Søk i nettsamfunnet

De har begynt utredning for prosjekter i blant annet Møre og Romsdal også. https://www.smp.no/nyheter/2019/01/30/Nei-til-rasering-av-naturen-i-Møre-og-Romsdal-18349554.ece Turistforeningen har satt i gang underskriftskampanje for å få mer oppmerksomhet rundt saken https://www.opprop.net/bevar_kyst_og_fjell?a=2

Another two members of the Mighty Blue Class of 2019 this week. Lea Ann Hogan and Lotta Anvret have given to others all their lives. They are a nurse and a special needs teacher respectively and feel the time is right to do something for themselves. Lea Ann (on the right below) has a calm determination to succeed and Lotta (on the left below) is flying in from Sweden in the hope that she can finish within her six-month visa. She is hoping that she meets a friendly Homeland Security agent at the gate! View the full article

Flere søndagsturer: https://berntsturer.wordpress.com/2019/01/27/saupstad-byasen-butikksenter-via-gronlia/

Kilimanjaro var hovedmålet mitt for 2019...: ... og jaggu kom jeg opp, gitt. Den bekymringen for været som jeg ga uttrykk for i utfordringstråden ovenfor, fremstår nå i etterkant som så ultrapessimistisk at det nesten er til å le av En og annen regnbyge ble det - ja til og med en haglbyge - men været var egentlig helt greit. Og ved toppstøtet hadde vi direkte flaks: lite vind, fullmåne som erstattet hodelyktene og sol på toppen - så å si perfekt. Mange har skrevet mye om Kilimanjaro allerede her (det er bare å søke), så jeg har tenkt å gjøre det enkelt for meg selv - her blir det bare et utvalg mobilbilder ispedd en og annen forklaring Siden jeg glemte å innhente tillatelse til å publisere bilder av turfølget (som viste seg å være to trivelige trønderdamer), får det bli fokus på naturen. Ifølge GPS trackingen på mobilen, ser Machame-ruten slik ut (grønn=start, rød=slutt), til sammen i overkant av 60 km: Machame Mye folk ved starten, flott natur med spennende fauna og flora: Shira Nydelig utsikt i mange retninger: Lava Tower En vandretest i alpin ørken, ispedd haglbyge: Baranco Åpenbarer seg nederst i dalen ned fra Lava Tower, og neste morgen venter Baranco Wall og regnvær Karanga og Barafu Natten min i Karanga var ikke god, og ferden til Barafu var preget av skikkelig dårlig mage. Guiden Isack insisterte på å ta dagsekken min. Kjernekar Kibo/Stella/Uhuru Turen oppover gikk sakte i måneskinn, og på toppen ventet en lett avdempet sol og flott utsikt til disige omgivelser: Millenium og Mweka Turen nedover ga enda mer syn for øynene, skikkelig luft for lungene og til slutt en øl for magen før diplomseremoni Machame Avslapning ved Machame Aishi Lodge, før jeg tok flyet tilbake til jobb, mens turfølget dro videre til både safari og Zanzibar, heldiggrisene Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å prøve meg på Elbrus ila et år eller tre - dette gikk jo riktig bra, jo

Første tur på Grand Canaria i 2019, Det er etterhvert blitt en tradisjon. Gjengen samles i Puerto Rico i slutten av januar. Ikke for å slite solstoler, men for å slite skosåler. Det er likevel været som gjør at vi velger å gå turer i «syden». Få plasser i Norge med kortbukse og blusevær i januar. I 2018 var vi muligens uheldige, og hadde regn nesten hver dag. Med temperaturer ned mot 10 grader ble det litt surt inne i mellom. Dette året var Yr - så langt – rause med både sol og varme. Termometeret i bussen på vei fra flyplassen rundt klokka ti om kvelden, viste 19-20 grader...... Søndag arrangerer Norskeklubben tur. Det kommer folk fra både Puerto Rico og Arguineguin. Og så går hele gjengen ned til Puerto Rico eller Arguineguin annen hver gang. Nede blir det møte med allsang og noe å drikke til. Denne søndagen ville endepunktet være Arguineguin. Gjengen er fulltallig dette året. Edvin og Anne Margrete kommer fra Tysvær med et tidlig fly, og steller i stand kveldsmat til sultne folk fra Jæren – Sigbjørn, Anne Lise, Kjell, Ingrid og Bestyrerinnen – med meg.... Edvin, valg til turleder mot bare en stemme, sammen med nestleder Anne Margrete startet årets tursesong med å gå ned til Puerto Rico, for så å gå opp bakken mot Norskeplassen. En liten omvei på et par – 4 kilometer. Vi andre valgte å gå fra hotellet direkte til Norskeplassen. Det er bare 3 kilometer. På Norskeplassen var det folk, masse folk, og mange som ville være med Norskeklubben på tur. Turen skulle gå Miljøruta mot Arguineguin. Vi var nesten 60 som startet turen, noen falt av underveis, mens andre kom til. Vi var 56 som kom til Arguineguin. Med så mange sammen på tur er det vanskelig å holde alle samlet. Det ble noen små oppsamlingspauser underveis, men Norskeklubbens folk er flinke til tilpasse farten etter forholdene. I dette tilfellet de som går litt senere enn de sprekeste, Norskeklubben er som regel heldig med været på sine turer. Nå er det som regel flott vær på Kanarieøyene, men likevel må Norskeklubben ha en direkte linje til værgudene, Denne gangen var det ekstra fint vær. Blå himmel og blå sjø. Sol og nesten ikke vind, og best av alt en temperatur rundt 20 grader – i sola. Miljøruta er en fin søndagstur. Den går slik at det er mulig å få tatt noen ganske bra bilder, og naturen er selvsagt ganske annerledes en hjemme. Denne dagen gikk vi og riktig nøt turen nedover mot havet. Nede i Arguineguin nøt vi drikke. Det tok litt tid å synge både den røde grønne og hvite sangen, og vi fikk noen gode vitser inne i bland. For vår del gikk turen videre ned til stranden og mot Balito og opp bakken tilbake til hotellet. Turen med Norskeklubben ble omtrent 9 kilometer, med vårt spesielle tillegg ble det (for noen av oss) en søndagstur på 14 kilometer, En skikkelig søndagstur i kortbukser og bare tynn bluse – i januar. Les hele artikkelen

