Søk i nettsamfunnet

Husker ikke eksakt når jeg hørte om det, men teamaet blir tatt opp her - sitat: "For fem år siden ble det meldt om 25 000 rein som var tatt av ørn. Jeg tror alle skjønner at det ikke kunne stemme, sier biologen." http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/05/453886.html

Geiter er nok tingen dersom ikke fjellet skal gro helt igjen. Her er noen av dem i aktivitet .... http://twentytwowords.com/2012/01/11/13-pictures-of-crazy-goats-on-cliffs/?fb_action_ids=10151961216047177&fb_action_types=og.likes&fb_source=other_multiline&action_object_map={%2210151961216047177%22%3A10151154588960714}&action_type_map={%2210151961216047177%22%3A%22og.likes%22}&action_ref_map=[]

Det kommer stadig nye ladedingser for mobiler osv. Denne så kul ut, men blir selvfølgelig alt for dyr i bruk foreløpig.. http://www.dagbladet.no/2013/10/01/tema/teknologi/mobil/fritid/din_side/29412529/ Min Powerbank fra Jula til 300 spenn får holde noen sesonger til..

Vet ikke om dette er noe som hører hjemme her, men om ikke får moderatorene fjerne det. Vi var på hyttetur på Imlan fra 23-25 des. Første dagen møtte vi to som letet etter hundene sine. De ble borte 21 des. Det er 2 Vorstere, en på 8 mnd og en på 2 år. Jeg vet ikke hvor lenge disse kan overleve i kulda/vinden som er nå, er heller ikke 100% sikker på om eierene har funnet dem igjen. Jeg tviler på at de har det. Så, om noen er i området og ser hundene så ring politiet. Det må være en grusom følelse for eierene å ikke vite hvor hundene eller om de i det hele tatt er i livet.

Og hvorfor tenkte jeg ikke på bokfinken? Kanskje fordi den er for vanlig. Er det ikke ofte slik her i livet at det som virker litt fjernt og eksotisk er mer interessant enn det vi har rundt oss hele tiden. Her er en side med noen flotte bilder. http://goran-hafstad.blogspot.no/2010/05/kamikazedumpapp.html

Endelig litt info som dukket opp: Sunday, 24 May 2009 Snömannen -the Scandinavian Bigfoot. IS there a Scandinavian "bigfoot"? The legends about trolls might indicate a long history of sightings. There has been a small number ofreports from Sweden and Norway. A type of wildman, the Snömannen or bigfoot purportedly inhabits northern Scandinavia in Lapland and the arctic regions of Norway, Sweden, and Finland. It is described as a dark, ape-like creature covered in thick, dirty, stinky hair. The face is broad with prominent brow ridges, nose pressed flat, with a mouth that juts out from a huge jaw.(Sound familiar?). The following report has been collected by Jan-Ove Sundberg. This report is from an area north of Stockholm. There are lots of pine woods in that area, which sounds familiar.In the summer of 1985 a Swedish radio reporter talked about strange growls being heard in province of Helsingland. Two elderly moose hunters described how they had been tracking something big and smelly and finally released their dogs to give chase. "The dogs came back with their tails between their legs and were terrified", said Karl Johansson from Bollnas. A couple of month before this , a woman who remains anonymous, went out to a recreation area at Voxna to clean the family cabin ready for the summer holiday . She suddenly heard what she described as "pretty heavy feet moving around outside". She sensed that this was not an ordinary intruder and actually hid under a bed. "I never saw the creature but when one hour had passed I got up and went outside and then found giant footprints in the garden and around the house", she told Jan. She claimed that the footprints measured 45 cm in length and were 30 cm wide. Following this a couple of weeks later two teenage girls were skinny-dipping in a nearby pond when they suddenly heard someone or something moving about in the thick undergrowth nearby. Teasing and calling the intruder a pervert who spied on nude girls they moved closer and closer towards the shore, planning to surprise or even catch the culprit. Instead something right out of a nightmare suddenly rose up in front of them. Tina, 15, told Jan : "It resembled an ape but it was uglier and very large". Her friend Petra, 16, agreed and say´s that at the same time "a terrible stench" came from the creature, which growled at them pounding it´s chest. Tina and Petra swam ashore a bit further down, ran through the woods without their clothes and didn´t stop until they were home, a couple of kilometres away. Petra´s father didn´t believe their story but admitted that something had given the girl´s a pretty bad scare. "I thought it must have been a bear", he said on the phone. "There is bear in the area and if this one had a cub on the side it could´ve seen the girl´s as a potential threat". The girls themselves, badly whipped by lashing branches, during their hysterical run through the woods, said they did not see a bear but something far more frightening. "It was like a monster out of a movie and it walked upright on two legs", Tina said . "Even if it was ugly it more resembled a man than an animal". Another sighting took place just south of Bollnasin Sweden Mrs. Gustavsson and her husband not only saw the Swedish Bigfoot but also heard it several times and even claim they found its droppings.. "It came quite close to our cabin and would kind of howl in the moonlight with a voice that reminded us of a human with a bass, very very deep. We saw it more like a silhouette against the sky and it never came so close so we could identify it properly", Mrs. Gustavsson said . "It was huge, powerful and gave the impression of being primitive but also intelligent". She also claims it had a whistling sound and at times they would hear what was either an echo or another bigfoot, answering the call. When Mr. Gustavsson investigated the area in daylight he found the classical, large footprints and also fresh droppings. "Its droppings reminded me of human excrement and first I thought that it was but they were left in such places a human never would go and I always found it in the area where we had seen this creature", said Mr. Gustavsson. The sightings all sound familiar to the North American bigfoot. Sighted in the wooded isolated areas and the whistling and foot prints. Bigfoot may have a Scandinavian cousin. Kilde: http://cryptozoo-oscity.blogspot.no/2009/05/snomannen-scandinavian-bigfoot.html At hunden til jegerene kommer springende tilbake med halen mellom beina er vanlig i rapporter. Ikke med en bjørn etter seg, men uten at noe dyr egentlig blir sett av eierene. Områdene de blir observert i ville være naturlige og enkleste grensekrysningene fra Russland. Rettelse: Områdene beskrevet i starten på artikkelen mener jeg, observasjonene later til å være i midten av Sverige. Synes også det er meget interessant med knurringen som den svenske reporteren hørte i Helsingland. Der er flere opptak som gjenspeiler nettopp denne knurringen. Den kan også bli hørt i denne videoen ved 9min og 35 sekund:

