Søk i nettsamfunnet

Tenkte det kommer garantert til å bli endel spørsmål om dette, og greit å samle en plass Hvis folk legger ut litt info her når de har noe, så hadde det vært knall!

Hei. Dette blir mitt første innlegg, her i dette flotte forumet, som jeg har hatt stor glede av å lese på. Etter en god del frem og tilbake og vurderinger opp og ned, har jeg landet på å kjøpe meg et Fjellheimen x-trem camp 4pers, men hvorfor er det forskjellig størrelse på tilsynelatende samme telt på XXL og Helsport sine sider?

Hei dere! Jeg skal kjøpe ny sovepose til kona til jul. Vi er glade i å være på tur, både på hytter og i telt. I dag har kona en tynn sommerpose som brukes innendørs på hytter og en stor og tung, og ikke spesielt varm kunstfiberpose. Vi har nylig fått en liten gutt så det blir ikke kjempemange teltturer i vinterhalvåret fremover, men jeg håper vi får til en god del overnattinger på høsten likevel. Vi har skikkelige liggeunderlag (exped downmat 9) og er på tur ned mot nullpunktet på gradestokken. Jeg ser først og fremst etter en 3/4-sesongs dunpose med komfort-temp på ca -5 grader. Kona er 170 høy og er slank. Jeg vet ikke om det er fornuftig å gå for en "damevariant" eller å velge en 180cm "vanlig" pose (ikke damevariant). Budsjett er ikke fastlåst men helst ikke over 4000. Ser for øvrig at fjellsport har gode tilbud på sovepose i disse dager. Jeg er ellers opptatt av god dunspenst og dunkvalitet noe som ofte gir forholdsvis lav vekt. Ønsker under 1,2 - 1,3kg og med lang glidelås, slik at den kan brukes som dyne på hyttetur (med vinduet oppe) ME helium 800 dame til 3499,- i 175cm kan være aktuell, men for meg virker denne å være i varmeste laget. Også usikker på glidelås. Den kan også bli noe kort for en på 170cm ? Forøvrig bra pris. Mammut sphere 3 har komfort-temp på -1 noe jeg tror blir litt for lite. Dessuten er den i grunn for dyr. RAB sumit 800 formula one passer mange av kriteriene mine, men er denne veldig stor og bred? Jeg heller mest mot helium 800, men ønsker også andre forslag eller kommentarer. Hva velger jeg?

Er det noen her inne som vet hvor jeg kan få tak i innerduk til tunnelene til Jerven teltet ? Jerven har det ikke.

Hei. Kjøpte for noen mnd siden et fjellreven akka dome 3, som jeg var utrolig godt fornøyd med. Etter en fjelltur i sommer fikk teltet prøvd seg i regn dor første gang. Etter en liten stund begynte regne å komme inn igjennom sømmene på toppen av utterduken, dette rant da ned på innerteltet å inn i teltet. Så ut som det var små hull langs sømmene der stangkanalene møtes. Fikk tettet dette med å ha på masse silikon som fulgte med, men teltet ble utrolig stygt med all silikonen på. Leverte inn teltet, å skal nå få et nytt akka dome telt. Noen som er opplevd dette med sitt akka dome? Må man regne med å måtte ha på silikone på sømmene før bruk?