Ingen langtur, Ble knapt svett. Og selv om turen gikk gatelangs i Benidorm hadde jeg hele tiden målet for øye, fjellene i bakgrunnen med Puigcampana som raget 1408 moh. Men er jeg heldig og om gode råd nr 517 slår til så kanskje jeg igjen får en tur dit før 1 april da vi setter kuren hjemover. Godt å ha noe å strekke seg etter. For veien til «Godt råd nr 517» har vært lang. Sist jeg var på Hardangervidda var i mai 2017, en tur som endte med at jeg måtte bytte kne 30 juni samme år. Og tiden etter har vært et langt smertemareritt forårsaket av at en nerve ble skadet under operasjonen, og som har ført til at jeg stort sett har vært inaktiv. Men så var det «godt råd nr 517» da: Stram støttebandasje rundt kneet. Når sant skal sies har jeg gått med denne noen dager, og faktisk i løpet av en dag lagt i snitt over 5 kom bak meg. Og jeg har gjort følgende erfaringer: I begynnelsen tok jeg den av om natten, men straks den blir tatt av melder Pinex Fortesmerter x 2 seg ganske så umiddelbart. Derfor tar jeg den kun av i korte perioder for å lufte beinet. Om jeg er smertefri? Langt i fra, men så lenge jeg ligger rett under behovet for Paralgin Forte så er jeg fornøyd. Og nå er jeg spent: For det kan ende med et gedigent magaplask. Eller det kan også hende at i august 2019 står jeg utenfor bilen, fester bildet for mitt indre øye . og sier ennå en gang: «Holken here I come. Men da må jeg doble og doble dette bildet mange ganger:

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Edit 1 31 Juli 2016: Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi pris på om du heller skriver en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Edit 2 31 Juli 2016: Har opprettet et emne som heter "Jeg har oppdatert bloggen min" - post oppdateringer i bloggene her fra i dag av.. Gammel tråd ligger her!

Enig med siste taler. Ville ikke kjøpt reinskinn for kun den ene turen. Ihvertfall ikke hvis (?) du har to Exped Synmat. Med dundyne og sauefell så bør det være tilstrekkelig. Jeg var og skeptisk til punktering når jeg først tok i bruk Exped Downmat. En kompis av meg hadde kun brukt dette underlaget i få uker før det gikk hull på det. Jeg har nå hatt underlaget i snart 10 år, og har enda ikke opplevd punktering. Har du hund bør du være nøye med hundeklør (det som skjedde med min kompis). Bikkja mi får kun ligge på underlaget hvis det er dekt til. Bruker å legge jervenduken oppå så hun også kan dele Downmat-opplevelsen! 😂 Regner med dette også gjelder Synmat? Selv om jeg har lite erfaring med dette underlaget. For meg så er er det stor forskjell på vinterturer. Jeg kan dra på snøhuletur med kun Ajungilak Bamse, jeg kan dra på telttur med Downmat og Bamse (lengre turer), og jeg kan dra på telttur med reinskinn og Downmat (kortere turer). Alt til sin bruk. I 2019 har jeg dessuten begynt å bruke hengekøye. Den beste kombinasjonen jeg har brukt i denne er reinskinn og bamse. Hvor langt jeg skal gå og om jeg skal bære sekk eller dra pulk avgjør mitt valg av underlag (og forsåvidt utstyr ellers).

Jeg har skrevet litt om nattens overnattingstur på bloggen min: http://sandbakken.blog/2019/01/13/andre-forsok/

Jeg hadde 2 dager fri nå mandag og tirsdag og hadde bestemt meg for å komme meg ut en natt i køya. Inspirert av @a_aa sin tråd: 2018 - Minst en uteovernatting hver måned, så ble dette en god start på en overnatting ute minst en gang hver måned i 2019 Jeg har også bestemt meg å utfordre meg selv litt på disse turene, blant annet ved å tenke lettvekt og andre løsninger jeg kanskje ikke er så godt kjent med. Allerede etter første tur la jeg merke til det var flere ting jeg kan forbedre eller finne andre løsninger på Årets første tur gikk derfor til et område jeg er godt kjent med, Stordammen i Fredrikstad.  Det var endel frost og is på bakken, så broddene kom godt med! Siden det blir fort mørkt om dagen så var første prioritet å slå opp campen, dette gikk ganske fort og greit. Fant en fin liten plass med utsikt over dammen og ikke så langt å gå for å hente vann. Kunne nok ha en litt lenger avstand mellom trærne, men det var ikke noe problem.  Etter køya var slått opp var det på tide å få seg litt mat før ruskeværet kom. Det var meldt sludd, regn og vind fra sørøst både kveld og natt, med enda mer snø og vind dagen etter. Dette var forsåvidt helt greit, da jeg endelig fikk testet oppsettet i dårlig vær. Om det skulle bli for ille var det ikke lang vei til bilen og hjem heller  Litt bakt leverpostei i Eaglekjelen på dansk rugbrød var helt innafor! Videre la turen ned på vannet (isen) for å hente vann. Det var overraskende tykk is, rundt 20-30 cm noen meter fra land. Var likevel ganske forsiktig når jeg gikk ut, da det slo meg når jeg stod der ute at nå var jeg helt alene. Ting ble plutselig litt mer alvorlig en hva det ellers pleier å være.  Etter å ha hentet vann, strammet opp tarp og justert underquilten. Var det ikke annet å gjøre en å legge seg i køya. Det begynte å blåse på, og jeg angret på jeg ikke tok med en bok..  Etter ca 2-3 timer hadde det verste været gitt seg, da var det bare å ta frem alkoholbrenneren og koke vann til potetmos og steke noen ostegrill. To ting jeg fant ut her, alkoholbrenneren slukker når man setter noe rett oppå.. Må få lagd et lite stativ som går inn i kittet, og jeg fant ut hvor mange sprut med rødsprit jeg trengte. (Hadde fylt opp en liten pyrisept flaske og et sprut tilsvarte ca 10 ml veske.) Brukte også risten fra kvistbrenneren, noe ustabilt men det fungerte.   Etter middag så sovnet jeg ganske fort og jeg våknet ikke før klokken 10 dagen etter, så fikk mange timers god søvn Jeg hadde egentlig med meg litt havregryn som jeg tenkte å koke til frokost, men siden det begynte å blåse kraftig fra nord så spiste jeg heller restene av sjokoladen og tørka bananchips i køya før jeg pakket sammen. Jeg ble også overasket over hvor varm den nye dunposen min var, viking warmpeace 600, og imponert over hvor godt den holdt seg i fukt. Alt i alt var det en lærerik og vellykket tur!

