Søk i nettsamfunnet

En lang men grei tur. Tiden fra vinter til grønne trær og varmere dager, kan være kort. Plutselig er bjørkene grønne og det er skikkelig vår. Dette året har det blitt en del turer der jeg har fått med meg bjørker med den sarte grønnfargen som bare viser noen ganske få dager. Det startet, som vanlig, med å sjekker hvor langt våren var kommet på en tur rund Lifjellet. Det ble også en slik opplevelse på min tur til Vårlivarden, og ikke minst på siste turen fra Gramstad. Jeg gikk en tur fra Sælandsskogen til Ristøl og «Skogen» tidligere, men da var det fortsatt nesten vinter, med lite grønt å se, bortsett fra på jordene ved «Skogen». Værmeldingen var ganske gavemild med sol og litt skyer. Det skulle i tillegg være bra temperatur. Det var på tide å sjekke hvor langt våren var kommet litt i høyden og lengre inne i landet. Det kunne på mange måter passe bra med en tur til Bjødnali, Ristøl, Lauvlia og Skogen. En flott tur med noen bakker og litt skikkelig «hei» - vann, myr og fjell. Det gode været manglet. Det var overskyet, og det så ut som om det kunne komme noen nedbør. Jeg mente det var noen dråper på ruta oppover, De viste bare så vidt. Det var i hvert fall så pass kaldt at jeg hadde på både lue og vanter til å begynne med da jeg startet fra parkeringsplassen i Sælandsskogen. Denne gang valgte jeg å ta opp stølsveien mot Stølssletta og videre oppover mot Vindskaret. Det ble også til at jeg tok turen oppom toppen på Håfjellet. En ekstratur på bare noen hundre meter, men det blir litt flere høydemeter. Nedover mot Bjødnali, traff jeg på et par som også var ute på tur. Vi stoppet, og fikk en kjekk prat. De var de eneste jeg møtte på hele turen, til jeg nesten var tilbake til bilene. Det ble også til at jeg tok turen oppom til gården på Bjødnali før jeg begynte på bakken opp mot Ristølnuten. Jeg var langt fra sikker på om jeg ville gå runden om Ristøl og Lauvlia, selv om det egentlig var planen. Bakken opp mot toppen, gikk så pass greit at på tilbakeveien mot gjerdeklyveren, fant ut at det kunne passe med en rundtur. Jeg har etter hvert funnet en lett vei ned den bratte bakken til Ristøl, og det tok ikke lang tid før jeg sto nede ved traktorveien. Som vanlig tok jeg over myra mot Lauvlia, og gikk ikke om veien. Det ble også til at jeg gikk nedenom selve gården. Også det en liten omvei i forhold til å ta direkte mot Skogen. Det er alltid litt spennende å se hvor høylandsfeet står nede ved Skogen. Også denne gangen var de heldigvis ute på jordet, og ikke i stien der jeg tenkte meg. Jeg tok turen rundt Engjavatnet. En flott tur gjennom skogen og over Skogsånå og videre bort til bakken opp mot Jærbuskaret. Det hadde ikke blitt noen pause på vei over heia, men rett ved Skogsånå ble det stopp for drikke og litt kjeks. Antakelig var det greit, det gikk i hvert fall lettere opp bakken mot veien. Her «nede» ved veien, var det sauer med lam på marka. De små hvite lammene, kan ikke ha vært mer en noen dager – muligens en uke gamle. Det var virkelig kjekt å se sauene med lam. Da er det skikkelig vår. De siste to tre kilometerne fra Jærbuskaret til parkeringsplassen, er kjedelige, selv om det var kjekt å se knopper på buskene nede ved elva. Det er ikke lenge ril lukten av hegg, kommer til å ligge over stien som en sky.

Etter mye tålmodighet fikk jeg i går tak i et Helsport Reinsfjell 3 SL Grønt på Finn.no til en fin pris. Jeg har Reinsfjell 3 Pro fra før som jeg er superfornøyd med, men da det som regel kun blir meg + barna og vår,sommer,høst tenkte jeg det var enklere med en SL versjon som veier relativt mye mindre. Var ekstra happy med at jeg fikk tak i en grønn versjon også. MEN, her har det feilet kraftig på researchen. Jeg har ikke fått med meg at SL modellen er kortere,lavere, mindre bagasjerom og hele pakka. Jeg har kun sett på vekten jeg. Slo det opp i stuen og stusset med en gang over at det virket endel trangere enn pro versjonen. 15 cm mindre på hver side + 15 cm mindre bredde + tilsvarende på høyde er jo endel. Så da står jeg her. Like langt, muligens noe kortere og lurer på hva jeg skal finne på. Beholde, selge, bytte i et Reinsfjell 2 SL som blir til soloturer. Eller noen her som har noen gode innspill foruten at jeg må gjøre bedre research neste gang Legger uansett ved bilder, når det likevel står her og blomstrer i stua

Nok ett emne i serien klær som praktisk talt ikke finnes, og som kanskje bare @aico i hele verden etterspør. Hadde tenkt å vente litt med denne så folk får trekke pusten litt mellom hver gang jeg vil ha hjelp til å finne noe som ikke finnes, men så nærmer det seg toppsesong for denne typen klær. Skal jeg først stå på en forblåst fjelltopp å ønske at jeg hadde en bukse som uansett ikke lar seg oppdrive, så vil det sikkert føles litt bedre når jeg vet at de mest kunnskapsrike i landet har bekreftet mistanken. Så altså, lett vindbukse med 3/4 - full glidelås i sidene. Må ikke være 7D, UL-lett. Helst ikke, egentlig, men vesentlig lettere enn en typisk turbukse må den være om det skal være noe vits. Av alle DIY-prosjekt jeg kan se for meg, er kanskje dette noe av det mest overkommelige, så det er ikke kjempeviktig å finne noe ferdiglaget. Men så er det nå en gang sånn at alt tar litt lengre tid enn man trur, så selv om jeg leker litt med tanken på å kjøre opp til lett symaskin med automatgir, er det fortsatt ett stykke ned på to-do-lista.

