Søk i nettsamfunnet

Pulk-for-tog. Hvorfor ikke. Som julegave hadde far spandert hotellweekend i Oslo og billett til eventyraften med foredrag av Børge Ousland og Erling Kagge. Årets vintereventyr var gitt. Her var det bare å spenne på seg ski og pulk på Dovrefjell og sette kursen sørover i retning hovedstaden. Det ble en tur full av opplevelser som bare norsk natur i januar kan varte opp med. Oppturer og nedturer. Kulde, baksing i bjørkeskog og pulkvelter. Mange pulkvelter. Noen av dem vakre og i solnedgang. Nattraid på Pellestova, tabber og feilvurderinger. Og den største skuffelsen av dem alle: en blokk med Melange. Her følger turapport fra 17 dager sørover på tur fra Hjerkinn på Dovrefjell til Jaren på Hadeland. Kart som viser ruta er vedlagt som pdf. Turen ble gjennomført 3-19 januar 2024. God lesing! Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Hjerkinn Stasjon – Hagesæter En mann på snart 46 kan vel ikke lenger skylde på ungdommelig overmot. Overmot eller ikke, beslutningen om å ta snarveien langs sommerstien gjennom bjørkeskogen fra Hjerkinn stasjon mot Hagesæter var fremdeles like dårlig, og alene på tur var det ingen turkamerat til å påpeke denne åpenbare tabben. Bunnløs snø i bjørkeskog er jo tross alt kryptonitt for oss pulkfolk og fremdriften måtte bli deretter. Fem timer og to kilometer senere var E6 krysset og ikke lenger etter var teltet slått opp i lia like overfor Hagesæter. De andre passasjerene på toget fra Trondheim hadde nok for lengst ankommet Oslo S når jeg krøp ned i soveposen, men jeg kunne tross alt se frem til 17 dager foran meg på tur gjennom norsk januarvinter. #pulk-for-tog. Bilde 1: Løssnø og bjørkeskog fra Hjerkinn Stasjon. Dag 2: Hagesæter – Veslhjerkinnstjønnin (1246) En skikkelig kuldebølge lå over Midt- og Sør Norge denne første uken i Januar og det ga en frisk start på turen. Med mat og fuel for sytten dager i pulken og 300 høydemeter å forsere denne morgenen gikk det ikke fort oppover fra Hagesæter. Omsider over toppen fikk jeg besøk av to F35 jagere som øvet i luftrommet over. De kunne vise til vesentlig høyere forflytningsevne der de i en times tid gjennomførte akrobatikk over hodet på en enslig mann med pulk som neppe utgjorde det mest mobile bakkemålet for pilotene. Inne på platået hvor elva flater ut dreide jeg direkte østover mot Veslhjerkinnstjøninn (1246). Terrenget her inne var lettgått og jeg fant en fin teltplass ved det sørligste av de to små vannene. Det var kjølig med 35 minusgrader og litt trekk så det var godt å komme i teltet og fyre opp brenneren. I kulda hadde plastikk-koppen på termosen regelrett sprukket i løpet av dagen. På sånne kalde dager bruker jeg forøvrig å gå med MSR pumpa på innerlomma sånn at pakningene ikke blir for kalde for å være sikker på at det går raskt å få brenneren i gang når teltet er kommet opp. Tiden i teltet med primus er skikkelig kvalitetstid så jeg bruker å ta med litt godt med fuel sånn at jeg kan unne meg litt kosefyring i teltet hver kveld. Få ting slår en kopp kakao til lyden av XGK når nordlyset danser over teltet før en kryper i soveposen. Bilde 2: Artig å få besøk av to jagerfly som gav en liten oppvisning i luftakrobatikk Dag 3: Veslhjerkinnstjønnin (1246) – Mesetermyre i Grimsdalen Nok en nydelig dag med høytrykk og herlig klarvær. Fremdeles skikkelig kaldt, og Folldal rapporterte om 42 minusgrader på radioen. Jeg fortsatte å holde høyden mens jeg gikk sørover på vestsiden av Mehøe og Pikhetta. Holdt godt overfor Barthuset opp mot Fallfosshøe for å holde trygg avstand til de bratte områdene rundt Fallfossen og Tverråe. Etter hvert begynte nedstigen mot Grimsdalen, noe som ble en aldri så liten komedie. Litt slurvete navigering gjorde at jeg bommet på traseen nedover bjørkeskogen og fikk en ny runde med noen timer baksing i løssnø mellom bjørketrær. Heldigvis skulle jeg nedover, så med litt hjelp fra tyngdekraften gikk slalomturen sakte men sikkert nedover bjørkelia med utallige pulkvelt der jeg dro pulken med håndmakt mellom bjørketrærne. Heldigvis uten tilskuere. Vel nede i Grimsdalen var klokka blitt 16 og det var på med hodelykta mens jeg fulgte jervesporene på grusveien nedover dalen under en helt magisk stjernehimmel. Når klokka ble 19 slo jeg leir i mørket like ved Mesetermyre. Bilde 3: Slalåmrenn gjennom bjørkeskogen ned mot Grimsdalen Dag 4: Mesetermyre i Grimsdalen – Nord av Ellandkollen Nok en god natt i posen. Til tross for at den begynner å bli noen år gammel holder den kraftige vinter-soveposen min godt på varmen (innerpose av dun, ytterpose av kunstfiber). Jeg har gjennom årene blitt vant til å bruke dampsperreplast i posen når jeg går turer tidlig på vinteren. Det kan sikkert diskuteres om det er nødvendig, men for en 17 dagers vintertur i januar med minimale muligheter for tørking synes jeg det greit å holde kontroll på fuktigheten og gjør som Børge Ousland skriver i Ekspedisjonshåndboka si. Apropos fuktighet så blir det jo også på solotur en god del kondens å skrape fra teltduken om morgenen. Heldigvis er det ikke så altfor lenge før is-skrapinga er unnagjort og duften av morgenkaffe siver gjennom teltet til den herlige lyden av brenneren. Turen gikk videre et stykke nedover Grimsdalen før jeg dreide mer sørover over myrene og vann (879) ved Grimse hvor jeg så fire reinsdyr og masse jervespor. Her måtte etterhvert elva som kommer ned fra Heverdalen krysses og det ble en liten tålmodighetsprøve. Elva var fremdeles mye åpen, og det var langt mellom snøbroene, samt et kronglete terreng rundt elveleiet. Alene på tur er jeg ekstra forsiktig når det kommer til denne type krysninger så jeg tok meg god tid til å lete etter et krysningspunkt. Videre oppover mot Døråldalen trakk jeg opp i høyden og gikk langs vestsiden av dalen siden terrenget nede langs elva som kom fra Dørålstjønin virket knudrete og kronglete. Jeg slo omsider leir et lite stykke nord av Ellandkollen. I løpet av disse første dagene røk begge langfellene mine. Det var selve gummien lengst fremme på fellene som røk tvers av mens jeg gikk. Mulig at det kan skyldes de kalde temperaturen, for jeg har brukt samme ski og feller på lange mange vinterturer tidligere uten trøbbel og fellene var helt uskadde når jeg startet turen. Uansett, litt improvisasjon måtte til og jeg fikk reparert dem i teltet på en måte som gjorde at de holdt resten av turen. En liten kime til bekymring var forbruket av AAA batterier som var urovekkende høyt. Antall timer med hodelykt måtte reduseres om dette skulle holde helt frem. Bilde 4: Reparasjon av langfeller i teltet Dag 5: Nord av Ellandkollen – Bergedalen Dagen startet som vanlig kl 05.00 sånn at jeg var klar til å gå 07.30. Det blir lyst først i halv-nitida så tidlig på året så den første timen går mens det gryr av dag. Jeg synes lyset er spesielt flott akkurat på denne tida når natt blir til dag. Kursen gikk oppover Dørålen, og jeg gikk via Øvre Dørålseter for å krysse bekken som kommer ned fra Stygghøin. Så tidlig på året var det ingen liv å se i hyttene og det var veldig snøfattig og steinete i området. Videre oppover Dørålen blir det trangere og det er relativt bratt ned til elva så det er få krysningspunkter. Vinterruta til DNT er jo ikke merket så tidlig på året, men på kartet krysser dem elva like sørvest for Pikjtønne hvor det er mulig å komme seg ned til elva. Elva var også her delvis åpen, men etter en times rekognosering i området fant jeg trygge snøbroer og kunne krysse trygt. Oppover moreneryggene som markerer inngangen til Bergedalen var det så snøfattig at skiene måtte av og turen fortsatte til fots noen timer i det mest steinete områdene. Stakkars fjellpulken 😊. Oppover Bergedalen ble terrenget isete med mange bratte skavler og skrenter, så når mørket kom for alvor slo jeg leir. Terrenget var såpass krevende at jeg ikke var komfortabel å fortsette alene her kun med hodelykt. Bilde 5a: Snøfattig i nordre del av Rondane, Her bilde tatt nederst i Bergedalen i retning mot Dørålen Bilde 5b: Magiske Rondane Dag 6: Bergedalen – Fremre Gjetarbue Vinden hadde tatt seg skikkelig opp i natt og det blåste friskt så jeg måtte en tur i løpet av natta for å justere barduner og fjerne litt snøfokk . Stappet plugger i ørene og sov greit resten av natta. Jeg ventet litt i teltet denne morgenen til vinden løyet litt og lyset kom. Det var uansett greit å ha ordentlig dagslys i dette området. Etter en drøy times marsj nådde jeg toppen av Bergedalen og dreide kursen nedover Rondvassdalen. Jeg var veldig spent på hvordan isforholdene var ved innløpet til Rondevatnet. Nedover Rondvassdalen var bekkene helt åpne så pulken fikk bade litt på veien nedover, men ikke