Da er det en drøy uke til avgang i retning Tanzania og Kilimanjaro - og jeg har døyvet følelsen av å være uforberedt og nølende med å kjøpe mer utstyr Noe er kommet, noe er på vei. Jeg hadde egentlig tenkt å ta turen en uke senere (passet litt bedre med 50-årsdagen min), men fant ut at det det var bedre forhold for månelys om jeg forskjøv starten. I disse dager mistenker jeg at jeg var litt for smart, for værmeldingen er sannelig ikke enkel der nå. Starter fra Machame Gate fredag 18 januar, med toppstøt grytidlig 23 januar. I perioden fremover meldes det nedbør i 100 mm-klassen i flere av døgnene Men Storm - som pt ikke varsler lenger enn til og med 22 januar - antyder i alle fall litt lettere vær de to siste dagene før toppstøtet Mount Kilimanjaro 5 839 moh: https://www.storm.no/119921424/2019-01-22 Kilimanjaro Game Reserve 4354 moh: https://www.storm.no/114000924/2019-01-22 Machame Camp 3011 moh: https://www.storm.no/114012216/2019-01-22 Machame 1504 moh: https://www.storm.no/113996962/2019-01-22 (Overse "Zanzibar" i betegnelsene, det der må rett og slett være en feilregistrering?) Har aldri hørt om folk som er tatt av snøskred på Kilimanjaro, men dersom det i flere døgn ila en uke kommer over meteren med snø på toppen der (antar 1 mm nedbør som 1 cm snø) , så kjenner jeg at jeg bli litt urolig. Får håpe guidene kan berolige meg mhp skred, så trenger jeg bare bekymre meg om kondis i dyp nysnø og snikende høydesyke

Status mine 2019-utfordringer (oppdateres etter hvert, nå også med DIY "Progress Bars" ) |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Kilimanjaro: Besteget Uhuru Peak 23 januar |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| 7-fjellsturen Bergen: Gjennomført 26 mai (i rusletempo...) |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Uteovernattinger: 12 av 12 gjennomført |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| 2K-topp Jotunheimen: 1 av 1 gjennomført |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Kommunetopper: 6 av 6 gjennomført |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| RIL Fjelltrimmen: 10 av 10 gjennomført

Skrå bakvegg eller ikke? Det er delte meninger om det, noen synes det er helt OK, andre (som jeg) vil ikke ta i et slikt telt med ildtang :-) Jeg synes to fortelt og to innganger er genialt, og rette endevegger gir en mye større innvendig romfølelse. Så det blir litt smak og behag, det perfekte teltet er fortsatt ikke laget, og det ser ikke ut for at det kommer i 2019 heller. (Det nærmeste noen har vært ble faktisk laget på slutten av 70-tallet, men det er umulig å få tak i. Og jeg selger ikke mitt, som er akkurat like brukbart nå som da ) Både Hilleberg og Helsport lager suverene telt, og Helsport er kjent for sin fantastiske kundeservice.

Dan Harris spent many years in the CIA, little suspecting that he’d one day use those problem-solving skills to take on a thru-hike of the Appalachian Trail. He has battled cancer and stood at Springer Mountain with just one lung. Undeterred, he pushed forward with a never-say-die attitude that was tested when he sustained a knee injury in the Smokeys. Dan adapted his hiking gait to accommodate both his knee and his lack of lung capacity, pushing on and accumulating friends and experiences along the way. He shares some of those observations and experiences in our conversation. Given the treatment he had received in battling cancer, Dan also chose to use his hike to raise funds for the Cancer Research Institute. If you’d like to donate post-hike, head on over to https://fundraise.cancerresearch.org/fundraiser/1578411 Dan also started a YouTube channel to share his story. You can find that here. https://www.youtube.com/c/ThruHikingwithScars. When he reached Maine, Dan was joined by his wife, Random, and the two of them were able to share the sweet moment of climbing Katahdin together. This week, I started a short middle section that is going to be an interactive section that helps me accumulate my gear and prepare for my 2019 hike. Please join in and send me a message, preferably through SpeakPipe. Find it here. https://mightyblueontheat.com/contact/ View the full article

