Søk i nettsamfunnet
Viser resultater for '춘천출장샵예약『카톡: po03』(goos20.c０m)출장샵추천출장미인아가씨Y╨➚2019-01-23-05-50춘천╛AIJ➼출장만족보장출장서비스출장맛사지➨콜걸후기₪출장마사지♂춘천'.
-
Hei! Jeg har lyst til å ta en kose-fottur med gamlefrøkna mi, en AH som blir 9 år innen turen, som jeg vil ta sommeren 2019. Kunne tenkt meg ett turterreng som er vakkert og har mange flotte fotoopplevelser samtidig som det helst ikke bør være ekstremt mye sau der. Hun går i bånd og bryr seg ikke, men jeg blir gæren av at hun skal rulle seg i, og spise lort, også forfølger de oss ofte 🙄 Jeg tenker at turen bør være minst ei uke lang, men det kan godt være mulighet for å gå lenger. Minst mulig folk er også fint. Jeg var litt i tvil om hvor jeg skulle poste dette innlegget, for det er ikke nødvendigvis sånn at vi må tusle rundt på fjellet, vi kan gjerne gå type Kongeveien, men der er det vel ofte ganske masse folk? Eller? Jeg kunne tenkt meg den typen natur som Kongevegen tilbyr. Vi har vært mye på tur før, men som sagt, kosetur heller enn slitetur denne gangen 😃 Hvis det er stykker der vi kan leie kano og padle på veldig rolige elver og sette igjen kanoen ett sted for henting, så vil vi gjerne ha sånne tips også! Forslag til turer der man kan kjøre vogn med 4 hunder, eller sykle med 2 er også innafor 😙
-
Årets turhøydepunkt skulle bli en tur opp på hardangervidda. Når jeg så på kalenderen så fant jeg ut av at jeg faktisk hadde tid til en to ukers tur denne ganga, så da bestemte jeg meg for at det ville jeg prøve å få til. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å starte på Tinnhølen, men der skulle Monsen gå forbi samme dag som jeg hadde tenkt å legge ut på tur. I mitt hode betydde det at jeg ikke kom til å finne noen plass og parkere bilen, så derfor bestemte jeg meg for å ta turen inn fra Røldal og Valldalen i steden. Blir nå en tyngre inngangsport, men da visste jeg at det skulle bli greit å få parkert bilen. Sekken ble pakket 33 kg tung var den da jeg slang den på ryggen tidlig på morrgenen 13. juli. Fikk en negativ overraskelse så og si i det jeg fikk på meg sekken. Den normale inngangen (snarveien) hadde fra dette året blitt sperra noe som gjorde at jeg måtte gå en omvei opp mot middalsbu. På en så lang tur som jeg hadde planlagt så er nå ikke disse ekstra kiometerne noe å snakke om, men hadde liksom bare ikke planlagt dem i hode. Men nok om det. Nå har det seg sånn at dette året har jeg ikke fått gått så mye på tur som jeg pleier og formen med sekk på ryggen var deretter. Men jeg klarte nå å karre meg fram meter for meter i solsteiken, ikke en sky på himmelen, og heller ikke et vindpust var det denne dagen. Målet for dagen var å komme meg opp til Vassdalen, men med varmen som var så var jeg ganske så ferdig da jeg kom opp til holmavatnet at jeg valgte å sette opp teltet. Det gikk 5 liter med vann fra middalsbu til holmavatnet, så varmen var ikke min beste venn denne dagen. Fikk slengt ut noen sluker i holmavatnet men ble ikke fisk som forventet, det er jo tross alt nesten ikke fisk i vannet, men om en ikke prøver blir det aldri noe. Den perfekte turbil som gikk av med pensjon tidlig i høst Bråkafoss Teltplassen ved holmavatnet. 14. juli Våknet tidlig på morraen og fikk pakket teltet sammen før tåka kom krabbende opp fra dalen. Kort labbetur i dag, bare opp til vassdalen. så det var unnagjort på et par timer ca. fant meg en fin teltplass, satt opp teltet og pakket ut soveposen. Nå skulle fiskestanga testes litt mere aktivt her oppe. Testa flere vann i håp om å kanskje komme til et vann som ikke så mange har vært ved tidligere, men det ble mye resultatløs fisking. så når kvelden kom valgte jeg å gå ned til fotkjølo og slenge ut en spinner der, her vet jeg det er bitevillig fisk, og 3 kast senere var første ørreten på kroken, var ikke store tassen så jeg satt den ut igjen. På neste kast var det en ny prikkepetter på spinneren, denne var det litt bedre størrelse på. Nå var i hvertfall første kjenning på plass og turen hadde kommet ordentlig i gang. jeg ser liksom på turen fra valldalen opp til holmavatnet bare som en transportetappe som må bli gjennomført for å komme dit jeg ønsker. På vei inn til et vann langt oppe i høyden 15. juli Nydelig morgen nok en gang, sekken var pakket ca kl 10 og jeg begynte å gå retning Litlos, kan jo ikke gå forbi den hytta uten å få tatt en kald en, og den smakte veldig godt i varmen. Når den var konsumert var det bare å hive på seg sekken igjen, tengte meg inn til Grønndalen, men satte opp teltet ved invaldspytten. Nok en varm dag dette, så denne dagen ble det et godt forfriskende bad. var ikke spesielt varmt i vannet men det gjorde godt. Siden det var så varmt så ble jeg loiggende som ei strandrotte en liten time på utsiden av teltet og denne dagen. Fikk fiska i et par tre forskjellige vann her og det ble fisk, ikke noe å rope hurra for, men fin kondis var det på dem, og smakte godt gjorde de og. Da fiske var over for dagen satt jeg og så på kartet for å finne ut av hva jeg skulle finne på til dagen etter. Den orginale planen min var å gå mot hårteigen, men værmeldingen så ikke spesielt hyggelig ut og da fristet akkurat den delen lite, vurderte om jeg skulle ta en fridag er ved grønndalen og. Men jeg endte opp med at jeg ville gå til grotflott. Da jeg hadde tatt den avgjørelsen var det bare å skli ned i soveposen og gjøre seg klar for en god labbetur dagen etter. Morgenutsikt 16. juli Jeg gikk fra ingvaldspytten inn i grøndalen for så å gå mot stien mellom Litlos og Hadlaskard. Derifra så tok jeg egentlig bare en rett strek mot grotflott og gikk inn mot flautenuten. Ingen store problemer med navigeringen så syns egentlig at kilometerne ble tilbakelagt greit, nå var jo sekken blitt litt lettere samtidig som kroppen kanskje begynte å bli litt mere vant til å gå med sekk. Jeg hadde faktisk bare hatt en enkel helgetur