Søk i nettsamfunnet

Får ikke tak i trådstarter, men: Er det noen som har et standard forsterket fjellpulken drag og kan ta mål av stangen som vist på bildet under? Tenker da spesielt på tykkelse, helst med en viss nøyaktighet - eller fyller stangen hele "festekroken" så jeg bare kan måle indre diameteren på festekroken isteden? Kjøpte pulken uten drag og planlegger bruke taudrag. En annen ting jeg lurte på: Er det noen som har løst dette på andre måter? Tenkte helt enkelt på sjakler i de 2 festene på sidene av de 3 i front og så feste tauet innpå sjaklene.. Bør ikke det fungere selv om det midterste festepunktet blir neglisjert? Er jo også sånne D-ringfester på siden av pulken foran og bak, men disse virker for spinkle for drag? Skjønner ikke helt hva de er til, for lastesikrings-messig så er dem jo vinklet feil vei.

Det er veldig individuelt, noen prioriterer vekt over hele rekka men personlig veier min 65L sekk 2.5 kg som er relativt tung, men sekken min har fantastisk ventilasjon og stabilitet. Det er også et spørsmål om tilgjengelighet, hvor mange lommer har sekken utenpå, kan den åpnes kun i fra toppen, eller også i fra bunn? Åpning fra bunn gjør at man trenger en ekstra glidlås som gir ekstra vekt, men kan være greit for å få tilgang til utstyret man har med seg. Ellers må man være mye mer strategisk med hvordan man pakker sekken. Det samme gjelder alle sidelommer osv. Det blir også et spørsmål om hva slags utstyr du har ellers, la med et bilde av mine 3 telt som et eksempel. Det øverste teltet er et 2 personers telt, det er også det i midten, og det nederst er et solotelt som brukes med vandrestaver. Det er veldig forskjell på hvor mye plass de forskjellige teltene tar og derfor også hvor stor sekk du har og hvor mange kilo du har å bære på. For jo tyngre sekken blir, jo viktigere vil det være at den er stabil. Et annet spørsmål er hva slags utstyr du har med ellers, du sier hytte til hytte eller telttur, da er det greit å huske på at med hytte til hytte turer slipper du å bære telt. Da sparer man plass. Men det er også et spørsmål om hva du liker å gjøre på tur? Går du langt hver dag? Eller liker du å stoppe for å fiske? Fiskeutstyr tar plass. Er du fornøyd med bare havregrøt og proteinbar? Eller skal du ha med ferdigmat som Real Turmat? Eller kanskje du liker å lage mat selv? Og hva slags kokesystem har du? Igjen stor forskjell på hvor mye plass forskjellige systemer tar. Går du alene? Eller går du sammen med andre? Hvis du går sammen med andre kan du spare plass på å dele utstyr som feks kokesystem eller telt. Det er vanskelig for noen andre å vite hva slags plassbehov du har og hvor tung sekk du faktisk kommer til å bære. Men et godt råd som mange får er at man bør skaffe seg alt utstyr først, og kjøpe sekken helt til slutt. For da kan du sikre deg at alt utstyret faktisk passer inn i sekken. Jeg får det sikkert til å høres veldig komplisert ut nå, men det trenger det egentlig ikke å være. Men det jeg vil frem til er at vi andre har veldig lite mulighet til å vite hva som passer deg uten at vi vet hva som skal være med på turen.

Artig diskusjon med mange gode poeng. Du tar opp ett viktig poeng @sneakyowl. Jeg har mye samme erfaring. I de situasjonene mann trenger ly for å ta pause, så er det ofte ikke så veldig fristende å ta pause. Den lille overskuddsvarmen mann har i kroppen forsvinner raskt når mann stopper opp, og selv om det hjelper med ett pausely/pausetelt, så blir det gjerne ganske hustrig lell. For to år siden begynte jeg letingen etter ett pausely for lange dagsturer alene (fortrinnsvis på ski), men når det kommer til stykket så gidder jeg ikke stoppe opp ta pause. Jeg er en kald type og blir fort kald når jeg stopper opp. Sett bort fra prisen, så kunne jeg tenkt meg å prøve noe alà Zpacks Hexamid pocket tarp. Kanskje er det, som du sier, alt for mye styr å sette opp til at jeg gidder. Men når det først er oppe så har du en stødig konstruksjon som står av seg selv og god ventilasjon som tillater at en kan fyre opp en primus og heve komfortnivået noen hakk. Det er helt klart tvilen på om det blir brukt som holder meg igjen fra å prøve ut dette i praksis. Samtidig har @Gabs88 ett poeng, hvis en kjøper noe som uansett har ett annet relevant bruksområde så er ikke fallhøyden like stor. Det blir alltids bruk for ett lett telt, men en feilkjøpt bothy bag blir nok liggende å samle mye støv. Andre ganger vil noe ala en bothy bag ha mer for seg. Jeg har vært på en tur med ungene der ting gikk litt mer skjeis enn jeg satte pris på. Ikke noe farlig, bare litt ubehagelig. Vi ble overrasket av en skikkelig regnskur i fjellet. Ingen av oss var kledd for regnvær og vi ble skikkelig kalde. Guttungen ble så kald at han ble redd og begynte å gråte. Nesten hva som helst av pausely hadde vært bra nok den gangen. Skura varte bare 15-20 minutter. Vi var i utgangspunktet på telttur, så dette var en dagstur fra basecamp. Når telt allerede er en del av pakkvekten, så sier det seg selv at evt. ekstra nød-/pausely til slike dagsturer må være av den enkle og lette sorten. Typisk bothy bag scenario. Neste situasjon blir sikkert annerledes, men mann pakker jo sekken basert på tidligere feil... så foreløpig er det alltid nødly med i sekken når barna er med på fjellet. Dette er bare to eksempler på når og hvordan ett nød-/pausely kan brukes. Jeg kan tenke på minst 2-3 andre scenario, hver med sine optimale egenskaper for valg av ly. Det er derimot veldig sjelden en har bruk for slike just in case løsninger, så det er ikke rasjonelt å optimalisere for alle situasjoner. En må velge noe som kan fungere bra til det en (trur en) kommer til å ha mest bruk for, så får det bare duge til alt det andre. Så langt har jeg fokusert på vekt, da det viktigste etter episoden med barna har vært at det blir med - alltid, så får det heller være litt kummelig hvis behovet skulle oppstå. Det "fine" med nødsituasjoner er at mann er ikke så kravstor. Alt er bedre enn ingenting, og du blir nok glad for det krypinnet du finner i sekken uansett hva det er.