"Skal du på ekspedisjon eller?" Det tok et par sekunder før jeg skjønte at det var meg han snakket til. Jeg hadde akkurat peset meg inn på toget med en fullpakket storsekk og en minst like stor dufflebag. Det var nok den drøye oppakning karen på toget hadde lagt merke til, og som seg hør og bør slått fast at med en så stor sekk skulle jeg på langtur. "Neida, skal bare på en helgetur" svarte jeg med et forsiktig smil. Planen var å ta toget helt til Steinkjer, der jeg hadde en avtale med Jarle om en skikkelig fisketur på fjellet. Men for å ta det hele fra begynnelsen. Jarle som jeg har vært på flere turer med siste åra har nå av alle ting flyttet til Steinkjer, der han har blitt student. Titt og ofte har han sendt meldinger om spennende turmuligheter og storfisk, dermed måtte det bli en tur nordover til "det forjettede land". Dette viste seg å koste en del i form av reisetid, for å si det mildt. Bare togturen til Steinkjer tok nærmere åtte timer, og da jeg endelig var fremme ventet et par timer til med kjøring nordover før vi kunne parkere bilen og spenne på oss skia. Da hadde klokka blitt ca 06.00 på morgenen, søvn er oppskrytt. Det var i hvert fall det Jarle prøvde å overbevise meg til å tro da jeg spente på meg skia i halvveis i koma. Klar for tur til det forjettede land. Kulda hadde virkelig meldt seg denne natten og hadde lagt seg som et lokk over terrenget. Vi hadde nesten ingen sikt, grunnet en kuldedis/tåke som var så tett at vi ikke så annet en hvitt og atter hvitt rundt oss. Det var meldt nærmere 25 minusgrader og det kjentes som at det stemte bra, alt frøs til is. Det la seg et tynt islag på skalljakka, sekken, speilrefleksen og barten, for de som har sånt. Vi befant oss nå midt på det islagte vatnet som var turens mål. Bare tanken på at under isen her svømte det rundt både røye og ørret i kilosklassen, gjorde at pulsen steg noen hakk mens den velkjente fiskefeberskjelven satte inn. Dermed ble det boret et par hull i isen sporenstreks, å finne leirplass fikk vente noen timer til. Dagslyset var på vei og vi ønsket å utnytte lyset til å få fisket mest mulig. Dette var i følge oss selv en fryktelig god plan i teorien, men i praksis førte det ikke til den store fangsten. Men men, uansett var det en flott å sitte her på isen i bitende kulde og bare nyte stillheten som en sjelden gang ble avbrutt av rypekakling fra land og Jarle som med med jevne mellomrom ropte ut "Der var han så vidt bortpå å lukta på agnet!". Til tross for at det bryter med de fleste fysiske lover er det er faktisk mulig å kjenne når fisken lukter på agnet, bare så du vet det. Dårlig med sikt denne natten. Det la seg et tynt islagt på det meste av utstyr, Så var endelig fiskingen i gang. Is i barten. Etter en del fisking fikk jeg skikkelig frosten i meg og måtte komme meg i bevegelse. Det hadde lettet opp en del og sikten var betraktelig bedre. Jarle pekte mot land der vi skulle etablere leir. Her kunne han fortelle at han hadde sett jervespor på en av sine turer hit sist vinter. Nå så vi ikke andre spor enn fra fjellrypa som tydeligvis likte seg godt her oppe. Etter en drøy time var teltet oppe og jeg hadde gravd ei solid kuldegrop i forteltet. Nå var det bare å fyre opp multifuelbrenneren og få i seg noe varmt. Etter hvert kom også Jarle tuslende, han hadde blitt igjen for å fiske mer da jeg satt kursen mot land. Den mannen blir aldri lei. Nå fikk også han slått opp teltet, og akkurat i det det ble mørkt kunne vi fyre opp et lite bål og diske opp med svenske kjøttboller av type Fjordland. Kanskje ikke en kulinarisk opplevelse i det siviliserte liv, men der og da kunne det nesten ikke bli bedre. Etter et såpass solid måltid tok det ikke lang tid før begge gikk rett i koma. Kanskje ikke søvn er så oppskrytt likevel? Teltet er oppe. Ei kuldegrop gir god plass til å fyre primus i forteltet. Teltet til Jarle. En liten kveldstur på isen for å sjekke pilkestikkene. En kopp med noe varmt å drikke før jeg skulle krype i posen. Planen var at vi skulle opp seks på morgenen, for det skulle visst være den beste bittperioden i løpet av døgnet her oppe. Sånn ble det ikke. Da jeg stakk trynet ut av dunposen, var klokka allerede 0900. Jeg kunne høre at Jarle fortsatt lå å purka i sitt telt, den snorkinga kan flytte fjell. Jeg gadd ikke å stresse, og lå en drøy time og sprengfyrte primusen mens jeg supet kaffi og kunne nyte at teltet fikk en behagelig lunk. Ganske utrolig hvor kjapt MSR-brenneren får varmet opp teltet. Da klokken var nærmere 11.00 stakk snorkekongen trynet ut av teltåpningen. Ca to min etter var han ute av teltet og fullt påkledd. "Drit i frokost, no skal det fiskes" var det siste ha sa før han stormet ut på isen klar for å lure storrøya. I dag var fiskelykken betraktelig bedre, og i løpet av dagen fikk undertegnede dra to halvkilosfisker opp på land. Kanskje ikke så store som vi hadde håpet på, men fisk er da for fanken fisk, og da er det ikke lov å klage. Typisk nok da røya hadde begynt å bite måtte vi pakke sammen og ta turen tilbake til bilen. Vi hadde et strengt tidsskjema som måtte følges hvis jeg skulle rekke toget tilbake sørover. Til tross for kort tid, fikk jeg mer enn nok bekreftet at Jarle ikke hadde overdrevet når han snakket om turmulighetene her oppe. Mektige fjell, bitende kulde og (angivelig) smellfeit røye. Det blir ikke så mye bedre enn det. Jeg kommer nok tilbake Jarle! En rolig start på dagen med kaffi og fyring i teltet. God plass i tremannsteltet. Det er lov med luksus på tur. Klar for ny fiskeøkt. Fast fisk. En god del bedre sikt denne dagen. Det ble en lang reise i løpet av kort tid for å få til denne turen, men alt i alt var det absolutt verdt det. For noen områder de har der oppe i Trøndelagen, det frister til gjentagelse. Når det gjelder turåret 2018 har jeg oppnådd målet med minst ei utenatt hver eneste måned gjennom hele året. Skal jeg være litt streng med meg selv, så er vel natten i hytte på Septemberturen kanskje ikke helt innafor. Men som dere vet er jeg er en mann uten prinsipper, og det gikk derfor veldig fint å godkjenne det som en utenatt, under litt tvil da. Å sette seg et sånt mål har vært såpass vellykket at jeg vurderer sterkt å gjøre akkurat samme opplegget det kommende året også. Minst en utenatt hver eneste måned i 2019, og da er det ikke godkjent med hytte. Eller kanskje om været er skikkelig, skikkelig dårlig. Jeg er jo tross alt ingen regelrytter, godt nyttår! Se hele artikkelen