Dag G - Evje, on 23 Apr 2013 - 04:50, said: Svar på taptannonse i VG. "Mr Bigfoot: Ja, sånn kan det "gå". Den fylla, den fylla, men om du leser dette og henvend deg til Dag G, Evje på telefon 420615, så vet han vet hvor du mistet støvelen din". Jo, Bigfoot lever. Her har han mistet sin venstre støvel

(denne tråden er spinoff i fra http://www.fjellforum.no/topic/26460-brannfakkel-iphone-duger-like-bra-som-enhver-tur-mottaker-p%C3%A5-fjellet/page-2#entry248502 ) Deler av denne tråden minner meg om diskusjonen rundt digitalkamera for noen år siden. "Alle" skjønte jo at digital fotografering aldri ville bli noe annet enn morro. Selv ikke etter at "Fotografi" hadde en artikkel hvor de hevdet at digital oppløsning hadde tangert analog film, tror dette var rundt 2000/01. De første 5-7 årene jeg hadde digitalkamera var det ikke med måte hvor mange problemer andre kunne fortelle meg at jeg (egentlig) hadde... Nok om det, jeg var på tur med en venn for litt siden. Det var i overkant av 20 kuldegrader og vi hadde med hver vår telefon (Iphone 5 og Galaxy S3) + en Garmin GPS jeg ikke husker modellnavnet på. Vi gikk i rundt 10 timer og brukte både telefoner og GPS mye fordi vi lette etter en sti (eller rettere en mulighet for forsering i bratt lende) vi hadde hørt om. Ingen av oss hadde noen strømspareinnstillinger, det var mange timer med sterk sol og derfor høy lysstyrke på displayet og begge hadde track log ved apper, - run keeper og endomondo. Vi hadde begge rikelig med strøm da vi var tilbake ved bilen. Oppsummert hadde vi godt utbytte av våre smarttelefoner. Ved hjemkomst limte jeg en "lomme" av en gammelt liggeunderlag for om mulig å holde den varmere og øke batterikapasiteten, men dette har jeg ikke fått undersøkt ennå. Og dette med regnvann på skjermen er jo ikke noe problem, det holder med en enkel plastpose, eller en rimelig vanntett mappe. Bruker alltid noe slikt når jeg sykler fordi det kondenserer mot telefonen. Det er jo selvsagt smak og behag, men selv om en foretrekker en dedikert GPS betyr jo ikke det på noen måte at en mobiltelefon med GPS er helt håpløst og lek med liv, enten det er en smarttelefon eller ikke. Min Garmil 12XL fra -96 var f.eks i bruk i amerikansk forsvar til ihvertfall midten av 2000-tallet, men slukte 4 AA-batterier på bare noen få timer!

