Søk i nettsamfunnet

Hei! Er i full gang med planleggning av min første tur til Femundsmarka, og er nå kommet frem til matdelen. Trenger i den forbindelse noen inspill, da jeg ikke har erfaring med så lange turer. Har lest litt rundt på forumet etter lignende poster, men kan ikke finner noe som treffer blink. - Vi planlegger å være på tur i ca 12 dager (2 dagers reserve - Ferdes med kano og til fots. - Planlegger ikke å flytte på oss hver eneste dag, men kommer til å gå mindre dagsturer fra camp osv. Her er matoversikten jeg har tenkt på. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ FROKOST: - Frokostblanding (7 dager) 100g per. servering + tørrmelk. Totalt 700g. - Havregrøt (7 dager) 100g per. servering + tørrmelk. Totalt 700g. LUNSJ: - Nøttemiks (7 dager) 100g per. servering. Totalt 700g. - Sjokolade (7 dager) 100g per. servering. Totalt 700g. MIDDAG: - Real Turmat (14 dager) 121g per. servering. Totalt 1700g. KVELDS: - Potetmos (5 dager) 100g m/melkepulver + Fisk som supplement. Totalt 500g. - Hurtigris (5 dager) 100g boil in bag ris + fisk som supplement. Totalt 500g. - Pasta di Parma (4 dager) 100g pasta. Totalt 400g. ANNET: -420g kaffe. (3 kopper hver dag ala. 10gram) -500g snop. -1000g tørrmelk. -300g sukker. -300g salt. -100g pepper. -400g rosiner. -500g smør. -1l jegermeister (1kg) Totalvekt 11kg. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Er dette passlig, eller kan jeg unne meg mer luksus ? Setter pris på alt av innspill

Hei, Vi er tre kompiser som har avsatt 9-15 Juli i år til guttetur, har sett for oss å benytte sjansen til å oppleve den beryktede Femundsmarka. Har drevet å søkt mye her på forumet, samt lest mye blogger men blir ikke helt enig med meg selv hvordan vi skal legge opp ruten. Vi kommer kjørende sannsynligvis kvelden den 14. fra nord-vest landet-oppdal-røros så det må bli Synnervika som utgangspunkt, da har vi hele dagen den 15. til å forflytte oss og finne første camp. Fiske vil ikke bli hovedfokus for denne turen, men en stor del av den da vi er interessert i fiske alle mann, undertegnede mest. Ørret/røye foretrekkes, men alt fiske er spennende. Vi har heller ingen planer om å jage km for denne turen, men samtidig vil vi gjerne få sett litt når vi først er her inne. Det gjør ingen ting om vi kjenner det godt i kroppen etter dagens etapper, men tid til fiske og camp må vi ha, og om det er godt fiske og fin camp tar vi gjerne to dager der. Vet vi har satt av litt liten tid, men det er dette vi har som klaffer for alle. Formen: Vil jeg si er middels turgåere, slutten av 20-årene, jakter og drar på tur alle mann men tung oppakning er som oftest på helgeturer uten de lengste distansene. Noen trener mer enn andre, men man er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Starten: Det jeg kan se for meg er å ta løst fra Synnervika om morgenen og gå opp mot Nordvika, for å så gå på sørsiden av mugga oppover. Det er jo første turen vår i dette landskapet så jeg har vansker for å kunne planlegge etapper da terrenget kan være noe trått etter hva jeg har fått forståelse for. Kan man satse på Nedre Muggsjøen første dagen eller blir dette hardt? En annen mulighet er ta ferga fra Synnervika om morgenen(se vedlagt fergerute) til Røa så gå oppover der, men har ett lite ønske om å komme ned her på returen. Anbefalinger? Returen: Har lyst å se og gå ned Røa, så om noen mener det er mulig å rekke dette på dagene vi har tilgjengelig om vi kommer fra de nordlige delene av Femundsmarka eller har rutetips for oss er dette svært mottagelig. Vi, eller jeg iallefall må komme meg hjem igjen søndagskvelden den 15. Har ca 5t 45m kjøretur fra Synnervika, men ser MS fæmund 2 har siste avgang fra Røa til Synnervika kl.14:45 så da kan vi kanskje ta en lørdagskveld i Røros og oppleve denne plassen også? Smaker nok med ett hotellrom, kald pils og en liten debrief da. Mygg er jo ikke ukjent for oss, men er noen området verre enn andre mtp våtmarker rundt vann osv? Litt kjedelig å bli låst til teltet på kveldene. At vi møter andre midt i Fellesferien får vi bare regne med, men det er sikker noen områder som er mer populære enn andre. Stifte nye bekjentskaper er jo bare kjekt, men vi liker å ha litt egen-plass. Innspill? På forhånd takk til alle tips og innspill

Hei, Lurer på tips til beste 2-3 dagers telttur i Rondane med utsikt og mulighet for noe fiske? Takk for hjelpen!

Ser i kalenderen at neste helg (3.-5.feb) er uten noensomhelst avtaler eller forpliktelser (Første ledige helg siden en gang tilbake i forrige år. 😁), og da må den jo brukes til noe! Er det noen som har tips til helgetur med utgangspunkt å kjøre fra Oslo/Drammen fredag ettermiddag? Jeg tar jeg gjerne imot litt tips og inspirasjon på turforslag med fokus på trivsel i stedet for maks høydemeter/kilometer. (Formen kunne vært bedre..😁) Første tanke er å dra opp retning Hemsedalsfjellet, Tyin eller lignende, slå opp telt og gå korte dagsturer for å få noen nedkjøringer og ellers sløve litt. (Det virker som om det er lite snø rundtomring.) Har ikke fjellski, bare randonee av det litt tyngre slaget, dvs kilometervis i flatt terreng er ikke såå fristende om ikke det ligger en bra fjellside som mål/delmål. Går gjerne en tur til fots også om det ikke er snø. Å gå nye steder er bare gøy enten det er lokalt eller litt lenger innover i fjellheimen. Og om noen har lyst til å bli med på tur så er det også bare gøy. 👍☺

