Søk i nettsamfunnet

Hei alle, vi er relativt nye til overnatting i fjellet , lurer litt på dette med hva vi må ha med for en liten tur med kano. noen som har erfaring med 2 små på tur? takker for innspill.

Har funnet et tilbud på denne buksen. Det står at det er en 3-lags bukse med Dentik membran. Buksen er vann og vindtett(vannsøyle på 15000mm) og har gode puste-egenskaper. Det jeg lurer på er om noen kjenner noe til merket, eller om det vil være et dårlig kjøp?? Den koster 449 på FK. Har tenkt å bruk den utenpå feltbukse om vinteren, evt om sommeren i stedet for regnbukse...... Taknemmelig for alle svar

Vurderer å kjøpe meg et Helsport Svalbard 3 (high) Noen som har erfaringer med dette ??

Vurderer å kjøpe dette teltet fra Helsport på Xxl for 1799,- Jeg kommer til å bruke teltet vår / sommer / høst. Drar aldri på lange turer, slik at teltet blir kun brukt til overnattinger på 1 -2 dager. Er det noen som har erfaringer med dette teltet, evnt tilsvarende telt. Synes prisen er ok.

Hei! har lenge hatt glede av mine riva 2 til all slags skiturer, dog ikke ekstrem.Bruker stort sett halvhøye asolo sko uten klemme i disse. Vurderte derfor å kjøpe disse til min bedre halvdel,men hun trenger også nye sko, og jeg tenkte å kjøpe plastsko til henne for at hun skulle få mest mulig støtte. Men spørsmålet dukket opp når jeg sjekket priser på disse, (fra1040,- til 1299.-)de anbefales primært til skinnsko. Er det noen som har erfaringer med dette.?

Hej. Er der nogle som tør give et bud på en god pris på et Helsport Svalbard 3 (evt. High modellen) telt? I Danmark koster den "lave" udgave 7500 danske kroner. Det MÅ kunne gøres bedre. Gode bud, evt. links? Mvh Jakob

Hei!! Håper noen på Fjellforum har råd eller kan trøste meg. Jeg har et Norrøna Ravneskar (3-manns) som jeg kjøpte i 1980. Gammelt med andre ord!! Teltet har vært en trofast følgesvenn i mange år på 80-og begynnelsen av 90-tallet. Etter det har dette teltet kun vært brukt i hagen enkelte ganger av barna. Dette har medført at det en gang ble pakket ned fuktig og ble lagt i kjelleren. Har et Bergans Tunnel 2-manns til så det er ikke krise, men dette Norrøna teltet var noe av det beste man fikk kjøpt den gangen og er noen større. Kostet skjorta den gangen iallefall...Som dere ser av bildet har det skjedd en katastrofe med belegget. Er det noe håp, eller er det bare å kaste det?? Duken er like sterk og innerteltet er like fint. Håper at det er håp....