Javisst har vi blitt noen pingler! Det er vel omtrent det samme som en pudding. Jeg tror det er helt enestående i historien å fornye utstyr med noe som er mer hensiktsmessig. Hadde det vært mammutskinn med ragg å få tak i tror jeg både Nansen og Amundsen hadde styrt unna ull og skinn av sau, eller sovepose av reinskinn. At ikke Nansenkjelen var av kleberstein tror jeg kort og godt skyldes en glipp eller at han var naiv nok til å tro at ingen oppdaget det. Selv ser jeg etter en skikkelig bil for tiden. En som bruker rikelig med 98 oktan, uten bremseforsterker og selvsagt enkrets bremsesystem med klaver og bremsebånd på alle hjul slik at en får kjent på spenningen ved oppbremsing. Diagonaldekk, hel rattstamme og panserstål over hele fjøla, sånn at bilen blir tyngst mulig og sjåføren virkelig får kjenne på hvor skjørt livet er. I det hele tatt en doning for en som ikke er pinglete. En som vet å bremse med følsom fot fremfor dette tøvet med ABS, en som vet å hente inn en real skrens ved ratting og fornuftig bruk av clutch. Og en skikkelig bil har selvsagt drift på bakhjulene! Nei, fri meg fra disse puddingene. Skal de fryse må det være mye kaldere i forhold til før. Skal de gå seg bort må de ha flatt batteri eller godt seg inn i en skikkelig solflekkstorm. Eller begge deler. Nei, før i tiden. Før i tiden visste ofte ikke letemannskapene om noen var savnet før etter flere år! Mens nå til dags, det sendes automatisk ut savnetvarsel før pinglene har godt seg bort. Vi har kommet så langt at mange mennesker blir funnet før de vet de er savnet selv. Før i tiden, - før i tiden måtte man ha kondisjon, styrke OG grenseløs tålmodighet for å se TV. Eller radio for den saks skyld. En måtte reise seg opp å gå hele veien bort til televisjonsapparatet både når en skulle slå det av, på eller justere lyden. Når en f.eks hadde slått apparatet på tok det litt tid før lyden kom, og gjerne et minutt eller to før bildet i sort/hvitt kom snikende. Alle programmer var filmet gjennom et slags snøstormfilter. Akkurat her i Norge var pinglene så dumme at myndighetene valgte å skåne dem fra å kunne velge TV-kanal. Eller se TV før klokken 18 eller etter 22:30. Og for at vi ikke skulle la oss fjetre av prøvebildet sendte de en ulene lyd som drev slike avvikere til vanvidd. Men nå kan vi velge alt mulig. Fra varme, gode og funksjonelle klær til lette telt og telefoner uten ledning som kan ta bilder og fortelle deg om hvordan det står til med væskebalansen eller hvor mange flere kalorier jeg drasset på for 23 minutter og 52 sekunder siden. Før var dette vanskelig å holde styr på, tror jeg, men likevel: ”Stopp verden jeg vil av!” Jeg kunne ha klikket "liker" på nesten alle innleggene i denne tråden, men generøs synsing er så langt jeg har opplevd det rasjonert ift tid.

Linker til et par nettsteder om dette med skotøy og knær siden det er diskutert litt og er innenfor temaet. http://www.reuters.com/article/2010/03/17/us-arthritic-knees-idUSTRE62G41C20100317 http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2010-04-01/health/28117551_1_shoes-joint-loading-flexible-soles

