Søk i nettsamfunnet

Hei! Vil bare kort dele litt av mine turerfaringer fra min beskjedne Lomsdal-Visten tur med likesinnede. Kort oppsummert var det en fantastisk tur med strålende vær (bortsett fra første dagen hvor tåka lå tett - se bilde). Jeg starta på Tosbotn og fikk traska opp de vel 300 meterne før morroa virkelig kunne begynne, - disse meterne var drøye med en sekk på rundt 25 kg, inklusiv altfor mye mat, men den som venter på noe godt... Første overnatting ble ved Bjønnstokkvatna, rimelig langt oppe i høyden. Jeg fant aldri stien som var markert på kartet, og jeg tror at jeg enten gikk altfor høyt eller for lavt, - mest sannsynlig det første. Uansett, utsikten var fantastisk! Jeg fortsatte videre mot Breivatnet hvor jeg fant et bra teltsted litt utpå kvelden. Forsøkte å fiske litt men denne kvelden var det ikke antydning til napp, og det eneste jeg lyktes med var å redusere vekten på sekken min med hundre gram i form av tapte sluk. Morning etterpå derimot ble det helt andre boller/fisk! Jeg fikk tre nydelige ørret som gjorde magen og psyken godt Etter et par døgn ved Breivatnet gikk jeg samme vei (vel iallfall nesten, denne gangen gikk jeg enda høyere over Bjønnstokkvatnet men fant heller ikke denne gangen stien, så hvis noen kjennere ikke kan hjelpe vil dette nok bli en av mine uforløste mysterium i mitt liv) tilbake igjen til Tosbotn og fikk slengt med med bussen inn til Brønnøysund. Her ble det hotell, dusj, mat og øl, før ferden gikk videre neste dag med Widerøe til Oslo. Takk Lomsdal-Visten for denne gang! Jeg kommer tilbake.

Og får velge akkurat hva du vil, uavhengig av pris. Hva ville du ha valgt og hvorfor? Her kommer mine 3: 1. Esse 6 kniv - lei av samekniv, fiskekniv og leatherman. Trenger noe nytt midt i mellom - og Esse er harry nok for meg. 2. Arcteryx Beta AR bukse, mulig å få den med snøring nede? Etter lang tids avhold fra skallbekledning er jeg klar til å bli metrofjellseksuell. 3. Montbell ultralight dunjakke - hvor digg må den være på vinteren??

Lurer på om Andersnatten har noen lette ruter, maks grad 5-. Hvor mange taulengder? På forhånd takk

Vurderer å bytte bindinger til neste sesong, noen som vet om det går ann å bruke samme hull å feste bindingene i eller man må borre nye hull i skiene? samme utforming på rottefella og voile???

Hei! Turen jeg annonserte på forumet gikk som planlagt. Vi var to stykker. Her er min opplevelse av turen (sjekk link). www.kobling.no mvh John tvedt

