Søk i nettsamfunnet

Hej. Er der nogle som tør give et bud på en god pris på et Helsport Svalbard 3 (evt. High modellen) telt? I Danmark koster den "lave" udgave 7500 danske kroner. Det MÅ kunne gøres bedre. Gode bud, evt. links? Mvh Jakob

Hei!! Håper noen på Fjellforum har råd eller kan trøste meg. Jeg har et Norrøna Ravneskar (3-manns) som jeg kjøpte i 1980. Gammelt med andre ord!! Teltet har vært en trofast følgesvenn i mange år på 80-og begynnelsen av 90-tallet. Etter det har dette teltet kun vært brukt i hagen enkelte ganger av barna. Dette har medført at det en gang ble pakket ned fuktig og ble lagt i kjelleren. Har et Bergans Tunnel 2-manns til så det er ikke krise, men dette Norrøna teltet var noe av det beste man fikk kjøpt den gangen og er noen større. Kostet skjorta den gangen iallefall...Som dere ser av bildet har det skjedd en katastrofe med belegget. Er det noe håp, eller er det bare å kaste det?? Duken er like sterk og innerteltet er like fint. Håper at det er håp....

Så er årets vårskitur over De største smilene kom lørdagen, da var det knallvær Turen fra Grimstad til Krossbu er lang, veldig lang, men hva gjør man ikke for å komme seg opp i de herlige norske fjellene Vi kom opp sent onsdag kveld, med håp om godvær selv om yr.no sa at vi måtte smøre oss med mer tålmodighet enn solkrem de første dagene. Vel vel, torsdag morgen gikk turen opp mot Store- og Vslebratind. Det var faktisk mindre snø enn jeg hadde regnet med, selv om det var nok i massevis. Og så regnet det, og regnet og regnet.... Vi gikk ryggen oppover mot Veslebreatind, og skrådde bortover mot Storbratind. Det ble virkelig tjukk tåke. GPS, har jeg ikke, men har da brukt kart og kompass så lenge jeg kan huske. Men det å ha full kontroll på høydemetrene er ikke så enkelt da. Fant ut at det beste var å gå opp til Veslebratind først, og da vi først dreide om viste det seg at vi bare var ca 50 høydemeter under toppen, og plutselig var vi oppe. Men tåka var tett, vi så ikke mer enn tre-fire meter forran oss så det var litt ubehagelig ned mot Storbreatind. Kom ned på sadelen og gikk oppover mot Storbreatind, men da ble det om mulig enda verre. Så ikke en d.... så da snudde vi. Skrådde nedover med feller på og kompasskurs, og på ca 1850m var vi under skylaget igjen. Fikk av fellene og skle ned igjen til Krossbu. Ingen bilder fra denne dagen.... Dag to gikk til Veslefjelltind. Været var enda dårligere og kompasset var definitivt nyttig. Men jeg tror aldri jeg før har vært så usikker på om jeg virkelig var der jeg trodde jeg var. På ca 1800m var tåka temmelig tjukk, og tjukkere ble det. Vi holdt på å snu da det kom 6 tøffe damer oppover (om de leser dette, jeg var imponert over dere både dennedagen og dagen etter:-) ), da kunne selvfølgelig ikke vi snu heller. Så da var det bare å labbe i vei oppover mot toppen. Men om det hadde vært tjukk tåke dagen før var det enda verre denne dagen. Vi så absolutt ingen ting på slutten. Da det flatet ut på toppen var jeg skikkelig usikker og nærmest listet meg frem, vel vi tror da vi var på toppen Kjørte veldig forsiktig nedover i sporene våre, møtte på damene som hadde tatt en rast og bestemt seg for å snu lengre ned og skle tilbake til Krossbu nok en gang Dag tre, SOL Gravdalstind, Søre Smørstabbtind og Sørvestre Smørstabbtind er målene :D . Endelig, lett skydekke og værmeldingen sier bra utover dagen. ca 0930 var vi på vei, fant fort ut at det ble en varm dag, så rimelig fort var det kun ultrøya som var igjen på overkroppen (noen tok'n helt ut denne dagen... lurer på hvor rosa de egentlig ble ) Vi tok stadig igjen folk oppover til Leirbrean, og etter en kort stopp var vi på vei igjen. Fulgte "løypa" over Leirbrean og over på Smørstabbrean til vi var omtrent på høyde med Kalven, da skrådde vi over mot nordvestryggen til den vestre av de Søre-Smørstabbtindene. Det var to grupper forran oss og fine spor Vi kom også igjennom skylaget omtrent på denne høyden (1800m). Vel over breen og opp ryggen, veldig fast og fin snø. Så var vi oppe. Der så vi over mot hovedmålet for dagen, Gravdalstind. Den så virkelig jomfruelig ut, ren og hvit. Vi kom oss ned til bandet mellom de to Søre smørstabbtindene og opp på den neste. Så var det bare å ta veien opp til Gravdalstind. Det gikk veldig greit i den bratte brekanten opp mot selve ryggen opp til Gravdalstind. En del pulsslag senere var jeg oppe. En fantastisk utsikt. Herlig Tok også med noen sekundærtopper underveis, så dagen var absolutt en perfekt avslutning på tre maidager på fjellet. Ellers var det hyggelig å få hilse på EAA og andre fjellfolk. Det var riktig så hyggelig der oppe denne dagen. Jeg er sikker på at det var minst 50 personer over en eller flere av disse toppene den dagen Så takk for en hyggelig dag der oppe til alle sammen:-) På vei ned fra Krossbu ble det også tid til en "pause". Det hadde gått ras i veien og det var kun tålmodigheten som hjalp... men vi kom oss da nedover etter hvert

