Søk i nettsamfunnet

Det samme tenkte jeg også. Ble kraftig forsinket pga snø og vær. Hun hjemme lot det gå 2 dager over ca forventet ankomst på Haukeli. Da syns hun det hadde gått lenge nok. Kl 23 ble jeg vekket av snøscootere fra Røde Kors men jeg lå mett og søvnig i teltet, 2 dags marsjer fra Haukeli. Er selvfølgelig lei meg for at jeg utløste en aksjon, og gjør mye for å unngå det samme i fremtiden. Høres forøvrig ut som Hardanger vidda i januar er som en gåtur i parken for deg. Jeg for min del syns det er utfordrende og gøy.

2018 blir et husprosjekt år, men ukestur med min datter blir gjennomført. I 2019 har jeg veldig lyst på en 2-3 ukes tur, hvor fiske og foto er det viktigste, men nødvendigvis også endel forflytting. Trolig Hardangervidda i august og september. Det krever noen nyinvesteringer, som bl.a. større ryggsekk samt noe annet utstyr. Har nok det aller meste. Mobilen vil jeg være helt avhengig av, også strøm til denne. Må innom hytter for etterfylling av mat samt andre gjøremål jeg ikke har full kontroll over nå. Sekken må ikke bli større enn hva jeg kan bære. Bare en lyst og tanker jeg har hatt en stund da jeg er litt lei A-4 livet. På tide å planlegge og gjennomføre en slik tur.

Siste bloggpost med pakningsplan og prosessen frem til avreise: https://appalachiantrail2018.wordpress.com/2018/03/01/penger-norsk-tipping-dama-sekken-og-mye-mer/

Oppdatert bloggen med dag nummer 23, hvor jeg kom til det tempelet som ligger lengst unna tempelet jeg begynte å gå fra (eller det første tempelet så og så), Kanjizaiji, en liten milepæl i seg selv det. Den ruten jeg endte opp med å gå var ikke den ruten jeg først hadde planlagt eller ønsket, men værutsiktene for de neste dagene var så ufattelig dårlige at jeg tvilte på om det var noen vits i å gjennomføre dem, så jeg måtte endre planene mine. Men selv om planene gikk i vasken var det en ganske så fin dag. Utsikt over Uchiumi-wan bukten fra Kashiwazaka-ruten. (Shikoku Henro) Dag 23: Ipponmatsu - Iwamatsu

Hm, jeg er litt i bedarring her nå. Jeg skulle egentlig kjøpe meg nødpeilesender når Spot'n min tok kvelden, men med god rabatt på Fjellsport og PLBer som var dyrere i forhold enn jeg forestilge meg og jeg hadde betalt Spotabonnement for en tid fremover, så ble det heller ny Spot. Fikk overført den nye og fjernet den gamle på det abonnementet, og i eposten jeg fikk sto det 0 0 0 0 i pris, men beskjed om at jeg måtte være oppmerksom på at prisen ville gå opp når jeg betaler neste gang. Så kom det en epost om at de nå vil kutte abonnementet mitt fordi de ikke kan trekke betaling. (Kortet er gått ut.) Jeg lurer jo da på hvilken betaling det er snakk om. Det kan jo være at denne gen3 er dyrere og at det er noe mellomvære som skal betales - men det finner jeg ikke helt ut av - og det er jo samme knapper på den nye? Ser ingen nye funksjoner på den, så skjønner ikke hvorfor det skal være forskjell. Uansett skjønner jeg ikke hvorfor de truer med å kutte abonnementet uten å informere om hva som skal betales, for det ligger ingenting inne på min profil før i 2019, av betaling. En liten advarsel der, om noen tenker som meg. Det ser altså ikke ut til at man bare kan bytte enhet på samme abonnement selv om det ser slik ut på epostene man får fra dem. Akkurat nå sitter jeg og lurer på om jeg skal bruke angrefristen på hele greia. Blir det veldig dyrt så legger jeg heller de samme pengene i en skikkelig nødpeilesender.

neida så klart, om det er mye bedre, så er det jo greit.:) står egentlig mellom 27-9UL/HA og 27-23 UL/D

Navn: Solo wintercamp i Telemark Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-01-03 Innsendt av: UTE avdelingen Første vinterovernatting ute denne sesongen! Tove, Teddia og Kiro storkoser seg. Å bruke sparkstøtting med skimeier er mulig mange steder! Solo wintercamp i Telemark

