Søk i nettsamfunnet

Jeg bruker nå utelukkende toppturski og fjellski i bakken, og det går helt fint!

Hei! Har kjøpt et par Salomon Quest (toppturski) og lurer på om binding er feilmontert. Butikken (Fjellsport.no) har plassert binding slik at midtmerke på sko er 7mm bak midtmerke på ski. I tillegg er justeringsmulighet på bakbinding dobbelt så lang bakover som fremover når den er innstilt til å passe støvelen. Noen som har peiling?

Nansen, BC Magnum og Crispi stetind gir bra kontroll nedover til vanlig fjellskibruk synes jeg. Men en toppturski eller bakkeski blir det ikke...

Amundsen Extreme, er der Expedition Amundsen du mener? Er det fjellski til lange pulkturer? Hva slags terreng tenker du å vandre i? (Område?). De to skiene du har nevnt er totalt forskjellige. Amundsen er en rask fjellski med mye spenn laget for å gå med. Falketind er for meg en toppturski/telemarkski laget for lett adkomst og bratte nedkjøringer. Amundsen funker med BC og 75mm, mens på falketind ser jeg ikke vitsen med noe annet enn 75mm (med avtagbar kabel). Jeg er ikke utstyrsekspert, men siden ingen andre har svart enda, så er dette det jeg tror.

Har brukt Andrew med innersko som kan tas ut i tre sesonger. Var egentlig en "nødløsning" fordi Lundhags var utsolgt og det var sterkt behov for skisko der og da siden Lundhagsskiskoa hadde begynt å skille seg fra sålen, og fruen og jeg skulle til Svalbard. Var det eneste alternativet jeg fant med innersko. I forhold til støtte gruser de Lundhags, er som en ny verden i ft. støtte, men de er også tunge og krever i mitt tilfelle at jeg er nøye med snøringen. Er kjøremessig det beste jeg har hatt, men da er sammenlikningen Lundhags Husky, Crispi Super, et par lave Garmont og et enda lavere par jeg ikke husker merket på. Har stort sett trekkvillig hund i band så jeg går nok på en litt annen måte enn de som kun går for egen kraft og sånn sett vil jeg tippe at man vil mene at de er litt stive og tunge. Men: Bestilte de og fikk de i posten, førsteinntrykket var bra, men sålen var noe grovtilpasset i front og gnisset mye i Voile (dog, jeg bruker str 48, så tilpasning i binding er et kjent problem) etter noe bruk oppdaget jeg at sålen hadde begynt å løsne. Tok kontakt med butikken da jeg tilfeldigvis var på Gjøvik i et møte, og fikk nye på stedet, de har holdt gjennom to sesonger så langt og viser egentlig ikke tegn til slitasje - samt at de passet mye bedre i fotjernet. (Tror sånn sett de jeg fikk først var lagd av en sliten skomaker en mandagsmorgen etter en rangel.)Tar tid å gå inn. Mitt favorittoppsett var 75 mm rottefella med kandahar, den synes ikke Rottefella at det er noe vits i å produsere (det kunne da for svarte ikke være så vanskelig å selge 75 med de ørene istedetfor den uten - de er jo ikke i veien for de som ikke har sett lyset) , så da det siste parret knakk måtte jeg over på Voile. Det gjør nytten, og gir jo noen andre muligheter. Dagens oppsett på hovedskia er voile 3 - pin cable på ei plate på en cm fra Rottefella (plata hentet fra ei ski i kategorien i neste avsnitt), står på Åsnes Kongsvold. Brukes med Andrew eller Lundhags når de har vært til skomakeren. Som aktiv skrotsamler har jeg plukket med meg mange ski med 75 mm bindinger, og har nå tenkt å prøve ut Riva 1 på et par treski, samt har treski med standard Kandahar, det funker greit nok det. Har også et sett Riva 3 som skal testes ut, hovedsakelig som ren gå binding med Lundhagsskoa. Fant også Rottefella Chilli på et par brede toppturski jeg plukket med meg fra gjenbrukscontaineren som skal prøves ut når snøen kommer tilbake. Fruen prøvde voile 3 pin, men endte opp med å få satt på Riva 3 igjen da Voile ble for stivt med fjæra på - Lundhags sko.

