Søk i nettsamfunnet

Jeg har et Exped 3R og selv om jeg ikke er direkte misfornøyd, så er jeg ikke helt overbevist om at jeg ville kjøpt det igjen. En ting er komforten som ikke overbeviser meg og jeg opplever at enten så er det for lite luft eller så er det for hardt. Finner med andre ord ikke korrekt luftmengde som passer for meg. Synes heller ikke at det isolerer så godt, men nok en gang, usikker på om det er underlaget eller bare jeg som har blitt en frysepinne. Sommerstid er det helt greit, men kjølige høst og vårdager sliter jeg litt mere. Jeg har kun brukt det i temperaturer ned til 2-4 plussgrader og det var kaldt. Selv med vinterpose. Har derfor vurdert å bytte ut dette til noe bedre, uten at jeg helt har blitt enig om hvilket. Jeg må jo og ta høyde for at det fort kan være et meg problem, og ikke et underlagsproblem.

Jeg har dette og jeg er veldig fornøyd. Dette er 4 sesong, så kan brukes hele året:) Om jeg skulle byttet det ut, så ville jeg nok valgt Dura 5r LW mtp har bikkje som er med på alle turer og det tåler mere enn Ultra:)

Den jeg kjøpte er 4-delt (husker ikke om det var ulike varianter) og kom levert i et neoprentrekk. Det er første gang jeg har sett, men lett å ta med, og litt ekstra polstret

oii såpass... Men vil ha 4 delt eller mer siden det er lett å ta med seg, har du noen andre forslag ?

Jeg endte opp med Daiwa Silvercreek (5-25g 9'), etter å ha vurdert Lawson Explorer G4. Som @Gabs88 skriver så fant jeg en del negative tilbakemeldinger på disse Lawson-stengene. Jeg fikk godt førsteinntrykk av Daiwa-stanga, men har bare rukket å bruke den en gang, og da var det med dårlig braid surra på snella. Har skrevet litt om kjøpet på den forrige tråden her inne i underforumet: Jeg var egentlig og på utkikk etter en stang til ørretfiske, og skulle egentlig kjøpe 3-15g, men gikk opp til 5-25g av tre grunner: - Mulighet til å kaste noe tyngre sluker. Bruker det hvis jeg skal sette ståsnøre over natten. - Dupp/bombarda. Ikke noe jeg bruker mye - Kombinere ørret, sjøørret og lett laksefiske. Nå skal det sies at den nevnte stanga, med sin lette vekt og dype aksjon, passet helt utmerket til de lette slukene i boksen, men tror den vil slite om jeg gir full pupp med 25g sluk. Har ingen problemer med å anbefale den til den bruken du skisserer i åpningsinnlegget

Miravel er en kjempegod snelle men Lawson stenger kan ta seg en bolle. De knekker ofte og de er ikke gode på reklamasjoner, og i min erfaring så er de ikke like gode som stenger i samme prisklasse fra andre merker. Det betyr ikke at de er dårlige stenger men i min mening er de ca 30% for høyt priset. Det kan også være greit å tenke over hvor mange deler stangen skal være. En todelt føles bedre enn 3, 3 bedre enn 4 osv.

Tror ikke du gjør mye feil ved å velge den snella eller noen av de stengene du lister opp her. Akkurat som deg liker jeg å gå langt og lett og bruker sluker og spinnere på 7-12 gram. Jeg ville nok ha gått for den Miravel-snella i 1000 eller 2000-størrelse og lagt på multifilament, og valgt en stang med kastevekt 3-14 gram, for eksempel Shimano STC 210/240L (7/8 fot, 3-14g). Andre vil sikkert mene at man må ha mye grovere utstyr enn dette.