Preludium Siden ungene denne jula skulle feire hos mor så ble det pluttselig en åpning for turmuligheter for undertegnede. Det ble endel mysing på nett for å blinke ut et mål, startet til slutt en tråd på forumet her og fikk som vanlig masse gode tips. Til slutt endte jeg opp med Gausdal/Vestfjella (Langsua Nasjonalpark) - Kjært barn har mange navn! Turen skulle starte fra vestsiden, nærmere bestemt fra Selstølen vinterparkering rett nord for Yddin fjellstue. Planen var å benytte de åpne buene fra fjellstyrene, men som ekstra sikkerhet tok jeg også med meg teltet. Torsdag 21/12 brukte jeg på å klargjøre og pakke til turen, pulk, bedding og alt nødvendig utstyr ble gjennomgått for å sikre at alt var i orden. Brukte også dagen til å preparere litt ekstra god mat i tillegg til det sedvanlige tørrforet. Siden dette ikke på noen måte var tenkt som en ekstremtur så ble det pakket ned endel ekstra godsaker og "luksus" varer. Alt ble pakket inn i bilen på kvelden. Det var en god følelse og kjenne på den typiske "turkløen" i kroppen dagen før - værmeldingen så også ut til å gi meg endel fine dager oppe i fjellheimen. Fredag 22/12 startet relativt tidlig rundt 6 tiden på morgenen, jeg ville komme meg så tidlig opp som mulig siden dagene på denne tiden av året er relativt korte. Bilturen gikk fra Vestfold og opp den utrolig fasinerende E16 (ja, ironi!) - Jeg kom til Fagernes litt over klokken 0930. Her fikk jeg etterhvert skaffet meg litt maggot og litt godsaker på vinmonopolet! Rett over klokken 10 ble kursen satt for siste etappe opp mot Beitostølen og Yddin. Jeg kom til vinterparkeringen på Selstølen i 1100 tiden, her ble ting og tang pakket ut av bilen og klargjort etter alle kunstens regler. Endelig kunne vintereventyret starte! Dag 1 - Selstølen til Plankebue (14km) Det føltes rett og slett nydelig og kunne sette i gang de første stavtakene og kjenne på frihetsfølelsen av og endelig være ute i fjellheimen! Jeg fulgte skisporet fra perkeringen i retning Robølstølen, det var relativt bra vær med sol og ikke altfor mange skyer. I det jeg krysset broen over til Robølstølen kjente jeg pluttselig at pariserbrettet dro ut kraftig til siden. Jeg snudde meg å fikk se at det ene drag-festet hadde løsnet helt fra selve brettet, pokker! Stangen som hadde løsnet var festet til et "øye" som igjen var festet til brettet. Dette "øyet" var festet med en låsemutter og skive til brettet. Jeg småbannet litt for meg selv og vandret forsiktig i sporet bak pulken for å se om jeg fant igjen mutteren og skiva som hadde falt av, heldigvis var det ganske hardt føre og jeg fant både skive og mutter noen meter bak pulken, puh! Jeg fant frem leatherman'en og fikk skrudd fast øyet igjen til pulken og strammet godt til, hadde ikke lyst på et lignende tilfelle ved en senere anledning. Så var man i gang igjen og turen gikk videre oppover forbi Robølstøl og opp mot Vesleskag. Jeg fulgte bilveien oppover, det var tydeligvis kjørt oppover her for noen dager siden med løypemaskin eller lignende for det var et bredt og hardt sport. Altså ikke skiløpyer men beltespor. Etterhvert som jeg nærmet meg Vesleskag varmet solen virkelig godt og blodpumpa var godt i gang - det er tross alt noen høydemeter på denne delen av etappen. Det var flott og komme opp på platået inn mot Vesleskag og skue inn og opp mot Store Skag som ruvet i terrenget. Vel fremme på Vesleskag fant jeg litt le bak et skur og tok en kjapp rast. Litt drikke og nøtteblanding gjorde underverker her jeg satt og nøt sola i le for vinden! Planen var nå å brekke av østover i retning Bøllhaug og Plankebue, det betydde og forlate det harde underlaget på veien jeg hadde fulgt og bevege seg ut i mer variert underlag. Det var ingen enorme snømengder slik at det var ganske lettgått hele veien. Jeg fikk feilnavigert litt og fant ut at jeg kom litt for langt nord opp mot Storeskag hytta, en kjapp justering og jeg var på kurs igjen. Noen kilometer fra Bøllhaug satte jeg ny kurs slik at jeg kom opp på vestsiden av Bøllhaugen, igjen ble det endel høydemeter oppover. Jeg fulgte et gammelt scooterspor som fortsatt var hardtråkket. Vel oppe og rett nord for Bøllhaugen tok jeg en liten pause. Jeg hadde brukt endel mer tid en jeg hadde estimert og klokka viste nå litt over 1500. Det var jo fortsatt et stykke frem til Plankebue og jeg ble litt bekymret for dagslyset som nå for alvor ville begynne og forsvinne frem mot 1600. Nå gikk kursen rett østøver igjen og jeg ga litt ekstra gass for å rekke frem før sikten ble altfor dårlig. Jeg kjente på kroppen at det også hadde kostet litt mer krefter en antatt men jeg følte nå at målet var i sikte og presset derfor på videre. Jeg hadde sett på kartet at det var noe nedover og var litt bekymret da det svinnende dagslyset begynte å gjøre sikten noe dårlig. Det skulle ikke være alvorlig bratt ned men med fulllastet pulk er det alltid litt risiko. Føret var også litt ekkelt, det skiftet mellom bærende skare på en centi eller to eller gjennomslag. Det gikk greit den første delen ned men så traff jeg pluttselig på et bløtt lag med snø og skia gravde seg alvorlig ned i snøen. Dette førte til bråstopp og et svalestup med hode først! Her traff hodet mitt igjen på et hardt skarelag og borret seg igjennom og ned i løssnøen - her lå jeg i en haug med ski og staver til alle kanter. Det må utvilsomt ha sett komisk ut tenkte jeg for meg selv der jeg lå og vurderte situasjonen min. Heldigvis var det godt med løssnø slik at jeg ikke hadde fått noen alvorlige slag eller skader. Men det var et svore strev med å komme meg fri fra ski og pulk! Etter en stund klarte jeg til slutt å komme meg løs og få stokket om på utstyret. Jeg kunne konstatere at alt utstyr heldigivs var uten skader og jeg kunne fortsette plogingen