Trenger en lettvekts sovepose til 3 sesonger for frossenpinner som skal bære posen sin selv i flere dager. I fjor erstattet jeg en 30 år gammel sovepose og valgte en Ajungilak Kompakt Spring (korteste utgave) etter råd fra butikkselger, fordi jeg "bare" er 160 høy og tenkte at jeg ikke trenger større sovepose enn det, og vil ikke bære på mer enn jeg trenger. Nå har jeg brukt den ute noen ganger i litt varierende sommernattstemperatur i Østmarka i Oslo, og selv om den er lett og kompakt er jeg ikke imponert. For det første er den for trang, og akkurat litt for kort. Dvs. den er akkurat lang nok, men jeg kunne virkelig ønske meg noen cm til, særlig når den er så trang at jeg neste ikke får armene opp og ned for å justere ting i løpet av natten (Jeg har "vanlig liten" kroppstørrelse (dvs. bruker 36-38 i klær)). Neste størrelse er jo da vanlig lengde, og da teller vekten enda mer. Dessuten er den for kald for meg. Jeg fryser nok svært lett når jeg er i ro tror jeg, for selv om det ikke har vært spesielt kaldt om nettene i Oslo (kanskje 10 grader?) frøs jeg skikkelig i telt! Jeg merket godt at det var soveposen, for jeg har kjøpt et Downmat 7 oppblåsbart dunfylt liggeunderlag som isolerte skikkelig godt, så jeg kjente jeg var behagelig varmere mot bakken enn mot lufta! Bekledning var langt Ulvang ull undertøy og tynne ullsokker, og jeg brukte en innerpose av silke. Hunden fikk også ligge tett inntil, he, he. Det er ikke plass til mer bekledning i denne posen, så økning i antall isolerende lag må vel komme i form av alternativ pose eller noe utenpå posen (alternativt flere hunder). Jeg tror jeg forærer datteren min denne "barneposen" til hyttebruk og ser meg om etter noe annet for "gamle kalde damer" Gubben har Kompakt 3-sesongers, og er fornøyd, men komfort-temperaturen er bare 5 grader mindre enn Spring (som har 0 grader (for menn)), og jeg frøs jo som sagt ved ca 10 grader og i telt. Er det noen som har forslag til ny pose for pingler? Det er jo bedre å høre andres erfaringer enn å spørre en selger. Jeg vurderer Kompakt 3-sesonger i vanlig lengde og mer klær, men før jeg kjøper vil jeg gjerne ha gode tips!

Enda en tråd angående telt.... Jeg vet at det er en hel jungel med innlegg om telt her, og den er lett å gå seg vill i, så jeg spør alikevel. Har dere erfaringer med Basecamp Skarven 3 eller 4? Ser at det selges til 1499,- på nettet. Med tanke på størrelse, vekt og at teltet har stormatter så virker prisen OK. Men... sikkert noe negativt.... siden prisen er redusert med 50%.....??

Jeg er på utskikk etter et solo telt der vinteregenskapene setter krav-spekken. Teltet skal brukes hele året, så vekt er viktig. Teltet må tåle mye vind og snø, det er egentlig et av de viktigste kravene, jeg må kunne legge meg i teltet i all slags vær og vite at teltet holder. Jeg har et Nallo 2 som jeg kan bruke som solotelt. Det tåler høvelig med vind (skal ikke si jeg er veldig høy i hatten i det teltet når det begynner å røyne på), men luftinga tettes av snø og jeg vokner av at telt-taket "ligger" oppå meg når det faller våt/mye snø. Vil si jeg er skeptisk til å dra alene på vidda med det teltet, greiere når man er to og man kan hjelpe hverandre. Er også viktig at det er enkelt å sette opp for en person i sterk vind. Har gransket nettet etter info om Hilleberg Soulo, også her. Finner noe info, men har fortsatt noen spm. Dere som har det, hvordan er det med plass vinterstid? Tenker da på fyring i yttertelt/innertelt, plass til utstyr osv? Noen som har prøvd det i noe annet enn sol, 20+ og laber bris? Hvordan er det å sette opp teltet i sterk vind, har ingen erfaring med halve stangkanaler og klips (ser for meg at det burde være enkelt og sikkert hvis man kan forankre teltet hele veien rundt før man begynner med stengene). Hadde vært topp om dere soulo eiere og andre Hilleberg eiere kom med erfaringer eller eventuelt bilder som viser noe mer av plassutnyttelsen en de andre bildene som ligger ute. Har også sett på noen andre produsenter: Bibler (BD),Marmot, Exped, TNF, MHW og MSR er de jeg kommer på i farten. Setter pris på om dere som har andre solotelt også slenger inn noen erfaringer eller forslag. Vet det blir mange tråder ang. telt, men sånn er det nå bare. Beklager for mangelfulle norsk kunnskaper.... Hilsen Sam

Hei. Jeg og en kammerat hadde en uforglemmelig tur opp på Møysalen i Vesterålen. Tekst og masse bilder fra turen finns på denne linken: http://www.ryggsekk.net/turer/moysalen-3aug08/moysalen-3aug08.htm Hilsen jan hugo s.

