Søk i nettsamfunnet

Er ved at købe et Kaitum 3 så ønsker at høre så meget af jer fjellfolks gode ekspertise. Kan læse på klikk.no at det har dårlig vandtæthed- har dette noget på sig? Rummelighed? Og ville dere hellere købe et nammatj 3 fremfor Kaitum 3 ??

Har samlet lenkene til sommerens mange turer i Dolomittene her. Har stort sett holdt meg rundt Sella-gruppen i Nord-Italia, og nesten alle turene har vært via ferrata (klettersteig), som altså betyr tøffe ruter med sikring i stålwire underveis. Legger ut dette fordi det kan inspirere andre, eller fordi det kan være mye nyttig informasjon om området å hente her, for den som søker info om Dolomittenes østre del. Lenkene peker til turer som alle sammen har tekst, bilder og kart, samt gps-spor nedlastbart for turene. Til slutt tar jeg med teksten fra høydepunktet, bokstavelig talt, i sin helhet; Marmolada, Punta Penia, samt noen bilder. 25.juni: Sassongher (2665m): Stoppet av mår! http://peakbook.org/tour/60293/Stoppet+av+m%C3%A5r%21.html 26.juni: Cirspitze west (2620m): http://peakbook.org/tour/60463/Cirspitze+west.html 26.juni: Via ferrata Brigata Tridentina: http://peakbook.org/tour/60400/Ropt+tilbake+p%C3%A5+plass+i+wiren%21.html 27.juni: Piz Lech (2911m): http://peakbook.org/tour/60468/Piz+da+Lech+-+og+et+uhyre+luftig+punkt.html 29.juni: Sass Ciapel (1551m) m.fl topper: http://peakbook.org/tour/60602/Sn%C3%B8vassing+over+Alta+via+della+Creste.html 30.juni: La Mesola (2727m) og "skyttergravs-ferrataen": http://peakbook.org/tour/60691/Rundt+kvasse+spir+og+gjennom+huler.html 1.juli: Friklatring i Sellatårnene (2598m) mm: http://peakbook.org/tour/60734/Friklatring+i+Sellat%C3%A5rna.html 1.juli: La Locomotiva (2418m): http://peakbook.org/tour/60733/La+Locomotiva+-+en+artig+oppvarming+til+Sella-t%C3%A5rna.html 2.juli: PIz Selva (2941m) m.m (Ferrata delle Meisules): http://peakbook.org/tour/60855/Heftig+via+ferrata+-+og+langtur+i+v%C3%A5t+sn%C3%B8.html 24.juli: Colac (2715m): http://peakbook.org/tour/63999/Colac+-+artig+klyvetur.html 27.juli: Sasso Piatto (2964m) mm i Sassolungo-massivet (Oscar Schuster-ferrataen): http://peakbook.org/tour/64048/Herlig+rundtur+i+Sassolungo-massivet.html 28.juli: Marmolada, Punta Penia (3343m) - høyest i Dolomittene: Endelig var dagen kommet da sommerens hovedmål, Marmoladas høyeste punkt Punta Penia, skulle bestiges. Værvarselet var helt topp for hele dagen, og vi var tidlig på plass ved taubanen som starter i NV-enden av Lago de Fedeia like nord for toppen. Dette var en overraskende antikk sak, med plass for to på en liten plattform med gjerde rundt. Vi måtte løpe inn på plattformen, om ikke taubanen skulle stoppes helt, og en kar låste porten etter oss. Stille seilte vi oppover fra 2050 moh og helt opp til 2625 moh - svevende over morenelandskapet. Det er tydelig at breen har trukket seg kraftig tilbake her. Framme ved Rifugio Pian del Fiacconi var det skiltet "Ferrata" mot høyre (vest) og like etter måtte vi gå 20-30 meter nedover, der et stikryss pekte ut veien mot vest. Dette er ikke enkleste vei til topps, for den ville vi heller returnere på. I stedet fulgte vi grei merking langs en sti i stein og grus, som ledet 200 hm nedover (!) og rundt en kilometer vestover, før den rundet tett oppunder og rundt en loddrett hammer, og oppover i sørvestlig retning. Snart fikk vi øye på Vernel-breen (Ghiacciai del Vernel) og bratta opp til Forcella della Marmolada. Jeg lurte i mitt stille sinn på hvor i alle dager ruta egentlig gikk opp dit, for det så styggbratt ut. Vernel-breen Vi fulgte tråkket oppover breen, som slett ikke var så bratt som fryktet. Vi gikk lett uten stegjern, og siden det var morgen og hardt i snøen, og tydelige spor, gikk vi også usikret, til tross for at vi hadde tau i sekken. Vi så heller ingen antydninger til sprekker noen steder. Også de fleste andre vi så gikk uten tau oppover her. Snart kunne vi se masse folk oppover i fjellveggen til skaret, der det tydeligvis var wire montert, men også folk som alt var langt oppe på nordvesteggen på Marmolada. Dette skulle bli gøy! Wire opp til Forcella della Marmolada (2910m) Jeg hadde ikke fått med meg at det var sikret opp til skaret, men det var en lettelse. Ellers hadde vi måttet bruke tau og sikringsmidler her. Ferrataen var likevel ikke spesielt vanskelig, men det var litt vått her og der, og noen få små-utsatte punkter. Den følger en grov hylle som skrår oppover innunder en loddrett fjellvegg. Herfra kom det stadig småstein og isbiter og vanndråper fallende, så hjelm er obligatorisk. Med wire som sikring ble det bare moro å rusle opp, og i skaret fortsatte wiren direkte ned mot sørvest (rute 606) - som er eneste rute opp til Marmolada som ikke