Du verden.. Den europeiske villreinen er en truet art som Norge har påtatt seg et internasjonalt ansvar for, siden det stort sett bare er her den fins igjen. Tidligere var det 2-3 bestander, men på grunn av all bebyggelse, aktivitet og infrastruktur er reinen nå delt i 23 separate bestander (og et par av disse er i ferd med å dele seg igjen). Innenfor disse områdene fins det ikke tilstrekkelig vinterbeite til at flokkene kan formere seg fritt. Da blir det først overbeite, så sultkatastrofe. Siden vi nå har fanget dyrene i mindre områder er enten jakt eller ekstremt stor økning i alle rovdyrbestander som kan regulere stammene. Det er ingen paralleller mellom den tåpelige skateboardsaken og for eksempel begrensning av kiting på Vidda. Kitingen er den verste aktiviteten, siden den skremmer reinen desidert mest. Man skremmer flokker uten at man er klar over det selv, siden kiten er fargerik og diger, og kan stå mange meter høyere enn brukeren. I tillegg dekker de store avstander i høy fart. Dette er godt dokumentert. Om vinteren er simlene drektige, og de tåler dårlig å stadig måtte flykte. Slik kan man fortsette å legge ut om alle mulige inngrep og begrensninger enkeltvis, men det viktigste er totalbelastningen. Ingen vil ha sin frihet innskrenket. Det er derfor vi har en naturkrise.

I flott vintervær. Det kalde og flotte vinterværet bare fortsetter. Det er vanskelig å sitte inne og se på praktfullt turvær. Det er ned mot 4-5 kuldegrader og nesten ikke vind. Mot sola og i god fart blir det likevel varmt nokk til at svetten kommer fram. Siste turen var en langtur på tre og en halv time, og selv om det er forholdsvis flatt mellom Hå og Varhaug så er turen likevel en utfordring. Med en dags hvile var jeg egentlig klar for å ta ut på nok en litt lengre tur, og siden det fortsatt var snø og is, ville det også bli en tur i sjøkanten. Vi gamle travere, holder oss unna glatte og vanskelige partier. Balansen er ikke hva den engang var, og selv en liten tue kan velte gamle folk. Nå dukket det opp en liten hindring, jeg fikk ordre om å kjøre barnebarn. Thor skulle hentes litt over to, og det gjorde at alle planer om en skikkelig langtur måtte legges på hylla. Det fikk bli en vanlig to-timers tur. Nå viste det seg at broderen også hadde tenkt seg på tur denne dagen. Han mener fortsatt at formen ikke er god nok for å følge meg på mine «langturer» men ville gjerne være med. Vi ble enige om å treffes på Hellestø og vandre med freidig mot sørover. Enten til broderen mente det ville være langt nok å gå tilbake, eller til jeg måtte snu for å kunne gjøre mine plikter denne dagen. Det var en god del folk på parkeringsplassen. Denne dagen var det ikke mange som ville surfe. Til det var det antakelig ikke store nok bølger. Mange dager med østavind har lagt sjøen flat. Med frost om natten, var sanden har, og uten bølger var stranden bred. Det var gode forhold for en rask spasertur. Siden det var kaldt om morgenen, ble det til at vi startet i bra tempo for å få opp varmen. Uten bakker ble kondisjonen ikke spesielt utfordret, og det ble til at vi hold det høye tempo utover mot Sele, og selv om det ble litt roligere tempo langs elva og over brua, så¨ble det igjen bra tempo på Borestranden. Etter en stund sørover på Borestranden, som er nesten 3 kilometer, måtte jeg sjekke tiden, og vi hadde alt vært på tur litt over en time. Det var på tide å snu. Farten nordover ble ikke mye lavere enn på veien mot Bore. Det bar kjapt til elvemunningen og opp til brua og tilbake til Sele havn. Med sola bakfra og den lille trekken delvis mot oss ble det kaldt i skyggen, og det var ikke noen grunn til å dempe farten. Vi kom oss greit til Hellestøstranden, som nok virket litt lengre enn da vi tok ut i starten av turen. Ved bilene sjekket vi telefonene og tur appene. Vi hadde gått over ti kilometer på litt mer enn to timer. Det vil si minst 5 kilometer i timene, og for oss gamlinger virker det som god fart. (Det må og legges til av vi også går med sekk, selv om vekta av sekken ikke er allverdens.) Vi var begge enige om at det hadde vært en fin tur, men etter mange dager og mange turer på flate stranden, savner vi muligheten til å komme opp i høyden og få litt bakketrening.

