Søk i nettsamfunnet

Etter en velfortjent hviledag i Mosjøen med regn og uvær var det duket for nok en finværsdag her i nord. Er det for å skremme søringer vekk at de driver med skremselspropaganda om dårlig vær i nord og bare finvær i sør? Denne dagen var kanskje den varmeste her oppe hittil i år, det var skikkelig vårstemning da jeg våknet i bilen i Eiterådalen. Jeg kjørte så langt jeg kunne helt til det sa stopp ved Holmen gård. Herfra og videre inn var det ikke brøytet, kun kjørt scooterspor. Heldigvis hadde jeg startet tidlig og fikk relativt skarpt føre inn til enden av veien vest for Sirijorda. Det gikk fort, og jeg brukte kun 1t 15min på denne snaut 10km lange strekningen. På grunn av det varme været var jeg ikke bekymret for skredfaren lenger, dermed tok jeg en ganske bratt og direkte rute opp mot Sirijordaksla. Først litt kaving gjennom granskogen, og deretter opp noen temmelig bratte kneiker der det hadde hopet seg opp enorme mengder med snø gjennom vinteren. Så mye at det hadde dannet seg «bresprekker», så jeg måtte være obs på å ikke tråkke gjennom disse. Jeg tok en god pause på vel 600 moh og feiret at den verste stigningen var tilbakelagt. Fant en bar flekk med varmt svaberg der jeg lå og solte meg en liten stund før jeg fortsatte videre. Opp Sirijordaksla og videre mot Vistkjerringa var det fin og fast vårsnø og akkurat passe helning til at jeg kunne gruglede meg til den herlige nedkjøringen etterpå. Føler jeg har begynt å få teken på svingteknikken selv med kun brede fjellski. Vistkjerringa kom nærmere og nærmere, men mer iøynefallende var den noe lavere naboen i nord – Vistmannen, en skikkelig stilig tind! Nå gjenstod kun en siste bratt kneik og så var jeg ved varden. Tok en god rast mens jeg nøt utsikten i alle himmelretninger. Skylaget lå lavere enn toppen, så jeg svevde på en måte på et hav av skyer. Så startet nedkjøringen, og den svarte akkurat til forventningene. Deilig og sammenhengende renn ned til 600 moh der det ble litt i bratteste laget. Mer skrensing herfra og ned. I den bratteste bakken måtte jeg av med skiene og gå på bena. Plutselig tråkket venstrefoten min ned i et hull!, det var en temmelig dyp sprekk som hadde blitt dannet av masse snø og bratt helning. Godt jeg ikke hadde hoppet med begge beina! Resten av bakken kunne jeg ake på rompa, morsomt! Siste stykket ned mot veien var ikke like gøy på grunn av pill råtten snø i granskogen. Her måtte jeg av med skiene og trampe meg framover med gjennomslag for hvert skritt jeg tok. Etter dette var det kun den smådryge etappen tilbake til bilen. Det ble en het opplevelse, sola kokte som aldri før! Mange svetteperler senere var jeg framme ved bilen. Nå kjørte jeg nordover mot Svartisen, for denne helgen skulle bli knall over hele landet! Turdata: 32 km 5t 15min 1275 hm Bilder og kart finner du her: http://peakbook.org/tour/12344/Vistkjerringa.html

Så vidt jeg har fått med meg har det vært en "rolig" vinter så langt i forhold til rasofre. Nå skal 4 personer være tatt av ras i Eikedalen. En er muligens reddet ut. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Fire-tatt-av-ras-i-Eikedalen-1250548.html

http://www.fjellsport.no/telt-1/tilbehor/fjellsport-no-snoplugg-til-telt.html 50 cm snøplugger som veier 17 g hørtes mistenkelig lett ut, til forskjell veier helsports 50 cm snøplugger 70 g. Noen som har fått sett nærmere på disse pluggene fra fjellsport.no?

hei skal ha meg et nytt telt til fjell bruk å vurdere å kjøpe me et bergans compact telt . nokon som har verfaring me dette teltet ? er det å anbefale ?din erfaring med dette teltet