dette året med sekk før denne turen, så sier seg selv at opptreninga kanskje ikke stod helt i stil til målet. Heldigvis er jeg eller i ganske så god form, så redda meg inn litt der. Men det er noe annet å være i god form, og det å være vant til å gå med storsekk. Fant meg en grei teltplass her på grotflott platået og tok det ganske med ro denne dagen, fisket litt og bare nøyt fjellet. Ble fiskemiddag på kvelden. Her fikk jeg mye fisk mellom 300 og 400g, men de smaker nå godt og gjør seg bra i steikepanna. Solnedgangen var av det finere slaget denne kvelden. Flautenuten 17. Juli Hviledag. Det var en mye gråere værtype denne dagen. Men etter frokost så heiv jeg på meg fiskevesten og tok med meg begge stengene mine, en flue og en slukstang. Jeg testa nesten enhver pytt her på platået men var ikke mye fisk som ville bite, etter endel timer så kom første regnskuren og første fisken beit, men også denne av det mindre slaget, så rett og slett ut som om det skulle bli en sånn tur hvor det var veldig vanskelig å få noe over 500g. Men de mindre fiskene smaker like godt, de er bare ikke like morsomme. Regnet økte på og jeg gikk tilbake til teltet og sov så og si vekk resten av dagen. Neste dag var planen og ta seg opp til Dimedalshøydene. 18. juli En grå morgen men det var heldigvis oppholds, så var egentlig en veldig fin dag å gå. ikke like varmt som det hadde vært de siste dagene. Selve turen gikk egentlig ganske så greit og jeg fant en fin plass oppe i høyden ved et vann hvor jeg hadde kortest mulig vei til de fleste vann her oppe. Her hadde jeg og tenkt å ta en ekstra dag, er så mange vann her som kan huse fin fisk så jeg ville ha muligheten til å finne noen av dem. Var godt med fisk i det vannet jeg satt opp teltet så matfisk var det ingen problemer med. I skumringa så jeg noe jeg aldri hadde sett før, en fjellrev, ganske morsomt egentlig. Største overraskelsen var vel egentlig hvor liten den var. 19. juli Denne dagen skulle vies masse fiske, men fisken var ikke helt i det humøret denne dagen så ble bare et par småpinner i løpet av hele dagen, så det var ganske nedtur. Men en kan jo ikke treffe på bettet hver gang en ønsker. Kom meg opp på en topp denne dagen og fikk ringt hjem og beroliget hun som bor der med at alt var fint med meg. Fikk også inn ei ny værmelding, og den så ikke dum ut. Teltplassen på dimedalshøydene 20. juli Flyttet camp litt denne dagen, var ikke lange labbeturen, men det var noen høydemeter ned. Så jeg slo vel opp teltet denne dagen i 12 tida. så med andre mye tid til å fiske, og det gjorde jeg. Fisk ble det og, faktisk den største på turen så langt, og den ble tatt på en liten mygg. Var blitt så lei av og slenge sluk ut i vannet uten og få napp, så fant jeg fram fluestanga og monterte ei mygg kasta pent ut og satt meg ned for bare å se på landskapet rundt meg. Etter kanskje en 4-5 min så kom en fin ørret og ville ha den lille saken jeg hadde lagd hjemme i stua. Fisken veide 550g, sånn som denne turen hadde vært så ble jo den et fint beist. Ble fisket endel resten av kvelden men fikk ikke noe større enn den jeg hadde fått på flua. Kaffe på tur er viktig Rund og finTjukk og fin 21. juli Ny dag ny vandring. Nå ville jeg sørover. Planen min var å gå sørover for å komme ned til kvenna og følge denne tilbake til Litlos. Denne dagen labbet jeg inn i helt ukjent terreng for min del, men kom til det vannet jeg hadde sett for meg hjemme kanskje skulle kunne huse fin fisk. Vannet var dypt og fint med noen litt grunnere områder. Alt tilsa at dette skulle være plassen. Eneste var at vinden hadde virkelig tatt seg opp endel nå, men teltet jeg hadde med på denne turen skal tåle ganske så mye (Helsport reinsfjell 2 pro). Monterte på litt våksne sluker og begynte deljinga med sluk, kaste sveive, kaste sveive, kaste sveive. Ikke et napp fikk jeg de første timene, ikke noe tegn til fisk så jeg, men jeg kunne nå se på steinene i vannkanten at det var fiskemat her, så mulighetene bør være der. Så kom hugget jeg hadde venta på, det føltes som noen virkelig røska til det de kunne på stanga, jeg var i himmelen i hele 5 sekunder så var den borte, og ikke et napp til fikk jeg her. Men vannet skal besøkes igjen, ingen tvil om det. 22. juli Denne dagen gikk turen ned til Kvenna. La meg til litt ovenfor øvsta krokavennet ved 1145. Her ble det fisk på første kast, en fin fin fisk på 450g og den gikk direkte i steikepanna. Her ble det mye fisk i løpet av dagen, største på 500g, men den var lang og tynn. så om en bare skal ha fisk er absolutt dette en fin plass. Hadde i utgangspunktet tenkt å bli her en dag til, men fant ut at jeg hadde lyst å ta turen til Litlos for litt luksus. Om en ser nøye etter så er det tre reinsdyr der 23. juli Pakka sekken tidlig på morraen og tok turen til litlos og var vel framme før 12 og fikk sikra meg ei seng. Denne dagen var tiltenkt litt komfort, så ble 3 retters middag og endel av de brune kalde gode. Det ble en ganske sen kveld. Utsikten på Litlos er det ingenting feil med 24. juli Våknet tidlig og begnyte å gå mot Vassdalen, dette var en grå dag og det var meldt enda gråere vær dagen etter. Så med tanke på at det var sånn vær som var meldt så begynte min tur å gå mot slutten, og etterhvert som jeg gikk denne dagen så ble jeg mer og mer motivert til å gå helt til bilen noe jeg også gjorde. Frista lite å bare sitte i et telt for å vente på at en dag bare skulle gå, så da fikk jeg da heller bare ta den turen helt ned til bilen. Alt i alt hadde jeg en veldig fin tur med gode temperaturer og et vær en bare kan drømme om. var to dager med regn ellers så var det så og si ikke ei dråpe. Uvant var det og å bli skikkelig sliten pga varme. Glad jeg var smart nok til å drikke masse vann. Og denne kommende sesongen kommer jeg til å få gått endel mere med sekk før langturen 2019 skal gjennomføres.