verre enn at det gikk fint. Soveposen lå for øvrig pakket i en vanntett Ortlieb pose nede i pulken selv om jeg bruker Arctic Bedding. Jeg bruker å veksle litt mellom å ha soveposen i beddingen eller nede i pulken avhengig av terrenget jeg går i og været. I området hvor jeg hadde gått så langt på turen var det greit å ha posen i pulken for å holde tyngdepunktet lavt og minske mengden pulkvelt litte grann. I tillegg var det greit å ha soveposen i vanntett pose når jeg måtte over åpne elver og bekker. Heldigvis hadde kuldeperioden sikret at det var trygg is til å komme inn på selve Rondevatnet. I dette området hadde det snødd mye mer enn i Døråladen og Bergedalen. Når jeg passerte Rondvassbu var det snødekte fjell på alle kanter. Et mektig skue. Kursen fortsatte sørover godt oppe i høyden øst for Storula, mens jeg gradvis dreide østover mot Fremre Gjetarbu. Etter å ha krysset elva her fortsatte jeg litt opp i høyden hvor jeg slo opp teltet mens det blåste relativt bra. Fremdriften var fremdeles ikke all verden målt i kilometer, men markant lenger enn de foregående dagene. Første strekket fra Hjerkinn til Rondvassbu hadde vært ganske krevende og tatt tid. Nå som Rondane snart var passert lå det forhåpentligvis litt enklere terreng og ventet lenger sør. Bilde 6a: Nederst i Rondvassdalen mot Rondvatnet, mange åpne bekker Bilde 6b: Langs Rondvatnet Dag 7: Fremre Gjetarbue – Svartkampen (1099) I løpet av natten hadde vinden fortsatt å ta seg opp så jeg var nøye med å sikre utstyr når jeg pakket ned camp om morgenen. Kuling fra nordvest ifølge yr og det var skikkelig surt å gå oppover mot passet mellom Skjerrelfjellet (1502) og Steinbudalshøa (1387). Det blåste såpass at vinden ved flere anledninger tok tak og regletrett blåste pulken overende. Det fortsatte også å blåse godt etter hvert som jeg gled nedover østsiden av Steinbudalen også. Her var jeg nøye med å holde god høyde tett på Nørdre Eldåkampen for å unngå det knudrete terrenget som ventet lenger ned hvor elva Eldåa møter Djupbekken. Det blåste såpass denne dagen at matpausene ble gjennomført inne i vindsekken som ligger lett tilgjengelig i pulken. Kulden hadde sluppet taket og blitt erstattet av lavtrykk med mildere temperaturer og vind. Her sør for Rondane hadde det vært en snørik sesong så langt og etter hvert som jeg nærmet meg Eldåbu ble det mer og mer brøyting i bløt og tung snø. Teltet ble slått opp dyp snø like ved Svartkampen (1099). En god dag tross alt og fornøyd med at antall kilometer per dag sakte, men sikkert øker. Bilde 7: Nederst i Steinbuddalen høyt over Eldåa med utsikt mot Søre Eldåkampen (1224) Dag 8: Svartkampen (1099) – Flågamyrin Dagen startet med å brøyte spor videre vestover mot Svartåa i retning av Venabgygdfjellet i tung snø. Gleden var derfor stor når det dukket opp noen gamle skispor siste biten oppover mot Klopptjønna (1034). Dette var første tegn til andre skiløpere siden jeg forlot Hjerkinn for en ukes tid siden. Etter Klopptjønna forsatte jeg stigningen oppover mot Uksam hvor en ny gledelig overraskelse ventet – Skiløype! Her hadde det vært løypemaskin fra Spidsbergseter og kjørt spor helt ned til Rondevegen. Langfeller ble erstattet av kortfeller mens jeg spiste kilometer nedover mot Øygardssætrin. I løypa traff jeg et hyggelig par og det var artig å slå av en prat med andre mennesker for første gang siden Hjerkinn. Etter å ha krysset Rondvegen var det slutt på skiløypa og noen timer senere nådde jeg Dørfallet. Her fulgte jeg traseen til «Trollløypa». Selv om den ikke er kjørt så tidlig på året gjør det navigeringa enkel. Etter Dørfallet dreide jeg sørøst i retning av Flågåmyrin. I en blanding av bjørkeskog og myrterreng ble snøen stadig dypere og fremdriften sank tilsvarende. Siste timen frem mot camp bestod av utallige pulkvelt på paddeflatt terreng. Etter hvert som pulken graver seg ned i snøen legger den seg gradvis over på siden. En klassisk kilde for frustrasjon blant oss pulk-fundamentalister. Dagen ble avsluttet med en annen klassisk utfordring: «Fastfrosset støvel i BC binding». Jeg er for så vidt nøye med å jevnlig rense bindingen (BC Magnum) for is og snø og har fast rutine om å ta av skia i pausene for å rense binding med Leatherman som ligger i jakkelomma. Men i løpet av siste etappe i dypsnøen på Flågamyrin hadde det sneket seg inn så mye is at det ikke var sjans å få opp bindingen når jeg slo leir. Løsningen ble til slutt å få på campskoa og ta med ski med støvel inn teltet for opptining og med fjerning av is. Når sant skal sies så foretrekker jeg den enkle 75mm bindingen og har liksom aldri blitt helt venn med BC bindinger på vinterturene mine. Men, skiskoene jeg har med 75mm binding er dessverre ikke like gode og varme som de store alfa polarstøvlene mine med BC og jeg hater å fryse på beina 😉 Bilde 8: «Pulkvelt i Solnedgang» - Mye fotografert motiv over Flågamyrin Dag 9: Flågamyrin – Vest av Røytjønnet (974) Dagen startet som den forrige sluttet med hyppige pulkvelt, men etter hvert ble Flågamyrin tilbakelagt og lenger fremme ventet den øvre delen av elva Søråa. Elva var fryst og grei å krysse, selv om det var litt baksing opp de bratte sidene ut av elvefaret. Ruta dreide så nitti grader sørover og oppover søkket mellom Brentfjellet (1102) og Store Skinalia. Terrenget var greit og etter hvert nådde jeg vestsida av Kvannslåmyrin. Her ventet nok en hyggelig overraskelse med skispor. Kilometerne forsvant like fort som sjokoladebitene under pausene når jeg suste (?) ned skiløypa mot Øksendal på kortfeller. Noen timer senere var teltet slått ikke langt fra Røytjønnet (974) en liten mil sørøst av Øksendalen. Disse timene i teltet hver kveld er virkelig noe jeg setter pris på. Min egen lille boble med god varme fra primusen, litt radio eller musikk til snøsmeltinga og skriving i dagboka. Livet på tur er rett og slett herlig. Og enkelt, ikke minst. Bilde 9: Inne i boblen Dag 10: Vest av Røytjønnet (974) – Byrysvollen -(Goppollen) Etter en liten time i herlige skiløyper var det slutt på moroa. Traseen videre sørover mot Vetåbu hadde ingen gått så langt i vinter og «Trolløypa» som består av preppa skispor fra Lillehammer til Rondane kjøres ikke før senere på vinteren. Det betydde fire kilometer i bunnløs snø gjennom skog og myr. Eneste måte å komme frem på var å sette igjen pulken, tråkke spor 100-200 m for deretter å gå tilbake og hente pulken. Syv (!) timer tok det å tråkle seg frem disse fire kilometerne, mens tankene hentet frem minner fra bunnløs sukker-snø i Stabbursdalen i Finnmark noen år tidligere. Skikkelig dritt, men en form for mental trening er det jo. Det går tross alt fremover. Bare fryktelig sakte. Uansett, utpå ettermiddagen var jeg fremme ved Vetåbu. Det fristet lite å fortsette i samme tralten videre øst over Goppollmyrene og veien som går nedover fra Vetåbu vikket forlokkende. En god beslutning. En drøy time senere var 7km tilbakelagt på snøbrøytet vei uten å treffe en eneste bil før jeg nådde skiløypa som går øst-vest gjennom Byrusvollen. Her ble teltet slått opp så nært som overhodet mulig til løypa og nok en vel gjennomført dag ble feiret med Drytech Pasta Bolognese med kakao til dessert. Bilde 10: Brøytebil Dag 11: Byrysvollen (Goppollen) – Hafjell Dennis aka «The Flying Dutchman». Jeg gledet meg virkelig til å treffe Dennis den dagen. Han på nordlig kurs fra Lillehammer for å gå meg i møte. Jeg ble kjent med Dennis for noen år siden da vi krysset Grønland og vi har møtes jevnlig siden da. En herlig kar fra Nederland som deler fasinasjonen av det enkle liv med pulk og telt. Planen var å gå sammen siste strekket sørover og vi utvekslet stadig posisjonsmeldinger mens jeg suste (?) i skiløypene sørover mot Hafjell. Her dukket stadig flere skiløpere opp med skøyteski og pannebånd og beskjeden var tydelig. Her var det pulkfolket som har vikeplikt for skøytende skiløpere som skal rekke hjem til hytta for biff og rødvin så her var det bare å holde seg helt ytterst på skulderen av skiløypa. Gleden var derfor stor når jeg plutselig oppdaget enn artsfrende, et menneske med pulk og fjellski, komme gående imot meg midt i skiløypa. Det er flere av oss med pulk som har forvillet oss inn i dette habitatet av rumpetasker, raske briller og Swix effekter! Og enda bedre, det var jo Dennis. Gjensynsgleden var stor da vi omfavnet hverandre og gleden ble ikke mindre når Dennis høytidelig overrakte fire nye pakker med sårt trengte AAA batterier medbrakt fra Lillehammer. Med pulken full av batterier fant vi fort en teltplass så nært skiløypa vi kunne under lyset fra hodelykter med rykende ferske batterier. Bilde 11: Gjensynsglede når Dennis «The Flying Dutchman» blir med