At den "spiser batteri" under aktiviteter er vel å ta i litt, jeg opplever at den varer i opp mot 55 timer i aktivitets/GPS-modus, og det er mye mer enn jeg hadde forventet. Med 2 timer GPS-bruk om dagen varer jo klokka i opp mot 3 uker uten lading. 😅 Skjermen på Fenix 7 Pro-serien er absolutt god nok ja! Flere jeg kjenner på kontoret og ellers har gått for Epix på grunn av skjermen, som er samme skjerm som Apple Watch bruker, og de er strålende fornøyd med den. Den har jo imponerende farger og oppløsning. Men de er vel mer "smartklokke"-brukere som bruker den mest til golf og litt løping, og har ikke noe i mot å lade klokka litt oftere. Jeg bruker ofte klokka på på lengre turer over flere dager og vil helst ha lengst mulig batteritid. Jeg liker best MIP-skjermen som kan være på kontinuerlig under navigering/kartbruk uten å bruke særlig strøm, og samtidig var jeg veldig nysgjerrig på Solar-funksjonaliteten. I tillegg var Fenix 7X Pro tusen kroner billigere enn Epix Pro Gen2 da jeg skulle handle, så da var valget enkelt. Jeg er selv halvveis til 90 og må holde klokka på en armlengdes avstand for å se, så jeg tror ikke jeg ville kunne dra nytte av den ekstra oppløsningen til Epix uansett. 😅

Aluminiumskano, 96,5cm bred, ekstra flotører på kanten, flat bunn, og ikke bare en kjøl, men 3.. Den er faktisk såpass stabil at jeg kan stå i den, men blir da sliten etter en stund. Bildet er av en godt brukt kano av samme type som min som viser kjølene. Kan på generelt grunnlag si at denne kanoen blir veldig annerledes fra det meste annet i markedet, og en av de mest stabile du kan få kjøpt i det hele tatt. Mange kanopadlere vil beskrive det som den dårligste kanoen de har brukt i sitt liv, mens jegere og fiskere ofte beskriver det som den beste kanoen som noensinne er laget.. 😛 Siden jeg tilhører gruppen fiskere så passer den mitt bruk. Har til nå kun brukt den på elv, hvor det ikke har vert noen store bølger i det hele tatt. Så hvis jeg skal bruke den på steder hvor bølgene blir store så vil nok stolen revurderes fortløpende, man inntil videre har den kun gitt god komfort og en svært god posisjon med tanke på fiske. Og så har man jo alltids muligheten til å bytte posisjon hvis det skulle bli mye bølger. Feks så tar det meg i underkant av et minutt og å ta bort setet slik at jeg kan sitte uten det (mens jeg sitter i båten), eventuelt så kan jeg sette meg på gulvet.

