Søk i nettsamfunnet

Stellar S18 virker bra, men stellar S18R -den ser bare wow ut! Sjekk de pedalene og fotbrettet med stropper til føttene! https://www.padlespesialisten.no/products/stellar-s18r-g2-2019 Følger trerustnemenn på instagram

Dag 20 Tok dette bilde kl 4.29 måtte tisse, da jeg hadde glemt det før jeg la meg. Etterpå lå jeg i teltet å hørte på elgen/hjort som passerte rett forbi, tipper 5-6 meter og samme lyd som en hest omtrent.😀 Ligger i et lite søkk og på kanten, mye små busker rundt, så ikke enkel å se. Her er ruta som gjenstår grovt 23 km å gå. Yr er snill i dag, ikke mye regn på dagen, satser på slå opp teltet tidlig i dag, og på et sted hvor lynet ikke slår ned. Teltet er 110% vanntett, så det holder. Litt grått, men sola syns gjennom skyene på andre siden. Men Ok utsikt for frokost og lage kaffe😀 . Bilde er tatt med jeg ligger i teltet. Bra temp også. Tror dette blir en fin dag og har en god følelse i kroppen. Gru-gleder meg til at snart er eventyret over. Men nyter de siste dagene også.

Tidlig start på sommeren. En fantastisk start på sommersesongen 2019. Også denne uka ble det et besøk på Blåfjellenden. Selv om det regnet på veien innover heia, ble det et virkelig kjekt opphold og en flott tur tilbake. Den 17. mai var jo helt flott. Bra vær og god temperatur. I heia var det mye mer vind, helt opp mot stiv kuling. Jeg så ikke syn på å vandre innover heia alene i snøhaugen, med sterk vind bakfra. Det vil helst gå godt, men jeg er så ofte på tur – alene – at sannsynligheten for at noe skjer nok er høyere for meg enn for mange andre. Jeg går forsiktig.... Jeg ventet til lørdagsmorgen før jeg tok ut. Selvsagt til Blåfjellenden. Det var en del biler på parkeringsplassen. Det kunne se ut som om sauefolkene på Blåfjellenden også var på vei innover med noen sauer. Det må være rekord-tidlig. Jeg fikk ganske kjapt øye på andre i stien lengre oppe i Oleskaret. Det var mor og datter. De brukte dagen innover heia og kom fram til hytta i 7 tiden. Litt lengre inne gikk jeg på kjentfolk. Det var hyttefolk fra Hunnedalen, og de hadde tatt en dagstur innover. Det er alltid hyggelig å få en liten prat med kjente i heia. Det var tydelig mer vann i Fossebekken enn tidligere, og selv om det er lite snø igjen, så smelter det lille som er, fort. Det lå litt snø igjen inn av «Samholdtjørnet»,. Jeg nevnte for kjentfolkene at den snøen antakelig var borte på returen – dagen etter. Og fikk nesten rett. Snøen smelter fort i varmen. Varme var det som manglet på veien innover. YR hadde egentlig meldt om brukbart vær, men da jeg kom opp i høyden fikk jeg regn på meg. Det ble jakkevær til jeg begynte på bakken ned mot Blåfjellenden. I forhold til forrige uke, var snøfennene harde og det var helt greit å gå over. Det gikk likevel ikke spesielt fort. Rett før bakken ned tok jeg igjen to hyggelige jenter. Fortsatt vardet mange spor i snøen nedover. Det var mange på tur denne lørdagen. Da jeg kom ned til hytta, var det alt fullt av støvler i gangen og utenfor hytta. Og mer folk kom det ut over ettermiddagen og kvelden. I begynnelsen av sesongen kommer folk som oftest enten opp dalen fra Mån eller fra Hunnedalen. Denne lørdagen kom det to karer opp fra Mån, men også to jenter fra Flørli, og i tillegg et helt følge – to par – fra Sandvatn. Det er mer som midt på sommeren, og ikke omtrent midt i mai. Jeg har ikke opplevd så lite snø så tidlig noen gang før. Inklusive påsken, har jeg til nå hatt 7 overnattinger på Blåfjellenden hittil i år. Og 7 morgener. Alle disse morgenene har vært slik jeg ønsker en flott morgen i heia skal være. Det har vært sol, blå himmel og varme. Det har vært mulig å sitte ute og beundre naturen, med tekoppen i nærheten. Det har vært morgener jeg vil huske fremover. Slik var det også denne søndagsmorgenen, bare med mer varme og med sola høyere på himmelen. Det er ikke så mange gangene at det er mulig å la være å fyre opp i ovnen for å få opp varmen i stua. Det er ikke alltid sola skinner og det lille tjernet utenfor ligger speilblankt. Og det er bare en kort periode hvert år at bjørka har den lyse sarte vårfargen. Det er vår. Grepplyngen blomstrer i lia. Snøen smelter, bekkene og elvene er store. Sola skinner (i hvert fall på søndagen) og naturen gjør seg klar for sommer. Det er en fantastisk tid. Les hele artikkelen