Jeg gikk Norge på langs på ski i vinter (for detaljer se Insta-profilen christian.eek). Jeg startet turen 29. januar, og var på Nordkapp 7. april. Jeg brukte 69 dager totalt, hadde 40 netter i telt og 28 i forskjellige hytter og fjellstuer. Jeg gikk mesteparten av turen med sekk, fordi jeg mente det gav størst fleksibilitet, særlig ved trasking langs vei (som er bortimot uunngåelig), og gjorde at eventuelle partier med snømangel ikke stoppet hele prosjektet. Nå ble det heldigvis nok snø – men likevel… Når man går med sekk blir man mer fokusert på vekt enn når man har pulk. Jeg har fått flere spørsmål om valg av og erfaringer med utstyr. I stedet for å svare enkeltpersoner tenkte jeg det var greit å legge ut en litt samlet oversikt her. Jeg brukte mye tid i forkant på testing og avveielser – og tror de fleste valg var rimelig godt gjennomtenkt. Det eneste som gikk i stykker underveis var en hodelykt som plutselig ikke ville lade (hadde ikke reserve), et punktert liggeunderlag som lot seg lappe, og et par lesebriller som knakk (hadde reserve). En spade knakk også - mer om den under. Håper dette kan være til nytte for andre som planlegger tilsvarende prosjekter. Jeg brukte pariserpulk på strekningen fra Umbukta (på høyde med Mo i Rana) til Skaidi, men gjorde kun minimale endringer i utstyret da, og kunne sikkert ha gått med sekk hele veien. Telt: Jeg startet med et tomannstelt, Exped Venus 2 Extreme, som jeg hadde fra tidligere og har god erfaring med. Dette veide jeg inn til 2,9kg, inkludert fire snøplugger fra Hilleberg. Fra Finse fikk jeg selskap noen dager, skiftet da til et Hilleberg Allak 3 som jeg beholdt resten av turen. Dette veier 3,5kg inkludert to snøplugger – som er temmelig tungt som solotelt. Erfaringene med dette teltet er svært gode. Kvaliteten på materialer er fantastisk, og det er svært god plass når man er alene, litt trangt for to med brede liggeunderlag – men det går. Forteltene er små, men når jeg var alene hadde jeg all bagasje i innerteltet. Viktigst er kanskje at det kan slås opp trygt av én person i svært sterk vind. Jeg opplevde sterk storm med orkan i kastene, men bygde aldri levegg for teltet. Det trenger også kun seks festepunkter - to ski, to staver og to snøplugger. Sekk: Gregory Paragon 68 liter. 1790 gram Jeg har altfor mange sekker, men valgte denne bl.a. grunnet bærekomfort. Som det fremgår under pakket jeg totalt temmelig lett, og det var plass nok. I starten av de lengre etappene hadde jeg teltet under topplokket, mot slutten fikk jeg alt i sekken. De som mener man trenger minst 100 liters sekk i vinterfjellet behøver kanskje først og fremst et kurs i hva man trenger og ikke trenger på tur…. Sovepose: Jeg bruker dobbel sovepose, dun innerst og tynn syntet ytterst. Fordelen er at syntetposen samler opp fuktigheten som kommer fra kondens om natten, og denne er lett å tørke i teltet på morgenen. Dunposen holder seg således tørr. Jeg brukte Rab Mythic 600 (900 gram) innerst, og Rab Solar Eco 0 (510 gram) ytterst. I dette sov jeg godt i under 20 kuldegrader. Samlet med pakkpose 1600 gram. Liggeunderlag: Exped Flexmat small (240 gram) under et Therm-a-Rest Neoair Xtherm Max Vapor RW (610 gram). Skumunderlaget er mest for sikkerhet ved punktering. Jeg opplevde to ganger at det oppblåsbare underlaget punkterte, bittesmå hull nær ventilen begge ganger. Jeg fikk lappet disse greit underveis, men det er ikke gitt at det alltid går. Jeg hadde også et chair-kit som veier 320 gram. Dette øker komforten dramatisk etter mitt syn. Brenner: Jeg bruker Soto Muka, plassert i vindskjermen fra et Primus Spider Express kit. Det er for langt å gå inn på fordelene med denne brenneren her, se andre tråder jeg har kommentert på. Lite brukt brenner i Norge, men anbefales på det aller sterkeste (jeg er litt primusnerd, og har testet mange). Sammen med pumpe, brennstofflaske og toliters titankjele veier dette 820 gram Elektronikk: smarttelefon (200 gram), inReach mini 2 (100 gram), Kindle (200 gram), powerbank 2 x Nitecore NB10000 (150gram hver – dyr men flest mAh/vekt), oppladbar hodelykt (100 gram). Jeg har ikke med papirkart (!), og er derfor avhengig av sikker strøm – derfor to mindre powerbanker i stedet for én større. Jeg navigerer med en kombinasjon av kart-appen Caltopo på telefonen (off-line kart, plottet rute på forhånd, fungerer i Norge, Sverige og Finland) og GPS-klokke (Garmin Epix 2 med innebygde kart). Som backup ligger hele ruta også på inReachen – men da uten kart. Alt fungerte prikkfritt. Samlet vekt 900 gram Klær: Jeg har med svært lite klær. I praksis går jeg nesten alltid med bare ullnetting under skallbekledning. I tillegg har jeg med én ulltrøye og en stillongs med glidelåser på siden i – til bruk når det er skikkelig kaldt eller mye vind. Dunjakke - Norrøna Lyngen 850, veier 400 gram. I tillegg et par reserve ullsokker og en ren ullboxer. Totalt altså ca en kg klær. Dette holdt fint hele turen, lappet litt på et par små hull i ullnettingen underveis. Mer klær behøves ikke om man er flink til å ikke ta på seg for mye og gå seg svett. Spade: Arva Ultra – 300 gram. Dette var en feilvurdering. Spaden er svært lett, men bladet bøyer seg ved litt belastning, og karbonskaftet knakk omtrent halvveis på turen. Jeg kjøpte da en aluminiumsspade på ca 500 gram, som holdt fint. Termos: Jeg bruker ikke termos. En hvit (HDPE-plast) Nalgene flaske veier 100 gram. Jeg pakker denne inn i en av reserveullsokkene, og pakker dette igjen inn i dunjakka som ligger under topplokket på sekken. Det holder drikke god og varm i fire-fem timer. Diverse: Jeg har en «diversepose» på ca 1500 gram. Denne inneholder alt småtteri – toalettsaker, reparsjonsutstyr, kabler, 220V mobillader, multiverktøy, sportstape etc. Legger man sammen alt dette havner man rett i overkant av 12 kg. Dette er selvsagt beregnet uten mat og brennstoff, som vil variere avhengig av lengden på den aktuelle etappen. Det er fullt mulig å få det enda lettere, med f.eks. mindre telt, mindre og lettere liggeunderlag, droppe «chair kit» etc, men da ofrer man en del komfort. Når man er lenge (flere uker) på tur og sover ute de fleste netter er det viktig å trives med teltlivet. God plass er viktig, og moderne oppblåsbare liggeunderlag et «must». Med sekk går det for meg en «komfortgrense» på ca 20kg når jeg går på ski i fjellet, og det var omtrent det jeg hadde på det meste i starten av etapper, inkludert mat og bensin. Kom gjerne med spørsmål og kommentarer!