ned den siste biten. Nå var det for alvor begynt å bli lite dagslys og jeg satta kursen den siste kilometeren til Plankebue. Vel fremme ved bua spente jeg av skier og pulk og var lettet over å ha kommet frem. Jeg dro i døra men til min store overraskelse var den låst! What? Var ikke denne bua åpen? - Jeg kjente skuffelsen snike seg på - nå hadde jeg sett frem til å komme meg inne i bua og fyre i gang ved ovnen... Klokka var nå 1600 og dagslyset var helt på siste vers. Alternativet var egentelig å begynne å se etter en plass for teltet for det var ikke aktuelt å rote videre rundt i mørket, samtidig var jeg også relativt sliten etter en strabasiøs og lang dag. Jeg gjorde en siste sjekk på GPS og kart for å dobbelsjekke posisjonen. Det viste seg at jeg hadde klart og komme meg til feil bu! Plankebue lå enda omlag 700m lenger øst. Jeg myste så godt jeg kunne og mente jeg kunne skimte en bue i mørket der borte! Lykkelig og lettet tråkket jeg meg bortover igjen og etter noen hundre meter så jeg tydelig bua der borte - herlig! Da ble det alikevel ikke telt denne natta. Vel fremme ved Plankebue kunne jeg med glede konstatere at døra var ulåst - det hadde nå blitt mørkt. Det var en herlig følelse å komme seg inn i bua og få fyrt i gang ved ovnen. Et lite skår i gleden var at jeg hadde klart å brekke den ene staven når jeg skulle inn mot plankebue... det var et gjerde rundt bua og i det jeg skulle innenfor gjerdet klarte jeg å sette fast ene staven i gjerdet samtidig som det var en bratt skrent ned til selve bua og staven ble hengede igjen mens jeg og pulk skled ned skrenten - et lite knepp og staven var i to deler.... Bua var riktig koselig, siden den ikke var så store så gikk det raskt å få varmen opp der inne. Det var uansett ikke mer en et par minusgrader ute så ikke så veldig kaldt. Jeg kunne konstatere at jeg hadde 4G dekning så på mobilen ble radioen satt på og jeg sprettet meg en kald øl og fikk meg en knert med varmende Aquavit, livet var fint igjen etter noen røffe timer! Jeg kunne også konstatere at mitt tidligere ublide møte med skare snøen tidligere tydeligvis hadde vært noe hardere en antatt. I det jeg skulle ta av meg lua så satt den lissom litt fast på hodet og når jeg fikk den av var store deler av den hvite lua farget rød av blodflekker. Jeg hadde tydeligvis fått endel små kutt i skallen , ikke noe alvrolig og sårene hadde allerede begynt å størkne. Resten av kvelden gikk med til å nyte godt drikke, spise hjemmelaget pytt i panne og lytte til radio mens jeg leste i hytteboka. Jeg utførte også en midlertidig nødrep av den brekte staven som jeg håpet skulle holde til etappen i morgen. Varm, mett og god la jeg meg relativt tidlig og sovnet kjapt. Dag 2 - Plankebue til Langsubua (4km) Jeg våknet relativt tidlig sånn i 0600 tida men lå og slappet av i posen frem til nærmere 0700 tida. Jeg fyrte opp i ovnen og rigget meg litt god og varm kaffe. Jeg brukte god tid denne morgenen og koste meg mens jeg studerte litt kart og så på dagens etappe. Jeg skrev i gjesteboka og fylte opp vedkassen slik at neste besøkende ikke kom til nesten tom vedkasse. Jeg ryddet og pakket og i 1100 tiden var jeg klar for avgang. Etappen i dag var egentelig en kose etappe på litt over 4km i relativt flatt terreng til Langsubua. Været var ikke allverden, tåket, overskyet og endel vind. Uansett gikk turen veldig greit selv om jeg rett før Langsubua navigerte litt nært fjellet, det var her den merkede DNT stien gikk men det var mer helling en jeg hadde sett for meg og det ble derfor litt ekstra knot med pulken som veltet i den skrå hellingen. Burde nok sluppet meg litt lenger ned og heller traversert opp igjen mot Langsubua. Ja ja, ikke noe å irritere seg for mye over - det var tross alt ikke noe annet en litt ekstra slit. Jeg var fremme ved Langsubua i 1300 tiden, den lå fint rett under fjellet og jeg var spent på hvordan den så ut inni. Denne hytta var endel større en Plankebue og så noe mer påkostet ut. Grunnet tåka så fikk jeg ikke noe inntrykk av utsikten da sikten bare vare omlag 500m. Jeg fikk pakket ut og drasset utstyret inn i bua. Veldig trivelig bu med fire sengeplasser, kjøkkenkrok, bord ved vinduet og god gulvplass! Planen var å tilbringe to dager her, på julaften var det meldt godt vær og jeg hadde lyst til å ta en dagstur opp på Søre Langsua toppen. Resten av ettermiddagen og kvelden ble brukt til å bare slappe av og nyte roen her oppe i fjellheimen. Jaggu var dette den roligste lille julaften jeg hadde hatt på veldig lang tid. Også her var det 4G dekning så jeg hadde selskap av radio også nå. Det ble konsumert både litt juleøl og whisky/aquavit mens jeg myste litt i hytteboken og ga ut juleønsker i øst og vest på sosiale medier. Jeg fant også store mengder ståltråd i vedboden, denne brukte jeg til å gjøre en mer permanent og solid reprasjon av den brekte staven. Etter endel arbeid hadde jeg fått laget til en solid skjøt som jeg håpet skulle holde godt resten av turen. Jeg la meg i 23 tiden og håpet at værgudene skulle spille på lag med tanke på toppturen som var planlagt i morgen. Dag 3 - Langsubua - Søre Langsua toppen (10km) Jeg våknet i 0830 tiden og kunne konstatere at jeg hadde sovet som en sten gjennom hele natta, deilig! Jeg fikk fyrt opp i ovnen, spist frokost og helt i meg et par kopper kaffe. En titt ut av vinduet avslørte at været så ut til å bli fantastisk, digg! Nå som klarværet og dagslyset var på plass så kunne jeg konstatere at utsikten fra denne hytta virkelig var magisk. Man kunne skue ut over endeløse sletter - Plasseringen av hytta akkurat her var garantert ikke tilfeldig. Jeg fikk pakket klar en dagstur sekk og var klar for avmarsj i 1000 tiden. Det var fortsatt litt vind og sløret himmel men i følge værmeldingen skulle det