Bilder og kart her: http://peakbook.org/tour/13536/3-dagerstur+p%C3%A5+Varangerhalv%C3%B8ya.html Våknet til surt vær i Vardø, en noe fraflyttet by som bærer preg av etterkrigstiden. Det blåste rett fra Barentshavet med enkelte snøbyger av og til. Spurte pent om å låne garderoben på et av byens hotell der vi kunne skifte klær og få varmen i kroppen. Deretter sa vi farvel til Norges østligste by og kjørte tilbake til Komagvær. Parkerte langs en grusvei nordvest for Komaghalsen. Nå skulle vi ut på en 3-dagerstur til blant annet Norges mest avsidesliggende kommunetopp Skipskjølen. Men i dag skulle vi først over Grythaugen, kommunetopp i Vardø. Det var som forventet ikke veldig mye snø ute ved kysten på Varangerhalvøya, men inne på vidda var det mye mer. Vi startet med å følge en fonn som lå i nordskråningen til Holmfjellet. Pappa trodde det ville ligge snø også oppå selve fjellet, men da vi kom opp dit var det altfor mye barmark til å gå på ski. Så det bar ned i nordskråningen igjen. Det hadde blåst mye i tillegg til at det var minusgrader, derfor var det ganske hard og isete snø. Feller var tingen i dag. Rett nord for Holmfjellet da bakkene opp mot Grythaugen startet tok vi en rast der vi blant annet spiste en grillkylling fra ferskdisken på Knut Bye Kolonial i Vardø, nam! Så bar det videre mot Grythaugen. Hadde lest turrapporten om den vanvittig lange dagsturen til Sea http://wwv.no/norwegian.asp?subpage=7&ReportId=10144&KommuneId=432 der han beskrev terrenget direkte videre mot Grythaugen som lettgått. På kartet ser det særs kupert ut da rasterkartet benytter en ekvidistanse på 10 meter. Det stemte med Sea sin beskrivelse. Fulgte noen fine søkk innover, kun før Cavnnat måtte vi passere noen små elvedaler, ellers var terrenget slakt og fint. Her fikk vi forresten øye på en jerv som sprang oppover en skråning, artig! Første gang jeg har sett dette dyret. Vinden økte noe i siste bakken og sletta opp til toppen. Og her gikk kilometerne veldig tregt, toppen kom liksom aldri nærmere. Endelig var vi framme ved varden, og her fikk vi faktisk et lite glimt av kveldssola mellom skyene i vest. Fellene tok vi nå av og så rant vi på skrå ned mot Uhca Guovdavággi. Var overrasket over hvor mye snø det var her, hadde egentlig forventet at elva var åpen, men den gang ei. Uansett slo vi opp teltet, fikk smeltet snø og etter hvert blundet vi. Dag1 6t 15min 950 hm 22 km Neste dag våknet jeg til at sola skinte utenfor teltet, men det var kun en liten sprekk i himmelen for ellers var det overveiende mye skyer. Heldigvis ligger disse toppene i Øst-Finnmark såpass lavt at det skyene stort sett holder seg over terrenget. Vi lot teltet stå igjen og pakket med oss en lettere sekk for en dagstur til Skipskjølen. Dette ble i grunn en litt vel flat og ensformig tur etter min smak. Litt stilig syn var dog Bjørnskardet, et bratt skar mellom Uhcit Ruitu og Kjøtindan. Vi fant rennende vann i et lite søkk sør for Kjøltindan, så vi bestemte oss for å fylle flaskene her under returen. I hallet mot skaret mellom pkt 599 og 614 var det langdrygt, og med det flate lyset var det vanskelig å bedømme avstandene. Vi så en liten skavl lenger oppi fjellsida som vi bestemte oss for å raste ved, men det viste seg å være mye lenger bort dit enn vi hadde trodd, så vi ga opp til slutt. Med tiden til hjelp kom vi gjennom skaret og bort til toppen på 636 moh. Her var det en stor og diger varde som noen har jobbet lenge med. Utsikten var ikke spesielt spennende, og den hvite himmelen gjorde det ikke særlig bedre. Så etter en sjokoladebit tok vi fatt på returen. Jeg valgte å ta av fellene, mens pappa ville vente en liten stund til. Med fin medvind tror jeg nok at mitt valg var best. Før skaret mellom 599 og 614 hadde vi gått litt for langt øst i forhold til der vi gikk fram. Plutselig, i siste liten så jeg at jeg holdt på å gå utfor en skavl ned i et elvegjel. Fikk heldigvis stoppet meg og gitt signal til pappa. Vanskelig å se kanter og konturer i slikt lys, så vær forsiktig selv i dette normalt ufarlige terrenget. Da fattern fikk dratt av fellene i skaret gikk resten av turen tilbake til teltet relativt kjapt, med litt skøyting og staking på de siste slettene slapp vi å bruke smurning også. Heldigvis hadde ikke teltet blåst vekk i mellomtiden. Koste oss med real turmat samt safarikjeks til dessert før vi tok kvelden. Dag 2 7t 30min 845 hm 45 km Siste dagen var været fortsatt det samme. Overskyet og kjedelig. Pakket sammen teltet relativt kjapt og bestemte oss for en litt annen rute tilbake mot bilen, det angret vi ikke på i ettertid! Den fine skaren ga oss et fint renn ned Skallelvskaret og langs Skallelva (en del snø langs elva) helt til vi var vest for Pettervannet. Her tok vi skia på sekken og gikk til fots like forbi Pettervannet i retning kyllingplassen vår fra dag 1. I bakken ned dit var det mer snø og her kunne vi renne på ski. Videre fulgte vi fonna i nordsida på Holmfjellet helt bort til bilen igjen. Feiret turen med en cowboymiddag hos Påls matopplevelser i Vadsø. Like etterpå punkterte plutselig venstre forhjul. Begge forhjula var jo totalt nedslitt etter flere hundre mil på svingete veier de siste ukene. Skulle nok ha skifta til sommerdekk før jeg dro. Vi kjørte videre med reservedekk til Tana bru der dekkservicen åpnet kl. 08 neste morgen. Dag 3 3t 45min 200 hm 21 km