Vi er en familie på 4 som til nå har lånt et gammelt og ganske lite Helsport tunnelltelt. Dette begynner å bli passe trangt så nå er vi klare for et litt mer moderne telt med større flate og bedre lufting. Hadde egentlig landet på tunnelltelt men ettersom vi uansett ikke går de lange turene har jeg nå sett litt på Barents nye Fjellcamp 4. Jeg tenker også at jo mer behagelig det er for ungene jo lettere vil det bli å få dem med på tur. Men, når jeg da først vurderer et større og tyngre "kuppeltelt" for 4 pers så finnes jo også Wiglo, som det jo ikke er alt for vanskelig å få tak i på Finn.... Så, er det noen som har tanker rundt forskjellene på disse to? Jeg ser jo forskjellene, men hva ville DU valgt og hvorfor? Kjør debatt! 😀 https://www.bergans.com/no/turutstyr/telt/kuppeltelt/wiglolt-4-persons-tent-red?att=NC1QZXJz&gclid=CjwKCAjwhdWkBhBZEiwA1ibLmDbUg0_Ts0DfHka67vmN3lmQcSIgFZhxUMNtb9v1aCOEE6mxvHNeNhoCE10QAvD_BwE https://barentsoutdoor.no/product/fjellcamp-4-nyhet/

Jeg sitter og planlegger en tur rundt Blåsjø, i første eller andre uke i juli. I utgangspunktet ønsker jeg å parkere bilen, og ta turen som en rundtur for deretter å returnere til bilen. Jeg er godt vant med å gå lange dagsetapper, og med lett hytte-til-hyttesekk klarer jeg fint 3 mil+ på en dag. Det blir derfor aktuelt å hoppe over noen av hyttene. Det ene alternativet jeg har sett på er å parkere ved Øvre Moen, deretter gå til Krossvatn (hopper over Stranddalen) og følge Blåsjø langs østsiden, og deretter Storsteinen-Eidavatn før retur til Øvre Moen. Ulempen med dette alternativet er relativt mye grusvei siste strekket før Øvre Moen. Alternativ 2: Samme som nr.1, men gå fra Storsteinen og nordover midt i Storsteinheia. Ulempen her er at det også ser ut for at det er enda mer grusvei(er).. Er det noen som vet vannstanden i Blåsjø nå, er den mye nedtappet? Hvis noen har andre innspill, eller forslag til denne turen; Ja takk.

Hei Jeg har konkludert med at 260g dun er litt i knappeste laget til mitt "sommerbruk" som er overnattinger på 1000-1500 m i sommerhalvåret, og jeg har laget en shortlist over kandidater med dunmengde +/- 400g for å få en litt varmere pose. Sea to Summit Spark III; dunmengde 440g, 4200,- Roberts Superlight 400, dunmengde 400g, 430 Euro Rab Mythic 400; dumengde 400g, 3800,- Cumulus Liteline, dunmengde 400g, 265 Euro (ca 4000 etter MVA og frakt) Etter det jeg forstår har Rab veldig trang passform og kort glidelås, de andre er litt bredere og lengre glidelås. Vil holde vekten omtrent på samme nivå som jeg har i dag (600g) Noen som har erfaringer med disse eller andre gode alternativ?

Etter en vel overstått nyttårsfeiring på en hytte sammen med venner på Ringebufjellet la jeg avsted på ski mot Sjusjøen. Der skulle jeg møte andre venner på en annen hytte. Avstanden mellom hyttene var ca 75 km. Jeg hadde tenkt å bruke tre dager på turen, men med bra føre og bra vær gjorde jeg turen unna på to dager. Jeg gikk ca 10 timer hver dag, med fullmåne som gjorde det lett å gå de siste timene på dagen i mørket. Hytta jeg starta fra ligger ikke så langt fra Øksendalen langs Friisveien (som går fra Ringebu i Gudbrandsdalen over fjellet til Østerdalen). Derifra gikk jeg sørøstover til jeg kom inn på staurløypa noen km nord for Saubua. Ved Saubua spiste jeg en rask lunsj og fulgte staurløypa videre til Vetåbua. Hele denne distansen på over 2 mil måtte jeg trokke mitt eget spor i snøen. Langs de 6 km mellom Subua og Vetåbua må jeg ha sett mellom 10-20 ryper. Fra Vetåbua var det skispor langs Trolløypa mot Gopollen. Fra Gopollen måtte jeg igjen trokke eget spor til jeg kom ut på veien som går inn mot Djupslia. Langs denne veien var det oppgåtte skispor. Jeg overnatta på Djupslia, som er en DNT-hytte, etter å ha lagt bak meg 38 km gjort unna på ca 10 timer. Hele dagen hadde jeg upåklagelig vær med lite vind, godt skiføre, -5 grader, en fantastisk solnedgang og en fullmåne som gjorde det lett å gå i mørket. Neste dag våkna jeg til nok en dag med fint vær. Jeg la avgårde fra hytta under en soloppgang som var vel så bra som solnedgangen dagen før. Ruta jeg fulgte i dag fulgte stort sett Trolløypa og var oppkjørt store deler av veien. Noen få steder var den ikke oppkjørt, men staurer langs løypa gjorde det veldig lett å følge denne ruta. Etterhvert som jeg nærmet meg Hafjell og Pellestova dukka det opp mange folk i skisporet. I løpet av strekningen fra litt nord for Pellestova til Sjusjøen må jeg ha møtt på et sted mellom 60-80 mennesker. Jeg gikk øst for Reinsvatnet, styrte unna Nordseter og kom ned til butikken ved Sjusjøen akkurat i det det var blitt mørkt. Etter en liten tur innom butikken brukte jeg 1,5 time det siste stykket av turen i mørket fram til Rømåsen ved Natrudstilen hvor hytta ligger. Sekken jeg gikk med var ikke veldig tung, men den veide litt da jeg gikk turen utstyrt med alt som trengs for å overnatte ute under åpen himmel. Den egentlige planen min, som var å bruke tre dager, gikk ut på å ha første overnatting på Vetåbua og den andre under en gran et sted langs veien. Men det fine været og de gode skiforholda gjorde det mulig å gå turen på to dager. Terrenget langs denne ruta var etter min oppfatning veldig flatt, og det var ikke mange bakkene jeg måtte gå opp eller renne ned. Snømengden var helt grei, men noen steder var bekkene ikke skikkelig tilfrosset. Dette var første gang jeg ferdes vinterstid i disse traktene, men garantert ikke den siste.