Heisann! Vi er en gjeng kamerater, som er relativt turvante, men har av en eller annen grunn aldri vært i femundsområdet! Nå har vi funnet ut at nok er nok, vi MÅ komme oss dit, men vi står litt fast hvor vi skal starte turen? Hovedsaken er godt fiske, så om noen har gode råd og erfaringer tas de imot med stoooor takk! Mvh. Torbjørn

Det skjønner jeg er vanskelig å lage, men jeg skulle ønske det fantes. Jeg skal flytte i telt i morgen og bo i telt resten av sommeren, så høst, vinter, vår og sommer igjen. Kjøper jeg en 3-sesongspose nå vil jeg måtte kaste den når jeg trenger en vinterpose da jeg ikke har noen plasser å lagre sommerposen. Vil en 3-sesongspose med fleece innlegg og ytterpose være nok til vinterbruk? Takk for svar.

Jeg vil anbefale folk som skal innvestere i telt om å kjøpe Fjellheimen x-trem 3 camp fra Helsport. Jeg og samboeren min kjøpte et slik telt til vi skulle til Rondane. Vi ble veldig fornøyd med den type telt,det veier lite,tåler mye,har storm matter,det er god plass,blir ikke kondens grunnet gode lufte ventiler som du kan åpne og stenge som du selv vil. Det er et to duks telt. Jeg har dårlig erfaring med en duks telt fordi det blir mye kondens når det ikke blir så mye luft. Det var mye vind det ene døgnet og teltet sto like stødig. Det følger med en netting hylle som du kan henge opp i taket i innerteltet,den ble flittig brukt. Det er god plass i forteltet til å lage mat om det dårlig vær ute.

I helga så jeg det nye teltet til en kompis av meg - Mountain Hardwear Casa 4, se: http://www.campmor.com/outdoor/gear/Product___24258 Det så utrolig stabilt, stort og praktisk ut - noen som har prøvd dette teltet?? Thomas