Hi, I have few questions. First I need you'r experience for winter sleepong bag. 1. Helsport Rago X-trem 2. Mountain Equipment glacier 1000 3. Pajak Core 950 On the internet is so little information about this bags. I want to know: - Temperature rating in reality - Weight and packability in compression bag/dimensions. I need bag for winter mountaineering and backpacking, climbing.. On the first place security or warmth. Second is packability. Third is weight. Can someone take some photos in compression bag because I can't find any photo on the internet? Also retailer don't want to do that, manufacturer also don't want. 2min of jobb just to know how much it can be compressed. I'm 183cm tall regular fit body. Many sites many different informations. Many people say bags is too small in regular size for me 183cm (Glacier and Rago x-trem). Is that true? Also say for Glacier comfort temperature rating is not true for about 5-10c less. If it's declared like -11c that means it's only about few degrees below zero. That is mild weather bag... For rago say temperature rating is true, and some people do more, and some people have problem with migrating down and cold sports. Is that true? Outher shell material on paper sound ok. Some waterproofnes. Some problem with that? About Pajak Radical 950 i found almost nothing. What do you think about these three bags? And for the end I want to take Amok sleeping pad (Fjøl red regular size or ultralihgt blue). Bigest concern is dimensions when is packed. I Don't know in reality, and if someone can make some picture. I will appreciate soo much Tnx for answers!!

Tar opp denne igjen. Ref det jeg har skrevet på: "Hva har jeg IKKE kjøpt nå tråden?". Jeg har lenge vurdert å kjøpe pulk. Har fra før parispulk, men ser for meg at jeg kommer til å irritere meg i hjel om jeg skal dra den opp og ned bakkene her hjemme. I dag kunne jeg slengt meg på et tilbud på Fjellpulken Xcountry 144 med sele og drag til småpene 4799,- på Fjellsport. Men jeg er ikke helt overbevist om at dette er tett pulk for meg. Jeg har egentlig siktet meg inn på 168, og da over i Xplorer-serien. Prisen er derimot en helt annen. Fra 4799 komplett (144), til rundt 10 000,- for kun pulk (168). Jeg har drag og sele fra før, så det er ikke veldig viktig, men pakkepriser er lavere enn bare pulk hos Fjellsport. Litt av problemet mitt er at jeg ikke vet 100% hva jeg skal bruke den til, hvis vi ser tre år fram i glasskula. I dag er det til 2-3 dagersturer, alene, eller med hele familien (2+2). I vår var vi på tur med Parispulk. For å få med alt utstyret dro vi med oss: - Parispulk med 230L pulkbag fra Sydvang, - Recon Pack 135L på ryggen (ca halvfull) - Bergans Helium 50L sekk (madammen) Fjellpulken 144 har et angitt volum på 285L, og jeg tror jeg skulle klart å få med alt jeg hadde i vår, i denne pulken (bedre plsssutnyttelse enn i en pulkbag?). Definitivt ville det gått om jeg i tillegg hadde investert i en bedding. Denne turen varte bare ei natt, men vi hadde med oss mye mat og utstyr til barna. Likevel ikke mer enn at jeg tror vi skulle fått problemer med plassen, om vi i tillegg skulle hatt med isborr og isfiskeutstyr. Jeg frykter at 144 dekker akkurat dagens behov, men at jeg i løpet av få år angrer på at jeg ikke kjøpte større? FP168 har et angitt volum på 340 liter, og magefølelsen sier at dette er korrekt størrelse. Og så er det dette med produktserie. FP 144 kommer i både Xcountry og en ekspedisjonsutgave, mens 168 kun kommer i Xplorer. Har prøvd å se litt på Fjellpulken sine Youtube-filmer, men klarer ikke å se all verdens forskjell som skulle forsvare den store prisforskjellen?