Det ble en ny kortreist tur denne helgen. Men denne gang padlet jeg en «hel time» før jeg ankret opp på en mindre holme utenfor Stavanger. Kveldens farkost var dagsturkajakken min, og den har ikke vært brukt til camping på 15 år og 10 kilo siden. Jeg var derfor nysgjerrig på om kveldens variant av den gamle regla: Mitt skip er lastet med.. altfor mye, ville bli kveldens tema. Det gikk akkurat. Kajakken holdt riktignok på å gå til bunns når jeg på en overraskende klønete måte prøvde å klatre ned i fra brygga og vinglet så mye at sittebrønnen ble fyllt med vann. Den som vant VM i å komme seg ut av en kajakk var meg, og klarte med nød å neppe å ta tak i doningen og tømme den for vann før det var for sent Nytt forsøk er som kjent nye muligheter og denne gang gikk det noe bedre og helgen ble endelig åpnet. Det viste seg etterhvert at hver gang jeg kantet båten for å gjøre en kursendring, kom det vann over ripa og en desiliter i sittebrønnen. Strengt tatt var det nok litt uforsvarlig, men så lenge jeg padlet som en tinnsoldat og fjorden var flat, ble resultatet av ROS-vurderingen at en eventuell risiko var akseptabel. Etter en times tid, var sola kommet så langt ned på himmelen at det ble landgang på den første og beste holmen jeg så. Ingen ideell plass, men ikke så værst heller. Fant en liten flekk til mitt nyinnkjøpte Stetind 3 som røverkjøptråden overtalte meg til å anskaffe, og rakk akkurat å få dette reist, før sola forsvant. Myggen derimot ble værende en time til. Akkurat dette området, som fort kan sies å være indrefileten for båtliv i Stavanger resulterte at det fremdeles var mye aktivitet på fjorden. Mye småbåtliv i tillegg til litt for mye dunk dunk musikk fra gudene vet hvor. Men det ødela ikke stemningen eller den realle turmaten som var overraskende grei. Jeg hadde med bålkrakken, klarte å ødelegge saga, fyrte derfor på kongler, brant litt drivved, ruset meg på sotrøyk og glemte skvetten med Talisker. Kvelden gikk, dunk dunken stilnet, myggen fløy å la seg og bok ble lest. Gudd times og god stemning. Trakk etterhvert inn i teltet, og undret meg litt over at den gode teltfølelsen jeg liker så godt, faktisk blir redusert når størrelsen på teltet øker. Stetind 3 burde nok heller vært Stetind 2 eller 1.5. Ikke at jeg klager eller konkluderer, men dette var en overraskelse som nok krever mer personlig forskning. Natten gikk som den alltid gjør for meg i telt. Litt for sakte, men også litt for fort. Dvs mye sentrifugering i soveposen, med litt for lite zzz. Med temperatur på 18 grader var det også behagelig å gå ut og beundre stjernehimmelen og lete etter Tattoine i mangel på lukkøye. Men så kom morgenkaffe med turfrukost nr 1: Polarbrød og Kavlis beste. Deretter sjokolade, litt mer kaffe og sjokolade, samt et par kapitler fra boka, som passet veldig godt sammen med siste rest av sjokoladen ispedd litt kvalme. Neste punkt på programmet var at «øya mi» ble invadert av en småbarnsfamilie som syntes at akkurat denne stranda jeg satt på var perfekt til krabbefiske. Jeg sutret litt først, men tok til vett og heller bød opp til timeshare. Det er jo ikke mi øy, og småbarnsminner er mye viktigere enn gubbeminner så jeg pakket heller sammen og overlot øya til neste generasjon og fikk en hyggelig samtale med pappaen på kjøpet. 10/10 og ville gjort det samme igjen Padlet hjem, nå med en kajakk som lå 11mm høyere i vannet enn sist noe som strengt tatt gjorde returen litt mindre interessant. Akkurat som denne posten. 😘

Hei, skal kjøpe ny fiskestang og snelle. Jeg liker å gå langt til fjells, så lett transport og god kaste lengde er hva jeg verdsetter mest. Snella jeg vurdere: https://www.skittfiske.no/shimano/251641/shimano-miravel-c3000hg-utrolig-prisgunstig-haspelsnelle Har sett på mange stenger sånn som: Lawson norwegian x5 9,6’ 5-20 Lawson Explorer G4 9' 3-15g Savage Gear Parabellum 9'2" 7-24g Shimano STC Multi Spin haspelstang - 9/10 fot, 5-25 gram men er åpne for andre god forslag, bruker som regel sluker mellom 7-12g og wobblere 9g ca

Har 3 modeller, null problem så langt 😄

Fenix 7 Pro har en MIP-skjerm som bruker betydelig mindre strøm, men har litt lavere kontrast og oppløsning, mens Epix Gen2 Pro har AMOLED-skjerm, som bruker mer strøm men er mer lyssterk og har klarere farger. Fenix kommer i tillegg i en Solar-versjon (solcellepanel) som gir litt strøm til batteriet når den brukes utendørs. Så oppsummert så har Fenix litt bedre batteritid, mens Epix har litt bedre skjerm. Bortsett fra det er disse modellene identiske. De har også identiske kart/kartløsninger. Selv gikk jeg for Fenix 7X Pro Solar på grunn av batteritiden og at skjermen kan være på hele tiden uten å bruke strøm. Oppgraderte fra Fenix 3, så hadde vent meg til denne skjermtypen. Begge disse modellene ble forresten erstattet av Fenix 8 for noen dager siden, men prisen ligger på rundt 15000,- så de er foreløpig ikke noe reelt alternativ…