på siste del av turen Dag 12: Hafjell – Igletjernet I ly av mørket lusket vi oss forbi Swix-folkets høyborg – selve Pellestova. Med dempede hodelykter snek vi oss frem mot søppelcontainerne. Fristelsen om å avlaste vekten på pulken ble for stor. I et nøye planlagt raid ble tom realturmat-emballasje sortert og effektivt matet inn i containere før en eneste gjest på Pellestova hadde nytt sin første kopp Cortado til frokosten. Ivrig etter å komme oss avgårde fra åstedet satt vi full fart mot Lillehammer. Her manglet det ikke på bratte kneiker nedover og ikke lenge etter ga jeg ufrivillig min nederlandske venn en oppvisning av den klassiske fallteknikken «engelsk brems» Ansiktet ble plantet i snøen mens pulk og ski lagde en gordisk knute til stor glede for hyttefolket på Hafjelltoppen som fulgte ivrig med fra frokostbordet. Stoltheten var heldigvis det eneste som tok skade i fallet og vi kunne fortsette kursen videre mot Lillehammer og Birkebeiner skistadion. Forrige gang jeg var her var i Februar 1994 hvor jeg så ung Ole Einar Bjørndalen gå inn til 36 plass på 20km skiskyting. Tretti år senere var inngangspulsen lav når vi entret standplass for å innta lunch fra hver vår snackpose. Det ble ingen strafferunder og neste mål var Moelv. Her fulgte vi diverse gangveier, skogsveier og skiløyper som til sammen dannet et noenlunde sammenhengende nettverk av en trase i høydene på østsiden av Mjøsa. Etter en trivelig dag på ski fant vi en fin teltplass ikke langt fra Igletjernet nord for Brøttum. Bilde 12: Idyllisk (?) pause i boligområde i Lillehammer Dag 13: Igletjernet-Bråstad Kirke Kupert. Et enkelt ord som beskriver terrenget langs Mjøsas østside. I hvilken grad dette er rett eller gal side av Mjøsa skal dog forbli usagt. Uansett, en artig dag ble det, ikke minst takket være de hyggelige menneskene vi møtte på veien lang disse skogsveiene. Høydepunktet var å passere barnehagen ved Nordvang hvor skiløypa gikk rett gjennom selve barnehagen. Artig for to skiløpere med pulk å passere til stor jubel fra de lokale barna! Vel nede i Moelv var det på tide å krysse Mjøsa. Med D/S Skibladner trygt fortøyd for vinteren ble løsningen Moelv Taxi som fikk plass til både pulker og skiløpere. Over på andre siden av Mjøsa satt vi opp camp på et jorde ca 151 meter fra bebyggelsen ved Bråstad. To turgåere med refleks-vest og lommelykt stusset fælt på hvorfor det var kommet opp telt i nabolaget, mens jeg fortalte Dennis hvor heldig vi er her i Norge som har allemannsretten. Bilde 15: Utsikt fra Biskopåsen sørover mot Mjøsa. Moelv fremmet til venstre. Dag 14: Bråstad Kirke – Nord av Skumsjøen (432) En artig dag som startet med litt stigning oppover mot skistua overfor Gjøvik. Det var relativt kaldt med tretti minusgrader denne dagen og på vei nedover traff vi en hyggelig skiløper som inviterte oss inn på en kopp kaffe i kulden. Det viste seg å være en ivrig pulk-entusiast som vartet opp med krumkaker og kaffe mens praten satt løs. To timer senere var det på tide å komme seg videre og vi satt kursen mot Skumsjøen (432) hvor vi satt opp teltene våre side om side. Terrenget her på Toten bestod mye av opp-og-ned over koller langs skogsveier og skiløyper. Få av skiløypene var preparert så tidlig på året, men de dannet en noenlunde sammenhengende trase sørover som vi kunne følge mot Lygna. Bilde 14: Camp like nord for Skumsjøen Dag 15: Nord av Skumsjøen (432) - Lunnasæthermyra Yr varslet om et voldsomt snøfall på Østlandet denne natten og det slo til for fullt. Vi våknet til nedsnødde pulker og det som verre var, et fullstendig nedsnødd skispor. Det fortsatte å snø hele dagen og vi byttet jevnlig på å brøyte spor opp og ned koller på Toten. Den gode fremdriften fra dagen før var blitt erstatt av museskritt og når dagen var omme hadde vi ikke gjort unna mer enn en mil. Heldigvis lovet meteorologen at snøfallet skulle gi seg og vi kunne se frem til høytrykk og klarvær resten av turen. I boka «På ski over Grønland» beskriver Fridtjof Nansen hvordan de opplevde en voldsom «smørhunger» når de krysset innlandsisen i 1888. Nå var nok ikke denne hungeren etter smør like stor for en 46år gammel amanuensis på ski gjennom Toten som for en fremadstormende Dr. Nansen over innlandsisen på Grønland. Men jeg hadde uansett gledet meg til å fortære denne smørklumpen som Dennis hadde kjøpt for meg når vi passerte Kiwi Moelv dagen før. Skuffelsen var derfor stor når jeg innså hvilken tabbe det hadde vært å sende en stakkars nederlender alene inn på Kiwi for å handle uten påfølgende kvalitetskontroll. Tappert måtte jeg skjule skuffelsen når jeg satt tennene i 200gram Melange! Bilde 15a: Toten Bilde 15b: Skuffelsen - Melange Dag 16: Lunnasæthermyra – Lysingsmyra (vest av Einafjorden) Var det en drøm? Vi stod opp 05.30 og jeg kunne ikke vente med å kikke ut teltåpningen for å se bort til skiløypa. I løpet av natten var jeg sikker på at jeg hadde hørt den gjenkjennelige lyden fra «PistonBully» - Løypemaskina. Og der var det. Like bortenfor teltet. Ny-preppet skiløype. Etter frokosten rev vi av oss (lang)fellene og suste nedover åsen med kurs mot Eina. Etter hvert fulgte vi skinnene til den nedlagte Valdresbanen hvor det går skispor om vinteren. Vi diskuterte hvordan kurvatur og stigningsforhold på en jernbane er drømmeforhold for oss med pulk mens vi dampet av gårde sørøstover. Under lunch-pausen kom vi en prat med en særdeles hyggelig, og ikke minst sprek, 66-åring. Han var på treningstur til skiløpet han skulle gå senere i vinter. Nordenskioldsløpet fra Jokkmokk, visstnok verdens lengste skirenn på 220km hvor en må gå på 21timer for å få merket. Fremdeles 9 mil fra oslo, mente han at vi lett kunne burde kunne gå dit på en dag… Vi takket for tilliten, men påpekte høflig at med pulk, feller og fjellski var nok dette litt overkant av forventet dagsetappe, selv for Dennis The Flying Dutchman Det å prate med folk en møter underveis på tur er noe jeg setter stor pris. Samtidig er det også en gullgruve i form av å få tips og råd fra lokalkjente. Enten det er reindriftseiere i Finnmark eller treningsnarkomane på Toten så er jeg takknemlig for informasjonen de gir og deler. De forteller om koordinater til private koier på Gallokvidda eller enkleste vei sørover langs Einafjorden. Angående det sistnevnte så fikk vi her tips om det var veldig kurant å følge bilveien på vestsiden fra Eina noen kilometer ned til Sæthervika så slapp vi å gå på vannet hvor det var mye overvann nå. Veien var som lovet snødekt og lite trafikkert så det var et trygt og lurt tips. Fra Sæthervika fortsatte vi sørover inn i skogen og følgte skiløupa oppover fra Sønstebygrenda mens vi klatret oppover mot Strandhøgda hvor vi slo opp teltet på Lysningsmyra like nedenfor. Dag 17: Lysingsmyra (vest av Einafjorden) – Jaren - Oslo S. Siste dag på tur. Det er alltid en spesiell følelse å pakke ned camp siste dag når en vet at eventyret er over for denne gang. Det var fredag og vi hadde avtale om å møte min far i Oslo som hadde spandert helg med hotellovernatting og billetter til Eventyraften i julegave. Dagen startet med litt klatring oppover mot høgkorset (757) før vi kunne gli ned mot Lygna i ny-preppete skispor. Her var det norgescup i Langrenn og et yrende liv av skiløpere. På veikroa ved bensinstasjonen ble det full tank og vi tok oss rikelig tid til å nyte karbonadesmørbrød og lade opp mobiltelefoner. Turens siste etappe ble også den letteste der vi rant ned 400 høydemeter fra Lygna til Jaren ved Randsfjorden. Her var planen å hoppe på Gjøvikbanen. Nede i Jaren kom vi en prat med en dame som guidet oss hele veien gjennom sentrum ned til stasjonen og med hennes hjelp rakk vi akkurat frem til perrongen i det toget kom. Hun fortalte på veien at hun hadde flyktet fra krigen i Ukraina og bodde nå her på Hadeland. Hennes historie setter jo turen vår litt i perspektiv og minnet oss på hvor utrolig privilegerte og heldige vi er som kan dra på en slik skitur bare fordi vi har lyst. Apropos god hjelp, så var tog-personellet fra Vy på Gjøvikbanen også særdeles hjelpsomme der de hjalp oss med å demontere og løfte om bord pulker. «Selvfølgelig skal dere få være med oss. Vi hjelper dere, bare slapp av» var beskjeden fra en smilende konduktør. Nå ventet tog-for-pulk-for-tog. Vel fremme på Oslo S ventet sjarmøretappen til Hotel Opera. Dette må ha vært den tregeste 200meteren på hele turen, inkludert etappen over dypsnøen på vei til Vetåbu. Bunnløs sukker-snø, bjørkeskog og åpne elver var ingenting mot storbyens svingdører, rulletrapper og smale heiser 😉 Bilde 17a: Full tank på Lygna Bilde 17b: Siste etappe Bilde 17c: Ikke helt klart for storbylivet enda Haavard_rute.pdf