På vinteren bruker jeg ofte et etbensstativ som jeg stikker ned i sneen i stedet. Om det er et alternativ. Gjerne kalt monopod på fotosider... F.eks slik: https://www.japanphoto.no/manfrotto-monopod-kompakt-sort-mmc3-01 ?source=japanphoto_priskelkoo&utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Manfrotto+Compact+Monopod+Sort&referer=kelkoo_no

Den store utfordringen for meg i 2019 kommer allerede i januar - da er det Kilimanjaro som er målet Jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere på høyden, så jeg er forberedt på at jeg kan være blant dem som ikke kommer meg til topps - men forsøke skal jeg virkelig. Går det bra, kan det bli andre turer i høyden før jeg blir gammel og skrøpelig... Så må jeg ha noe som får meg ut av sofaen etter januar også : Minst 1 stk 2000-meter i Jotunheimen, forhåpentligvis en fin høsttur Minst 6 stk kommunetopper, fint fordelt utover året 7-fjellsturen i Bergen i slutten av mai må jo vandres enda en gang Minst 10 stk topper i RIL-fjelltrimmen, det meste på sommeren (10 er grensen for kaffekrus). Minst 12 stk uteovernattinger (foreløpig er Kilimanjaro-nettene lov å inkludere i tallet, mulig jeg blir striktere ). Bør være overkommelig - jeg skal skrive litt etterhvert hvordan det går

Ligger noe veiledning i "papirform" på nett: https://static.garmincdn.com/pumac/GPSMAP62_NObrukerveiledning.pdf https://support.garmin.com/support/manuals/manuals.htm?partNo=010-00868-01&language=en&country=US

One of our sister shows on the Hiking Radio Network, Returning to Katahdin, featured Bruce Matson’s successful attempt to fulfill his 44-year dream of thru-hiking the Appalachian Trail. Greg Behrens accompanied Bruce for much of the last two states in this journey. Each man had a significant impact on the success of the other man’s hike. Greg felt called to the trail and discovered much, not only about himself but also the trail. He formed new friendships, strengthened an already strong faith, and was able to get to the end through a combination of both. You can see more of Greg’s AT adventure on his YouTube channel, GBolt on a Trail, at https://www.youtube.com/channel/UCik_4AcN_NPHW7vu3vhRBGA/videos?view_as=subscriber. You can also read his Trail Journal at http://www.trailjournals.com/journal/entry/577754 Carlton Johnson is the last of our Class of 2019 adventurers. His journey has already started, in that he attempted a thru-hike in 2016 which came to an unhappy end. Read about that as he prepares for the second attempt next year. http://www.trailjournals.com/vagabundo As you’ll hear in the main interview, Greg is a spiritual man, so let’s leave him in silent prayer in front of Katahdin’s iconic sign. View the full article

I 2018 hadde jeg som mål 100 topper i den lokale fjelltrimmen, og dette klarte jeg uten veldig stor anstrengelse. I 2019 har jeg som mål å klare 200 topper. Ut av disse er målet å besøke alle de 51 toppene som har vært med i den lokale fjelltrimmen siden oppstarten i1994. Det er å legge listen veldig høyt, så jeg er spent på om jeg vil klare det mellom alle andre turer.

Jeg ble utfordret til å komme med ett bidrag til julekalenderen, og da gjør jeg selvfølgelig det. Takk for tilliten Jeg har laget en video fra en dagstur jeg hadde med kajakken tidligere i desember. I denne videoen får dere se soloppgang, blåtimen, sjøfugl, undervannsfilming og padling gjennom is! Turen ble litt over 2 mil lang og begynner på Steinseide, ved Hanøy på vestsiden av Askøy. Det er her jeg bor, og for å komme til sjøen ruller jeg kajakken 100 meter ned til en betongflytebrygge. Luksus! Området på vestsiden av Askøy går langs Hjeltefjorden, med Davangervågen som mitt utgangspunkt. Det er mange holmer, skjær og sund å padle gjennom, lite bebyggelse langs sjøen, bra med dyre- og fugleliv, og flere store fuglereservat. Ett fantastisk område, virkelig nydelig! Denne dagen begynner jeg tidlig om morgenen før solen har stått opp, og det er så godt som vindstille. Temperaturen er kanskje ett par minusgrader, det er ikke en lyd ute og solen har så vidt begynt å lyse opp horisonten. Jeg har pakket med telt, sovepose, liggeunderlag og litt mat. Greit å kunne ta seg en liten strekk i løpet av dagen vel 😉 Så mye mer er ikke nødvendig å si, jeg lar videoen ta seg av resten. Finn fram kaffekoppen og sett av 8 minutter til å se videoen 😊 Når dere ser denne filmen bør dere sørge for at videokvaliteten i youtube står på maks, og se gjerne på en større skjerm enn på smarttelefonen for å kunne se sjøfuglene bedre. Er ikke særlig mye zoom på ett GoPro med vidvinkel linse, og noen ganger kan fuglene være ett stykke unna 😉 Husk lyd! God jul, håper dere liker videoen. I morgen har jeg bursdag! 😊

Satser på et godt 2019, Kjell Iver. Nå har jeg både tid, planer og anledning 😂

Bra du er i gang igjen og at et aktivt turår venter i 2019 tipper jeg!

