Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for '삼척출장몸매최고〖카톡: Po 3 4〗{Poo3 4.c0M}출장만족보장출장샵강추Y⇘큐2019-02-17-22-09삼척▩AIJ╎출장외국인콜걸안마◈출장연애인급╀출장몸매최고┼삼척'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

  1. Såvidt jeg har fått med meg, er primusbensin ett produkt som kan variere en del i hva man får i flasken. Siden drivstoffet er beregnet til å bare bli brent i en primus, er det ikke slike strenge krav til spesifikasjoner som bensin beregnet på bruk i motorer (eks. 4-takt alkylat). Det kan forklare luktforskjellen. Så med alkylat vet man hva man får, med ganske spesifikke krav til innholdet. Men med primusbensin får man bare «noe som brenner» innenfor ett bredt spekter av spesifikasjoner. Begge deler brenner fint i en primus, men bare den ene kan også brukes i en motor.
  2. Kan bli interessant å høre om det er noen forskjell på drivstoffet også. Jeg fant ikke noe nytt datablad, men her er et gammelt... så lenge det ligger der. https://www.primusshop.no/wp-content/uploads/sites/3/2016/08/NO_Primus-PowerFuel-2015.pdf
  3. Jeg gikk fra Abisko Shape 3 til Abisko Endurance 3. Jeg fikk mye større plass, for en beskjeden vektøkning. Men Shape var mye bedre på varme dager, fordi man kunne rulle opp fotenden på ytterteltet og få god gjennomlufting. Så Abisko lite trenger ikke å bli så varmt om sommeren som man kanskje tror, om man ruller opp endene
  4. Det er mye å velge mellom, og jeg har noget begrenset erfaring med vinterposer. Selv landa jeg på Helsport Rago X-trem som vinterpose, siden jeg var så fornøyd med formen på Helsport Rago Superlight som 3-sesongerspose. Damevarianten er hakket varmere og ofte priset veldig mye hyggeligere. Nå ligger den ute til 3500kr med 50% rabatt hos Helsport.
  5. Fjellsport er og blir den butikken jeg hater at jeg har oppdaget, men gud for en fantastisk butikk. Mitt Exped DownMat 9LW har den siste tiden blitt veldig selektivt på hvor lenge det vil holde på luften, og jeg finner ikke lekkasjen uansett hva jeg gjør. Så når fjellsport da smeller til med rabattkode som funker uavhengig av om det er fjellsportpris, tilbud, outlet og alt det der så ble det litt shopping. Exped Dura 6R LW Exped Downpillow M Sea To Summit Delta Plate Real Turmat Tikka Masala 3stk Real Turmat Kebabgryte 3 stk Real Turmat Pulled Pork 3 stk
  6. Gamle Norrøna Sydpolen har 4 store lommer, klaffen over lommene har borrelås. Er jakka tilpasset kroppen i størrelse, går hoftebelte mellom de øvre og nedre lommene. Den har en mindre innerlomme, glidelåsen på den er plassert på utsiden av front glidelåsen, men under stormklaffen slik at det er mulig å komme til lomma uten å åpne jakken helt. Den har lufte glidelåser under armene og toveis frontglidelås, det er fint siden jakka er litt sid kan glidelåsen åpnes nede så det er lettere å bøye seg ned. Den puster kanskje godt i "sin æra", men det er egentlig ikke ekstremt godt, men den er vindtett. Har ikke noe meshfor, kun stoffet. Det blir rim rundt front/halsregionen i sprengkulde, det betyr at det er der utluftingen skjer. Jeg har montert ulvepelskant fra 80 tallet på min ved å sy på en borrelås på den. Den var senest brukt på helgetur nylig, da var det ikke varmere enn -20 på noe tidspunkt.. Brukte kun et lag med Woolpower 200g under. Samme under Norrøna Trollveggen GTX fra forrige århundre. Jeg har også Norrøna Arktis Anojakke i bomull, den er tyngre og stivere, snittet er ganske likt. Er det mye vind bruker jeg den, stivere stoff gjør at den ikke blåser så lett "inntil kroppen" slik at det under mister isolasjonsevnen, fordi luftlaget blir klemt inntil kroppen. Sydpolen er gjevnt og trutt å finne på finn, prisene derimot er omtrent samme kronemengde som nye.. Jeg gav 2 sedler med fisk på for et komplett sett for noen år siden.
