestre pukkelen (V0), litt uggent første 10 meterane pga labert med sikringspunkt, deretter var det for det meste veldig greit. Klatra direkte på V0 istaden for å traversere bort i skaret siden alle ikkje hadde stegjern, virka greiare rett opp. Vel oppe på ryggen var alle såpass akklimatiserte at sikring vart droppa opp til hovudtoppen, og alle kløyv i tur og orden ut til toppvarden. Luftig moro der, vår eigen karate kid vant nokprisen for kulaste opptreden... Returen tok vi med rappell frå V0 og ned til standplassen midtveis. Fekk med oss to som hadde klatra traversen over søre, begynte etterkvart å bli tett befolka på standplass då.. Resten rappellerte ned før sistemann demonterte standplass og "leda baklengs" nedatt. Utfordringar skal ein jo ha litt av, glad for at eg hadde med øks og stegjern iallefall. Klyving oppatt til Vestre og litt påfyll av mat og drikke igjen, før det bar nedover til basecamp'en under kraftlinjene. Hadde nytt dagen så lenge at det gjekk på stumpane med dagslyset, men vi kom oss ned like heile. Så var det tid for eit raskt skift før den tradisjonelle biffmiddagen med tilbehør under stjernehimmelen.. Då er livet heilt ålreit... Og søndagens tur på Store Dyrhaugstind var igrunnen heilt ålreit den og.. Ikkje eit vindpust, traske i bar overkropp i september og avslutte med bad i tjerna på Øvre Dyrhaug på retur :cool:

Hei, Jeg og dama tenker på å kjøpe sovepose til bruk nesten hele året, utenom de kanskje aller kaldeste nettene. Det blir ingen ekstremturer, men soveposene bør tåle greit noen minusgrader i telt sent på høsten. Har kikket litt rundt, men det er ikke så lett. Det vi har lyst på: Mulighet for å koble de sammen Ikke veie et halvt tonn, men kan dessverre ikke bruke dun da jeg er allergisk mot dette. Mulighet for 2 størrelser da dama er litt mindre enn meg, så har ikke bruk for veldig brei sovepose selv om lengden må passe person rundt 170 cm ( jeg er 175 sånn ca) Jeg har kikket litt rundt, men finner ikke helt ut av hva jeg skal gå for. Feks, http://www.xxl.no/villmarksliv/soveposer-underlag/soveposer/tyin-5-sesong-180-l-1037052 tyin 5- sesong blir muligens alt for varm siden vi kommer nok ikke til å gå i teltet når det er -15-20 Er Tyin 3-sesong sovepose kanskje beste valget for oss? http://www.oslosportslager.no/produkt/ajungilak-tyin-3-sesong-sovepose-5323.aspx Er litt skeptisk på comforttempen for dame, men om vi kjøper 2 stk så kan vi jo koble sammen og da går det seg nok til Andre alternativ? http://www.oslosportslager.no/produkt/nanok-performance-10-sovepose-4965.aspx Eller kanskje snakke med isbjørn og lage barents som vi trenger? http://www.isbjorn.no/barents.html Er soveposen DNT selger til medlemspris noe folk har forsøkt? http://www.dnt-turutstyr.no/article.php?ar_id=15181&fo_id=4053 Mottar andre tips, tanker og erfaringer med takk. Igjen, vi er ingen ekstremfolk så soveposer til 3-5000 blir utenfor vårt budsjett. Håpet var å finne noe rundt 1500 om det går.

har tenkt å gå en lengre skitur til vinteren. I utgangspunktet hytte til hytte, men med noen teltovernattinger. Vi er familie på 5, mor far og tre gutter på 7,11 og 13. Har forsket litt og mener Hilleberg keron GT er et bra alternativ. Spørsmålet er imidlertid om jeg bør få påsydd stormatter eller ikke. Har en del erfaring med bruk av telt vinterstid, men kun telt med stormmatter. Askjell

Hei, har lyst til å gå på en tur med ca 4 overnattinger i vinter. vil gå skeikampenområdet, og i preppeteløyper eller kvistete løyper. vi er en med mye ski erfaring og en med helt grei ski erfaring, dagsetapper på 25-30 km er grei lengde. vi skal dra pulk, sove i telt og bære med det vi trenger. noen som har forslag til rute eller ruter?