Hei, vi er en gjeng på 4-5 stk som tenker oss på fjelltur neste uke. Vi har ikke helt klart å lande hvor turen skal gå, men ønsker gjerne litt lenger bort enn Ryfylkeheiene. Ønske; -4-5 dager -Dnt-hytteovernattinger -maks 9+/- timer kjøring fra Stavanger - Ettappene på mellom 10-25 km Noen som har tips her?

Hepp! Vi har så smått begynt å drømme oss bort i planlegging av sommerferie 2019. Vi har snakket så vidt litt om 7-9 dager på tur i Kano. Ingen i følget har spesielt erfaring med kano, så lite sjø, og hissige stryk. to voksne, og to barn, som da vil være 7,5 år og nesten 4 år. Noe bæring kommer man vel ikke unna, men minst mulig er jo selvfølgelig ønsket. Alle tips og triks mottas med stor takk. Også tips om åssen kano en bør se på. Størrelse osv.

Hei alle sammen. Dette er min første post på dette forumet, så ikke skyt meg om jeg ikke poster på riktig sted. Vurderer å kjøpe et Bergans Trysil 3 fra xxl for å dra på tur med mine barn på 13år(155cm),8år(135cm) og meg selv på 176cm. Dem har et ønske om å gå på Hardangervidda(muligens fra Halne til Rjukan) nå i sommer før skolen begynner igjen, men har bare et 6p telt og 4p telt fra vikafjell fra før som veier mer en jeg er villig til å bære(pga sykdom). Og etter lommeboka å dømme virker dette ut som et greit telt. Men, her kommer spørsmålet inn! Vil dette teltet være stort nok for oss tre? Bagasje kan være å aktuelt å sette ute under tarp el.l. for plass i fortelt. mvh Bjarne André Tvetene

Kjøpte første et par Salomon X-Ultra Trek GTX som kjentes veldig bra ut i butikken. Etter en halvtime hjemme på stuegulvet fikk jeg vondt i høyrefoten. Virket som om de rett og slett var for smale for meg. Presset på utsiden/under foten. Leverte de inn igjen og fikk tilbake pengene. Etter litt søking på nett leste jeg flere steder at Salomon Quest 4D 3 GTX har en litt romsligere passform enn X-ultra Trek. Når XXL hadde vennefest bestilte jeg et par. Kjente med en gang at de var romsligere enn X-ultra trek. Men etter et par timer på stuegulvet kjenner jeg det litt i høyrefoten også med disse. Ikke vondt, men presser såpass at det er godt å ta av seg skoene. Vurderer nå om jeg skal levere de inn igjen - og få tilbake pengene. Eller prøve de ute på noen skikkelige turer. Hvis de ikke passer får jeg selvfølgelig levere de tilbake på fornøyd-garantien, men da får jeg vel kun byttet til en vare i samme varegruppe, ikke pengene tilbake. Så da er jeg avhengig av å finne et alternativ på XXL. Vil de utvide seg når jeg begynner å bruke de? Har ett håp om at hvis de utvider seg bittelitt så vil de sitte som støpt og blir verdens beste sko Bakgrunnen for at jeg ikke gir meg med Salomon er at min samboer har forgjengeren til Quest, og skryter veldig av disse. Jeg hadde også noen Salomon-sko i mine yngre dager som til dags dato er de beste skoene jeg noen gang har hatt, både med tanke på komfort og holdbarhet. Men jeg skal også innrømme at jeg i mellomtiden har prøvd meg på to forskjellige par Salomon joggesko som jeg begge har måtte gitt opp pga de var for smale for meg.

In this episode, we get a chance to interview one of the most notable people in hammock camping, Derek Hansen, the author of The Ultimate Hang: An Illustrated Guide to Hammock Camping. Derek shares a bit about his experience hanging as a boy, and why he has grown from a participant in the community of hammock campers to a leader in introducing people to the activity. Derek also tells us how he feels about testing cheap hammocks, using tree straps, and the future of hammock camping as not only a great way to camp (and sleep), but also as a solution to decreasing our impact on the outdoors. Finally, we get to learn a little more about his upcoming new book, “The Ultimate Hang 2”. You can also learn more about Derek and read many of his reviews or watch his videos at his website, theultimatehang.com. It’s winter in Buffalo, and Jonathan and Mark also talk about some ways they have found to keep warm, and what to do if you feel like you’re getting cold. Gå til artikkelen

I går kveld kom jeg over en side som het nortent.no, som per i dag har en lavvo og et telt som de selger i sin egen nettbutikk. Det ligger mye interessant lesing under blogg-fanen på siden, om deres historie så langt, etc. En liten nedtur var at bloggen har per nå mest fokus på lavvoen, noe som jeg fant litt frustrerende. Informasjonen som de har på siden til teltet er vell og bra, men det samme kan en si om de fleste som fremstår som seriøse aktører. Det er nok svært få som vil snakke ned sine egne produkter, tross alt. Så, tilbake til teltet. Er det noen her som har erfaringer med dette teltet, eller i det minste kjenner noen som har testet det ut? All tilbakemelding settes pris på. Selv syntes jeg teltet ser veldig lovende ut, men er redd for at det kan være nok en historie som er for god til å være sann.

Hei! Har i dag en eldre mammut tre sesongerspose. Denne fungerer fint, men tar alt for stor plass i sekken ettersom jeg nå også må bære med meg ungenes poser. Har et bruksområde ned til -1 grad og blitt brukt på vår-høst turer i alpine strøk. Har frosset noen ganger, men har da supplert med ullundertøy osv. Ønsker en lett, liten og ikke alt for dyr (selvmotsigende ref punkt 1 og 2) tre sesongerspose med komfort ned mot et par minus. Tar i mot tips med takk:-)

Da har Hilleberg lansert sine nyheter for 2019 ser det ut til. Allak 3 på menyen.