Jeg har brukt Xplore i to år nå, og syns det er trist at det er mulig å tråkke inn i Xplore og tro at man sitter fast uten å gjøre det. Dette løses dog enkelt med å vri litt på hælen til du ser at begge sidene på bindingen sitter fast, men det er noe som må læres. Hvis man ikke har skjønt det selv eller fått det demonstrert, så kan man miste skiene/skøytene og jeg ble overrasket på første fraspark med de. Jeg lærte meg dog raskt hvordan jeg skal unngå problemet. Kona kommenterte senest i går hvor super Xplore bindingen er, og hun er en 75mm fan som ikke ville prøvd NNN-BC uansett. Uansett går det raskere å ta den på (eller av) enn 75mm tåbinding, selv med sjekk. Jeg syns også den harde fleksen fungerer nesten overraskende bra til nedkjøringer (men ikke oppover/bortover). Sist helg så var jeg på Storhornet ved Oppdal, hvor nesten alle jeg så kjørte på randonee-utstyr. Turen er også mulig på fjellski, men jeg så ingen på det. Jeg hadde en fin nedkjøring med telemarksvinger på Alfa Free, Åsnes Falketind 62 X og hard fleks. Alternativet er "3-pin with cable" og stødige sko, men utvalget av sko til 75mm minker. Xplore er også bedre å gå med enn 75mm, bortover med standardfleksen og oppover med "free pivot plate" eller standardfleksen, samt uten ski på vei til og fra vann for å gå på turskøyter. Holdbarheten til sålen gjenstår dog å se: https://www.fjellforum.no/topic/60103-alfa-bc-skisko-dårlig-innfesting-av-bøyle/?do=findComment&comment=538252 Problemet med Xplore at man ikke sitter fast kunne kanskje vært unngått under utviklingen av systemet, men det er antagelig for sent nå. Holdbarheten til pinnene gjenstår også å se, men jeg har sett feil på både NNN-BC og 75mm. Uten å få statistikk fra produsentene så kan ikke jeg hevde at noen av de er bedre. Jeg syns dog Xplore virker mindre utsatt for brukerfeil i forhold til 75mm 3-pin og NNN-BC, i tillegg til å være enklere i bruk.