  7. Nå har det seg slik at jeg har begge, både Rivercrosser 205 som var min første packraft og Nano SL. 😁 Holdbarheten på en Rivercrosser er som hvilken som helst annen packraft. Denne kan jeg fint dra over bakken og den tåler det meste. Nano SL er helt noe annet. Den er mye tynnere og jeg gjør mitt beste for å unngå steiner og liknende med den. Du kjenner at den er tynn. Og når du padler i dem så er de veldig like. Den største forskjellen er hvor mye plass der tar. Rivercrosser 205 veier dobbelt så mye som Nano SL, men det legger jeg egentlig ikke så mye merke til. Men det at den også er ganske nøyaktig dobbelt så stor, det merkes. Derfor blir Rivercrosser lite brukt nå, for meg er dette en utlånspackraft. Mens Nano SL er med over alt bare sånn i tilfellet jeg trenger den. Det sagt så er det ikke alltid så morro å fiske fra packraft, de er veldig lite retningsstabile, og veldig utsatt for vind, og selv en liten 7 grams spinner drar deg rundt. For min del har jeg totalt 3 packrafter, og jeg ville egentlig ha anbefalt alle. Men samtidig så er det Anfibio nano som er den som faktisk er med over alt. Jeg kunne glatt ha solgt de to andre. Ikke fordi de er dårlige men fordi jeg heller har med meg en liten en. Forøvrig ville jeg ha sett på Anfibio Rebel 2K over Rivercrosser, da går du litt i motsatt retning men det er en fullverdig packraft som vil være finere å fiske fra.
  8. Når det kommer til lengde og kastevekt gidder jeg ikke å lage noen stor diskusjon. Skjønner godt at folk er glade i UL stenger. Jeg er det selv. Det gir veldig mye fiskeglede å kaste små spinnere og sluker. Men det jeg alltid bemerker i en slik diskusjon er at det er de som kaster lengst som pleier å få mest fisk. For det er ingen problem å kaste en 3 grams spinner med en 10 fots 10-35 gram stang når fisken står grunt og tett inntil land. Men står fisken langt ute, da er det den som kaster langt nok som får fisk. Har forøvrig Anfibio Nano Packraft selv med Anfibio Fly åre, helt fantastisk å kunne ha med en packraft som bare veier 1,3 kg med både raft og åre. Anbefales, har flere packraften, men det er den jeg bruker mest.
  9. Jeg har blitt glad i korte lette stenger med lav kastevekt. Den jeg bruker på fjellet er 210 og har oppgitt kastevekt på 0,5-4,5 gram😅 bruker den opp til 12 g normalt, men en 18 grams sildesluk i ny og ned går greit. Så i utgangspunktet er det 3-15g jeg ser etter. Makk og dupp er noe jeg bruker lite, selv om det alltid er med. Planlegger også å kjøpe en ultralett packraft for å bruke på vannet så rekkevidde er ikke det viktigste kriteriet.