Vet at dette er blitt debatert tidligere, men ønsker gjerne friske erfaringer spesielt fra Nanokteltet. Alle svar mottas med takk!

Etter 2 solfylte dager i Åndalsnes bestemte vi oss for å ta en siste tur før vi vendte nesa mot Sondres hytte i Stryn. Opprinnelig var planen å ta Kvanndalstind og Vengetind via Drømmediederet (5-) en annen dag, men vi sparte den. Idag var det Romsdalshorn som skulle klatres. Været var sånn passe i forhold til de forrige dagene, men solen skulle vise seg mer mot slutten av dagen. Vi parkerte innerst i vengedalen halv 9 på morgenen, der møtte vi en rekke andre lag. Denne gangen havnet vi først i "køen". Når man parkerer her er anmarsjen til Romsdalshorn frydefult kort men vi kjente det nok begge i bena etter gårsdagens langtur over Store Trolltind. etter ca 1 time sto vi i "gapet", en 2 meter dyp kløft der kongen av Romsdalshorn, Arne Randers Heen er blitt avbildet. link: http://www.frusalen.no/heen.htm ved dette gapet la vi igjen unødvendigheter og tok med det vi trengte for å komme trygt opp og ned nordveggen. Nordveggen består av ca 4 taulengder, men kan korte det ned til 2-3 hvis man er kjent og god til å klyve, eller ta flere dersom man synes de første bakkene til standplassen er ekle. Vi ble fortalt i forveien at de to første taulengdene skulle være bratte, noe som vi synes var spennende. Den første taulengden fikk jeg lede, og det var rett som vi hadde blitt fortalt: her var det bratt, men sikringsmulighetene var det heldigvis greit med så vi storkoste oss. cruxet i første taulengde er vertikalt men også her kan man plassere en liten kamkile i en horisontal sprekk på undersiden, så jeg følte at tryggheten var på min side. Sondre ble sikret opp og ikke lenge etter var han i full fart opp andre taulengde, denne var også bratt og enkelte flytt var også her på 4-tallet. Den tredje taulengden bestod mer av 3er-klyveklatring, samt en sprekk som man må dytte seg opp. Ellers var det stort sett grei skuring opp til toppen, men vi fikk høre at vi hadde klatret den siste taulengden opp rappelruta! heldigvis møtte vi bare én gjeng på vei ned og vi fikk ingen stein i hodet. På toppen blåste det litt og vi så oss rundt, her var det store varder, sikkert 2-3 meter høye og en hytte, tilhørende Arne Randers Heen, hvis jeg ikke tar feil er det vel frakken hans som henger der fortsatt? vi ble ikke lenge, vi skulle jo til Stryn så vi startet å rappellere ned Nordveggen (ha med 2*60m tau!). Når vi skulle finne de siste boltene ble vi overasket over at den veien som så mest iøyenfallende ut var svært utsatt , omtrent som å bevege seg på kanten av en skyskraper følte vi! og rappellfestet var ved den tidligere nevnte sprekk, bestod av en heks og en bolt og to karabinere. Uansett, vi tok en lang rappell ned og trasket tilbake til bilen etter å ha vært 7,5 timer på tur. Deretter tok vi et velfortjent bad i Vengedalsvatnet. Veien videre til stryn var fin da den bevegde seg gjennom fjorder og fjell, men jeg sovnet som en stein etterhvert.