Fottur fra Alta til Mo i Rana, sommeren 2015 Etappe 3: Saraelv til Rostadalen 22. – 31. juli Overnattinger: Cavajavri (telt) Somashytta (Statskog) Pitsusjärvi (finske turistforeningen) Loassuhytta (Statskog/Reindriftsforvaltninga) Helligskogen vandrerhjem Goldahytta (DNT) Pältsästugan (STF) Rostahytta (DNT) Turen er inne i sin tredje uke. Jeg har vært noen dager under tregrensa i Reisadalen og lengter etter å komme opp på fjellet igjen. De to første ukene av turen har vært fantastisk fine; mye bra vær, ingen gnagsår eller skader, og kjenner at jeg har funnet roen på tur alene. Det eneste stedet jeg kjente litt på ensomheten, var på Nedrefosshytta. Merker at det har med forventning å gjøre, jeg hadde regnet med å treffe folk der, og når hytta i tillegg har 4 soverom og ei kjempediger stue, er det ikke like artig å være alene. Da foretrekker jeg heller telt eller ei lita bu. Nå har tingene funnet sin faste plass i sekken, og jeg har funnet en god løsning på å feste fiskestanga (teleskopstang med ferdig montert snelle) utenpå sekken, så den både er beskyttet og samtidig klar for fiske på kort tid. Jeg liker teleskopstanga, den er så enkel å ta frem at jeg faktisk gidder å fiske når jeg tar en liten pause ved et elveos. Har med kun ei snelle, men to spoler, slik at jeg kan skifte fra sluk- til markfiske uten å knyte knuter. Jeg har satset på kun ett underlag, et 14 mm tykt Exped (ikke oppblåsbart) som veier rundt 250 gram. Hardt å ligge på i starten, men kroppen venner seg til det meste, dessuten hjelper det å legge primaloftjakka under ryggen og rompa. Har allerede sendt hjem mye unødvendig utstyr, til tross for at jeg trodde jeg hadde skåret hardt ned i utgangspunktet. Sekken veier nå 14 kg før proviant, da bærer jeg ikke lenger turshorts, reservesokker, solbriller, fotostativ, fluestang eller håndkle. Derimot har jeg med ei halvkilos aluminumssteikepanne med høye kanter og kaffekjele med kobberbunn, samt kikkert, satelittelefon, solcellelader, halvkilos kamera og skikkelige hodetelefoner, og jeg ble nødt til å kjøpe en skikkelig samekniv i Masi, etter å ha ødelagt lilleputtkniven ved første forsøk på å hogge ved med den. Selve sekken er heller ikke noen lettvekter, den veier 3 kg før jeg har puttet noe i den, men jeg har bevisst valgt en sekk med skikkelig bæresystem (95 liters Gregory). Teltet veier under kiloen og soveposen kun 450 gram. Ekstra klær har jeg knapt med, så når jeg vasker klær er det ikke så mye å ha på. Enkelt liv, og det er jo akkurat det som er meningen. Tilbake til turen, etappe 3 starter i Saraelv, der jeg har fått forsyninger via en gammel turkompis som er bosatt i Tromsø. Han har egenhendig levert varene, dermed slapp jeg å bære med konjakken inn i Finland. I tillegg forsynte han meg med en kilo elgkjøtt for egen regning, så jeg er rett og slett stappmett når jeg starter oppstigningen fra Ovi Raishin med retning Somashytta og finskegrensa. Ovi Raishin senteret er forresten et imponerende opplegg, og driverne har servert kaffe, kake og gode historier til en ensom vandrer. Og anbefalt å ta ruta som går rett opp i høyden, opp mot Carajavri, fremfor å følge Nordkalottleden som går i en lengre trasé. Jeg er svak for tips fra lokalkjente, men kjenner den bratte stigningen godt i kroppen. Slår leir ved Carajavri etter 8 tunge kilometer i motbakke. Veldig godt å komme opp i høyden igjen, og jammen får jeg kontakt med røya i vannet også. Vanskelig å ikke trives. Fremdeles mye snø, selv om det er 23. juli, her ved Cavajavri. Neste dag er det godvær, jeg tar en lang formiddag ved Carajavri, leser, fisker, hører podcast og tar livet med ro. Dermed blir det seint før jeg kommer meg de rundt 15 km inn til Somashytta (Statskog/Reindriftsforvaltninga). Jeg bruker aldri insektsnett når jeg går, men denne dagen vurderer jeg å gjøre et unntak. Små fluejævler i store svermer er utrolig hissige, og skal helst inn i ører og nese. Jeg tar det som en øvelse i selvbeherskelse, og tar frem nettet kun når jeg har pause. Da vektreduksjonen var på sitt hardeste, vurderte jeg å sende hjem kikkerten, men er glad den ble med. Jeg har aldri vært noen særlig flittig kikkertbruker, men nå er den tilgjengelig og brukes kontinuerlig. Ofte ser jeg rovfugl, musvåken er der daglig, men også kongeørna er på jevnlige visitter. Heiloen er med hele tida, noen ganger tenker jeg at det er den samme heiloen som har fulgt meg siden Finnmarksvidda med sine karakteristiske skrik, men de kjører nok en slags stafett. Og det er mye rype, og kyllingene vokser for hver dag. Den finske fjellrypa er gråere enn sin norske bror, eller kanskje er det innbilning? Jeg får Somashytta for meg selv, det er ei trivelig hytte med steinharde madrasser (isopor) i sengene. Nå har ryggen vennet seg til å ligge steinhardt, så det spiller ingen rolle. Piiiiip. Noen ganger tenker jeg at det er den samme heiloen som har fulgt meg hele veien, men de har nok arrangert en slags stafett. På Somashytta trenger du ikke medbringe egne kjeler og panner. God og lang formiddag ved Somas. Hytta har en åpen og en avlåst del. Mye ved på Somas, men du må skjære den siste centimeteren og kløyve den sjøl. Finland. Første stopp er lunsj på hytta Kopmajoki. Det er to ting jeg merker meg på den andre siden av grensa. Det ene er flytrafikk, for det er mye sjøflytrafikk fra Kilpisjärvi og inn i fjellene. Det andre er at det er søppelhåndtering