  10. Her er en liste over aktuelle webkameraer på eller i nærheten av MASSIV-ruten. Cams lyttes fra nord til sør (Sota Sæter til Haukeliseter) og selv om flere er ment å vise trafikk- og kjøreforhold på veiene, gir de alle et inntrykk av snøforholdene. En slik liste er tydeligvis ikke endelig, siden kameraer vil bli lagt til/deaktivert i løpet av tiden. De kan imidlertid gi en nyttig informasjonskilde for alle som planlegger å kjøre hele eller deler av MASSIV-ruten. Vær oppmerksom på at mange av kameraene som er plassert ved betjente hytter er aktive kun når hytta er betjent. 1. Sota Sæter: 1A (retning sør, Tverrådalskyrkja) https://bismoelektro.no/webcam/sota1000M.jpg 1B (retning nord øst, Liavatnet) https://bismoelektro.no/webcam/sota2000M.jpg 2. Nørdstedalseter: foreløpig ingen webkamera 3. Sognefjellet: 3A (6 x webcams): https://skjolden.com/sommarski/ 3B (Hervavatn, retning Skjolden) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3703 4. Skogadalsbøen: foreløpig ingen webkamera 5. Fondsbu: 5A (retning sør øst) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=15 5B (retning sørvest) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=15 5C (Høystaka – foreløpig deaktivert) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=15 5D (Tyinholmen) https://www.tyinholmen.no/webcamera/ 5E (Tyinosen, retning Årdal) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3851 5F (Tyin bom aust, retning Tyinkrysset) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3570 5G (Tyin bom, retning bom) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3571 6. Slettningsbu: selvbetjent hytte, ingen webkamera 6A (Kyrkjestølane, Filefjell v/Varden) https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/0529026_1 6B (Kyrkjestølane, E16 Filefjellstunnelen vest, retning Borlaug) https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/3000603_1 6C (Kyrkjestølane, E16 Filefjellstunnelen vest, retning Tyinkrysset) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3855 6D (E16 Filefjell v/Smedalen) https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/1429041_1 7. Sulebu: selvbetjent hytte, ingen webkamera 8.Skarvheim DNT (R52 Breistølen, retning Borlaug/Lærdal): https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3649 9. Bjordalsbu: selvbetjent hytte, ingen webkamera 10. Iungsdalshytta: https://www.webkamerahallingdal.no/iungsdalen/iungsdalshytta001M.jpg 11. Kongshelleren: selvbetjent hytte, ingen webkamera 12.Geiterygghytta: foreløpig ingen webkamera, men Vestredalen Fv50, retning Hol: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3643 13. Finse: 13A (Finse stasjon) https://www.bt.no/nyheter/i/pqR9V/Finse 13B (Finsehytta – foreløpig deaktivert) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=2205 13C (Finse Research Centre) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=1961 14. Krækkja: foreløpig ingen webkamera 14A Skulevika, Rv7: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3614 14B Dyranut, Rv7, retning Haugastøl: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3620 14C Leiro bom, Rv7, retning Dyranut/Haugastøl: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3579 15. Stigstuv: foreløpig ingen webkamera 16. Sandhaug: foreløpig ingen webkamera 17. Litlos: foreløpig ingen webkamera 18. Hellevassbu: selvbetjent hytte, ingen webkamera 19. Haukeliseter: 19A http://94.139.67.154:50000/axis-cgi/jpg/image.cgi?resolution=800x500 19B (E134 Haukelifjell, retning vest): https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/1229026_1 19C (E134 Midtlæger, retning Røldal): https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3623
  11. Du kan oppbevare 4 eller 5 delt stang med snelle på og snøre gjennom ringer. Det er enklest å ha en en-delt pose for oppbevaring slik at snøret ikke henger seg fast (de fleste levere poser med rom per del). Denne lager du enkelt selv av Tyvek /tape. Stoffet i Tyvek konvoluttene er fint, men mulig du må skjøte 2 stk avhengig av lengde. Har selv laget slike poser til flerdelta fluestenger, vandrestav, etc.
  12. Jeg har ei lita Shimano Exage som for så vidt har funka greit nok som «tjuvfiskestang» i sekken, men alle teleskopstenger jeg har prøvd yter så dårlig sammenlignet med vanlige stenger av ok kvalitet. Det å kunne ha stanga alltid klar er et godt poeng, men jeg har løst det med å bruke så små svivler at de lett kan tres gjennom stangringene. Dermed kan jeg ha snella montert på stanga, sette sammen de 3-4 delene og tre snøret ganske fort. Det minuttet man bruker ekstra er inntjent etter veldig få kast, siden man når lenger og dermed fisker av mer vann med «ordentlig» stang.