Da har jeg fått SL 2 2019 og lurer veldig på det samme.. Generelt over tregrensa men ikke noe topptur, skal gå Nordkalottleden fra medio juli. Etter å ha slått det opp i stua ser jeg godt poenget med fotavtrykk som er betydelig større enn Ringstind. Men nye Ringstind er jo gått ned på høyde til 95 og blir for lavt. Det jeg lurte litt på var at jeg ikke kan lukke de øvre ventilene i ytterteltet. Det samme med de øvre på innerteltet. Det er en liten trekant med myggnetting oppe på hver side over døra som er åpen. Hvordan blir det med trekk her, går det greit når det bare er oppe? Den ene markstroppen var festet i duken, veldig rart at det var den ene. Den ved glidelås på motsatt side av det røde merke for innertelt. Alle andre er festet sammen med stangkopp/ende. Ellers virker det veldig spennende og gleder meg til å prøve det ute. Mer enn god nok plass. 2 lommer i hvert hjørne. Fester til å henge i innertelt var bare på langsidene ikke midt over i toppen. Skal vel og finne ut av hvordan en får dette opp og ned alene i vær og vind.. 🤔

For nødpeilesendere (PBL) må man søke om tillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet til å ha denne og betale årlig sektoravgift. Årlig avgift reguleres, men ser ut for 2019 til å være på 450 kr. og det er vel fort et saksbehandlingsgebyr der i tillegg (for å få tillatelsen) + innkjøp av enheten. Merk at nødpeilesender og Inreach/Spot er 2 forskjellige ting og at man for sistnevnte ikke må søke tillatelse, men de krever abonnement. Hvis man skal se på hva som er rimeligst i lengden så er det kanskje en nødpeilesender? er jo ikke så mange måneders abonnement på inreach som skal til for å komme over de 450,- kr i årsgebyr. Men PBL gir ikke noen mulighet for toveiskommunikasjon da, så der sendes vel hele kavaleriet ut med en gang når man trykker på knappen. Har ikke funnet noen løsning som ikke krever betalt for tjenesten, men jeg vet nå ikke alt her i verden så skal da ikke si at det ikke eksisterer.

Four days of SOBO and NOBO hiking, with RTK joining us for a couple of very wet, quite testing days. We learn about the attacks and the trail has become a sadder place. How we recover from this desperately sad incident will say a lot about the character of the Class of 2019. The post Episode #153 – Appalachian Trail (Days 74 to 77) appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