4m på 4 dager må vel være for mye av det gode, nesten sånn at en får problem med å komme seg ut http://www.storm.no/nyheter/fikk-fire-meter-snoe-paa-fire-dager-3373397.html

Hej alle.- Jeg håber i kan tilgive mig mit danske. En kompis og jeg rejser i slut januar fra København til Bergen. Vi har talt om en langrensstur hele vinteren, men København er bare ikke optimalt! Målet er at tage en 3-dages langrennstur med telt. Vi har begge stået før, men aldrig med telt (selvom vi dog har noget erfaring med vildmarksturer). Vi har fået anbefalet at tage toget til Finse, og så tage en tur derfra. Lidt inspireret af et forrigt debat-indlæg, havde vi tænkt på Finse-Krækkja, Krækkja-Tuva og Tuva-Geilo. Vi har en ven i Geilo som vi kan sove hos en nat inden vi tager toget til Bergen igen. Spørgsmålet er så: - Er dette for svær en rute for relativt nybegyndere (vi er begge i god form, og kan sagtens klare en omgang kulde) Naturligvis har vi gps med, men hvis der slet ikke er nogen afmærkning(kvistet) eller spor, bliver det nok svært for os. - er der varder undervejs eller nogen måde vi kan se ruterne? (Vi starter fredag, så måske er andre ude på en weekendtur?) - Hvis vi beslutter at turen er over vores niveau, hvad er så bedste alternativ? Ruterne omkring Voss eller Geilo virker ikke ligeså udbygget når man ser på UT.no, men det er måske bare fordi vi ikke kender området. Det var mange spørgsmål på en gang, det ved jeg. Men det er ikke sådan når dansken bevæger sig mod nord. Mvh. Malte

Hei, spekulerer på å kjøpe meg et Fjellreven akka r/s3 Noen med erfaringer fra telttypen? Fordeler/ulemper?

Noen som har sett denne modellen fra Helsport? http://www.helsport.no/no/produkter/TELT/Pro/Gjende%203%20Camp Er det noe tess?

Jeg har tenkt ä ta med frökna og bikkjene ut i östmarka fra tirsdag tenkte jeg.. meldt litt variert vär, sä fär se hvor lenge de synes det er göy.. men hadde tenkt frem til fredag/lördag.. gär ut fra skullerud(ikke noe must, men den siden) tenkte jeg.. er sä mange är siden jeg bodde i omrädet at jeg er ikke lengre like lommekjent som tidligere.. vi önsker ikke ä drive med noe maraton, skal väre en kosetur.. vi önsker gjerne ä ikke gä i kö pä de mest trafikerte veiene og veldig gjerne ligge ved et vann om natten.. kan noen av dere som er veldig kjent i omrödet komme med noen tips ? hadde värt veldig til hjelp... vi kan godt komme ut et annet sted.. lurte pä ä tusle over til ytre enebakk eller rälingen eller noe i den duren.. kom gjerne med gode ideer.. hvordan er badetempen i marka om dagen? jeg kommer til Norge Söndag sä jeg er ikke helt oppdatert pä värfronten i Oslo om dagen.. Mvh Andreas

(Foto tatt fra HA: Per Vikan) En meningsløs ulykke. Jeg håper det kommer mye informasjon om denne ulykken i etterkant. De var altså på vei opp for å sette ut Fjelltrimpost på Jamtfjelltinden - i et terreng som ikke er spesielt rasutsatt. Allikevel ble de altså tatt av ras. Det er helt spesielle forhold i fjellet akkurat nå, med mye tele og våt snø oppå - og mye varme gjør det ikke bedre. Les også http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article5118345.ece

Vet at dette er blitt debatert tidligere, men ønsker gjerne friske erfaringer spesielt fra Nanokteltet. Alle svar mottas med takk!

Sist helg var vi på en flott tur fra Flaten til Arendal og for interesserte, ligger det en turrapport her, http://blogg.uteligger.com/#post20

Hei, samboeren og jeg skal gå fire dager i Jotunheimen i sommer. Fondsbu-Skogadalsbøen-Olavsbu-Gjendebu-Fondsbu. Det er første gang med en slik tur, men vi er i grei fysisk form. Har du noen tips til oss? Noe vi bør få med oss, se, ta med oss etc. Takker for svar!