  13. Å kombinere en 3-sesongs dunpose med en litt tynnere syntetpose eller quilt istf. å bruke en skikkelig tykk vinterpose er en veletablert strategi for soveposer - er det noen som gjør det samme med isolasjonsjakker? Jeg har tenkt litt på oppgradering av dunjakke-garderoben i det siste, det blir vel lett sånn når det er både kulderekorder og mye kaldt vær over lang tid. De dunjakkene/isolasjonsjakkene jeg har er ikke dårlige, det viser seg bare at det ikke har blitt helt klaff med størrelser, tykkelse, vekt og modularitet ifht. de faktiske behov. Siden det har vært mye kaldt vær i det siste gikk tankene først til hva som vil være den beste tjukk-dunisen for de virkelig kalde dagene. En tjukk dunis med boxwall konstruksjon og god fyllvekt av høy kvalitet blir fort noen kroner, og det er ingen tvil om at det å kunne dra en slik jakke ut av sekken er gjerne verdt hver en krone, og vel så det, når behovet først melder seg. Men det slo meg også hvor ofte en slik jakke vill være så mye, mye mer enn en egentlig trenger. Da blir den enten dyrt skapfyll i skapet hjemme eller en unødvendig stor og tung klump i sekken hvis en ikke har ett bedre alternativ. Jeg kjente igjen denne tankerekka fra den gangen jeg bestemte meg for å ikke kjøpe ny vinterpose. Å legge mest penger i den soveposen som brukes minst fremstod plutselig som ganske dårlig plassering av penger. Og nå tenker jeg litt det samme om isolasjonsjakker. Det er ikke helt samme sak, men noen likhetstrekk er det. Noen (hypotetiske) fordeler med to jakker: Mer fleksibilitet med to tynnere isolasjonsjakker. Med f.eks. en kombinasjon av dun og syntetisk kan en bedre tilpasse bekledning etter værforhold og aktivitet. Med syntetisk jakke ytterst kan en kanskje heve ytelsen til en billigere gjennomsydd dunjakke, da du ikke får kuldebroer på samme måte som når dunjakken er ytterste/eneste lag. Redundans/sikkerhet hvis det skulle skje noe med en av jakkene. En potensielt billigere vei til høy isolasjonsevne hvis en allerede har en litt tynnere isolasjonsjakke fra før. Noen (hypotetiske) ulemper: Totalvekten for samme isolasjonsevne blir sannsynligvis noe høyere med dobbelt så mye tekstil, glidelåser osv. for ca. samme totale fyllmengde/isolasjonsevne som en tykkere jakke. Potensielt mer kostbart for høy isolasjonsevne for den som starter fra scratch. En kombinasjon av jakker for mindre ekstreme forhold kan mangle funksjoner som er ønskelig- eller være klønete å betjene under ekstreme forhold. Den eller de jakkene som anskaffes for å brukes ytterst vil kanskje oppleves for store til å brukes for seg selv, med få lag under. Jeg har allerede gjort litt småskala-testing i hverdagssituasjoner. Ettersom jeg har ett par litt tynnere syntetiske isolasjonsjakker med såkalt «active insulation» og mer «atletisk» snitt, samt en gammel Berghaus dunjakke som ble kjøpt da ølmuskelen var bedre trent hadde jeg noen ganske opplagte kombinasjoner liggende klar på testbenken. Ingen av jakkene er top of the pops ifht. til isolasjonsevne, men det er ingen tvil om at de er bra nok til å avsløre at det er opptil flere fordeler ved å kombinere. Jeg kan holde varmen mye bedre når det er stapp-kaldt og jeg venter på bussen e.l., jeg slipper å se ut/føle meg som en Michelin-mann når temperatur eller aktivitetsnivå går opp og det er mye lettere å stappe den ytterste dunjakka i sekken når jeg skal en kjapp tur inn i en butikk e.l. enn å få trollet tilbake i eska når jeg først har dratt frem Fimbul-dunisen. Noen som har erfaringer eller tanker rundt det å kombinere flere isolasjonsjakker på denne måten? Evt. tips til kombinasjoner som fungerer bra?
  14. Vi har bålpanne og denne, og den blir brukt. Ruster ikke hos oss. Jeg har alltid ment ar dette er overpriset (altså at de ble solgt for 3-5000). Det er tross alt bare noe metall uten bevegelige deler, og til sammenligning selges kvist minibrennere til 10 dollar på ali. Så jeg tror prisen på disse etterhvert kanskje vil gå enda mer ned. Til matlaging foretrekker vi bålpanna men den ryker jo mer.