Mens jeg sitter her og funderer på hva jeg skal benytte denne plassen til kommer jeg på at jeg hadde tenkt til å skrive noen ord om turen min gjennom Femund nasjonalpark i fjor. Jeg var akkurat blitt gangbar igjen etter 5 uker med dårlig rygg og bestemte meg for at jeg skulle koste på meg et gjenblikk. Stedet hadde jeg egentlig bestemt for lenge siden, men ruten var jeg veldig usikker på. Det har gått vel 23 år siden sist jeg var i Femund og de årene vi dro oppover for å fiske i skoleferien, tok vi båten til Røa eller Haugen før vi ruslet opp lia til Roasten og Grøtådalen for å prøve lykken i et par uker. Jeg husket fortsatt turene forbi Store Svuku og Oasen og gledet meg til å se det igjen. Fisking sto ikke på programmet denne gangen; jeg ville forsøke å bare vandre. Med så lite og lett utstyr jeg synes var mulig. Etter noen dager med kart og ruter på nettet, bestemte jeg meg for å gå turen "Langhelg i Femundsmarka" som ligger på ut.no (http://www.ut.no/tur/2.6356/) Dag 0 Transporten - bil fra Moss Tirsdag 12.07.2016 Bilturen oppover til Elgå gikk "bakveien" via Askim og Kongsvinger til Elverum før jeg stoppet i Trysil for å hilse på en bekjent. Etter en pizzapause nede i sentrum kjørte jeg videre oppover til Drevsjø og omtrent 18km før Elgå fant jeg et sted å reise tempelet. Det virket som om myggen sloss med knotten om ledige landingsplasser på kroppen min og da jeg så det jeg mener var en knott som gikk og sugde blod på en mygg - da var det nok. Jeg orket ikke ilddåpen og satt meg i bilen med hodet dinglende ned på brystet - hva i all verden har du funnet på nå....... Dag 1 Starten Onsdag 13.07.2016 Tid 4 timer Dist. 12 km Det kom en skur i løpet av natta, men det var litt drag i lufta så teltet var så godt som tørt da jeg sto opp. Pakket og klart startet jeg bilen rett før åtte og rullet sakte de siste kilometerene til Elgå, hvor jeg hadde lest man kunne parkere hos Femund Fjellstue for 25,- døgnet. De var stengt for en liten renovasjon, men tok imot camping- og parkeringsgjester. Etter at parkeringen var i boks begynte jeg å tenke på frokost, og med kaffe i koppen vurderte jeg mulighetene videre. Regnet hadde startet omtrent med det samme jeg begynte å kjøre, så det var jo litt flaks. Værmeldingen meldte bedre vær utover uka og med det i tankene, sammen med vurdering at det var enklere å ta båten nord til Synnivika, for så å gå sørover enn å gå nordover og nå båten sørover 09.00 den dagen jeg ankom Synnivika. Sånn var logikken min og jeg synes også i ettertid at det var riktig valg å ta. Problemet var bare at båten nordover ikke gikk før 12.30. Båten, Femund II, sjøsatt i Femunden i 1905 for første gang, og med undertegnede som passasjer i både 1992 og 1993, anløper Synnivika kl.15.30. Først ombord og med bagasjen på motordekselet fant jeg plass i salongen. Jeg satt sammen med et par Nederlendere, Femke og Joost, og de skulle ta veien rett over til Nordvika også sti videre øst til Nedre Muggsjøen. Antakelig. Joost var vel bevandret og kom rett fra 6 uker i Svenske Sarek. Femke var førstegangsreisende til Femund. Det virkelig bemerkelsesverdige er at hun lærte seg Norsk da hun jobbet som sykepleier i Voss, mens han bare lærte seg selv det, hjemme i Nederland fordi han er så glad i norsk natur! Jeg var litt usikker på formen og pinglet ut. Vi sa ha det bra og god tur videre på brygga før jeg sto igjen alene. I regnet. Det fortsatte å regne til omtrent 16.00 og de 3km på grusvei opp til Langen var unnagjort etter en snau time. Var jo på tur. Den røde sti begynner på Langen og selv om det var litt dårlig merket på selve tunet fant jeg riktig vei ved hjelp av kartet jeg bar på brystet. Før avreise hadde jeg reist rundt i begge kommunene som utgjør Moss og Rygge uten å finne annet enn Østfold- og Oslofjordkart. Da selv ikke den lokale DNT avdelingen hadde kart, bestemte jeg meg for at de måtte da i det minste ha kart i enten Elverum, Trysil eller Elgå, men i et innfall gikk jeg inn på norgeskart.no og begynte å leke litt. Vipps hadde jeg laget turkart over Femund i 1:50.000 som lå ved siden av meg, printet på begge sider av A4 ark i dårlige farger fra en gammel blekkskriver med lite blåfarge. 3 ark og 6 sider. I ettertid viste det seg at jeg kunne klart meg med 4 sider på 2 ark. Det var skikkelig deilig å endelig gå inn i skogen og merke roen senke seg på ordentlig. Så svær og gammel furu at den har fått navn. Om enn noe Svenskinspirert. Noen ganger ønsker jeg faktisk mer inngrep i naturen så jeg slipper å bli så våt på beina. For det var vått de første 4km. Skikkelig vått. Det hadde vært store mengder nedbør i området den foregående uka og bakken var rett og slett mettet. Ved å være litt forsiktig klarte jeg meg stort sett bra, men måtte uti ei myr før jeg kom meg ned til tømmerrenna. Valget hadde falt på et lettvektsprinsipp som går ut på at man bruker ullsokker i membranløse vandresko/ trail runners. Vann renner like fort ut som det kommer inn og ull holder en varm. Med tørre sokker i sekken er det bare å skifte når man slår leir og de våte sokkene er omtrent tørre igjen til dagen etter. Det er med andakt man betrakter tidligere generasjoners svette, blod og tårer... Like etter tømmerrenna kom jeg over denne farkosten. En spellflåte. Den ble brukt til sleping av «bunter» med tømmer frem til tømmerrenna. Så vidt jeg kan forstå ved at man først rodde ut et svært anker med 200m tau festet til flåta. Så skrudde man skruen rundt og viklet inn tauet før man gjentok prosessen til man var fremme. Det var slitsomt arbeid og det pågikk fra 1764 til 1940. Etter flåta forandret stien karakter. Egentlig kan man vel knapt kalle det en sti lenger. Den bar preg av at det er mye trafikk med firehjuling, så jeg antar at det er en del trening av trekkhunder her oppe. Men sånt gjør ikke meg noe, jeg er jo indikert litt lengre opp langt fra noen purist, og når man støkker opp en svær hare i det åpne landskapet kan en ikke klage. Den løp ut 5 meter foran meg, sprang i en bue og satt seg til ro i perfekt siluett. Kjerreeveien var kjempelett og behagleig å ferdes på. Det var tørt og fint og regnet holdt seg stort sett borte. Og da det etterhvert begynte å le mot kveld så det var på tide å finne en leirplass. Den fant jeg ved rett ved en låst hytte som heter Hestbetåsbua og det var også en liten elv med friskt vann der. Bakken var paddeflat, med et deilig lag av gul/hvit mose eller om det er lav kanskje. Deilig og mykt er det iallefall. Teltet har desverre ikke blitt brukt så mye som planlagt og når man ikke engang husker å juster ut begge stavene de siste 5cm fra startoppsett til ferdigoppsett blir det hele litt skjeivt. Med enkle grep kunne myggen holde på mens jeg musestille kokte kaffe og et måltid Real over spritbrenneren. Fantastisk deilig, men jeg var litt sigen og selv om det var lyst, viste klokka at det var innafor å krype til køys. Dag 2 Öppna landskap Torsdag 14.07.2016 Tid 5 timer Dist. 13,5 km Totalt 25,5 km Jeg var oppe og spratt ganske tidlig. Kroppen føltes ok. Med liten og ganske lett oppakning selv i starten av turen holder selv en skranten kropp stand. Stavene hjelper meg også med avlasting og tar ikke minst av for de verste rykk og napp når man sklir eller tråkker litt ujevnt. Leiren ble pakket og jeg fikk meg litt frokost i form av hjemmekomponert frokostblanding med tørrmelk. Ikke akkurat egg og bacon, men det er enkelt. Akkurat i det jeg