bli mindre vind og enda klarere uttover dagen. Første delen av turen gikk mot Vesterheimsbua, den lå bare omlag 2km vest for Langsubua. Forholdene var gode og det tok ikke lange tiden før jeg var fremme ved Vesterheimsbua. Tok en rask stopp her og måtte se hvordan den var innvendig. Denne bua var ganske liten men alikevel koselig, fint lå jo også denne bua oppe i fjellsiden. Etter litt påfyll av varm toddy gikk turen videre opp fjellsiden, terrenget var ikke så altfor bratt og det tok ikke lange tiden før jeg var oppe på første platået. Jeg fulgte sånn ca DNT vardene oppover fjellsiden. Siste delen til toppen gikk vestover igjen på nordsiden av Søre Langsua. Fortsatt greie forhold og været hadde nå virkelig blitt helt kanon, nesten vindstille og skyfritt - jaggu ikke ofte man er så heldigmed været på denne tiden av året. Det var en utrolig utsikt her jeg beveget meg oppover mot toppen og jeg nøt det hele i lange magedrag. Jommen er vi heldige her i Norge som har så utrolig mye magisk natur så nært oss! Jeg var glad for gode stålkanter da de siste par hundre meterne opp til toppen var relativt bratte og underlaget var steinhardt. Så var man endelig på toppen ved steinvarden, klokka var bare litt over 1130 og jeg hadde brukt mindre tid en antatt opp. Belønningen for strevet var en magisk 360 graders panorama utsikt så langt øye kunne skue i strålende solskinn. Det er øyeblikk som dette som virkelig gjør disse turene til noe mer en bare en tur - Å stå på slike topper i sånt vær gir meg rett og slett en helt spesiell følelse og jeg bruker sikkert 10min der oppe bare på å ta inn intrykkene som renner på. Jeg får etterhvert summet meg og rigget meg til en plass i le ved varden i sola. Her tar jeg frem litt sjokolade, aquavit og varm toddy fra termosen. Så er det bare å sitte å nyte stillheten, freden og utsikten mens solen varmer i annsiktet. Etter en stund finner jeg frem kamera stativet og kamera for å få tatt litt bilder. Som vanlig tar jeg mange bilder og også endel panorama bilder. Totalt tilbrakte jeg vel en snau time her opp før jeg følte at det var på tide å sette kursen tilbake. Veien ned går veldig greit, gjør en liten bommert og slipper meg litt langt ned på nordsiden av fjellet så må tråkke litt oppover igjen men ingen stor krise. Nedover på østsiden av fjellet så skjærer jeg av ganske langt oppe i fjellsiden mot øst igjen. Jeg hadde sett på veien opp her at det ikke var noe problem å ta en slik snarvei. Sparte nok et par kilometer på denne måten da jeg ikke gikk helt ned til vesterheimsbua igjen. Jeg var tilbake ved Langsubua igjen sånn ved 1530 tiden. Til min store overraskelse fant jeg her to jenter som satt i sola og slappet av utenfor hytta, de hadde også med seg en hund. Jeg hilset høflig både på jentene og hunden, var egentelig veldig trivelig å treffe på folk igjen. Hadde jo ikke sett noen siden jeg startet turen og hadde vel strengt tatt ikke regnet med at det var mange her inne på selveste julaften. Vi slår av en prat og jeg blir tilbudt hjemmelaget brownies som jeg selvfølgelig takker ja til - smakte fortreffelig! Jentene hadde base i en bu omlag 5-6km lenger i sørlig retning viser det seg. De har tatt en dagstur i det fine været og skal tilbake igjen om ikke så lang tid. Etter omlag en halvtime med hyggelig prat setter jentene kursen tilbake igjen og jeg tar en økt i vedboden for å fylle på vedkassen inne i hytta. Det er mørkt enda jeg har fått gjort klart alt som trengs for en hyggelig julekveld inne på hytta. Jeg tenner stearinlys og hører på juleprogrammer på NRK radio. Julemiddagen har jeg jo tatt med i form av en eksklusiv fjordland ferdig ribbe middag. Etter god drikke og julemiddag så tar jeg en tur ut i natten for å forsøke meg på noen nattfotografier. Det er fortsatt stjerneklart ute men det er halvmåne noe som ofte ødelegger litt for de beste stjernebildene. Jeg får alikvel tatt endel bilder jeg blir fornøyd med og kan konstatere at det jommen er en litt spesiell følelse å være her oppe alene på selveste julaften. Jeg savner jo litt ungene og alt det vanligvis innebærere men alikvel er jeg veldig glad for at jeg valgte å gjøre dette. Er en helt egen ro som fyller sjelen her oppe og man får tid til å tenke mye på livets store mysterier og utfordringer. Jeg la meg til slutt i tolv tiden og sovnet som en sten, full av nye minner og tanker. Dag 4 - Langsubua - Plankebue (4km) Ny dag og nye muligheter, jeg våknet ikke før i 0900 tida denne morgenen. Etter litt frokost og kaffe kunne jeg konstatere at været i dag ikke så all verdens ut - hverken ut av vinduet eller i følge værmeldingen. Grått og overskyet men ikke allverdens mye vind å snakke om. Det som bekymret meg mer var at det dagen etter, på tirsdag var meldt et skikkelig drittvær med mye vind og store mengder snø. Planen var egentelig å sette kursen hjem på tirsdag men nå så det ut som jeg fikk en ekstra dag i fjellheimen. Resten av morgenen gikk med til å rydde og klargjøre hytta og utstyr, ved ble pånytt ordnet og fylt opp i kassa inne på hytta. Klokka ble godt over 1200 før jeg var klar til avmarsj. Jeg hadde uansett god tid da jeg bare skulle tilbake igjen mot plankebue, en etappe som bare var snaue 4km og omlag to timers mars. Denne gangen slapp jeg meg litt lenger sør før jeg la om kursen vestover, hadde ikke lyst til å knote på nytt oppe i hellingen innunder fjellet med pulken. Etter en effektiv tur var jeg fremme ved plankebue sånn i 1400 tida. Heldigvis hadde jeg jo gjort ved og alt klart fra noen dager tidligere så det gikk raskt å få varmen i bua igjen. Jeg ordnet meg middag og nøt de siste to juleøllene mens jeg lyttet til radioen uttover kvelden. Jeg la meg litt spent sånn i 2300 tiden og lurte litt på hvilket vær jeg skulle vækne til i