Sammen med Bestyrerinnen. Det er alltid kjekt å dra til Blåfjellenden. Det er alltid en opplevelse å dra til Blåfjellenden for første gang i sesongen. Det er alltid virkelig hyggelig å ha med Bestyrerinnen på tur. Alt dette på en gang? Det er ikke bare mulig, men allerede gjennomført. Bestyrerinnen ville gjerne være med på sesongåpning til Blåfjellenden. Forskjellige ting hindret oss i å dra på lørdagen. Barnebarns 13 års fødselsdag, er en så stor begivenhet at det så avgjort krever vår tilstedeværelse. Nå var også YR med på planleggingen. De meldte om flott vårvær både søndag og mandag. Nå snek det seg inn noe nedbør i varselet på et tidspunkt, men det overså vi glatt.... Planen var altså å dra til Blåfjellenden på søndagen og bli til mandagsmorgen. Dette er et opplegg vi har gjennomført noen ganger opp gjennom årene. Ofte med andre, naboer, familie eller venner i følge, Denne gangen ble det bare oss to. Det var meldt vind opp mot kuling, og den fikk vi rett i fjeset. Det var likevel greit å komme oppover i heia. Uten om snøfennene var det tørt i marka og gode forhold. Siden sola skinte fra blå himmel, var det ikke noen grunn til å holde seg hjemme. Det gikk smått oppover. Vi brukte tid. Enkelte plasser måtte vi gå rundt snø, og det tar tid. Gjennom mange år har jeg lært at tidlig på året kan det lønne seg å gå litt uten om stien. Og det var nettopp det vi gjorde. Det hadde ikke minket mye på snøen siden onsdag. Øverst var det fortsatt godt med fenner. Ikke mer enn det pleier å være på første turen innover, helst mindre. Nå ligger snøen forskjellig fra år til år. Dette året var «som normalt» - slik fenne oftest pleier å være. Vi hadde ikke trodd at det ville være andre i heie en søndag tidlig i mai, men vi traff en kar som hadde vært på Fidjastølen i helga. Det er likevel en stund til sauefolkene på stølen kommer innover. Øverst ble det litt surt. Vinden gjorde sitt, men også snøen. Den var bløt og vi tråkket nedi en del. Den bløte snøen gjorde også at jeg i hvert fall gled ut i skråningene og da gikk det enda senere. På hele turen over heia gikk jeg med vindfleecen på og glidelåsen omtrent ved haka. Nedover siste bakken mot Blåfjellenden ble det påtakelig varmere. Det var virkelig stor forskjell å komme ned i dalen, i forhold opp i høyden. Bestyrerinnen og jeg fikk en hyggelig kveld. Det var ingen andre på hytta og vi fikk hygge oss i vårt eget selskap. Det blåste så pass at vi fyrte i ovnen, men det var ingen grunn til å tenne stearinlysene. Det ble mørkt inne i hytta rundt halv elleve, men ute var det omtrent gå-lys. Det er noe spesielt med en virkelig flott morgen på fjellet. Egentlig er det noe jeg ikke opplever for ofte, men de gangen været lager seg, gir det skikkelig fine naturopplevelser. Denne gangen var det vindstille, sol og blå himmel. Nysnø på toppene, grønne bjørker og vårlyd i bekken. En ønskemorgen, men med en kald grunntone. Det hadde ikke vært frost, men likevel lå det nysnø nesten ned til hytta. Vi kom oss ikke avgårde før ved 11 tiden. Da hadde nysnøen smeltet forsvunnet et stykke oppover, men det lå fortsatt nysnø på fennene. Jeg hadde håpet på hard snø. Selv helt øverst tråkket vi ned i snøen. Det gikk likevel kjappere på tilbaketuren. Været var skikkelig fint, og turen over heia ble mye finere enn «vanlig». Sol og lite vind gjorde det til en kjempe tur. En flott åpning av sommersesongen 2019. I selskap med Bestyrerinnen, ble det en ekstra kjekk tur. Les hele artikkelen

Altså, kudos til XXL som først trekker ordren min uten å informere for så å rydde opp. Jeg fikk derfor tilbud om å kjøpe til samme pris, foreslo et alternativ til de siden jeg så etter SL 2. Så jeg får nå SL 2 til halv pris. 🙂 Mye av grunnen til nytt telt var og dårlig erfaring med å få Ringstind 2 til å stå godt med stramme vegger. Samme tiden sendte jeg det til helsport og det viste seg at også de i serviceavdelingen hadde store problemer med å sette det opp på flatt gulv. Jeg hadde begynt å tvile på egne ferdigheter så det i seg selv var godt å høre. Dette hadde de ikke vært borte i og løsningen derfra ble nytt 2019 Ringstind 2, så kudos til Helsport også. 😀