skulle begi meg avgårde kom det en kar med en polarhund gående. Vi slo av en prat og han fortalte at han hadde gått fra Røros et par dager tidligere og skulle til Ljøsnåvollen og hilse på de som drev stedet. De var tydligvis gamle kjente. Jeg lot han få et lite forsprang før jeg diltet etter bort mot Stallbakken og Stallmyra. Stien var godt brukt og noen av myrene var forsøksvis kloppet. Jeg fløy gjennom terrenget og var nær ved å gå feil da jeg kom til Svartvika, men fant raskt riktig sti og vipps var jeg i Femundsmarka nasjonalpark. Det er ikke mer enn ca 100 høydemeter herfra opp til Ljøsnåvollen, men de var friske nok så jeg tok det veldig pent og rolig oppover og stoppet flere ganger bare for å ta noen bilder og nyte inntrykkene. Vel oppe ved Renstrømyra møtte jeg igjen karen med bikkja. Vi utvekslet igjen noen ord før han fortsatte og jeg overtok pauseplassen hans. Det var et par-tre km til setra så en pust i bakken synes jeg at jeg kunne koste på meg. Jeg hadde jo forsåvidt ikke dårlig tid heller. Da jeg kom til setra var det ingen ute, så jeg tok med litt til rette og pumpet vann fra brønnen før jeg kokte kaffe og hang opp ulltrøya jeg gikk med til tørk i sola. Med kaffe og et par polarbrød i magen, og tørr skjorte på ryggen satte jeg kursen sørover i retning Muggsjøen. Terrenget skiftet igjen litt karakter fra den flate furuskogen jeg gikk i dagen før til åpent fjellandskap. Stien følger en rygg bortover et stykke før den går paralelt med mange småvann og myrer hele veien ned til Muggsjølitjønna. Alt regnet den siste uka hadde gjort de hule stiene til bekker små og jeg gikk praktisk talt og plasket i bekke-sti eller vanlig myr de neste 5km. Da jeg kom ned til Muggsjølia verket det ganske bra i kroppen og jeg var sikker på at føttene så ut som roastbeef. Det er 2 åpne Statskog -koier her og begge var tomme. Jeg valgte den minste i tilfelle det skulle komme en eller flere grupper etter meg, men det gjorde det aldri. Klærne jeg gikk i ble først tørket i solveggen på koia og senere hengt opp i taket inne da myggen begynte å surre. Ved å fyre i ovnen sparte jeg rødspriten den dagen og det ble godt og varmt i hytta. Fint for å tørke klær, men helt forferdelig med vinterunderlag og dunpose. De våkne timene ble brukt til å slappe av med middag, kaffe og hyttebok. Dag 3 Paradis Fredag 15.07.2016 Tid 10 timer Dist. 17,5 km Totalt 43 km Da jeg kom frem til koia dagen før klarte jeg å plumpe skikkelig uti myra på nedsiden da jeg skulle hente vann, så etter en kjapp rekognisering - ville jo ikke begynne dagen med ufrivillig bad - fant jeg ut at stien egentlig svingte av rett før koia. Og for en sti! For en dag dette skulle bli! Jeg var veldig spent på den famøse hvite sanden i Femund som jeg bare hadde sett bilder av, og trodde jeg så den rundt hver sving, men skjønte det raskt at jeg faktisk så den da jeg kom til nedre Muggsjøen. Med kontrasten til det rødbrune vannet og sola fra blå himmel var det en spesiell stemning på stranda. Jeg synes jeg måtte ta et bilde av stokken man går på for å krysse bekken.... ....og mens jeg sto der å prøvde å ramme inn motivet perfekt, fikk øye på Femke og Joost 60 meter unna bak et lite skogholt. De drev å pakket sammen for å gå videre de også. Morsomt at vi tilfeldigvis møttes igjen. Joost ga meg en rask oppfriskning av navigering med kart og kompass (jeg har lært det noen ganger, men bruker det aldri så jeg bare glemmer det igjen). Det viste seg at de skulle ta en annen vei enn meg etter elva Mugga så vi ønsket igjen hverandre god tur videre sa ha det bra. Som nevnt var mange av stiene ganske bløte etter alt regnet som hadde falt over Femund den siste tida, dagen før vasset jeg en del og glemte å ta bilder, så det måtte jeg ikke glemme i dag Man må vade over Mugga. Ikke noe problem, jeg hadde jo med meg Crocs. Jeg pratet med noen jeg møtte dagen før og de sa det var to steder man måtte vade, så da jeg ganske raskt kom til et dypt sted tenkte jeg at dette nok var det ene av de to stedene og skiftet til vade-ensembelet. Vakkert (notér at fargene på alle bildene er justert litt i redigeringen) Å krysse over var jo enkelt nok og jeg bare fortsatte å gå i Crocs til den neste kryssingen, men det drøyde og det varte. La meg si først som sist at å gå barbeint en kilometer i våte Crocs ikke er så morsomt som det høres ut, og spesielt ikke ned den bratte og våte skråningen til den faktiske kryssingen av Mugga. Det er spent opp et vakkert blått nylontau over begge løpene av Mugga så man har noe å holde seg i om man trenger det, og det nordre løpet var grunnere enn det søndre, men ingen av løpene gikk noe særlig over kneet. Vannet var sånn passe sommerlig. Mens jeg viftet vekk noen mygg og klegg og lot apostlene lufttørke, hørte jeg Joost og Femke komme ned stien på den andre siden. De brukte bare gamasjer over ganske høye fjellstøvler og sa de ikke ble så våte. De skulle ta stien vest mot Langmyrbua et lite stykke før Femke skulle prøve å gå lede dem på kompasskurs videre sørover, og jeg skulle følge rød sti til den krysser Volsjøbekken, så nok en gang bød vi farvel. Det var brått en del insekter så jeg forbannet først den plutselige varmen som akkompagnerte det stadig bedre været, men da jeg kom opp til tregrensa ved Volsjøbekken og veiskillet mitt, var det litt drag i lufta så jeg fant ut at jeg skulle ta lunsj her hvor jeg visste jeg fikk være i fred. Lite visste jeg da at det skulle bli min kanskje beste turlunsjopplevelse noensinne. Gjenbruk av Realposer er en selvfølge om man prøver å pakke lett. Turens første middag ble båret i den og resterende dagers middag hadde jeg pakket om i mindre og lettere zip-lock poser. Realposen brukes også til tilberedingen av lunsjnudler. Og det var disse nudlene og deres krydderpakke med smak av reker og lime som der og da var det beste jeg noengang hadde smakt. Har siden smakt igjen her hjemme på kjøkkenet og de er bedre på tur. Og selv om det var her jeg fant ut at "Reeses peanut butter cups" egentlig ikke er så godt (jeg hadde med fem 2-pack for sikkerhets skyld...), så var totalopplevelsen av å sitte på denne steinen, spise lunsj og skue utover landskapet pur lykke. Da jeg begynte å gå igjen kom jeg bare 75 meter. Jeg skulle akkurat krysse Volsjøbekken med kurs mot Røvollen, men det var bare å stoppe med en gang for å kle seg om. Det var blitt skikkelig varmt! Sikkert opp mot tropevarme! - og det fantes ikke kjølig selv i særdeles tynn t-sjorte (72 gram). Terrenget hadde ganske plutselig forandret seg fullstendig. Borte var de flate fine sandette stiene og foran meg var bare stein. Små stein, middels stein og store stein. Etterhvert også steinblokker. Og tidvis var det en del opp og ned også. Og et veldig blidt øyeblikk da jeg endelig får et gjensyn med Store Svuku Jeg tok det ganske pent og rolig, tittet på ting jeg så mens andre tittet tilbake lenge før jeg så dem. Ser du den? Det var en stor bukk med perfekt kamoflasje Oppe på Gråvola møtte jeg en svett eldre tysk herremann som hadde gått fra Haugen samme morgen. Det er langt, og oppover, men han sa han hadde gått i Femundsmarka før og at det gikk bra så da fikk jeg vel stole på det. Selv begynte jeg å merke det i føttene og fryktet igjen hva jeg kom til å finne da jeg kom ned til Røvollen. Jeg hadde først tenkt til å slå leir et sted ved Langeggtjønnan, men jeg hadde så lyst på en boks med Bacalao, og medlemskapet i DNT er