Med unntak av Nansen og Varg Polar har jeg resten.. Amundsen med både BC Manual og Magnum. Stetind og Svartisen i BC Merker litt forskjell på Manual og Magnum hva kantgrep angår, så det ingen grunn til å velge annet en Magnum om du går for BC bindinger. Jeg forsøkte "rød flex" som er 1.5 ganger hardere enn standard (rød er for turskøyter) på slutten av sesongen i fjor, merker det er litt mer progressiv bøyemotstander ved gange, men har ikke konkludert om det gjør noe med kjøreegenskapene nedover. BC har totaltsett litt mindre "gangmotstand" en 75mm og støvlene er lettere, så skal du gå veldig lange dagsetapper er BC mindre energikrevende i det lange løp. Sålen i Stetind er litt stivere enn Svartisen BC, plastspennene kompenserer litt for dette, men jeg har aldri de spennt når jeg går, kun i brattere nedkjøringer. Stetind er en veldig god BC støvel, Svartisen også, den er kanskje en hårsbredd varmere enn Stetind. Det er litt smak og behag for hva en bør velge, det er ikke feil med noen av de. BC støvler generellt kan være litt befengt med gnagsår (jeg får på hælen). Dette har jeg fikset med å bygge opp hælpartiet i støvlen 4-5mm. Hos meg blir hælen presset nedover i støvlen, dette er det ingen hard stramming av lisser som hjelper mot. En halvsåle han så måte hjelpe mot bevegelsen nedover. Amundsen er "vidde commutere", de har spenn litt som en langrennski og kan gås meget raskt med. Det går fint å tråkke egne spor med, men det går merkbart mye fortere å gå i et spor der en eller flere har gått før. Amundsen er ikke noen toppturski, men kan styres så du kommer trygt ned, er det stabilt underlag med styresnø oppå går det fint å få til telemarksvinger. Voile 3pin bør velges i "Traverse", dvs med 10mm plater uansett ski. Ikke la butikken lure deg til å bruke platene til Rottefella på de, bruk de originale fra Volie. De festes i skien med 4 skruer og ikke 3, Rottefella platene er i hardplast og kan sprekke. Vurder å ikke montere den fremoverrettede hælløfteren på hælklossen, den kan ved enkelte fører samle snø/is så du får platåsko. Det er fullt mulig å bli drit lei av å hakke bort istårn med staven. 75mm har selvsagt mulighet for bedre kjøreegenskaper enn BC. Ingstad har jeg i den gamle utgaven (grå med størrelse 170-180-190 osv). Den nye utgaven har størrelse 175-185-195 osv, slik kan du se forskjell på årgangene. De nye sier Åsnes er svingvillige, jeg skal ikke uttale meg om de, men de gamle er ikke så svingvillige som målene skulle tilsi. Det er litt hardt spenn på de, så jeg synes bakskien "henger litt" og kan være litt tunge å få med rundt svingen, men de styrer selvsagt vesentlig bedre enn Amundsen. Ingstad er fenomenalt gode å tråkke egne spor med, så de flyter godt når jeg går. Det er litt "flatt spenn", men jeg synes ikke de sliter ekstremt på smurningen, men jeg velger alltid litt løsere underlag fremfor knallhardt. Dvs går jeg kvistet løype så velger jeg å ikke gå direkte i "sporet" men litt ut på siden der underlaget er hardt men kanskje med et tynnt rimlag oppå, der glir det mye bedre. Svartisen i 75mm er fenomenalt komfortable sko, de gir en fin flex i sålen med Voile. Jeg kan ta på meg de samme dag om jeg har fått verdens største gnagsår av BC støvlene og bare labbe avgårde som ingen ting hadde hent. Sålen er litt myk, det gir bedre gåkomfort men de er ikke like stive som de ser ut som på bildet, de kjører fint likevel. Bruker de også noen ganger på Tind 76 ski og det håndterer de fint. Jeg går aldri med strammede plastspenner, de brukes kun nedover. Alt etter som klemmer jeg enten kun tåjernet ned et hakk til, strammer plastspennene i tillegg og til slutt setter på wire. Hva jeg velger avhenger hvor bratt og lang bakken er. Avhengig av skostørrelse, følg med om tåjenet på Volie (spesielt på høyre) gnager litt på gummikalosjeringen foran på siden på Svartisen. Dette ungås ved å file litt av buen på tåjernet. Gnager det, ser du det etter første tur. Svartisen er gode og varme, jeg fryser ikke så lett, men senest i dag gikk jeg i -19 med kun en syntetisk langrennssokk. Bruker du normalt en "hel skostørrelse" i vanlige sko, velg samme størrelse som du bruker ellers. Bruker du +1/2 gå opp, men ikke fall for fristelsen å kjøpe de store, det er unødvendig da de er litt romslige. Stavtips kan være Black Dimond 2 delt enten Traverse eller Expedition (er 100g lettere), disse fåes også i 155 lengde. Bytt ut trinsa med en Åsnes reservetrinse og du får lette og gode fjellskistaver. Lykke til uansett hva du går for, men det optimale oppsettet til alt finnes ikke, det blir uansett noen kompromisser. Derfor må du vektlegge de egenskapene som totalt sett er viktigst for ditt bruk og gå for det.

