Søk i nettsamfunnet

Hei! Vi er tre personer som tenker å ta en padletur i Anarjohka og eventuelt inn i Finnland og Lemmenjoki. Er det noen som er kjent? Spørsmålene mine er: 1) Noen som har tips til padlerute - litt bæring er ikke et problem! (Vil være lengst mulig unna andre mennesker - Flytransport er aktuellt). 2) Vi tenker å stare i midten av Juli. Hvordan er vannføringa og mygg/innsektlivet i juli/august? Er myggen såppas ille at det blir et stort problem? 3) Går det an å gjennomføre turen med kajakk? Vi tenker på en ally-kano + en kajakk. Takker for alle svar

Ser etter ei bukse ála Norrøna Falketind Pro shell, evt ei bukse i active shell, eVent eller annet vanntett, solig og pustende stoff, med fulllengde glidelås i sidene i en annen farge enn svart. Jeg har svart skalljakke, så har lyst på ei bukse som synes litt, i tilfelle man skulle bli offer for en leteaksjon på fjellet Jeg har sett Falketindbuksa i limegrønn, men jeg liker ikke den fargen. Rød, oransje, gul, eller en eller annen synlig variant av grønn eller blå er aktuelt. Rosa og lilla er ikke helt min greie. Noen tips på merker som tilbyr dette?

http://peakbook.org/tour/30691/Magisk+dag+over+Mauken.html Endelig ble det tid til en skikkelig fjelltur igjen! Etter første permisjon fikk jeg rasket med meg fjellski og utstyr opp igjen som jeg kommer til å bruke flittig resten av året jeg er stasjonert her oppe i Bardufoss. Fikk med meg en kompis på tur denne fantastiske søndagen. Egentlig hadde vi sett for oss en spiss tind sammen med kugo10 (Kent Hugo Norheim), men på grunn av den store skredfaren som har rådd den siste tida satset vi heller på noen lavereliggende topper vest i Maukenmassivet. Etter en kjapp frokost fikk vi på oss sekken og rakk akkurat bussen som gikk nordover mot Tromsø. Med militærrabatt er det nesten gratis å reise kollektivt her oppe! Hoppet av ved Lundberg i Takelvdalen. Målet for turen var en travers over til Fleskmoen og stikke innom Myrefjellet og Helgemauken. Snøen var ikke så dyp og løs som vi fryktet så det gikk relativt radig opp gjennom bjørkeskogen mot Myrefjellet. Nysnøen glitret i solskinnet og vi var begge enige om at langt bedre kunne det ikke bli akkurat nå. Krysset en skiløype som visstnok går fra Målselv fjellandsby og gjennom Rognmoskardet, temmelig trafikkert her Deilig å komme opp på ryggen og få sola rett i fleisen, litt av en utsikt vi fikk også! Ryggen opp mot Myrefjellet var delvis avblåst, men det gikk greit å ta seg fram. Ofte blir det slik at man går litt spredt når det er motbakke, man er uansett så anpusten at det blir slitsomt å skulle prate og være sosial samtidig. Først når vi nådde toppvarden kunne vi la gleden og entusiasmen slippe fri. Superlativene stod i kø, bildene får fortelle resten... Vi returnerte ned mot Rognmoskardet via en scooterløype som gikk i dalføret sørvest for toppen. Det var herlig å renne ned i løssnøen mot skaret, dog uten randoski. Jarle har stått en del nedoverski før så det ble ikke så mye venting som normalt. Gikk kun på blåswix opp på Helgemauken, ikke det samme festet som med feller, men det gikk det og. Det blåste en god del på toppen så vi ble ikke så altfor lenge, bussen tilbake gikk dessuten om bare litt over en time. Rennet ned gjennom skogen ble et kapittel for seg, men det ble preget av mye moro i starten og mer «la-det-stå-til» gjennom skogen på slutten som satte improvisasjonsevnen på spill. Vi hadde ikke mye tid før bussen gikk så vi krysset Målselva på isen og kom oss bort til E6`en. Bussholdeplassen på Fleskmoen var lenger oppe enn jeg trodde, så vi kjappet oss bortover langs veien, og nådde den helt i siste liten, puh! Vel inne på bussen kunne vi konstatere at dette ble en 100 % vellykket tur, dette var jammen noe annet enn å råtne på brakka i leiren som så mange andre hadde gjort denne dagen. Burgeren på Jonnys bistro smakte utmerket. Takk for turen, Jarle!