jo bortkastet om man ikke bruker det, så da ble det hytte og seng. Dag 4 Falkfangarhøgda over Svuku Lørdag 16.07.2016 Tid 6,5 timer Dist. 18 km Totalt 61 km Etter en sen frokost var jeg endelig klar for å traske videre og i dag skulle jeg endelig gå på Svuku igjen, men før den tid kom det et par opp fra Røa. Tror de hadde kommet med båten på morgenen. Mulig de hadde ligget over nede ved elveoset forresten, men det er ikke så nøye – det som er nøye er at de hadde med seg en boks øl som de delte med meg. Skummende varm bayer i den oransje snyltekoppen med litt kafferester var oppsiktsvekkende godt og jeg fikk allerede da en mistanke om at jeg måtte til Svukuriset for å få meg en kald øl eller to den kvelden. Stien langs Røa fra Røvollen til Nedre Roasten er trafikkert og ikke særlig spennende, det er litt som å dra på tur i det lokale skogholtet mellom byggefeltene hjemme. Men etter at man krysser Røa og stien vender 90 grader, begynner det å ta seg opp. Landskapet åpner gradvis på vei opp mot tregrensa samtidig som skyene gradvis dukker opp i horisonten. Jeg kan ikke unngå å legge merke til at noen dammer er tomme, men rett på andre siden av stien er det vann. Merkelig fenomen. Og tankene går; er det geolgiske bevegelser på gang? Eller kanskje det er en form for synkehull, men da ville jo normalt ikke bunnen ligge sånn og dessuten er vel ikke grunnen her av sand- eller kalkstein. Kanskje det er grunnvannet som har sunket, men hvorfor bare på den ene siden av stien? Nei dette var merkelig greier og plutselig går jeg rett på Femke og Joost. Igjen. De har tatt seg en fem-minutter og skal akkurat gå videre. Har en følelse at disse tilfeldighetene frarøver meg enhver mulighet til å innkassere en fremtidig jackpot i Eurolotto. Det er liksom ikke flere tilfeldigheter igjen nå. Nå kommer vi garantert ikke til å treffes igjen da de, så fort de er over tregrensa ved Abbortjønna skal de tråkke innover Grøtådalen, mens jeg jo skal over Falkfangarhøgda på Store Svukus vest side. Rett etter nordre stikrysset Haugen-Svukuriset begynner regnet. Og som det regner. Hele veien opp omtrent. Surt og guffent. Jeg har skalljakke, men fra midt på låret og ned er det bløtt. Veldig bløtt. Også blåser det bra, sånn at kulda svir på lårene. Også plutselig slutter regnet hundre meter fra toppen og det er igjen hyggelig. Buksa tørker på de siste 200 metrene opp og over og på baksida blåser det ikke. Jeg har kommet til turens høyeste punkt, ca 960moh og er såpass høyt nå at jeg kan se nordover utover «hele Femund». Nordover Er ganske imponert over meg selv når jeg ser hvor jeg startet og kan følge omtrent hele ruta med blikket. Været jeg var i har allerede kommet seg halvveis til Sverige, men i motsatt retning ser det ut som om det regner i retning Store Sollerøya. Det er riktignok et stykke unna så kan hende det ikke rekker frem. Det er uansett bare vann. Sørover Terrenget nedenfor vestsiden av Store Svuku oppleves som særs slitsomt med morene etter morene å krysse. På fjerde dagen, og med 5-6 mil i joggesko, på stein, begynner jeg å kjenne det i fotsålene. Må innrømme at jeg begynner å få nok av all steinen egentlig. Jeg kan ikke huske at det var så mye stein her på 90-tallet. Ved søndre krysset Haugen-Svukuriset treffer jeg en ung mann med svær sekk. Diger. Sånn 130 liters med topp. Klokka er blitt mange, sånn ca 17-18 og han hadde allerede gått fra Elgå og skulle over til Grøtådalen. Voksen dagsetappe. Håper han fikk bruk for alt i sekken. Kanskje det var stort sett bare myggmiddel i den sekken. Jeg hadde ihvertfall fått nok etter 10 minutter nede i bjørkeriset. Det zummet og buzzet rundt hodet så jeg holdt på å bli gal. Så var regnet tilbake. Med hetta trukket over hodet sa jeg farvel til nasjonalparken for denne gang og de siste 2,5km ned til Svukuriset gikk raskt. Jeg kom inn døra akkurat idet middagen ble servert, og selv om jeg hadde glemt å spise hele dagen, var jeg mest keen på å få av meg det våte tøyet og få meg en dusj. Fikk hengt opp klær til tørk/ lufting på rommet oppe i 2. etg på stabburet og tok et par-tre polarbrødskriver til lunsj/middag før jeg stakk over til hovedhuset for å ta meg den pilsen jeg hadde drømt om hele dagen. Oppe i peisestua satt det noen spredte einstøinger, men det måtte bare én som tørte å hilse på for å bryte isen og få igang praten. Og når jeg kom med en øl var det visst plutselig innafor, for da ble tomme kaffekopper byttet ut. Alle hadde gått litt og bar preg av det med roser i kinnene og gryende gangsperre. Han ene hadde gått en DNT-gruppetur ned fra Rørostraktene om jeg ikke husker feil. Var vel en ukestur som hadde avsluttet på hytta kvelden før. Nå skulle han bli på hytta noen dager frem til neste DNT-tur som skulle være en rundtur sør-øst i Femundsmarka. Og mannen klarte så vidt å gå, men han var ved godt mot og regnet med han var klar for ny tur på mandag etter et par dagers hvile. Imponerende. I forbindelse praten om DNT-turene kom vi over på fottøy og vi var i motsatt ende av skalaen, han med solide fjellstøvler og jeg med joggesko. Jeg forklarte konseptet om lett fottøy og drenering og den eldre damen tvers over for meg kjimet i at endelig møtte hun noen med samme tankegang – hun hadde nemlig gått med vandresandaler i over 20 år og var helt enig i at det var mye bedre enn tunge fjellstøvler. I hvert fall på sommeren. Spenstig. Dag 5 Å f***....bjørn, eller!? Søndag 17.07.2016 Tid 2 timer Dist. 8,5 km Totalt 69,5 km Det ble bare et par pils og en tidlig kveld for en sliten kropp og dermed også en tidlig morgen. Var ikke noe å vente på egentlig, jeg hadde jo en lang tur i bil foran meg også, så jeg var avgårde i gryinga. Dette var bare sjarmøretappen ned til Elgå, men morsomt med ganske annerledes terreng igjen nedover furuskogen. Rett som det er får jeg øye på en hengekøye inn blant furuleggene. Som forventet var det lite aktivitet i den leiren så tidlig. Hengere sover jo sjelden dårlig på tur. Stien er bløt og sleip mange steder og det er stedvis bra kloppet. Både nye og eldre klopper, korte og lange partier, vinglete klopper, godt forankrede klopper, oversvømte klopper osv. Alle kjenner seg vel igjen i det, og derfor ble det marginalt med speiding inn i naturen rundt meg, men jeg løftet blikket innimellom og plutselig gikk det kaldt nedover ryggen på meg; hva var det? Hva var den mørke klumpen oppe i brynet 50 meter unna. Den brune, runde formen med snute i midten og bustete Mikke Mus-ører. Ååå shit. Ehh....hva gjør jeg nå? - stå helt stille? - gå sakte videre? - lage masse lyd – mer enn jeg allerede lager? Jaja, mens jeg vurderer alternativene må jeg ihvertfall få tatt noen bilder! Så beveger klumpen seg og en skikkelse begynner å ta form.... Hahaha. Jeg ler høyt. Det er jo bare en elg med ræva rett mot meg. Jeg ser det nå som det har snudd hodet og ser nedover i min retning. Litt lettet legger jeg ned kameraet og trasker videre mens jeg forbanner den plakaten på veggen i Svukuriset som viser alle dyrene man kan treffe på i Femundsmarka, deribland alle de store rovdyrene i Norge inkludert bjørn. Jeg kommer hjem igjen utpå søndag kveld og er veldig fornøy med turen. Jeg klarte å gjennomføre uten altfor store problemer fysisk. Utstyr og tankegang fungerte optimalt selv om flere av nettene ble under solide tak. Skulle i ettertid gjerne sett av flere ble i teltet, men sånn blir det noen ganger. Tilfeldighetene rår. Siter