Det var straks på tide å vende tilbake til østlandet og bruke siste ferieuka i mer hjemlige trakter. Men jeg følte meg ikke helt ferdig med fjellet enda, det hadde jo ikke blitt så altfor mye av det på vestlandet heller. Og med fint vær blir det for trist å bruke en hel feriedag til bussreise. Så jeg bestemte meg noen dager på forhånd at jeg burde få med meg en kommunetopp på veien jeg også. Har ikke akkurat samla systematisk på de, og kommer nok ikke til å gjøre det heller, men Raudbergnuten har frista meg en stund nå, ikke minst pga Sondres turrapport i vinter, og fordi jeg er så altfor lite kjent i Skarvheimen. Skarvheimen har jeg et spesielt forhold til siden det var her min store fjellinteresse ble vekt sommeren 1991 da jeg som 15-åring gikk på tur med far fra Finse til Raggsteindalen, Iungsdalen, Kongshelleren og endelig Aurlandsdalen. Det har ikke blitt så mange besøk siden den gang, men jeg merker at det hviler en spesiell stemning over området hver gang jeg er der. Det gjorde godt å gå av bussen på Bjøberg og vite at en minitur lå foran meg. Skarve 800 høydemetre fordelt på ca 8-9 km kanskje, men jammen ble det tyngre enn venta gitt! Kanskje jeg undervurderte selve turen, eller kanskje jeg undervurderte det faktum at turen på Rambera satt i? Hvorfor skulle nå den sitte i da, jeg tok det jo rolig hele veien... Sekken visste jeg ikke hvor tung var, men tipper den var i underkant av 20 kilo. Jeg tok det meste på hælen når det gjaldt mat og drikke. Og snøfonnene som etterhvert måtte forseres var ofte av den råtne sorten, så det ble etterhvert en pest og plage å gå på tur. Heldigvis for meg så gidder jeg ikke å gå i shorts på tur, for jeg tenker alltid på oppskraping enten fra kvister eller snø man synker gjennom. Gamasjer hadde jeg derimot glemt, så det hele ble en våt affære fra leggen og ned likevel. For å gjøre en slitsom historie kort så sleit jeg meg over stein og snø med enkelte pauser og kunne etter ca 4 timer puste lettet ut på toppen av Raudbergnuten. Ikke noe kjempepanorama her sett med Jotun- eller vestlandsøyne, men man ser langt, og landskapet har sin egen verdi for et innlandsmenneske som meg. Storkoste meg med min indre stemning, og jaggu var det flott å se Hallingskarvet i hele sin lengde fra nord. Blåbergi som jeg ble så imponert av for 19 år siden gjorde seg heller ikke bort. Reineskarvet var derimot bare en eneste stor høytliggende og skrånende steinslette, den ser jo selvsagt klart best ut fra sør. I nord lå Jotunheimen under skyene, men å påstå at været var bra der i gården ville være en overdrivelse. Her i Skarvheimen var det derimot nesten upåklagelig! Jeg slappet av oppå liggeunderlaget det meste av tida på toppen denne kvelden, for det frista ikke å rusle barbeint der. Barbeint måtte jeg nesten være siden våte sokker og støvler ikke frista mer enn sånn passe. Knipsa litt bilder av solnedgangen, men ingen ble av den sorten at man mister pusten. Gjennom sms fikk Jan Petter oppdatert meg på alt dette tullet som heter fotball-VM som jeg er i stand til å være opptatt av. Portugal grisebanket Nord-Korea 7-0 blant annet, men i følge Jan Petter så scora heldigvis han Ronaldofyren bare et av måla. Ja det er jo like greit det, mener jeg også. Og stort sett hadde jeg viktigere ting å tenke på, som å pønske ut nye turmål i Skarvheimen. Ikke så altfor langt til Fødalen herfra, men det må bli en annen gang. Og det frister å bli kjent der Etterhvert var det bare å ta kvelden... Jeg sov ikke så aller verst, men rundt soloppgang (som jeg ikke orka å stå opp å ta bilde av) syntes jeg å ane en værforandring til det verre. Jotunheimen var borte i nord, og Hallingskarvet ble mer og mer oppslukt av skysystemer i sør. Vinden økte på i styrke. Nei så faen, dette er ikke noe blivende sted tenkte jeg, somla meg ut av posen og pakket sekken. Karret meg ned fra toppen og tok fatt på slitet på snøfonnene. Men siden jeg fortsatt kunne se toppen av Raudbergnuten, dvs at den ikke var blitt borte i skodda, tok jeg det med ro. Jeg var jo tross alt på ferie, og det var adskillige timer til jeg skulle være på Bjøberg for å rekke bussen. Etter en drøy time virka det som om uværet fra vest ikke mente alvor heller, så jeg bestemte meg for å holde høyda og etterhvert ta hyppige solepauser. Under disse pausene kunne jeg nyte Skarvheimens egenart. I det store og det hele er dette et ensformig område uten dramatikk til tross for ganske store fjell. Og Store Øljusjøen er jo reine Blåsjømagasinet der oppi nord, med en sørgerand så forferdelig at en stakkar må gni seg i øya for å fatte det. Men dette visste jeg jo også fra før. Og denne monotone helheten har sin sjarme for den som vet å sette pris på den. Sildrebekker som klukker her og der, små tuer med fjellblomster, mosedotter, solglinsende snøfonner og berg. Litt fuglekvitter innimellom også. Elvesus i bakgrunnen. Man kan jo bli glad av mindre! Etterhvert rota jeg meg ned mot lavlandet. Det gjaldt å kose seg litt ved elva også før returen de siste par kilometerne til Bjøberg. Etter å ha kryssa Jegerheim bru fant jeg ut at jeg måtte bade. For det første var det faktisk ganske fristende i solsteika og idyllen, men enda viktigere var det å få vekk all svettelukta før bussturen. Etter strevsomme fjellturer har jeg en lei tendens til å havne på overfylte busser hvor det som regel er en overvekt av unge damer som aldri har gått i et skittent plagg i hele sitt liv, og langt mindre tåler eimen av en møkkete fjellfant. Nå kunne jeg altså slå to fluer i et smekk. Det var faktisk ikke så verst temperatur her i den rolige kulpen i elva. Etterpå var det himmelsk å slappe av i lyngen. Landskapet her var rett og slett malerisk, og jeg hadde ingen lyst til å reise nedover. Men skauturer var allerede avtalt, så jeg måtte rive meg løs. Håpløse greier... Snudde meg flere ganger for å si hadet til Raudbergnuten. Uten å ruve spesielt så var den et pent skue der den sto som en liten knatt over en salig blanding av stein og snø i bakgrunnen med elva og det grønne i forgrunnen. Ja dette var en skikkelig godtur