Det ble en langt over middels bra fjellsommer dette her, og i forkant av at vi klarte Norges 3. høyeste 31. juli fikk vi et bra forvarsel da vi kom oss opp på fylkets (Rogalands) 3. høyeste om lag tre uker før, nærmere bestemt 8. juli. Begge toppene er lite besøkt og en hel del mer krevende enn nr. 1 og 2. Dessuten har vi gått og siklet på dem siden forrige århundre... I den grad jeg skal nedverdige meg til å si at jeg "samler" på topper, har toppene over 1500moh i Rogaland vært av spesiell interesse siden jeg sto på Snønuten som min første i 1992. Trollaskeinuten ligger forholdsvis utilgjengelig til på "platået" mellom Røldal og Kvanndalen, nærmere bestemt ved å danne selve vestveggen av Kvanndalen. Da vi gikk gjennom Lisledalen/Kvanndalen fra Haukelisæter til Nesflaten i 1999 og samtidig besteg fylkets to høyeste (Vassdalseggen (1658moh) og Kistenuten (1648moh)), kunne vi bare beundre Trollaskeinuten på avstand, ca. 800hm over dalbunnen. Faktisk er sistnevnte høyeste topp i fylket som ikke ligger på fylkesgrensen! På "platået" mellom Røldal og Kvanndalen befinner forøvrig også to andre av Rogalands høyeste topper seg, nemlig Breifonn (1616moh) og Knoda (1542moh). Tilgangen til dette platået er betydelig forenklet pga. Hydros anleggsvei inn i Blåbergdalen. Pga. denne veien nås ca. 1050hm uten å forbrenne en eneste kalori. For de uinnvidde, går denne veien opp fra Røldalsvatnet etter å ha svingt ned til det som kan kalles "sentrum" i Røldal. Blåbergdalen er en nydelig høyfjellsdal som kan anbefales sterkt for telting og annet friluftsliv. I tillegg gir den altså tilgang til tre av Rogalands høyeste topper. 8. juli var det meldt brukbart vær, og siden kameraten også var fri fra alle plikter, bestemte vi oss for å gjøre alvor av turplanen fra forrige århundre. Fjorårets tur til Breifonn og Knoda hadde gjort oss sikre på at Blåbergdalen var det ideelle utgangspunktet for å nå Trollaskeinuten. Som tenkt, så gjort. Fra enden av anleggsveien fulgte vi høyre side av elva innover Blåbergdalen; mulig at venstre side hadde vært raskere, for vi ble bl.a. tvunget litt opp mot ruta til Breifonn pga. elva som kommer fra breresten der oppe. Men etter en kort vading, kom vi oss nå raskt og greit inn Blåbergdalen slik at vi kunne se ned til Indre Grubbedalstjørn. Vi gikk bratt ned til tjørna langs kraftledningen, og valgte å runde tjørna på sørsiden fordi det var korteste vei til toppen ifølge kartet. Nede på eidet mellom tjørnene måtte vi av med støvlene igjen og vade elva. Etter en matpause før oppstigningen på ca. 550hm tok vi opp en av snøfennene som leder opp mot ryggen på ca. 1500hm. Vi hadde hatt brukbart vær i en periode, men nå begynte det å dra seg til fra sør, så vi valgte å gå på for å få sikt på toppen. Vi brukte derfor bare en times tid på oppstigningen, og til alt hell holdt sikten seg bra til vi sto ved den beskjedne varden. Da hadde vi først holdt litt for langt til høyre, slik at vi hadde kommet på feil side av det dype skardet sør for toppen. Det var svært interessant å endelig stå på Trollaskeinuten. Vi hadde full sikt bl.a. nordover mot Vassdalseggen og Kistenuten samt sørover, ned den vakre Kvanndalen. På sørsiden hadde vi bl.a. det dype skardet og Gråura på skulderen som følger vestsiden av den midtre tredjedelen av Kvanndalen. Pga. delvis dårlig sikt i nordvestlig retning droppet vi å returnere via Ikasteskardet og Ikastenuten, som også så vidt overstiger 1600moh. Vi returnerte derfor samme vei som vi kom opp. GPS-tracken av turen er slettet, så alle tider er ikke notert, men jeg mener vi brukte om lag 3 timer ren gangtid til topps. Da holdt vi nærmest snorbein retning mellom enden av anleggsveien og toppen. At dette er raskeste og enkleste vei til Trollaskeinuten, er jeg derfor helt sikker på. Vi valgte å besøke de tre toppene på dette "platået" som to dagsturer, men en finværshelg i telt i Blåbergdalen vil gi enkel tilgang til disse fine toppene for noen og enhver. Og siden man kan "kjøre til døra", trenger man ikke tenke på vekten av sekken. GOD TUR!