Bilder og kart: http://peakbook.org/tour/13532/3+dager+i+Stabbursdalen+nasjonalpark.html Krevende transportetappe Denne turen var og ble en høydare på pappa og mitt sitt Finnmarksraid mai 2011. 3 dager i Stabbursdalen nasjonalpark sine langstrakte vidder og høye gaiser. Vi kjørte til Skoganvarre og fikk parkere ved Veines. Første dagen ble en ren transportetappe inn til vannet Leavnnjasjavri, drøyt to mil med tyngre sekker (overnattingsutstyr mm.). På grunn av en formiddagstur til Gárdevárri kom vi ikke i gang før godt utpå ettermiddagen med denne turen. Det førte til problemer, snøen var pill råtten utenfor oppkjørte scooterspor. Vi startet med å gå over Øvrevann og inn i bukta Njuorluokta. Litt vel spennende krysning dette her, spesielt inne i vika var det ikke mange steder man kunne komme inn til land tørrskodd. Etter vannet kom den ene hindringen etter den andre og kilometerfarten sank til det minimale. Det var som damen på Veines spurte oss med snedig røst; «skitur ja, men tror dokk at det finnes snø da?». Det var jo nesten ikke snø igjen, men såpass mye at du kunne ikke ta skia av for godt. Det ble av og på med skiene, og myrkrysninger og elvekrysninger. Hele veien gjennom skogen langs scooterleden mellom Skoganvarre og Alta. Vi passerte også vannet som heter Vuolajokluoppal, flere åpne partier her, så vi måtte være på vakt. Heldigvis hadde jeg med en hydrolog og senioringeniør i NVE med meg, så jeg følte meg nogenlunde safe. I bakken like før skoggrensa møtte vi et par med to bikkjer som var ute på en mye lenger tur enn det vi skulle på. Nemlig Norge på langs med tur innom alle de fire ytterpunktene på fastlandet. Ikke verst! Med pulk hadde de brukt nesten 7 timer fra Skoganvarre og hit, det sier litt om forholdene... Heldigvis ble det bedre da vi omsider kom over skoggrensa. Etter en lang bakke kunne vi bare lange innover flatene mot leirplassen vår. Været var fantastisk med vakker kveldssol bak Vuroji. Like før vannet kom det en liten motbakke, og der valgte vi å ta på fellene. Vi skulle jo uansett bruke feller opp til Vuorji neste dag. Like før det helte ned på vannet fant vi en grop der vi fant vann. Hurra! Da slipper vi jobben med å smelte snø, opptur! Vi teltet der, kokte oss middag og kort tid senere purket vi mot drømmeland. Dag 1 5t 30min 19 km Drømmedag! Klokka vekket oss klokken 07.00, selv om det var tidlig varmet det skikkelig i teltet. Jeg tittet ut luka og gispet da jeg så hvilket vær vi hadde over oss. Skikkelig kanonvær, med blå himmel og en varmende sol, og ikke minst null vind. Vi kokte oss risgrøt, fylte opp flaskene og la i vei fra teltet litt over kl. 09. Første mål for dagen var Vuorji, kommunetopp i Karasjok. Vi entret Leavnnjasjavri og fulgte dette vannet noen meter før vi skrådde opp mot nordvestryggen. Et stykke oppe på ryggen ble det for mye stein til at det var noen vits med ski, så vi valgte å spasere de siste par høydemeterne til topps. Litt gjennomslag i skaren oppe på toppryggen, men vi kom oss oppover. Først til en liten fortopp før den høyeste. Så scooterspor som hadde gått helt opp på toppen, enkelte velger å ta den lette varianten ja... Utsikten herfra var gedigen. Mot Cohkarassa og andre mektige topper i nord, i øst mot Halkavarri (?), vestover mot Altafjella, Øksfjord, Stjernøya og Seiland og ikke minst i sør hadde vi en endeløs horisont med den langstrakte Finnmarksvidda. Og dette var bare en brøkdel av hele vidda som strekker seg videre langt inn i Finland. Turen hadde så vidt begynt, og siden det blåste litt småsurt på toppen valgte vi å gå ned til skiene og renne ned til vannet igjen. Fant en bar lyngtue og rastet en liten stund. Du verden, her nede var en helt annen verden enn på toppen når det gjelder vind og varme. Vi kunne jo hive av oss på overkroppen, legge oss flate i lyngen og bare nyte dagen. Det ble litt tid til dette, men vi ville også nyte dagen på tur. Strøk over vannet før en motbakke ventet. Pappa valgte feller, mens jeg tø til blanke ski. Det var ikke til å unngå å legge merke til den stilige canyonen vi hadde på høyresiden i den første bakken, artig! Nå ventet noen langdryge partier, først bort til dalføret Ceakkovuopmi som vi fulgte nordover et godt stykke før en ny og herlig pause ventet. Vi hadde nå god sikt opp mot neste topp – Cohkarassa. Den så da ikke så langt unna ut, det går sikkert fort bort dit. Men det tar sin tid vet du, nå tok jeg også på feller og noen tusen steg senere var vi like oppunder toppen. Vi fant oss godt til rette i en solskråning og priset oss nok en gang over været, jeg har sikkert nevnt det til det kjedsommelige, men et stikkord for denne turen er rett og slett nytelse. Ikke mange dager man opplever noe slikt inne på vidda. Siste bakken opp til toppen gikk greit, og selv her oppe fantes ikke et vindpust. Helt ubeskrivelig flott her oppe. Måtte gå rundt meg selv flere ganger for å simpelthen trekke inn disse sterke inntrykkene. På en slik dag er det ikke feil å være på Porsangers tak, midt i Stabbursdalen nasjonalpark, flere mil i fra nærmeste sivilisasjon. Det gikk etter hvert mot kveld, klokka ble halv fem da vi forlot paradiset på Cohkarassa. Rennet ned mot dalen var fantastisk. I det jeg skulle ta en lur snarveg for å ta igjen pappa som hadde bedre glid enn meg klarte jeg å krysse skiene og gå på trynet. Sånn går det når man skal være lur. Resten av veien tilbake til teltet gikk helt greit, det virket faktisk ikke så langt som vi hadde fryktet. Det eneste som overrasket var hvor endeløs Leavnnjasjavri føltes. Var det fire kilometer eller fire mil det stod på kartet? Jeg dro i forvegen og vekslet på å skøyte og stake over vannet. Vel framme ved teltet kokte jeg opp vann så det var klart til pappa kom. La også merke til enormt med lemenekskrementer i ytterteltet, men heldigvis hadde den ikke fått tak i noe av maten som lå der. Denne natten sov vi som steiner. Dag 2 9t 30 min 1515 hm 45 km Retur i gråvær Neste dag var det som forventet langt fra det været vi hadde dagen før. Det var overskyet, vind og snø i lufta. Etter frokost pakket vi sammen sakene og dro tilbake mot bilen. Vi prøvde å komme oss avgårde tidlig i håp om at snøen i lavlandet ville ha bedre bæreevne enn den hadde på vei fram. Det var motvind og dermed ble det tyngre å stake tilbake enn det vi hadde håpet. Enkelte partier var det tørrsnø og her hjalp det å ha litt blå ekstra under skiene, noe pappa forsøkte med. Men etter hvert var det bare feller som dugde. Da utforbakkene til slutt kom var det av med feller og renne ned til det flatet ut. Fant et lite søkk med mer snø enn på framveien som gikk greit å følge. Videre valgte vi å følge sommerstien og den førte oss over en bro sør for Vuolajokluoppal. Mye av og på med skiene, og flere steder var stien oversvømt av smeltevann. Etter myrpartiene prøvde vi å følge kjerreveien på sørsida av Øvrevann. En del opp og ned her, men den førte oss omsider tilbake til Veines. Ganske lei av skibæring og nedbør i form av sludd var det deilig å komme fram til bilen og skifte til tørre klær. Etter en handletur i Lakselv sjekket vi inn på en campinghytte på Skoganvarre turistsenter. Her fikk vi mulighet til en etterlengtet dusj samt noen smakfulle grandiosa til middag. Takk for en flott 3-dagerstur i Stabbursdalsfjella! Dag 3 4t 30min 19 km