Så er årets vårskitur over De største smilene kom lørdagen, da var det knallvær Turen fra Grimstad til Krossbu er lang, veldig lang, men hva gjør man ikke for å komme seg opp i de herlige norske fjellene Vi kom opp sent onsdag kveld, med håp om godvær selv om yr.no sa at vi måtte smøre oss med mer tålmodighet enn solkrem de første dagene. Vel vel, torsdag morgen gikk turen opp mot Store- og Vslebratind. Det var faktisk mindre snø enn jeg hadde regnet med, selv om det var nok i massevis. Og så regnet det, og regnet og regnet.... Vi gikk ryggen oppover mot Veslebreatind, og skrådde bortover mot Storbratind. Det ble virkelig tjukk tåke. GPS, har jeg ikke, men har da brukt kart og kompass så lenge jeg kan huske. Men det å ha full kontroll på høydemetrene er ikke så enkelt da. Fant ut at det beste var å gå opp til Veslebratind først, og da vi først dreide om viste det seg at vi bare var ca 50 høydemeter under toppen, og plutselig var vi oppe. Men tåka var tett, vi så ikke mer enn tre-fire meter forran oss så det var litt ubehagelig ned mot Storbreatind. Kom ned på sadelen og gikk oppover mot Storbreatind, men da ble det om mulig enda verre. Så ikke en d.... så da snudde vi. Skrådde nedover med feller på og kompasskurs, og på ca 1850m var vi under skylaget igjen. Fikk av fellene og skle ned igjen til Krossbu. Ingen bilder fra denne dagen.... Dag to gikk til Veslefjelltind. Været var enda dårligere og kompasset var definitivt nyttig. Men jeg tror aldri jeg før har vært så usikker på om jeg virkelig var der jeg trodde jeg var. På ca 1800m var tåka temmelig tjukk, og tjukkere ble det. Vi holdt på å snu da det kom 6 tøffe damer oppover (om de leser dette, jeg var imponert over dere både dennedagen og dagen etter:-) ), da kunne selvfølgelig ikke vi snu heller. Så da var det bare å labbe i vei oppover mot toppen. Men om det hadde vært tjukk tåke dagen før var det enda verre denne dagen. Vi så absolutt ingen ting på slutten. Da det flatet ut på toppen var jeg skikkelig usikker og nærmest listet meg frem, vel vi tror da vi var på toppen Kjørte veldig forsiktig nedover i sporene våre, møtte på damene som hadde tatt en rast og bestemt seg for å snu lengre ned og skle tilbake til Krossbu nok en gang Dag tre, SOL Gravdalstind, Søre Smørstabbtind og Sørvestre Smørstabbtind er målene :D . Endelig, lett skydekke og værmeldingen sier bra utover dagen. ca 0930 var vi på vei, fant fort ut at det ble en varm dag, så rimelig fort var det kun ultrøya som var igjen på overkroppen (noen tok'n helt ut denne dagen... lurer på hvor rosa de egentlig ble ) Vi tok stadig igjen folk oppover til Leirbrean, og etter en kort stopp var vi på vei igjen. Fulgte "løypa" over Leirbrean og over på Smørstabbrean til vi var omtrent på høyde med Kalven, da skrådde vi over mot nordvestryggen til den vestre av de Søre-Smørstabbtindene. Det var to grupper forran oss og fine spor Vi kom også igjennom skylaget omtrent på denne høyden (1800m). Vel over breen og opp ryggen, veldig fast og fin snø. Så var vi oppe. Der så vi over mot hovedmålet for dagen, Gravdalstind. Den så virkelig jomfruelig ut, ren og hvit. Vi kom oss ned til bandet mellom de to Søre smørstabbtindene og opp på den neste. Så var det bare å ta veien opp til Gravdalstind. Det gikk veldig greit i den bratte brekanten opp mot selve ryggen opp til Gravdalstind. En del pulsslag senere var jeg oppe. En fantastisk utsikt. Herlig Tok også med noen sekundærtopper underveis, så dagen var absolutt en perfekt avslutning på tre maidager på fjellet. Ellers var det hyggelig å få hilse på EAA og andre fjellfolk. Det var riktig så hyggelig der oppe denne dagen. Jeg er sikker på at det var minst 50 personer over en eller flere av disse toppene den dagen Så takk for en hyggelig dag der oppe til alle sammen:-) På vei ned fra Krossbu ble det også tid til en "pause". Det hadde gått ras i veien og det var kun tålmodigheten som hjalp... men vi kom oss da nedover etter hvert