morgen. Det hadde allerede å så smått begynt å snø ute og vinden begynte å tillta allerede. Dag 5 - Plankebue - Plankebue (0km)! Tja, hva skal man si? Jeg våknet opp relativt tidlig og kunne kjapt konstatere at den fryktede værmeldingen hadde slått til. Ute hylte vinden rund veggene og det snødde tett. Sikten anslå jeg til toppen 10-20m. Altså var det så absolutt ikke noe vær som var aktuelt å legge ut i. Sånn er det på fjellet, man må bare akseptere hvem som er sjefen her oppe. Egentelig var jeg nå litt klar for og komme meg hjem og tanken på en hel dag i bua var litt nedslående. Det var uansett lite og gjøre med situasjonen så da var det bare å gjøre det beste ut av det. Det ble derfor mye kaffe drikking, sjakk på radio og småsysling med tur utstyret. Jeg tok også en god økt i vedboden med å kløyve opp endel ved. Siste rester av whisky og aquavit ble fortært mens jeg surfet litt på nettet. Dagen foreløp heldigvis relativt raskt, raskere en fryktet. På kveldingen rett før jeg skal legge meg kvekker jeg til av et høyt smell! Jeg kunne raskt konstatere at det ene kammeret på expeed underlaget hadde slått seg sammen med et ved siden. Det var de to midtre kammerne som slo seg sammen til en stor pølse. Kan jo ikke si jeg var direkte sjokkert da jeg jo hadde lest mange tråder på fjellforum om tilsvarende problem. Jeg regnet med at expeed og fjellsport ordnet det greit på reklamasjon slik mange andre hadde fått. I følge værmeldingen var det meldt mye dårlig vær uttover i uken og om jeg skulle få kommet meg ned fra fjellet så var det onsdag som så ut som eneste dagen med relativt trygt vær. Det hadde kommet ganske store mengder med snø i løpet av tirsdagen og jeg fryktet litt for forholdene hjem den neste dagen. Det er ikke spesielt morsomt å trekke en pulk i store mengder løssnø i mange timer... den tid den sorg! Jeg gjorde alt klart før jeg la meg slik at jeg kunne komme meg tidlig avgårde på morgenen da jeg fryktet det ville ta endel timer. Dag 6 - Plankebue til Selstølen (13km) Jeg var oppe og hoppet i 0800 tiden og gjorde unna en kjapp frokost og morgenkaffe før jeg rigget klar pulk og utstyr. Etter litt avsjekk mot kartet hadde jeg nå bestemt meg for at jeg ikke skulle ta omveien opp nord for Bøllhaugen men bare slippe meg rett sørover i retning Bøllhaug og deretter vestover mot Vesleskag. Jeg kom meg avgårde litt senere en jeg hadde ønsket og klokka ble 1000 før jeg var i gang med denne siste etappen. Etter en drøy kilometer litt ut på slettene så var føret minst like ille som jeg hadde fryktet. For hvert eneste skritt sakk jeg ned til knærne i løssnø. Det var ikke det jeg vil kalle skigåing, det ble mere labbing med høye benløft for hvert eneste skritt. Ikke noe steder bærte snølagene og til tider sakk jeg ned til lårene i de værste føykefondene. Det gikk rett og slett utrolig sent fremover og det kom nok endel gloser som du ikke finner i de ofisielle norske ordbøkene! Hver eneste kilometer føltes som en halv evighet, her var det bare å bite tenna sammen og ta et og et skritt. Det blåste i tillegg ganske surt men heldigvis til tross for overskyet vær så var sikten relativt bra. Det ble ingen lengre stopp, kun stående pauser med påfyll av vann og nøtteblanding. Jeg håpet i det lengste på at når jeg nådde frem til Vesleskag så hadde noen kanskje kjørt opp der med scooter eller lignende. Der jeg stod og stampet i store mengder nysnø ble jeg pluttselig usikker på om jeg faktisk rakk og komme meg ned før det ble bekkmørkt ute. Men jeg regnet litt kjapt på tiden jeg hadde brukt så langt og kom frem til at jeg burde nå Selstølen akkurat i tide før mørket la seg, men da hadde jeg absolutt ikke tid til å ta unødvendige pauser. Vel fremme rett sør for Vesleskag så kunne jeg fint forbanne meg litt over at det selvfølgelig ikke var noen spor og følge siste biten ned! Så da var det bare og kave videre, heldigvis begynte det etterhvert og helle noe mer nedover mot Robolstølen og det gjorde arbeidet noen brøkdeler lettere selv om det fortsatt var en fattig trøst. Etter noe som føltes som en halv evighet var jeg endelig fremme ved Robølstølen, jeg hadde nå brukt allerede omlag fire og en halv time - dagslyset begynte forsiktig å svinne. Heldigvis var det nå stort sett god nedover bakke og jeg presset på videre. Rett nedenfor Robølstøl støtte jeg pluttselig på noe merkelig underlag, det var nesten orgasmisk å snuble inn i oppkjørte skiløyper! Følelsen av fast underlag under ski og pulk ga meg ekstra boost til den siste biten ned og opp til parkeringen. Nå gikk det pluttselig unna og snart var jeg fremme ved bilen. Det var i grunn ikke noe for sent for nå begynte det å virkelig mørkne. Jeg hadde brukt 5 timer og 20 minutter på disse 13 kilometerne og klokka var snart 1530. Relativt stiv og støl fikk jeg startet bilen, ryddet av snø og pakket inn utstyret. Jeg så nå frem til en saftig hamburger nede i Fagernes! Postludium Så sitter man jo her da og oppsummerer turen i stua hjemme og hva tenker man? Jo selvfølgelig at dette var en helt herlig opplevelse! Man får ikke bare 100% dager på turer som dette, været i fjellet er stadig skiftende - spesielt på denne tiden av året. Selv om hjemturen og den ekstra værfaste dagen sleit litt på turgleden så er det jo de store oppturene man sitter igjen med til slutt. Sånn er det på vintertur, det svinger frem og tilbake. Totalt sett så er det kontrastene som jo nettop gjør disse turene så artige og minnerike og man lærer stadig nye ting og bygger erfaringer som er viktige for videre turliv. Ikke minst lærer man seg selv å kjenne på godt og vondt. Håper derfor at denne tur rapporten kan gi inspirasjon til andre og vekke både gode og dårlige minner! Takk for denne gang og jeg ser allerede frem til neste vinter eventyr.