Nå er arbeidet gjenopptatt med å etablere partyski i en av norges vakreste daler - Eikesdalen. Den flotte Aursjøveien slynger seg opp fra havnivå og opp til 900 moh før den passerer DNT Aursjøhytta og ned igjen til Sunndalen. Området er preget av kraftutbygging, men likevel mange urørte daler, flotte utsikter, og få kraftlinjer. Alt dette vil endre seg om utbygger får bygge skiheiser inne i landskapsvernområdet, og 500 nye private vinterboliger i skråningen. Departementet vil stille som krav til at utbyggingen ikke fører til økt ferdsel i villreinsområdet. Men skiheisene på andre siden av fjellet, Bjorli skiheiser, vil selvfølgelig gjøre det lett for fjellskifolket å krysse vidda mellom de to anleggene på 10-15km lett for barnefamilier. Så det kommer til å bli en populær tur. I tillegg er Aursjøveien i dag vinterstengt med tilhørende vanskelig fremkommelighet opp fra dalbunnen. Men med skianlegget vil hytteeiere som i dag har hytte rundt Aursjøen og Torbudalen enkelt kunne ta stolheisen opp, og begi seg inn til hyttene sine på fjellski sammen med barna. Det høres ut som en kjempekoselig tur de heldige hytteeierne. Men villreinen som i dag får fred på vinterstid vil med skianlegget bli skremt bort fra Aursjøen og området pga. økt ferdsel. Hva tenker folk, og hvilke erfaringer har man med å stoppe slike utbygginger i landskapsvernområder og villreinsoner fra andre steder? https://www.rbnett.no/nyheter/2019/05/05/Alpinanlegg-og-500-hytter-i-Eikesdalen-18966500.ece https://www.nesset.kommune.no/aktuelt/varsel-om-igangsetting-av-reguleringsplanarbeid-eikesdal-alpinanlegg.12896.aspx?fbclid=IwAR3Ms2ikBd2pTzTBiI5TrdFHBgiBM8RL4XGkZL0Piq7dl9G1P-sB0SL47cg

Denne tråden er utskilt frå Helsport Ringstind Pro 2019

Denne toppen dukket opp. Like etter kom et flott infoskilt. Bygdeborger er artig, men tok ikke turen opp. Men merker meg stedet. Rart med bever i lakseelver. Trodde de ble fjernet derfra? Her har di bandasjert trær med netting, må være for å hindre bever. Har ikke sett dette før. Fin sti på begge sider av elva, men ingen fisket. Var vissnok ikke lov før 23 mai. Må jo være et perfekt sted å fiske! Mer lettgått stier dukker opp, men landskapet endrer seg. Det er skog. Gamle hesteeier, bygget opp rundt nuter. Her var det et flott område med mye siv, men ikke lett å ta bilder av. De er høye, ca 2.5 meter, hold telefon så høyt jeg kunne og tok bilde. Naturlig hellere også, minner litt om landskapet rundt Sandefjord. Mer siv og litt åpning. Mer lettgått og vel merket sti. Lette å gå og følge enn dette blir det ikke. Nok et naturreservat. En gammel grensestein? Her var det ikke noe skilt, så jeg er like blank. Men delen jeg har gått i så langt, passer vel bedre inn under Sverige ? Var en rart lyd lenge, lange rør som slo i vind og bølger. Tok av den godt merka stien og fulgte ruta jeg hadde laget, mye mer krevende. Havnet inni et enormt grustak/bergverksanlegg. Tipper veggen er 60 meter høy. Men de ansatte overhalte en eksenterknuser, og fikk litt råd på mulig vei ut. Og det hjalp. Litt mer krevende egen navigering. Stedvis vanskelig å finne stien. Her minner landskapet om Telemark. Mistet stadige vekk stien. Tegn etter gammel gruvedrift, midt innpå fjellet. Det blåste surt, og kom litt haggel/snø. Fant heldigvis igjen stien, men merkingssystem var veldig slitt, syns så vidt på første treet. Kom over denne flotte furua. Tenkte på @Tom42 som liker naturlig bøyd virke, denne hadde vært perfekt til en struts. Inn i skauen, heldigvis mer lettgått, begynte å bli sliten. Litt myr også, men ganske tørr. Da kom jeg hit som planlagt. Det er så tørt at jeg må finne teltplass ved et vann. @Iddefjording som jeg møtte på bussen fra Halden bor ikke langt unna. Da er jeg overhalveis til Halden, som er første delmål. Har trua på at dette går bra, men har lyst til å prøve å gå lenger. Men er en lang tur, så viktig å styre seg. Fulgte slavisk merking i går, her hadde jeg kunne spart 850 meter om jeg hadde vært mer våken. Men oppdaget det for seint. Lett å la seg lure av god sti og bra merking..... Blir kaldt i natt også. Edit: Har gått med stillongs i hele dag. Enkel lørdagsmiddag - men var ok. Dagens høydepunkt, var møte med denne. Sto i ro i sikkert 30 sekund før den snudde.