Nu opdager jeg først dette spørgsmål nu, og vil derfor også gerne svare lidt. Sytråd er reelt et ret omfattende emne, men lad være med at tage det for alvorligt. Det går godt i de fleste tilfælde uanset. På et tidspunkt tog jeg en søm op på mit Hilleberg Nallo 3, som er ca. 20 år gammelt. Da jeg har flere kendte tykkelser tråd liggende, så kunne jeg via nærfoto bestemme trådtykkelsen, og den er Tex 70. Det er en trådtykkelse, som de fleste husholdnings symaskiner kan håndtere, men de får ofte problemer, hvis man vælger en tykkere trådtykkelse. Tex 70 betyder, at 1000 m tråd vejer 70 gram. Den typiske tykkelse sytråd til at sy tøj er Tex 24. I almindelige stof og sy forretninger i Danmark, så har de ingen anelse om hvilken tykkelse tråd, som de sælger, og det står sjældent på trådrullen - desværre. ole_brun - det er interessant, at du ved at Hilleberg anvender en tråd med polyester omviklet (core spun) bomuld ligesom Amann Rasant, Men jeg synes måske at tykkelsen for Rasant 75 er lidt i underkanten. Rasant findes også lidt tykkere. Her er et billede af tråden i mit telt sammenlignet med nogle andre: https://lh3.google.com/u/0/d/174cKiH4thHfoTMUj02lEG4Wg5NuwlXMf Hillebergs tråd er core-spun ligesom Saba. Det er således ikke en Serafil-tråd. Jeg har også hørt historien om at denne type tråd med omviklet bomuld skulle give bedre vandtætte søm. Men jeg har også talt med importøren af Amann-tråd i Danmark, som ikke tror, at det er korrekt. Bomuld har også problem med at kunne rådne, og er ikke så slidstærkt. Mit valg er derfor ikke at bruge den type tråd. Desuden plejer jeg, at forsegle sømmen. Der er også andre produktionsmæssige årsager til at vælge en tråd med omviklet bomuld, og det er, at symaskinen kan arbejde hurtigere med den slags tråd, da bommuld giver mindre friktion og kan tåle høj temperatur. Jeg anvender Amann Serafil tråd til en søm til telt og lignende, hvor du vil være lidt sikker på sømmens styrke. Serafil er nok den mest almindelige sytråd, som anvendes af møbelpolstrere her i Nordeuropa. Slår du ind på Amanns hjemmeside, så giver de anbefalinger til symaskinens nålestørrelse for hver enkelt type sytråd, som de producerer. For de typiske tynde teltdug ville jeg vælge en nål i den lave ende af Amanns anbefaling og gå op i tykkelse, hvis det f.eks. bruges til f.eks. kraftigere bånd/webbing. Her er link til Amann: https://www.amann.com/products/productrange/ Amann har et bedre omdømme, end f.eks. Gutterman. Amann ejer deres egne trådfabrikker, mens Gutterman er et kvalitetsmærke, hvor Gutterman står for at godkende kvaliteten af sytråd fra mange forskellige producenter i verden ud fra de specifikationer, som de opstiller.

Takker takker, der hadde de og de selges i sett på 3 stk 1 litere til ca 150,- + frakt etc.

Helsport har outlet på footprint til Patagonia 3 til 250 kr. Normalpris 750 kr. https://helsport.com/no/telt/telttilbehor/footprint/footprint-patagonia-3--838-154-V Forøvrig synd at Patagonia er tatt ut av porteføljen.

Saken frister! Liker konseptet flerbruk...og ikke minst vekt og volum. Fått hint om at det er dunfyll på 80/20, uten gjennomsydde kanaler. Temp messig, sammenlignet med hel sovepose; Comfort: -8℃/18℉ ；Lower Limit: -15℃/5℉；Extreme: -36℃/-33℉. Noe svinn sikkert pga kobling til jakke, så tipper den fikser komfortable 5 minus.