I et ærend på Clas Ohlson gikk jeg tilfeldigvis forbi disse varmereflekterende isoleringsfolie-rullene og fikk en liten idé om at de kunne passet fint som teltgulv på vinterstid for den litt lunere følelsen i innerteltet. For samme bruk har jeg vanligvis brukt en foret Jervenduk, men innser at det er ganske overkill og unødvendig tungt utstyr kun for å brukes som teltgulv. Jeg var litt usikker på hvordan dette skulle pakkes i pulken, siden det blir temmelig volumiøst, men fant ut at rullet sammen passet det sånn akkurat perfekt sammen med teltet i teltposen (Åsnes skibag). Total pris: Kr 385,- Total vekt: ~630g Dette trenger du for å lage samme løsning: X antall ruller med Varmereflekterende isoleringsfolie, Mottez (Kr 99,- /stk) - https://www.clasohlson.com/no/p/41-4289 Jeg gikk for 3 stk. 3mm. 2mm virket litt vel skralt. ~2x ruller med vevtape (Kr 39,- /stk) - https://www.clasohlson.com/no/Vevteip,-svart/p/41-2354 Ganske rett frem fremgangsmåte Klipp til lengde og bredde for dimensjoner til innerteltet. For mitt Keb Endurance 3 ble det 225cm x 160 cm. For Symmetriens skyld klipte jeg den ene rullen ned til 40 cm bredde og plasserte den i midten. Tape rullene sammen med vevtapen. Siden rullene "nekter" å ligge helt flatt var det enklest å feste noen tape-biter langs hele langsiden først før jeg dro over med en hel-lengde på begge sider. For litt mer robusthet brettet jeg også en tapelengde på topp- og bunn av matten. Det gjenstår å klippe til innsnevringen i fotenden, men det tar jeg mål på etter å ha testet løsningen i felt Easy peasy, og billig!