Etter noen uker med avlyste overnattingsturer bestemte eldstemann (16år) og jeg at vi skulle prøve fiskelykken akkurat denne helga - Litt dårlig værmelding med kuling styrke 15 natt til søndag.. Men ingen nedbør.. Vi hadde vært nede ved teltplassen for to uker siden - ski og pulk må vite - og lagt ned et depot - 2 poser ved, bensin og parafin, telt, 3 kasser - type plast med "klips lokkk" av den store typen med tørr mat og annet småutstyr. Etter en halvtimes kjøretur ut fra Kjøllefjord (hovedstaden på Nordkyn) lastet vi av - Litt ekstra ved, soveposer og ekstraklær samt ferskmat - gjorde at vi fikk lette pulker. Temperaturen var minus 12 - det var mørkt - men vi var kjente i området og med godt lys fra led lenser lykter la vi i vei. Turen innover på i overkant av 5 km gikk greit - lette pulker og lite vind. Navigasjon i mørke er likevel ikke enkelt - området er flatt med små konturer og lyktene (H-7 og H14) klarer ikke å skaffe den oversikten som det å se horisonten gir. Etter et par stopp for å sjekke gps var vi framme på under en time. Depoet hadde jeg merket av på gps og i tillegg hadde jeg satt opp en meter lang stokk for å merke nøyaktig hvor vi skulle grave. Vel framme ser jeg at landskapet har forandret seg radikalt siden vi sist var der - Hvor var den store steinen jeg hadde brukt som punkt? Etter litt speiding finner vi merket - 15 cm over snøen... I løpet av to uker har vinden flyttet mengder med snø og lagt det rett over depotet! Fram med spadene - og iløpet av et kvarter med iherdig graving hadde vi fått fram alt utstyret. På turen innover hadde det klarnet opp. Terrenget var svakt hellende og vi viste at under slike forhold var plassen en kuldegrop. Jeg kjente at øyenvippene frøs - og sjekket temperaturen - I løpet av halvannen time og 50 høydemeter ned var temperaturen 21 minus... En svak vind fra sør var signalet - sett igang med telt, primus - etabler leir! Dette har vi drillet på mange ganger - tråkker god teltplass - pakker ut og passer på å putte telt og stangposer poser på "lomma" - "Du tar stengene, jeg ordner duken og pluggene" - Det blir stille - "Du pappa - det er ikke strikk, stengene går ikke i sammen". Skjønner med en gang at kulda har tatt knekken på strikkeffekten - men første gangen jeg opplever den så total - stangleddene henger på en lang taustump.. Her må vi bare dra "strikken" stram og lage en knute. En liten metall splint satt i enden - fastfrosset - får den ikke løs med fingrene - tar den med tennene - "frost" - pang så er leppene frosset fast - det var det munnsåret tenker jeg og tar fram Leathermannen til bruk på de neste stengene. Vi bruker over en halvtime på å reise teltet - duken er stiv - kanalene har krympet maksimalt og stangleddene detter fra hverandre - i tillegg var stangkoppen så trang at stang + "taustump" ikke fikk plass og måtte presses, slåes ned... Den som tror at dette kunne gjøres med votter eller hansker på tar helt feil - her måtte det bar never til.. Vel inne i teltet kommer Hikern 111 fram - stillebrenner - samt omnifuel - med et så stort telt kjører vi to primuser for å få det skikkelig varmt. Etter varm drikke kommer speka rypebryst og tørka reinhjerte på bordet - Menst eldstekaren setter ut et par stikker fikser jeg resten av bardunene, smelter snø på termos og organiserer leiren - etterhvert slåes bråkebrenneren av - vi kryper i posen med hikern mellom oss - leser nooen sider i Pelsjegerliv - søvnen kommer sigende og alt slåes av.. Dag 2: Våkner opp etter en god natt i varm sovepose - hodelykta rundt ullvang lua - finner mobilen - klokka er halvsju - ligger en halvtime i posen før jeg forvarmer primusen og kjenner at varmen i teltet brer seg. Slår opp på yr.no og ser at værmeldingen har forværret seg - liten storm 21 fra klokken 8 i kveld. Vinden skal øke på fra klokka 2 til liten kuling.. Men her oppe på fjellet lyser sola -det er vindstille og temperaturen stiger - kun 8 minus. Etter ostesmørbrød (en egen kunst) på primus - kaffe - finner vi ut: Vi fisker hele dagen og blir til søndag - da er det minket ned til liten kuling - og vi kan gå til veien. Etter som eldstemann fisker på ulike vann øker vinden sakte men sikkert. Med et høyt telt som jeg av erfaring er vindutsatt i kuling starter arbeidet - Her må det settes opp levegg. Den beste skavlen er 80 meter borte - fem store blokker skjæres ut og legges på pulken og dras bort til teltet - det blir mange turer.. Med en mur på 1,5 meter høy må blokkene være massive! Vinden øker stadig på og "stein bruddet" må tømmes for snø mellom hver ladning - vinden dreier litt og jeg forlenger muren med to meter. Går i møte med eldstemann og finner han på et lite vann - mye småfisk - men også to ørreter på rundt 8 hg. Liten kuling når vi kommer tilbake til teltet. Her gjelder det å ha kontroll på alt utstyr. Pulker og ski/staver settes opp mot muren for å stø den av. Vi inntar teltet med middag - reinsdyrfilet, sopp og sjalottlauk - rislunsj - kaffe og jeger til meg... Vinden øker stadig på - skikkelig risting - siste melding oppdatert kl 19: Liten storm 23 inntreffer k l0400, alle veier stengt.. Snakker hjem og beroliger - Vi er forberedt - med gode poser og levegg er det bare snøen som kan ta teltet - vi ligger bak en festningsmur. Dag 3: Våkner kl 6 med kraftig uling og risting i teltet - sovner likevel etter fem minutter... Klokken 8 er det frokost - tar meg en tur på naturens vegne og ser at teltet ligger innhulet - men ike nedpresset i masse snø - Med den kulingen det er velger vi å gå mens det er lyst - Det tar sin tid å bryte leir under slike forhold-teltet må graves fram med forsiktighet - plugger må samles - pilker må hentes inn - pulker må ristes tomme for snø...Starter kl 13 mot veien - fiskebein på nesten flat mark mot vinden - men vi skal vestover - kulingen kommer fra siden (sørsørøst), med en liten dreing bakfra. Midtveis er det pause for drikke og energi - kjeks og sjokolade. Vinden minker mens vi går og etter to timer når vi bilen - tørste - vi laster inn og deler den red bullen vi har tatt oss med fram og tilbake...! Veien var åpent og vi tøffer bak brøytebilen til Kjøllefjord - til verdens beste søndagsmiddag! Konklusjon: Depot turer kan virke besnærende - her deler vi opp utstyret vi tar med oss og venter på god melding til å ta oss en helg. Det vi ikke tenker på er: 1. Av en eller annen grunn finner vi ike depoet - dårlig vær, merking (husk Scott!!) 2. Utstyr i depoet er fungerer ikke som det skal - er ødelagt - eller spist opp (pakk godt - rev liker real turmat). 3. På veien til depoet har du brukt for utstyr som allerede ligger der for å foreta en biuavk. Etter massevis av døgn i naturen fikk jeg en liten vekker den helgen - God Tur!