-
Hei godtfolk, Siden turen til NWT i Canada ble utsatt fra høsten 2019 til 202X en gang så må det kompenseres på et eller annet vis, og valget har falt på en vintertur langs Kungsleden i mars. Turen forgår på ski med en pulk på slep og forhåpentligvis en trekkvillig Breton i tet, han har vært med på tur over Hardangervidda i fjor samt ulike vinterturer rundt om. Jeg har benyttet anledningen til å kjøpe ny sovepose; en Marmot CWM. Nytt vintertelt; Helsport Spitsbergen 3 camp xtrem. Ny pulk; Acapulka 170 exp. Tour. Solcellepanel til lading av div; Goal Zero Nomad 14, samt en hel røys med real turmat. På innkjøpslisten gjenstår en Garmin inreach, kjele til å smelte snø i og en backup multifuelbrenner. Noen synspunkter på hvilken versjon av Inreachen jeg burde gå for? Av brennere står jeg mellom Soto Muka Stove eller en Optimus Hiker+, noen anbefalinger å komme med? Av personlige preferanser liker jeg Optimusen fordi det oser nostalgi av den, på den andre siden er effekten til Soto Muka enestående til snøsmelting og vannkoking, samt det faktum av man slipper unna forvarming. Hjelp? På kjelefronten vil jeg ha en relativt romslig kjele på 3-4 liter med varmeveksler i bunnen, er lei av å bruke 1-2 timer på kvelden til snøsmelting i en alt for liten kjele, forslag? Planen er å kjøre oppover til Abisko i slutten av februar og få en kompis til å kjøre bilen ned til Hemavan slik at det bare er å hive seg i bilen å kjøre hjemover når man har fullført turen. Estimert tidsforbruk er 3 uker, har tatt fire uker fri slik at jeg har noe å gå på om jeg skulle bli liggende værfast eller om noe utstyr bli ødelagt og jeg må vente noen dager på å få tak i nytt. Er det noen andre som har gått turen tidligere og har erfaringer å dele? I såfall mottas tips med stor takk! Pulkslitern
-
Så godt å se noen kommer seg ut på turer! Etter å ha hatt minst 30netter ute i året siste 9 åra ble 2018 av det kjipe slaget med bare 5 netter på tur for meg. Satser på bedre 2019!
-
Flott oppsummering.. Håper 2019 blir like bra/bedre
-
Steve AdamsEpisode #122 – Michael Duncan (Crispy)
BOT publiserte et emne i Podcasts om friluftsliv FEED
Michael Duncan completed his thru-hike of the Appalachian Trail in 2017. Since the time he touched the brown sign on the top of Katahdin, the sadness of that moment has never left him. By that, he means that he knew his journey was over and he has yearned for that feeling again. He has always been comfortable in the outdoors, with the AT a target for several years. He prepared assiduously, watching YouTube videos of Dixie and Darwin to work out the logistics of thru-hiking, then finding a buddy, Austin, to start the trail with. As every hiker discovers, relationships are fluid on the trail and when his buddy had to quit, Michael saw it as an opportunity to discover more about himself as a hiker, finding a new “tramily” in the process. You can follow Michael through his Instagram account at adventureswithduncan. We also met another young man–a member of the Mighty Blue Class of 2019–Matthew Ansart. Matthew possesses a strong streak of determination to complete his hike and I’m looking forward to catching up with him on the trail next year. Finally, we’ll finish with a shot of Michael and his girlfriend (now wife), Cameron, together at the top of Katahdin. View the full article -
Flott turår! Tusen takk for utrolig mange fine turer dette året, og stemmer for at vi gjør 2019 til et minst like bra turår
-
2018 er snart omme og det er på tide å gjøre opptelling med året som har gått. Det har vært et flott turår for min del med mange fine turer til ulike kanter av landet! Januar Mange skiturer i lokale skiløypene og til Neveltoppen og Godlidalshytta med gode venner som kommer innom på skiferie. Februar Det laver ned. Skiløypene snør igjen nesten like fort som de blir kjørt opp. Mer skibesøk og det blir enda en tur til Neveltoppen pluss en telttur i Ringsakerfjellet for å teste nye telt og utstyr før årets første forumtur i slutten av måneden. Den går til Grotli og Heillstugguvatnet. En kald, men flott opplevelse! Mars Eldstesønn vil på telttur men yngstesønn synes ikke det høres noe stas ut i det hele tatt. Det er heldigvis løsbart – man kan jo telte i hagen. Kjempestas og stor suksess å få sove ute helt alene! Påsken kommer med strålende sol hver eneste dag men beinkalde netter. Første halvdel tilbringes med ungene og det blir en tur til Godlidalshytta. Deretter byttes turfølget ut og kursen settes mot Øyerfjellet. En natt i telt, og så to netter på DNT-hytter - Lyngbua og Djupslia. Fullmåne, stjerneklart, godt turfølge, og no h…s. gnagsår. Det ble rett hjem og kjøp av nye skisko, og «noe varmere soveopplegg» settes på planen for innskaffelse til vinteren 18/19! April Våren er i anmarsj og det blir mest trimturer langs veiene hjemme, et par skiturer i nærfjellet og noen turer opp hoppbakken. Mai Høsten 2017 fikk jeg en utfordring. «Bli med på vårskitur til Storebjørn» var beskjeden og jeg klarte å svare «JAH!». Pga ustabilt vær på yr i dagene i forkant endte vi i stedet opp i Sunndalsøra (det er visst bratt der også…). Det ble en