Jeg og tre turkamerater (4stk ålvundeidinger!) tok turen opp til Hesthøgda lørdag 17 juli. Vi hadde planlagt på forhånd å telte til 18 for så å forsere breen og den smale renna som går opp i et skar mellom 1 og 2 tinden. Fjellmasivet kalles for tritindan og består av 3 tinder som strekker seg fra grasdalen og opp til Sandvikhaugen. Lørdagskvelden var det litt regn og vind så vi lå inne i teltet og løste verdensproblemer over ei flaske whisky. Søndag var det oppholdsvær og god kjølig trekk. Fra basecamp brukte vi en liten time opp til foten av breen, da ble stegjern og øks plukket frem. Føret var fint og vi fikk raskt unna høydemeterne. Når vi nærmet oss toppen begynte det å bli bratt, men pga føret var det greit å ta seg frem. Vel oppe i skaret var det utrolig å se det brutale landskapet Tritindan har å by på, det veksler mellom fryktelig løst og råttent fjell, til polerte sleipe svaberg. Vi valgte kun å bevege oss i området mellom 1 og 2 tinden uten å forsere noen av toppene. Utsikten utover vinnubreen var også et av høydepunktene for min del da jeg aldri har sett den fra denne kanten. Hvor høyt vi var er jeg ikke helt sikker på, den høyeste tinden som også kalles for hesten er 1618 moh, vi var vel ca 40-50 m under toppen. Turen var i allefall vellykket og frister til gjentagelse, breen er en fin adkomst til dette ellers så ugjestmilde fjellmassivet.