på hyttene, eget søppelskur med kildesortering, og alt hentes sikkert ut med fly eller helikopter. Tre finner kommer fra sjøflyet som nettopp landet på Somasjavri. De kommer ikke gående, men nærmest slepende, med store bagger mellom seg og enorme sekker på ryggen. Det klirrer i baggene, og de har et lass med fiskeutstyr som tyder på at de skal være her lenge. De klarer ikke skjule gleden over å høre at jeg skal videre, slik at de slipper å dele Kopmajoki-hytta med meg denne natta, og jeg får med noen finske hilsninger (eller kanskje det motsatte) på min vei i retning Pitsusjärvi, en annen hytte langs Nordkalottleden. Finnene har en merkelig måte å merke stiene på, de er merket med små pinner som for sikkerhets skyld er malt i en naturfarget gulfarge. Her kunne de lært litt av DNT, med litt tåke ser du knapt pinnen før du snubler i den. Terrenget er imidlertid lettgått, med oversiktlige daler og det er lett å følge høydekurvene i terrenget. Selv om det er langt ut i juli, ligger det mye snø. Kanskje er det den sene våren som gjør at det knapt er mennesker å se, for jeg møter ikke et menneske mellom Kopmajoki og Pitsusjärvi. Den viser seg å være er liten perle, tømret hytte med to rom, det ene er avlåst og må visstnok forhåndsbestilles. Et rom holder i massevis for meg, og jeg møter et estlandsk par i døra. De er på vei videre, selv om det er langt ut på ettermiddagen. Et par kilometer fra Pitsusjærvi ligger en sameleir, og de har tydeligvis invitert mye folk denne kvelden. Og de kommer luftveien, så ikke mindre enn tre flylaster med folk ankommer brygga nedenfor hytta. De finske hyttene holder høyere standard enn jeg hadde hørt rykter om, og jeg har Pitsus for meg sjøl, i hvert fall til klokka 3 på natta, da 5 finner ankommer alt annet enn lydløst. De skal for sikkerhets skyld lage mat, tørke tøy og smake på vodkaen før de køyer, og her er det kun ett rom. Jeg får valuta for å bære med meg gode hodetelefoner, og hevner meg ved å stå opp og lage frokost i 7-tida. Kopmajoki, de finske hyttene langs Nordkalottleden holder ganske grei standard. God vedovn og gassbluss, men ingen madrasser i sengene. Planen for dagen er å forlate Kalottireiti og i stedet krysse Bichosjohka, gå på nordsiden av Rimmajavri og vestover langs Urtasjohka, for å ende opp på Loassuhytta ved grensa, der det ligger ei hytte både på finsk og norsk side. Dagens utfordring blir kryssing av Bichosjohka, jeg finner et sted hvor noen har merket med varde på hver side av elva, og satser på at det er det beste stedet å krysse. Det er det sikkert også, når vannstanden er en halvmeter lavere enn nå. Steinene folk vanligvis tråkker på, ligger 20 cm under strie vannstrømmer. Jeg bruker en time på leting etter en vadestokk langs reingjerdet, men finner ikke noe som kan brukes. Med lav vannstand kan man antagelig gå tørrskodd på store steiner, men nå er det ingen annen mulighet enn å gå på bunnen. Ikledd kun crocks og badeshorts, og med vann opp til livet kommer jeg meg over. Vannet er iskaldt og strømmen stri, så jeg er glad når jeg kommer meg opp på vestsida. Det tar en halvtime å bli kvitt neglespretten, men så kommer godværet innover dalen, og ved ei gammel hytte merket Urtas hotell ved Rimmajavri blir det solid lunsj og tre timer i sola. Her tar jeg en av livets aller raskeste dukkerter. Litt tjuvfiske (har ikke finsk fiskekort, kun Norgeskortet) straffes med styrtregn oppover dalen mot Loassu. På den finske hytta er det badstutemperatur og to skrytete finner, så jeg velger i stedet Loassuhytta (Statskog/Reindriftsforvaltninga) på norsk side, Den er alt annet enn ren, og søpla ligger i berg utenfor, men her er i hvert fall tørr ved og en god vedovn. Hotell Urtas ved Rimmajavri i Finland. Du finner det neppe i Lonely Planet. Et godt sted for lang lunsj, og jeg vurderte å overnatte. Lettgått terreng i de finske fjell. Jeg har tatt av fra Nordkalottleden og følger dalen langs Urtasjohka i retning Loassuhytta og norskegrensa. Ikke bare pen natur rundt Loassuhytta. Ned mot Helligskogen får jeg et par småørreter i elva og kjenner lukta av mat og skikkelig seng. Har forhåndsbestilt rom på Helligskogen, inkludert godt selskap for de neste fire dagene. Vi legger igjen telt, kokeutstyr og en del andre ting på Helligskogen vandrerhjem, og tar noen sosiale lettvektsdager med god mat via Goldahytta, Treriksrøysa, Pältsästugan (Sverige), Moscanjavri (Statskog) og Rostahytta. Turen inn til Golda går i skikkelig tåke, og jeg er glad for at det er DNTs varder og ikke finnenes gule pinner som viser vei. Planen var egentlig å legge turen om Gappohytta og Isdalen, men beretninger om store snømengder og vanskelig fremkommelighet endrer litt på planene. 25 dager etter starten fra Alta, får jeg skyss ut Rostadalen. Kjenner at noen pausedager er fortjent, før jeg planlegger å fortsette turen sørover fra Frihetsli. Tåke tjukk som graut mot Goldahytta. Greit med god varding. Pältsästugan er en liten perle. Hytta har stugvärd, men ingen proviant. Men badstua var varm da vi ankom. Kveldsstemning ved Pältsä. Statskog-hytta ved Moscanjavri. Et par fiskere hadde varmet den opp før vi ankom. Hardt liv å være mygg, enten du er på den ene eller andre siden av glasset på Moscan. Etter å ha vadet noen kalde elver, setter man ekstra stor pris på DNTs hengebruer. Her er vi straks framme på Rostahytta. Loassuhytta på norsk side av finskegrensa.