Jeg har jo latt meg trollbinde av vakre Instagrambilder fra perfekte toppturer med sol, pudder og vakre linjer nedover fjellsidene. Når Instagram kom seilende inn fra sidelinja og jeg selv begynte å utforske fjellturer og natur med fokus på klatring, så kom jeg også over toppturer på ski. For meg har ski i fjellet alltid vært trauste skiturer over vidda i Kvikklunsjtempo eller spektakulære nedkjøringer av proffe frikjørere med bøttevis av attitude. Og selv har jeg alltid vært et sted midt mellom traust og skikkelig spinnvill, så det å ha to planker under beina på fjellet var aldri aktuelt. Men det var som sagt før jeg oppdaget toppturer i sosiale medier. For jeg ble helt bergtatt av alle de flotte bildene av myke linjer nedover snødekte fjellsider. Det ser ut som de flyter på hvit fløyel. Samtidig var jo dette helt normale mennesker jo. Til og med mennesker jeg kjenner. Sånne helt normale mennesker med en normal frykt for døden. Jøsses. Er det sant? Er det mulig at sånne som meg også kan? Jeg var rett og slett dypt fascinert over bildene jeg så. Og sånn kan man la seg lure av Instagram. Jeg fikk jo noe å tenke på. Halvveis til hundre og med en gretten nakke og en stiv skulder etter det helvetes snøbrettet jeg lekte med da jeg var ung og kul, så var vel ikke en skikarriere det lureste? Ikke hadde jeg vært i en alpinbakke på over 15 år heller, og jeg var livredd etter de stygge fallene. Nei jeg hadde ikke mye tro på dette. Men med venner som jobber i alpinanlegg så var det faktisk ikke snakk om ikke å tørre å stå på ski, selv om jeg kun har hatt slalåmski på beina en håndfull ganger i tenårene. 30 år siden sist jeg hadde planker under labbene der altså. Så med et par arvet twintip-ski, nyervervede barneskistøvler med rosa blomster på, og en islagt bakke etter en natt med regn, så ble jeg mer eller mindre dytta ut på ski. Himmel og hav. Galskap. Men som jeg koste meg, selv om plogemusklene skrek etter kun få minutter. Ski var jo bare så mye bedre enn snøbrett. Så det ble et par turer i barneløypa i bakken, før jeg fikk leid meg et par toppturski og sammen med @Denali bar det til Slettfjell i Hemsedal. Turen opp gikk lekende lett. Toppturski var jo bare helt magisk. Både feller og hælløfter var jo noe jeg knapt ante eksisterte før denne turen. Hele veien opp storkoste jeg meg. Dette var hjem. Endelig. Min første snukaffe! Men så var det ned da. Snøen var absolutt ikke som hvit fløyel der det veksla mellom skare og tung snø. Og dette var jo mye brattere enn barneløypa i Uvdal. Shit. Men jeg kom meg ned sakte men sikkert og alt annet enn vakkert. Det finnes en video av dette som jeg såvidt så en gang og heftig har prøvd å fortrenger i ettertid. Det ble så et år med drodling på om jeg skulle ta dette videre eller ei. Det krever ikke bare skiegenskaper, men også vite en del om fjell og snøskred, kjøpe kostbart utstyr og ha tid og bekjente å reise til fjells med. Så jeg la det hele litt på is. Jeg hadde ikke alle disse parameterne på plass. Men jeg fortsatte å leke meg i barnebakken på mine gamle arvede twintip og jeg fortsatte å sikle over toppturbilder. Drømmen var der fortsatt men jeg stresset ikke så mye med den. Bedre å heller tenke tanken om at jeg får holde alle dører oppe for engang å kanskje oppleve drømmen. Men for et år siden så øynet jeg håp om å kjøpe meg egne ski da jeg snubla over et tilbud som faktisk var både godt og sant. Ting falt på plass og vips satt jeg der med et par brukte ski til en god pris, en heftig hjerteklapp og et noe lavere julegavebudsjett enn normalt. De perfekte skiene til meg kom bare rekende på en fjøl, og jeg kunne bare ikke la de gli avgårde Første tur ble en av årets mange turer til Gaustatoppen med @Terka. Han har heldigvis all den erfaringen jeg mangler, og generøst deler dette med meg. Det er en stor trygghet å gå med en med så mye erfaring. Vi kom litt sent i gang og møtte mange på vei ned. Alle med salige glis om munnen mens de lo og jublet nedover. Flere på veien sa til oss «gled dere». For dette var vel den dagen det var fløyelsmyk pudder og perfekte forhold. Men siden jeg var uvant med dette, så kom vi bare halvveis før vi snudde. Og jeg fant fort ut av det å kjøre i pudder faktisk ikke var så lett. Jeg så absolutt ikke ut som noe instavennlig ned bakken gitt. Det var blytungt for uvante bein og jeg ble bare hengende bakpå skia til lårene skrek og leggene verket. Sinna som fy blir jeg også, fordi jeg stiller alt for høye krav til meg selv. Jeg ville jo kjøre som de jeg så på vei ned, selv om jeg vet jeg faktisk må lære meg å krabbe før jeg kan gå. Tålmodig? Nope! Det flere turer til Gaustatoppen denne vinteren, og jeg lærer også at fjell og snøforhold er vanskelig å forutse. Jeg lærer meg brutalt hva kartongsnø og betongsnø er og at pudder gjerne blåser vekk før man får glede av denne. Jeg bruker også mye tid på å lese og høre på andre forelese om snøskred. Men jeg har fortsatt for liten erfaring på snødekte fjellsider til at denne informasjonen gir meg trygghet. Den gir meg heller mer utslag i en frykt, siden all snakk om snøskred gjerne begynner med en real dose skremselspropaganda. Såpass voldsomme at jeg innimellom denne vinteren har mareritt. Akkurat det der sa Instagram aldri noe om... Etter en hel vinter med trening skal endelig den beryktede vårsnøen testes ut og jeg er klar, men det blir med kun en vårtur. Og denne vårturen veksler mellom å være et helvete men også den jeg har best minner fra når jeg ser tilbake på turåret 2018. Den troner helt klart øverst på turlista. Turens mål er Ulvanosa i Kvinnherad. Vi starter opp ved skisenteret i Tveitedalen og går på ski innover på hardpakka skispor før skiene må av og beina ta fatt. Snøen ligger kun i flekker i lavlandet og å gå på ski her er helt uaktuelt. Men turen opp er fin gjennom skogen. Og vips er vi over tregrensa. Vi var litt sent ute, så varmen fra sola var på hell og med en lufttemperatur på seks kalde, så frøys alt som var begynt å nærme seg for slush til is. Så det hele begynte så vidt å skare seg til og samtidig syntes jeg det begynte å bli bratt, så jeg ble livredd. Livredd for skred, livredd for nedfarten, livredd for å traversere. Det var bare rett og slett kjipt å være der da og snørr og tårer renner. Men Terka fikk roet meg og forklart mer om snøen og forholdene vi hadde rundt oss og vi traska videre og vi kunne nyte en helt fantastisk tur på vei opp til toppen av Ulvanosa. Der oppe på toppen stod vi midt mellom havet og Folgefonna og jeg var overlykkelig. Dette var jo belønningen jeg har jobbet mot. Denne utsikten. Det var helt magisk. Sola stod fortsatt på, men kuldegradene begynte å ta mer og mer over på veien ned. På det varmeste hadde sola stekt bra på snøen og satt i gang en smelteprosess, men ikke mer enn at kun et tynt lag oppå hadde smeltet for så å fryse fort til is. Så når vi skulle ned igjen, så var hele fjellet glasert. Det virket som det var et tynt og hardt glasslag oppå hele fjellsiden. Jeg hadde ikke sjans enkelte steder. Klarte ikke å sette nok stålkant til at jeg var komfortabel, så et par steder var det kun en ting å gjøre og det var å ta av skia og gå ned. Snøen var hard som betong. Men betongsnø får man ikke se på Instagram så jeg fikk en brutal lærdom der. Men vi kom oss ned til skogkanten uten for mye knall og fall. Og turen ned igjen var like kos som turen opp, selv om skia satt på sekken og ikke beina. Det hele ga meg en veldig god turopplevelse fordi jeg fikk med meg alle elementer jeg ønsker. Jeg fikk ny læring, jeg fikk oppleve naturen og alle dens påfunn, jeg fikk testa psyken og bruke kroppen, og jeg fikk gå i godt selskap. Og svingene mine? De er fortsatt ingen ting å legge ut på Instagram. Men en vakker dag nailer jeg det perfekte Instabilde. In the mean time - fake it til you make it!