Bilder og kart: http://peakbook.org/tour/13531/G%C3%A1rdevarri.html Parkerte i en veilomme i Russelvdalen, en kilometer før Fossebrua. Vi var tidlig ute og fikk nydelig morraskare gjennom den tette bjørkeskogen nordøstover. Kursen var satt rett mot toppen. Det var et svakt, svakt skydekke så det var overveiende mye sol. Behagelig vær og temperatur! Da vi kom over skogen og innover flatene fikk vi nesten en følelse av å gå Josten på langs, her var det virkelig mye snø og slakke vidder. Det eneste minuset er at man får følelsen av å stå stille, så vi tok jevnlige kikk på GPSen for å holde motet oppe. Etter hvert fikk vi øye på toppen av Gárdevárri, og jeg som gikk uten feller dro fra fattern. Fikk nyte noen minutters stillhet på toppen før han kom etter. Utsikten var strålende, vidder på vidder i alle retninger, samt Porsangerfjorden i øst og storhavet ute i nordvest. Tok en god rast på toppen før vi returnerte. Med noen stavtak av og til klarte vi å renne stort sett hele veien tilbake ved å legge ruta nord for pkt 518. Fant en gunstig nedfart gjennom bjørkeskogen der det var åpnere enn på vei opp. Endte kun noen hundre meter nordøst for bilen. En fin og kort tur, snart klart for transportetappen inn mot Stabbursdalen nasjonalpark... 3 timer 600 høydemeter 17 km