Jeg er på jakt etter et par lette fjellsko/terreng"jogge"sko. Jeg har et par "skikkelige" fjellsko, men de blir for tunge/klumpete til småturene. Jeg hadde også et par lette fjellsko av ukjent merke, men de er så lite vannavstøtende at bare man ser en myr så er de gjennomvåte. Dessuten var de forferdelig glatte på vått underlag. Og nå er de satt igjen på hytta. Har sett litt på Salomon Speedcross 3, og det kan se ut som de kan passe mitt formål. Hvis jeg bare skal ha litt luft så går jeg stort sett på grus/traktorvei, skogssti. Også virker de solide nok til å gå på turer uten sekk der det ikke er for ulendt terreng. Flere som har gitt stjerner til disse skoene på diverse nettsider skriver at de bruker de til løping i skog og turer. - Har dere erfaring med skoene, vil de passe mitt formål? - Hvis ja, bør jeg kjøpe med GoreTex eller uten. Jeg føler aldri slike sko kommer til å være vanntette, og jeg har en tendens til å tråkke dypt ned i myrer og da hjelper det vel ikke stort? - Hvis nei, er det andre sko som kan passe?

Har tenkt å kjøpe nytt lettere telt, og har lenge gått å sikklet etter Helsport Fjellheimen superlight. Er litt lei av å gå å bære unødvendig tung bør +( som æ bare må innrømme) at æ har ikke kropp til d lenger heller. Var bedre før når 25 kilo på ryggen ga godfølelsen. Noen som har erfaring med dettan teltet el som har tips om andre telt i ca samme vektklasse?

Noen som kan anbefale et behaglig liggeunderlag på under 1,5kg? skal brukes vår, sommer og høst. komfort er uber viktig. har kikket på dette: https://www.fjellsport.no/exped-syncellmat-ul-5-lxw.html men ikke hørt noen tilbakemeldinger på det enda.

Hei! Skal ha meg 3-sesongers som til nøds kan brukes på vinteren under gode forhold. Har sett meg ut Helsport Fjellheimen 3 camp pga pris og vekt. Men jeg er usikker på om det blir for kort med tanke på at teltet skrår ganske mye mot fotenden. Har så vidt prøvd ett som var utstilt på XXL, og der merka jeg at tærne mine tok såvidt i innerduken. Tror dere at dette vil bli ett problem? Har også sett på den nye Svalbard i PRO-segmentet som ett alternativ, men det er noen kroner dyrere og litt tyngre. Har dere noen tanker? Mvh Ole-Martin