Tittelen kunne også vært "Små føtter på voksen tur", eller "Familietur for spesiellt interesserte". 18 dager brukte vi. 17 netter i telt, på DNT-hytter og i Fjellstyrets buer. Vi startet ut fra Hjerkinn uka før påske med to voksne og to barn - ei jente som fyllte 6 i januar og en gutt som fyllte tre samme måned - og avsluttet som planlagt med 6-åringen og meg. Siden vi kom sent avgårde og hadde noen timer i bil, lå vi første natta i telt i krattbeltet ovenfor Hagaseter. tempen på dagtid var kald, rundt -18/-noenogtyve grader, og datt enda litt nedover på natta. Bakken opp fra Hagaseter for en 6-åring på første turdagen skal man ikke kimse av, og vi lurte vel litt på om dette egenlig var en god ide...Men alle overganger koster, og vi valgte å se det an. Det viste seg å være lurt. Bagasjen ble pakket i to paris-pulker og en barnepulk. Siden vi som nevnt var to voksne, ble den ene varepulken festet bak barnepulken. Det ble litt av et opptog, med ei bikkje, barn og 3 pulker på rekke og rad over fjellet. Bagasjen bikket 73 kg på xcel-arket når det var litt småplukk igjen, det var uten vekta av pulker, barnepulk og treåringen selv. Totalt dro vi på over 100 kg. Trenger vel ikke engang nevne at bakken ned til Grimsdalshytta ble en interessant affære? Da ble treåringen plukket opp av barnepulken med beskjed om å gå selv. "Mamma! Det er bjatt! Jei ej jedd!!" "Sett deg på rumpa og ak ned da?" "Åja! Det ej mojsomt!!" Aktiv problemløsning i praksis. Han gikk resten av veien ned bakken, og opp igjen til hytta. Vi rakk middag akkurat ikke med 15 minutter eller så, men var ventet. Ungene løp og løp og løp og løp etter middag og vi var veldig enige om at neste dag måtte vi ha lengre dagsetapper. Videre fulgte vi kvistet løype sørover. Laveste temperatur i telt var -30 grader nederst i Haverdalen, pga vekta i pulkene unngikk vi lett Dørålglupen men gikk rundt på østsiden. Ungene sov som steiner, det var en voksen som sutret lett over den soveposen som hadde vært SUPERFANTASTISK den dagen han kjøpte den - for over 10 år siden. Kokking og slikt i forteltet blir alltid litt tullete når de blå nærmer seg -30, og det nye flotte underlaget til den ene primusen, av melamin (inspirert av en ide herfra) ble pakket opp av pulkbagen i "en million" biter. Det andre underlaget holdt. Leksa blir å krype til korset og lage et finerunderlag til neste tur. Rundt og opp til Dørålseter gikk fint, bikkja fikk tilogmed være med på rommet. Det er luksus for en kortpelset "sommerhund" i vinterland. (I teltet ligger hun under en dynge av klær og dunjakker. "Finn hunden!" er en morsom lek om morgenen). Dørålseter - Rondvassbu tok hele dagen, moralen hos barn er omvendt proporsjonalt av graden av motbakke, hvilket betinger gooood tid, mange seigmenn og barnesanger. Treåringen fikk gå litt mer selv i dag, han lå jo på lading hele dagen i pulken og var helt propell når vi ankom Dørålseter. Phu! På høgden fikk jenta snørekjøre litt med hunden som bonus, men den gav jeg nødig fra meg på resten av turen. Pulken ble jo så tung! Over Rondevannet var det ganske mange minusgrader og skygge, så der tok vi turens lengste sitte-på-etappe, ungene satt på toppen av pulkene og sang, vi voksne gjøv på. Rondvassbu dagen etterpå var det isfiske for barna. Stor stas, kroken var ikke nedi 10 minutter en gang før det hang ei lite røye på. Vi tok en pausedag der, jeg og 6-åringen, mens mannen og treåringen pakket og dro mot Mysuseter, med buss til Otta opp til Hjerkinn for å kjøre hjem til jobb. Noen andre er litt heldigere og hadde tatt fri fra jobb og barnehage, og koste oss i sola på Rondvassbu. På Rondvassbu ble det tilogmed tid til en dusj! Turens eneste... Nå var jentene alene på tur! Vi fulgte vi kvistet løype mot Eldåbu og ikke over fjellet. Ved Furusjøen rundet vi 20 km, og satt opp teltet. Jentungen har teltrutine så det holder, og "pynter" teltet med alt som kan henges opp. Også tisseflasker. Når jeg la inn en protest, ble jeg møtt med "jammen mamma, det er jo det fiiineste!" Mor måtte gi seg. Tisseflaskene fkk henge. Etter mye gruing kom tiden for oppoverbakkene fra Furusjøen opp på fjellet. Skia på sekken, både voksenski og barneski. Det var for bratt og for smal løype til å få gått nok fiskebein. Så måtte jeg forklare ungen at her måtte jeg bare gi på for å komme opp kneikene, og at jeg ventet på henne på toppene. Hun forsod det, og var en heltinne opp hele bakken. Men jeg knakk sammen i latter da hun segnet om i et heng, la seg ned og utbrøt i en eneste setning mens hun spratt opp: "MAAAMMMAAAAA!!!! Jeg er så SLIIIIITEN hvordan sover egentlig meitemarken!?" Eldåbu var en koselig hytte med trivelige hyttevakter. Jenta ble småforkjøla, så vi tok en ekstra hviledag der. De andre gjestene på hytta gikk derfra med ny informasjon om alle prinsessene som finnes, informasjon om Belle, Snøhvit, Tornerose og alle de andre ble spredd til almuen av en meget engasjert 6-åring. Neste dag gikk turen til Gråhøgdbu (det eneste hyttenavnet snuppa husker, det har jo farge i seg!). Midt på flaket nedenfor bilveien traff vi mannen og treåringen igjen. En logisk brist gjorde at det ble manko på hundemat og vi trengte påfyll. Ungene lekte og herjet i 2-2.5 time OG ble med tilbake bilen på ski for å hente en leke (!) som far glemte der. Så gikk sola ned, og det ble kaldt. Oppoverbakken mot hytta er lang, og når vi ankom hytta, var begge ungene sultne, sutrete og vel, entreen vår på Gråhøgdbu ble vel ikke av den elegante typen. Varme i ungene, mat i ungene så retur for far og treåring. 6-åringen var desidert mest sliten den dagen på hele turen, først gå fra Eldåbu, så leke intenst i snøen, og så tur/retur bil, så bakken til hytta, men dagen etterpå var hun mye bedre. Jeg lurte litt på å sove en ekstra dag der, men siden det var et par andre litt eldre barn å leke med, drøyde vi heller avmars til de reiste ved 12-tiden og forberedte oss på en natt i telt. Jeg trodde ikke vi kom til å rekke frem til Jammerdalsbu. Men det gjorde vi! Jenta imponerte stort igjen, ved å ta bakken opp til Jammerdalsbu i en jafs når klokka nærmet seg 1900 på kvelden! Og etter den dagen kvelden før!! Vi sov i annekset, med trivelige folk (Heihei til dere, om du leser dette! ) Igjen lurte jeg på å ta morgendagen som "hviledag" , men igjen ble det leking med en annen gutt og heller sen avreise. Vi dro vel ikke fra Jammerdalsbu før klokka var nærmere 1300 på dagen. Da var jeg i allefall overbevist om at vi ikke rakk frem til Vetåbua. På veien traff vi en lokal jeger som tipset oss om en fjellstyret-hytte, Saubu, ca 5 km fra Vetåbu. Ei gammel steinbu, vi tok inn der for natta. Jenta har skjønt opplegget med å hente snø og tar oppgaven med største alvor. OG hente ved til vedkassa om morgenen. Hun bærer tre pinner av gangen, og da blir det ganske mange ganger tur/retur vedskåla/vedkassa. Det morsomste med Saubu, var skiltet som hang på veggen inne i hytta: "Vennligst ha hunden på gulvet, ikke i sengene" Siden dagsetappen var i manko på 5 km, tenkte jeg å pushe litt km, dra forbi Vetåbu og overnatte på Djupsli. Det var en lang tur, men i fine spor og med mange kjekke folk å snakke med underveis og på pausen på Vetåbu, gikk moralbarometeret til topps. Skal sjekke gps'en, men tror vi rundet 23-24 km den dagen. På Djupsli sov vi igjen i annekset, pga hunden. Det er den hytta jeg har vært borti som har vært raskest å varme opp. Fire kubber og vips var det 29 grader der inne. *svett* Vi sov dårlig både jeg og snuppa. Valgets kvaler. Jeg var blitt forkjøla, skikkelig forkjøla. Vi kunne ta runden om Sjursjøen i oppkjørte spor og masse folk, eller dra østover mot Lyngen og finne ei bu eller slå opp teltet der. Jeg valgte villmarka, og to dager uten hverken spor eller kvistaløype. Var spent på hvordan jenta mi kom til å takle det. Heldigvis ble det en lett dag på scooterspor mot Bulonhytta, bare 12 km. SÅ var det utafor allfarvei, hverken spor eller scooterløype. Vi gikk sorøver på skavler og etterhvert som sola tok gjennomslagsføre, gjennom skog og myr mot Tuva og Godlidalshytta. Forkjølelsen hang i, jeg ble godt sliten, pulken var tyngre enn på lenge. Det har barn liten forståelse for, så da var det bare å tenke seg frisk, og "gjøre" pulken lett. Tror det ble drøye 20 km den dagen. Igjen imponerte snuppa meg! På Godlidalshytta booket jenta en teltnatt. Den tok vi like sør for Hamarseterhøgda, hun fikk bestemme plass, tisseflasken kom igjen opp i taket. Planen videre var å overnatte på Sandfløten, men sola hadde tatt såpass at grusvei med paris-pulk ble et ikke-tema. En sjefsavgjørelse senere var vi på vei til Brumundkampen. Vi har vært der også før, ei åpen bu uten senger, men med liggeplass på gulvet. Sånn ble det. Nok en to-mils dag unnagjort! Fra Brumundkampen dro vi til Mållia for å mumse vel fortjent vafler, boller og saft. Desverre var de andre serveringsstedene på Hedemarksvidda stengt etter påske, så vi ble der til jenta hadde spist så mange vafler at hun ville ha grov baguette med ost og skinke. Hun ville gjerne overnatte en dag til (!), jeg begynte å bli ganske klar for badekaret hjemme, det viste seg at mormor og bestefar kom på besøk for å hilse på etter langturen og etter litt diskusjon ble det til at vi dro helt ned til Gåsbu den dagen. Jenta ville gjerne overnatte en natt til, men så var det jo også skidag (!) i barnehagen som hun ville ha med seg dagen etterpå. Akkurat som det er det man trenger mest etter å ha gått 270 km på ski..hehe.. Vi voksne var veldig fornøyde med vel gjennomført familietur i Rondane, ungene har kost seg og både opplevd og lært mye, treåringen syntes det var fantastisk å "kjøje KÅG!" fra Otta til Hjerkinn, jentungen vil allerede ut på noe igjen "mamma, kan ikke vi gjøre noe morsomt i morgen?", jeg syntes alt fungerte bra både med planlegging og pakking og utstyr (selv om det før avreise bar mere preg av ekspedisjonspakking enn familietur). Utfordringen var å pakke mat for så mange, for så mange dager, vi tok med brennstoff og mat for alle dagene i tilfelle værfasthet, eller at vi havnet mellom hyttene alle dagene. Drytech er ok for voksne, ikke så smakelig for barn, så det ble mange timer foran stekeovnen og steke/tørke kjøttdeig og pølser osv. På turen brukte vi tre ulike telt, TNF Bastion 4 pers i Rondane, kan ikke få skrytt nok av det teltet! TNF Mountain 25 (nedtur etter Bastion...) og BD Lighthouse (trangheten kan forsvares i spart vekt, men hund, barn og voksen gjør sitt inni der...). Når vi var fire hadde vi to brennere en Omnifuel og en Omnilite TI. Fra Rondvassbu tok jeg med Omnilite'n. Ungene brukte vanlige voksensoveposer, skumunderlag med NeoAir /xlite under, vi voksne hadde vært vårt Exped 9 dununderlag med en Tyin Elite og en Rab Expedition dunpose. Bivuakksko fra Bergans til meg og snuppa var vel verdt pengene, de var veldig gode å ha både i telt og på hyttene. Ellers har vi pakket minimalt med klær og skift pga vekt, skylte opp sokker og undertøy en gang på turen, på Rondvassbu, ellers var det null skifting og det fungerte fint (for oss. Hva andre syntes om lukt aner jeg ikke). På hendene hadde jentungen tova ullvotter, med vindvotter over, det holdt henne varm under alle temperaturer. Skiskoene hennes var 3 nr for store med ullsåle og ullsokker. Utenpå tredde jeg en tjukk ullsokk og klipte hull til såle/binding og utenpå der en støvelovertrekk fra Yoko, det holdt selv i -30! Hun nevnte ikke kalde tær under hele turen. Jeg har lært mye om pulkdraging både med stivt drag og taudrag, over Rondane hadde mannen med to pulker det stive draget og jeg taudraget, etter Rondvassbu tok jeg det stive draget. Begge har sine fordeler og ulemper, men når man slenger innom oppkjørte løyper foretrekker jeg kontroll på pulken i svingene. En positiv overraskelse på utstyrsfronten var de nye fellene fra Madshus, med glisone først. Gjorde pulkdraging til en forlystelse. Oppsummering av ruta: Hjerkinn- telt ved Hageseter- Grimsdalshytta-telt i Haverdalen-Dørålseter-Rondvassbu. En dag med isfiske på Rondvassbu - telt ved Furusjøen- Eldåbu. En dag litt småforkjøla 6-åring på Eldåbu- Gråhøgdbu- Jammerdalsbu- Saubu - Djupsli - Bulonhytta - Godlidalshytta - telt sør for Hamarseterhøgda - Gåsbu. Dagsmarsene var oftest mellom 15 og 20 km, lengste dagsetappe var rundt 23-24. km (skal sjekke gps'en nærmere etterhvert og legge inn). Været var upåklagelig, men svinkaldt i begynnelsen! Ellers sol hver dag, overskyet og vind to dager. Skal se om jeg får til noen bilder her også. Neste tur er allerede under planlegging. Takk for at jeg fikk dele!