Jeg har tenkt meg å gå alene fra Finse til Ustaoset evt. Haugastøl med alt av utsyr pakket i sekk. Planen er å gå vinterruten fra Finsehytta via Krækkja. Ruten virker veldig grei mtp snøskred men det som beskymrer meg er at store deler av ruten går over islagtevann og den siste tidens mildvær. Er det noen som har noen erfaring med istykkelser på vannene rundt Finse? Jeg vet at isen er sikker om den har en tykkelse på mer enn 10 cm, men det er lite praktisk å gå rundt med isbor å sjekke overalt. Er det noen forholdsregeler jeg bør ta når jeg krysser vann vinterstid. Jeg husker at vi i militæret fikk beskjed om å åpne hoftebeltet og løsne på bindingen bak helen når vi krysset vann, men det blir jo veldig tungt for skuldrene når det er snakk om lengre distanser. Nevner at jeg har erfaring med turer i lengde, men da ikke over islangte vann.

I skrivende stund ligger undertegnede i svalbard 3 teltet mitt og kompisen min i sitt svalbard high 3 telt på sotra utenfor Bergen. Vi har kjøpt nye telt begge med få mnd mellomrom. Primusen suser i bakgrunnen, og temperaturen er upåklagelig med primusens traktor MSR. Plassen i teltene er gode, stort fortelt og stor sove avdeling. Fargene er lette å finne i naturen med røde og gule farger i tilfelle man skulle være ute for uheldig episode. Disse teltene er jo ekstrem telt, og har vært med på polene så vel som verdens høyeste fjell. Jeg har kvittet meg med orginal trekket, og dedikert en egen vanntett og komprimerbar pakksekk på 40 liter til teltet som pakkes i tursekken. Det er jammen deilig å bare ligge i teltet og kikke ut på stjernene. Imorgen skal det muligens regne og blåse endel, så da får vi testet ytterligere. Disse teltene skal jo tåle mye vind, så er nesten synd det ikke blåser mer. Vel det er på tide å krype opp i carinthia posen og lukke øynene noen timer. Natta

Hei, Kom nylig tilbake fra Tanzania etter å ha forsøkt å nå toppen av Mt. Kilimanjaro. Det var en fantastisk tur, men dessverre kom jeg ikke til toppen. Var helt fin de første dagene, og frem til drøyt halvtimen før vi nådde Lava Tower (ca. 4600 moh), hvor jeg fikk dundrende hodepine og begynte å kaste opp. Heldigvis skulle vi sove ved Barranco-leiren på ca. 3900 moh, og jeg ble mye bedre iløpet av kvelden/natten. Neste dag skulle vi opp igjen til Barafu-leiren (igjen, ca. 4600 moh), og nå fikk jeg skikkelige symptomer en times tid før vi kom opp. Det var så intenst vondt at jeg bare stupte inn i teltet og ble liggende på bakken i en times tid, før jeg fikk hjelp til å rulle ut sovepose og liggeunderlag. Husker ikke så mye av det neste døgnet, svingte litt frem og tilbake mellom søvn og våkenhet, før jeg måtte innse at dette var sjanseløst og ble hjulpet ned av assistentguide og bærer. Har tidligere gått Annapurna-circuit i Nepal, da var siste overnatting på 4500 moh og selve passet (Thorung-La) på 5400 moh. Da uten bærer eller guide (altså med 20kg sekk). Bortsett fra at det var tungt å gå oppover i høyden (det er det jo for alle), hadde jeg ingen problemer. Men så hadde vi (nesten) fulgt "3-regelen" med maks 300 høydemetere per dag og hviledag hver 3 dag. Tror altså jeg kan klare Kilimanjaro, men da må jeg ta det mye, mye roligere. Jeg var med danske topas og turen var på 6 dager. Er det noen som har noen erfaring med å bruke (mye?) lengre tid opp, ev. om noen kjenner noen gode turarrangører som tilbyr dette? Har funnet 8-dagers turer, men vet ikke om det er nok?