natt på trivelige Kårvatn før resten av turfølget kom etter, og vi fant oss en teltplass med utsikt rett mot Innerdalstårnet. Heldigvis ikke målet for den bratte turen – den skulle gå mot Dronningkrona. Det ble riktignok ikke helt til topps på meg. Motet sviktet underveis og beina ble både skjelvne og sluttet å lystre helt til slutt, men lysten til å utfordre mer var født. Det er jo så mye morsommere å få vært med på tur heller enn å sitte igjen hjemme fordi det virker så skummelt. Kjapt sceneskifte, og det som nå har blitt en fin Fjellforumtradisjon – Kanotur på Hurum. Langhelg og lange fine varme dager med padling og bading og glade unger. HERLIG! Månedens siste tur gikk til Blefjell og nytt forumtreff. Dagstur oppom Storeble og innom Sigridsbu. (Vi ble ekskludert fra lettpakkerklubben alle mann..) Juni Kanotur med Barnas turlag til Fjorda. Kajakkåre viser seg å være en utmerket ting å ha når man er alene voksen til å padle i en stor tung kano i motvind og skal ordnes med til senere kantoturer! Mer bading, og masse knott! De er ikke satt på lista over nye venner som er anskaffet i løpet av året. Turbesøk med kommunetopprunde over Ringsakerfjellet og så tid for Rondaståk, med en svipptur innom Muen når vi uansett var på vei forbi. Sikkert fin utsikt derfra, men det må nok oppleves en gang senere for vi gikk i snøføyk og tåke. Juli Tidenes road trip til Vestlandet sammen med @Heriks hvor @Tessatroll ventet med skumle planer om mer bratt (dog uten ski). 2 overnattinger på vei over – Øvre Heimdalsvatn på Valdresflye og Aursjoen før straka veien over Gamle Strynefjellsvei og videre ned til Ørsta. En natt under åpen himmel på Klovetinden med en vanvittig utsikt utover mot Hareidlandet, etter en stund dekket i havtåke. Jeg er svak for både solnedganger og soloppganger, og fikk med meg begge deler derfra før jeg som sistemann sovnet. Videre den uka gikk turen innom Skårasalen, Lyngstøylsvatnet, Trollstigen og Trollveggen. August Sommerferie med ungene. Hyttetur på Værskei, vandretur inn til Reinsjøbua (åpen bu)i Gausdal Vestfjell. Tur innom Øvre Heimdalsvatn igjen men der ble vi etter en natt invadert av en hel bråta med storfe som syntes vi var veldig morsomme, og med varslet uvær i vente bestemte vi oss heller for å rømme til Syden (aka Horten) og sandstrand. Lave skuldre og late, rolige dager der vi fant på akkurat det vi fikk lyst til! Nøyaktig slik en sommerferie skal være! September Høst=familietreff med forumet. Årets tur gikk til Gjevilvatnet. Camping på sandstrand er kult men medfører en del ekstra sand med hjem. Over alt! Vi fikk endelig tatt i bruk lavvoen som tidligere bare har vært brukt hjemme i hagen. (Her var jeg altfor opptatt med alt mulig rart til å ta brukbare bilder, så har fått låne noen av de fantastiske bildene @Heriks tok. ) I slutten av september var det lagt inn en helg med ei venninne i Rondane og en litt mer utfordrende topptur for meg som ikke er så glad i høyder. Helga ble tilbrakt på Rondvassbu og første topptur gikk til Veslesmeden. Det var litt mer snø enn vi hadde planlagt men ikke verre enn at det gikk helt fint å gå, og temperaturene var snille. Vinden var det litt verre med, og opp mot toppen var det full storm i kastene og flere ganger var det bare å sette seg ned på huk og vente på at det skulle stilne igjen. Ikke drømmevær, men ikke verre enn at det i grunnen gikk overraskende greit. Rett før toppen falt imidlertid rullegardina helt ned og det var bare å sette seg ned og prøve å huske hvordan man pustet. Men med god tålmodighet og støtte fra verdens beste turfølge kom vi oss opp og følelsen av seier var enorm. Søndag var det heldigvis langt bedre vær og turen gikk opp til Storronden. Mengdetrening hjelper tydelig, for selv om turen var tung nok i lengde var den veldig langt fra så skummel som jeg regnet med! Mest slitsom, og veldig veldig flott å komme på toppen! Oktober Turpause, med unntak av joggeturer i mørket etter jobb (gir særdeles uspennende bilder..) November Hyttetur med @Heriks til Skjellbreidhytta i Fåberg Vestfjell. Yr lovet sol, noe vi ikke så noe til før vi kom oss i bilen og av gårde på hjemveien utpå søndagen, men det ble noen fine rusleturer oppom Prestkjerringa, Myssmørhelje og Gammelhans. Desember Endelig skiføre! 2017 ble rekordtidlig med to skiturer allerede i oktober. I år har både tid og føre satt en stopper for noe særlig til skiturer, men endelig har begge deler kommet seg litt. Foreløpig kun blitt rusleturer oppe ved Nordseter, men satser på at jeg rekker å få inn en liten overnattingstur til DNT-hytte i Romjula. I går ble imidlertid årets trimmål nådd og km nr 1000 gått - alt heretter blir bare ren bonus! Jeg opprettet bruker på forumet her våren 2015 med den plan å finne ut av hvilket telt jeg skulle kjøpe for at jeg og ungene kunne komme oss ut på noen få teltnetter i sommerferiene framover. Lite visste jeg da om alle turene som bare lå og ventet, og utstyret jeg skulle ende opp med å anskaffe – for turliv hele året. Jeg har fått tak i teltet jeg søkte da, men også så veldig mye mer. Gleder meg til 2019 og er spent på hva slags turer som venter fremover.