  15. Ja, Omen Gold er den beste teleskop stangen jeg har prøvd med god margin. Den gir kvalitets følelse og veldig stramme skjøter. Men det er rask aksjon altså en ganske så stiv stang. Noe jeg ikke er helt fan av, er mye mer glad i medium aksjon. Det er også en litt rar aksjon pga ledd som blir kortere og kortere...🙄 Men det er fremdeles en veldig god stang som gir mye fiskeglede og veldig gode kasteavstander. Men igjen, en god medium aksjon får du vanligvis i fra 2 eller 3 delt stang. En 9-10 delt teleskop stang blir stivere. Sånn er det bare
  16. Akkurat nå selges Nemo Equipment (Surge) 3 person tent til 1500.- på XXL.no (før pris 4399.-). Dette er et romslig og fint telt til tørre sommerkvelder på marka og i lavlandet. Med en vekt på rett i underkant av 3 kg så havner dette teltet i «småtung- kategorien» min, men for en plass man får Solotur: 2-4 mil inn til et egnet fiskevann/ badevann hvor man setter camp for helga. Partur eller tur med en god venn eller 2 så fordeler man vekten og kan gå så langt man gidder Fint telt til svært imøtekommende pris. Link: https://www.xxl.no/nemo-equipment-aurora-3p-surge-footprint-telt-bla/p/1180860_1_Style
  17. Hva er kaldeste du har testet den komboen? Jeg skal teste i -27 nå. Heldigvis rett utenfor hytta. oppdatering: Det var nede i -31 i natt. Jeg var varm og god i halite/kodiak-komboen. Hadde fleeceliner, ullundertøy, balaklava og dunsokker. 3 liggeunderlag, exped multimat, thermarest xtherm og zlite SOL.
  18. Har i flere år hatt lyst på et Pentax K-3 speilreflekskamera, da jeg synes det er kjekt med solide saker som tåler litt vær, og som tar bedre bilder enn mobilen. Titta litt innom på Finn, og kom over et meget pent brukt Pentax K-3 Premium Silver Edition med tilhørende batterigrep (under 2000 eksponeringer). Er visst produsert bare 2000 av disse sølvfargede K-3-ene på verdensbasis, og jeg synes de er hakket stiligere enn de helsorte (smakssak). Visstnok dyrere i utgangspunktet av den grunn. Tilhørende kameraet fulgte også med ubrukt skinnreim som tilhører Premium Silver Edition, og adapter for å kunne bruke 6 × AA-batteri i batterigrepet. To originale batterier var også inkludert, ett i kamera og ett i batterigrep. Har supplert med litt annet småtteri som fjernkontroll, Peak Design Capture Clip V3 og Rollei karbon-tripod med ballhead, og har et lite utvalg med objektiver som skal dekke mine behov en god stund: SMC Pentax-DA 18-55mm F3.5-5.6 AL WR (Weather Resistant) SMC Pentax-DA 50-200mm F4-5.6 ED WR (Weather Resistant) SMC Pentax-DA 35mm F2.8 Limited Macro SMC Pentax-F 50mm F1.7 Blir nok brukt både på jobb og privat fremover, tenker jeg. Synes jeg har fått veldig mye for pengene i det minste!
  19. Har desverre ikke opplevd dette dilemmaet så mye, bortsett fra en gang da jeg og en kamerat var på tur i Femundsmarka i 2016. Da var det et tungt 3-p fra Helsport som ble brukt, siden det var det eneste jeg hadde, så vi hadde god plass da vi lå i hver vår side og hadde ledig plass mellom oss. Dette solgte jeg, og kjøpte solo-telt, og nå sitter jeg med 4 solo-telt da jeg alltid er på tur alene. Og skulle det bli noe kompistur igjen, så blir det nok med solo-telt da også, uansett. Og skulle man delt telt, så måtte det evt hadde hatt med seg en stor lavvo eller noe lign. som dette teltet. Er også fan av oppsettet med tarp mellom to telt, men da med riktig telt slik som Jan Monsen og Mattis bruker i videoene fra turen i Junkerfjella 😜 Nå planlegger jeg og samme kompis ny tur til sommeren, så spørs om ikke han må overtales til å kjøpe et solotelt Og skulle jeg få meg dame, så blir det Hilleberg Allak 2 eller 3p
  20. Takk for gode svar 🙂 Er snakk om tynn silkeliner på under 100 gram og ikke liner som en ekstra sovepose/to-sovepose løsning. Bruken er også 3 sesongs/ikke vinter. Været/forholdene skifter som kjent og ullundertøy + div klær er med for komfort og sikkerhet. I verste fall får et sykkelhavari midt på fjellet/ en fjellovergang og selv om det er lite sannsynlig og som regel mulig å fikse/komme seg ned fra fjellet med (nød) reparasjon må en være forberedt på litt forskjellig.