Hei. Er det noen som har erfaring med det nye ringstind pro 2-teltet fra Helsport (2019-utgaven)? Veldig interessert i å høre eventuelle tanker og erfaringer rundt dette teltet (plass, diverse praktiske løsninger, tåleevne mot vind/snø etc.). Takk!

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Podkasten Uteliv på nett Relevante linker for episoden Følg Tonje på: Instagram Facebook Nett Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Gå til Podcasten

Hei, Jeg og et turfølge planlegger å gå Josten 17.mai helga. I den forbindelse tenkte jeg å høre her om noen har nylige oppdateringer på forholdene ved Småttene? Er det snø eller blåis? Er det stabile snøbruer og enkle passasjer? Takker for alle svar!

Og så en påminnelse om at elektronikk kan svikte, her ved to bekjente som padler Norge fra Svinesund til Grense Jakobselv (de var 3 i begynnelsen, men eldstemann på 77 måtte kaste inn håndkleet ved Kragerø): https://trerustnemenn.com/2019/04/29/dag-13/ Jeg er ganske sikker på at det er en Spot Gen3 det er snakk om (har spurt på bloggen for sikkerhets skyld). Og det minner meg om en Garmin 60Csx som sviktet på samme vis midt i tåka i skipsleia på Helgeland for nokså mange år siden.

Er det noen som kan gi oppdatert informasjon om a) Snøforholdene på Hurrbrean og hvordan det er å bestige Skagsnebbene? Jeg har plan om tur 3-5.mai 2019. b) Hvordan vurderes vårskitur på Bukkehøe? Er det noen partier som en bør være oppmerksom på som ikke er innlysende på vei opp? Anbefalt veivalg? Hvordan er den generelle skredfaren? Jeg har planer om å bestige fra Geitsætre i Leirdalen, så jeg er oppmerksom på at flanken ligger vest/sørvestvendt med de fordelene og ulempene det kan medføre. Hvordan er snøforholdene der i denne tiden i år, 3-5.mai 2019.

Sjekket for moro skyld kvitteringen fra juni 2017 da jeg kjøpte Orion III UL, og der er varenummeret akkurat det samme som for 2019-modellen (7640147767751) - hvordan i all verden skal man vite om kjøper lang eller kort årsmodell, mon tro? Lengdemålet ditt stemmer greit med min 2017-modell, slik jeg beskrev det i dette innlegget (legg merke til hva som skjer når innerteltet løftes opp fra underlaget, hadde jeg kunnet trykket stengene noen cm ned i gulvet hadde ting sett litt bedre ut): Hvis du greier å måle langs duken hele veien fra sydd hjørne til sydd hjørne, skal man være temmelig nær det produsenten oppgir om denne ikke bløffer. Men for å "få ut" dette i praktisk liggelengde, er det helt avgjørende at innerteltet kommer langt nok ned og blir strekt godt nok ut - og det vil ikke alltid være mulig på et hardt gulv.