Ble en Garmin Forerunner 255 Music på tampen av forrige uke. 2999,- var så vidt innenfor maks budsjett. Siklet egentlig på Instinc 2 og den kunne jeg fått til 1999,- , men var en snartur innom butikken og prøvde den på håndleddet. Så klumpete sak ble litt for mye for meg. Skal helst se nogenlunde OK ut selv med dresskjorta på, da klokken brukes 24/7. Coros Pace 2/3 var også lenge med i vurderingen, men valgte til slutt å bli hos Garmin, kom fra gamle Forerunner 235.

Spesifikasjonen stemmer greit med oppgitt t-comf på -8 grader. Personlig ville det holdt som en varm 3-sesongs. Jeg liker å holde meg noen (5 kanskje) grader over t-comf, men mot og under t-comf blir jeg småkald i bare ullundertøy. Som en vinterpose hadde ikke denne holdt for min del. virker på meg som om forventningene dine kanskje et litt for høye.

Forsvarets instruksjon for bruk av fjellduk. https://www.youtube.com/watch?v=8TpOOyAG8CI https://www.youtube.com/watch?v=5sghzYCZrb8&t=30s https://www.youtube.com/watch?v=rs4zl9YawyM&t=13s https://www.youtube.com/watch?v=pXotBA4phSc&t=22s https://www.youtube.com/watch?v=N88CB7ePZ8s&t=12s https://www.youtube.com/watch?v=CshFIAjMCzI&t=420s https://www.youtube.com/watch?v=eLUY15wWKOI https://www.youtube.com/watch?v=FwuP7iGjXcM

Jeg har siste tiden blitt veldig positivt overrasket over Trysilsokken Extra varm Jeg ser det er noen tråder her fra 2014 og enda lengre tilbake der disse sokkene blir nevnt. Det er langt ifra skryt. Men jeg har veldig god erfaring med de. Jeg sliter ut en del ullsokker i løpet av et år. De fleste slites i stykker alt for tidlig. Så jeg har egentlig slått meg til ro med at Ullsokker ikke varer. Så da er det ofte prisen som bestemmer hvilke som er best, eller dårligst om du vil. Har kvaliteten i Trysilsokken gått opp, eller er kvaliteten i andre sokker blitt dårligere med årene? Jeg har Aklima, Devold, Helly Hansen, Ulvang, noe uniform greier, Janus osv. Alt er stort sett like dårlig og skuffende. Men også 3-4x prisen av disse. Å de føles veldig god på foten. Andre som har innspill?

Kan bli tøft å leve kun på fiske og fangst. Fiske er det store muligheter, blant annet på havet som blir nevnt i tråden. Men da beveger du deg over på det som er ett yrke. Innlandsfiske kan være greit tilgjengelig, men vanskelig å leve av hvis du er avhenging av å selge, da det er finnes mye oppdretts fisk som er billigere. Her jeg bor har de satsa stort på oppdrett av ørret og røye som selges til en heftig kilospris. Ikke sikkert at noen ønsker å kjøpe de stintene du fanga på fjellet. I allefall ikke til en heftig kilopris. Med jakt tenker at det spørsmålet handler om tilgangen til jakt og hva du er villig til å betale. Jakt står veldig sterkt på bygda, enkelt å komme inn om du selv bor i bygda, hvis ikke så må du åpne lommeboka og da spørs det om du går i + eller -. Men når det er sagt. Er du villig å til å legge fra deg A4 livet og bo billig og ikke er avhening få deg en jobb med god inntekt, tenker jeg at du har mer muligheter. Har sjøl flytta grisegrendt, fikk meg jobb her først. Men kunne like godt ha kjøpt og flytta her først. Er du villig å ta litt manuelt arbeid og kan bruke en spade o.l og jobbe sessong, så kan du tjene ok med penger og ha fri andre deler av året, så sant du bor billig og ikke har store utgifter. Mange på bygda har kanskje både 2-3 jobber som er veldig sessongbasert og jobber som putslig ikke har oppdrag i noen uker. Dette gir muligheter og mange av disse jobber seg halvt i hjel vinter, vår og sommer for å ha fri hele jakta. Dette kan også kombineres med å bo på småbruk, dyrke grønnsaker, ha tilgang til gratis ved, ha en geit eller to osv. Jeg har møtt mange andre som har flytta grisegrendt, som dessverre har flytta tilbake til byen. De finner ut at det A4 livet de hadde før ikke alltid lar seg kombinere med det livet som møter deg på bygda, spesielt om du tar med deg hele familien og at intresse konflikter og karrierejaget ikke helt går i lag med det rolige livet på landet. Selv hatt litt for stort glansbilde på hva som vil møte meg og måtte jekke meg ned ett par hakk. Det har vært noen ganger litt fysisk tøft, spesielt i vinter med tanke på den kulden og snøen vi har fått. Høsten her var veldig kort med opptil 20 grader langt ute i sempteber og kuldegradene som kom med gang kalenderen viste oktober, og med full vinter i slutten av oktober. Hatt null stress med mørketid før, men denne vinteren har jeg fått virkelig kjent på mørket, ofte kjipt når du må ut å fikse noe og du føler det er konstant mørkt ut fordi du tilbringer hele dagen på jobb. Var veldig kaldt da jeg våkna opp en morgen med minus grader på kjøkket, varmepumpa hadde konka ut i løpet av natta Så har fått kjent og følt på elementene. Men har ikke deppa av den grunn, fordi jeg bevist har oppsøkt dette. Kjenner også på god mestringfølese og innsett at det tar bare litt ekstra tid til å bli vant med elmemtene. Elementer som er totalt fjernt om du bor i byen eller mer urbant. Finnes mange muligheter, og du kan fint kombinere natur og frilutftsliv her i Norge og bo andre steder enn i Oslo gryta, selv om jobb og karrier mulighetene ikke er det helt store. Samt at du er villig å gå ned på bo komfor så er det bare fantasien som setter grenser. Jeg tenker at en ren jakt og fangst alla Helge Ingstad eller kjøre Bengt Are stil vil være utopisk. Men andre muligheter finnes. Kanskje det kan være lurt å gjøre det nå, med tanke på all natur som bygges ned, ref Oppsynsmannen på NRK.