Pinsen var av et kaliber som får en til å lure på om det blir mulig å toppe dette. Over netthinnen danser ennå bilder av stolte topper og hvite vidder. Sol, lite vind og knallvarmt er oppsummeringen. For undertegnede besto helgen av tre turer i Stryn. Lørdag gikk turen til Lodalskåpa (2083) og Brenibba (2017), søndag til Ceciliekruna (1717/1715) over Storlogpiken (1553), og på mandag rundtur over toppene i nærheten av sommerskisenteret (se egen rapport). Dagens duell står mellom to kremtopper, så dette blir ulidelig spennende. Spektakularitet / utseende: Lodalskåpa: Vestlandsdronninga er rak og høy fra alle kanter. Hjertet hopper når hun dukker opp over kanten øverst i Brattebakken i vel 1600 meters høyde. Nydelig formet med den bratte breen foran og det alpine toppartiet. 9/10. Ceciliekruna: Et mektig og forlokkende skue nede fra Oldedalen eller fra veien mellom Stryn og Loen. Ikke fullt så spesiell når man kommer gående ryggen fra Storlogpiken, men utseendet fra dalen/fjorden er nok. 8/10. Innmarsj/tilgjengelighet: Lodalskåpa: Turen er drøy, og de fleste må nok beregne over ti timer. Fra parkeringsplassen (585) nedenfor Bødalssetra (bomvei, automat, 40 kr) har man 1500 høydemetere foran seg. De første par kilometerne inn den flate dalen til første stigning er kjedelige. Deretter må man opp det som kan kalles fire kneiker, hvorav den første går på bratt sti gjennom bjørkeskoglende. Ved tregrensen er man ferdig med den stusselige delen av turen. Fjellsiden opp til Bohrsbreen (700 høydemetere) er hardest. Etter en kilometer på breen Begynner stigningen opp til Veslekåpa, og deretter gjenstår kun toppartiet på Lodalskåpa. Trekk for kjip begynnelse og avslutning. 5/10. Ceciliekruna: Det spørs hvordan man definerer. Også dette er en drøy tur, i hvert fall på sugende slushføre. Man slipper imidlertid å gå innover en dal. Oppstigningen starter umiddelbart fra Skådistøylen (600) i Innvikdalen (bomvei, konvolutt, 30 kr). De første drøyt 200 høydemetrene er småkjedelig bjørkeskog, dog ikke av det verste slaget. Deretter flott fjellterreng med utsikt, opp til Storlogpiken (1553). Noen vil dermed si at det ikke er noen innmarsj her, men jeg mener at de 6-7 kilometrene over buktende høyer inn mot Ceciliekrunas topparti må regnes som innmarsj. Man nyter å vandre på ”taket”, men det er langt og småkjedelig i lengden. 3/10. Utfordringer: Lodalskåpa: På vårskiturer er faren for sprekker minimal. Vi så ingen med breutstyr, og heller ingen sprekker. Brattbakkene er bratte (sjokk), men ingen utfordring annet enn for kondisjonen. Spenningsmomentene knytter seg til traversen forbi Veslekåpa, og særlig til det bratte partiet opp mot toppen av Lodalskåpa. Traversen forbi vesle kan nok oppleves som ekkelt hvis det er hardt, men ellers er det enkelt. Det bratte partiet opp mot Lodalskåpa er meget bratt 30-50 høydemetere. Vi hadde de best tenkelige forhold, med gode spor og snø som var akkurat passe hard. En utglidning ville antakelig ha gått bra, men var samtidig lite sannsynlig. Ved harde forhold er dette en helt annen verden. Etter undertegnedes smak var dette en morsom utfordring under gode forhold. 8/10. Ceciliekruna: På min rute til topps var all spenning knyttet til den korte bratte passasjen opp til Storlogpiken. Jeg hadde også her gode snøforhold, og da var det uproblematisk. Under hardere forhold kan sikkert stegjern/isøks være greit å ha. Det verste som kan skje er at man får en rutsjetur. Du går ikke utfor stupet. Resten av veien til Krunas to topper skal være grei, selv under langt dårligere forhold. 5/10. Utsikt: Lodalskåpa: Utsikten er helt ute av kontroll. Fantastisk i alle retninger, enten det er over Jostedalsbreen, Indre Sogn, Jotunheimen eller Sunnmørsalpene. 10/10. Ceciliekruna: Det er vanskelig å sammenligne utsikter, og jeg har etter hvert sett en del. Likevel: Da jeg kom opp på Ceciliekronas sørtopp (1716) og så over kanten, innover Oldedalen og mot Jostedalsbreen, ble jeg helt satt ut. Jeg tror bilde kan beskrive det bedre enn ord. Utsikten mot Olden og Nordfjord fra nordtoppen (1717) er også av en annen verden. 