Gamle Norrøna Sydpolen har 4 store lommer, klaffen over lommene har borrelås. Er jakka tilpasset kroppen i størrelse, går hoftebelte mellom de øvre og nedre lommene. Den har en mindre innerlomme, glidelåsen på den er plassert på utsiden av front glidelåsen, men under stormklaffen slik at det er mulig å komme til lomma uten å åpne jakken helt. Den har lufte glidelåser under armene og toveis frontglidelås, det er fint siden jakka er litt sid kan glidelåsen åpnes nede så det er lettere å bøye seg ned. Den puster kanskje godt i "sin æra", men det er egentlig ikke ekstremt godt, men den er vindtett. Har ikke noe meshfor, kun stoffet. Det blir rim rundt front/halsregionen i sprengkulde, det betyr at det er der utluftingen skjer. Jeg har montert ulvepelskant fra 80 tallet på min ved å sy på en borrelås på den. Den var senest brukt på helgetur nylig, da var det ikke varmere enn -20 på noe tidspunkt.. Brukte kun et lag med Woolpower 200g under. Samme under Norrøna Trollveggen GTX fra forrige århundre. Jeg har også Norrøna Arktis Anojakke i bomull, den er tyngre og stivere, snittet er ganske likt. Er det mye vind bruker jeg den, stivere stoff gjør at den ikke blåser så lett "inntil kroppen" slik at det under mister isolasjonsevnen, fordi luftlaget blir klemt inntil kroppen. Sydpolen er gjevnt og trutt å finne på finn, prisene derimot er omtrent samme kronemengde som nye.. Jeg gav 2 sedler med fisk på for et komplett sett for noen år siden.

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: Hvor har du vært på tur i dag 2022 https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Ser ut til at du er ganske opptatt av oppgitt vannsøyle på teltene. Personlig tenker jeg dette er noe man skal bry seg mindre om i dag, da alle telt fra produsenter med ære og samvittighet i behold produserer telt som tåler bøtter og spann med regn uten problem. Vekt, materialvalg (stenger, rivestyrke på duk mm.), størrelse, konstruksjon, oppsett og praktiske løsninger er derimot viktige hensyn som må tas. Har selv hatt MSR Elixir 3 tidligere og likte det svært godt. Enkelt og fleksibelt oppsett, romslig og to fortelt. Nydelig å kunne bruke kun innerteltet på godværsdager. Dette ble primært brukt på turer med samboer, så da fordelte vi vekten oss imellom. Og JO, det er vanntett. Det ble brukt i alt slags vær (til tider skikkelig møkkavær) og ikke en dråpe falt på innerteltet. Dog ikke det sterkeste i kraftig vind. 2,3 kg (Elixir 2) burde enhver mann med respekt for seg selv kunne bære. Fås hos bikeshop nå til 3000,-. Et telt jeg varmt kan anbefale. Dersom du ønsker en lettere utgave har du MSR Hubba Hubba til 1.7 kg. Også på bikeshop til 4500,-. Ville også sjekket ut Naturehike cloud up 2. Har teltet selv og fungerer gull til prisen av et slikk og ingenting. Kan alltids kjøpe dyrere og mer solide telt fra f.eks. Hilleberg, men spørsmålet er om du vil få noe mer glede av det når du primært skal ut på enklere markaturer?

Nitecore lykten ser ut til å være en bra lykt og koster også 3 ganger så mye som den jeg har. Den er også litt større og garantert en del tyngre. Poenget med min langerne/lykt er at jeg ikke skal lyse opp hele dalen eller blende alle på campingen. I mitt hode skal campinglivet være "enkelt". Jeg trenger lys for å lese en bok, finne sokkene i teltet eller bare ha en veldig vag nattbelysning. Da er en slik Nitecore lykt voldsomt overdrevet. i og med at lysstyrken er høyere på nitecore lampen og den trolig bruker flere led dioder så varer den kun marginalt lenger enn den jeg har. Så lykten jeg har virker å være mer effektiv siden den lyser omtrent like lenge med omtrent samme lumen i lysstyrke. Så helt ærlig, så synes jeg ikke nitecore lampen imponerer veldig totalt sett, selv om det er en godt produkt. Skal jeg lyse opp hele dalen, så får man lommelykter som lett gjør dette for halve prisen. Nitecore lampen er også AKKURAT såpass dyr at det blir kjipt og miste den. Den jeg har koster 259 kroner og skulle jeg miste den så hadde jeg nok ikke snudd opp ned på campingplassen. Jeg tror begge disse lyktene er gode på hver sin måte og det kommer jo litt ann på bruken hvem som er best selvsagt. Trenger du veldig mye lys så er jo Nitecore lampen et must. Men i et mørkt telt så vil selv min lykt med halv lysstyrke blende deg. Undertarpen når det er mørkt vil min lykt helt dint lyse opp hele plassen. Det er det behovet jeg har fra en campinglykt. Skulle jeg hatt behiv for flombelysning hadde jeg kjøpt en dedikert lommelykt ved siden av. Det finnes mange slike "alt-i-ett" produkter der ute. I de fleste tillfellene er min erfaring at dem som oftest blir brukt til en ting. Nå har det seg slik at jeg kombinerer camping med motorsykkelturer (planen er vertfall det) så for meg har ikke vekt mye å si, så batteribanker og tilgang til lading har jeg uansett hver dag så jeg trenger ikke en lykt med batteribank eller en lykt som lyser opp hele dalen. Så Nitecore lampen er jo åpenbart en dyrere og mer fancy lykt med både batteribank, og flombelysning etc. men i mine øyne er den altså på en måte allikevel ikke bedre av grunnene nevnt ovenfor. At den er bedre for andre, har jeg full forståelse for.

Nå er vell Rodane og Hjerkinn notorisk kjent for å ha dårlige snøforhold (ikke at jeg har vært der så mange ganger). Var en tur i Folldal i slutten av februar og kjørte noen hundeløyper der. Jeg dro dit fordi det kom et snøfall et par dager før. Den kom selvfølgelig med litt vind Så det kunne være fin fin snø enkelt plasser, spesielt i skogen. Andre plasser, ikke fult så mye snø. Men jeg er vokst opp med mist 3 meter høge brøytkanter til påske, så var dette litt spesielt. Da jeg kjørt over til Hjerkinn var det første jeg ble betatt av, "går det ann å gå på ski her?" For det var så og si bare is der vinden fikk tak og greit med snø i bjørke skogen. Var forsåvidt litt mer snø da jeg kom til Folldal, var gode spor og kjørtbart i høyden. Men det var null hold i snøen og det ble mye basking i snøen i bjørkeskogen. For meg er dette en type snø som "forsvinner" etter 1-2 dager med mildvær. Litt spesielt opplevelse for en som er vandt med mye og våt snø. Men skal difinitivt tilbake Vannvittige kult, men punkt 1 på lista på planlegging. Sjekk snødybden. Ett tips, jeg hadde Jountheim områdene som backup plan. Det tok ca 1,5 - 2 timer å kjøre fra Sjoa til Grimsbu. Vesentlig mye mer snø der, tipper det var rundt 1,5 meter på 500-600 moh. Fikk noen bilder i dag og det har smeltet null cm siden slutten av februar, men kjenner seff ikke til snøforholdene i høyden.