Vi kom ned litt dårlig forberedte, med litt nytt utstyr vi ikke hadde fått prøvd enda og to av tre i for dårlig form. Det startet med at en ble syk rett før vi kom til Zermatt. Vi kjøpte noe utstyr der og prøvde å finne noe form for kart eller guidebok i "byen" der, uten hell. Etter en natt der reiste vi torsdag morgen med første gondol opp mot Hörnlihütte. Det var tungt å gå de høydemeterne fra gondolen opp til hytta, med litt for mye baggasje ifht. det vi faktisk hadde bruk for - Spesielt for han som var syk. Vi pakket med altfor mye tøy blant annet. Det første vi møtte når vi nådde hytta var noen som hadde snudd før Solvay hut fordi det raste så mye stein fra folk som klatret over, og det dessverre var en dame som datt ned om omkom foran dem. Vi hadde egentlig planlagt å ha to netter der oppe for å akklimatisere, for så å prøve på toppen på lørdagen. Men værmeldingen var litt skummel på lørdagen, med fare for tåke, så vi bestemte oss for å klatre allerede neste dag. Det ville da bare bli 17 timer i høyden. Vi la fra oss sekker på hytta etter en liten pause og startet å klatre litt oppover for å se og bli litt kjent med veien og prøve oss litt frem, da ingen av oss hadde noe erfaring med dette fra før av. Jeg har drevet flere år med fjellsikring og det gjorde at jeg syns det var mye skumlere enn de andre da jeg så hvor ustabilt "fjellet" var. I Norge hadde vi egentlig klassifisert dette som en røys. Ingenting har noe med fast fjell å gjøre i hvertfall. Det var sprekkmålere som måler bevegelse "overalt" og du hørte det rase stein høyt oppefra jevnlig. Vi så hvor utrolig lett det er å gå feil og havne i farlige situasjoner, med fotspor som gikk alle veier. Jeg begynte nå å få ganske vondt i hodet. Vi kom ned til hytta igjen og før vi la oss bestemte han som var syk seg for å stå over. Vi havnet faktisk på rom med 3 tsjekkiske som kom tilbake i år med guide etter å ha gjort som oss, i fjor, uten hell. Jeg fikk økende hodepine og følte meg glovarm i toppen, noe som ledet til bare et par timer søvn da vi stod opp 03.00. Vi ble sluppet ut etter at alle guidegruppene hadde gått, med bare 4-5 bak oss. Hodepinen hadde heldigvis gitt seg da jeg våknet, men det var blytungt å begynne å gå. Bare etter den kanskje 15m lange trappa rett bak hytta fikk jeg melkesyre i lårene og følte meg utmattet. Vi bestemte oss for å gå uten noe sikring oppover, siden vi var så utrente med tau osv, for å spare tid. I motsetning til alle de andre som hadde tau festet til guiden. Kompisen min som er i mye bedre form enn meg pisket meg godt, så vi klarte å henge på "køen" ca 2 timer i mørket. Til slutt orket jeg ikke tempoet, med blodsmak i munnen og tung pust måtte vi bare la de andre dra fra til de forsvant ut av syne. Det gikk mye fortere med bare lyset fra hodelykta, for da så jeg ikke hvor langt ned det var og klarte å blokkere ut høydeskrekken. Etterhvert kom soloppgangen, som var verdt turen bare det. Men så begynte vi å gå feil, flere steder. Og vi gjorde den feilen å speide etter tau eller annet utstyr som var festet, for å anta at det var veien opp. Vi skjønte etter flere skumle situasjoner der vi nærmest klatret i en loddrett vegg, at det var plasser andre hadde rappelert ned og ikke klatret opp. Dette tok utrolig mye tid og vi følte oss mer og mer usikre. Etter en god stund med dette kom vi oss sakte men sikkert nærmere Solvay Hut. Vi gikk skikkelig feil et par plasser og fikk ropt til noen som hadde snudd, og som fikk ledet oss tilbake til riktig vei. Jeg fikk en skikkelig skummel episode med en stein på str. med en håndball som nesten traff meg hodet. Rett under 4000 meter stod vi litt fast og bestemte oss for å vente til det kom folk for å se etter veien. Det gjorde det dessverre ikke på lenge. Dette var plassen damen døde dagen før og mens vi stod her litt fortvilet bestemte vi oss for å snu mens vi enda hadde livet i behold. Vi var egentlig fornøyde med å ha kommet så langt med det utgangspunktet. Vi brukte nesten tre ganger så lang tid ned som opp, mye surr med tau og å prøve å finne veien - vi kjente oss ikke igjen når det var lyst og vi hadde klatret opp mye av veien i mørket. Vi kom oss ned til slutt og var fornøyde med å være i live og uskadd, noe ikke alle andre var den dagen. Det var i hvertfall en som døde av steinras. Det døde også noen ca annenhver dag uka etterpå. Vi fikk ikke brukt stegjern og isøksene vi hadde kjøpt men etter å ha pratet med de som var på toppen den dagen, om hvor bløtt og sleipt det var pga varmen, er jeg glad vi snudde. Ikke var jeg i god nok form til at det var trygt uansett forsåvidt. Alt i alt en veldig kul tur å ha vært på, skikkelig skummelt og utfordrende til tider og gøy å ha prøvd og kommet forholdsvis langt på egenhånd. (Bare rett under Solvay Hut). Men det er en sjanse for at også vi returnerer med guide. Snapchat-1243860893.mp4