Bilder og kart: http://peakbook.org/tour/13530/Store+Haldi+og+Sukkertoppen.html Dagen før plukket jeg pappa opp på flyplassen i Alta. Vi var begge klare for et par uker med kommunetoppsamling i vårt nordligste fylke. For natten la vi oss til på ei gresslette på Møllnes i Kåfjorden. Pappa snorket som vanlig, og jeg ble nødt til å legge meg på et liggeunderlag utenfor bilen. Neste dag var det overskyet. Det var meldt delvis skyet fra formiddagen og tilskyende utover dagen. Uansett var dette OK turvær. Vi parkerte bilen langs veien i Kåfjord og fulgte merket sti mot Halde (Sukkertoppen). Etter drøye 100 meter kunne vi ta på oss skiene og følge noen eldre skispor oppover bjørkeskogen. Det gikk jevnt og trutt oppover til vi var over tregrensa på 350 moh, lavere tregrense her enn i Sør-Norge gitt. Oppå snaufjellet bar det preg av å ha vært en vindfull vinter. Mange steder var det avblåst og snøfrie så vi måtte gå litt sikksakk. Vi fikk etter hvert øye på Halde. Dette er dog ingen kommunetopp, men en artig sukkertopp med et gammelt nordlysobservatorium på toppen. Olaf Devik som forøvrig har jobbet ved NVE (der pappa jobber nå) bodde her sammen med kone og barn og lang tid og observerte nordlyset. Derfor måtte vi ha med denne toppen også. Fraværet av sol gjorde lyset ganske flatt, så det ble litt vanskelig å anslå brattheten opp mot toppen. Vi kom oss greit opp nordøstflanken selv om det var ganske hard snø her. Så oss litt rundt om på toppen og nøt den flotte utsikten utover Altafjorden. Videre mot den høyere Store Haldi så det ut til å være tåke så vi måtte utsikten nå mens det var. Etter hvert fortsatte vi med nevnte topp. Pappa valgte en variant mot sørvest og jeg mot vest. Min var raskest, hehe. Passerte vann 760 og fortsatte inn i dalsøkket som førte opp til vann 835. Her tok jeg en stopp og ventet på pappa. Han hadde tatt en mer sørlig rute og jeg fikk ikke øye på ham før han var på vei ut mot vannet og fikk forsprang. Etter vannet ventet en drøy bakke opp søkket sørøst for toppen, deretter opp på toppryggen og inn i tåkeheimen bort til toppvarden. Null sikt, men stemninga var på topp likevel! Pappa oppdaget at den ene stålkanten på skia mi hadde løsnet og spjæret til siden. Forbanna drit, men de har nå vært med på x antall 2K-topper og en del andre topper gjennom tre sesonger. Mye juling har dem måtte tåle. Jeg vurderte å kjøpe nye ski i Alta, men etter å ha rent litt nedover og det gikk greit fant jeg ut at jeg drøyde innkjøpet til høsten da jeg antakeligvis er mer pengesterk også. Føret var heldigvis ganske raskt og vi staket oss ned til Annasvannet og bort til sporene der vi kom opp. Så en gammel Gamme på en bar flekk på veien, noe som tydet på at vi var i Finnmark. Rennet ned gjennom bjørkeskogen ble en liten utfordring da skaret begynte å briste. Og med diverse skispor som gikk hit og dit ble det ikke så lett. Men med tid og stunder kom vi oss ned. Nå ventet en deilig pizza på Rica Hotell i Alta før vi tok en turisttur til Nordkapp senere på kvelden. Turdata 6t 20min 1615 hm 28 km

Bare for informasjon...

Hei! Er en fersk fjellturist som har tenkt meg en tur til Romsdalen neste uke (12.-14. juni) Har med meg en turkompis, og ingen av oss er veldig erfarne på heftige fjellturer Har i utgangspunktet tenkt til å gå Romsdalseggen, men vil gjerne oppleve noe mer når vi først er i området. Hadde planlagt en liten kjøretur etterpå for å gå opp Blåstolen og Trollstolen på baksiden. Etter litt graving her på fjellforum er det så og si ingen som har nevnt de sistnevnte, så lurte på om noen har noe bedre forslag? Gjerne så vi kan ta med oss Romsdalseggen på samme turen uten å kjøre imellom. Utstyrsmessig stiller vi med tomannstelt og pakning som er overkommelig for to unge karer som oss. Litt begrenset med tid, så vi må tilbake igjen i løpet av tirsdagen, og hovedfokuset for turen er naturopplevelsen - ikke gå flest mulig mil på kortest mulig tid. Setter pris på alle svar!