Jeg har erfaringer fra 2-mannsversjonen. Dersom vekt ikke har så mye å si, ville jeg ikke valgt akkurat dette teltet. Jeg syntes det var for trekkfullt og knotete å sette opp i typiske, norske tresesongs-situasjoner (litt vind, litt regn) og endte opp med å selge det til fordel for tyngre, men varmere alternativer. Hilleberg Allak (som ble mitt neste telt) er dobbelt så bra, men også dobbelt så tungt og dyrt (men det kommer ofte pene Allak til salgs på FINN). Dersom en ser bort fra at du trenger en del grunnflate for å sette det opp ser dette ut som et knakende bra 2-personstelt, til lite vekt og en god pris: https://www.fjellsport.no/merker/helsport/helsport-lofoten-superlight-3-camp-blue men det er sikkert mange andre gode alternativer der ute.

Dette handler ikke om å oppnå slik kontakt, men å unngå... Jeg har for vane å legge mobilen i lårlomma på buksa når jeg går på tur. Ettersom mobilen ofte er både kart, GPS og kamera gjør dette at den er meget lett tilgjengelig. I helgen var jeg på tur i Østmarka. Halvveis ut i turen plukker jeg opp telefonen for å ringe hjem da vi hadde vært litt for optimistiske med tanke på returtidspunkt. Mobilen viste meg da et kryptisk varsel der det stod noe slik som at "du har kontaktet nødnummer, blokkerte kontakter er opphevet i to timer slik at nødetatene kan få tak i deg". Dette ga ingen mening i hodet mitt, ikke hadde jeg vært i nød, og ikke hadde jeg hatt behov for å ringe nødnumrene. Jeg tok en titt på telefonens anropslogg, og der lå det to oppringninger til 110, to til 112, en til 113 og to til 911! Hjelpes!! I tillegg lå det to ubesvarte anrop fra et fremmed nummer. Jeg sjekket nummeret, og fant at det var fra politiet i Ski. Jeg ringte sporenstreks til politiet, fikk en hyggelig prat med operasjonssentralen og kunne fortelle dem at det ikke var noe nød i bildet. De svarte at lommeringing til nødnummer ikke var en uvanlig ting, samtidig som de satte stor pris på at jeg ringte dem og oppdaterte dem om saken. Telefonen ble pronte lagt i sekken etter dette. Da jeg kom hjem undersøkte jeg litt om hva som kunne ha skjedd: 1. Jeg har en Samsung-telefon, mulig dette ikke gjelder for alle andre telefoner. 2. Når jeg stryker over skjermen for å åpne panelet for å skrive inn pinkoden, kan jeg se "nødnummer" som egen rute nederst på skjermen. Trykker man på denne overstyres kravet om pin-kode og telefonen ringer automatisk til nødnummer 3. 5 hurtige tast på startknappen skal visstnok også medfører automatisk oppringing til nødnummer. I tillegg fant jeg at telefonen av seg selv hadde tatt minst fem screenshots, der flere av dem var av noe som ligger dypt inne i menyene på telefonen. SÅ: Samsungtelefoner i bukselommer lever visstnok sitt eget liv. Især min. Er det noen som vet om det å sette telefonen i flymodus ville hjulpet på noe av dette? Finnes det andre løsninger? (P.S: Må jeg bite i det sure eplet og finne meg et dedikert kamera? Å bruke fysisk kart og kompass gjør meg ingenting, men jeg er ingen god fotograf og tar kun bilder for sosiale medier/familiealbum. Mobilen er i så måte en ypperlig gjenstand. Men om mobilen ligger i sekken, da blir det ikke tatt bilder... )

Jeg har nå tjenestegjort noen år i Forsvaret, i inn- og utland, så jeg har rimelig grei erfaring med M77. Den er etter min mening ganske akterutseilt, selv om den med godt vedlikehold enda er en ganske bra marsjstøvel. Jeg hadde forresten aldri noen større problemer med å gjennomføre 3-mila med M77, så at dagens rekrutter slipper unna med joggesko stiller jeg meg jo noe undrende til.. Etter min mening er sålen det største problemet med M77..

I dag fikk jeg omsider muligheten til å oppgradere fra min gamle DJI Air2 til den nye DJI Air 3 🤩

På vinterturer alene bruker jeg Helsport Spitsbergen 3 manns telt. Det er et skikkelig stort telt, kanskje litt vel stort når man er alene på tur. Men samtidig er det veldig behagelig med rette endevegger, og stort område med sittehøyde. Jeg kan ligge midt i teltet, og unngår å komme i kontakt med innerteltet. Slipper å komme i kontakt med innerteltet når jeg lager mat eller skifter klær. Har plass til pulken i forteltet, kjøkkenavdeling og kuldegrop/stågrop. Om sommeren er det greit med et lite telt, men på vinterturer er det topp med masse plass.

Det er mye å velge mellom, og jeg har noget begrenset erfaring med vinterposer. Selv landa jeg på Helsport Rago X-trem som vinterpose, siden jeg var så fornøyd med formen på Helsport Rago Superlight som 3-sesongerspose. Damevarianten er hakket varmere og ofte priset veldig mye hyggeligere. Nå ligger den ute til 3500kr med 50% rabatt hos Helsport.

MSR fyrer jeg kun med 4-takt miljøbensin jeg også. ... forresten har lekt litt med butanflaske og hjemmelaget adapter på sommerstid, men ser ingen grunn til å anbefale det.

Hei. Har en rimelig ny Garmin gpsmap 66 (uten satelitt-telefon). Bruker den med oppladbare batterier av typen som klipses sammen. Disse ble kjøpt i samme butikk som gps`en og skal etter spesifikasjonene holde lengre enn vanlige alkaliske batterier. Har forsøkt alle de innstillingsmulighetene jeg finner for å spare strøm - uten at det hjelper noe særlig. Går med gps`en i lomme, mot kroppen - for å holde battriene varme. Ved batteriskift er også de nye batteriene varme. Likevel holder den ikke en halv dag engang i -8. Tenkte kanskje jeg hadde fått en dårlig batteripakke, Men jeg kjøpe jo to komplette slike (altså 4 batterier) og begge er like bra/dårlige. Har målt batteriene etter lading for å sikre at de er toppladet før bruk. Har også forsøkt med vanlige varta longlife batterier -uten bedring. Ekspedisjonsmodus (som sparer strøm) unngår jeg fordi det går på bekostning av antall punkter som tegnes av i slepestreken. Men den burde holdt mye lengre også i vanlig modus. Kompisen har en Garmin 64 som henger i klips på skulderstroppen og lett holder to dager på samme tur. (Og den har ikke ekspedisjonsmodus). Er det noen andre her som har opplevd at Garmin 66 bruker mye mere strøm enn Garmin 64? Vær gjerne spesifikke. Anders.