10/10. Omgivelser: Begge toppene hører til Stryn, selv om Lodalskåpa kan gås fra Jostedalen (Luster). Stryn er et eldorado med nærmest ubegrensede turmuligheter både sommer og vinter. Kjente attraksjoner er Skåla, Briksdalsbreen, sommerskisenteret, Panoramaveien og Gamle Strynefjellsvei. Det er forholdsvis kort til Geiranger og Sunnmørsalpene. Pizzarestauranten i sentrum er glimrende med god service. Noen bedre i Norge? 10/10. Nedkjøring: Lodalskåpa: Først en artig og forholdsvis slak nedkjøring fra Veslekåpa til Bohrsbreen. Deretter en lang og fin ned Brattbakken. Tidligere på våren går det sikkert an å forlenge nedkjøringen noen hundre høydemeter. Litt for langt til fots nå i slutten av mai. 6/10. Ceciliekruna: Selve Kruna er en rygg med to pukler som hever seg over bandet der Eidsbreen kommer opp. Fra bandet er det bare 120 høydemeter til hver av toppene, og lite nedkjøring å spore. Breen er en mulighet hvis det er mye snø. Den er antakelig morsom å kjøre, men da jeg var der hadde den begynt å sprekke opp litt i de bratteste partiene. Dermed var den uaktuell. Nedkjøring kan dermed bli via Storlogspiken samme rute som opp. En annen mulighet er som jeg gjorde, å gå via Blåfjellet, og kjøre ned i botnen som heter Storeloga. Denne nedkjøringen er på kun 400 høydemeter, men på en jevn og fin snøbakke med utrolig utsikt over Nordfjord. 5/10. Villmarksfølelse: Lodalskåpa: Fjellet ligger ganske tilbaketrukket etter sørnorsk standard. Fra toppen ser man ingen bebyggelse (så vidt jeg fikk med meg), til tross for at utsynet er ekstremt vidt. 8/10. Ceciliekruna: Dalen med bebyggelsen ligger like nedenunder, men som nevnt er innmarsjen lang gjennom områder hvor man merker lite til sivilisasjonen. 6/10. Ensomhet: Lodalskåpa: Til tross for at dette er en lang tur, som store deler av året krever bruk av breutstyr, er dette en populær klassiker. Man blir neppe alene her en godværsdag, i hvert fall ikke i helgen. Vi så sikkert 60 stykker som skulle på toppen, og ytterligere en haug som overnattet i Ståleskaret og andre steder utover breen. 3/10. Ceciliekruna: Ah, her er det ensomt. Til min store overraskelse så jeg to personer, men det var også de eneste i løpet av turens ni timer eller der omkring. 8/10. Avstikkermuligheter: Lodalskåpa: Brenibba er det naturlige valget her, og en del besøker denne etter å ha tatt Lodalskåpa. Vi gjorde det. Det skal sies at toppen er ganske traust, og hvis den ikke hadde vært over 2000 ville jeg neppe giddet. Fin utsikt fra toppen, dog, både tilbake på Kåpa og nedover brearmene mot Jostedalens øvre deler. En annen mulighet er å gå cirka tre kilometer over Bohrsbreen til topp 1819 som ser flott ut og hadde fortjent et navn. 6/10. Ceciliekruna: Storlogpiken er en vanlig del av veien til Kruna. Blåfjellet er en mulighet. Det mest spennende er nok likevel å gå noe lenger inn, over topp 1702 til Sandvikfjellet (1628). Det blir da en meget lang tur med fem kilometer ekstra. 5/10. Årstidsavhengighet: Lodalskåpa: Her må man ha breutstyr utover sommeren. Dessuten er toppen neppe tilgjengelig for ”vanlige folk” i vintermånedene – både pga at veien til Bødalssetra er stengt og fordi toppartiet blir utsatt og vanskelig. 2/10. Ceciliekruna: Her er jeg usikker på tilgjengeligheten med bil innover Innviksdalen om vinteren. Uansett blir det en lang tur når dagene er korte. Til fots er det også langt, så dette er nok en topp som er like grei å ta på ski om våren/forsommeren. 3/10. Fasit: Lodalskåpa: 67 Ceciliekruna: 63 Generelle betraktninger: Dette er to kremtopper som det gir en meget god følelse å besøke. I Ceciliekrunas tilfelle er det først og fremst fordi den ser fet ut nedenfra, og fordi utsikten er helt hinsidig. Selve turen er medium. Lodalskåpa er en tur som inneholder stor variasjon – en komplett opplevelse. Lodalskåpa er en perle som alle bør besøke under gode forhold.