Etter diverse drømming, planlegging, pakking og studier av yr.no og andre mer eller mindre pålitelige værvarslere tok vi av sted fredag morgen. Vi var Geir, John Inge og Terje. Været var i og for seg ikke tema, for datoen var spikret for flere måneder siden, og utstyret skulle holde til det meste. Ruta skulle gå over bandet ved Raudhamran. Siden sekkene veide sitt valgte vi å starte relativt høyt for å slippe å hente høydemetre fra Heimdalsmuen. Parkerte like etter Valdresflya Vandrerhjem og lempet sekker på ryggen. Målet for dagen var området i nærheten av ”Tyskerplassen”. Fint vær og godt selskap gjorde at turen innover var grei til tross for vekten på ryggen. Vel oppe på bandet tok vi en god rast og nøt synet innover Leirungsdalen. Tinder og topper lokket der inne. Nede i dalen glimtet det gyllent i den beryktede Leirungsåe, vår eneste bekymring for turen – må vi vade? 500fjell rapporterte jo om sur opplevelse helga før og døpte sågar om elva Borte på en snøfonn betraktet en flokk rein oss mistenksomt før de stakk sin kos innover dalen. Skummelt med sånne tobeinte gjester. Vel, vel - en god rast må avsluttes, og sekkene må på skal vi komme inn og få opp teltet. Stadig gjerrige på høydemetre holdt vi oss oppe i lia - der nede i dalen så det så myrlendt ut. På vei hjem igjen fant vi faktisk ut at det er vel så greit å gå nede i dalen Eneste utfordring på veien inn var Steindalsbekken med stor sekk på ryggen. For Terje med gamasjer på beina var det bare å finne en passe grunn plass å tråkke over, mens de uten gamasjer måtte ty til spenstige sprang over svaene oppe i småfossene. Ved ”Tyskerplassen” endte det med at vi slo opp teltet på plassen. Veldig beleilig med litt rennende vann og flatt lende for teltet, selv om det bærer preg av en del bruk. I tillegg har Steindalsbekken rasert området. Etter leirslaging og middag tok vi en rusletur opp i Steindalen for å sjekke breen. Vi ruslet og gikk, men brekanten lå for langt inne nå. Turen inn dalen satt enda i beina, og steinura ble for plundrete, og kvelden var raskt i anmarsj, retur til teltet… Over oss sto Munken, truende og innbydende på en gang. Flere ganger i løpet av helga funderte vi : ”Kan vi komme oss opp der?” Lørdag morgen kom med sol – og litt morgentåke. Munken var borte i tåka, samme med det som skulle bli dagens mål – Tjørnholstinden. I løpet av natta hadde vi hatt en regnskur, men det var nok bare for å vekke oss. Frokosten ble inntatt i strålende sol, og etter hvert dukket kjente topper frem igjen. Dette skulle vel bli bare bra! Vi nøt stunden og klokka løp fort, på tide å komme seg av sted. Mens vi pakket sekkene vandret et par karer forbi, i god fart med et eller annet mål. Dette var de eneste menneskene vi så i Leirungsdalen denne flotte helga! Så kom det vi hadde gruet for – vading eller… Det var stemning for å beholde støvlene på, og se om det var muligheter for å steingå og eller vasse fort noen steder. Det skulle vise seg å gå riktig så greit. Ved ”Tyskerplassen” er det enkelte grus- og gjørmebanker. Vi kom oss over til disse ved et-tråkks hopp over et grunt stryk. Lengre der ute var det mye småstein som burde kunne balanseres på, og nesten over på andre siden så det smalt nok ut til å kunne hoppe. Geir erfarte at det var gjørme i grusbankene – se opp, det går an å plumpe bra uti dette også. Planen holdt – vi kom over uten å bli våte i støvlene ! Så bar det oppover bakkene, første mål var Høgdebrotet – langt der oppe. Ikke mye spennede å si om disse oppoverbakkene egentlig. Bakover fikk vi få et bedre utsyn over Kalvehøgdmassivets nordvegg, og etter hvert også Torfinnstinder etc, men Terje som hadde vært her før var svært så spent på været på andre siden av ”kanten”, for synet som møter en her er bare stort! Og forventningene ble innfridd: Besshøe, Glittertind, Surtningssue, Nautgardstinden, Stornubben, Galdhøpiggen, Memurutinder, Smørstabbtinder, Hurrunger og meget mer viste seg frem i all sin prakt! Det supre med denne turen er nettopp dette: Man går og går mot noe som ser ut som en topp der oppe, men litt etter litt bretter landskapet seg ut til et særdeles flott utsyn! På Høgdebrotet tok vi oss en god rast, og sa hei til resten av de fire menneskene vi skulle møte denne helga. Et par som hadde startet på Vargebakken nådde sitt mål for dagen, de angret nok heller ikke på dagens valg? Toppen lå pyntet i snø mellom steinene. Nede på Steinflybreen sto en flokk rein, en av dem var en stolt bukk med flott gevir. Veien videre mot Steinflytinden gikk langs kanten av stupet mot Steinflybreen. Litt høyder ble målt, og kandidaten mellom Høgdebrotet og Steinflytinden ser nok ut til å være kvalifisert som en 10-er ja. Skal analysere loggen min litt nærmere, trykkmåleren på Garminen var ikke kalibrert, men den relative målingen sier sitt. Mer data senere….. Opp bar det etter hvert, snøfonna i skråningen var myk, så valgte å gå på stein. Men snøegga måtte gåes – stilig, og det var så mye greiere enn å ned i sørsiden. Vel oppe kløyv vi opp på toppblokka og tok oss noe velfortjent godt, knipset bilder og nøt stunden. Kjente steder vi har besøkt før, og steder vi har til gode sto i rekke og rad! Dagens tabbe ble så gjort : Vi hadde ingen ambisjoner om å følge eggen bort til Tjørnholstinden med vår bagasje og erfaring, så vi begynte å ta oss ned, men på feil sted. Det ble litt for bratt, så sekker måtte fires. Tiden gikk fort nå, men vi skulle nå ned over Tjørnholsoksle okke som. Det var bare å dure på, på Tjørnholstinden ble det middag. Real Turmat pluss noe godt… Enda flere rein kunne betraktes fra oven: Nede i Nørdre Tjørnholet gikk en flokk på breen. Gjennomgangstemaet kom opp nok en gang under pausen : ”Det hadde ikke vært det samme i regnvær nei!” Sola sto fortsatt oppe, men hadde tydelige planer om å gjemme seg bak Hurrungene snart. Her kunne vi ikke bli, mørket ville garantert komme før vi var tilbake ved teltet så det var bare å komme seg nedover. Sola sa takk for seg i en brennende solnedgang da vi sto på bandet mellom Tjørnholstinden og –oksla. Rask tur oppom oksla, og så bar det nedover. Godt å kunne ta snarveier over snø og slippe steinur hele veien. Returen ble liksom en lang vandring mot mørket, og kryssingen av Leirungsåe måtte vi garantert ta i hodelyktlys….. Det var greit å ha GPS som støtte på veien. Vi peilet oss inn på sporet fra oppoverturen og fulgte dette ned i dalen igjen. Uten dette hadde letingen etter krysningspunktet over elva tatt mye tid i mørket! Vel tilbake på teltplassen etter 13,5 timer i supert vær og stappfullt av inntrykk – det var godt å krype i soveposen etter litt vask av føtter i iskaldt vann for de som liker slikt om kvelden. Søndagsmorgenen rant med gnistrende sol etter en natt med rim på teltet. Halvmåne og stjerneklart er ofte fulgt av litt kulde… Terje valgte å stå opp og se på sola, mens Geir og John Inge tok livet med ro i teltet. Frokosten besto av stekt bacon, lapper og pannekaker. Sildrebekken hadde fungert som kjøleskap for vakuumpakket bacon – helt greit med ca 2 grader i vannet (?) Lang god frokost ble etterfulgt av nedrigging og rydding av leirplassen før vi satte nesa hjemover. Nå fulgte vi stien utover dalen, noget lettere enn veien vi gikk inn, litt brattere over bandet ved Raudhamran men allikevel. Vel tilbake ved bilen var alle tre vel fornøyd – ikke helt utslitt, og noen erfaringer og inntrykk rikere. Ikke våte fra oven, og ikke våte på beina. Kort oppsummert : Vading av Leirungsåe kunne unngås med vannføringen på lørdag! Start dagsturen i tide! Det hender det er lurt å gå en liten omvei! Skal du nå tilbake før det blir mørkt – snu i tide! Solnedgang er tross alt flott å se på! Det er fint å ha med nok mat – vi led ingen nød! - DET HADDE IKKE VÆRT DET SAMME I REGNVÆR NEI! :D PS. Bilder følger