Det har blitt diskutert hvilke klær folk har på seg i 20 blå. For oss som bor litt mer i utkanten og til venstre på kartet, så er det mer aktuelt å spørre hva som bør brukes i +3 grader med regn og vind. Lørdag var det endelig klar for en liten fjelltur. Snøen var nærmest forsvunnet i lavlandet, og jeg mente det ville være mulig å ta en runde rundt Lifjell i Sandnes. For de av befolkningen som ønsker ensomhet, kan Lifjell i februar anbefales – men jeg tror også det er avhengig av regn og vind, og muligens litt snø på toppen. Det var ikke en kjeft å se, og det var ikke en gang spor i skogen ned mot Dale. Så til det spørsmålet: jeg bruker – selvsagt – goretex (Norrøna Recon jakke, Dovre bukse. Under bruker jeg ull – Devold aktiv med ullskjorte over). Dette har jeg kommet til er det ”optimale” etter å ha prøvd mange forskjellige plagg og kombinasjoner. Da jeg kom ned til bilen var jeg gjennomvåt. Mener noen at det finnes noe reelt alternativ til goretex i slikt vær, og hva da?

noen som har testet det nye fjellheimen teltet? 3 manns telt under 2 kg! hva tror dere om slitestyrken? http://www.helsport.no/no/produkter/TELT/_Pro/Fjellheimen_Superlight_3_Camp

Filmet på Goksjø i Sandefjord/Larvik/Andebu i midten av januar.

Vi er 2stk karer i starten den beste alder (30) som planlegger er 4-5 ukers jakt/fisketur. Vi har god erfaring med lengre turer og er i god form. Det jeg er ute etter i denne tråden er først og fremst tips om hvordan vi skal gå frem i planleggingsfasen for en slik ekspedisjon. Tips om områder som passer denne ideen tas også imot! Tips om utstyr hører hjemme i en annen tråd . Ideen vi har er som følger: Må være lov å brenne bål. Et sted i Norden laaaaangt unna folk. Et sted det er lov og jakte. (kun småvilt, turen går fra 10sept) Vi skal klare oss med det vi kan bære / jakte. AirDrop inn og ut er et alternativ Ingen basecamp, slik at vi kan bevege oss fritt. Alle tips mottas.

Hva ville dere ha valgt av desse to, og hvorfor. På forehand takk for svar! http://www.addnature.com/product.aspx?pf_id=MARMOTNUSKU3P http://www.outnet.no/no-fjallraven/skule-rs-3.php

Jeg har et lite prosjekt om å gå alle skiløpene i Nordmarka. Helgen for to uker siden ble siste løype i Nordmarka nord dekket (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=27990). Nå stod området mellom Frognerseteren og Kikut for tur, et område jeg stort sett har holdt meg borte fra - pga alle menneskene. Som sist pakket jeg lett, og uten telt eller tarp. Sekken havnet på 13kg. Bensinbrenner og Downmat fikk bli med denne gangen. Også løpeskiene ble med - ny glidet og smurt etter alle kunstens regler. Det var fredag kveld og jeg startet på Frognerseteren. Ruta ble lagt på kryss og tvers. Jeg holdt meg på oppkjørte løyper til jeg kom til Finnerud. Skuterløypa opp mot Øyvannet måtte jeg tråkke. Ikke langt der i fra la jeg meg til. Startet lørdagen med å tråkke nye løper, og det var som vanlig tungt. Jeg hadde glemt å ta av meg dunvesten - dumt - den ble klissblaut av sekken. Hadde kun en tynn vannavstøtende dunjakke igjen som varmeplagg oventil, i tillegg til den tynne ulltrøya. Men mat og varme var lett tilgjengelig, jeg besøkte både Kobberhaughytta og Tryvannstua. Det mørknet da jeg gikk opp på Tryvann, men gutta der påstod at skiløpa til Frognerseteren ikke fantes, så jeg kjørte ned slalåmbakken. Gikk opp igjen en ny løype til Frognerseteren, før jeg fulgte lysløypa ned til Ullevållseter. La meg ikke langt fra Skjennungstua. Det hadde snødd hele dagen. Snøen som la seg mellom jakke og sekk hadde gjort genseren og jakka ganske våt, men dunjakke og dunbukse holdt kulda ute. Jeg fylte Platypus-vannflasken med varmt vann, og la den i soveposen. Intet sjakktrekk. Varmen ga gjennomslag til snøen på underlaget. Posen som hittil hadde vært rimelig vanntett ble våt på en stor flekk. La dunjakka mellom flekken og meg. Sov godt den natta også. Likevel ikke noe tvil om at utstyret blir vått av å campe uten tarp eller telt. Jeg merket godt at Downmaten ikke er så effektiv som ellers. Snø som smelter mellom posen og underlaget gjør det kaldere, og fram for alt våtere. Søndagen var ekstremt folksom, men i de tre skuterløpne jeg gikk var det folketomt. Jeg skjønner ingenting - 20cm nysnø - perfekte forhold i skuterløyper, men ingen går der. I trikkeskinnene løp jeg som folk flest. Løpeskiene og lett nok sekk gjorde det mulig. Ut på dagen kjente at kreftene tærte på, så jeg satte kurs for Songsvann. Godt fornøyd med at jeg hadde blitt godt kjent, og ganske få løyper Nordmarka syd gjenstår.

Hei, Vurderer å kjøpe Alfa Bravo som langtur-sko i fjellet, men er litt usikker på hvordan den er til den bruken. Har brukt mye M77 før, men er klar for en mer komfortabel sko, men som innehar mange av samme kvalitetene som M77 .. Noen som har noen erfaring å dele? Er skoen god nok til fjellbruk?

Hallo jeg har et Helsport Bygdin 3 telt, og lurer på om jeg kanskje heller burde kjøpe meg en ringstind light 2 istedet. Jeg ønsker å dra alene en 10 dagers tur med forflyttninger. Jeg ønsker helst å oppbevare sekk og utstyr + ha matlaging inni et fortelt, men vet ikke helt. Hva er mer praktisk å gjøre til en slik tur?