Da setter jeg snart kursen for Elbrus og forhåpentligvis mange fine opplevelser. Er det av interesse så blir det en blogg fra turen. Oppdateres i den grad det er praktisk mulig. http://www.gamme.no/blogg/default.asp?fkBloggId=113

Har et gammelt Elbe isbor som fadern kjøpte for en 20 år siden eller noe. LItt slitent og har en kulelås i leddet som ikke alltid er helt pålitelig. Tenkte derfor kjøpe et nytt. Noen som har noen erfaringer med Rantanen 3 delt bor? Ser det kun er 115mm men tror det skal holde. Fisker mest i vannet ved hytta, vanlig standard ørret der er 300-500g. Så slenger det noen litt større på rundt kiloen. Dog var det en som tok en på nesten 5 for 1,5 år siden på sluk dypt nede. Sikkert "syvende far i vannet" han fikk tak i. Ellers blir det de litt mindre vannene i Nordmarka. Sett litt på det og det har jo et ekstra ledd med en skrue. Noe sier meg at det kanskje kan bli litt is der. Så og ut som patent for å låse sveiva var litt annerledes enn bilde på denne linken http://www.mmfiske.no/admin/common/getImg.asp?FileID=1308&NoProps=True

Jeg har lenge hatt denne turen i tankene, men alltid det kommet noe i veien. Stort sett har været og føret (mye snøvær!) vært ugunstig, men siden det nå var meldt godvær flere dager i strekk spanderte jeg på meg en fridag og tok turen. Lurte meg unna morgenkøen inn mot Oslo ved å kjøre Bærumsveien (haha!), og startet fra Sognsvann med pakket ryggsekk. Det var overraskende mye folk i marka i dag, skulle nesten tro det var helg. Er det ingen som jobber lenger? Det fungerte fint med festesmurning VR45 i dag, og jeg følte meg pigg tross at jeg trente hardt dagene i forveien. Skulle nesten hatt med solkrem, jeg måtte i alle fall av med både jakke og lue. Kikutstua var åpen, og jeg benyttet anledningen til å fylle på vann. Var usikker på om Bislingen fjellstue holdt åpent i ukedagene (den var stengt). Fortsatte over Hakkloa og tok en rast på Daltjuvmana, en vakker ås hvor det går en artig scooterløype forbi. Tryvannstårnet begynte å bli riktig så langt borte nå. Rundet Gjerdingen på nordsiden og solte meg utenfor Rajebråtan en liten stund før mördarbakkene opp til Bislingen tok til. Traff på to damer som koste seg med appelsin og kvikk-lunsj, jeg var den eneste personen de hadde sett i marka denne dagen. Tydeligvis er det mindre arbeidsløshet lenger nord i marka enn i sør. Bislingstua var stengt, men jeg hadde heldigvis nok væske til returen mot Kikutstua. Stakk oppom det høyeste punktet i Lunner kommune (693 moh. 32V 6677948 588789) som lå 20-30 meter ifra skiløypa. Enkel fangst i forhold til Mayhassen & co sin tunge ferd til Kjerkeberget i løssnøen noen dager tidligere. Returen gikk via Katnosa (vær obs på overvann på Gjerdingen!) og over til Sandungen. Fikk forresten øye på Kjerkebergkarenes spor fra tidligere i uka. Det var krevende å renne ned til Sandungen grunnet skogsmaskiner som hadde ødelagt deler av løypa. Hadde nå tenkt til å fortsette til Hakkloa, men det ser ut til at denne traséen ikke lenger kjøres opp. Muligens fordi Ivar Formo druknet i nærheten av denne ruta noen år tidligere... Gikk i stedet via Vesle Sandungen og Fyllingen. Spiste en dyr og saftig bolle samt vaffel m/brunost på Kikutstua, dette ga krefter til resten av turen ned til Sognsvann. Ble litt småkonkurranse med andre mosjonister da jeg entret lysløypa mellom Ullevålseter og Sognsvann, god trening mht. Birken. Dette ble en kjempefin tur i vår alles kjære Nordmarka! Turdata: 8t 30min 1430 høydemeter 82 km