Noe av det mest utrolige jeg har vært med på. En fantastisk tur, natt og soloppgang. Mye vær på 12 timer - men det er Gaustatoppen i et nøtteskall. Det mindre snø der oppe enn jeg hadde trodd, og telt var helt uaktuelt. Det ble derfor en fantastisk natt under åpen himmel, ca 3 grader på det kaldeste. Hyggelig å møte andre fjellforum-folk der oppe også . Jeg venter spent på time-lapse sekvensen av soloppgangen - som var like flott som natten. Etter soloppgang lå jeg i min lett fuktige dunpose og ventet på at solen skulle få høyde over steinene jeg lå bak, men den gang ei. Jeg kan for lite om værfenomener, men det virket som fuktig luft feide opp fjellsiden fra Tuddal og ble til skyer rett over hodene våre der vi lå. Artig å se på. Sovnet en halvtimes tid, og våknet til typisk Gaustatoppen-vind og total tåke. Denne blir vanskelig å toppe

Urdadalsryggen har jeg tenkt på lenge og heldigvis tok Busken kontakt og ville gjerne være med meg på denne turen. Overraskelsen var stor da han også foreslo å få med oss Semelholstinder. Vel, -et ambisøst prosjekt skulle det vise seg på tunge forhold på junisnø midt i Jotunheimen. Gråbein ville også være med, men han hadde vært over denne ryggen i fjor sommer og ombestemte seg på vei opp mot skaret mellom midtre Urdadalstind og Store. Han ville heller gå opp på Nordre Semelholstind da han skjønte at det ville bli en veeeeldig lang dag. Været var vekslende med sterk vind, grått, noe sol og tilslutt over 4 timer med knallvær. Jeg hadde besteget Store Urdadalstinden i fjor sommer fra nord og derfor ble valget denne dagen å gå opp i skaret før Midtre. Vi hadde valgt truger denne dagen og det var et godt valg. Vekslevis gikk vi til fots med og uten truger. Det var et tungt føre og tunge sekker. Urdadalsryggen var delvis vinterkledd, men mye bart fjell også. Tror nok snøen gjorde det enklere noen plasser og vanskeligere andre. Flott å stå på Urdadalstinden S2 og se tilbake på en artig og vel gjennomført travers. Spennende og utfordrende flere plasser. Veien videre derfra gikk mot de Sørvestre Urdadalstindene. Her gikk vi til fots uten trugene på. Det ble en sugende tung travers før stigningen opp rett før Sørvestre Urdadalstind SV2. Seige meter opp dit med tung bør i bløt snø. Begynte å kjenne smerten i lår, legger og skuldre...det var langt hjem.. Beslutningen var tatt om å ikke forsøke seg på hele Semelholstraversen. Jeg gikk alene opp på Semelholstinden mens Busken gjorde klart tau og utstyr for tur nedover Visbreen. Utsikten på toppen av Semelholstinden var nærmest null, men da slipper jeg hele den uggne traversen neste gang. 7 topper denne dagen var jo meget bra!! Vel nede ved foten av Semeholstinden hadde vi brukt nøyaktig 10 timer. Været slo plutselig om igjen, og det ble knall sol som skulle vare resten av turen. Vinden hadde helt gitt seg og det var varmt og deilig på vår ferd nedover Visbreen. Vi holdt oss på høyre (østsiden) av breen nedover. Det surklet og rant ned fra de skumle Semelholstindene. Det var virkelig vår her oppe nå. Vi fikk gått med truger et godt stykke nedover dalen før disse måtte av. Et flott hjelpemiddel disse trugene gitt. DE kommer sikkert til å bli brukt på flere turer. Totalt ble det 1670 høydemetre. http://peakbook.org/tour/14917/Med+tung+b%C3%B8r+og+s%C3%B8rpesn%C3%B8+over+Urdadalsryggen+mm.html

Heisann. Skal på telttur fra torsdag til søndag. Sommeren har kommet så planlegger uten telt, men med en liten pressening sånn i tilfelle det kommer noen regndråper. Men, det jeg lurer på. Hvordan hvor mye mat tar jeg med når jeg og dama skal være ute i marka i 4 netter? Hvor mye brød? Hvor mye kjøtt? Holder kjøttet seg? Rett og slett: Hva trenger jeg å ta med! Vi tenker å bruke sykkel til transport. Skal ikke nødvendigvis langt, men gjerne litt utfor alfarvei.