Kona mi har en syntetpose (Helsport Glitterheim Airvent, 1,7kg!) med komfort temperatur for damer på +4. Hun frøs på de kaldeste nettene i Jotunheimen i juli (-2 kanskje?) selv med lakenpose og ullundertøy så tenkte å gi henne en litt varmere og lettere dunpose i bursdagsgave nå i mars. Jeg var hos en selger i butikk som foreslo Mountain Equipment Helium 400 Dame. Det står at den har komforttemperatur på -2C, noe jeg trodde gjaldt for menn, men han sa at fordi dameposen er kortere men med samme 400g fyllvekt så er den varmere og gir samme komforttemp for damer som for men i den lengre posen. Mountain Equipment gir den forøvrig en "Good night's sleep rating" på -5C. Uansett så vil jeg bare forsikre meg om at den holder mål vår, sommer og høst, evt. sammen med en lakenpose? For det meste i Oslomarka, men med en og annen langtur i høyfjellet. Kommentarer?

Jeg er smertelig klar over at det finnes tusen tråder med dette emnet, men jeg blir ikke klokere av å lese, så tenkte jeg heller skulle spørre. Er det noen som har tips til meg for et telt som har de fleste av disse kriteriene? - Plass til to (god plass sommer, ok plass vinter hvis mulig) - Helst to fortelt, men kan nøye meg med ett også. Det må da ha plass til to sekker og en hund hvis det regner... - Vekt under 3 kg, helst nærmere 2 kg. - God kvalitet (skal utdype det litt) - Høyde over 1 meter i innertelt og grei liggelengde Jeg skriver "god kvalitet" med tanke på at det bør tåle at bikkja kommer borti det. Har sett på Helsport Fjellheimen SL, men det tror jeg blir for tynt i stoffet (man ser jo alt gjennom) selv om RIP'en ikke er så verst. Stengene er også litt stusselige. Ellers hos Helsport har jeg sett på Reinsfjell, Fjellheimen Light 2 og Lavvu light (Noen som har erfaring med det???) Av andre merker, har jeg sett litt på Exped Venus UL (men det går kanskje i samme kategori som Superlight til Helsport?). Jeg tar gjerne i mot tips

Hei! Er en 19 år gammel gutt som planlegger å ta meg en fjelltur i sommerferien. Har så smått begynt å tenke litt og har satt av max 7 dager, men alt mellom 4 og 7 dager er fint. Har allerede sett litt på Hardangervidda og Rondane. Mine ''krav'' er: -Enkelt å komme seg til starpunkt og hjem fra sluttpunkt med enten tog eller buss fra Oslo. Med enkelt mener jeg få bytter og slikt, men kan gjerne sitte på samme bussen noen timer -Har mest lyst på ordentlig fjell, som i min verden er over tregrensa. Setter også pris på fine fjellvann og bekker/elver. -Mulighet for avstikkere for å bestige fjell underveis er en bonus Setter pris på alle turforslag! Sleng gjerne med egne tips/erfaringer dersom du selv har gått denne turen før Mvh Espen

Da var turen til Seljestad unnagjort, en kort rapport kommer her. Turbilen pakket. Startet på lørdagmorgen pga at jeg måtte frakte opp noe utstyr til hytta på fredagen. Turen begynte med regn, helt greit føre og det er masse snø ennå. Jeg håpet i mitt naive sinn at det kanskje gikk over til snø lenger oppe, men neida, enda mer regn høyere oppe. Den dagen regnet det vel 8-9 timer fant jeg vel ut. Regn var det visst Opp i midten av skaret her skulle jeg Jeg startet nede ved skistadion på Korlevoll, det er altså like før du kjører inn i tunnelene som fører rett til Røldal. Jeg passerer Seljestadstølene og fortsetter mot skaret ved Tjovaminnet. Etter å ha gått litt innover her så øker vinden ganske mye og regnet (!) pisker mot meg (Hvis noen har løsning på solbriller og slagregn setter jeg på et tips her . Sola ligger rett bak skyene så det er ganske lyst). Regnet slår rett gjennom buksa og jeg kjenner regnet renner nedover bena og ned i skistøvlene (jeg går sjelden med stillongs), skikkelig kos altså J. Etter hvert skjønner jeg at er det gale her så blir det verre lenger oppe, avgjørelsen tas, jeg snur pulken. Jeg går nedover til ca 800moh og slår leir her. Det regner ennå, inn i teltet, av med alt vått, på med tørt undertøy og fyr på primusen. Det tar ganske nøyaktig 3-4 minutter så er jeg i himmelen igjen, tørr, varm, primus surrende, regnet som trommer på en stram teltduk, deilig. Det ble mye vind etter hvert, men det sluttet å regne hvertfall Utover kvelden slår været om, blåser litt mer opp og temperaturen går nedover, snø og vind hele natten. Dagen etterpå var det rolig og da er det å pakke et ganske stivt telt (pga væromslaget) ned i en pulk ganske mye lettere enn å pakke det ned i en ryggsekk. Dagen derpå ble det ganske ok vær Det som er greit med meg er at jeg er så glemsk at jeg glemmer fort ubehageligheter. Når jeg tenker på turen i dag så var den fin den