Trenger en lettvekts sovepose til 3 sesonger for frossenpinner som skal bære posen sin selv i flere dager. I fjor erstattet jeg en 30 år gammel sovepose og valgte en Ajungilak Kompakt Spring (korteste utgave) etter råd fra butikkselger, fordi jeg "bare" er 160 høy og tenkte at jeg ikke trenger større sovepose enn det, og vil ikke bære på mer enn jeg trenger. Nå har jeg brukt den ute noen ganger i litt varierende sommernattstemperatur i Østmarka i Oslo, og selv om den er lett og kompakt er jeg ikke imponert. For det første er den for trang, og akkurat litt for kort. Dvs. den er akkurat lang nok, men jeg kunne virkelig ønske meg noen cm til, særlig når den er så trang at jeg neste ikke får armene opp og ned for å justere ting i løpet av natten (Jeg har "vanlig liten" kroppstørrelse (dvs. bruker 36-38 i klær)). Neste størrelse er jo da vanlig lengde, og da teller vekten enda mer. Dessuten er den for kald for meg. Jeg fryser nok svært lett når jeg er i ro tror jeg, for selv om det ikke har vært spesielt kaldt om nettene i Oslo (kanskje 10 grader?) frøs jeg skikkelig i telt! Jeg merket godt at det var soveposen, for jeg har kjøpt et Downmat 7 oppblåsbart dunfylt liggeunderlag som isolerte skikkelig godt, så jeg kjente jeg var behagelig varmere mot bakken enn mot lufta! Bekledning var langt Ulvang ull undertøy og tynne ullsokker, og jeg brukte en innerpose av silke. Hunden fikk også ligge tett inntil, he, he. Det er ikke plass til mer bekledning i denne posen, så økning i antall isolerende lag må vel komme i form av alternativ pose eller noe utenpå posen (alternativt flere hunder). Jeg tror jeg forærer datteren min denne "barneposen" til hyttebruk og ser meg om etter noe annet for "gamle kalde damer" Gubben har Kompakt 3-sesongers, og er fornøyd, men komfort-temperaturen er bare 5 grader mindre enn Spring (som har 0 grader (for menn)), og jeg frøs jo som sagt ved ca 10 grader og i telt. Er det noen som har forslag til ny pose for pingler? Det er jo bedre å høre andres erfaringer enn å spørre en selger. Jeg vurderer Kompakt 3-sesonger i vanlig lengde og mer klær, men før jeg kjøper vil jeg gjerne ha gode tips!

Enda en tråd angående telt.... Jeg vet at det er en hel jungel med innlegg om telt her, og den er lett å gå seg vill i, så jeg spør alikevel. Har dere erfaringer med Basecamp Skarven 3 eller 4? Ser at det selges til 1499,- på nettet. Med tanke på størrelse, vekt og at teltet har stormatter så virker prisen OK. Men... sikkert noe negativt.... siden prisen er redusert med 50%.....??

Jeg er på utskikk etter et solo telt der vinteregenskapene setter krav-spekken. Teltet skal brukes hele året, så vekt er viktig. Teltet må tåle mye vind og snø, det er egentlig et av de viktigste kravene, jeg må kunne legge meg i teltet i all slags vær og vite at teltet holder. Jeg har et Nallo 2 som jeg kan bruke som solotelt. Det tåler høvelig med vind (skal ikke si jeg er veldig høy i hatten i det teltet når det begynner å røyne på), men luftinga tettes av snø og jeg vokner av at telt-taket "ligger" oppå meg når det faller våt/mye snø. Vil si jeg er skeptisk til å dra alene på vidda med det teltet, greiere når man er to og man kan hjelpe hverandre. Er også viktig at det er enkelt å sette opp for en person i sterk vind. Har gransket nettet etter info om Hilleberg Soulo, også her. Finner noe info, men har fortsatt noen spm. Dere som har det, hvordan er det med plass vinterstid? Tenker da på fyring i yttertelt/innertelt, plass til utstyr osv? Noen som har prøvd det i noe annet enn sol, 20+ og laber bris? Hvordan er det å sette opp teltet i sterk vind, har ingen erfaring med halve stangkanaler og klips (ser for meg at det burde være enkelt og sikkert hvis man kan forankre teltet hele veien rundt før man begynner med stengene). Hadde vært topp om dere soulo eiere og andre Hilleberg eiere kom med erfaringer eller eventuelt bilder som viser noe mer av plassutnyttelsen en de andre bildene som ligger ute. Har også sett på noen andre produsenter: Bibler (BD),Marmot, Exped, TNF, MHW og MSR er de jeg kommer på i farten. Setter pris på om dere som har andre solotelt også slenger inn noen erfaringer eller forslag. Vet det blir mange tråder ang. telt, men sånn er det nå bare. Beklager for mangelfulle norsk kunnskaper.... Hilsen Sam

Hei. Jeg og en kammerat hadde en uforglemmelig tur opp på Møysalen i Vesterålen. Tekst og masse bilder fra turen finns på denne linken: http://www.ryggsekk.net/turer/moysalen-3aug08/moysalen-3aug08.htm Hilsen jan hugo s.