Hei Jeg er en ny(og fjellforum bruker) og ivrig fjell vandrer og planlegger 3 ukers tur til sommeren. Dvs. Jeg har tre uker til rådighet, og planlegger å kjøre nordover fra Elverums traktene. Planen var å bruke god tid oppover med bil, kanksje så mye som en uke, evt litt lengre og ta noen gode dags turer underveis og oppleve kysten og fjellene. Også ende opp i f.eks Tromsø, kanskje Lofoten evt enda lenger nord. Derifra ta en hytte til hytte vandring, evt noe kvelder i telt, har med meg kjæresten og hun er ikke veldig fjell vant, og ønsker minst mulig i telt. Dette kan vare i 10 dager kanskje, før vi tar turen hjemover. Som sagt veldig åpen, kan også ta flere kortere turer 3-4-5 dager i Nordland, 3-4-5 dager i troms, 3-4-5 dager i finmark f.eks. Det eneste som er bestemt er at vi har 3 uker til rådighet, og vi skal oppleve endel av naturen nord for trondheim. Jeg kan godt planlegge ruter selv, eller ta i mot tips til ruter. Fysiske formen er ok, kan gå lange tøffe turer, så lenge det er nøyenlunde merket. Er ikke en super bruker med kart og kompass, men ikke helt håpløs heller. Er det noen gode tips til turer? Hva bør man få med seg på vei nordover. Hvor bør vi ende opp til den siste litt lengre turen, evt bør vi bare dele det opp i uker, 5 dagers turer etc? Jeg er litt rådvill som dere kanskje skjønner, og stor kunnskap om områdene nordover har jeg ikke. Har ikke interessert meg for dette så mye før nå, og nå er jeg litt bitt av den norske naturen. Jeg vet det ligger mye informasjon på disse sidene, og jeg leser så mye jeg kan, etter at jeg snublet over dette flott nettstedet i høst. Mvh Tommy

Noen som kan foreslå en bra tur? I september og tanken er å avslutte på Røros og tog hjem til Oslo derfra. 3-4 dager, maks 100 km. Telt. Jeg bruker kollektivtransport, men kan godt bruke opp til et par tusen på taxi om det må til for et bra utgangspunkt. Den åpenbare muligheten er å gå fra Drevsjø, men jeg har gått deler av denne turen før. Vestsiden av Femunden er fristende, men her er jeg usikker på startsted. Fra Tynset tror jeg tar for lang tid. Er det mulig å gå over Forolhogna? Hvor starter og stopper jeg og hvor kan jeg ta taxi til / fra?

Har fått blod på tann og ønsker meg flere topper jeg kan trene på i påvente av nye eventyr turene kan gjerne være lange, så lenge utsikten er verdt det. Ønsker helst å bruke tid på å gå, fremfor å kjøre bil. Kom gjerne med forslag. Er ikke erfaren, men i relativt god fysisk form.

Har satt opp ei pakkliste i Excel, veide hver ting for og få en oversikt hvor mye utstyret egentlig veier. (lettere og ta bort unødvendige ting da). Målet var å komme under 20 kg. Noen som vet hvordan man laster opp Excel-arket som bilde? Takker for alle tips Pakkliste 3 ukers tur PDF.pdf