Enig med både kronikk å mye av det som skrevet her, og som mange andre skriver så er det noe med utstyr og tidsbruk. Er selv ute på en eller annen form for tur 4-6 ganger i uka, året rundt, og da trenger man en del bekledning og stæsj. Selv om vær og føre er likt, bruker jeg f.eks andre klær på en lørdagstur på 8 timer enn på en kjapp to timers etter jobb (i hvert fall nå i denne årstiden). Skal jeg spise middag i skogen etter jobb kan jeg ha med større koke-utstyr enn når jeg er på overnatting og vekt er viktig. En annen ting er jo at at man også "må" kjøpe noe, for å se/prøve hvordan det er i bruk, og det gjør jo også at forbruke går opp. For man kan jo spørre om tips og råd, men det er ikke før man faktisk har tingen og prøvd det at man kan konkludere om det funker. Ting blir jo også slitt, og noen kan repareres andre ting ikke. Jeg har forholdsvis god samvittighet, selv om jeg har en solid utstyrspark for aktiviteter.

Har Alfa Quest 75 Advance som jeg bruker med Voile 3 pin's. Da jeg kjøpte mine Alfa Quest i 2017 kunne man hos Alfa lese at: Dette er fra egen kopi fra da jeg kjøpte disse. Bruker å kopiere produkt-info når jeg handler ting enkelte ting. Prøvde å finne en link til siden hos "the Wayback Machine" nå men serveren der responderer ikke særlig bra nå og/eller kopi finnes ikke (den er nok der, man må bare lete litt på ulike datoer).

Jeg burde ha presisert. Har brukt helium 800 ned til null grader i høst (september) da det var rundt 0 grader. Med oppblåsbar x-ped liggeunderlag. Da var jeg litt småkaldt, frøs ikke ihjel, men kaldt. Da hadde jeg ikke undertøy på men t-skjorte og turbukser. Hadde ikke undertøy med da det var spådd 20 grader om dagen og +8 om kvelden. Andre gangen var med glacier 400 i juli på Haugastøl da det var rundt +4, og da hadde på syntet skjorte og lett dunjakke (samme oppblåsbar liggeunderlag) samt bare turbuksene. Ble mye kaldere en meldt igjen, og da måtte jeg krype i fosterstilling for å holde meg varmt. Men det stemmer, nå 52 og fryser mye lettere enn for 20 år siden. Særlig hendene. Jeg har fortsatt ikke brukt Glacier Exped eller Glacier 700 (jeg kjøpte alle sammen i løpet av et par måneder for et par år siden, før jeg hadde testet dem). Når jeg sier at jeg er skuffet, mener jeg de burde holde til minst t-comfort uten at man blir kald. T-comfort er for kvinner da. T-temp for menn oppgitt på posene er spør du meg alt for optimistisk. T-limit er jo bare tull. Jeg tror de er gode poser hvis man tar høyde for at t-comfort er det kaldeste de er gode for, og da mange lange undertøy, lue, strammer nakkekraven og har med varm liggeunderlag. Sånt sett skuffende. Men ingenting si på kvaliteten, de er digg poser. Beklager ordsalat kan ha vært en sen kveld. Har vært ute en vinterkveld før (-28 i halvdårlig syntetpose) og gjør alt riktig før jeg legger meg. Tisser, har varm måltid osv. Nå hadde jeg ikke spesiellt varmt liggeunderlag og ikke hadde med meg undertøy heller, men posene skulle vært mer en varmt nok for det. Helium 800 skal være bra til t-comfort -8! Det tallene er jeg mener bare tull. MAO man må være bevisst på det (og om man sover kaldt eller varmt) når man går til innkjøp. Somt sagt flotte poser men man bør kjøpe et par hakk varmere enn man tror man kommer til å trenge. Personlig tviler jeg på at Glacier Exped er god til -40 eller noe, kanskje -20, selv om den er svær. Når det er sagt når det er så kaldt (skjer neppe i Vossefjellene lenger) har jeg med dunparka og dunbukser, bamse liggeunderlag og xped dunliggeunderlag. Forhåpentlig for testet i vinter.