krever kryssing av bre. Via ferrata forcella Marmolada - NV-ryggen En ny wire startet imidlertid i skaret og ledet direkte oppover de bratte svaene mot øst. Her var det trinn montert, og uten disse - og wiren - ville det straks bydd på seriøse klatretekniske utfordringer. Denne ferrataen var blant de tøffere jeg har gått, og vått fjell og glatte sva sørget for ekstra spenning. I tillegg merket vi en kraftig sidevind, som bare økte ettersom vi vant høyde. I blant var det grei egg uten wire, mens det andre steder var både trinn og stiger og ganske utsatt. Etter en lang seksjon med stiger, kom vi til et kinkig punkt: Det var advart i føreren om at wiren mange steder kunne ligge under snø og is langt ut på sommeren, siden ruta er nordvendt og den høyeste i Dolomittene. Vi opplevde i slutten av juli bare ett slikt punkt; det var ganske luftig, utsatt og bratt, og en tjukk blåis dekket wiren over 2-3 meter. Derfor var det litt flaks at et tysk følge på 5 akkurat var på vei ned, og rappellerte forbi dette punktet. Dette skapte kø, og for at tyskerne skulle få plass i wiren der vi sto, ønsket de at vi brukte tauet deres til å komme oss opp - "ja, selbstverständlich", det passet fortreffelig! Jeg nøyde meg med å holde meg i tauet, men dro meg opp over ispartiet og klikket meg inn i wiren på oversiden. Så var det ganske greit videre. På rundt 3250 meter sluttet sikringen, og vi gikk litt nedover egga og over i NV-flanken. Herfra var det snø opp, men ikke spesielt bratt eller utsatt. Jeg fikk imidlertid brått en kraftig banking i hodet, som sørget for stadig økende plager resten av turen. Lars-Petter gikk i forveien til topps, mens jeg måtte senke tempoet i takt med hodebankinga. Punta Penia - opptur og nedtur Rett ved toppen ligger en liten hytte, der folk kjøpte drikke. Jeg så også den kvasse egga mot øst og bort til Punta Rocca, hvor en taubane kommer opp. Der hadde jeg vært i tåka noen uker tidligere. Noen klatrere drev på nede i skaret rett under toppen vi sto på, Punta Penia. Vi knipset bilder så det holdt, for her var utsikten eventyrlig, før vi spiste mat. Dette var mitt - og Lars-Petters 5.høyeste fjell til nå. Oppholdet på toppen ble likevel ikke så lenge, både fordi det blåste sterkt i sola, og fordi min hodepine stadig tiltok, æsj. Både appetitt og toppglede fordunster når migrenen setter inn, og jeg tok en pille mot dette. Likevel tok vi oss tid til å utforske toppunktet bak hytta i nord, men denne var lavere enn toppen med jernkorset på. Retur normalveien Vi var nå spente på utfordringene ned normalveien, som burde være mindre enn de vi hadde støtt på til nå. Det var de også, heldigvis. Ned et par hundre meter på nordryggen gikk det greit uten stegjern, selv over det som lignet en skarp snøkam fra toppen. Dype spor i snøen i kombinasjon med bruk av staver, gjorde det hele svært greit, syntes jeg. Så ble det bar klippe, men her går ruta ned renneformasjoner mot øst. Her var det også sikret med wire, så vi slapp fortsatt taubruk. (Jeg var forberedt på enkle rappeller her, men føreren må ha vært gammel.) Grei klyving ned 150 hm, som egentlig kunne vært gått uten wire også, mener jeg. Det var mye folk og en del løst, så hjelmen ble brukt. Så kom vi ned på Marmoladabreen, og nå kom tauet endelig til sin rett. Her så vi tydelige sprekker, og det var i begynnelsen ganske bratt også. Lars-Petter brukte isøksa som sikring, mens jeg klarte meg med stavene. Stegjerna forble i sekken, selv om de fleste rundt oss gikk med dette. Det gikk i sikksakk nedover, og tråkket svingte utenom alle sprekkene, naturlig nok. Snart ble det mindre bratt, og vi kunne øke tempoet, og passerte også en del folk som fulgte tråkket slavisk. Nede ved taubanen nådde hodepinen, til tross for tabletten jeg tok på toppen, uvante og nye høyder, og jeg var sjeleglad for at vi kunne "seile" helt ned til 2050 meter igjen. Jeg sto med øynene igjen og kjente hvert pulsslag i topplokket - forferdelig! Dette hadde utviklet seg til en historisk saftig migrene, for det slapp ikke taket ned ved bilen heller, og Lars-Petter kjørte meg etter en times hvil ned til campingplassen. 6t tok rundturen vår, regnet fra Rif. Pian del Fiacconi. Først etter et par timer nede på campingplassen - og etter noe SALT MAT - vendte "livet tilbake". Jeg tåler helt tydelig ikke høyde som andre folk, og sliter jo med migrene i hverdagslivet også. Dette er i grunnen veldig leit... Nå var sommeren over i Dolomittene for min del, og vi satte kursen nordover. Lenke: http://peakbook.org/tour/64117/Marmolada%3B+h%C3%B8yde-+og+sluttpunkt+Dolomittene.html NB! (Noen av høydene på toppene i peakbook, som lenkene peker til, er oppført med akkurat 1000 m feil høyde...)