Heisann! Vi er en gjeng kamerater, som er relativt turvante, men har av en eller annen grunn aldri vært i femundsområdet! Nå har vi funnet ut at nok er nok, vi MÅ komme oss dit, men vi står litt fast hvor vi skal starte turen? Hovedsaken er godt fiske, så om noen har gode råd og erfaringer tas de imot med stoooor takk! Mvh. Torbjørn

Det skjønner jeg er vanskelig å lage, men jeg skulle ønske det fantes. Jeg skal flytte i telt i morgen og bo i telt resten av sommeren, så høst, vinter, vår og sommer igjen. Kjøper jeg en 3-sesongspose nå vil jeg måtte kaste den når jeg trenger en vinterpose da jeg ikke har noen plasser å lagre sommerposen. Vil en 3-sesongspose med fleece innlegg og ytterpose være nok til vinterbruk? Takk for svar.

Jeg vil anbefale folk som skal innvestere i telt om å kjøpe Fjellheimen x-trem 3 camp fra Helsport. Jeg og samboeren min kjøpte et slik telt til vi skulle til Rondane. Vi ble veldig fornøyd med den type telt,det veier lite,tåler mye,har storm matter,det er god plass,blir ikke kondens grunnet gode lufte ventiler som du kan åpne og stenge som du selv vil. Det er et to duks telt. Jeg har dårlig erfaring med en duks telt fordi det blir mye kondens når det ikke blir så mye luft. Det var mye vind det ene døgnet og teltet sto like stødig. Det følger med en netting hylle som du kan henge opp i taket i innerteltet,den ble flittig brukt. Det er god plass i forteltet til å lage mat om det dårlig vær ute.

I helga så jeg det nye teltet til en kompis av meg - Mountain Hardwear Casa 4, se: http://www.campmor.com/outdoor/gear/Product___24258 Det så utrolig stabilt, stort og praktisk ut - noen som har prøvd dette teltet?? Thomas