Så kom da endelig august med mindre innsekter og mørkere kvelder og årets begivenhet sto for turen - venneturen fra Storlidalen via Kårvatn og Innerdalen tilbake til utgangspunktet. Men det skulle ikke være bare enkelt; Etter en sommer med hoven ankel og minimal turaktivitet måtte jeg benytte de siste par ukene før avreise til å gå inn nye sko ved turer i nærmarka og så braket det løs med en god dose bilkjøring i turuka. Mandag 64 mil t/r Nord-Trøndelag, tirsdag 50 mil til Oslo, onsdag t/r Gardermoen og torsdag ca 43 mil til Storlidalen med retur til Oslo søndag - ser ikke tungt på en liten biltur, men dette ble i drygeste laget. Men tilbake til fjellturen som startet med en biltur over Rondevegen og Dovre til Storlidalen i Trollheimen hvor jeg rakk å installere meg i Bortistu med en pils før resten av følget kom fra Trondheim. Hjertelig gjensyn og et kjempemåltid med bassturøkt lammelår som hovedingrediens - skal det være luksus så gjelder det å slå til - og rødvinen var heller ikke ille Turen startet neste morgen(eller heller formiddag) med en liten spasertur langs anleggsveien inn mot Tovatna før vi dro opp i terrenget og fulgte merket sti inn til det innerste av Tovatna. Været var sånn passelig med lave skyer og enkelte tendenser til yr - men insekter var slettes ikke noe problem. Ned Gammelseterdalen var den merkede stien omlagt siden forrige gang jeg gikk der, og fulgte nå det gamle veianlegget på vestsida av Toåa. Veianlegget ble visstnok påbegynt ca. 1847 og hadde som mål å få til en kjerrevei mellom Oppdal og Todalen etter som oppdalingenes nærmeste forbindelse til sjøen gikk ned til Todal. Anlegget ble etter noen år avsluttet, men restene er godt synlig, og det er imponerende hva som ble utført i de bratte fjellsidene. Etter at vi krysset Toåa på ei ny bru ble terrenget temmelig fuktig, og det ble slitsomt å krysse seg frem og samtidig forsøke å unngå å fylle skoene med myr. Men vi kom da etter hvert frem til ei ny bru som igjen bragte oss over på vestsida av elva der gården og turisthytta på Kårvatn ligger. Men vi kunne ikke dy oss, noen av oss måtte forsøke et bad i elva og vi gutta dro nedover elva og badet der Nauståa kom inn i Toåa. Frisk opplevelse, men herlig etter svettingen gjennom myr og jord. Og mindre herlig var det heller ikke å komme til gårds og en kald pils. Maten måtte vi ordne selv, men med godt lager av hermetikk i selvhusholdet hadde vi ingen grunn til å klage. Med 12 stykker i følget ble det fullt på fellesrommet og det var godt besøk så det ble plassert folk litt rundt omkring, men alle fikk et sted å sove. Neste dag skulle vi gå over Bjøråskaret til Innerdalen så det starte igjen med noen km langs en vei før vi dro opp i terrenget. Men denne dagen var solen med oss, og det ble flere avslappende pauser oppover bakkene. Vegetasjonen følger med langt oppover, og etter som utsikten vider seg ut kan vi se både sjøen og innover i Trollheimen. Et herlig syn i alle retninger. Det var mye folk i fjellet, og på toppen av Bjøråskaret var det tilløp til køsitting rundt omkring. Men utsikten rettferdiggjorde trengselen - her var det mye flott fjell å se Det var bare et lite skår i gleden; En person var savnet i fjellet og vi kunne se - og høre - helikopteret som drev søk. Den savnede var visstnok slektning av vertskapet på Renndølsetra der vi skulle bo. Nedover fra Bjøråskaret er det bratt, og lårene fikk føle det etter hvert. Varmt ble det også etter hvert, så da vi var nesten nede i dalen ble det igjen bading i en kulp i Renndøla - riktig oppfriskende, men denne dagen med et varmt svaberg å gå opp på. Stort bedre går det ikke an å få det etter en dag i fjellet. Igjen fikk vi ferdiglaget mat, og rømmegrøten var så god at det igjen ble i meste laget - dette var definitivt ikke en slanketur Etter erfaringen med myr og jord i Gammelseterdalen ble det til at vi gikk om Langvatnet i stedet for via Innerdalsporten tilbake til Storlidalen på søndag. Fordelen med dette valget var at vi slapp å vasse i søla, men til gjengjeld var stigningen i starten saftig nok. Heldigvis lå stien i skygge i starten, for sola skinte som dagen før, og solhatten måtte frem for å beskytte et noe hårredusert topplokk Turen forløp udramatisk, og etter dagens siste rast valgte jeg å takke for meg og sette opp farten ned mot bilen. Tanken på 43 mil alene i bilen fristet ikke. Eneste bommert var at jeg antok at jeg kunne finne drikkevann langs veien ned fra Tovatna - men den gan ei, jeg gikk helt frem til bilen før jeg fant vann uten å måtte klatre ned til en nesten uttørret bekk. Tok Rondevegen tilbake også etter som dette er kortere enn om Dombås, men droppet besparelsen ved å kjøre over Lygna og holdt meg til E6 og anleggsarbeidene både på Mjøsbrua, sør for Hamar og i Ullensaker. Turen hadde vært topp fra start til ende, og jeg har neppe gått Trollheimen/Innerdalen for siste gang.