Ikke ta dette personlig Grimner, men vekt tatt i betraktning så er nok 16 kg for meg rundt 23 kg for deg, sett at du er omtrent på normalen av hva en voksen mann veier (eller ihvertfall hva de jeg kjenner veier) Det har ikke noe betydning i seg selv hva min "trivselsvekt" er, det beste hadde jo vært å ha en sherpa til å bære sekken så jeg kunne sprette lettere rundt og ta bilder, men jeg må bære sekken selv og jeg vet at i den sekken ligger det ikke mer enn akkurat det jeg må ha. Om det er øks, sag og kniv, eller bare kniv så har jeg det med fordi jeg trenger det. Hvordan kan du forresten si at jeg aldri har gått spes langt med en sekk på over 20 kg? Det er vel igrunnen noe du ikke vet noe som helst om. Om gramjeger er et skjellsord så er vel det fordi gramjegerene føler seg truffet av det eller selv har gjort det til et skjellsord? Jeg ser ikke på det nødvendigvis som noe negativt, nå syns jeg faktisk det begynner å bli på grensen til underholdende fordi endel ikke klarer se at det er forskjell på folk, men har sitt fulle hyre med å forsvare sine meninger om hvor bra det er å spare på grammene. Men det er også litt skummelt. Jeg har heldigvis vett nok til å høre på leger og fysioterrapauter frammfor fjellforum, men det finnes så veldig mange som stoler blindt på alt de leser på et forum fullt av "erfarene" mennesker. Men det som funker for en, funker nødvendigvis ikke for en annen, så det hadde vært fint om noen her inne hadde sluttet å være så veldig påståelige, fortalt om sine erfaringer, men sluttet å legge ut om viss vass i et desperat forsøk på å beskytte dem. Legger jeg ut på lang fjelltur med sko kan jeg egentlig like godt bestille et helekopter med engang. I mitt tilfelle må ordentlige støvler til for å holde både fot og kne i live, og jeg tviler på at jeg er den eneste. Man ødelegger ingenting ved å ha støvler som støtter ordentlig på en og annen tur. Regner med at de fleste her beveger seg endel utenom fjellturene og får på den måten trent opp anklene. Med mindre noe henge og slenger eller det stikker en beinbit ut gjennom huden er det vel ingen som kan stille diagnosen brudd uten å ta rtg, men hyggelig at du tenkte at jeg kanskje hadde klarte. Jeg har over snittet kunnskap om førstehjelp fordi det interesserer meg, jeg har hatt mine år i speideren, hatt det som fag på skolen og har et yrke som krever at man har kurs en gang i året i tillegg til at jeg kan noe anatomi. Og du....det var langt fra det mest hysteriske svaret jeg har sett