Topptur på Geita og Killingen med kuling, dårlig sikt, ustabile snømasser++ For den som trodde at det bare var fint vær i Jotunheimen og fjellheimen for øvrig (ref Mayhassen https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14141&highlight= og Morten https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14167&highlight=) kan betrygge seg med at det ikke er slutt på vind og snøfokk i fjellet enda. Jeg fikk erfare som mang en gang tidligere at vinden og snøfokket ville bli med meg på tur. Etter en behagelig natt med stormkast og snø ved Leirvassbu, var det god å se at vinden ikke hadde gitt opp da jeg våknet. Snøfokket slikket godt om veggene på Leirvassbu og sikten var ikke store greiene. Frokosten ble noe lengre enn vanlig, og jeg rakk hele to kopper med kaffe og jeg fikk pløyd gjennom noen sider i en bok før jeg fant motivasjon nok til å gå ut i det kalde gufset. Med et par – tre uværsturer bak meg så tenkte jeg ”jeg har jo vært borti verre enn dette”, og jeg fant noen av Mayhassens spor som bare hadde gått her to dager før meg. Noen meldinger tikker inn da jeg kommer inn i mobildekningens land på 1780 moh. Ringer kjapt Mayhassen da jeg ser at han hadde prøvd å få tak i meg, og det eneste jeg husker fra samtalen er ”Alexander, det er først nå det tunge starter”. Med den gode motivasjonen fra Mayhassen i tankene begir meg jeg på de 200 siste høydemeterene, og Mayhassen tok ikke mye feil med tanke på at det var noenlunde tungt å gå. På toppen tar vinden godt tak og jeg setter ryggsekken i le av Varden på Geita. I sidesynet mitt ser jeg plutselig at i sekken er på veg utfor kanten sammen med skistavene og jeg bykser til og får samtidig en liten strekk i ene låret. Men hva gjør nå det når jeg redder ryggsekken fra en skjebne fra vinden og et stup Jeg tar nå på meg sekken, og heretter setter jeg ikke fra meg sekken uten å være sikker på at den sitter godt fast. Jeg går bortover eggen mot skaret mellom Geita og Saksa, og finner kjapt ut at det ikke er egnet trugelandskap noe mer. Tar på meg stegjern og går videre hvor jeg treffer på hammeren som blir en for utfordring for meg den dagen. Etter at jeg børster snø av steiner og studerer den på alle mulige måter må jeg erkjenne for meg selv at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, så jeg ringer og spør Arne og Mayhassen om råd. Arne tror jeg klarer å komme meg opp hammeren, mens Mayhassen hadde gått breen to dager tidligere og anbefalte den. Jeg måtte bare være obs på en sprekke som var der sa han. Jeg prøver meg et par ganger til på hammeren, men finner ut at den ikke er noe for meg med kuling i kastene og med 50 meter sikt. Jeg går derfor ned på breen og holder meg 1 – 2 meter fra bergveggen for å unngå å falle ned i gleppen som er mellom fjellet og brekanten. Sprekken som Mayhassen hadde advart meg mot var godt synlig med en åpning på 2 – 3 meter (ikke noe morsomt å falle ned i den). Etter å ha gått ca 400 meter med veldige forsiktige skritt over breen er jeg endelig på fast grunn igjen og jeg går kjapt opp på Killingen. Av erfaring tar jeg ikke av meg sekken da jeg tar med meg den videre opp på ryggen til Saksa. Jeg tar meg først opp til den første toppen som er på 2065 moh, og går videre mot saksa der jeg til tider nesten blir slått i bakken av vindkast som er verre enn de jeg opplevde foregående helg sammen med Arne på Dovre. Jeg kommer til et punkt som er på 2100 moh, og jeg vet ikke om jeg er på det riktige toppunktet. Jeg ringer derfor Mayhassen og spør. Svaret er ikke det jeg ønsker meg. Jeg håper og tror at jeg er på den siste toppen, mens Arne og Mayhassen mener iherdig at jeg er på den første toppen. Telefonen dør midt i samtalen så jeg er ganske rådløs på hva jeg skal gjøre. Vinden øker på i styrke da jeg står på toppen, og sikten er fortsatt bare 50 meter. Jeg går videre mot Saksa, og eggen smalner inn, og jeg tenker ”var det virkelig så ille mellom de to toppene”. Eggen smalner av til det ubehagelige, og jeg snur 180 grader midt på denne eggen da jeg hører at vinden øker betraktelig et lite stykke bortenfor. Jeg slenger meg inn på et stykke der fjellet er bredere og holder meg fast til vinden har roet seg. Jeg snur og ser meg tilbake og tenker ”jeg går ikke over der og satser livet mitt for en topp”. Den som har vært der vet at det er litt bratt på hver side, og jeg snur derfor der i litt villrede om jeg har vært på toppen eller ei. Jeg passer da punktet som er på 2100 moh og går noen hundre meter til før jeg finner sporene mine som peker i retning Killingen. Stegjernene sitter godt i isen som dekker svaet, og jeg tar meg lett ned til Killingen. Snøflanken som skulle ta meg videre ned i dalen nedenfor Killingen var ganske bratt, og jeg går ikke mange skrittene før det begynner å skje ting. Etter ca 10 – 15 skritt ser jeg at et stort flak som jeg står på løsner og jeg begynner febrilsk å løpe samtidig som jeg bruker hendene for å holde meg på riktig side av snømassene. Jeg var heldigvis så langt oppe at jeg kommer på toppene av massene og ser at snøen beveger seg 70 – 80 meter nedover. Det var ikke store raset, men pulsen stiger allikevel til nye nivåer. Raset var 25 -30 meter bredt og ca 70 – 80 meter langt. Etter denne skremmende opplevelsen holder jeg meg nært de synlige steinene og jeg tar på meg trugene da jeg ser at terrenget flater litt mer ut. Noen av trugesporene til Mayhassen er synlige, og jeg følger dem nedover dalen. Da jeg nesten er nede i dalen må jeg ned en liten bratt og snødekt skrent på ca 20 meter. Idet jeg går baklengs for å få feste med trugene så løsner snøen her også. Jeg får da en litt hjelp av moder jord for å komme meg ned ca 10 meter ned med et lite snøflak til hjelp. Herifra går ferden i pene og pyntelige former og det går egentlig fint og greit helt til Leirvassbu. For den som fryktet av vinden og snøfokket hadde gitt seg, fortvil ikke… Alexander