Det er bare markliner i døråpningene. Disse var jeg obs på, og det var riktig justert etter min mening. Som du påpeker, disse påvirker teltet mye. Har derfor fått satt på en slik på mitt Trolltind. Som dere ser her er det ikke mye til teltet kan strammes. Tror ei heller på teorien til @a_aa om at innerteltet henger så høyt at det påvirker i så stor grad. Dette er et selvstående telt, og sett i forhold til feks Staika som står bra uten at det blir spent opp enda mere med plugger. Hadde det vært i nærheten av de oppgitte mål, så hadde det nok havnet på plen 3 meter unna. Vi var flere ganger rundt og prøvde å dra ut teltet slik at det stod best mulig. Har målt opp en del telt etterhvert, og er nøye på og måle først, for så å se hva som er oppgitt. Jeg har ei heller sagt at det er et dårlig telt, bare at jeg ikke får oppgitte mål til å stemme, og at de viktigst målene går i disfavør til oss som er lange. Har også fått målt opp et Expeed orion 3 UL, her er det enda større avvik på oppgitte mål. Lurte på om er en gammelt versjon. Men varenr til exped er samme som for 2019 modellen. Her er 2.30 blitt til 2.11 og 1.60 til 1.42. Og takhøyden 1.34. Jeg kan jo prøve å stramme det fullt ut og se hva som skjer, er jo ganske likt allak. Edit: Skal på Camp villmark på fredag. Kunne vært artig å målt litt på telt der, og fått Helsport til å måle de som ikke stemmer etter mitt hode.

Spesielt i år ville jeg ikke reist inn ditt uten å hatt med russeflueimitasjon. De svermer i stort antall på østlandet normalt hvert 3 år, sist gang var i 2019. De vil du kunne finne i august iallfall. Litt avhengig om du skal fiske i stille vann eller elv. Men noe palmermygg, maur, streaking caddis, russeflueimitasjon, verre enn minken. Da tror jeg du bør få fisk

Hvis det er noen som ønsker å legge ut på en litt "lengre" handletur etter tørrmelk: Det var 8 pakker Viking Tørrmelk igjen i matlageret på DNT hytta Tomashelleren nå i slutten av påsken. Utløpsdato på de var i løpet av året (2019) Lagerbeholdningen videre kan selvsagt ikke garanteres..

Var på Vesttoppen sist 2015-07-05 (på ski nesten hele veien!) - tavlen var da dessverre knekt - se bildet.

Jeg ville tatt en kjapp telefon til Forbrukerrådet før du gir noen lyd fra deg: 23 400 500