En rough plan vil være å starte i fra Langen forhåpentligvis ikke noe senere enn 15:00 23. Deretter går turen mot Lorthølbua og videre mot Grunnhåbua om været og føret er greit. Er jeg tidligere ute vil jeg nok prøve å nå Gubbtjønnbua, eller Langmyrbua, alt avhenger av føret og når tid jeg starter. Jeg husker ikke helt ruten fra i fjor og er det ingen spor kan det ta litt tid å orientere i mørket. Deretter oppover til Muggsjøen, Skjebrofjellet og Fautbua. Om jeg rekker det tenker jeg å ta en natt i Styggsjøkoia, deretter blir det nok å følge sporene ut igjen. Veldig mye variabler som spiller inn, turen blir til underveis har jeg funnet ut og planer er til for å endres 😁

Takk for heads up @7homas - julaften på den 23 er herved slettet! Jeg har i dag søkt om støtte fra et par nettbutikker til dette. Premiering blir det uansett! Det er fortsatt ledige plasser - noen ide'er om hvordan vi skal fylle de siste dagene? Var det slik at noen hadde problemer med å skrive seg inn?

Hengekøye er flott om man er mye på tur i skogen. Det er også enkelt nok for en kjapp blund på en dagstur. Dersom man er interessert, men ikke enda villig til å spytte i masse penger i noe nytt og ukjent, kan det lønne seg å bli med på lettvektstreffet til Tor Magnus. Eller bare komme innom for en titt. http://www.fjellforum.no/topic/31046-oslo-23-25-mai-lettvektstreff/ Ikke nødvendigvis så mange køyer der som det pleier å være, men noen blir det garantert.