Noen som har erfaring/brukt dette medium familieteltet? Tenker på plassen i det minste forteltet til 4 sekker, og om 155 cm høyde er ok. Kan man stå oppreist å kle på seg ved å bøye hodet? (er 180 cm) Lett å slå opp for en person, og koking i det største forteltet? Alle opplysninger/ detaljer tas imot med takk.

Rapport med bilder og kart: http://peakbook.org/tour/27364/Fors%C3%B8k+p%C3%A5+Gjuratinden.html -------- Mørkevandring opp lang bakke Lenge har jeg siklet på Gjuratinden (1712). Dette spisse og alpine spiret som tårner høyt over Isfjorden, som enhver umulig kan la være å imponeres av. I og med at jeg snart drar nordover i militæret ville jeg og Bjørn-Even ta en siste tur, og den skulle bli spenstig og uforglemmelig. Vi forsøkte på Gjuratinden vinterstid. Vi ankom sætra Rabben rundt halv ti kvelden før og slo opp mitt splitter nye telt (Terra Nova Super Quasar) på sletta nedenfor vegen. Følgende natt ble preget av litt dårlig søvn med mange tanker som strømmet rundt i hodet. Lytte til skred som tordnet ned fjellsidene, vinden som ulte ned gjennom dalen og mulige ting som kunne gå galt under en vinterbestigning. På grunn av at vi spiste grådig mye på Sinclair på Kvam like før gjorde at kroppsvarmen føk til værs, først langt utpå natta merket vi at det egentlig ikke var så varmt. Vi fikk nå litt søvn til slutt. Våknet kl. 05.15. Det har blitt få turer på oss i høst, så vi prøvde å komme inn i rutinene igjen. Kle på oss, spise frokost, gjøre klar sekk og ski – festen er i gang! Vestlandsfjella er imponerende, men baksiden (?) er at en bestigning her alltid byr på en laaang motbakke fra nærmest havnivå til himmelhøyde. Låra fikk i alle fall kjørt seg oppover med digre randoski (Bjørn-Even hadde lette fjellski, gru deg til nedrennet!) og gørrtung sekk som inneholdt blant annet klatreutstyr og varme klær. Det var snø helt fra start og vi prøvde å følge t-stien opp gjennom skogen. Opp gikk det greit, men vi grudde oss allerede til returen ned her... Lenger oppe gikk skareføret over til pudder og ved Førhaugsteinan skiftet det mellom pudder og hardpakket snø. Skredfare? Det var stemningsfullt å gå i mørket og titte ned mot bebyggelsen rundt Isfjorden som glitret som tusen stjerner. Dette får man ikke oppleve i Jotunheimen. Natta var lang og vi ønsket etter hvert at det skulle bli lysere. Hyppige spise- og drikkepauser gjorde til at lyset kom kjappere, følte vi. En ting vi var litt spente på var rasfaren. Etter å ha lest side opp og side ned om juleorkanen Dagmar ble jeg litt skeptisk til akkurat dette. Men det beroliget meg litt å tenke på at denne bakken er vestvendt og at skredfaren kun var moderat på Strynefjellet sist jeg sjekket. Etter Førhaugsteinan kommer én bratt bakke hvor vi fulgte en slags rygg. Deretter flatet det litt ut før det ble så bratt at det bikket 30 grader. Her gikk vi spredt og forsiktig i sikk-sakk oppover. Til høyre for oss hadde det gått et skred som vi kunne skimte i grålysninga, så vi følte oss ikke helt komfortable. Men snøen virket i grunn stabil og vi kom opp uten å merke antydninger til drønninger. Herfra og videre opp økte vinden kraftig på med mye snøfokk som gjorde det til en kald opplevelse. Bjørn-Even hadde problemer med at stålkanten på den ene skia løsnet og at fellene ikke satt godt nok. Ved å brekke stålkanten og surre sportstape rundt fellene fikset vi biffen. Låra var seige, men ved å ta skritt for skritt over tid kom vi til slutt oppunder Gjuratinden som så enormt stilig ut fra denne vinkelen. Nå fikk vi også se litt av sola som skinte med oransje farge på toppene omkring. Det var noen skydotter her og der som skygget litt for sola og det var ikke helt tydelig å se om sola nettopp hadde stått opp eller om den var på vei ned. Dagene er korte så vi hadde bare tida av veien om vi skulle rekke til topps på Gjuratinden. Gjuratinden – we`ll be back Vi rundet like oppunder Gjuratinden i østsiden og parkerte skiene ved en stor bresprekk under en skråflanke av snø som førte opp til sørryggen. Hadde nå brukt hele 5,5 timer fra bilen og opp hit! Skjemaet begynte å ligger tynt an, og vi var spente på hvor lang til vi ville bruke på toppstøtet. Brukte litt tid på å skifte fra randostøvler til alpinstøvler og diverse greier, altfor lenge siden forrige vintertur, må få til hurtigere overganger. Omsider var vi klare for toppstøt, med en sårt trengt lettere sekk. Snøen opp skråflanken var virkelig djup. Sank ned til hofta for nærmest hvert steg. Selv om den heldigvis ikke er lang måtte vi skifte på å brøyte minst to ganger. Endelig var vi oppe på ryggen og vi skuet opp på den majestetiske Gjuratinden som badet i midtvintersol, et forlokkende skue. Eggen oppover var stort sett grei å følge med ymse snø og is som gjorde små opptak mer krevende enn på tørrføre. Så kom vi til en hammer der vi bestemte oss for å runde denne på venstre side. Etter å ha rundet hjørnet måtte vi ned et litt kinking punkt før vi kom inn i en snørenne. Her kunne vi velge å følge snørenna opp til ryggen eller å klatre på is/klippe ved siden av. Etter litt nøling ble det til at vi stort sett fulgte snørenna som var drøyt 40 grader bratt. Siste delen måtte vi traversere på klippe for å komme opp på ryggen igjen. Klokka var nå 13.00 og det mørknet om tre timer. Bjørn-Even var skeptisk til å fortsette grunnet tid og manglende vinterklatreerfaring med stegjern og isøks. Optimistisk som jeg stort sett er klarte jeg å overtale ham til å fortsette litt til. Her valgte vi å ta fram tauet og jeg ledet opp et litt kinkig punkt før en høyere hammer sperret veien videre. Jeg valgte å skjære ut til venstre og etablere standplass. Bjørn-Even kom seg opp han også. Jeg skjønte også at tiden snart rant ut for oss, etter å ha rundet hammeren på venstre side og sjekket veien videre så jeg at hvis vi skulle