Med slik en overskrift skulle man tro at dette må ha vært en nikjip turopplevelse, men da får dere tro om igjen. Dette var kanskje den siste turhelgen med nye 2k-topper for i år, og for en avslutning på sesongen! Tre turer ble det, jeg beskriver de to første og så skal Nils gi referat fra den siste. Takk til ”Askogvoll” for hyggelig turfølge på lørdag! ”Rasletind Sørvest” 12. september I juni gikk jeg og Bjørn-Even på ski over alle 2000-metringene i Kalvehøgdmassivet ( http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/06/to-rangledager-med-basecamp-i.html ), det trodde vi i alle fall… Nylig oppdaget Morten en 10-metring sørvest for Rasletinden, og den hadde vi passert bevisst! Så da var det bare å bite i det ”sure eplet” og vandre inn mot Kalvehøgde i ens ærend å sanke en ussel timetring. Starten gikk fra Valdresflye Vandrarhjem etter en god natt i bilen med ny tempurmadrass! Det blåste frisk bris med kuling i kastene fra vest og skyene drev over flya med jevne mellomrom. Etter hvert tok jeg meg opp på Raslet og kløv direkte opp mot Rasletind (2105). Her var det litt klyving øverst hvor man bør holde mot høyre, lenger til venstre rotet jeg meg bort i mer krevende klatring inkludert is og snø. Da jeg til slutt kom meg opp på Rasletindplatået begynte det å komme snø med den sterke vinden. Jeg var glad for at alpinbrillene var med samt vindsekk i tilfelle jeg skulle skade meg! Toppen ”Rasletind Sørvest” var ikke mye å skryte av, en avrundet knaus som knapt likner en forhøyning i terrenget. En varde lå på toppen, og jeg ventet ikke lenge før jeg feide ned til Raslet igjen og videre ned på Valdresflya til bilen. Deretter kjørte jeg bilen ned til Bygdin Fjellstue og tok båten inn til Torfinnsbu (les: 500 m vest for Nybue). På Bygdin blåste det friskt, og stod du ute på dekk var du garantert å bli dyvåt av bølgene. En fin tur var det i alle fall. Teltet ble slått opp utenfor Torfinnsbu som var stengt for sesongen (en bedrift lånte den i helgen), og få minutter senere dukket ”Askogvoll” fra Fjellforum ut av buskene. Vi hadde store ambisjoner for neste dag så leggetiden ble tidligere enn normalt… Torfinnstraversen, Kvitskardtind og en våt promenade 13. september Avmarsj fra Torfinnsbu skjedde kl. 06.15 i grålysningen. Ute var det fantastisk vær, med tilnærmet ingen skyer på himmelhvelvingen! Endelig en tur med skikkelig godvær, det skulle smake godt. Alexander (Askogvoll) kunne meddele at i år hadde han faktisk nesten ingen turer med dårlig vær, og drittværsturene kunne han telle for én hånd. Kanskje uværsstempelet hans bør bli fjernet snart? Det var bratte bakker opp mot renna til Øystre Torfinnstind og høydemeterne gikk raskt unna. Vi fant til slutt hovedrenna og gikk rett på. Det var et par klyepunkter som måtte forseres, disse kunne man visstnok omgå lenger mot venstre. Inne i renna lå det snø og is, og vi var begge enige om at denne toppen ikke er noe barneskirenn med slike forhold. Fotstegene måtte planlegges for å unngå glissade, og i tillegg måtte vi passe på å ikke løse ut steiner på hverandre. Det er viden kjent at Torfinnsrenna er løs og utsatt for steinsprang, vi brukte derfor hjelmer i tilfelle frostsprengning eller annen steinras. Vi fulgte mot venstre i alle ”veikryss”, her var det merket med røde T-er. Synes det er forkastelig at en slik tur merkes når det blir opptøyer mot merking på Knutshøe!? Siste stykket holdt vi ut mot eggen på venstre side av renna, her var det flere utsatte punkter mtp den sleipe snøen. Det siste stykket på eggen tok jeg på meg stegjern (Alex hadde glemt det = Tabbe!), gikk foran Alex og sikret ham på topptau. Etter hvert fikk vi god flyt i taubruken, og forsøkte å ikke sløse for mye med tiden. Vi hadde nemlig tidspress på oss, Alex måtte hente kjæresten på Tønsberg Stasjon kl. 23.30, og hun ville ikke bli imponert dersom det ble forsinkelser grunnet fjellturen. Det var en fantastisk utsikt som møtte oss på toppen av Øystre Torfinnstind (2119)! På de høyeste toppene lå det et tynt melisdryss av snø og i dalene lå lyngen med en kappe av oransje høstfarger. Bygdin lå langt der nede og speilte fjellene i det turkise vannet, kan man få det bedre. Riktig nok var det en liten trekk fra vest oppe på toppen, men det var bare deilig å kjøle seg ned etter en lang og spenstig motbakke. Etter å ha hevet i seg en skive og litt sjokolade sprang Alex i forvegen for å lete etter rappellfeste. Under slike forhold vi hadde var det rett og slett for utsatt å bare komme seg ned til rappellfestet uten sikring. Jeg hadde stegjern og klarte meg fint, men Alex hadde kun glatte gummisåler av noen fjellstøvler. Dermed sikret jeg ham ned til rappellfestet før jeg kom etter. Rappellen ned mot vest var 25 meter lang og lå litt ut mot Svartdalen. Alex var førstemann til å fire seg og begge kom seg ned uten problemer. Opp mot Midtre Torfinnstind ble det en del roting for å finne beste rute. Snøen skapte så mange problemer vi ville sluppet med tørt fjell. Vi kom oss til slutt opp på midttoppen etter en del roting i bakken opp mot denne. Spesielt et sted måtte vi klyve mot venstre for å komme inn i renna opp mot toppen. Her måtte man slippe seg ned uten noen spesielt gode tak. Var glad for at Alex gikk først og jeg kunne hive sekken min ned til ham før jeg kom etter, noe nølende. Punktet er avbildet her: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=3857 (fra denne rapporten: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6076 ) Føltes mer utsatt enn det ser ut til, spesielt med all isen! Fra Midtre mot Vestre var det tre rappeller, den første og siste på 25 meter og den midterste på 10 meter. Det lå en hvit slynge med en jernring tredd på tauet ved alle rappellfestene. Vi brøt normen om å aldri bruke gamle slynger og benyttet denne hvite slynga med jernring på alle rappellene. Etter første rappell måtte vi opp en hammer som var skikkelig glatt av snø. Også her måtte jeg gå opp først og sikre Alex opp. Han følte seg veldig handicapped uten stegjern, og det forstår jeg veldig godt. Det er to verdener mellom stegjern og ikke-stegjern på sleip snø og is! Den siste rappellen var artig med et stilig overheng vi måtte igjennom, begge to var enige om at dette er den kuleste rappellen vi hadde vært borti. For å komme opp til Vestre Torfinnstind måtte klyveklatre noen meter. Dette var det partiet på turen jeg var mest spent på, og jeg hadde tatt med en del sikringsmidler vi kunne bruke. Ironisk nok kom vi opp dette punktet uten taubruk, mens flere steder tidligere på traversen måtte vi sikre. Grunnen var nok at dette punktet lå i solen og det var dermed tørt fjell. Jeg hadde ambisjoner om å rekke Kvitskardtind og Kvitskardoksle før vi returnerte til Bygdin. Alex hadde disse toppene fra før og tuslet ned til Torfinnsbu med det samme. Etter å ha forsert en litt luftig egg gikk jeg hurtig gange over den sleipe Torfinnsegga. Jeg trakk ut på breen under Kvitskardstind, la fra meg sekken og ganget opp til toppen. Der oppe møtte jeg to voksne karer som også kom fra Torfinnsbu. Jeg misunte dem veldig siden de hadde en egen motorbåt ved Nybue de skulle bruke tilbake mot Bygdin! Etter å ha tatt de obligatoriske bildene sa jeg ”god tur videre” til karene og sprang ned på Kvitskardoksle. Nå begynte jeg å bli skrekkelig tørst og slapp. Vann hadde jeg gått tomt for og mat hadde jeg spist for lite av. Nedover breen spiste jeg snø før jeg endelig fant vann i en bekk. Breen ved Kvitskardoksle har faktisk noen sprekker/vannhull som jeg registrerte, pass på og vis respekt selv for breer andre sier er trygge! Det trengtes en 15 minutter matpause før jeg fortsatte ned mot Torfinnsbu. Jeg hadde gått meg helt tom for energi! 3 skiver, en del sjokolade og masse vann hjalp veldig og kreftene gjorde et glimrende comeback. Fra Langedalen mot Torfinnsbu småsprang jeg store deler. Jeg hadde avtalt med Alex at han kunne begynne å gå dersom jeg brukte mer enn 3 timer på Vestre Torfinnstind-Kvitskardtind-Kvitskardoksle-Torfinnsbu. Klarte det nesten, kun med drøyt 10 minutters forsinkelse. Begge kokte av varme her nede ved Bygdin, sola stekte fra klart himmel, så det var ikke andre råd enn å dyppe hodet ned i innsjøen, herlig! Da teltet og flere tunge ting ble lesset på sekken satte vi i gang den laaange transportetappen fra Torfinnsbu til Bygdin fjellstue. Tankene gikk til Nils og ”Eaa” som hadde gått helt til Eidsbugarden etter samme tur som oss, det er enda flere kilometer lenger!! Stien vi fulgte var grisete og det føltes som vi stod helt stille. Nils, jeg er helt enig; Bygdin må være verdens største tredemølle! Etter drøyt 3 timer ankom vi bilen ved Bygdin. De siste kilometerne pratet Alex om befalskolen der han gikk enda lenger, med tyngre oppakning, nesten ikke søvn og ingen mat i en hel uke! Det hørtes vanvittig tøft ut… Jeg slapp av Alex på Heimdalsmunnen der bilen hans stod, takket for en skikkelig fin tur og kjørte så til Sota Sæter. Sov som en stein neste natt! Heldigvis rakk Alex å hente kjæresten i tide, så dagens eventyr endte godt. Turdata: Dag 1: *3t 45min *15,5 km *885 høydemeter *1 topp > 2000 moh. Dag 2: *12t 45min *28 km *1780 høydemeter *5 topper > 2000 moh.