Det var gode utsikter for godt vær. Rødtopp og jeg hadde valgt noen luftige topper: Sjogholstind og Søre Uranostind. Fredag kom vi opp til Fondbu. Det var mye forskjellige typer fjellfolk der og været var overskyet. Lørdag morgen våknet vi til tåkeskyer som lå ned ved ca 1400 moh. Sjogholstind var dagens mål. Det er en lang tur, så vi gjorde frokosten raskt unna og kom av gårde. Det gikk veldig raskt opp stien gjennom Mjølkedalen og snart kom vi inn i tåka. Sola kunne skimtes innimellom, så det var håp om klarere vær. Håpet ble til virkelighet da vi kom opp på 1500 moh og kunne begynne å skimte Storegut og Høgbråthøgde. Over tåka var det skyfri himmel. Det var flott å se Sjogholstind badet i sol. I Sjogholet forlot vi stien og gikk mellom vannene. Det var stedvis satt opp varder og det var ikke vanskelig å finne vei i det fine været. Vi gikk opp sørvestflanken og fulgte en slags hylle som gikk opp til ett lite platå på ca 1820 moh. Deretter fulgte vi sørsiden av ryggen opp til ca 1950 moh. Så måtte vi opp på eggen som var ganske luftig, men grei og klyve opp. Til sist var vi oppe på topplatået og kunne kose oss bort til toppen. Det er to varder, den store står på punktet merket 2141 på kartet. GPS'en ga også samme høyde, men det står en mindre varde 120 m lengre bort. Denne andre høyden ga GPS'en 1 m høyere. Nå er det en viss usikkerhet i høydemåleren, men ved å gå tilbake til storvarden og sikte på fast fjell høydene, så sneier siktelinja akkurat toppen på Storebjørn på 2222 moh. Siden Sjoholstind bare er 2141, så skulle det tilsi at det nordligste toppunktet med den minste varden er høyere enn storvardetoppunktet. Været var så flott at vi ble sittende 1,5 t på toppen og bare nøt. Ved 12-tiden lettet tåka og vi kunne se ned i dalene også. Vi gikk ned samme vei som vi kom opp. Det gikk raskt og greit. Etter 10,5 t sto vi nede på Fondsbu igjen. Søndag morgen var skikkelig høstfrisk med rim på bakken. Etter frokost kjørte vi inn anleggsveien i Koldedalen. Fra parkeringen ved bommen gikk vi på østsiden av elva fra Urdadalsvatnet. Så siktet vi oss inn på Uranoseggen. Noen skyer begynte å dukke opp og svev rundt toppene, men holdt seg stort sett unna oss. Det gikk veldig greit opp til 1900 moh. Derfra er det endel luftig klyving. Når eggen flater ut føles det svimlende høyt, særlig når blodsukkeret og væskenivå er lavt på grunn av stor toppiver. Lunsjen ble inntatt på fortoppen for å bringe kroppene mer i balanse igjen. Siden jeg hadde vært på toppen før, satt jeg heller på fortoppen og fulgte med Rødtopp som svingte seg over til selve toppunktet. Med god konsentrasjon gikk det helt fint. GPS'en målte toppen til 2049 moh. Nedover gikk det forsiktig for å passe på føtter og knær. Da vi kom ned på ca 1790 moh fant vi en lun plass og brygget te og solbærtoddy. Videre nedover var turen relativt begivenhetsløs og etter i underkant av 7 timer var vi tilbake ved utgangspunktet.