Jeg er på jakt etter en 3 sessongspose. Følgende krav: -stor nok for meg på 194cm/105kg til å kunne snu på meg i posen. -tcomf -4grader C. -under 1,2kg -må koste maks 3000kr Er det noen som har erfaringer med Mountain Hardwear Ratio 15? http://www.outnorth.no/mountain-hardwear/ratio-15-long-lh Fant denne posen med en Tcomf på -4 grader C. I forhold til prisen på 2500kr og en vekt på 1,2kg, syns jeg ikke det virker så ille? Noen som har prøvd denne?

Med marka rett bak husveggen og sykemelding fra en jobb, og sommerferie fra den andre vurderer jeg å ta noen småturer opp i skogen med bikkjene. Pga lite jobbing er det så som så med penger så jeg har ikke mulighet for å kjøpe noe utstyr for å lage varmmat på turen. Men hva kan man ha med for å greie å holde seg oppe så lenge. Kunne sikkert levd på polarbrød og syletøy på hele turen, men greit å kunne varierer litt også! Vann skal jeg alltids kunne skaffe i skogen, og ha med meg, men ser havegryn o.l. må ha varmt vann!

Hei! Vi ønsker oss på tur og lurer på hvor det er praktisk å legge tur med små barn uten at det blir så mye mer enn 3-5 km å gå og leirplass helst ved et vann. Hva er mulighetene for å finne teltplass ved Nelaug uten å være avhengig av kano? Takker for tips!

Så: Jeg har fått låne den rælete vedbilen til fattern i sommerferien og har derfor en langt større aksjonsradius for neste ukes turer (juhuuuu). Har veldig lyst på en tur i litt mer fjell enn Oslomarka og gjerne et sted med mye feit ørrett som er sugen på å bil å bli frokost. Noen som sitter inne med noen gode turtips her? 1-3 dager:) På forhånd takk til alle dere hjelpsomme fjellfolk!

Hei alle, vi er relativt nye til overnatting i fjellet , lurer litt på dette med hva vi må ha med for en liten tur med kano. noen som har erfaring med 2 små på tur? takker for innspill.

Har funnet et tilbud på denne buksen. Det står at det er en 3-lags bukse med Dentik membran. Buksen er vann og vindtett(vannsøyle på 15000mm) og har gode puste-egenskaper. Det jeg lurer på er om noen kjenner noe til merket, eller om det vil være et dårlig kjøp?? Den koster 449 på FK. Har tenkt å bruk den utenpå feltbukse om vinteren, evt om sommeren i stedet for regnbukse...... Taknemmelig for alle svar

Vurderer å kjøpe meg et Helsport Svalbard 3 (high) Noen som har erfaringer med dette ??