Tar sjangsen på å starte en ny pakkliste-tråd, å håper på noen tips. Har ikke veldig mye erfaring når det gjelder langturer, men begynner å komme meg, men vil såklart lære mer. Første året kompisgjengen var i femundsmarka, planla vi en ukestur, med det resultat at sekken kom seg på hele 35kg. Hvordan jeg fikk alt det i en 65l sekk, er fremdeles ett mysterium. (Mulig min lastebilkariere har litt å si) Uansett, på de siste turene har sekken vært på rundt 20-25kg, men da har vi kun vært på 5-7 dagers turer. Så nå som en 12 dagerstur i femundsmarka er under oppseiling (reiser 23. Juni) så tenkte jeg å søke ekspertråd på pakklista mi, som er som følger; KLÆR; (i sekk og på kropp) -3par ullsokker, 2 tynne å 1 tykke -Fleece bukse -Ull-longs -2 boksere (ikke Muhamed Ali) -2 T-skjorter -1 ull undertøy-topp -1 Fleecejakke -1 Bomullsgenser (college) -1 Allværsjakke -1par hansker -1 lue -1par gamasjer UTSTYR; -Tarp -Telt -Sovepose -Liggeunderlag -20m paracord -Kniv -Leatherman -Primus -Kjele -Bestikk -Lighter -Fyrstikker -Ducktape -dSLR -Batteri -Hodelykt -Thermos/Kopp -Vannflaske -Skrivesaker -Stearinlys (kube) -Fiskeutstyr -Kart/Kompass -Bok -Førstehjelpsutstyr Mat har jeg ikke kommet fram til ennda, da flere ting er i testfasen. Er ikke noe gramjeger, og gidder ikke legge mye penger i utstyr, da det ikke er så ofte på tur. Sikker mye jeg kan ta vekk, og mulig det er noe som mangler. Noen som har innspill?