Sitter og titter litt på brukte ski og bindinger, og ser at Riva 3 kommer med kort, middels og lang wire. Men er selve tå-delen den samme, altså like stor, og det er bare wiren som byttes ut? Vil jo nødig kjøpe noe som er for lite.

Hva er egentlig fordelen med 3/4 framfor hel stålkant så lenge man ikke har hund? Jeg ser for meg at en 3/4 stålkant lettere løsner i endene og dessuten at enden av 3/4-stålkantene må bli en potensiell bruddsone i skia. Synspunkter? Jeg er ute etter typiske kombiski som passer til å gå både i og utenfor løypene, opp på topper og kjøre ned igjen på samme tur. Går mest dagsturer, så jeg trenger ikke ski med spenn beregnet på 60-kilos ryggsekk. Lurer på å kjøpe Madshus Voss eller Åsnes Vikafjell. Noen som har erfaringer med disse?

Jeg vil få tak i M-02 uniformen (Goretex) og M-98 uniformen. Er det noe som har en sånn uniform som dere vil selge, eller er det noen som vet hvor jeg kan få tak i dem?

Finnes det forhandlere av det merket i Norge? Jeg var København i sommer og fikk kjøpt meg ei bukse som var stor nok i lårene og rompa. Mine svake punkter kan man si. Andre merker har ikke så store størrelser. Tenker helst på små forhandlere som kan yte ekstra service ved å bestille den buksen jeg vil ha.

Jeg skal kjøpe telt, og valget står mellom Nanok Domus Trio og McKinley Venture 3. Det førstnevnte er noe dyrere i utgangspunktet, men jeg har fått tilbud på teltene som i praksis gjør at de vil koste det samme. Har lest litt på forumene her at Nanok er en forholdsvis ny produsent, og at teltene har fått litt pepper. Bl.a. teltstenger som slites gjennom føringene, og lufteåpninger som slipper inn vann. I tillegg står det på produsentens side står det om ytterduken "Lette nylon materialer er mer ømfintlig for UV stråling og bør derfor ikke bli utsatt for sterkt sollys over lengre perioder". Ikke bra. Noen som vil dele ytterligere positive og negative erfaringer med teltet? Alternativ to er altså McKinley Venture 3 teltet, som sikkert har vært i produksjon og bruk lengre. Noen som vil dele erfaringer om dette teltet? Det er jo bl.a. nesten en kilo lettere. Kjør debatt! På forhånd takk for repons. (Edit: ser nå at jeg burde lagt innlegget under "Telt". Beklager, er ny på forumet, og hvis en moderator vil flytte innlegget så er det bra.)

Kan dette være ett greit telt for en familie på 4 som skal ligge ute 2-3 netter pr tur ? http://www.helsport.no/helsport/producthandler.aspx?t=romsdalshorn&containerid=23036&parentid=23033&entrypage=true&guid=1&lnodeid=4&pageid=5004 http://www.flust.no/sport-og-fritid/turutstyr/telt/helsport-romsdalshorn-4-m-telt/ Andre forslag ?