Takk for info - om du ser på lenken jeg la inn så anbefaler Alfa enten disse bindingene eller Voile 3 pin. Det er fortsatt til salgs. Jeg testet med en skisko størrelse 36 nå, en som ungene har brukt før, og det er så spenn i den lille skoa at jeg tviler på at ungene ville klare å trykke skoene ned mot skia. Jeg er litt sånn søkende - for jeg kan returnere skiene grunnet den feilmonteringen, men totalpris på ski/binding ble bare 2200,- så kan bytte over bindinger senere, men klart - det blir jo en svakhet.

Jeg er fornøyd med kjøpet allikevel (halve prisen av Western Mountaineering, Marmot, Feathered Friends), man må bare tå høyde for at de er andedun og man må gå et hakk varmere en anbefalt temperatur. En Western Mountaineering Bison er rundt 12-13k sammenlignet med 5k (på salg) med en ME Glacier Expedition. Ditto de fleste andre. Regnes som billigpose med fortsatt god kvalitet. Er da andedun vs gåsedun. Samtidig, man må flere hakk varmere. En 3-sesongs Helium 800 holder så vidt om sommeren på Hardangervidda eller høyfjellet, man må ha med undertøy osv. Selv om t-comfort er '-8'. Jeg ville sagt er en 0-graders pose. Men jaja alle sover forskjellig.

Jeg har to generasjoner med dette kamera... RX 3 og 5 tror jeg (om jeg ikke husker helt feil) Jeg hadde ikke valgt noe annet lomme kamera (kanskje et fujifilm) men det blir så mye dyrere og større. Sony vinner år etter år med denne serien og dette kamera er litt av grunnen til at jeg har holdt meg til Sony de siste årene 👏🏻

Å kombinere en 3-sesongs dunpose med en litt tynnere syntetpose eller quilt istf. å bruke en skikkelig tykk vinterpose er en veletablert strategi for soveposer - er det noen som gjør det samme med isolasjonsjakker? Jeg har tenkt litt på oppgradering av dunjakke-garderoben i det siste, det blir vel lett sånn når det er både kulderekorder og mye kaldt vær over lang tid. De dunjakkene/isolasjonsjakkene jeg har er ikke dårlige, det viser seg bare at det ikke har blitt helt klaff med størrelser, tykkelse, vekt og modularitet ifht. de faktiske behov. Siden det har vært mye kaldt vær i det siste gikk tankene først til hva som vil være den beste tjukk-dunisen for de virkelig kalde dagene. En tjukk dunis med boxwall konstruksjon og god fyllvekt av høy kvalitet blir fort noen kroner, og det er ingen tvil om at det å kunne dra en slik jakke ut av sekken er gjerne verdt hver en krone, og vel så det, når behovet først melder seg. Men det slo meg også hvor ofte en slik jakke vill være så mye, mye mer enn en egentlig trenger. Da blir den enten dyrt skapfyll i skapet hjemme eller en unødvendig stor og tung klump i sekken hvis en ikke har ett bedre alternativ. Jeg kjente igjen denne tankerekka fra den gangen jeg bestemte meg for å ikke kjøpe ny vinterpose. Å legge mest penger i den soveposen som brukes minst fremstod plutselig som ganske dårlig plassering av penger. Og nå tenker jeg litt det samme om isolasjonsjakker. Det er ikke helt samme sak, men noen likhetstrekk er det. Noen (hypotetiske) fordeler med to jakker: Mer fleksibilitet med to tynnere isolasjonsjakker. Med f.eks. en kombinasjon av dun og syntetisk kan en bedre tilpasse bekledning etter værforhold og aktivitet. Med syntetisk jakke ytterst kan en kanskje heve ytelsen til en billigere gjennomsydd dunjakke, da du ikke får kuldebroer på samme måte som når dunjakken er ytterste/eneste lag. Redundans/sikkerhet hvis det skulle skje noe med en av jakkene. En potensielt billigere vei til høy isolasjonsevne hvis en allerede har en litt tynnere isolasjonsjakke fra før. Noen (hypotetiske) ulemper: Totalvekten for samme isolasjonsevne blir sannsynligvis noe høyere med dobbelt så mye tekstil, glidelåser osv. for ca. samme totale fyllmengde/isolasjonsevne som en tykkere jakke. Potensielt mer kostbart for høy isolasjonsevne for den som starter fra scratch. En kombinasjon av jakker for mindre ekstreme forhold kan mangle funksjoner som er ønskelig- eller være klønete å betjene under ekstreme forhold. Den eller de jakkene som anskaffes for å brukes ytterst vil kanskje oppleves for store til å brukes for seg selv, med få lag under. Jeg har allerede gjort litt småskala-testing i hverdagssituasjoner. Ettersom jeg har ett par litt tynnere syntetiske isolasjonsjakker med såkalt «active insulation» og mer «atletisk» snitt, samt en gammel Berghaus dunjakke som ble kjøpt da ølmuskelen var bedre trent hadde jeg noen ganske opplagte kombinasjoner liggende klar på testbenken. Ingen av jakkene er top of the pops ifht. til isolasjonsevne, men det er ingen tvil om at de er bra nok til å avsløre at det er opptil flere fordeler ved å kombinere. Jeg kan holde varmen mye bedre når det er stapp-kaldt og jeg venter på bussen e.l., jeg slipper å se ut/føle meg som en Michelin-mann når temperatur eller aktivitetsnivå går opp og det er mye lettere å stappe den ytterste dunjakka i sekken når jeg skal en kjapp tur inn i en butikk e.l. enn å få trollet tilbake i eska når jeg først har dratt frem Fimbul-dunisen. Noen som har erfaringer eller tanker rundt det å kombinere flere isolasjonsjakker på denne måten? Evt. tips til kombinasjoner som fungerer bra?