En flott 2018 sesong i skog og fjell er over. I adventstiden sniker tankene om nye turer seg frem. Jeg sitter gjerne noen kvelder med regneark i Excel og lager pakkelister for de kommende turene. Målet var egentlig å bli en lettpakker. Men jeg har erkjent at jeg vektlegger andre egenskaper enn bare vekt og lange vandringer. For meg betyr økt komfort, pakkvennlighet, god smak, at ting fungerer som ønsket, etc mye for at turene skal være vellykket. Så helt enkelt bærer jeg konsekvensene av disse tilleggskravene. I tillegg liker jeg ikke å glemme noe hjemme. Med tiden har utstyret blitt lettere. Det er også blitt mer utstyr i skapet enn tidligere. Dette gjør at man kan variere utstyret etter vær, type tur, mat, antall deltakere, etc. Med lettere sekk kan jeg pakke mere av det som er kos for min del. Det vil si nødvendig fiskeutstyr og god mat. Mulig mine problemstillinger og tanker rundt dette er rimelig nerdete, men da er jeg godt forberedt til neste tur. I neste omgang kommer kartene frem for å finne de nye turmålene. Jeg har tidligere skrevet om jakten på det perfekte soloteltet. Nå tenkte jeg å skrive litt om det som er i sekken min og mine preferanser. Jeg unngår en del detaljer, men spør hvis du lurer på noe. Tar det meste på overordnet nivå. Tips er selvfølgelig både velkomne og ønskelig. Ønsker å presisere at dette er mine valg. Hva som er riktig for andre kan styres av helt andre behov og ønsker. Mat og fiskeutstyr er holdt utenfor. Mat og fiskeutstyr på langtur kan bli en oppfølger en gang. Det er også greit å presisere at vi snakker om barmarksesongen hvis noen savner ski, feller, spade og annet vinterutstyr. Bekledning Denne posten deler jeg i to. Hva jeg har på kroppen og hva som ligger i sekken. I utgangspunktet ligger mest mulig i sekken. Går jeg med sekk kommer varmen fort innenfra. I tillegg styrer værmeldingen om jeg kan legge igjen noe hjemme. På kroppen har jeg som regel Fjellreven Abisko Long bukse, belte, teknisk skjorte, teknisk truse, ullsokker og fjellsko (Scarpa pt). Dette regner jeg ikke inn i totalvekt på sekken. I sekken ligger klærne i en vanntett STS pakkpose eller i schnozzlbagen: Ullundertøy (ullboxer, 1 par ullsokker, ullongs, t-skjorte og genser), dunjakke og en tynn Tierra fleecejakke. Når det gjelder ull på sommeren så bruker jeg Devold Breeze. Tynt og behagelig i sommervarmen. I topplokket finner du caps, tynne ullhansker, Ullbuff fra Fjellreven og en tynn ullue. Skallklærne (Norrøna Bitihorn jakke og bukse) og vindjakke (Arcetryx-Squamish) er lett tilgjengelig i et ytre rom i sekken. Hvis det er behov kommer shorts og et par lette badesko i tillegg. Badeskoene brukes både som leirsko, ved bading og vading av elver. De har samme vekt som et par Crocs, men har mye bedre pakkvennlighet. Hvis ordentlig ruskvær, så kan jeg ta med sterkere skallklær. Da øker vekten med noen hundre gram. Det kan synes mye med tre jakker (vindjakke, skalljakke og dunjakke). Men det er et oppsett som fungerer for min del. På noen av de lengre turene kan jeg ha med et ekstra par sokker og en ekstra truse. Det er ikke nødvendig, men det kjennes bedre 😊 Vekt på klær i sekken er ca 2,1 kilo. Kjøkken Dette er en post som også kan deles i 2, men det handler mer om min organisering og hvordan det ligger i sekken. Koking av mat: Her er gassbrenner, gass, vindskydd, kjeler, panne, tallerken og beskyttelsestrekk. Etterhvert har det samlet seg noe utstyr, så jeg kan variere hva jeg tar med utfra hvilken mat som skal lages. I det enkleste oppsettet så tar jeg med en BRS 3000T gassbrenner, en titankjele (Toaks eller Snowpeak), en liten gassboks og gassboksstøtte. Ca vekt: 300 gram. Brenneren kan erstattes av en Vargo woodstove eller en rødspritbrenner. De to siste alternativene bruker jeg nesten utelukkende på dagsturer bare for kosen sin del. Er det snakk om langtur, vi er flere på tur eller det blir mer avansert matlaging, så blir det med kjeler og panne fra Trangia (nonstick), Vargo gripetak, tallerken og en stor gassboks. Da skiftes gjerne brenneren ut til en MSR Windpro eller en MSR pocket rocket. Mine kjeler er i størrelsen fra 0,5 dl til 1,5 liter. Det har stort sett holdt til både solovandringer og familiebruk. Her blir totalvekten fort ett kilo (inkl gass). Det kan også lages noen oppsett i mellom disse «ytterlighetene». Men for min del er det et lite poeng at gassboks, brenner, kjeler og tilbehør pakkes i en kompakt enhet. Kjøkkenveske Alt annet kjøkkentilbehør samler jeg i en Eagle Creek toalettveske (44 gr.). Noe av dette kan vel gå under mat, men nerden i meg sier at organisering styrer hvor «ting hører hjemme». I denne vesken kan det ligge titanbestikk, ispinne, salt, pepper, hvitløkskrydder, MSR piezotenner, fyrstikker, stormstikker, poser til fisk, sukker, oppvaskmiddel, ½ oppvasksvamp, Evernew titankopp (300 ml), Toaks dramglass, liten flaske olje, te, stekespade, øse, pølseklype, sjokolade, rosiner, BRS 3000T, etc. Ved langtur er vekta på ca 600 gram. Igjen er innhold og vekt avhengig av type mat som skal lages. Noe av innholdet er kjøpt eller fått, mens andre deler er «skatter» funnet i dagligvarebutikker, takeaway-restauranter, fly etc. BRS gassbrenneren ligger stort sett i denne vesken på alle turer. Den er genial som medbrakt brenner når vi tar dagsturer fra basecamp. Snyltekopp og drikkeflaske er organisert i denne delen, men de ligger i sekken. Snyltekoppen er lett tilgjengelig i en lomme på hoftebeltet. Her kan det kuttes vekt, men samtidig ligger mye av gleden og kosen på turen i mat og fisking. Har også en del dingser, som det er dobbelt av, men å ha med både piezotenner og fyrstikker kjennes tryggere. Som en siste sikkerhet har jeg med stormstikkene. Snyltekoppen er også egentlig unødvendig, men den er kjekk å ha når man stopper ved bekker og vann under vandring for å drikke. Å file på sparing av gram her kjennes unødvendig. For min del så gir dette en ryddig organisering. Skulle man ønske seg en liten oppgradering, så vil en lett toppbrenner med bredere brennerhode stå høyt på ønskelisten. Bo og Bære Mine telt veier mellom 1,1 kg (Hilleberg Enan) og ca 5 kilo (Svalbard High Camp). På sommerturer der vi bor i solotelt, velger jeg først og fremst et modifisert Hilleberg Unna. Skal jeg bare vandre så tar jeg med Enan. Blir et av barna med, så deler vi plass i Nallo GT2 eller Reinsfjell SL2. Les gjerne også denne: Jakten på det perfekte soloteltet. Jeg sover utrolig godt på et Exped Synmat UL. Til tross for at jeg er 190 cm, så ligger jeg på versjonen som er 180 lang. Jeg er sideligger, så det holder i massevis. Er det varmt blir det med en lett sovepose fra Mammut, er det litt kaldere så blir WM Ultralite med. I tillegg har jeg gjerne med en ekstra sitterull som jeg bruker ute og i forteltet. Denne veier ca 200 gram. Har også brukt en variant som veier 80 gram, men den samler mye rusk og rask. Sekk er vanskelig. På tur med lite utstyr så bærer jeg alt i Bergans Helium. Er barna med, og jeg må bære ekstra mat eller telt, så blir storsekken Gregory Palisade 88 brukt. Den kan også brukes på