Lifjellet i sol. Hvor skal søndagsturen gå? Planen var Bynuten, men broderen var ikke helt tent på ideen. Det var snø på toppen. Og etter to langturer forrige uke, kunne det passe med en vanlig søndagstur. Og hva er mer vanlig en rundt Lifjellet? Det så ut til å bli vanlig vær også. Regn og litt vind. Vi hadde regn på bilruta, men rett etter start kom jakken av, Og det ble varmt i bakkene med sola bakfra. Og vi var ikke alene om å gå søndagstur denne dagen. Alt ved stidelet til Revesdal sto det et par som ikke var helt sikre på hvor turen burde fortsette. De gikk mot toppen og vi videre mot Bymarka. Utover langs sjøen ble det mer og mer søndagstur. Været var bra, tempoet overkommelig og det var ikke for mye sorpe og vann i stien. Og vi gikk i skjortearmene. Det var en stund siden vi gjorde det. Det var spor av folk, og vi passerte noen ved Bjorhamn og hørte folk i bakken. Det har antakelig ikke vært så mye folk rundt Lifjellet siden i fjor. Og på toppen satt det kjentfolk. Vi måtte stoppe for en prat. Det viste seg at han var på «treningstur». Planen var Trolltunga i juni engang. Bortover flyene fra toppen, var kontrasten mot gårsdagens tur stor. Borte var snø, hagel og lyn. Det var sol i ansiktet og varme i kroppen. I toppen av bakken ned mot Øksendal, gikk vi på et følge med unger og voksne. Ungene spurte om bademuligheter, og var fast bestemt på å bade. Det var antakelig is på vannet bare for 14 dager siden, og frost, snø og hagel dagen før. Bading i mars? Ikke for oss, men for ungene derimot… I Øksendal ble det en liten nødvendig stopp. Oppover den fordømte bakken og videre nedover mot Dalevann og Dale var det folk. Masse folk. Og det var bra vær, masse bra vær. Parkeringsplassen var full, og det kom fortsatt folk. Etter mange turer i dårlig vær var det kjekt å få en tur i godt vær. Noe å huske de dårlige dagene, og da gjør det ikke så mye om det bare ble en «helt vanlig søndagstur». Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Mann eller kvinne? Jeg har også en Mountain Equipment dunpose- Glacier 1000. Skal tåle -23 kalde i den, komfortemp. dame er oppgitt til -6. Men jeg er en fryspinn. Så jeg bruken minihunteren utenpå. Pluss ull. Pluss fleece. Pluss ullsokker. Pluss ullue. Og ligger på Exped 9 DownMat. Da går det greitt ned til -5 i allefall. Jada- jeg vet noen hevder at det er varmere å kle av seg, men nope- har prøvd det og og holdt på å fryse splent ihjel. Så her spørs det i hvor stor grad du er en fryspinn og hvorvidt du er mann eller kvinne- kvinner vil generelt ha det varmere enn menn. Uten minihunteren-ingen vintertelting på meg i allefall, intill det skulle ramle inn en slump penger som jeg kan bruke på en exstremvinterpose.