Jeg og Morten fikk en fin tur fra mandag til tirsdag i Smørstabbenes rike. Været kunne vært bedre, men tirsdagen veide opp for det dårlige. Teltplassen ble på Veslebjørn (2150) hvor vi håpet å kunne få tatt noen fine solned- og soloppgangsbilder. Resten av turen kan dere lese om her: http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/05/overnattingstur-til-smrstabbtindene.html PS: Morten har lagt ut en del bilder fra turen på http://www.fjelletibilder.no/. Du finner dem ved å gå på supersøk og opptaksdato: 12.05.2009 til 12.05.2009.

Kjøpte meg en helsport fjellduk x-strem(foret) i dag. Har også en ajungilak 3-sesongs sovepose(comf.temp -5). Neste uke går turen til eggedal. Det blir relativt kaldt, 10-15 blåe. Har planer om å bruke fjellduken utenpå soveposen. Noen som har erfaringer iforhold til om dette kan bli kaldt?? Blir det stor fuktighet mellom lagene? tips?

Etter mye fram og tilbake om tur denne helga,- satte jeg kursen mot min enkleste topp etter at jeg har begynt med denne hobbyen. Askogvoll ville dra alene med dama på Gaustatoppen og dermed dro jeg heller til Vestfolds høyeste topp. Skibergfjell på hele 632 moh. Siden min bror bor i Hokksund var jo dette en kort tur på lørdag for meg...trodde jeg Da min bror ikke deler min hobby og er skeptisk til snø og ski på denne tiden,- ble det til at jeg dro alene. Hadde jo regnet med at det ble en meget kort tur da jeg trodde jeg kunne kjøre på bomveg langt innover. Da jeg kom til bommen like ved Eidsfoss var veien ikke akkurat brøytet. Tenkte at da får det heller være, men tenkte at shit au...dette er jo en fin skogstur til en forandring. Burde jo hatt med meg mer turmat, men ei vannflaske og en bolle var nå alt jeg hadde. Startet på ca 37 moh og turen ble på da ca 600hm i stedet for ca 200 som jeg hadde regnet med. Det var ikke mange å treffe denne dagen for å si det sånn...Så kun spor etter rådyr, hare og elg. Naturen hviler virkelig nå...en spesiell sjarme har det å tusle i skogen i dette spesielle lyset på denne årstida, men en yrende vårbekk er nå bedre da. En fin tur i denne adventstiden ble det...en tid til ettertanke og nye drømmer...der jeg svettet meg gjennom skogen på fjellski og feller. Fine forhold var det...30-40 cm snø og skare som bar. Det frister med flere slike lavlandsturer! Hadde nå vært kjekt med turfølge også da...og kanskje et bål der oppe. Får ta det neste gang... Turfakta: ca 15km 600hm 2t50m fra bommen tur/retur