Topptur på Geita og Killingen med kuling, dårlig sikt, ustabile snømasser++ For den som trodde at det bare var fint vær i Jotunheimen og fjellheimen for øvrig (ref Mayhassen https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14141&highlight= og Morten https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14167&highlight=) kan betrygge seg med at det ikke er slutt på vind og snøfokk i fjellet enda. Jeg fikk erfare som mang en gang tidligere at vinden og snøfokket ville bli med meg på tur. Etter en behagelig natt med stormkast og snø ved Leirvassbu, var det god å se at vinden ikke hadde gitt opp da jeg våknet. Snøfokket slikket godt om veggene på Leirvassbu og sikten var ikke store greiene. Frokosten ble noe lengre enn vanlig, og jeg rakk hele to kopper med kaffe og jeg fikk pløyd gjennom noen sider i en bok før jeg fant motivasjon nok til å gå ut i det kalde gufset. Med et par – tre uværsturer bak meg så tenkte jeg ”jeg har jo vært borti verre enn dette”, og jeg fant noen av Mayhassens spor som bare hadde gått her to dager før meg. Noen meldinger tikker inn da jeg kommer inn i mobildekningens land på 1780 moh. Ringer kjapt Mayhassen da jeg ser at han hadde prøvd å få tak i meg, og det eneste jeg husker fra samtalen er ”Alexander, det er først nå det tunge starter”. Med den gode motivasjonen fra Mayhassen i tankene begir meg jeg på de 200 siste høydemeterene, og Mayhassen tok ikke mye feil med tanke på at det var noenlunde tungt å gå. På toppen tar vinden godt tak og jeg setter ryggsekken i le av Varden på Geita. I sidesynet mitt ser jeg plutselig at i sekken er på veg utfor kanten sammen med skistavene og jeg bykser til og får samtidig en liten strekk i ene låret. Men hva gjør nå det når jeg redder ryggsekken fra en skjebne fra vinden og et stup Jeg tar nå på meg sekken, og heretter setter jeg ikke fra meg sekken uten å være sikker på at den sitter godt fast. Jeg går bortover eggen mot skaret mellom Geita og Saksa, og finner kjapt ut at det ikke er egnet trugelandskap noe mer. Tar på meg stegjern og går videre hvor jeg treffer på hammeren som blir en for utfordring for meg den dagen. Etter at jeg børster snø av steiner og studerer den på alle mulige måter må jeg erkjenne for meg selv at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, så jeg ringer og spør Arne og Mayhassen om råd. Arne tror jeg klarer å komme meg opp hammeren, mens Mayhassen hadde gått breen to dager tidligere og anbefalte den. Jeg måtte bare være obs på en sprekke som var der sa han. Jeg prøver meg et par ganger til på hammeren, men finner ut at den ikke er noe for meg med kuling i kastene og med 50 meter sikt. Jeg går derfor ned på breen og holder meg 1 – 2 meter fra bergveggen for å unngå å falle ned i gleppen som er mellom fjellet og brekanten. Sprekken som Mayhassen hadde advart meg mot var godt synlig med en åpning på 2 – 3 meter (ikke noe morsomt å falle ned i den). Etter å ha gått ca 400 meter med veldige forsiktige skritt over breen er jeg endelig på fast grunn igjen og jeg går kjapt opp på Killingen. Av erfaring tar jeg ikke av meg sekken da jeg tar med meg den videre opp på ryggen til Saksa. Jeg tar meg først opp til den første toppen som er på 2065 moh, og går videre mot saksa der jeg til tider nesten blir slått i bakken av vindkast som er verre enn de jeg opplevde foregående helg sammen med Arne på Dovre. Jeg kommer til et punkt som er på 2100 moh, og jeg vet ikke om jeg er på det riktige toppunktet. Jeg ringer derfor Mayhassen og spør. Svaret er ikke det jeg ønsker meg. Jeg håper og tror at jeg er på den siste toppen, mens Arne og Mayhassen mener iherdig at jeg er på den første toppen. Telefonen dør midt i samtalen så jeg er ganske rådløs på hva jeg skal gjøre. Vinden øker på i styrke da jeg står på toppen, og sikten er fortsatt bare 50 meter. Jeg går videre mot Saksa, og eggen smalner inn, og jeg tenker ”var det virkelig så ille mellom de to toppene”. Eggen smalner av til det ubehagelige, og jeg snur 180 grader midt på denne eggen da jeg hører at vinden øker betraktelig et lite stykke bortenfor. Jeg slenger meg inn på et stykke der fjellet er bredere og holder meg fast til vinden har roet seg. Jeg snur og ser meg tilbake og tenker ”jeg går ikke over der og satser livet mitt for en topp”. Den som har vært der vet at det er litt bratt på hver side, og jeg snur derfor der i litt villrede om jeg har vært på toppen eller ei. Jeg passer da punktet som er på 2100 moh og går noen hundre meter til før jeg finner sporene mine som peker i retning Killingen. Stegjernene sitter godt i isen som dekker svaet, og jeg tar meg lett ned til Killingen. Snøflanken som skulle ta meg videre ned i dalen nedenfor Killingen var ganske bratt, og jeg går ikke mange skrittene før det begynner å skje ting. Etter ca 10 – 15 skritt ser jeg at et stort flak som jeg står på løsner og jeg begynner febrilsk å løpe samtidig som jeg bruker hendene for å holde meg på riktig side av snømassene. Jeg var heldigvis så langt oppe at jeg kommer på toppene av massene og ser at snøen beveger seg 70 – 80 meter nedover. Det var ikke store raset, men pulsen stiger allikevel til nye nivåer. Raset var 25 -30 meter bredt og ca 70 – 80 meter langt. Etter denne skremmende opplevelsen holder jeg meg nært de synlige steinene og jeg tar på meg trugene da jeg ser at terrenget flater litt mer ut. Noen av trugesporene til Mayhassen er synlige, og jeg følger dem nedover dalen. Da jeg nesten er nede i dalen må jeg ned en liten bratt og snødekt skrent på ca 20 meter. Idet jeg går baklengs for å få feste med trugene så løsner snøen her også. Jeg får da en litt hjelp av moder jord for å komme meg ned ca 10 meter ned med et lite snøflak til hjelp. Herifra går ferden i pene og pyntelige former og det går egentlig fint og greit helt til Leirvassbu. For den som fryktet av vinden og snøfokket hadde gitt seg, fortvil ikke… Alexander