-
.thumb.jpg.d656d8c8633884a1a540f98dc0b51a1b.jpg)
a_aa - 2018 - Minst en uteovernatting hver måned
a_aa svarte på a_aa sitt emne i Utfordringer sine Personlige mål
Da var jeg i mål! - desemberuteovernattingen ble tatt natt til i dag, ved toppen av Olsokfjellet Tolv punkter i kartet med tall som i månedsnr: https://kart.gulesider.no/m/1Gvxa Var litt mer vind enn jeg ventet, så jeg la meg ganske nær en skjæring for å få litt skjerming, og det funket de greit nok til at jeg fikk sove. Temperaturen var nede i -2°C som er lik TLim på soveposen min, og det gikk greit med ullundertøy innerst, og bivybag ytterst - og et par Jysk fløffytøfler på føttene. Slet faktisk mest med kameraet på denne turen, fikk ikke ett eneste skarpt bilde på turen oppover i går kveld, og begynte å lure på om jeg var blitt skjelven og nervesvak. Det viste seg imidlertid at da jeg stilte inn brennvidden for bildestabiliseringen (brukte et helmanuelt Voigtländer 25/0.95-objektiv) hadde jeg bommet og og lagt inn 500mm - så alle feil ble kompensert 20 ganger mer enn de skulle... Oppdaget det i morges, så da friskmeldte jeg meg selv, og noen bilder ble det også Denne utfordringen var ikke ment å være spesielt vanskelig, den skulle fungere som et spark bak når sofaen ble for god og dørstokken for høy - og til det har den vært glimrende! Dersom jeg skal gjøre noe liknende et annet år, tror jeg at jeg kanskje øker vanskelighetsgraden litt og legger til noen regler som tvinger meg utenfor de områdene jeg oftest går i - her har jeg jo halvparten av turene innenfor en drøy time fra leiligheten... (I selvrettferdighetens navn skulle tur 9 egentlig vært i Hurrungane, men regnet bort derfra ) Da er det vel bare å begynne å spekulere på en eventuell 2019-tråd - tror det må bli en slags blandingstråd uten et gjennomgående tema som i år. Får se hva det blir til - ut skal jeg da også, i alle fall
- 15 svar
-
- 15
-
-
-
Hei. Vi er en gjeng som tenker å gå fra Klæbu til Røros sommeren i 2019, og tenker å hovedsakelig bruke områdene mellom Gauldalen og Tydalen nedover. Har noen tips til hvilken rute som er bra, områder vi bør besøke, og områder vi må holde oss unna?
-
Hej Sommaren 2019 ska jag försöka få till en månad i "vildmarken". Det måste ske sista veckan i Juni och de tre första veckorna i Juli. Eftersom det är så tidigt på säsongen antar jag att det inte är optimalt med nordligare områden typ Börgefjell. Jag har redan varit i Skarvheimen och tyckte det var hur fint som helst och har tittat på olika berg och undrat hur det ser ut på andra sidan så tänkte att det kunde vara ett lämpligt område som ändå borde vara helt ok i början av Juli? Tänkte starta veckan innan med att åka en tur med bil och lägga ut några depåer eftersom jag tycker att mat i 7-10 dagar är lagom att bära på. Vill inte planera exakt rutt och tänkte placera depåerna så att man inte behöver gå kortaste vägen om man inte vill. Tänker att jag ska förflytta mig 15-20 mil på 4 veckor. Tänkte undvika leder och hytter men ingen katastrof om man skulle passera en hytta eller så. Okej, nu till mina frågor: Ni som tycker om Skarvheimen: Vad tror ni att jag vill se? Har redan gått på Hallingskarvet, det var jättefint!!! Aurlandsdalen har jag varit i men tänkte kanske starta från Myrdal och sen in i Aurlandsdalen vid Haugane och sen Björnstigen upp till Österbö. Reineskarvet verkar ju häftigt, men ligger lite off ifall man startar i Myrdal. Är det värt besväret tror ni? Är det häftigt att gå upp vid Eitrejuvet eller finns det någon finare ingång (vid väg, för depå)? Området nordväst om Ljungdalshytta är ju ganska öde. Finns det något speciellt man vill se där? På kartan finns en väg från Borgund upp i bergen till Bjordalen (Grindi), någon som vet om det är en öppen väg som vem som helst får åka på? Hade kanske varit lämpligt att använda den för att lämna en depå i så fall.. Finns det någon poäng med att gå över E16 och laerdalen? Då kunde man gått ned till Fjorden vid Kvitingsagi och fått se lite urskog också. Eller är det finare att hålla sig över Laerdalstunnelen och avsluta i Laerdal? Kan man se fjorden från fjellen Laerdal? Är på research-stadiet just nu så om nån har tips på vad man gör i Skarvheimen får ni gärna skriva!!