Et rimelig godt værvarsel, et overraskende tidsvindu i førjulsstria, og vissheten om at jeg aldri tidligere hadde stått på en topp over 2000 meter i desembermåned, var faktorene som skulle til for å få meg opp kl 06.30 sist lørdag (12.des). Julepynta og folketomme gater i Fagernes føltes litt uvant, der jeg kjørte av sted på en Jotunheim-tur, mens måneskinnet ga bud om godt vær. Værmeldingen var imidlertid litt mer foruroligende, for varselet hadde endret seg fra klarvær/lettskyet, til skyet eller delvis skyet. Ja, ja, bare jeg fikk se toppene, fikk det være det samme med sola. Temperaturen falt mye nær Heggenes (-15 grader), og jeg lurte på om dette skulle bli virkelig kjølig, men så steg den helt til -4 grader ved Beito – snakk om store forskjeller innenfor 10 minutter kjøring! Ingen kamp om parkeringsplassene! Oppe på Flya var det flere steder måkt plass for parkering, og så tidlig som jeg var ute denne dagen og denne sesongen var det ikke akkurat kamp om p-plassene. Svært lite skispor var det også, men et par gikk det da i min retning; mot Rasletinden. Kl 08.50 la jeg i vei – en sein start til å være meg, men det var enda en stund til sola kom til å komme opp. Lyset var helt spesielt, som forventet, og det var omtrent vindstille (og minus 7 grader). Skifellene fra forrige skitur (i våres en gang!) var fortsatt festet på skiene, så jeg gadd ikke å ta dem av, men tråkket og stampet meg av sted, mens lyset i ryggen vokste og tiltok. Dessverre skjedde det samme med vinden, og da jeg stoppet litt oppi motbakkene for å snu meg å ta bilde av soloppgangen, måtte jeg også skifte til varmere tøy, alpinbriller og balaklava. Neimen om dette var svak vind, slik som meteorologen hadde spådd for Flya. Det rødlige sollyset skapte lange skygger bakfra der jeg tråkket meg oppover med vinden i fjeset. Altfor snart dukket det skyer opp, og innen jeg var kommet inn i Steindalen var jammen sola mer eller mindre borte! Opp i høyre kant av breen Jeg ville opp i høyre kant av den lille breen, som velter utfor mellom Rasletind og østtoppen. I steinura ved foten av ryggen opp til østtoppen tok jeg en stående matpause, og konstaterte at det raskt ble kjølig når jeg ikke holdt meg i bevegelse. Klokka var 10:40, og jeg sto på 1837 m. Gps: 32 V 485138 6806812. Jeg tok av skiene, og gikk omtrent 40 meter oppover med dem i hånda i det som om sommeren må være en ganske grov steinur. Det var mye løssnø her, og rett som det var sank jeg dypt nedi, så det ble i grunn pes og kav, dette. Raskest mulig tok jeg derfor på skiene igjen, og takket være fellene og en ypperlig snødekt rampe gikk det lett opp og inn til høyre kant av breen. Denne kanten fulgte jeg så greit oppover og til topps, og befant meg da i sadelen mellom dagens mål og østtoppen. Nå kom også Tjørnholstind og flere andre kjente og kjære topper til syne, sammen med en frisk og feiende iskald ”svak vind” midt i fleisen. Jeg stabbet meg nå opp på østtoppen (2010), for å få tatt noen bilder. Det ble en kjølig affære, så jeg skyndte meg snart videre til hovedtoppen. En viss glede kjentes ved å nå en 2k-topp i desember, min første, men jeg hadde jo vært her flere ganger tidligere, da. Mindre glede vakte tanken på å fomle med fotostativ og greier i den kalde vinden, men like innunder toppvarden på Rasletinden, på lesiden, var det heldigvis ganske stille. Jeg tok på den varme genseren. Nå hadde jeg på meg alt jeg hadde med meg av tøy, og gikk effektivt til verks med fotoutstyret. Vanskelige lysforhold Kulda gjorde kanskje noe med kameraet, som ikke samarbeidet helt? Fikk melding om at linsa manglet (!) flere ganger, og måtte starte kameraet på nytt. Flere som har opplevd slikt på kalde vinterdager sikkert. Da er det ekstra gøy å stå og fomle med bare fingere. Planen var opprinnelig å fortsette bort mot Mugna, for klokka var bare litt over 12, men skydekket var nå såpass tjukt at lyset ikke var all verden. Egentlig oppdaget jeg først nå at det faktisk var helt håpløst å se detaljer 3-4 meter fram i snøen. Steiner og mørke overflater var lett å se, men små (og store) skavler og søkk var helt umulig å få øye på! Jeg kunne aldeles ikke se hvor bratt det egentlig var ned fra toppen, og jeg hadde mine fulle hyre med i det hele tatt å klare å følge mine egne skispor tilbake igjen! Pussig fenomen, men jeg har vært borti liknende tidligere. Jeg beholdt derfor skifellene på også nedover og tilbake igjen, så jeg hadde full kontroll med (den lave) farta. Nede ved breen før østtoppen kunne man faktisk ha kjørt rett utfor uten å se hvor bratt det egentlig var, men jeg fulgte skisporene til jeg var halvveis, og skjente så på skrå ut i det som så ut til å være ingenting! Litt ubehagelig i grunn, men det gikk helt greit – tre, fire svinger, og så var jeg nede. Selv om det videre var nesten flatt, holdt jeg på å falle flere steder, enda jeg hadde skifellene på og det gikk riktig sakte, fordi det plutselig var en liten snøskavl jeg ikke hadde sett. Både med og uten alpinbriller var det like vanskelig å se detaljene i snøen. Det gikk derfor ganske smått ned igjen, og det var greit jeg hadde god tid. Nede på flata før riksveien så jeg to andre skiløpere også. Og skifellene? Jo da, de gadd jeg heller ikke nå å ta av, så de sitter fortsatt på skia i garasjen hjemme, slik som i fjor!

I skrivende stund ligger undertegnede i svalbard 3 teltet mitt og kompisen min i sitt svalbard high 3 telt på sotra utenfor Bergen. Vi har kjøpt nye telt begge med få mnd mellomrom. Primusen suser i bakgrunnen, og temperaturen er upåklagelig med primusens traktor MSR. Plassen i teltene er gode, stort fortelt og stor sove avdeling. Fargene er lette å finne i naturen med røde og gule farger i tilfelle man skulle være ute for uheldig episode. Disse teltene er jo ekstrem telt, og har vært med på polene så vel som verdens høyeste fjell. Jeg har kvittet meg med orginal trekket, og dedikert en egen vanntett og komprimerbar pakksekk på 40 liter til teltet som pakkes i tursekken. Det er jammen deilig å bare ligge i teltet og kikke ut på stjernene. Imorgen skal det muligens regne og blåse endel, så da får vi testet ytterligere. Disse teltene skal jo tåle mye vind, så er nesten synd det ikke blåser mer. Vel det er på tide å krype opp i carinthia posen og lukke øynene noen timer. Natta