Never underestimate the effect of retail therapy 👌🏻 Det gir jo en lykkefølelse å kjøpe noe man virkelig ønsker seg. Og det er en fin motivator. Samt at en del utstyr ol gir bedre livskvalitet (som toppturski når alt man vil er å komme til topps) og man holder seg fysisk og psykisk frisk ved å bruke utstyret. Nødvendigheter er jo ikke like gøy. Tvert imot bare kjipt å bruke penger på. Men de fleste har vel fortsatt bakkekontakt. Mister man det, så er man ute og kjøre. Hei Luksusfellen. Og en viss moderasjon mtp miljø er jo også greit å ha i bakhode. Legge til: brukt kjøp/salg er inkludert her. Må ikke kjøpe nytt og ta vare på alt.

Var på hytta på Hardangervidda fra tirsdag til lørdag forrige uke. Gikk fra Gvepseborg, Rjukan og ca.1.5 mil inn til hytta. Hadde med toppturski og støvler i pulk da hytta ligger mellom to fine topper til nedkjøring. Var på Gaustatoppen i går.

Eg veit at det er fleire her som har både Ingstad og Nansen, mellom anna @graham. Veit også at @tronnhar Ingstad og er på vurderinga om eit par Nansen. Mitt spm blir : skal du ha dette til ei toppturski? For om du ikkje skal det, må eg seie at eg tenkjer at Nansen er eit betre allroundalternativ mtp Josten, vidda osv.

Det er vanskeleg å tilrå ski til andre spesifikt på modell synes eg, då det avhenger litt av skiløperens ferdigheter også. Men eg kan seie litt om korleis eg opplever mine Nansen i forhold til andre ski. Gamme har eg ikkje erfaring med. Ja, Nansen og Cecilie er same ski men Cecilie er mjuke, og eignar seg best til ungdom og lette damer, evt dedikert til Telemark og veldig kupert terreng/lette toppturar. Sjølv velde eg Nansen, fordi smøringa går for fort vekk på Cecilie, pga mjukheita. I tillegg har eg Amundsen og har hatt ymse fischer før. Eg synes Nansen er ei knakande god allroundski, som gir mykje skiglede. Den er lettmanøvrert og føreseieleg, noko mange sett pris på med tung sekk i kupert terreng. Eg nyttar den sjølv mykje på Vestlandet, på breturar og i kupert fjellterreng. Tidlegare brukte eg den også på vidda, noko som funka heilt greit. Eg kjøpte dog på eit tidspunkt eit par Amundsen i forbindelse med ein lengre tur, den er ein betre km-slukar ved mange mil framfor pulk. No nyttar eg Nansen mest i typisk vestlandsterreng, og innimellom er den også med på bratte turar her på Sunnmøre, når eg er for lat til å drasse på toppturski. Den er alltid med på Josten og liknande turar. Eg synes den flyt overraskande godt i forhold til breidde, men eg har ganske lange ski. Dette fordi eg foretrekk lengde framfor breidde for å få den bæreflata eg vil ha. Som ein digresjon, og litt på utsida av det du spør om, men likevel: Eg kjenner fleire som har fått att gleda over Telemark med eit par Nansen og gode 75 mm, då det gir ei føling som ein kanskje mister litt med "moderne" stivt og aggressivt utstyr.