Vi er to jenter og 3 vorstere som skal på tur i midten av juli. Vi liker å gå, og skal ikke fiske så mye. Noen som har tips til en rundtur? Starter turen nærmest mulig Trondheim eller Järpen.

Hei, 2010 ble innledet med en tur til Rwenzori på grensen mellom Uganda og Congo. Jeg organiserte alt selv (takk til Mitandi for noen gode tips!) Vi var 4 stykker, mine to sønner pluss en venn fra England. Vi besteg de tre høyeste toppene i hver av de tre viktigste fjellgruppene, Margherita (5109), Speke (4890) og Baker (4844). Vi brukte 9 dager, men slik turen utviklet seg kunne den ha vært gjort på 8. Dette er en virkelig jungeltur med mye kronglete terreng og gjørme, men den ender flott på Afrikas største isbre. De to andre toppene er ganske ulike og tilsammen ble det hele en TOPP tur. Jeg legger ved noen bilder her, fullstendig rapport med mange bilder ligger på http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/5000mtn/Uganda/rwenzori.html Hilsen Petter

Vi er noen kompiser som skal på skitur i slutten av mars og ønsker forslag til tur. Flott om start og mål er på samme sted, men intet krav. Bør ikke være så mye mer enn 5 t med bil unna Oslo. Overnatting kan være telt, DNT hytte eller under åpen himmel. Høyfjellet vurderes, men vi kunne gjerne tenke oss å fyre litt bål. Forslag?

hei! Jeg har nettopp anskaffet meg en ally kano 16.5 . 2 kompiser og jeg planlegger en ukes tur i kvea på hardangervidden. Vi er ca 90\95 kg tunge og da lurer jeg på hvordan dette vil fungere i min nyinnkjøpte kano?? Bør vi vurdere å skaffe en kano til, eller bør dette gå bra?

Hei. Jeg er rimelig amatør når det gjelder friluftsliv, men tenker å gjøre noe med det nå. Ønsker å skaffe telt jeg kan bruke på vinteren,, for kun meg. Men lurer på om det er nødvendig med et vintertelt når det stort sett i starten vil bli maks 2 netter, og stort sett ikke på noe snaufjell med mye vind, eller om det er noen bra 3-sesongs dere vil anbefale, som dere har erfart funker greit. Det er mest pris som er grunnen til at jeg spør, siden vintertelt virker en del dyrere enn 3-sesongs. Evt kom gjerne med tips til vintertelt som er bra og rimelig (Budsjett 3000 kr). På forhånd takk

Jeg er mye på tur alene både i kajakk og på fjellet. Tenker det er smart å kjøpe en nødpeilesender for å holde kontakt med familien hvis det ikke er dekning og hvis noe akutt oppstår. Har tittet litt på Spot og Garmin Inreach mini. Mitt spørsmål er hvordan er vanntettheten? Kan jeg ha den utenpå padlevesten? Tåler den saltvann, masse sprut og kraftig regnvær? Flott hvis noen vil dele erfaringer og tanker. Takk på forhånd!