http://peakbook.org/tour/30691/Magisk+dag+over+Mauken.html Endelig ble det tid til en skikkelig fjelltur igjen! Etter første permisjon fikk jeg rasket med meg fjellski og utstyr opp igjen som jeg kommer til å bruke flittig resten av året jeg er stasjonert her oppe i Bardufoss. Fikk med meg en kompis på tur denne fantastiske søndagen. Egentlig hadde vi sett for oss en spiss tind sammen med kugo10 (Kent Hugo Norheim), men på grunn av den store skredfaren som har rådd den siste tida satset vi heller på noen lavereliggende topper vest i Maukenmassivet. Etter en kjapp frokost fikk vi på oss sekken og rakk akkurat bussen som gikk nordover mot Tromsø. Med militærrabatt er det nesten gratis å reise kollektivt her oppe! Hoppet av ved Lundberg i Takelvdalen. Målet for turen var en travers over til Fleskmoen og stikke innom Myrefjellet og Helgemauken. Snøen var ikke så dyp og løs som vi fryktet så det gikk relativt radig opp gjennom bjørkeskogen mot Myrefjellet. Nysnøen glitret i solskinnet og vi var begge enige om at langt bedre kunne det ikke bli akkurat nå. Krysset en skiløype som visstnok går fra Målselv fjellandsby og gjennom Rognmoskardet, temmelig trafikkert her Deilig å komme opp på ryggen og få sola rett i fleisen, litt av en utsikt vi fikk også! Ryggen opp mot Myrefjellet var delvis avblåst, men det gikk greit å ta seg fram. Ofte blir det slik at man går litt spredt når det er motbakke, man er uansett så anpusten at det blir slitsomt å skulle prate og være sosial samtidig. Først når vi nådde toppvarden kunne vi la gleden og entusiasmen slippe fri. Superlativene stod i kø, bildene får fortelle resten... Vi returnerte ned mot Rognmoskardet via en scooterløype som gikk i dalføret sørvest for toppen. Det var herlig å renne ned i løssnøen mot skaret, dog uten randoski. Jarle har stått en del nedoverski før så det ble ikke så mye venting som normalt. Gikk kun på blåswix opp på Helgemauken, ikke det samme festet som med feller, men det gikk det og. Det blåste en god del på toppen så vi ble ikke så altfor lenge, bussen tilbake gikk dessuten om bare litt over en time. Rennet ned gjennom skogen ble et kapittel for seg, men det ble preget av mye moro i starten og mer «la-det-stå-til» gjennom skogen på slutten som satte improvisasjonsevnen på spill. Vi hadde ikke mye tid før bussen gikk så vi krysset Målselva på isen og kom oss bort til E6`en. Bussholdeplassen på Fleskmoen var lenger oppe enn jeg trodde, så vi kjappet oss bortover langs veien, og nådde den helt i siste liten, puh! Vel inne på bussen kunne vi konstatere at dette ble en 100 % vellykket tur, dette var jammen noe annet enn å råtne på brakka i leiren som så mange andre hadde gjort denne dagen. Burgeren på Jonnys bistro smakte utmerket. Takk for turen, Jarle!

Filmet på Goksjø i Sandefjord/Larvik/Andebu i midten av januar.

noen som har testet det nye fjellheimen teltet? 3 manns telt under 2 kg! hva tror dere om slitestyrken? http://www.helsport.no/no/produkter/TELT/_Pro/Fjellheimen_Superlight_3_Camp

Hei! Helt først en liten "advarsel" om at jeg er helt ny her, så en liten beklagelse på forhånd om ting blir litt rotete til å begynne med Så til mitt spørsmål: Jeg og min samboer har såvidt begynt å snakke om en lengere fjell-tur til Sommeren (2012), men er litt usikre på hvor vi skal legge turen i denne tidsperioden. Vi er begge godt vant med fjellet, og har flere ukes og 14 dagers turer bak oss, både toppturer (glittertind,kyrkja,etc) og andre fjellturer, å har sett store deler av bla. Jotunheimen, derfor tenker jeg litt på et annet sted enn dette. Vi er begge langt over middels engasjert i friluftliv og fjell, og er begge veldig aktive, både med vanlig kondisjon og styrketrening, og turer i skog og fjell. Det vi ser for oss i disse 3 ukene er og oppleve fjellet og den vannvittige flotte opplevelsen fjellet kan gi! Det bør ikke nødvendigvis innebære så mange topper eller så vannvittig utfordrende terreng ( selvom dette selvfølgelig ikke er til NOE hinder), det viktigste er og se,oppleve,å kose seg. Vi har også 2 hunder vi skal ha med på denne turen ( 1 Border Collie og 1 retriever. For dere som ikke er så kjent med hund, så er dette meget aktive hunder på mellom 20 og 30 kg, og omlag 50-65 cm i rygghøyde. De er begge veldig godt trent, å går i fjellet hver helg, samt omlag 1,5 time i skog hver dag, i tillegg til treninger,joggeturer,osv) SÅ til spørsmålet mitt!! Har dere noe forslag til hvor vi kan legge denne 3 ukers turen? med tanke på å ha med våre 2 hunder,osv. Vi tenker at det absolutt går ann å benytte seg av DNT hytter, men er heller ikke ukjente med tanken på å ha med et telt, noe vi også har erfaring med fra tidligere : ) Alle svar motas med stor takk, så håper jeg ikke jeg har "rotet" alt for mye her nå, da må dere allefall bare gi meg beskjed : ) Hilsen ei jente som er LITT over middels glad i skog og fjell : )

Hallo! Jeg ser etter et 2-3 mannstelt i prisklassen rundt 2000 kroner. Snakket med gutta på Magasinet i Oslo, og de anbefalte(selvfølgelig) deres "eget" telt, som heter Dovrefjell 3 manns-telt. Vekten er ca 3,5 kilo totalt, og teltet koster 1999.. Er det noen som har noen erfaringer om dette teltet? Eller burde jeg heller gått for Bergans Compact light 2 manns-telt til 2299 kroner? Eller er det noen andre telt som anbefales? Skal få plass til 2 personer pluss hund i fortelt.. Her er teltet: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=-5040&prodid=4652 Bergans-teltet her: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=-5040&prodid=6698

Hallo jeg har et Helsport Bygdin 3 telt, og lurer på om jeg kanskje heller burde kjøpe meg en ringstind light 2 istedet. Jeg ønsker å dra alene en 10 dagers tur med forflyttninger. Jeg ønsker helst å oppbevare sekk og utstyr + ha matlaging inni et fortelt, men vet ikke helt. Hva er mer praktisk å gjøre til en slik tur?