Bra svar av @Prebb og @Jan Erik Hansen. 👍 Et tillegg som kan nevnes er at du bør kjøpe ski etter forholdene der dem skal brukes og ikke etter drømmeforholda. I Norge er det f.eks flere dager med vekslende føre en mellom skare og løs snø en rene pudderdager i fjellet. Å krysse opp (gå) en fjellside på brede ski og skare er en god del mer slitsomt i føtter/legger en å gå på smalere ski hvor man får skikanten og kontakten med snøen mer under skoen enn utenfor siden. Tilsvarende er det enklere å få godt kanttrykk på en smal ski nedover igjen (mens en bred ski flyter bedre i løs snø..). Skiene til venstre og høyre i bildet til @Gittiamo er forresten mine. De til venstre er Völkl Nunataq på 186 cm, midtbredde på 107mm, og svingradius på 30m. De til høyre er Åsnes Falketind 68 på 172 cm, midtbredde på 68mm, og svingraduis på 15,8m. Selv er jeg ca 175cm (om jeg ikke har krympet siden militæret. 😄) Falketind skia er mitt randonée-alternativ til fjellski og skal brukes til å gå lengde turer med. Har testa dem i alpinbakke også og de sitter godt på hardt føre pga at kanten er under skoa, men er mye og "flagrete" i fart og gir en følelse at man kjører på kun midterste 100 cm av skia på hardt føre. Samtidig er den lett og kan brukes med kortfeller tilsvarende andre fjellski fra Åsnes, noe som gjøre den fin å gå med. Nunataq skiene er mine "toppturski", de er veldig stabile i høy fart og jeg kjører dem i allt fra store åpne fjellsider til tett skog, tar dem gjerne noen turer i alpinbakken også. Men det er er dager med hardt føre hvor jeg gjerne skulle hatt smalere ski å gått/kjørt på, og enkelte turer hvor det er mer optimalt med en kortere ski når man f.eks. skal kjøre ned en renne. Meningen min med å beskrive disse to skiparene mine var å vise to "ytterkanter" av skivalg. Jeg har stått en del på ski går gjerne utenfor "normen" på kroppshøyde minus 0 -10 cm for randonéeski som en del butikker anbefaler. Målene på Zero G skiene ser jo fine ut (har ikke testet dem selv), og utover det som er nevnt tidligere så handler det etterhvert om evne preferanser og ønsker. Noen liker f.eks. en myk ski eller en ski med mye innsving, og andre liker stive ski som må jobbes mer med for å få til å svinge. God tur!

Fjellsport oppgir spennet til å være rocker i front, omvendt spenn (camber) under midten og rocker bak. Dette er ganske typisk for toppturski. Myke foran og bak, og litt spenn under slik at skiene også tåler hardt føre (som det er MYE av på toppturer). De fleste anbefaler en ski som er like lang som seg selv. Kortere ski er lettere å svinge og veier mindre, lengre ski er mer retningsstabile. Du er omtrent midt mellom 164 og 171 lengdene så jeg tror ikke det spiller så stor rolle for deg.

Jeg tror ikke det er en egen vitenskap så mye som det er preferansebasert. Toppturski finnes på en måte i skjæringspunktet mellom å gå og stå, og det du verdsetter mest bør du prioritere. Personlig mener jeg det er viktig å prioritere turen opp fordi den tar mesteparten av tiden, men samtidig må jo en ha det kjekt på vei ned igjen også. Ellers hadde en bare valgt praktiske fjellski. Skiene du har valgt ut er relativt lette og jeg tror det er en fin ski til ditt bruk. Du skriver også at det skal kunne brukes i bakken. De færreste toppturski, sko og bindinger vil yte som kvasse storslalomski eller carvingski i preppet løype. Toppturski er ofte litt mykere og har ikke det spennet som skal til for å kjøre fort og hardt med krappe svinger. Dette er egenskaper som ofres for at skien lettere skal kunne flyte oppå snøen i dårligere forhold. Skoene er også mykere slik at de skal bli behageligere å gå med, og bindingene løser ikke ut på samme måte slik at de ikke tåler den samme påkjenningen. For de fleste gjør ikke dette noe. De aller fleste rando-skipakker fungerer helt greit i bakken. En kan jo selvsagt velge bindinger og sko som er mer i grenseland mellom tech og vanlig DIN, slik som dynafit beast eller marker kingpin, men merk at ikke alle støvler passer til disse bindingene uten "inserts". Denne typen binding er også fryktelig tung i forhold til enklere varianter. Personlig hadde jeg ikke valgt en slik binding da jeg har mer glede av turen opp, og har hittil aldri opplevd at bindingene løser ut unødvendig(, eller sitter for hard på for den saks skyld). For støvlene sin del er passformen det viktigste. Det er ingen vits å velge en støvel som er bra hvis den ikke passer. Det nest viktigste er gåutslag. Gåfunksjon på klassiske alpinstøvler som har denne funksjonen er stortsett elendig, mens tech-kompatible sko er ganske bra. Noen modeller er bedre enn andre.Selv har jeg Scarpa F1 og er veldig fornøyd med disse. De er ikke de letteste støvlene, men de er heller ikke så tunge som de støvlene som er laget for bindingene jeg nevnte over. Jeg ville dog ikke falt for fristelsen og kjøpt superlette randokonkurransesko. Disse er svindyre og ikke veldig godt egnet for å kose seg nedover. Lykke til.