Bruker id ag en 2 delt Shimano Speedmaster 9' stang som er fin kjøre fisk og kaste med, men ønsker en som er lettere å transportere i tillegg. Har sett på følgende: Guideline 7' Expedition 2-12g - http://www.xxl.no/fiske/fluefiske/stenger/expedition-7-2-12-gram-4-delt-1026658?searchWord=guideline+expedition Shimano Beastmaster AX STC 180/210L evt 210/240L - http://www.finn-de-lange.no/nettbutikk/fiskestenger/slukstenger/shimano-beastmaster-ax-stc-spinning/ Er det andre aktuelle stenger? Hvordan er den fem-delte beastmaster stangen i forhold til de vanlige todelte beastmasterstengene? Per idag, så heller jeg mest mot Guideline stangen, selv om jeg ikke har prøvd denne tidligere. Høres ut som en spennende stang og den fikk bra test på klikk.no

Hei. tenker å gå inn fra sognsvann og videre til østsiden av bjørnsjøen. Tenker å fiske med wobbler litt utover kvelden. Noen som vet hvordan fisket er på denne tiden av året? Har aldri fisket i Nordmarka før, men håper det finnes litt ørret?

Har vert på ferie med familien og en lavo av ovennevnte type og opplevd høljeregn. Det var en selsom opplevelse. Et døyn og stort sett alt og alle i teltet var gjennomvåte. Det regnet inn lufteåpningen i taket om natten da uværet begynte, det dryppet kondens fra lufteåpningene nede ved bakken og det regnet kondens over alt hvær gang noen kom borti duken. Det eneste positive var vel ståhøyden. Jeg er vandt med toduks fjelltelt og har aldri vert særlig begeistret for lavvo. Denne turen gjorde ikke saken noe bedre. Et døyn med familien i lavvo kostet meg et døyn på hotell. Ikke særlig billig spør du meg.

Kan noen fortelle meg forskjellen på .22 Hornet og Vierling? For ordens skyld; begge er i kaliber 5,6x35R.

Hei... Jeg tenkte meg på en høsttur i skog/fjell. Jeg er har liten erfaring fra å bo i skogen. Derimot så har jeg gått noen år i speideren(når jeg var liten) og er praktisk anlagt i den grad det hjelper når man er i skogen. Det å sove i sovepose og telt har jeg ingen problemer med, da heller ingen problemer med å slå opp telt og fyre bål. Ved anledning kunne jeg også tenke med å bygge en gapahuk å sove i denne. Mitt utgangspunkt er Oslo, men jeg har ingen problemer med å flytte skrotten med bil eller tog for å komme til et helt annet sted. Jeg har tittet på femundsmarka men syntes det er noe langt å kjøre/ta tog. Jeg ønsker et sted med Skog og endel vann/elv rundt turområdet. Tanken er å prøve å fiske middag. Jeg ønsker også området med fin natur da jeg er en foto entusiast og kommer til å medbringe kamera og stativ dersom vekten ikke blir for stor. Det er ikke ønskelig å traske på "vei"/sykkelstier og lignende. Sti og fri natur er helt topp. Mulig jeg er kravstor, men mottar tips med kjempe stor takk!! Jeg har prøvd å søke frem ruter på google, men det er veldig mye hytte til hytte turer. Jeg tror jeg har det meste av utstyr som trengs. Evt om noe som er et must som uerfarne har en tendens til å glemme.? Har telt men lurer på å skaffe meg et enmanns telt som er noe lettere og mindre enn tomannsteltet som jeg har. Tusen takk for alle svar!

Er det noen som har noen erfaring å dele angående dette teltet. Vurderer sterkt å kjøpe det. Skal gå over Hardangervidda til neste sommer og da tenkte jeg at jeg måtte ha et skikkelig telt. ( vi er to som skal gå) Ellers vil det bli brukt til andre "fleredagers turer" både sommer og vinter. I tillegg til at jeg vil ta med familien på tur.