-
Gratulerer! Håper å se en "Utfordrings-tråd" fra deg i 2019 også
- 5 svar
-
- 1
-
-
Sola snur 21 desember 23:23. Det er ikke en dag for tidlig. Så du kan begynne å forbedre deg for å krabbe ut av dvalen et par dager før tiden 😀👍🏻 -
Når "dagslyset" ikke yter mer lys mellom kl 10 og 14 enn det den faktisk gjør, er det ikke stort mer å ta seg til enn å ...sove. Bildet under er tatt kl 9.30 på en overskya dag. Kameraet er et Sony DSC-RX100M2 satt til Intelligent auto. Sony'en stilte seg inn på modus 'Nattscene'. Og enda blir det mindre "dagslys" fram til sola snur den 23. desember.
-
Steve AdamsEpisode #121 – Dave Paumen (CBiscuit)
BOT publiserte et emne i Podcasts om friluftsliv FEED
I interviewed Dave Paumen at 5:30 in the morning as he was about to enter the 100 Mile Wilderness. I was struck by his calm intelligence and his story. A Vietnam Veteran, he had demonstrated a cold-eyed determination in his life and brought that personality trait to the trail. He had been injured in his first attempt in 2017 but returned to complete his hike this year. Dave’s solid common sense shines through in both the interview and his journals of the two, linked hikes. Read the journals at http://trailjournals.com/davepaumen17 and http://trailjournals.com/davepaumen18 Our Mighty Blue Class of 2019 continued with the introduction of an experienced hiker, Tina Dunaway. Tina has had the AT on her bucket list for several years and is ready to get at it. We’ll be checking in with Tina from time to time while we’re both on the trail. Let’s finish with the triumphant Dave at the top of Mt Katahdin. View the full article -
Jaja, da kom den skuffende meldingen om at jeg ikke ble trekt ut til Expedition Amundsen 2019. Jeg har vært med to ganger tidligere, en gang som team og i fjor som individuell. Så det er ikke veldig synd på meg, men hadde håpet å kunne delta en siste gang og kunne høvle av litt av fjorårets tid. Dessuten stiller dama til start med ei venninne, så vi håpte begge kom med. Så nå kom det et plutselig vakuum som må fylles! Er det noen som kjenner til tilsvarende eller iallefall lignende løp med ski og pulk? Helst i Europa slik at det blir relativt kortreist? Men det kan også være lenger vekk. Har søkt litt rundt, men virker som det er temmelig nisje dette her. Alle tips suges inn i vakuumet med takk!
-
Et sikkert tegn på at det nærmer seg jul er at Jan Erik (www.tursiden.net) avslutter leirskolesesongen i Bardu, og trekker sørover mot vestlandsfjell og fergesvele av beste sort. Allerede tidlig i oktober snakket vi om å få til en tur i løpet av november. Siden det er dårlig med snø for tiden, ble det lagt opp til en rolig barmarkstur, der vi bare skulle traske rolig rundt omkring, fyre et solid bål og kanskje få fisket litt. Nok en gang falt valget på Osmarka, her er det gode forhold for bålfyring og det skulle være mulig å dra opp en ørretpinne eller to. Et par dager før turen fikk jeg en melding der det sto noe sånn som dette "Vi starter ved sørsiden av Fosterlågen, følger den første og beste stien oppover og ser vi hvor vi ender". Ikke akkurat planlegging på detaljnivå der altså, akkurat sånn jeg liker det. Novemberturen skulle bli med tarp og et solid bål. Lørdag formiddag var sekken pakket med ikke mindre enn telt, tarp, to liggeunderlag, sovepose, fjellduk, primus og bålkjele. Som seg hør og bør tok jeg med nok mat til å fore en liten familie og vel så det. Dermed kunne vi ikke skryte på oss at det gikk veldig fort oppover langs Åneselva i retning mot Store Vetavatnet. Terrenget var preget av spredt bjørk og furuskog, og flere myrdrag som vi så vidt klarte å passere tørskodd. Da vi kom opp lå tåken som et tett slør over landskapet og skapte en trolsk stemning som virkelig ga inntrykk på denne småfuktige novemberdagen. Det tok ikke lang tid før vi hadde funne en duganes leirplass godt i le i bjørkeskogen. Så langt i år har jeg sovet i hengekøye, telt, hytte og gapahuk. Denne gangen ble ble tarpen spent opp, alltids greit å variere litt. Dessuten var det toppers forhold for å spenne opp tarpen nettopp her, rikelig med trær til å feste bardunene i, og forholdsvis flatt der liggeunderlaget ble rullet ut. Det ble gjort noen kast i et halvveis forsøk på å lure fisken, det ble ikke en gedigen suksess. Men typisk nok dro Jan Erik opp en liten ørret da han bare skulle prøve fiskestanga mi et par kast. Snakk om å være frekk. Uansett litt spesielt å få ørret på åpent vann på fjellet i november, kan ikke være helt normalt det. Ellers gikk tiden med på å samle inn tørrved, brenne bål, samle inn enda mer tørrved og brenne enda mer bål. Bålkjelene stod mer eller mindre konstant på en solid glohaug og sørget for at kaffekoppene aldri var tom. Ellers er det ikke så mye mer å si enn takk for turen til Jan Erik, og du kan bare drite i å få låne fiskestanga mi igjen, snakkes! Store Vetavatnet.Et lite forsøk på å lure fisken en mørk novemberkveld.Jan Erik har funnet seg en duganes sitteplass (med ryggstøtte) ved bålet.Det ble noen timer ved bålet denne mørke novemberkvelden.Tåka lå tett søndagsmorgen også før den letta utover dagen.Ikke feil å starte dagen på denne måten.Tåka er borte og vi har begynt å pakke sammen.Jan Erik har akkurat landa turens eneste ørret. Et tegn på at det var på tide å komme seg hjem. Da var jaggu novemberturen i boks også. Nå gjenstår bare desember før jeg kan se tilbake på tolv turer i løpet at tolv måneder i 2018. Nå blir det store spørsmålet hva i alle dager skal jeg finne på i 2019? Se hele artikkelen