Forsøker meg på den bloggsaken som ligger inne hær:

Hva er nå dette? Ja, det samme tenkte jeg, da jeg satt og bladde gjennom ebay etter alskens mulig rart. Dette er ikke bare en sovepose, men et modulært sove system. Utviklet for de amerikanske styrkene. Systemet skal takle alt av vær og vind en soldat kan bli utsatt for, derfor er det også bygd av flere elementer, så man legge til/legge igjen ettersom været man forventer. Tilsammen er systemet bestående av 4 enheter. -Svart kompresjonstrekk, dette er romslig og man slipper å sloss for å få ned posen når man er sliten og vil hjem...Det er også vannavisende. -Vanntett,vindtett og pustende goretex bivybag. Bagen er camofarget oppå, og har en tøffere ensfarget bunn. -Grønn sovepose. Dette er den tynne bagen, som er grei sommerbag. Produsenten opperer med tallene 0-10 Celcius. -Svart sovepose. Den er tykkere en den grønne bagen, det er også en krage rundt brystet, som forhindrer kald trekk ned i posen. 0- -23 Celcius. De tre posene festes sammen med sterke knapper, så her kan man sette sammen til det man trenger. Nå som det er vinter bruker jeg Bivybag,grønn bag, og den svarte innerst. Til høsten/vår kan man ha svart bag med bivybag. Til sommer kan man ha grøn bag med bivybag, eller uten. Når hele systemet er montert sammen skal det være bra ned til -40, i 4 timer. Men være perfekt rundt -30, selv har jeg bare vært ute i -12 med bagen, og jeg var ekstremt komfortabel Bivybagen er perfekt for å sove ute i, den er veldig slitesterk og har klaff over glidelåsen på siden, så ingen vind slipper inn. Den isolerer også godt pga membranet, så man føler seg veldig godt beskyttet når man ligger inne i alle 3 bagene. Det er også godt og varmt. Begge baggene er fylt med syntetisk isolasjonsmateriale. Systemet er virkelig å anbefale til noen som leter etter et helårssystem som ikke koster skjorta. Selv fikk jeg kjøpt det fra ebay og levert hjem for 1100 NOK, dette var fra et overskuddslager. Har sett at U.S Cavalry selger dem for 2400, og dette er før frakt,toll etc. Pass på hvis man handler fra ebay at det er nye produkt, i lufttett innpakning fra fabrikk. Jeg vet egentlig hva mer jeg kan si om produktet, jeg svarer gjerne på spørsmål, så bare spør om det er noe dere lurer på. --ArcticViking-- Click here to view the article

Eller du kan kjøpe en sånn: http://www.engadget.com/2013/01/06/nectar-mobile-power-ces-2013/ Hver "patron" har 55Wh (ca. det samme som 8 litium AA batterier). Jeg har selv minst 10 ulike USB-batterier og ingen av de holder det de lover. Jeg har funnet ut at det som veier minst på langtur er en sak fra Energizer (koster kr 199 på Elkjøp) som tar to litium-AA batterier. Da kan jeg lade mobil, pulsklokke og samtidig ha reservebatteri til hodelykt og teltlykt. Info: http://www.brighthand.com/default.asp?newsID=12964

Hvordan skal du finne julefreden i år? Selv drar jeg til Styggemannhytta på skrim 22-23. des for å roe ned før det smeller i jula med pinnekjøtt og det totale kaos med julegaver osv. Tror Skrimfjella kan gi den nødvendige ro før det braker løs. Noen andre som skal lade opp til jula?