langturer når det er med mye mat, vadere og vadesko. Til de fleste turene bruker jeg en sekk i mellomstørrelse (Gregory Conteur 65 liter). Den var vanskelig å venne seg til når du skulle pakke. Nå er jeg nærmest blitt avhengig av hvordan man kan organisere utstyret i sekken her. Ulempen er at den er litt «tung» og at den mangler frontåpning. Den veier 2 kilo med to ekstra sidelommer og en sitteplate i lommen til drikkeposen. Jeg har også et lett regntrekk som ligger i en sidelomme. På langturer tar jeg gjerne med en ekstra Green Hermit sekk på 118 gram. Her ligger soveposen eller ekstra klær under vandring. Sekken er super på dagsturer hvor vi utgår fra basen og tar med oss mat, primus og litt ekstra klær. Sitteplaten legges i ryggen for litt bedre bærekomfort. Skulle man legge litt ekstra på denne posten for ekstra kos og komfort, så blir det med en liten stol, tarp eller staver. Dette oppsettet gir fleksibilitet etter turens mål og værforhold. I tillegg er vi fem i familien med ulike behov. For oss gir det større fleksibilitet med 1-3 mannstelt enn et stort familietelt. Vi kan sikkert finne lettere løsninger både på sekk og telt, men dette utstyret fungerer godt nok for min del. Etter å ha lest boken «Fjäderlätt vandring» og om systemet 3-4-3 (sekk, liggesystem og telt skal veie under 3 kilo), så har jeg valgt å ikke vektlegge 3 kilo som mål. Mulig jeg hadde fått noen kilo lettere sekk, men jeg tar heller konsekvensene og bærer litt tyngre. Jeg er fornøyd med det utstyret jeg har nå, og en «oppgradering» til mer spesialisert utstyr fra nisjeaktører vil koste mer enn det jeg opplever at jeg får tilbake. Diverse og elektronikk Her finner vi litt av hvert. Her er det med kniv, repsett (til telt, klær og liggeunderlag), myggspray, bok, notatbok, Zpacks pengebok (kort og førerkort), mobil i vanntett pose, powerbank med ledning, myggnett, solbriller, kompass, kart/kartmappe, lommelykt, hodelykt, tau, karabinkrok, sølvtape, strikk/hårstrikk, radio, etc. Stort sett alt av det minste utstyret er organisert i ulike pakkposer. Her vurderes alt innhold før hver tur, f.eks: Lys blir ikke med på sommeren Hårstrikk/strikk kan brukes til mye, f.eks feste barduner, feste rundt fiskestengene, reserve til jentene … Myggspray er stort sett bare med i juli Radio er kun med på korte turer for kos Kartmappe er kun med ved variabelt vær. Alternativt brukes helst kart i plast. Kniv: Jeg bruker helst de to knivene som er avbildet. Hunter er velkjent, men den er bare med på tur under tregrensen. Jeg har valgt en Böker Plus Urban Trapper Grand som hovedkniv. Den ligger hele tiden i lomma, og er både lett og tilgjengelig. På denne varianten er bladet litt lengre (9,7 cm) enn på andre kniver i samme vektklasse. For min del gir lengre blad økt anvendelighet. Kniven blir som oftest brukt til matlaging, gjøre opp fisk, enkel spikking, etc. På dagsturer i skogen kan også øksen være med om vi skal tenne bål. Hvis noe skal oppgraderes her så må det bli med en liten multitool. Har ved enkelte anledninger savnet både tang og skrujern. Har også testet å lese bok på telefonen. Mulig det blir en varig løsning. Toalettsaker og førstehjelp. Dette utstyret er fordelt i tre vesker/poser: Toalettsaker: Tannkost, tannkrem, deo, såpe, fuktighetskrem, solkrem, qtips, neglklipper, tannpirker, lepsyl. Alt ligger i en veske fra Granite Gear (Air ZippDitty 0,6 l.). Vekt ca 240 gram. I tillegg er det med en liten klut som håndduk eller et større turhåndkle hvis man går i «siviliserte» områder. Vekten på hånddukene veier mellom 20-140 gr. Toalett: Dopapir, fyrstikker, antibac i en Zpacks pose (inntil 140 gram). Førstehjelp (ca 100 gram): pinsett, hodepinetabletter, zyrtec, gnagsårplaster, branngele, tape, plaster, Bacimycin, sykit, voltaren, imodium, kompress, etc . Alt i en liten veske fra Zpacks. Her kan man sikkert redusere litt vekt, men jeg verdsetter et bad etter en lang og som regel varm tur. Badet i etterkant blir mye bedre når man kan bruke litt såpe og deo. Førstehjelpskrinet er sjelden i anvendelse, men vi hadde en hendelse en gang. Da var det godt å ha utstyret i orden. Organisering av sekken Kort om min organisering av sekken. Nederst ligger sovepose, liggeunderlag, toalettsaker og håndduk. Brukes sjeldent under vandringen. Over soveposen og inn mot ryggen ligger telt og plugger. Teltstengene står i sidelommen på sekken sammen med fiskestengene. I den andre sidelommen ligger vannflasken og ev regntrekk. Turkjøkken, veske med kjøkkenutstyr og mat pakkes langs ryggen. Klær stuffes i front av dette. Fiskeutstyr ligger øverst og er lettest tilgjengelig. Bokser og tilbehør til fiske er samlet i en midjeveske (Norrøna Bitihorn). I topplokket ligger førstehjelputstyr, repsett, votter, lue, myggnett, myggolje, caps, en lett tilgjengelig sjokolade og litt nøtter, etc. Dunjakke, vindjakke og skallklær ligger i frontlommen med kart og eventuelt ekstra kniv. Her ligger også dopapir. Ekstra sitteunderlag festes utenpå sekken. Er det med vadere og vadesko, så ligger vaderne i sekken og vadeskoene festes sammen med ekstra liggeunderlag. Vekt Som lettest er sekken (uten mat og fiskeutstyr) mellom 7 og 8 kilo. På turer med tyngre telt, sekk, etc så kan vekta bli mellom 10 og 12 kilo. I høst hadde vi en tur med familien hvor vi valgte å ta med både et vintertelt og Nallo 2gt (pga av været). Er grunnutrustningen såpass lett, så var det heller ikke noe problem å bære med seg disse teltene. På årets langtur veide sekken i underkant av 11 kilo før den ble lastet med mat og fiskeutstyr. Helt klart godkjent for min del. For min del er en lettere sekk og utstyr veien for å ta med bedre mat og det fiskeutstyret man har lyst til å ha med. Lettvekter ble jeg ikke, men det er klart at sekken og innholdet har blitt lettere med årene. I den spede begynnelse veide nok sekken rundt 30 kilo. Med erfaring, kunnskap og inspirasjon fra andre, så er vekta blitt redusert. Å redusere på vekt trenger ikke koste alle verden. Eksempelvis er følgende utstyr lett nok for min del og kan anskaffes billig/gratis: Turbestikk fra en Thai restaurant (take away). Lett og rimelig holdbart Dramglass i plast (var med en liten snapsflaske med Asbach) vi kjøpte på flyplassen Bruker Imsdal vannflaske i stedet for Nalgene eller flasker i aluminum Kjelelokket mitt er laget av alu.folie. Legger en liten sten oppå i vind. Mange småflasker kan brukes som alternativer til å ta med større volum av noe, for eksempel bruker jeg en liten flaske som det har vært øyedråper på til å ha med litt sunlight. Et annet alternativ til å ha med sukker er å bruke de små flaskene man får kjøpr i dagligvarebutikker med f.eks ingefærshot. Ta med porsjonspakninger av sukker, pepper og salt fra Burger King, en Cafe eller lignende. Kjøper småflasker med olivienolje på Ica i Sverige Og det billigste trikset er å legge igjen det du ikke bruker hjemme Jeg har ikke noe mål om å redusere mer på vekta, men målet er heller bruke mer tid på å fiske, vandre og lage god mat ute. Ønsker dere en riktig god jul, og et godt turår i 2019. Jofa19