Rundtur på Rasletinder, Kalvehøgda og Leirungskampen 18. april 2009 Hvordan skal man beskrive en tur som de fleste andre har gjort ved åpningen av riksvegen på Valdresflya. Uansett, denne gangen måtte det litt planlegging til for å ”rekke” turen pga nattestengingen av valdresflya. Avreisen fra Bartebyen ble derfor noe tidligere enn vanlig for å komme meg på innsiden av bommen før den stengte for kvelden. Turen jeg skulle gå var kanskje litt av den lengre sorten, og en avtale i Bartebyen, førte til at eg måtte komme meg ned fra fjellet før det ”stengte” på lørdagskvelden. Vekkerklokken ringte 04.45, og det var rundt ti minusgrader inne i bilen da jeg våknet. Colaen som jeg hadde holdt flytende i soveposen smakte godt med en pose med Real turmat, og jeg var på veg innover fjellet litt etter kvart over fem. Dagens første mål var toppen var Østre Rasletinden, og jeg stod der klokken 07.15, med Valdresflya opplyst i pastellfarger. Vakrere kan det nesten ikke bli . Turen går videre over Rasletinden, Munken, Austre Kalvehøgde, Nørdre Kalveholotinden, hvor jeg tar en lengre pause når jeg kommer til Vestre Kalvehøgde noen timer senere. Treffer på en hyggelig kar jeg traff forrige kveld på Valdresflya Vandrehjem, og legger av til et kvarters pause og en prat der. Etter en hyggelig prat og noe å bite i må turen gå videre, jeg sier ”god tur videre” til denne karen, og ferden min går videre mot Leirungskampen. Vanskelighetsgraden stiger noen hakk da jeg begynner å bevege meg eggen mot Leirungskampen. Arne fra www.tinderangling.no hadde sagt at det kunne være litt vanskelig å finne riktig veg ned, og det stemte denne gangen også. Etter mye knoting frem og tilbake, opp og ned finner jeg en snørenne jeg følger litt ned for så å traversere et hylleparti for å omgå hammeren som sperrer for nedfarten. Skiene er til stadighet i vegen, og jeg kjenner til tider varmen av irritasjon inni meg nå skiene henger seg fast uansett hvordan jeg går, klyver og beveger meg. Eggen videre etter hammeren er ikke direkte enkel, og den blir ikke noe lettere med skiene på sekken og et par staver som ofte kommer i vegen når jeg må klyve på nedsiden av de småtoppene som er på eggen. To plasser må jeg et stykke ned og traversere over et par snørenner for å unngå et par utsatte plasser. Jeg går innom kandidaten som Arne mente jeg burde få med meg, og fortsetter å irritere meg videre når jeg må klyve et stykke ned her, og skiene henger seg fast i alt av stein og mose. Klyvingen mot Leirungskampen fra Kandidaten er ikke noe spesielt vanskelig, og jeg følger et hylleparti før jeg går i en renne som leder mot Leirungskampen. Ikke noe spesielt vanskelig opp denne. Jeg bruker lang tid mellom Vestraste Kalvehøgde og til Leirungskampen, og tempoet må opp om jeg skal ha litt margin til stengingen av vegen. Det går ikke videre raskt å gå ned nordvestryggen av Leirungskampen da det er klaris ned mesteparten av skråningen. Etter ca hundre meter med ytterst forsiktig gange finner jeg ut at det ikke går, og at jeg må ha på meg stegjern. Idet jeg setter sekken på bakken, og drar ut stegjernene forsvinner Nalgene flasken min utfor kanten og forsvinner ned mot vannet som er vest for Svartdalsbandet på ca 1500 moh. Den som måtte finne en blå Nalgene flaske der må gjerne sende en PM til meg… Uansett, med stegjernene på går ferden mot Svartdalsbandet lettere og det tar derfor ikke så altfor lang tid før jeg er nede i dalbunnen. Siden vannflasken er borte så har jeg ikke noen grunn til å ta noen pauser før jeg treffer riksvegen (for den som måtte lure så hadde jeg i løpet av turen drukket halvannen liter med vann allerede). Turen ned Leirungsdalen går bra med unntak av det lille stykket fra Svarthåmmarbue og til riksvegen. Arne plukker meg opp, og kjører meg til Valdresflya Vandrehjem (litt hjelp må man jo unne seg). Etter tolv og en halv time avsluttes dagen med et godt og lett måltid på Bessheim før turen går hjem til Bartebyen