Jeg tenker på og bytte ut alta posen da jeg synes den er for tung 1,9kg Lurer på om dette er et godt kjøp. http://www.fjellsport.no/soveposer/dunsoveposer/ajungilak-lahar-spring-195-h.html Noen som har erfaring med denne posen? Evt andre forslag. Jeg har satt prisgrense på 2500. Helst litt billigere. Og posen må max veie 1000g. Posen bør ha komf temp på 0 grader da jeg fryser lett. Vurderer også Helsport Sveabreen.

Så er endelig sistemann funnet, uten at årsaken til katastrofen blir meir belyst av den grunn. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.7642933

Hei! Jeg har et nettsted (www.kobling.no) som fokuserer på opplevelser i form av å delta fremfor å være tilskuer. I kraft av dette planlegger jeg en tur til Galhøpiggen og Glittertind i begynnelsen av juni. Tenkte kanskje dette kunne være noe for noen av de som titter innom dette forumet. Turen er gratis og ukommersiell, men det vil bli laget en eller flere artikler om selve turen på www.kobling.no. Likevel har jeg laget en påmeldingslink, slik at det lar seg gjøre å dra en gjeng som kanskje i utgangspunktet ikke kjenner hverandre. Linken er her: http://www.kobling.no/galhoepiggen-og-glittertind.4923277-157356.html.

Etter en velfortjent hviledag i Mosjøen med regn og uvær var det duket for nok en finværsdag her i nord. Er det for å skremme søringer vekk at de driver med skremselspropaganda om dårlig vær i nord og bare finvær i sør? Denne dagen var kanskje den varmeste her oppe hittil i år, det var skikkelig vårstemning da jeg våknet i bilen i Eiterådalen. Jeg kjørte så langt jeg kunne helt til det sa stopp ved Holmen gård. Herfra og videre inn var det ikke brøytet, kun kjørt scooterspor. Heldigvis hadde jeg startet tidlig og fikk relativt skarpt føre inn til enden av veien vest for Sirijorda. Det gikk fort, og jeg brukte kun 1t 15min på denne snaut 10km lange strekningen. På grunn av det varme været var jeg ikke bekymret for skredfaren lenger, dermed tok jeg en ganske bratt og direkte rute opp mot Sirijordaksla. Først litt kaving gjennom granskogen, og deretter opp noen temmelig bratte kneiker der det hadde hopet seg opp enorme mengder med snø gjennom vinteren. Så mye at det hadde dannet seg «bresprekker», så jeg måtte være obs på å ikke tråkke gjennom disse. Jeg tok en god pause på vel 600 moh og feiret at den verste stigningen var tilbakelagt. Fant en bar flekk med varmt svaberg der jeg lå og solte meg en liten stund før jeg fortsatte videre. Opp Sirijordaksla og videre mot Vistkjerringa var det fin og fast vårsnø og akkurat passe helning til at jeg kunne gruglede meg til den herlige nedkjøringen etterpå. Føler jeg har begynt å få teken på svingteknikken selv med kun brede fjellski. Vistkjerringa kom nærmere og nærmere, men mer iøynefallende var den noe lavere naboen i nord – Vistmannen, en skikkelig stilig tind! Nå gjenstod kun en siste bratt kneik og så var jeg ved varden. Tok en god rast mens jeg nøt utsikten i alle himmelretninger. Skylaget lå lavere enn toppen, så jeg svevde på en måte på et hav av skyer. Så startet nedkjøringen, og den svarte akkurat til forventningene. Deilig og sammenhengende renn ned til 600 moh der det ble litt i bratteste laget. Mer skrensing herfra og ned. I den bratteste bakken måtte jeg av med skiene og gå på bena. Plutselig tråkket venstrefoten min ned i et hull!, det var en temmelig dyp sprekk som hadde blitt dannet av masse snø og bratt helning. Godt jeg ikke hadde hoppet med begge beina! Resten av bakken kunne jeg ake på rompa, morsomt! Siste stykket ned mot veien var ikke like gøy på grunn av pill råtten snø i granskogen. Her måtte jeg av med skiene og trampe meg framover med gjennomslag for hvert skritt jeg tok. Etter dette var det kun den smådryge etappen tilbake til bilen. Det ble en het opplevelse, sola kokte som aldri før! Mange svetteperler senere var jeg framme ved bilen. Nå kjørte jeg nordover mot Svartisen, for denne helgen skulle bli knall over hele landet! Turdata: 32 km 5t 15min 1275 hm Bilder og kart finner du her: http://peakbook.org/tour/12344/Vistkjerringa.html