«Du skal over Strynefjellet, så kommer vi tilbake til om du skal til høyre eller venstre når du kommer til bunnen» Detaljplanleggingen er det bare så som så med når man forbereder påsketur med Fjellforumere, eller man kan vel helst si at det foreligger en del alternativer, Så bestemmer været hvor man ender opp til slutt. Nå har ikke akkurat været vært noen stor utfordring denne påsken men for en planleggingsfreak som undertegnede tar det litt tid å bli komfortabel med slikt. Enden på visa var nå i grunn å pakke hele utstyrsboden både for ski- og fotturer i bilen og kjøre mot Strynefjellet. 12. april – Transportetappe Første stopp på vegen var Lillehammer. Har inntrykk av at vi til tider driver en middels stor transportbedrift over deler av landet. Alltid noe som skal hit eller dit, et par ski, en sovepose, ei bukse osv. Så første post på turen var lunsj, hente- og levere ting- og tangstopp hos @Elisabethsk i Lillehammer. Lunsj på Egon og innkjøp av gnagsårplater på Sport1 (fikk god bruk for de i løpet av turen) før turen fortsatte oppover Gudbrandsdalen. Møtte @Sig Mani Vågå og kjørte i følge til turmål nr. 1 Follestaddalen i Ørsta, nærmere bestemt stua til @Tessatroll hvor også @graham hadde innfunnet seg i løpet av ettermiddagen. Klar (??) for tur … 13. april – Sunnmørsalpene Kjapt hopp tilbake til onsdag eller torsdag «Vil du vite hvor vi skal?» Greit å google litt slik at om man ikke er nervøs i utgangspunktet …. «Ja» «Vi skal til Kolåstinden» Google: Kolåstinden, sannsynligvis Sunnmøres mest populære skitur. Bratt, bre, pass på bregleppene, greit med isøks, høres mer og mer lovende ut for Østlandsjente med begrenset skierfaring, jaja «Appelsinhaugen er en obligatorisk rasteplass. Noen går ikke lengre opp enn til denne plassen, før de snur og går ned igjen.» Tenker målet får være å nå denne Appelsinhaugen. Vel, turen starter på Standaleidet, skia og langfellene på helt fra start. Appelsinhaugen nådd med god margin, men de lokale syntes jo i alle fall at man burde bli med over Stretet «og se det åpne seg opp» som de sa .. flere høydemeter, ski på sekk og stegjern på, klatre seg over Stretet, nervøs, nei .. livredd er vel mer rette ordet. Det ser ikke slik ut på bildene men det er bratt og langt ned! I alle fall for slike som ikke er vant med mer enn noen Østlandshumper å forholde seg til. Og når man først hadde kommet seg over Stretet så hadde man jo utsikt til dagens mål så da får man vel bli med bort til siste kneika, og plutselig var man på toppen (hvordan skjedde det?) Stod på toppen og hadde absolutt ingen formening om hvordan i all verden jeg skulle komme meg ned igjen. Tessatroll foran for å fortelle hvor man skal sette bena på de bratteste punktene og det ble å gå med stegjern hele veien ned. Aldri, aldri i verden at jeg forestilte meg at jeg skulle like oppoverbakker bedre enn nedoverbakker, men gjør altså det på ski. Øverst tv: Appelsinhaugen, mål? Øverst th: Opp til Stretet Nederst: Kolåstinden 14. april – Rullestolvennlig fottur De andre fjellgeitene fant seg en annen topp de skulle prøve å nå, mine nerver og ben (med sånn passe heftige gnagsår) tenkte man heller fikk finne noe mer rullestolvennlig (nesten i alle fall) Så mens de andre tok skia og dro på tur tok jeg fjellstøvlene og dro til kysten. Endte opp på Flø og fant en topp som het Roppehornet, som sagt .. nesten rullestolvennlig, 3 km + på grusveg 800 meter eller så på sti til toppen, og flott utsikt. Helt uten å risikere livet! Tilbake til Ørsta for meget hyggelig grillkveld. Utsikt fra Roppehornet 15. , 16., 17. april – Utvikfjellet Mandagen ble tilbrakt i Ørsta, fikse litt ting, plugge bildekk, kjøpe nye (dyre!) linersokker og diverse, noen var en tur på jobb. Videre gikk turen til Stryn for litt mer shopping, så opp til Utvikfjellet. Full ompakking til storsekk og så med storsekken opp alpinbakken og innover til Støyvastølen. Noe sen ankomst så leir ble litt nærmere utgangspunktet enn det som opprinnelig var tenkt (og turen dagen derpå tilsvarende lenger) For øvrig veldig fin støl den Støyvastølen. Turmål for dagen derpå var Snønipa, eller undertegnede hadde teltvakt og boklesedag. Flere mil skitur er sannsynligvis lite realistisk i utgangspunktet. Flere mil skitur med gnagsår føltes ganske uaktuelt. Jeg hadde en finfin dag i sola mens de andre slet seg opp alle kilometerne til toppen. Var nå relativt glad for den beslutningen når de returnerte etter 14 timer skitur eller så. Men turen må nok på lista en gang i fremtiden, får prøve den som en flere-dagers, ikke maraton tror jeg … tv: Så nær Snønipa som jeg kom denne gangen th: solnedgang på Utvikfjellet 17. april – Ut mot havet Ned fra fjellet, nok en gang Stryn hvor det ble turplanlegging på høyt nivå. Ta kartene for landsdelen man befinner seg i, legg de ut på plenen og bestem et mål … Tessa forsvant til hundekjøring i Tafjordfjella, vi andre satt kursen mot Kråkenes fyr. DNT hytte med innlagt luksus som vannklosett og dusj er ikke helt feil etter noen dager på tur, vaffel i fyrkafeen påfølgende dag var også helt greit. tv: Turplanlegging på høyt nivå th: Kråkenes fyr 18. april – Kommunetopp Med en ivrig kommunetoppsamler i følget blir det jo gjerne til at man finner noen slike og de har en i Vågsøy også. Så dagens turmål ble dermed Sankta Synneva-hornet 689 moh. Fin tur, fin utsikt og bena mine har fortsatt gnagsår, forbruket av sportstape, gnagsårplater og kompresser er betydelig denne påsken. Kveldens leirplass ble ved starten av stien, fin liten teltplass der. Sankta Synneva-hornet kommunetopp Vågsøy 19. april – Vestkapp Karene tok en kommunetopp til, denne gangen i Selje kommune. Kvamfjellet heter den og er noe slikt som 740 høydemeter fordelt på litt under 3 km tur? Jeg tok litt bilbasert turisme i stedet og dro til Vestkapp for å spise kake på restauranten der. Hvis «bratt» fikk ny referanse på Kolåstinden fikk «møkkavei» ny referanse ut til Vestkapp! Smal veg, mye trafikk og dyr kake .. turistmagnet, fin utsikt da. Graham satte kursen mot Trondheim igjen, undertegnede vurderte å sette kursen hjemover men er jo da akk så lett å overtale, så når Tessatroll lovte hundespann og ingen toppturer i Tafjordfjella så endte man jo opp der. tv: Værstasjon Vestkapp th: Inn Hamsedalen i solnedgang 19. – 21. april – Hund i Tafjordfjella Endelig fikk man brukt den pulken man har dratt på ei hel uke! Festereimene til fastdraget var søkk vekk, så taudraget måtte til pers men funka det også. Middag og ompakking i Stryn (igjen) deretter opp Strynefjellet til Hamsevika og inn Hamsedalen. Vi ble møtt med hundespann nede ved parkeringa som dro med seg mesteparten av oppakningen til undertegnede. Teltet var ferdig satt opp da jeg ankom. Ren luksus. Lørdagen fikk jeg låne en gammel traver av en trekkhund, Kilpis og av alle «Hanne gjør ting hun ikke har gjort før» hendelsene denne uka var nok snørekjøring med hund en av de bedre. Hyggelig kveld, siste kvelden på tur er jo nesten alltid litt vemodig men til alt hell regnet det hele natta så når morgenen kom var det i grunnen helt greit at det bare var 4 km å traske på ski ned til bilen og sette kursen for Grotli for frokost før man skulle utfordre påsketrafikken hjemover. Kilipis Flere hundespann på plass i helga Påsken kort oppsummert: Kjempetur, kjempeselskap, litt skummelt av og til og jeg er heldig som har venner som drar meg med på slike turer!