Hei, jeg har et Fjellreven Singi lightweight2 3 sesongers telt som etter produsenten tåler ganske mye vind ergo er temmelig robust. Dermed lurer jeg på hvorfor den ikke kan brukes om vinteren? Har brukt 5K på et telt, og så skal jeg måtte kjøpe meg en til for vinteren? Skal liksom feks. denne 4 sesongers, vel 500gr. dynelaken med liten bøyle over hodet være bedre egnet og komfortabel om vinteren med tett snøfall+storm enn mitt telt? Eller er benevnelser fra produsentene kun ren markedsføring for å få oss til å kjøpe flere produkter?

Noen som har La Sportiva Tx 4 W's Fjord? Veldig usikker på hvilken størrelse jeg skal bestille på fjellsport🤔 en omtaler de som helt greie i størrelse, andre sier de er håpløse mtp størrelse..

Med Sigbjørn på vintertur. Endelig så det ut som om det skulle bli mulig med en tur i høyden. Hjemme hadde vinteren trukket vekk, jeg måtte til Brekko for å finne snø, og selv der forsvant snøen med sol og varme. Lørdag meldte YR om vind men med sol og varmegrader. Vinden kulle kunne komme opp i stiv kuling i kastene. På det jevne ville den være 10-12 m/sek, noe som ikke hindrer tur. Jeg gledet meg til turen, og pakket sekken tidlig. Selv om sekken ligger ferdig pakket nesten hele tiden, sjekker jeg innholdet, og tar med ny saft. Om vinteren fyller jeg en aluminiums flaske i vattbeholder med varm saft. Den er som regel drikke klar, men varm når jeg trenger påfyll. Det blir mindre og mindre stopp underveis. Selv på en tre – treogenhalv times tur, blir det ofte ikke noen stopp for drikking, og saften blir med hjem. Siden jeg var klar til å dra, gjensto bare å finne ut hvor. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ta turen til Gramstad og gå tre eller fire topper. Mattisrudlå Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten, og så muligens Dalsnuten som avslutning. Før jeg kom meg ut, ringte Sigbjørn, min svoger, og han ville gjerne være med. Vi ble altså to på tur denne dagen. Nå hadde Sigbjørn ikke gått inn Bjørndalsmyra mot Mattisrudlå, så dette ville bli en ny tur for ham. På Gramstad var det ikke svært mange biler, men det var folk på tur. Det så også ut som om det var folk på vei mot Mattisrudlå via Paradisskaret og Rindå. Vi startet opp bakken mot Bjørndalsfjellet. Vinden rusket godt i klærne, men jeg så likevel fram til turen. Bare et lite stykke oppe i bakken var det is på en «floe». Dette tydet ikke godt. I stien oppover var det mye is og snø. Så mye at jeg nok hadde snudd – om jeg hadde gått alene. Vi kom oss – selvsagt – greit opp til Bjørndalsmyra, selv om det nok ikke gikk like fort som vanlig. Vi måtte gå forsiktig og holde øye med hvor vi satte støvlene. Det var tungt å komme inn myra og det ble mer og mer snø oppe i høyden. Vi bestemte oss for ikke å gå det lille stykket videre mot Mattisrudlå, men satte kursen mot Bjørndalsfjellet. Oppe på bare fjellet fikk vi vinden skikkelig på oss. Samtidig var det mye is i stien. Det ble til at vi gikk ned fra fjellet og tilbake til myra, og videre ned til veien. Forsiktig og sakte. Nede ved veien var det igjen bra forhold, og vi ble enige om å ta turen over Fjogstadnuten. Det ville blitt en litt for kort tur med bare Mattisrudlå. Over Fjogstadnuten var det omtrent bart. Det lå litt is nede i søkkene, men stien var grei å gå. Det er jo ikke lange stykket fra veien til Revesholen, og da vi fikk se folk på toppen av Dalsnuten bestemte vi oss for å forsøke den også. Det lå noe is på enkelte av trinnene oppover mot toppen, men det var helt greit å komme opp. Det var andre øverst, men for oss ble det et kort opphold. Vinden var kald, og vi var varme etter bakken opp. Det var tre topper, og fortsatt var vi begge i fin form. Hva med å ta seg bort til Øvre Eikenuten også? Det går litt opp og ned og over en del myrer mellom Dalsnuten og Øvre Eikenuten, men vi fikk med oss den toppen også. Likevel ble det ikke mer enn 8-9 kilometer tilsammen. At vi brukte to og en halv time på turen, nevnes bare sånn i forbifarten.