sikre hele veien ville vi mørkne ute før vi var tilbake ved skiene. Vi hadde rett og slett ikke tid til det. Litt bittert i og med at toppen kun var snaut 80 meter unna... Gjuratinden, vi kommer tilbake! Nær-døden-opplevelsen Vinden tiltok kraftig og det var meldt opp mot stiv kuling i fjellet utover ettermiddagen. Lett å bli satt ut når man får puddersnø pisket opp i ansiktet med en iskald vind. For å komme oss tilbake enklest mulig valgte vi å rappellere oss ned i snørenna til der vi rundet forrige hammer. Vi tok slyngebåndet rundt en perfekt nabb. Bjørn-Even fikk i oppgave å lage dobbel fiskeknute på slynga mens jeg ordnet tauet. Jeg tok en kjapp titt på fiskeknuta som så grei ut. Da vi omsider skulle hive ut tauet kom det bare opp igjen med vinden, så planen var å dra det med seg under rappellen. Jeg var førstemann til å rappellere. Jeg stilte meg opp med ryggen vendt mot veststupet og lente meg langsomt bakover. PLUTSELIG ser jeg at slyngebåndet på rappellfestet ryker. Jeg utroper forfjamset «hæ, NEI!» før jeg faller i et luftig svev bakover mens jeg ser at Bjørn-Even blir mindre og mindre. Jeg rekker å tenke at nå kommer jeg til å dø, lurer på hvordan det føles, blir alt mørkt? Deretter dundrer jeg borti fjellveggen og fortsetter i en dobbel salto før jeg treffer snørenna. Jeg har null kontroll der jeg ruller nedover snørenna som er rundt 40-45 grader bratt. Jeg registrerer at jeg kommer til å treffe noen steiner ved siden av. Heldigvis treffer jeg disse med ryggsekken og hjelmen. Tenkte videre at jeg måtte stoppe meg, jeg må redde meg ut av situasjonen. Merket aldri noen dødsangst eller redsel, kun løsningsorientering. På mirakuløst vis klarer jeg å klore meg fast til snøen før jeg fortsatte utfor en klippe videre ned vestveggen. Jeg ser rundt meg og tenker, «er det mulig?, jeg lever». «JEG LEVER!» ropte jeg opp til Bjørn-Even som var på gråten og helt fra seg langt der oppe. Jeg sjekket kroppsdelene, og jeg var åpenbart ikke lam, jeg hadde utrolig nok ikke fått andre skrammer enn en litt forslått rygg, en litt hoven venstre ankel og et blåmerke på venstre triceps. Av utstyret hadde en isøks løsnet fra spinner leash`en og tauet hadde jeg dratt med meg ned i renna. Jeg hadde begge isøksene hektet rundt halsen under rappellen, noe som kunne gått riktig ille... Ikke noe av utstyret ble ødelagt under fallet annet enn noen skrammer i buksa, på sekken og en del tydelige riper i hjelmen. Hvis jeg ikke hadde hatt på hjelmen og ryggsekken hadde jeg definitivt ikke vært tilstede i dag... Jeg tok tak i en isøks og krabbet meg oppover for å kunne stå litt sikrere. Bjørn-Even klyver ned ryggen og inn i snørenna usikret for å komme ned til meg. Jeg var fortsatt sånn halvvegs i sjokk, men på ren autopilot tok jeg fram kameraet for å knipse et bilde av meg og snørenna. Deretter begynte jeg å kveile opp tauet. Vi trengte heller ingen redningshelikopter i og med at jeg tydeligvis fortsatt levde og var i god behold. Mer hell i uhell er det faktisk ikke mulig å ha. Bjørn-Even kommer ned til meg og er i sjokk selv. Jeg spurte ham hva som egentlig skjedde. Hektet slynga seg av nabben? Bjørn-Even forklarte at det var knuta som han knøt røk. Har aldri sett han så lettet da han skjønte at jeg var uskadd. Jeg beroliget han med å si at sånt er et felles ansvar og jeg tar på meg like mye av skylda i og med at jeg ikke dobbelsjekket knuten som i utgangspunktet aldri skal kunne ryke. Men nå måtte vi glemme dette for en stund, trekke pusten dypt, og konsentrere oss om å komme oss trygt ned fra fjellet. Returen Stemningen er veldig spesiell mens vi følger ryggen ned mot skiene. Jeg tenker at jeg liksom lever på overtid siden jeg faktisk mest sannsynlig ville vært død. Tidligere har jeg vært døden nær flere ganger på mine turer i fjellet, spesielt vil jeg trekke frem glissaden på Midtre Ringstinden i 2009. Hvor mange liv har jeg igjen nå? Det er rart å tenke på, men nå er det viktig lære av hva som gikk galt i stedet for å tenke seg redd på fremtidige klatreprosjekter. Det som ikke dreper gjør en sterkere... Vel framme ved skiene fikk vi omsider skiftet og gjort oss klare til den lange nedoverbakken. Med tung sekk, kraftig vind, konturløst terreng, og ujevnt skiføre ble ikke dette noen spesielt god opplevelse. Spesielt spent var jeg på det bratteste henget. Like før dette valgte vi å få på oss hodelykta. Men hvor var det jeg la den? Til slutt så måtte jeg lete rundt i hele sekken, og i et kraftig vindkast med snøfokk ble fingrene så kalde at jeg nesten fikk angst. Bjørn-Even trådde til og hjalp meg med situasjonen, til slutt fant jeg hodelykta og vi kunne fortsette nedover. Jeg hadde randoski og kunne derfor kjøre mye fortere enn Bjørn-Even. Det gikk greit ned bratthenget uten at noe ras ble utløst. Bjørn-Even valgte å bære skiene ned her, noe som tok en del lenger tid når hvert skritt synker langt ned og skoen blir fylt med kald snø og is. Hodelykta til Bjørn-Even lyste ikke så godt så resten av veien ned måtte jeg prøve å begrense farten for å lyse vei for oss begge. Siste stykket gjennom skogen var så kjipt at jeg skal la være å skildre det. Mye stønn og banning kom fra begges kjeft. Men med tid og stunder kom vi ned til Rabben i god behold. Deilig å få skiftet til tørre klær og omsider kunne dure i bilen ned mot Åndalsnes der vi fråtset i en stor burger med brus! Nå ventet kun 7 timer i bil hjem mot hovedstaden og det hverdagslige etter en tur som var langt utenfor det jeg regner som en hverdagslig opplevelse. Så neste gang du ser solen gå ned bak buktende blåner mens kaffelars putrer over bålet - tenk på hvor uendelig godt du har det som lever, er frisk og sprek. En dag er de ting som i dag oppleves som en selvfølge, uoppnåelig. God tur, og husk ekstra godt på hva mamma sa da du dro; vær nå forsiktig da...