Hvis man skal reise på ”sydentur” er det fint om aktivitetene på stedet man reiser til kan bli noe mer enn bare sol og strand. Med kone og barn blir det noe begrenset hva man kan få til, men jeg hadde i hvert fall et avgjørende ord med i laget når valget ble grenseområdet mellom Frankrike og Spania der Pyreneene ender i Middelhavet. På en uke i Argeles sur Mer mellom spanskegrensen og Perpignan rakk jeg disse tre turene: Oppvarmingsturen ble en kveldstur ”Tour de Madeloc” på ca 650 moh, rundt og opp på en fjelltopp hvor det også var en vei til toppen – riktignok stengt for biltrafikk. Jeg valgte stiene mot toppen. Grei og enkel tur på ca 1,5 timer og utgangspunktet ble nådd etter 20-30 minutter fra hotellet vi bodde på. Toppen ga flott utsikt over strandlinjen fra Perpignan til Collioure. Deretter fulgte en morgentur opp på 981 meter høye ”Pic de Sallfort” før det ble altfor varmt. Her var utgangspunktet ca 500 moh, 40 minutter fra hotellet, og jeg brukte ca 4 timer på turen med pauser. Her var det også godt merket sti hele veien. Jeg gikk tidlig, men likevel ble varmen en utfordring etterhvert selv om antrekket var t-skjorte og kortbukse. Siste dagen i Argeles sur Mer, 18.juni, viste seg å bli den flotteste dagen. Vi kunne se ”Pic du Canigou”, 2784 moh fra hotellet vi bodde på, men de fleste dagene kom det skyer på toppen ganske tidlig. Jeg startet derfor å kjøre allerede kl. 05 om morgenen i mørke og nådde etter en knapp time Prades, hvor den ”beste” veien til Chalet de Cortalets på 2150 moh starter. Veien opp til hytta på 2150 moh starter på asfalt, men blir etter noen kilometer en grusvei i dårlig forfatning. Faktisk så dårlig at jeg aldri har kjørt en dårligere vei noen gang. Hadde jeg hatt min egen bil, hadde jeg ikke villet kjøre oppover der i det hele tatt. Problemet er veldig mye stein og humper og dumper. Etter en drøy time på grusveien, og ganske sliten i nakke og skuldre, ankom jeg hytta som ligger på nordsiden av Canigou ved frokost-tider og jeg var klar til å gå ca 07.30. Det er en ganske direkte sti rett oppover mot toppen med passe sterk stignig. Trodde jeg ville bli førstemann på toppen den dagen, men da jeg var oppe etter ca 1.40 var det to briter der, som hadde overnattet litt nedenfor toppen. Fjellet er det høyeste i området og en flott utsikt. Toppen er også et slags hellig fjell for katalenere både i Frankrike og Spania. I dag (23.juni) er en spesiell dag hvor de tenner bål på toppen og alle byene rundt fjellet, og for så vidt ganske langt unna også, tenner bål som et slags symbol for tilhørighet. Da jeg var klar til å gå nedover hadde sola kommet til nordsiden av fjellet også, så mens jeg brukte jakke på vei opp, var det tilstrekkelig med t-skjorte på returen. Anbefalinger for andre interesserte: Jeg synes jo det er i drøyeste laget å sitte 4 timer i en bil for å oppleve en 3,5 timers fjelltur. For spreke folk er det mulig å bestige toppen etter en drøy dagstur fra Vernet- les Bains som også ligger på nordsiden av fjellet. Evt kan man overnatte på Chalet de Cortalets.

Jeg klarte ikke å motstå fristelsen da jeg fikk tilbudet av Morten om å bli med til Soleibotntind og dens sekundærtopper. En skikkelig morsom og passe kort travers. Les mer her: http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/07/soleibotntraversen.html

Det vil nok komme mange rapporter fra sommerens fjellturer i dagene fremover. Nå er rapporten fra Slettmarkhøe ferdig. Jeg gikk turen alene samme dag som Bjørn-Even tok sin skrekktur til Rauddalseggjes vestegg ( https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=147268 ). Rapport: http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/07/traversering-over-slettmarkhe.html