Jeg har siklet litt på Helsport Trollheimen eller Alta X-Trem som vinterpose i syntfiber primært for vinterturer med pulk. De er tilnærmet like, med noe annet vanntett yttermateriale i fotenden på Trollheimen bare. Når beskrivelsen sier "ny Rago-passform" og bilder av begge ser ganske Rago-ish ut var jeg ganske håpefull. På helgetur til Svalbard, på selveste Black Friday snublet jeg over Trollheimen X-Trem til en temmelig fin pris. En av posene var jo på kjøpelisten - Så hvorfor ikke. Det ble kjøp. Rullet den kjapt ut på hotellsengen senere på kvelden og fant ut at dette IKKE er samme passform som Rago X-Trem som jeg liker så godt. Veldig mye trangere rundt benene. En sideliggers mareritt. I tillegg så luktet den nye posen svette (!). Etter litt faktisk research ser jeg jo at Rago-posen spesifiseres til 85cm bred, og Trollheimen/Alta X-Trem er på 80... Heldigvis hadde jeg mulighet til å gå innom butikken i dag for å returnere posen. Det viste seg så at på kvitteringen står det at butikken kun gir tilgodelapp på samme butikk (som kun finnes i Longyearbyen) ved retur. Kynisk, men sikkert en god grunn bak det for å unngå at retur misbrukes av turister på korte turer. Greit nok, jeg tok til takke med en i hvert fall helt ny pose sv samme modell som ikke lukter svette og får heller selge den hjemme (hint: se Finn. Trekker gjerne av noen hundrelapper for noen fra forumet). Såå til det jeg egentlig åpnet tråden for: Finnes det gode vinterposer i kunstfiber som er "Rago X-Trem" type romslig? God hette, varmekrage og snurpemuligheter er et must. Ser at Isbjørn er meldt flere steder, men de oppgir ingen EN 13537 gradering av posene sine (Bjørnøya, Jan Mayen), kun anektdotiske -14- og -22 grader i komfort. Hvordan er romsligheten i de uten å skreddersy?

Du kan vel si at det er slike små som i bildet jeg ser etter. I den pakken du linker er det 4 "store" og en liten en til å ha de andre i. Det er de små jeg trenger

Aliexpress har eventuelt et stort utvalg i ulike størrelser og fasonger. For eksempel: https://www.aliexpress.com/item/1005003422201903.html?spm=a2g0o.productlist.main.5.22d48yrY8yrYIJ&algo_pvid=8dbf181c-9fd2-4df0-9ae4-f279320ee344&algo_exp_id=8dbf181c-9fd2-4df0-9ae4-f279320ee344-2&pdp_npi=4%40dis!EUR!1.32!0.92!!!1.40!!%402101f08717000383934813352e51df!12000025714891286!sea!UK!0!AB&curPageLogUid=2sdZjRforOkK

Hei, teltet har to innganger. Yttertelt er laget i nylon og innertelt i polyester. Takk for svar. Teltet er laget av samme materiale som de fleste andre 4 sesong telt. https://www.outnorth.no/sydvang/skaring-4-season-tent?gad_source=1&gbraid=0AAAAADnlm9KmfzAHzjP7dABvFvph95mVO&gclid=EAIaIQobChMIsv7ykpTBggMVIQuiAx19hwYHEAQYASABEgITF_D_BwE&gclsrc=aw.ds

Tenker å takke av 3-sesongs Ajungilak'en min fra back in the days - på nesten 2kg (1770g tror jeg). I den forbindelse tenkte jeg gå over til noe lettere og mindre volum, og har sett for meg 3 kandidater: Mountain Equipment, Helium 600: Comfort limit: -11 Vekt: 1030g i regular - jeg må ha Long, så tipper 1150g-1250g da. Mountain Equipment, Firelite: Comfort limit: -8 Vekt: 770g i regular, så tipper da 900g-950g i long. Western Mountaineering, Ultralight: Comfort limit: -9 Vekt: 820g i regular så igjen 950-1050 i long kanskje. Er det noen med erfaringer (gode og dårlige) med disse, og kanskje aller helst erfaring med flere av dem? Så en del på Helsport Rago, men slo den fra meg. Hvordan er kvaliteten generelt sett på poser i "ultralight"-segmentet? I telt-verden feks, så er jo ultralight vel og bra det, men det kommer liksom på bekostning av ting som vannsøyle og tekstiltoleranse. Er det samme greia på soveposer eller?