Veldig lurt ja. Er dette noe du har opplev kan "irritere" barnet litt å ha på? Eller er de stort sett lite i veien? Hva tror du fungerer best av dette trikset ditt, og en meis med sidestøtte til hodet? Brukte kragen til å begynne med og lirket den på når han nesten hadde sovnet. Plagde han ikkje heldigvis. Bandet vart som lue-reim. Våkna og tok den av. Noen barn liker å ha kragen å kvile på når dei er trøtte. Bæremeisa mi Sherpani har ikkje noe sidestøtte sånn egentlig. Pga min hadde kolikk (født skjev i ryggen) vart det mange timer med trakking på gulvet oppi ei dyne. Så min er dynekoser og har ei halv babydyne med i meisa. Når han er trøtt, stapper mor mi dyna som sovestøtte og han sovner. Brukt krage og dyne om kvarandre. Har egentlig ikkje savna sidestøtte, for min vil henge litt på siden og følge med også. Du kan no prøve om di lille synes kragen er ok, ta en liten gåtur. http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/search?updated-min=2013-01-01T00:00:00-08:00&updated-max=2014-01-01T00:00:00-08:00&max-results=7 første bildet vises faktisk kragen og dyna til lillemann, lengre nede et bilde der han søv med dyne. Eg har ikkje savna sidestøtte til hodet, for meisa i seg sjølv støtter kroppen så godt.

Pannebrød. Enkelt og greit på tur. http://www.homoludens.no/2009/05/29/brød-pa-stormkjøkken/

The way that we will take will be marked from 16.02. That makes things much easier. Only the way from Tyin to Fondsbu will be unmarked during the time of our tour. But orientation shouldn´t be a big problem because we will follow the road at lake tyin or go across the lake. Do you know if Tyinstølen Turisthytte will be open on February 23 and is it a private or DNT cabin? We found different information about Tyinstølen so we are not sure. Thanks again!

I kveld på Nrk1; 20:30 - 20:55 Elgsplosjonen Stor tetthet av drøvtyggere (elg, hjort, rådyr) i Norge, Hvordan påvirker dette naturen rundt oss. 22:30 - 23:00 ( Kan sees på nett-tv her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/711808/ ) En mann gikk i land fra Englandsbåten... Om William Slingsby

Eller starter veldig tidlig på morgenen. Vi var der en helg i juli, gikk fra Spiter kl 05 var oppe på hytta litt over 8. Var ikke en kjeft å se, men møtte folket på tur ned igjen. Er enig med 7homas om at turen fra Spiter er litt mer en middels tung. I allefall var de første 700 høydemetrene jævlige for meg som er i dårlig form. Når en kommer opp på platået på ca 17-1800 meter er det "walk in the park" resten. Ta med deg Svellnose på turen også, så har du 3 X2000metre unnagjort

Er blitt noen år siden sist jeg befant meg på norsdsida av Okstindan, men legger ut et bilde (dessverre ikke av beste kvalitet, men det gir likevel et visst inntrykk av forholdene på denne tida av året) av bretunga som kommer ned fra austre Okstindbreen. Bildet er tatt fra en av toppene på Grasfjellet den 05. juli 2006. Bretunga er sprekkutsatt, og stegjern er nok å anbefale. For øvrig godt å vite at en kapasitet som "ods" ikke har forlatt oss

Dette er en kjent problemstilling.. Naturfotografer på langtur. Et godt alternativ er denne løsningen: http://blog.villmarkshistorier.no/2010/05/test-av-stor-ryggsekk-for.html Da har du både en stor sekk for vandringen og en liten som funker ganske godt som fotosekk. Det finnes nok mange løsninger som kan brukes. Å bruke snutebag på brystet er ganske vanlig, men jeg liker ikke det. Derfor så bruker jeg et lite kamera stort sett under vandring. Stopp og ta et bilde, mens du går blir det sjeldent noe blinkskudd av. Motiver må vanligvis arbeides med. Ofte i timesvis..

Planen var lenge at vi den 30.06 skulle ta turen til Norges nasjonalfjell, Stetind. Men på grunn av værutsiktene ble det på torsdag avgjort at vi heller skulle dra til Hamarøyskaftet (612 moh). Vi starter fra Bodø utpå ettermiddagen, et bra gjeng fra forsvaret. Når vi kommer fram ser vi at værutsiktene er ganske dårlig, med tanke på en del nedbør lørdagen så vi bestemmer oss likegreit for å ta turen samme kveld. Hamarøyskaftet i midten. Vi begynner å gå fra parkeringsplassen ca 2230, og går vel i ca 30 minutter før vi får på oss utstyret og påbegynner klatringen. Vi var framme på toppen ca 01:30, nydelig vær på veien og god temperatur. Gikk i netting stort sett hele veien. Rappellerte ned igjen, og var nede ca 04:30, så turen tok i alt 6 timer opp og ned. En kjempeflott tur, vi var totalt 8 stk hvorav 2 turguider fra Nordland turselskap. Vi overnattet på vakre Tranøy fyr, før vi lørdagen fikk oss en bonus-rappellering fra Hamsunsenteret: http://www.an.no/nyheter/article6130700.ece Tranøy fyr 05:30: Beklager dårlige bilder, glemte kamera...