-
Et sikkert tegn på at det nærmer seg jul er at Jan Erik (www.tursiden.net) avslutter leirskolesesongen i Bardu, og trekker sørover mot vestlandsfjell og fergesvele av beste sort. Allerede tidlig i oktober snakket vi om å få til en tur i løpet av november. Siden det er dårlig med snø for tiden, ble det lagt opp til en rolig barmarkstur, der vi bare skulle traske rolig rundt omkring, fyre et solid bål og kanskje få fisket litt. Nok en gang falt valget på Osmarka, her er det gode forhold for bålfyring og det skulle være mulig å dra opp en ørretpinne eller to. Et par dager før turen fikk jeg en melding der det sto noe sånn som dette "Vi starter ved sørsiden av Fosterlågen, følger den første og beste stien oppover og ser vi hvor vi ender". Ikke akkurat planlegging på detaljnivå der altså, akkurat sånn jeg liker det. Novemberturen skulle bli med tarp og et solid bål. Lørdag formiddag var sekken pakket med ikke mindre enn telt, tarp, to liggeunderlag, sovepose, fjellduk, primus og bålkjele. Som seg hør og bør tok jeg med nok mat til å fore en liten familie og vel så det. Dermed kunne vi ikke skryte på oss at det gikk veldig fort oppover langs Åneselva i retning mot Store Vetavatnet. Terrenget var preget av spredt bjørk og furuskog, og flere myrdrag som vi så vidt klarte å passere tørskodd. Da vi kom opp lå tåken som et tett slør over landskapet og skapte en trolsk stemning som virkelig ga inntrykk på denne småfuktige novemberdagen. Det tok ikke lang tid før vi hadde funne en duganes leirplass godt i le i bjørkeskogen. Så langt i år har jeg sovet i hengekøye, telt, hytte og gapahuk. Denne gangen ble ble tarpen spent opp, alltids greit å variere litt. Dessuten var det toppers forhold for å spenne opp tarpen nettopp her, rikelig med trær til å feste bardunene i, og forholdsvis flatt der liggeunderlaget ble rullet ut. Det ble gjort noen kast i et halvveis forsøk på å lure fisken, det ble ikke en gedigen suksess. Men typisk nok dro Jan Erik opp en liten ørret da han bare skulle prøve fiskestanga mi et par kast. Snakk om å være frekk. Uansett litt spesielt å få ørret på åpent vann på fjellet i november, kan ikke være helt normalt det. Ellers gikk tiden med på å samle inn tørrved, brenne bål, samle inn enda mer tørrved og brenne enda mer bål. Bålkjelene stod mer eller mindre konstant på en solid glohaug og sørget for at kaffekoppene aldri var tom. Ellers er det ikke så mye mer å si enn takk for turen til Jan Erik, og du kan bare drite i å få låne fiskestanga mi igjen, snakkes! Store Vetavatnet. Et lite forsøk på å lure fisken en mørk novemberkveld. Jan Erik har funnet seg en duganes sitteplass (med ryggstøtte) ved bålet. Det ble noen timer ved bålet denne mørke novemberkvelden. Tåka lå tett søndagsmorgen også før den letta utover dagen. Ikke feil å starte dagen på denne måten. Tåka er borte og vi har begynt å pakke sammen. Jan Erik har akkurat landa turens eneste ørret. Et tegn på at det var på tide å komme seg hjem. Da var jaggu novemberturen i boks også. Nå gjenstår bare desember før jeg kan se tilbake på tolv turer i løpet at tolv måneder i 2018. Nå blir det store spørsmålet hva i alle dager skal jeg finne på i 2019? Se hele artikkelen
-
Steve AdamsEpisode #120 – Nate Stockton (Turd Ferguson)
BOT publiserte et emne i Podcasts om friluftsliv FEED
As I’ll be hiking the AT myself in 2019, I won’t be able to follow one hiker as closely as I did with Jessa in 2017 and Bruce this year in the Returning to Katahdin podcast. So, in an effort to still follow some of these adventurers, I’m starting a new series of five interviews with members of this incoming class. The segment will normally support the main interview, but this we have a full interview with Nate Ferguson as the first member of the Class of 2019. Nate and I are fellow, members of the Fat Guys, and Gals, Back in the Woods hiking group. What originally started out as a ten- to fifteen-minute chat turned into a full-on interview and I thought it would be a great way to introduce the new series. Nate is fun to be around on a hike and, along with the other members who we’ll be featuring, I hope to be able to get some of their early–and perhaps later–thoughts on the trail once their hikes get underway. Dan Wowak is back with what he refers to as the four critical survival priorities in the wilderness. As before, his clear guidance is really worth listening to. If you’d like to contact Dan for further information or tips, reach out to him at [email protected] You can also check out his YouTube channel under Coalcracker Bushcraft or click on this link. View the full article -