Hei, jeg er igang men å kjøpe mine første toppturski, og hvad jeg kan forstår, er det en egen vitenskap.. Jeg ser etter lette ski, hvor man også nyter oppturen. Skiene skal også kunne brukes i bakken. Jeg er middels erfaren, og 167 cm lang. Noen med erfaring av disse: https://www.fjellsport.no/blizzard-zero-g-095-flat-green-yellow-186.html? Og hvad anbefaller dere av binding og sko? Åpen for andre tips også:)

Noen som har erfaring, eller kan si noe om montana montamix feller på fjellski/toppturski? http://www.montana-international.com/en/products/climbing-skins/products/montamix-montana/

Her er ble det nærturer av det særdeles korte slaget i helga. Sesongåpning i det lokale skianlegget lørdag så da var det bare å labbe opp de 150 meterne det er opp til bunnstasjoen av heisen. Lørdagen ble brukt til å teste ut hvordan Åsnes Falketind var å kjøre på kunstsnø med noen isete partier og litt puckelpist med isklumper i partier som ikke var helt bra preppa. (Falketind er en mellomting mellom toppturski og fjellski iflg Åsnes.) Søndag formiddag var det verdensmesterføre og strålende sol. Dem hadde virkelig fått jobba bra med bakken ila kvelden i forveien. Stive støvler og bakkeski med nesten samme mål som Falketind-skia ble valgt for kjenne litt på forskjellene. 10 turer topp til bunn uten stopp med ski som søker fart. Resultatet var støle lårmuskler, og skikkelig andpusten skikjører hver gang jeg kom ned. Merka godt at det er sesongstart! 😄 Kremturen kom på kvelden, da jeg fikk disp av barna til å ta årets første tur på feller opp skianlegget. En god prat først med Erik som driver anlegget, og så labbe oppover i måneskinn helt alene. Jeg synes det er helt fantastisk å kunne ta slike kveldsturer like utenfor egen inngangsdør. 😀

Tind 76 har også det smale fellefestet til Åsnes så du kan bruke "vanlige" feller helt ned i 35mm på de om du vil ha litt mer bredde. Lengden stopper dog på 180, fasongen på de ser ut som Falketind men det kan være litt forskjell på spennet. Synd Åsnes ikke oppgir SFI index, det hadde vært interessant. (Tind 85 har forresten bredt fellefeste) Jeg er på linje med @Mareng at 75mm er bedre i kuppert terreng, og det går fint å kjøre ned bakker uten wire, det er bare å renne ned. Nå henger riktignok Rando bindinger relativt godt om du låser frontbindingen som du normalt gjør når du går, men likevel blir det kanskje en del av/på med bindinger om du tråkker ned bindingen bak. Selv om jeg har eksprementert med Madshus Inteligrip på mine 82mm randoski for å få "kortfell" (med Superlight 2.0 og TLT6), men det blir ikke på langt nær samme gåkomforten som 75mm. Inteligrip fellen løsner dessuten om jeg prøver å svinge ned bakker, litt kjipt når den havner under stålkantene.. Jeg har også Ingstad, for å få litt mer bredde gikk jeg for Tind 76 og mulighet for kortfell, monterte 20mm plater. Jeg bruker Scarpa T4 med stive stag fra Rottefella Cobra R8. Det er ganske stivt i nedkjøringer, og det går fint å "jukse" og kjøre paralellsvinger om knebøy ikke passer der og da. Skal jeg ha enda bedre gåkomfort bruker jeg Crispi Svartisen støvler, på de bruker jeg wire. Da er skien konvertert fullstendig til en ekstra bred fjellski. Her er en tråd som @Mareng startet som kanskje er litt i slekt med dine ønsker. http://www.fjellforum.no/forums/topic/42271-lette-toppturski-til-vestlandet-ønsker-råd-åsnes-tind-76/?page=2&tab=comments#comment-383346