Endte opp med å kjøpe denne på Biltema for 59,90. 3 stk AAA, en knapp med kun en modus (av/på), og ikke minst både krok og magnet for oppheng. https://www.biltema.no/fritid/Belysning/lykter/arbeidslampe-100-110-lm-mini-2000033687

Jeg bor rett under innflyginga fra syd til Gardermoen. Flyene ligger typisk fra 1000 til 2000 meters høyde når de passerer. Det er ingen problemer å høre dem (😁). Husk på det neste gang du flyr til Syden for å slappe av fra kjas og mas. Det er noen som betaler i støy for det. Det er forøvrig adskillig verre lenger nord mot Gardermoen. Her er det ikke verre enn at man venner seg til det. Spesielt fordi vi bor på ett av de svært få stedene rundt her der vi relativt sjelden hører noe til E6-en som ikke er veldig langt unna. Dermed er det flystøyen som er støy her. I rushflygingen er det gjerne 3 fly annethvert minutt. I andre perioder er det helt stille (mens jeg har skrevet det over her har det for eksempel passert 3 fly). Så er jeg så heldig at jeg har ei hytte halvannen time unna i et område der det er veldig stille. Det hender det går et fly over, men da i 5 km høyde og oppover. Det hender vi kan høre dem, men det er ikke mange flyene som går forbi akkurat disse områdene. Så her er det øredøvende stille for å si det sånn, med mindre vinden suser i furukronene og storlomen roper ute på vannet da, eller tranene og gjessene synger, råbukken bjeffer eller uglene roper. På lørdag trakk tranene rett over hytta, formodentlig mot Hornborgasjön i Sverige som neste rasteplass. Det går fint å venne seg til dette også. Og selv om det kan være mye lyd synes jeg ikke det kan karakteriseres som støy. Mørkt er det også. Så mørkt at man fint ser melkeveien og masse stjerner på den tida av året det blir mørkt nok. Jeg så for eksempel fint melkeveien i forrige uke. Det kan bli så mørkt en vinternatt at jeg ikke ser hendene mine en gang. Akkurat hva som oppfattes av den enkelte som støy tror jeg varierer veldig. Det som er viktig er å ikke bli opphengt i det. Det er da man blir plaget. Det er litt som med plagene som kommer med alderen (jeg er 65 og har fått noen av dem etter hvert - og flere blir det nok med tiden). Man må rett og slett bare venne seg til dem (men kanskje få fastlegen til å uttale seg om dem før man slår seg til ro).