Kan du skrive litt om tenkt bruk og temperaturområde? (utendørs) Sjølv har jeg brukt ei TNF jakke med syntetisk isolasjon eit par år frem til den no er utslitt. I barmarkssesong så er denne ofte brukt som einaste jakke eller skifte mellom denne og skall/vindtett. På vinterturer bruker eg ull+skall og TNF jakka utenpå under pauser. Når det et enda kaldere er bekledningen ull+flece+skall og TNF jakka utenpå der igjen under pauser. Når det er grisekaldt og i basecamp på vinteren bruker eg ei TNF Summit Series dunjakke. Denne veier nær 1.5 kg og pakker som en sovepose -> Det er sjelden den er med på turer hvor den skal bæres i sekken over mange høydemeter (Da må det være grisekaldt), bedre å kunne skalere ut frå forskjellig intensitet med flece + skall + tynnere isolasjonskakke. Syntetisk isolasjon har fortsatt ein del dårligare varme-vekt ratio enn dun, og komprimeres mindre. Det er nok derfor det er vanskelig å finne tjukke/varme syntetiske jakker (Med unntak av diverse parkas som da og har ekstra vekt pga solid ytterlag), for ekstra kalde forhold et dun fortsatt en vinner. Om eg skulle hatt meg en ny syntetisk isolasjonsjakke nå til turbruk, ville eg antagelig gått for Houdini MrDunfri eller ein Fjellreven Bergtagen modell. https://www.sierratradingpost.com/lp2/down-vs-synthetic-guide/ https://www.switchbacktravel.com/best-synthetic-insulated-jackets https://www.outdoorgearlab.com/topics/clothing-mens/best-insulated-jacket https://gearpatrol.com/2018/01/04/best-synthetic-down-jackets/
- 40 svar
-
- 1
-
-
Hei! Vi er to jenter fra trøndelag på 20 og 22 år pluss en firbent venn (Alaska husky ved navn Theodor) som til neste år (sommeren 2019) skal 4 uker på ferie nordover med Lofoten som mål for turen før vi vender snuten hjem til Trondheim igjen. Vi er begge veldig glade i å være ute (skal nevnes at ingen av oss har vært på tur i 4 uker før..), men vi regnes som å være nybegynnere enda og håper at kanskje rutinerte folk kan hjelpe oss litt. Fra Trondheim til Lofoten har vi tenkt til å kjøre bil, men på turen dit er det sikkert mange toppturer og fine villmarksområder som er verdt et besøk. Vi har tenkt på Børgefjell og kanskje Saltfjellet-svartisen nasjonalpark. Er dette plasser dere vil anbefale oss og utforske på veien nordover? Vi skal bo i telt hele turen og har tenkt til å gjennomføre både toppturer/dagsturer og turer der vi setter ifra oss bilen og går i flere dager med overnatting. Det finnes jo mange forum og nettsider man kan finne nyttig info nå til dags, men vi lurer på om noen har erfaring med overnatting i telt i regnvær. Hvordan «overlever» man i verste fall 4 uker med regn? Hvordan får man tørket ting? Hvordan har dere gjort det på tidligere ekspedisjoner? Er det lov å tenne bål om sommeren slik at man får tørket klær osv på den måten eller skal man ha primus inne i teltet? Er det lurt med ull eller syntetiske klær? Er det noe spesielt utstyr som dere vil anbefale oss å ha med på sommeren som kanskje ikke er like relevant på vinteren? Vi er jenter som elsker elsker å være ute, men som dessverre er det litt for sjeldent. Denne turen har vi bestemt oss for å gjøre for en god stund siden og håper at noen av dere vil svare på dette innlegget.
-
Glittertind forlag tar opp forhåndsbestilling på neste utgave som kommer i 2019 (hvis nok forhåndsbestillinger).
-
Tyin MTI 5-season er det jeg har. Nå har jeg prøvd den her på gulvet. Jeg får jo panikk inni den!! Så jeg kan nok ikke sove med hele hodet inni hetta! Får ha skikkelig lue på osv. Men den kjennes kanskje ikke så trang ut som jeg først tenkte. Når det er sagt, så kan det jo hende at det er derfor dunposen opplevdes som litt kald - for stort rom mellom meg og posen? Noe skal det jo alltid være Jeg er overhodet ikke vant til flere netter i strekk ute, og det skal jo være mitt neste mål (årets mål har vært å sove ute 30 netter, har en igjen). I 2019 skal jeg dra på to, tre dagers turer, vinter som sommer. Da får jeg prøvd ut soveposer over tid. Men, man kan jo ikke drasse med et helt arsenal. Man må ta sjansen på en. Og da, feks vinter, satser man kanskje på syntetposen? Fremfor dun? Føler jeg bærer rundt på sukker som kan smelte vekk, når jeg har med dunposen. Liker kvaliteten, men ikke at den er så tander og skjør.
-
Hei. Jeg har arvet en hagle. Trenger litt hjelp til å fylle ut søknad. Det som står på den, er at det er en j.stevens hagle, dobbelløp, sideliggense. Kaliber 12. 23/4 inch chamber. Springfield? 5100. Ser ikke noe våpennummer på den, og våpenkortet er mistet. Hva står 5100 for? Og hva er modellbetegnelsen? Håper noe kan hjelpe.
-
Bestillingsbekreftelse og faktura for Machame-ruten til Kilimanjaro i januar 2019 mottatt på epost. Kjenner jeg gru-gleder meg. Fyller 50 på turen ned, så toppen blir forhåpentligvis det siste i 40-årene, mens feiringen kan bli første i 50-årene - wish me luck, tror jeg kan trenge det
.jpg.3e3c9a7fcaab1c85c151b0740b7b365d.jpg)
.JPG.757500db5ac99fe601138804ea595bd3.JPG)
.JPG.0f706f7763d0bfd036d00b0e59f6c649.JPG)
.JPG.9cb478e93397c2d43a348e364df875e6.JPG)
.JPG.64eda9299e153bb6cecb04a808d3009a.JPG)
.thumb.png.67ea3183f116c3089f1bfa0badf7c2aa.png)