Klatrespenn var et nytt begrep. Kanskje det betyr at de er slappere og tråkkes flatt uansett. Mine Tind er 180 og jeg 180, badevekta veksler mellom 2 og 3 siffer. Trodde jeg skulle oppleve de som "stutte" å gå bortover med, men de er faktisk greie. Falketind 68 ville jeg valgt i 180 til meg, 62 ville jeg nok vurdert å gått opp på. De er samme bredde som Ingstad, men vippen i baktuppen gjør de strengt tatt "netto kortere". Nettopp baktuppen gav meg litt hodebry med tanke på hvor jeg skulle sette bindingene, denne tråden forklarer hva jeg endte på. Med nærmere ettertanke brukte jeg 20mm plater fordi jeg også hadde de liggende. Opplever ikke de som høye, men har brukt de på smalere ski før, da ble det "too much" med 20mm. Er føret hardt må du ha full bredde på fellene, er det mykt vil fellene ta likevel. Da er det føret og hvor bratt det er som avgjør om det går. Jeg søker alltid å bruke smalest mulig feller, det er raskest å gå med i kuppert terreng, samtidig så utligner en smal fell på en bred ski litt brytningspunktet når det er best å smøre. Men har da med 60mm. Syntet sitter vesentlig bedre enn mohair, så om jeg ønsker mest mulig feste velger jeg syntet selv om det er mohair føre. 60mm er en klatrefell for meg, har alle varianter og bredder i Åsnes fellene så jeg kan velge det som enhver tid passer best til den aktuelle dagen og turen. http://www.fjellforum.no/forums/topic/42271-lette-toppturski-til-vestlandet-ønsker-råd-åsnes-tind-76/

Om skiene er primært er for bruk til fjellturer, altså ikke rendyrkete toppturski, vil det da føles mer eller mindre vinglete/slitsomt å ha 10mm oppbyggingsplater montert under 75mm binding? (Eks. Åsnes Nansen).

Jeg er ikke i mot catskiing selv om det innebærer motorferdsel i utmark. Det er tross alt forskjell på å kutte seg i fingeren og skjære av seg hodet. Jeg har forsøkt catski i Canada og de kjører kun på byggede snøveier/traverser som brukes få ganger før de må la dem stabilisere seg for å unngå utglidning eller terrengskader. De gjør ingen tilrettelegginger på sommerstid (f.eks. grave ut vei), og vil sannsynligvis ikke være mer skadelige enn f.eks. snøscooter. Terrenginngripen vil sannsynligvis være minimal, og om den viser seg å ikke være det så bør dette selvsagt ikke tillates. Når det gjelder støy og forurensing (utslipp, forsøpling) så vil jo dette selvsagt øke, men effekten blir sannsynligvis minimal da dette er en svært dyr aktivitet, og vil være begrenset til få områder. Med strenge retningslinjer vil operatørene sannsynligvis kunne stilles til ansvar for eventuell forsøpling. Klimagassutslipp er jo alltid en bekymring, men jeg vil tippe det er langt mer å hente på å begrense privatbilisme og lastebiltransport. De vil kanskje konkurrere med områder du ville ha hatt for deg selv på toppturer, men de aller fleste stedene det er mulig å kjøre snowcat er steder du ikke går. De har også en svært begrenset klatreegenskap så de kan ikke gå i spesielt bratt terreng. De fleste skisenter i Norge er såpass bratte at de må bruke wire for å komme seg opp. Dette får de sannsynligvis ikke lov til i fri natur, og det vil også være unødvendig da de færreste snowcat-kunder gidder å betale for å kjøre i "brukte" spor. Forøvrig tviler jeg på at dette blir en næring som blir værende utenfor et få enkelt-skisenter. Dyrt, vanskelig å komme til, og toppturski er på en enorm oppsving. Selv om du er i mot anbefaler jeg deg å prøve dette i utlandet om du har anledning. En får ofte mye moro for tiden en bruker, og naturopplevelsen er like reell selv om en slipper å gå opp selv.

Det vil vere forskjell på swithcbacken og 75 mm med kabel på fleire vis. Likeins switchback og g3en. Vekt er ein ting, men også kjøringa, med switchbacken som den du kan trykke mest i. Den har mellom anna lengre og meir vinkle tåplate. Etter mitt omgrep for kraftig til det bruk du skisserar, er ikkje eingong sikkert skia toler den (ei heller g3en) men det må du spørje forhandler om. Sjølv har eg g3en no på mine toppturski, og trives greit med dei. Kunne ønske meg switchbacken i staden då dei er hakket kvassare, men konkluderer til sjuande og sist med at det aller mest utslagsgivende er skikjøreren sjølv Elles har eg også brukt Nansen med BC mykje på topptur, på alt slags føre. Synes dei funkar supert, men Bc-bindingane har ein tendens til å knekke om eg tek av med telemarken, så kan hende skal dei få seg eit par 3-pin no, når eg har kjøpt eit par Amundsen til rein bortover.