Sitter og titter litt på brukte ski og bindinger, og ser at Riva 3 kommer med kort, middels og lang wire. Men er selve tå-delen den samme, altså like stor, og det er bare wiren som byttes ut? Vil jo nødig kjøpe noe som er for lite.

Hva er egentlig fordelen med 3/4 framfor hel stålkant så lenge man ikke har hund? Jeg ser for meg at en 3/4 stålkant lettere løsner i endene og dessuten at enden av 3/4-stålkantene må bli en potensiell bruddsone i skia. Synspunkter? Jeg er ute etter typiske kombiski som passer til å gå både i og utenfor løypene, opp på topper og kjøre ned igjen på samme tur. Går mest dagsturer, så jeg trenger ikke ski med spenn beregnet på 60-kilos ryggsekk. Lurer på å kjøpe Madshus Voss eller Åsnes Vikafjell. Noen som har erfaringer med disse?

Jeg vil få tak i M-02 uniformen (Goretex) og M-98 uniformen. Er det noe som har en sånn uniform som dere vil selge, eller er det noen som vet hvor jeg kan få tak i dem?

Finnes det forhandlere av det merket i Norge? Jeg var København i sommer og fikk kjøpt meg ei bukse som var stor nok i lårene og rompa. Mine svake punkter kan man si. Andre merker har ikke så store størrelser. Tenker helst på små forhandlere som kan yte ekstra service ved å bestille den buksen jeg vil ha.

Jeg skal kjøpe telt, og valget står mellom Nanok Domus Trio og McKinley Venture 3. Det førstnevnte er noe dyrere i utgangspunktet, men jeg har fått tilbud på teltene som i praksis gjør at de vil koste det samme. Har lest litt på forumene her at Nanok er en forholdsvis ny produsent, og at teltene har fått litt pepper. Bl.a. teltstenger som slites gjennom føringene, og lufteåpninger som slipper inn vann. I tillegg står det på produsentens side står det om ytterduken "Lette nylon materialer er mer ømfintlig for UV stråling og bør derfor ikke bli utsatt for sterkt sollys over lengre perioder". Ikke bra. Noen som vil dele ytterligere positive og negative erfaringer med teltet? Alternativ to er altså McKinley Venture 3 teltet, som sikkert har vært i produksjon og bruk lengre. Noen som vil dele erfaringer om dette teltet? Det er jo bl.a. nesten en kilo lettere. Kjør debatt! På forhånd takk for repons. (Edit: ser nå at jeg burde lagt innlegget under "Telt". Beklager, er ny på forumet, og hvis en moderator vil flytte innlegget så er det bra.)

Kan dette være ett greit telt for en familie på 4 som skal ligge ute 2-3 netter pr tur ? http://www.helsport.no/helsport/producthandler.aspx?t=romsdalshorn&containerid=23036&parentid=23033&entrypage=true&guid=1&lnodeid=4&pageid=5004 http://www.flust.no/sport-og-fritid/turutstyr/telt/helsport-romsdalshorn-4-m-telt/ Andre forslag ?