Som @Fiskepadde sier ville jeg også gått for 700 av disse, særlig om du skal strekke sesongen litt. Her jeg ferdes er det sjelden særlig mer enn 10 °C på nattestid om sommeren etter solnedgang. I tillegg er ikke kroppen akklimatisert for kulde på samme måte som om vinteren, og jeg fryser litt lettere. Så kommer litt an på hvordan nattetemperaturene der du er pleier å være. Og hvis posen kun skal brukes om sommeren kan man alltids ha med et sett ullundertøy i tillegg hvis det skulle bli litt kjølig. Men om du skal bruke posen ned til -10 °C blir disse muligens litt kalde, 700 har T-lim på -9 °C. Det hadde blitt for kaldt for meg, er ikke en «varm nok» sover til at jeg strekker ned til T-lim. Men husk at temperaturgrensene er satt ut fra en forutsetning om at liggeunderlaget ditt har R-verdi på ca. 5. Hvis liggeunderlaget har lavere R-verdi vil temperaturgrensene på soveposen forskyves noe oppover. Jeg bruker en gammel Bergans Senja Zero med T-comf på 7 °C om sommeren, da sammen med liggeunderlag med R-verdi 4+, og det funker for meg. Carinthia Defence 4 (jeg har 2 stk) er noe varmere.

På tur med andre, som ikke er egen famile, så sover jeg i eget telt. Pleier også ha med alt jeg trenger for å klare meg på egen hånd. Vinter er litt anderledes, da er det innafor med flere i teltet, to voksne i ett 3-mannstelt er greit.

Hva er kaldeste du har testet den komboen? Jeg skal teste i -27 nå. Heldigvis rett utenfor hytta. oppdatering: Det var nede i -31 i natt. Jeg var varm og god i halite/kodiak-komboen. Hadde fleeceliner, ullundertøy, balaklava og dunsokker. 3 liggeunderlag, exped multimat, thermarest xtherm og zlite SOL.

Enig med @Hardy mtp vind/trekk. Jeg har ikke vært ute i dårlig/storm vær, men har teltet mens det har endret vindretning. Hadde ingen problem med teltet, men merket vinden "slo" inn litt på langsiden. Lukket øyna og fortsatte å sove videre:) Bildet er fra turen på Lifjell midten av August i fjor. Jeg har gått til innkjøp av ett Fjällräven Abisko Lite 3 nylig. Kjøpt for å bruke når det er meldt ruskete vær/vind for å være på den sikre siden. Lest reviews og sett på YouTube at det er ett godt telt, men ikke prøvd ennå(telter ikke om vinteren) gleder meg til å teste ut til våren!

Topersoners tunnel, med to fortelt og "GT" fortelt i ene enden er noe jeg har begynt å drømme om selv i det siste...! Nærmeste vi kommer er nok Femund-teltet, men det er også uaktuelt for meg uten større fortelt. Da kan jeg like så godt kjøre kuppeltelt. Om TS lander Sydvang Skaring teltet blir han nok fornøyd! Mye telt for pengene. Ellers vil jo jeg selvfølgelig anbefalt "egne" telt som Fjällräven Abisko/Keb Endurance. Abisko Endurance 3 faller godt innenfor vektkravet, men en del unna på budsjettet.

Som nevnt av de andre, jeg bruker stort sett solbriller/brebriller når jeg er i bevegelse eller ingen briller dersom lite lys (Skibriller er på ved mye vind & snø som piskes opp, eller nedoverskikjøring). Ift skibrilller så frister det å teste ut Julbo sine reactiv 0-4 glass når de en eller annen gang kommer på saftig tilbud. F.eks. Julbo Lightyear Reactiv 0-4 High Constrast frister å prøve ut for min del, mulig den også passer ditt behov? Fotokromisk linse som øker kontrastene. Lysgjennomslipp: 80-7% (Fra kveldskjøring til full sol) Linse som enkelt dyttes fram for ekstra god ventilasjon Enkelte skibriller, snøskooterbriller, DH/Enduro sykkelbriller har også helt klar linse som man kan bytte til dersom høyt lysgjennomslipp er viktig.

Nei, men har husky/malamute og siberian husky, som er samme gata som Samojed, Kjenner absolutt til og opplevd det samme som du skriver. Kan fort bli mye styr, klabb og babb og har måtte bryte helge tur på grunn av sau. Hund i bånd på tur som går bananas enten på andre hunder, folk eller sau er noe som fort dreper gleden å gå på tur med hund. Det finnes mange triks i boka som funker så og si for alle hunder, kan være litt forskjellige fra hund til hund (samme rase). Men jeg vil anbefale deg å ta noen enkle turer først, hvor du kan bryte hvis det blir for gale. Min anbefaling er å ikke gi seg!! Det vil si at hvis du må snu og gå tilbake til bil/hjem. Forsøk på nytt dagen etter og helt til du kommer frem til tenkt mål og tilbake. Gir du opp, så vil aldri hunden endre adferd. Min anbefaling er å vise at det er ugreit å reagere på sau, ved å stoppe opp og ikke gå videre før hunden har roet seg til et akseptabel nivå, om dette ikke hjelper, snu og gå tilbake ett stykke, hjelper ikke dette heller så snu helt og gå hjem eller til bil. Når hunden roer seg ned, må du gi belønning (beste belønningen her er ros og god snakke med hunden. Mye mer motivasjonen enn godbiter etter min erfaring). Jeg synes også at det er akseptabelt å riste i båndet og rope "Slutt", når hunden glemmer seg. Dette kan du fint også gjøre når "det går i svart" for hunden. Hunden må nok gjøre dette ett par ganger først, fordi du sannsynligvis ikke får kontakt med hunden første gang det skjer. Ikke gi deg!! Måtte gjennom flere runder med først min og var nippet til å gi opp, men så en dag, så så det "klikk" på fantastisk måte. Når har jeg 3 og det kan av og til være helt koko i noen settinger. Men opplever ofte at det er ikke tid eller sted for å ikke ha kontroll på bikkjene, så sitter de ikke rører en muskel før jeg sier i fra 😀 Det tar noen år før du føler deg trygg og du lærer noe nytt hver dag med hund.

Da tar vi en sjefsavgjørelse her 😅. Det blir lite kondens i Gamme 4 når en person sover gjennom natten i palasset sitt. Det som oppstår av kondens veies opp av kosen, hyggen og varmen fra en slik ovn. Sånn, skikkelig forskning her altså!

Tusen takk for svar! Kan nok hende jeg ender opp med helsport reinsfjell, men ser nå at sl 3 bare veier 250g mer enn sl 2. Så da er spørsmålet, er det verdt litt ekstra vekt for den større plassen for de få gangene man skal presse inn 2 pers? Eller er det bortkasta vekt for danseplass når man bare er 1+ hund? 🤔