Beklager at jeg kaprer tråden litt her, men mine spørsmål er kanskje relevante for trådstater også så jeg kjører på. Ser ut som Finse til Arna med toget og buss fra Arna til Haukelister er et godt valg. Men noen som vet hvor langt det er fra jernbanestasjonen til bussholdeplassen i Arna? Tog Finse til Arna 18:12 - 20:32 Buss Arna til Haukeliseter 21:20 - 01:20 Klokkeslettene gjelder for reiser 21 april. Tenker da å parkere bilen på Haukeliseter.

http://www.dagbladet.no/2014/05/15/sport/langrenn/stav/kurvestav/33293847/ Vel, egentlig er dette heller en godnyhet for forhandlerene. Nå må enhver birkebeiner med respekt for seg selv snart skifte ut stavsamlingen sin. Med en innsparelse på et sekund pr kilometer kan faktisk en NPL'er spare 40 minutter på turen. Kjempenyhet.

Hva med en monotralle ? https://www.google.no/search?q=hiking+trailer&client=firefox-a&hs=18q&rls=org.mozilla:nb-NO:official&channel=sb&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=8vVxU_WZL4GqyAPWv4HABA&ved=0CAgQ_AUoAQ&biw=1680&bih=896 http://www.monowalker.com/hiking_trailer.html http://littlegreentracs.typepad.com/my_weblog/2011/05/long-distance-hikers-trolleys.html https://www.radicaldesign.nl/en/products/walking-trailers http://www.trendhunter.com/trends/monowalker-hiking-trailer

Vet ikke hva jeg skal si? Trenger vi egentlig slike skilt i naturen? http://www.dagbladet.no/2014/02/01/tema/dinside/aller/fritid/reise/31580867/

Litt usikker hvilken effekt du mener, men den fuktsperren er bra å ha når du skal på lengre turer over flere dage og vil unngå fukt i posen. Den er også god å ha siden den isolerer ekstra. Alt kommer jo an på temperaturen. En lynx (-23) skal du i utg.pkt sove godt i dersom det er -23. Med fuktsperren blir det jo enda bedre, men usikker nøyaktig hvor mange grader den forbedrer. Det med temp og hva man tåler er jo veldig individuelt og komplisert. Kjenner heller ikke til den posen du har, så vanskelig å si noe om forskjellene på din og wm. Wm er ihvertfall helt fantastiske poser, og med den fuktsperren skal du takle bortimot alle slags forhold du kan komme ut for.

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-26-847/KAPITTEL_8#KAPITTEL_8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Paragraf 8-2, avsnitt 3: "Med unntak av brenning som nevnt i annet ledd er det i tidsrommet 15. april - 15. september forbudt å gjøre ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det." http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-27-31 Lov om skogbruk, kapittel 1, paragraf 2, avsnitt 1: "Denne lova gjeld for all skog og skogmark. Med skogmark forstår ein i denne lova grunn som er skogproduserande, eller som etter ei samla vurdering er best eigna for skogproduksjon, og som ikkje er nytta til andre formål." Dette betyr altså at bålforbudet kun gjelder på grunn som er definert som skogmark. Mange har inntrykk av at forbudet gjelder generelt i "skog og mark", det stemmer altså ikke. Du kan altså med god samvittighet fyre bål på vidda hele sommeren.

"Ministeren sniker seg unna" Dette er Aftenpostens overskrift i dag 12.12.2013 i artikkelen om Tine Sundtoft , og de blåblås frislipp av skuterkjøring i utmarka. Det er styreleder i DNT Berit Kjøll og generalsekretær Nils Øveraas, samme sted, som sier dette. Samtidig vet vi at den de blåblå har fjernet fra statsbudsjettet de rødgrønnes budsjettforslag for 2014 (kap. 440, post 01) om 5 mill kroner "til kontroll av motorferdsel i utmark" Vi vet også at Sundtoft allerede, -uten å vente på Sivilombudsmannens uttalelse - har satt gang et arbeid med sikte på endringer i motorferdselloven. Hva kan det bety annet enn at hun innrømmer at loven i dag IKKE hjemler de frislippene som hun "vil la kommunene forvalte". Jeg skjønner godt at opposisjonen vil ha saken på kartet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Brage

Jølster Kommune/Jølster Næringsforum har planar om veg til nasjonalparkgrensa 1500 moh. Her skal det leggast til rette for masseturisme ala Chamonix iflg dei. Folk bør lese notat til prosjektet. Klikk på link nederst "notat til prosjektet" Kostnadsramma er 275 millionar kr. Dette skal bli eit fyrtårnsprosjekt og redde reiselivet i Norge. https://www.jolster.kommune.no/artikkel.aspx?mid1=23&aid=1615#.UkK7btP7IgI.facebook

Hei smaug ! Jeg tillater meg å "messe" litt mer om forholdene i Finnmark. Reindriftsloven § 23 Motorferdsel : "Den som utøver reindrift har adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med driftsplan jf. § 62 Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal begrenses mest mulig og skal så langt mulig foregå i faste løyper". ------- §62 "3. oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler, herunder hvilke terrenggående kjøretøy som anvendes ------" Brage

Lenke til innlegget som @brage viser til http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/01/18/stortingets-kontrollkomite-redd-regjeringen-omgar-stortinget

Hej Lars og Linda. Vi vil bestemt tage en spade med. Grunden til at vi kører til Bteistølen i stedet for at tage bussen er, at bustiderne er ikke gode. Vi kan først nå aftenbussen og være fremme kl. 03:30 i stedet for ca. 23:00 med bil. Vi får mere derfor mere søvn, inden det går op ad næste dag. Til gengæld skal vi så tilbage og hente bilen bagefter, men her har vi ikke så travlt. Men altså: Det bør være muligt at parkere ved breistølen? Vh Jakob

"Eneste er at det ikke finnes snø her omkring for å prøve, så da blir det nok 23 mil hjem til helga." Må da gå an å finne seg arbeid et sted som ikke ligger så avsides til? Lurer forøvrig på hvordan det er å bruke så lette staver når det blåser skikkelig? Venter spent på 1. turrapport.