Vi er en familie på fire på jakt etter nytt telt. Har litt for mange dårlige erfaringer fra barn- og ungdomstiden med å ligge anføttes i små telt og dulte borti hverandre med resultat minimal nattesøvn for hel gjengen. Pr. i dag har vi et digert Coleman telt som fyller kriteriene men veier over 12 kg. Har slept dette også langt inn på fjellet, og det er jo nærmest som å være på hytta når det står der, vekta gjør imidlertid at det går kraftig ut over hva annet man kan ta med seg uten å bære seg ihjel. Kriteriet er et rommelig ikke for tungt telt som bør tåle tre sesongers fjellbruk. At det står i full storm selv om det er fullbardunert er vel å håpe på for mye, men stå i kuling bør det tåle. Har sett på MSR Habitude 6 : https://www.fjellsport.no/merker/msr/msr-habitude-6?gclid=EAIaIQobChMI2t26zZaj-QIVCJzVCh04-wWCEAAYAiAAEgKBw_D_BwE Kriteriene rommelighet og vekt er nærmest perfekte, men er usikker på den vindbiten.... Hvis noen har erfaringer med dette teltet, eller har forslag tll andre modeller settes det stor pris på!

Hei! Har en uke ledig i sommer der jeg tenkte å få oppleve litt av Hardangervidda. Vil gå cirka 3-5 dager og cirka 15-20 km hver dag. Da jeg ikke har lang tid ønsker jeg helst ikke en rundtur, men kan også vurdere det. Vil få oppleve mest mulig på tiden jeg har. På samme tid kan dette bli vanskelig med tanke på transport/kollektiv fra slutten og tilbake til start. Vil helst ikke bruke for mye tid på ferjer, buss og tog. Har vurdert Kinsarvik-Husedalen-Stavali-Torehytta-Hårteigen-Tyssevassbu-Trolltunga-Skjeggedal. Denne turen vil ta fire dager og jeg kan ta buss eller taxi tilbake til Kinsarvik. Har noen prøvd denne turen? Er det andre turer dere heller vil anbefale meg å ta?

Hei alle sammen, dette er mitt første innlegg på forumet. Kjøpte mitt første telt barents trollheimen til 7300kr synes det var en god pris. Lite info på forumet om teltet. Så lenge på helsport fjellheimen med god plass innvendig, kona syntes lofoten hadde fin inngang med ekstra åpning i front. plutselig dukket barents trollheimen opp som er en modell som har begge løsningene, tror jeg blir fornøyd.