Jeg trenger ny spvepose som skal holde ned til -10 (med ulleundertøy og lue), og jeg er veldig fristet av dun. Jeg bærer for både datteren min og meg selv, så både vekt og volum er begrensninger jeg kjenner på støtt og stadig. Hvis jeg kjøper dun, så tror jeg at et fuktavvisende trekk burde være bra, ikke minst fordi unger innimellom søler i telt. Jeg har familie som skal til USA i nær framtid, så gode kjøp derfra er veldig aktuelle. Kan noen hjelpe meg med tips?

Har et Coleman Novae X2 som jeg har brukt vår, sommer og høst sammen med kjæresten min et års tid nå. Jeg har også overnattet i det alene og synes det er mer egnet for en person, fremfor to. I denne anledningen har jeg funnet ut at et tremannstelt er et must når vi skal ut på lengere overnattinger 3 av årstidene. Det må i tillegg tåle vinter, da jeg og en kompis er glad i isfiske, noe hun ikke er så glad i. Har sett mye rundt, på egentlig de fleste telt i 3.000,- klassen og har kommet fram til teltet i linken under. Da er spørsmålet mitt; Er det noen som har erfaringer med dette teltet på både sommer, vår, høst og vinter? http://www.backcountry.com/the-north-face-mountain-35-tent-3-person-4-season?rr=t&cmp_id=&rrType=ClickCP&rrProd=TNF4952 Håper noen har det

Hallo! Jeg ser etter et 2-3 mannstelt i prisklassen rundt 2000 kroner. Snakket med gutta på Magasinet i Oslo, og de anbefalte(selvfølgelig) deres "eget" telt, som heter Dovrefjell 3 manns-telt. Vekten er ca 3,5 kilo totalt, og teltet koster 1999.. Er det noen som har noen erfaringer om dette teltet? Eller burde jeg heller gått for Bergans Compact light 2 manns-telt til 2299 kroner? Eller er det noen andre telt som anbefales? Skal få plass til 2 personer pluss hund i fortelt.. Her er teltet: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=-5040&prodid=4652 Bergans-teltet her: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=-5040&prodid=6698