Choosing what to eat on the trail normally ends in Snickers, ramen noodles, or pasta and rice sides. While these certainly give you instant energy, the long- and even some of the short-term effects aren’t exactly optimal. What if you had a healthy alternative that gave you more and longer-lasting energy, weighed less, and gave you a sense of well-being, rather than a bunch of highs and lows? Jessie Greger believes that she has found that alternative. Jessie was living on a ketogenic diet and found that it suited her so well that she decided to hike the PCT on that diet. While she knew that it would be difficult to do it logistically, she enlisted her boyfriend as her supply buddy and set out. It worked like a dream. Apart from an irresistible pancake challenge, her keto diet proved to be not only possible but in many ways preferable. She didn’t experience those sugar rushes and lows and she found that her energy lasted longer than most other hikers. She probably needed it when she ran into scenes like the one below. On her return home, she started Next Mile Meals, which provides some of the meals that she took with her, as well as information and recipes for keto eating. You can check out her website at http://nextmilemeals.com/ while she can be found on Instagram at https://www.instagram.com/nextmilemeals/ If you’d like to learn more about the benefits of hiking on this diet, read her blog post on the subject https://www.nextmilemeals.com/blog/keto-and-ultralight-backpacking The latest member of the Mighty Blue Class of 2019 is Katy Amphlett. Katy has quit her job as a kindergarten teacher and has been preparing carefully for her journey. We wish her the best of luck. Last, let’s finish with Jessie and the contrasting pictures of her at the beginning and the end of her PCT journey. View the full article