Har aldri hørt om Falkeberg. Det betyr ikke at det er dårlig, bare at det er nytt. Alle merker starter jo en gang. Selv hadde jeg valgt sovepose fra de etablerte merkene som har vist at de kan levere kvalitet over lang tid. Dun vs syntetisk? Ja, takk begge deler. Begge deler har sine fordeler og ulemper som du også ser flere andre har poengtert her. Hvor mye man svetter, ventilasjon i telt, om man har sovepose inne i et regntett trekk som kanskje ikke puster så bra og ikke minst værmeldingen spiller inn. Selv har jeg gjennom årene endt opp med en liten miks av disse som til sammen dekker turer sommer, høst, vår og vinter under de fleste forhold. Du sier ikke noe om hva du har tenkt å bruke soveposen til og det vil være en avgjørende faktor for anbefaling. Sove under åpen himmel sommerstid? Telttur vår og høst? Vinterturer? Helgeturer, ukesturer eller Norge på Langs? Hyttetur? På samme vis så er det nyttig å vite om dette er sovepose nummer 1 eller nummer 4. Så lenge produktene har så forskjellige egenskaper så synes jeg det er vanskelig å komme med et godt råd om hva man skal velge.

Etter en ukestur i Trollheimen med for tung sekk, har jeg bestemt meg for å ta ned vekta på sekken. Jeg har fra før et Helsport Ringstind 1 superlight telt og Lofoten 2 camp, men har innsett at ringstind 1 blir for lite og stusselig til ukestur med ustabilt vær og regn. Jeg har allerede solgt Ringstind 1-teltet og ser på Barents Snota 1 og Ringstind 2 som bedre kompromiss. De er omtrent like tunge (1,4kg), og gir fortsatt en god besparing i forhold til Lofoten-teltet jeg har (2kg). Ringstind 2 gir 10cm mer takhøyde enn Ringstind 1 (95cm), og Snota 1 enda 5cm ekstra takhøyde (100cm). Snota har en del større fortelt, men på ringstind 2 har man to stk slik at man kan legge alt rotet/sekken på en side og koke og bruke den andre siden som inngang. Ringstind 2 får man på tilbud i flere og det finnes mange på finn, mens Snota bare selges til fullpris på Barents (XXL ser ut til å være tom eller slutte å selge det). Så er de 5cm ekstra takhøyde avgjørende nok til at jeg bør legge 2-3000kr ekstra på bordet og gå for Snota? (Har forøvrig nok erfaring med Helsport superlight med 3 andre telt, så jeg vet at den duken er tynn).

Turer med telt. Scenario 1: sommerturer, STS Traveller dunpose. Praktisk, kan brukes som dyne, justeres til dyne med fotbox, pose med åpen bunn, eller som vanlig sovepose (uten krave). Scenario 2: vår og høst, 3 sesongs Norheim dunpose. Scenario 3: Vinter, RAB Ascent 1100 dunpose. På turer fra 4-10 dager har jeg med ei usb vifte for å skape litt luft gjennomstrømming. Exped underlag og reinskinn. Scenario 4: Vinter, RAB Ascent 1100 dunpose. Hot tent (titanium ovn). Exped underlag og reinskinn. Turer uten telt, med bål og tarp. kalde turer tidlig vår, sen høst og vinter, en eldre vinterpose i fiber fra Helsport (har en del lapper etter gnister fra uttalige bål, men fungerer helt fint). Skumunderlag og reinskinn.

Ja. Noen foretrekker dette, andre ikke, men du får kjøpt sett for å lage utgang på siden eller du kan forespørrre hos noen av de som syr/reparerer telt om de kan sette i. Jeg har både en 6-8 og 10-12 og bruker Helsport sin og utgang i toppen som "vanlig". Legger igjen en rørdel hjemme når det er den lille lavvoen på tur... https://www.instagram.com/p/CxqEqhiNPhf/?igsh=MWR5dmE4M2xpNzg1bA==

Bulbul vindskærm af titaniumfolie, 65 centimeter * 16 centimete og 18 gram, Varenr. 201004. 29,95 € i Tyskland. Pas på fingerne kanten er meget skarp. Link: https://eoe-europe.com/de/kuchenzubehor/27-bulbul.html