På tirsdag 21.august var jeg så heldig å få skyss opp til Gjendesheim og tok videre båten inn til Gjendebu hvor jeg skulle overnatte i tre dager. Værmeldingene var svært lovende og de få tåkedottene rundt noen av 2000-meterstoppene var i ferd med å lette da jeg ankom Jotunheimen. Jeg hadde ikke gjort noen anstrengelser for å få med reisefølge. Midt i uka etter at skolene har startet jobber vel de fleste, så denne turen ville jeg ta alene. Planen var å bestige noen enkle 2000-meterstopper rundt Gjendebu som jeg ikke hadde vært på før. Onsdag 22.august Jeg var førstemann ut av hytta med kurs for Svartdalen denne strålende dagen – ikke en sky på himmelen – og la i vei med mål om Svartdalspiggen. Allerede i første motbakken kastet jeg jakka og gikk i T-skjorte resten av den dagen . Pga lite fjellturer og annen fysisk aktivitet i sommer hadde jeg tatt på meg ei pulsklokke for å sjekke at pulsen ikke overskred den anaerobe terskelen altfor mye i oppoverbakkene. Stort sett gikk det greit å holde pulsen under 150 så fremt jeg gikk rolig. Boka til Morten og Julia ligger på Gjendebu, og jeg hadde studert ruta til Nordre Svartdalspiggen kvelden i forveien, men likevel klarte jeg å gå for langt innover i Svartdalen før jeg skrånet oppover mot ryggen. Det resulterte i klyving i en altfor bratt oppstigning mot Svartdalsryggen hvor pulsklokka ble lagt i sekken etter at den hadde vist over 170 på det værste. Vel oppe på ryggen var det på tide å konsentrere seg om å følge vardene til toppen og det gikk jo veldig greit. Knapt 4 timer brukte jeg til Nordre og følte meg i fin form til å fortsette. Videre bortover mot Store Svartdalspiggen er det jo enkelt forutsatt at man finner veien. Jeg klarte først å prestere å utforske en del nedganger på høyresiden (vest) av eggen, men de endte med et 2-3 meters stup – sikkert nok til å pådra seg en forstuet ankel hvis man lander litt forkjært. Etterhvert fant jeg ut at det var best å holde den høyeste del av eggen det første stykket for så å skrå litt ned i fjellsiden før turen gikk oppover til Store Svartdalspiggen igjen. Her var det på tida å få seg en skikkelig matpause og sokker og sko ble lagt til tørk i solsteiken. Jeg satt og funderte på om jeg hadde truffet årets fineste dag i Jotunheimen på første forsøk. Det var vindstille og varmt og knapt en sky å se. Været kunne i hvert fall ikke ha vært bedre. Egentlig burde jeg ha vært fornøyd med turen nå og returnert samme vei. Men jeg syntes at det så enkelt ut bortover mot Søre Svartdalspiggen og kanskje jeg også rakk Langedalstinden før det ble for sent. Jeg fulgte derfor oppskriftsmessig rutebeskrivelsen fra ”Norges fjelltopper over 2000 meter” og befant meg ganske snart rett under Store Svartdalspiggen på sørsiden. Resten av turen ble imidlertid ikke så enkel. Siden jeg var alene og ikke ville ta noen som helst sjanser i tillegg til stor respekt for luftige passasjer fant jeg ut at det var best å holde meg litt ned i vestsiden av eggen. Flere steder måtte jeg imidlertid snu og gå tilbake for å finne en egnet hylle å gå på. Jeg var oppom både Midtre og Søre Svartdalspiggen, men jeg kan vel egentlig ikke si at jeg har gått hele eggen på Svartdalspiggene. På Søre Svartdalspiggen var det helt klart at turen ville bli altfor lang hvis jeg også skulle gå oppom Langedalstinden. Dessuten var jeg blitt tørst så det var bedre å gå ned i Langedalen hvor jeg hadde sett noen bekker jeg kunne fylle vannflaskene i. I www.bergtatt.net er returen langs eggen fra Søre Svartdalspiggen mot Langedalen markert med grønt hvilket skulle tilsi en enkel retur, mens i ”Norges fjelltopper over 2000 meter” er denne markert med en gul trekant hvilket skulle tilsi bratt klyving. Jeg var opptatt av å finne den enkleste veien ned og etter flere forsøk hvor jeg gikk nedover for så å returnere oppover igjen er det klart for meg at den enkleste veien ned er en sikksakk-rute først ganske nær eggen nedover og så bør man holde seg litt nordover fra eggen før man til slutt finner en bred hylle som leder ned til en liten dam som ligger helt øverst i Langedalen. Jeg tror det vil være enklere å finne den klyvefrie ruten dersom man går oppover, da kommer en del av småstupene lettere til syne. Hvis jeg skal på Langedalstinden noen gang vil jeg i hvert fall foretrekke denne ruten fra Gjendebu. Herfra og ned var selvfølgelig turen meget enkel. En god del kunne gås på snø i kanten av breen og på mose og gress lenger nede. 11,5 timers tur gikk overraskende bra for beina, men tempoet var ikke så veldig høyt heller. Torsdag 23.august Semmeltind eller Slettmarkhøe var toppmålet da jeg la meg kvelden i forveien. Torsdag morgen føltes beina såpass bra at jeg gikk for den lengste varianten og la i vei de anslagsvis 7 km oppover Storådalen mot foten av Semeltind. Jeg hadde tegnet inn eksakt rute fra ”Norges fjelltopper over 2000 meter” på kartet og fulgte den med GPS oppover lia til Semeltind. Definitivt den enkleste veien til topps som også har den fordel at den er gressbelagt helt opp til nesten 1900 moh. Stein og ur blir jeg ellers fort lei av. T-skjorte helt til topps denne dagen også, men det var en svak vind på toppen og kun disig sol når jeg var der, så jakka kom fort på. Midt inne i Jotunheimen er utsikten fra denne toppen en av de bedre. Sørtoppen ble også besøkt hvor utsikten til hovedtoppen er flott. Dessverre fulgte jeg ikke like godt med på returen og GPS’en var heller ikke oppe under returen hvilket medførte en litt vanskeligere rute ned. Uten å overstige den anaerobe terskelen så ofte brukte jeg 9,5 timer på turen, hvilket er noe i overkant av tidsestimatet i ”Norges fjelltopper over 2000 meter”. Fredag 23.august Fortsatt T-skjortevær. Turen gikk til Fondsbu uten tanke på å bestige noen topper underveis. Det var i grunnen flott å kunne roe seg ned med flott utsikt til de toppen jeg hadde besøkt de foregående dagene og ellers utsøkt landskap. Deretter bar det rett hjem med buss. Slik unngikk jeg i hvert fall hordene som i augusthelgene skal opp i Jotunheimen og gå Bukkelægeret og Besseggen.