Med randooppsettet ditt ville jeg sett på noe lettere jeg også, for å suplerere det du har. Etter at jeg kjøpte meg lette randoski har jeg ikke brukt fjellskiene mine... Ser Oslo sportslager har nedsatte priser, kan være verdt å sjekke ut. Åsnes Tind 76 kan være gode for alt jeg vet, synes bredde og vekt er bra utgangspunkt for et lett toppturoppsett, men det er kjøreegenskapene som har kommet til kort i tester som er det som holder igjen synes jeg. Vet heller ikke om kortfell er nødvendig på slike ski, fellene til mine SkiTrab Maestro er det veldig god gli på. Ser forøvrig også at sportslageret har fine priser, Sintesi og Altavia er gode alternativer som har snill pris. Jeg har en forkjærlighet for SkiTrab, de lager toppturski i verdensklasse (toppturski og ikke frikjøringsski). Sko ville jeg ha satset på noe med vekt 1000-1200 gram, jeg har Dynafit TLT 6 Performance som veier 1150 gram på kjøkkenvekta, og de bruker jeg fra de letteste skia til de tyngste og bredeste skia mine. Gode og stive sko å kjøre med og godt gåutslag for oppturen På lange toppturer, som det ofte blir på vårparten nå, kjenner en hvert gram på foten. Kanskje er det 4-5 timer til toppen og skiene på sekke i starten, da kommer lette ski til sin rett. Ofte er det slusjføre på våren (verdensmesterføre) og da funker det meste ned igjen, kanskje vil det være skare på tur opp og da liker ikke jeg å ha for brede ski i hvertfall

Hei. Jeg ønsker noen veldig lette toppturski til bruk på variert vestlandsføre som også er brukbare til litt flate ankomster, ikke pudderski. I den forbindelse har jeg lurt på om Åsnes Tind 76 kan være ett godt valg, kombinert med noen lette tech bindinger og noen lette behagelige støvler med gode gåegenskaper? Hva tenker dere? Noen gode utstyrstips? Hvilke størrelse ski bør jeg ha? Jeg er 170 høy og 70 kg, jeg har lang skierfaring.

Gratulerer med en finfin pudderski. 😊 Har selv gått noen turer sammen med turvenner som har BMT 109, og det er fin toppturski. Selv har jeg bruk Nunataq som toppturski de siste sesongene, denne er en "slektning" av BMT skiene, og har 2 m større svingradius en modellen du har. (30 m R i lengd 186 cm). Jeg synes det er interessant å se hvs folk anbefaler men synes det er uhorvelig vanskelig å anbefale noe selv uten å kjenne personen oppå skia. Dette fordi nåværende teknikk, "aggressivitet"/vilie, osv avgjør mye på hvordan skia "kjøres" og dermed oppleves. Og mange har et mål/ønske om å bli bedre på ski og ønsker en ski som utfordrer litt og som må kjøres aktivt for å få en god respons, mens andre vil ha en ski som oppleves som leken ut av plasten uten at de må kjøre den aktivt. Og noen liker generelt kortere ski, mens andre liker lengre. Vi er alle litt forsjellige på de fleste områder, heldigvis! 😁 Selv er jeg 175 cm, ca 80 kg og har kjørt på ski fra ca kroppslengde og opp til ca to meter. De lengste skiene mine ble brukt som storfjellsski, stabile i høy fart offpiste, men var også veldig morro å kjøre i relativt tett skog. Jeg har hatt ski fra Atomic, K2, Kneissl, Line, Rossignol, Salomon, Stöckli, Völkl, ++ uten at der gjør at jeg kjenner nye ski fra dem/andre merker ut fra annet en andres omtale og reviews. Tilbake til Völkl skiene. Som nevnt så kan du komme til oppleve at det blir et gap mellom de gamle skiene dine og BMT på 122 midtbredde. Skal du bruke dem på "norske toppturforhold" hvor det er en miks av vindhard snø og løssnø så vil dem nok kunne oppleves dom litt tunge å få på kant, og at dem slipper litt om du ikke kanter nok. Og at du kjenner det litt i leggene når du traverserer der der er hard. (Synsing basert på erfaring ved bruk av mine Nunataq med 107 midtbredde). Det dine med disse skiene er at selv om de ihht produsenten har "full rocker" så er den laget i såpass mild utgave at du i realiteten kjører skia som en bakkeski/uten rocker at skia kjøres i nær hele skiens lenge på hard føre. (Se bildet hvor Völkl Nunataq er stillt opp ved siden av noen Line Prophet med litt rocker og tapper.) Her er hva produsenten skriver om skiene... With a full carbon fiber construction and lightweight multi- layer wood core, the BMT 122 features a full rocker design and early-taper sidecut, for the ultimate powder performance after a self-powered ascent. The Nunataq features a shape of 139_107_123, for the skier seeking a touring ski that is wide enough to take on deep powder descents. With Völkl’s ELP full rocker design, the Nunataq is maneuverable in deep snow, yet very smooth and precise should the skier encounter hard snow. Jeg tror du har fått deg en kongeski for de virkelig gode dagene, gratulerer! 😀 Foresten, kjøp ferdig tilpassede feller med Völkl sitt innfestningsløsning. Veldig fornøyd med den løsnignen. Sunnmøre høres bra om dagen for oss med snøabstinenser! (Det ene teltet mitt er på tur der denne helga mens jeg er fullbooket i sør-øst.. 😜😁)