Hei! Helt først en liten "advarsel" om at jeg er helt ny her, så en liten beklagelse på forhånd om ting blir litt rotete til å begynne med Så til mitt spørsmål: Jeg og min samboer har såvidt begynt å snakke om en lengere fjell-tur til Sommeren (2012), men er litt usikre på hvor vi skal legge turen i denne tidsperioden. Vi er begge godt vant med fjellet, og har flere ukes og 14 dagers turer bak oss, både toppturer (glittertind,kyrkja,etc) og andre fjellturer, å har sett store deler av bla. Jotunheimen, derfor tenker jeg litt på et annet sted enn dette. Vi er begge langt over middels engasjert i friluftliv og fjell, og er begge veldig aktive, både med vanlig kondisjon og styrketrening, og turer i skog og fjell. Det vi ser for oss i disse 3 ukene er og oppleve fjellet og den vannvittige flotte opplevelsen fjellet kan gi! Det bør ikke nødvendigvis innebære så mange topper eller så vannvittig utfordrende terreng ( selvom dette selvfølgelig ikke er til NOE hinder), det viktigste er og se,oppleve,å kose seg. Vi har også 2 hunder vi skal ha med på denne turen ( 1 Border Collie og 1 retriever. For dere som ikke er så kjent med hund, så er dette meget aktive hunder på mellom 20 og 30 kg, og omlag 50-65 cm i rygghøyde. De er begge veldig godt trent, å går i fjellet hver helg, samt omlag 1,5 time i skog hver dag, i tillegg til treninger,joggeturer,osv) SÅ til spørsmålet mitt!! Har dere noe forslag til hvor vi kan legge denne 3 ukers turen? med tanke på å ha med våre 2 hunder,osv. Vi tenker at det absolutt går ann å benytte seg av DNT hytter, men er heller ikke ukjente med tanken på å ha med et telt, noe vi også har erfaring med fra tidligere : ) Alle svar motas med stor takk, så håper jeg ikke jeg har "rotet" alt for mye her nå, da må dere allefall bare gi meg beskjed : ) Hilsen ei jente som er LITT over middels glad i skog og fjell : )

Hei, regner med at ekspertene holder til her og ikke på kvinneguiden Altså, jeg er på utkikk etter et telt i julegave til min sambo, vi har vært endel på fjellet i år og snakket om å kjøpe et telt flere ganger. Det jeg i hovedsak er på utkikk etter er et "helt greit" telt som kan brukes når det er litt penere vær vår/sommer/høst her på nordvestlandet en/to netter. Tenker på en pris rundt 2000kr for jeg vet jo ikke hvor mye det blir brukt, greit å teste ut om det er noe for oss før vi evt legger mere penger i det. På forhånd takk

Jeg er en gutt på 21 år som alltid har vært interessert i skogen og naturen, friluftsliv, og helt siden jeg har vært liten pjokk har jeg blitt dratt med på tur. Naturen gir meg enorm mye og det å gå turer er første prioritet for meg! Har vært på en del småturer aleine, ellers mye med kompiser. Ifjor gikk jeg på friluftsliv på en folkehøgskole på vestlandet et helt år, og fikk utrolig mye tur erfaring fra mange mange turer i fjellet! Men jeg har aldri hatt noen særlig lange turer aleine før, derfor bestemte jeg meg for å padle Sootkanalen. Navnet på denne ruta er kansje noe misvisende, for Sootkanalen utgjør bare en del av turen. Kanalen har fått navn etter Engebret Soot, som levde fra 1786 til 1859. Han var født i Aurskog, og fløtningsingeniør av yrke. Sootkanalen er en av hans mange byggverk. På det meste arbeidet 600 mann med å bygge denne kanalen! Til planlegging av turen brukte jeg boka til Øystein Køhn, "Padleperler" utgitt i 2008. En herlig bok for de som liker å padle! Jeg har laget en video hvor jeg har prøvd å beskrive hvor turen går fra start til slutt. Føler egentlig det meste av info i forhold til en tur rapport kommer fram i filmen, ellers får dere bare spørre/si ifra!! Mvh Magnus Rismyhr

En kort turrapport fra Norefjell. Dag 1: Vi forsover oss med et par timer,det gjør ikke noe,vi har hele helgen. Da vi endelig kommer frem på Tempelseter er været godt,litt kjølig og det er fantastisk å trekke inn frisk fjell luft. Vi går stien opp mot Tovseter på og opp mot Dunkeliåsen. På veien får vi en fantastisk og(for å bruke et skummelt ord) magisk solnedgang. Tosol i speil av vannet,en halv km senere opplever vi en en eksplosjon av en blodrød himmel som varer i 3 minutter. Vi ble begge litt paffe. Rakk så vidt å trekke kameraet. Videre gikk turen forbi Holmevassetra og opp bak åsen for å slå leir. Natten er stjerneklar og vi ligger utenfor teltet til langt på natt før vi tok kvelden i teltet. Dag 2: Gråvær og frisk vind. Sov altfor lenge og kom ikke avgårde før klokken to. Vi tar reper'n og går opp på venstre side av Donkeliåsen,mot rødstien og "dyregrav". Deretter fortsetter vi opp på Gråfjell hvor det blåser så heftig at vi må gå skrått for å motbalansere. Kaffe og lunsj bak varden. Etter lunsj går vi mot og frobi Ranten,og det begyner å bli mørkt. Vi bestemmer oss for å ta turen innom Høgevarde for å tørke sko og spise lapskaus. M77 er noe skikkelig herk,de er vi begge enige om,og det er vel heller ikke noe nytt. Vi var fremme ca halv ni. På hytta var det kun 2 folk,slo av en hyggelig prat om troll og telt osv. i stuen. Da middagen var fortært,sko tørket og kaffen drukket hadde klokken blitt halv tolv. Da pakket vi og gikk mot Kringleåsen. Vi fant en herlig teltplass halveis oppe i åsen. Da vi pakket ut finner vi brått ut at primus flasken er borte,den må ha falt ut på vei ned fra gråfjell,det var der vi sist hadde den. Heldigvis er det siste dag,middag er allerede spist og frokosten kan vi spise kald. Utpå natten blåser det kraftig opp. Exped er heldigvis bunnsolid i vind. Dag 3: Skyfri,definitivt ikke blåfri,og sol. Herlig utsikt ned mot Eggedal. Derfra gikk vi over åsen og ned til Tempelseter og spiste vaffler.