Siste dag med påskeferie, og da måtte jeg få tatt unna litt mer utfordringer her. Selv om jeg ikke har fått kjøpt klippekort til RIL Fjelltrimmen 2019, og det heller ikke er noe info å spore på nett om hvilke topper som inngår i år, tok jeg sjansen på to gamle gjengangere. Det ble Dragstind og Vattafjellet - sistnevnte er faktisk kommunetoppen i Vikna, så der fikk jeg bidrag på to utfordringer på en topp, gitt. Det var klippetang på begge toppene, så sjansene er gode for at jeg ikke har bommet - og de bruker å se litt stort på det om man ikke har tatt med seg klippekort dersom man kan dokumentere at men har vært der på annet vis. Så da blir det vel å lenke hit Tok deretter en tur innom familiehytten for å se på tilstanden der - det ble litt vasking av vindusposter og resultatløs fisking i vatnet med slukstang. Flott vær! Og til middag ble det rester av påskelammet, fortsatt en kulinarisk höydare - og i morgen er det reise tiulbake til Bergen og komme seg på jobb igjen

Formen på Spitsbergen har nok ikke endret seg, bare dårlig bilde i 2017 katalogen. (Samme form på Pro og Extrem alle årene så vidt jeg vet) Annet bilde nedenfor fra 2017 katalogen. Om/hva de har endret på 2019 modellen for 2018 modellen har jeg ikke info på.