Vurderer å kjøpe dette teltet fra Helsport på Xxl for 1799,- Jeg kommer til å bruke teltet vår / sommer / høst. Drar aldri på lange turer, slik at teltet blir kun brukt til overnattinger på 1 -2 dager. Er det noen som har erfaringer med dette teltet, evnt tilsvarende telt. Synes prisen er ok.

Hei! har lenge hatt glede av mine riva 2 til all slags skiturer, dog ikke ekstrem.Bruker stort sett halvhøye asolo sko uten klemme i disse. Vurderte derfor å kjøpe disse til min bedre halvdel,men hun trenger også nye sko, og jeg tenkte å kjøpe plastsko til henne for at hun skulle få mest mulig støtte. Men spørsmålet dukket opp når jeg sjekket priser på disse, (fra1040,- til 1299.-)de anbefales primært til skinnsko. Er det noen som har erfaringer med dette.?

Startet fra Gjøvik tidlig morgen, og gikk fra rv 51 ved Vandrehjemmet kl 0955. Målet var ikke avklart på forhånd, men turen startet opp mot Rasletind, som den ofte gjør. Det var ikke en sky og se på himmelen før langt nedover mot Hønefoss. Det var ikke et vindpust og det var - 2 grader da jeg startet. Liten rast på toppen av første bakken gjorde godt. Fellene var på, og det var helt nydelig i fjellet. Jeg tok igjen ei skoleklasse under Rasletind. De hadde ligget i telt ved der stigningen oppover startet. De hadde også vært på samme tur i fjor, og hadde samme fantastiske været da. Ferden gikk videre oppover, og sekken ble parkert rett under Mugna. Derfra gikk jeg opp på Austre Kalvehøgde. Det er bare en liten tur, men vær oppmerksom på overhenget på skavlene ned til stupet mot Leirungsdalen. Et par skritt for langt til høyre, og du er VELDIG raskt nede i Leirungsdalen Oppe på toppen var det HELT vindstille, og ikke en lyd var å høre før en rypestegg sendte sine varsler utover Jotunheimen. Det eneste som forstyrret ellers, var et par rutefly, men det får heller gå. Sola stekte godt. Jeg ble sittende på en stein i 2150 meters høyde og bare nøt. Jeg hadde gått hele turen i skibukse og supertrøye med opprullede ermer, og tro meg: Det var ikke antydning til kaldt. Det var heller en stor helning til varmt, veldig varmt Etter en rast på toppen, knirket jeg meg nedover igjen på slitne knær. Snøen begynte å bli litt bløt, så det var til tider litt spennende og kjøre nedover. Men fall, nei ikke denne gangen heller. Jeg kom ned til bilen etter 6 timer på tur. Da er det bare helt nydelig å få på tørre klær. Dette er en dag jeg aldri kommer til å glemme. Jeg har hatt mange slike turer i dette området i det siste. Det anbefales på det aller sterkeste. Det er sånt man blir glad av. GPS´n viste 21.3 km, 1023 hm. Bildene er tatt med en Canon EOS 400d med 55-200 mm. Fotografen innestår for de fotografiske kvaliteter og miserer som vises i dette dokumentet, med sviktende syn og skjelvende hender er bildene tatt. For de som ikke vil se er det bare å hoppe over, eller komme med velmenende kommentarer. Det er det man lærer av . Jeg hadde en kjempedag som jeg aldri vil glemme. God tur til dere andre. Åh - åh - åh - det gjekk likar no...................