  21. Som TS skriver så er det litt forskjell på telt-turer med venner i tenårene og tidlig 20-åra sammenlignet med telt-turer i voksen alder. Intimsonen var vesentlig mindre, neste ikke-eksisterende og behovet for komfort var tilsvarende mye lavere. 3, 4, ja til og med 5 personer i ett 4-mannstelt på vintertur var overkommelig den gangen, og jeg ville aldri vært foruten de opplevelsene. Nå for tiden er det bare unntaksvis jeg deler telt med noen utenfor nærmeste familie, ingenting er hugd i stein og det hender fortsatt jeg deler telt/lavvo med andre voksne, men foretrekker vanligvis solo-telting nå for tiden.
  22. Etter at jeg skaffet meg silkeliner har jeg nesten alltid både den og ullundertøy i soveposen (spesielt på vinterstid) og føler det hjelper litt på å holde bedre på varmen. Det er tross alt et ekstra lag den varme lufta må komme seg ut av. Dette i tillegg til den selvsagte hygieniske/vaskevedlikehold fordelen her. En annen fordel med linerpose er om det er litt for varmt for å lukke soveposen helt igjen, men også litt for kjølig til å ligge med den delvis åpen. Da gjør lineren det "perfekt" å ligge med åpning i soveposen. Varmen forsvinner ikke rett ut av posen uten motstand. Veldig undervurdert! Spesielt sammen med soveposer med 3 glidere på glidelåsen. Da kan du lage deg en luftelomme så stor du vil og hvor du vil langs glidelåsen. Linerposen jeg bruker er en RAB Ascent Silk liner (mummy-fasong). Denne har jeg veid til 132g og jeg opplever den som veldig romslig, relativt glatt og lite til bry. Åpningen og "hetta" er også stor. Litt tilvenning må beregnes i starten. Varmen er selvfølgelig ikke sammenlignbart med en ekstra sovepose utenpå vinterposen. Det blir som å sammenligne epler og pærer. Men om målet er varmest mulig og best kondenshåndtering, så ja takk begge deler. Ut i fra trådstarters link til sovepose, så regner jeg med at det ikke er snakk om vinterbruk uansett.
  23. På tur med andre, som ikke er egen famile, så sover jeg i eget telt. Pleier også ha med alt jeg trenger for å klare meg på egen hånd. Vinter er litt anderledes, da er det innafor med flere i teltet, to voksne i ett 3-mannstelt er greit.
  24. Når vi var flere på tur i «gamle dager» fylte vi stort sett opp teltet/teltene med folk. Det var flott sosialt sett, men også utfordrende med for eksempel 4 svette karer der noen (de fleste) både snorket og prompa. Når karen i midten måtte ut å pisse i 4-mannsteltet midt på natta våknet jo alle. Det hadde uansett sin sjarm. Et annet aspekt her er at på den tiden var det begrenset utvalg telt å velge i. Økonomi var også en faktor, men kanskje mest at det ikke var en kultur for det. I dag bruker jeg solotelt selv på de fleste turene med andre, bortsett fra turer med egen sønn, samt en årlig tur med en gammel kompis. Synes fremdeles det er flott sosialt. På fellesturer bruker vi som oftest en tarp som det sosiale knutepunktet. Hvordan er det med dere, er det mange som sover alene i eget telt selv om man er på tur med andre? Alltid sover i samme telt med andre? Eller varierer det basert på bekjentskap/familie, sesong eller andre faktorer? Eller kan man nå snakke om at å sove solo nå er en etablert kultur nærmest uansett?
  25. Vanskelige valg... 😉 Selv velger jeg alltid hakket for stort telt. Dvs 4-manns til 2 om vinteren og 2-manns til egoturer i den snøfrie tiden og 3-manns til 2 for samme tidsperiode. Da er det å plass når man trenger armslag til bagasje og matlaging innendørs ved dårlig vær og ekstra plass til tørking etter dårlig vær. Selv om jeg helt sikkert hadde klart meg fint med hakket mindre og bittelitt lettere variant. Så får man fordelen av at det gir bittelitt mer trening med bittelitt tyngre sekk...
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.