Uteliv i Kautokeino og bestigning av Øksfjordjøkelen 3. september 2011 Vi tok en råsjans og bestilte flybilletter ei uke i forveien, lavpris, uten noen som helst retrettmulighet for å få pengene tilbake. Værvarselet var ikke helt supert da jeg bestilte billettene, men jeg krysset fingrene for at det bedret seg. For min del dro jeg ei uke tidligere grunnet et kurs i Bardufoss i uke 35. Jeg hentet Arnt og Eyvind på Snowman Airport i Bardufoss, klar for en lang biltur og en flott bretur i Finnmark. Værvarselet hadde heldigvis gått i vår favør siden jeg bestilte billetten, og det siste vi hørte på radioen før vi parkerte bilen ved tunnellåpningen i Storvik var at det var dårlig vær i hele Norge sør for Troms fylke. Hvor heldig går det da ikke ann å være?? Vi våknet opp til et par alarmer og et par nysgjerrige blikk fra bilkøen som ventet på å få komme gjennom tunnelen ved Storvik. Det tok litt tid å komme seg opp i fra soveposen, og for Arnt sin del bilsetet i golfen. Tunnelen var ikke blitt bedre enn siden jeg hadde vært der i sommer, og fergemannen kunne senere på dagen fortelle oss at dette var Norges styggeste/dårligste tunnel. Da har vi vært gjennom den og:) Vi hadde en flott frokost på fergekaia i Øksfjord, Arnt passet på at vi fikk nok brødskiver med på tur, jeg kokte vann og Eyvind sørget for at kameraet fulgte med over fjorden. Det var blå himmel, nesten vindstille og helt fantastisk. Flottere omgivelser kan jeg faktisk aldri huske at jeg har opplevd å vært på tur i noen gang. Kanskje det var blandingen av sjøluft, snaufjell, bre, trivelige nordlendinger og rå natur som gjorde det helt fantastisk. Postdamen plukket oss opp ved Tverrfjorden, og ga oss litt hjelp i et par kilometer på en flat og kjedelig bilvei. Vi gikk til venstre opp for elven innerst i fjorden, og gikk opp første dalen til venstre langs et stitråkk. Tauet ble delt broderlig i oppoverbakkene mot breen, og vi gikk usikret over breen frem til Loppatinden på 1175 moh. Grunnet breens beskaffenhet fant vi ut at det var greiest å knyte oss inn i tau dem siste 4 kilometerne før toppen. Jeg kan kort si at turen fra Loppatinden og til det høyeste punktet på breen var noe monotont, men utsikten hjalp stort på motivasjonen. Utsikten ved toppen var noe begrenset, men det var noen store sprekker her og ellers et flott sted å nyte dagens lunsj. Vi bruke ca 4 timer og 45 min til toppen. Turen tilbake over breen føltes like lang som veien opp, og det var godt å kunne sette fjell under beinene når vi kom til bretunga på ca 850 moh igjen. 13 kilometer på bre kan være tungt nok det. Vi knotet oss ned over det litt bratte punktet ved brekanten, og satte i et bra tempo, avbrutt av et par pauser i nedoverbakken. Vi var ved ferga klokka 18.00, ca 9 timer etter at vi gikk iland i Tverrfjorden. Det var godt å vite at vi rakk offentlig transport, da det hadde kostet en tusing ekstra å leid annen transport over fjorden. Eyvind og Arnt som ikke har reist så mye med ferger i sitt yngre liv tok turen innom styrhuset på vei hjem. Kanskje vi har en ny styrmann ved mørekysten om noen år montro? Nye plasser som Alta og Kautokeino fristet, og fergemannen som sa at det bare var 14 mil ekstra å kjøre om Kautokeino overbeviste oss om at det var en god ide å kjøre om Finnland. Ingen av oss hadde vært i Kautokeino eller Finnland, og det hadde vært en flott opplevelse å «tikke» dette av på lista. Som tenkt som gjort, Alta ble en stor opplevelse for Arnt og Eyvind, og dem var overraska over hvor stort det faktisk var der oppe. Noe annet kan sies om Kautokeino. Etter 130 kilometer gjennom ingenmannsland fant vi ei lita bygd med noen gatelys, to utesteder (ett med neonlys faktisk) og en statoil. Hvor mange ganger har man muligheten til å sjekke ut utelivet i Kautokeino? ikke ofte for folk som bor på Østlandet. Vi tok turen innom utestedet uten neonlys, men som hadde diskolys og utsmykking fra det gode 80-tall. En ikke helt edru same tok seg tid til å sette seg ned å prate med oss, og en shaman satt og snakket med seg selv på nabobordet. Trivelig dette, men vi måtte videre om vi skulle rekke Finnland og et fly fra Bardufoss på søndag formiddag. For å få «tikke» av Finland hadde Eyvind det som krav at vi måtte i alle fall sette føtterne på bakken og ikke bare kjøre gjennom landet. En karaokebar var en flott annledning til å sjekke kulturen i Nord Finland. Det var ikke helt ulikt hva vi opplevde i Kautokeino, ca samme promillefaktor, men med et litt yngre publikum. Uansett hvor trivelig dette var, hadde vi ca 35 mil igjen til Bardufoss. Det var langt igjen, mørkt ute, regn i luften og vi var trøtt. Eyvind klarte å holde øynene åpne mens Arnt og jeg sovnet med jevne mellomrom på vei over til Norge. Klokka 04.30 var vi ved Andsvatnet i Bardufoss, og etter en halv time med kreativ pakking og godt sammarbeid klarte vi å lukke baggene med baggasje som jeg skulle ta med hjem. Vi fikk noen timer med velfortjent søvn fra 05.30 og frem til 09.15. Bilen måtte leveres og flyet måtte rekkes. Mens jeg satt på flyet hjem, var Arnt og Eyvind igjen i Bardfoss for å finne ut hva stedet kunne by på. Hva de fant ut må man nesten spørre dem om selv, men selv mistenker jeg at dem hadde en rolig dag ved Snoman Airport i Bardufoss. Sjekk denne linken for bilder og kart.. http://peakbook.org/tour/20986/%C3%98ksfjordj%C3%B8kelen+3.+september+2011.html

Hei folkens, min første post her inne, så ikke slakt meg hvis jeg spør om noe som dere har svart på en million ganger før. Jeg har kjøpt meg et telt som jeg vil ha til helårsbruk, et Bergans Helium Dome. Fikk det på "dagstilbud" på Intersport til 4 høvdinger, og tok sjansen på at det var gode greier, fant lite om det på nettet, og ble selvfølgelig "overbevist" av både Bergans.no og Intersport.no sine kommentarer. Teltet kom i dag, og virker jo solid og flott, men av en eller annen grunn trodde jeg at innertelt/yttertelt satt fast i hverandre slik at du ikke trenger å tenke på det ved montering. Det var en skuffelse å se at det ikke var tilfelle. Nå er ytterduken klipset fast med 4 hurtigklips, så det blir neppe noe stort problem, men uansett. Jeg vil ha ETT telt jeg kan bruke sommerstid, vinterstid, som jeg kan ta med ungene i og ikke bekymre meg for at noe ikke funker (utover det man burde forvente), og ikke minst er enkelt å sette opp alene (ungene er små). Det må også funke hvis jeg skulle befinne meg på fjellet vinterstid i dårlig vær. Årsaken til at jeg valgte Bergans var på grunn av de store stormmattene, men hvis det er knøvlete å sette opp alene på grunn av at det er 2-delt, er jeg veldig i tvil. Spørsmålet er jo nå om jeg kan ofre stormmattene og teltet jeg har kjøpt til fordel for et Hilleberg Saivo som da er ennå enklere å sette opp alene, men mangler stormmatter. Som dere sikkert skjønner er jeg ikke voldsom erfaren på vintercamping, men jeg har veldig lyst å prøve meg mer på det etterhvert, og legger opp utstyret deretter. Av respekt for fjellet vil jeg ikke befinne meg i et telt som egner seg best til sommerbruk i hagen. Cecilie Skog drog Bergans-teltet med seg over Antarktis, så det burde funke for meg på noen vinterturer. Saivo'en får skryt mange steder, men så var det disse stormmattene da... Tenkte jeg skulle sjekke her om noen hadde innspill før jeg setter opp Bergans-teltet, det er nok enklere å benytte angreretten hvis teltet er rent og fullstendig uberørt.