Hei, Vi er tre kompiser som har avsatt 9-15 Juli i år til guttetur, har sett for oss å benytte sjansen til å oppleve den beryktede Femundsmarka. Har drevet å søkt mye her på forumet, samt lest mye blogger men blir ikke helt enig med meg selv hvordan vi skal legge opp ruten. Vi kommer kjørende sannsynligvis kvelden den 14. fra nord-vest landet-oppdal-røros så det må bli Synnervika som utgangspunkt, da har vi hele dagen den 15. til å forflytte oss og finne første camp. Fiske vil ikke bli hovedfokus for denne turen, men en stor del av den da vi er interessert i fiske alle mann, undertegnede mest. Ørret/røye foretrekkes, men alt fiske er spennende. Vi har heller ingen planer om å jage km for denne turen, men samtidig vil vi gjerne få sett litt når vi først er her inne. Det gjør ingen ting om vi kjenner det godt i kroppen etter dagens etapper, men tid til fiske og camp må vi ha, og om det er godt fiske og fin camp tar vi gjerne to dager der. Vet vi har satt av litt liten tid, men det er dette vi har som klaffer for alle. Formen: Vil jeg si er middels turgåere, slutten av 20-årene, jakter og drar på tur alle mann men tung oppakning er som oftest på helgeturer uten de lengste distansene. Noen trener mer enn andre, men man er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Starten: Det jeg kan se for meg er å ta løst fra Synnervika om morgenen og gå opp mot Nordvika, for å så gå på sørsiden av mugga oppover. Det er jo første turen vår i dette landskapet så jeg har vansker for å kunne planlegge etapper da terrenget kan være noe trått etter hva jeg har fått forståelse for. Kan man satse på Nedre Muggsjøen første dagen eller blir dette hardt? En annen mulighet er ta ferga fra Synnervika om morgenen(se vedlagt fergerute) til Røa så gå oppover der, men har ett lite ønske om å komme ned her på returen. Anbefalinger? Returen: Har lyst å se og gå ned Røa, så om noen mener det er mulig å rekke dette på dagene vi har tilgjengelig om vi kommer fra de nordlige delene av Femundsmarka eller har rutetips for oss er dette svært mottagelig. Vi, eller jeg iallefall må komme meg hjem igjen søndagskvelden den 15. Har ca 5t 45m kjøretur fra Synnervika, men ser MS fæmund 2 har siste avgang fra Røa til Synnervika kl.14:45 så da kan vi kanskje ta en lørdagskveld i Røros og oppleve denne plassen også? Smaker nok med ett hotellrom, kald pils og en liten debrief da. Mygg er jo ikke ukjent for oss, men er noen området verre enn andre mtp våtmarker rundt vann osv? Litt kjedelig å bli låst til teltet på kveldene. At vi møter andre midt i Fellesferien får vi bare regne med, men det er sikker noen områder som er mer populære enn andre. Stifte nye bekjentskaper er jo bare kjekt, men vi liker å ha litt egen-plass. Innspill? På forhånd takk til alle tips og innspill

Hei, Lurer på tips til beste 2-3 dagers telttur i Rondane med utsikt og mulighet for noe fiske? Takk for hjelpen!

Ser i kalenderen at neste helg (3.-5.feb) er uten noensomhelst avtaler eller forpliktelser (Første ledige helg siden en gang tilbake i forrige år. 😁), og da må den jo brukes til noe! Er det noen som har tips til helgetur med utgangspunkt å kjøre fra Oslo/Drammen fredag ettermiddag? Jeg tar jeg gjerne imot litt tips og inspirasjon på turforslag med fokus på trivsel i stedet for maks høydemeter/kilometer. (Formen kunne vært bedre..😁) Første tanke er å dra opp retning Hemsedalsfjellet, Tyin eller lignende, slå opp telt og gå korte dagsturer for å få noen nedkjøringer og ellers sløve litt. (Det virker som om det er lite snø rundtomring.) Har ikke fjellski, bare randonee av det litt tyngre slaget, dvs kilometervis i flatt terreng er ikke såå fristende om ikke det ligger en bra fjellside som mål/delmål. Går gjerne en tur til fots også om det ikke er snø. Å gå nye steder er bare gøy enten det er lokalt eller litt lenger innover i fjellheimen. Og om noen har lyst til å bli med på tur så er det også bare gøy. 👍☺

Hei Jeg er en ny(og fjellforum bruker) og ivrig fjell vandrer og planlegger 3 ukers tur til sommeren. Dvs. Jeg har tre uker til rådighet, og planlegger å kjøre nordover fra Elverums traktene. Planen var å bruke god tid oppover med bil, kanksje så mye som en uke, evt litt lengre og ta noen gode dags turer underveis og oppleve kysten og fjellene. Også ende opp i f.eks Tromsø, kanskje Lofoten evt enda lenger nord. Derifra ta en hytte til hytte vandring, evt noe kvelder i telt, har med meg kjæresten og hun er ikke veldig fjell vant, og ønsker minst mulig i telt. Dette kan vare i 10 dager kanskje, før vi tar turen hjemover. Som sagt veldig åpen, kan også ta flere kortere turer 3-4-5 dager i Nordland, 3-4-5 dager i troms, 3-4-5 dager i finmark f.eks. Det eneste som er bestemt er at vi har 3 uker til rådighet, og vi skal oppleve endel av naturen nord for trondheim. Jeg kan godt planlegge ruter selv, eller ta i mot tips til ruter. Fysiske formen er ok, kan gå lange tøffe turer, så lenge det er nøyenlunde merket. Er ikke en super bruker med kart og kompass, men ikke helt håpløs heller. Er det noen gode tips til turer? Hva bør man få med seg på vei nordover. Hvor bør vi ende opp til den siste litt lengre turen, evt bør vi bare dele det opp i uker, 5 dagers turer etc? Jeg er litt rådvill som dere kanskje skjønner, og stor kunnskap om områdene nordover har jeg ikke. Har ikke interessert meg for dette så mye før nå, og nå er jeg litt bitt av den norske naturen. Jeg vet det ligger mye informasjon på disse sidene, og jeg leser så mye jeg kan, etter at jeg snublet over dette flott nettstedet i høst. Mvh Tommy

Noen som kan foreslå en bra tur? I september og tanken er å avslutte på Røros og tog hjem til Oslo derfra. 3-4 dager, maks 100 km. Telt. Jeg bruker kollektivtransport, men kan godt bruke opp til et par tusen på taxi om det må til for et bra utgangspunkt. Den åpenbare muligheten er å gå fra Drevsjø, men jeg har gått deler av denne turen før. Vestsiden av Femunden er fristende, men her er jeg usikker på startsted. Fra Tynset tror jeg tar for lang tid. Er det mulig å gå over Forolhogna? Hvor starter og stopper jeg og hvor kan jeg ta taxi til / fra?