I natt hadde jeg ligget i bilen ved avkjørselen mot Harsjøen. Synes det er greit å overnatte noen kilometer unna der jeg skal starte turen neste dag. Da får jeg varmen i bilen og kan spise frokost mens jeg kjører. Det var ganske likt vær i dag som i går, kanskje noe mer overskyet. Jeg kjørte mot Feragen og parkerte der veien mot Ljøsnåvollen sæter går inn. Fulgte et scooterspor langs denne veien et lite stykke før jeg valgte å skjære ut til venstre gjennom skogen og oppover i hallet. Det viste seg at jeg skar av litt for tidlig. Det var temmelig kupert terreng inne i skogen samt mye råtten snø, men jeg kom meg til slutt over tregrensa. Flere små bekker hadde gravd ut søkk i fjellsida øst for Feragen, så jeg måtte bruke hodet litt før jeg bestemte meg for hvor jeg skulle gå videre. Høyere oppe var det betydelig mer snø, så da var det bare å sikte seg inn mot toppen. Like før toppen passerte jeg en skiløype som var kvistet med røde kryss, ganske typisk svensk merking slik jeg har forstått? Så gjenstod det kun en brattere bakke før jeg var på toppen. Her oppe blåste det temmelig friskt, nesten vanskelig å bruke stavene da vinden kom sidevegs. Kom meg i le av varden og fikk tatt en rast. Flott utsikt i alle retninger også her. Etter litt la jeg i vei på returen. Mange fine renn tilbake igjen, og denne gangen tok jeg en mer direkte linje ned mot vannet Feragen for å slippe mye knoting i skogen. Måtte riktignok bøte med et lenger parti med staking langs veien tilbake til bilen, men det var verd det. Klokka var nå 13.00, litt rart å være tilbake igjen på den tiden jeg ofte står opp i påskeferien. Ringte hjem og fikk høre at det var meldt bedre i Nord-Norge nå. Dermed ventet en 9 timer lang kjøretur opp til Drevvassbygda nord for Mosjøen. Turdata 5 timer 26 km 800 høydemeter Bilder og kart finner du her: http://peakbook.org/tour/12281/Storviglen.html

Ble noen topper i et vennlig fjellområde med masse dyreliv - en fin tur. Link til video:

Hej! Jag funderar på att köpa denna tarp. http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=-5040&prodid=1537 På butikens hemsida så skriver de att tarpen väger ca 760 gram! Vad betyder det när butiken anger cirka vikt! Jag har vid andra tillfällen (i andra butiker) råkat ut för att vikten de anger inte helt stämmer med vad jag själv väger prylen hemma. Är det någon som har köpt denna och vägt den själv som kan bekräfta att den väger 760 gram - cirka! Det står att tarpen kommer med barduner. Men det står inte hur långa dessa är. Är det någon som har mätt längden och kan säga hur långa bardunerna är? Tacksam för svar /A

eg har kjøpt me ei haspel stang til fjell fiske å de vart ei shimano beastmaster bx stc 8-9 fot stang ei 5 delt stang i vekt 3-14 gram men er litt usikker på kva snelle eg skal kjøpe til denne stanga er det nokon som har noko å anbefale ? pristakk er sett til ca 1000 kr

Hei alle sammen! Lurer bare på hvordan dere pleier å feire 17 Mai? Hvor mange drar til fjells og hvor mange feirer hjemme? Jeg reiser til Finse i år med flere venner. Håper det blir bra, ikke meldt det beste været, men pytt pytt Skal jo på tur Hilsen fra Heidi

Har to spørsmål som jeg lurer på og det haster litt. Skal i vei og se på telt og sekk snart. Spørsmålet er som følger, når kom Helsport med Svalbard 3 teltet og er det gjort store endringer opp gjennom produksjonen? Mulig bedre duk nå, lettere? Det samme for bora 95 sekken. Er den lik siden den først kom? Setter pris på info ang disse produktene.

Jeg trenger noen gode tips til årets siste skitur. Planen er å stikke retning Sognefjellet og ta dagsturer rundt omkring. Utstyret er både Fjellski (Åsnes Nansen) og flunkende nytt randoutstyr. Jeg er ikke interessert i ekstremturer, men normalt fine og greier turer og topper. Regner meg som en middels god skikjører. Det hadde vært strålende å fått til en topptur av et eller annet slag. Jeg har ikke vært i Jotunheimen eller Sognefjellet på vinteren tidligere. Men er kjent i områdene fra sommerturer.