Hei! Jeg, dama og hunden vårs (Finsk lapphund) har tenkt oss på en 4-5 dagers tur på Hardangervidda. Jeg lurer derfor på om noen har tips til ruter? VI har veldig lyst å starte turen med å bestige Gaustadtoppen, og tenkte bruke en dag på det. Neste dag kan vi kjøre bil opp til 2 timer fra fjellet hvor vi da starter på 4-5 dagers turen. (er ikke et "must" hvis noen har tips om en perfekt rute som ikke starter fra det området. Vi kjører fra oslo. Vi alle er glad i å gå litt, så turer opp til 5-7 timer gåring gjør ingenting. Ting vi ønsker å oppleve på turen er: Bestige et par topper (gjerne gå over dem hvis vi skal til et nytt punkt Ønsker områder hvor det ikke er så mange folk Vann hvor det er fisk leirplass hvor vi kan tenne bål Ruten må være slik at vi kan ende opp hvor vi startet ettersom vi setter bilen der. Vi tenker å gjennomføre turen siste uken i august! Takker på forhånd og håper at mange gode tips kommer inn!

Donnerwetter Det var en stund siden jeg hadde vært på Tomannsbu. Det var på tide å ta en tur. Værmeldingen var ikke så hakkende gal lørdagskvelden, men søndagsmorgen var det regn og torden på menyen. Jeg kjørte oppover i kortbukse, og hadde tatt med lett jakke og lett bukse i sekken. For sikker hets skyld hadde jeg også tatt med det ”tunge” utstyret i bilen. (Dovre bukse og Recon jakke, riktignok gammel modell.) Oppe i dalen var det fortsatt sol, men i horisonten mot sør var det tunge skyer. Jeg skiftet til det ”tunge” utstyret. Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen. Yr bestemmer nok besøket. Og det var egentlig dårlig værmelding denne helga. Det var spor oppover Tveitabrekka, og jeg tok igjen et ungt par like over toppen av bakken. De ville innover og bli til mandag. Litt lenger borte på flyene, traff jeg to par som hadde vært på hytta natt til søndag. De fortalte at det hadde vært 6 stk totalt. (Noen hadde gått ned så pass tidlig at jeg ikke møtte de.) Det blir det ikke mange overnattinger av midt i den beste sesongen. De mørke skyen kom stadig nærmere og jeg rykket frem i køen. Et stykke før jeg nådde hytta fikk jeg regnet på meg, men det var bare noen spredde forsøk fra værgudene. Vel inne på hytta, med varm te i koppen og mat i magen, dundret det virkelig. Torden og lyn og masse regn. Jeg ventet til det værste var over. Med erfaring fra regn og vind, kledde jeg meg for uværet. Tynn lang under og et ekstra lag tynn fleece på overkroppen. Hetta på og ut i – oppholdsvær. Det ble en varm og svett tur tilbake. Vinden bakfra og litt sol i bakkene gjorde turen tilbake noe bedre enn hva jeg hadde forventet. Men vann var det. Det som på veien inn hadde vært en liten bekk var nå en elv. Det fosset og rant over alt. Det ble selvsagt sleipt og glatt, og oppover berget og ikke minst ned Tveitabrekka gikk jeg veldig forsiktig. Jeg var glad da jeg endelig sto nede ved bilen uten å ha vært i bakken mer enn en gang. En av de få turene der jeg hadde for mye klær på. En søndagstur som vil bli husket. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Min far trenger nytt telt da det 25år gamle teltet kjøpt på samvirkelaget begynner å si takk for seg. Vekt er ikke viktig da det ikke skal bæres veldig mye. Han er også mest i telt når det er som varmest så god gjennomlufting med myggnetting hadde vært fint, altså 2 åpninger. 3 manns telt ser jeg får meg er passe. Da har han god plass til seg selv og en stor golden retriver som kan komme inn når det regner. Noen tips. Gjerne under 2000kr eller der omkring.

Hei, jeg er på utkikk etter en god 3-sesongs sovepose for dame. Finner ikke så mange gode tester på nette for dette, så håper noen har tips å komme med! Siden jeg ikke er mer enn 160 lang bør posen ikke være lenger enn 175, så slipper jeg å drasse på den ekstra vekta og varme opp den ekstra plassen. Posen bør helst ha komfortemp på minimum et par minus, da den skal kunnes brukes sen vår/tidlig høst + sommer i fjellet. Den bør helst ikke veie noe særlig mer enn 1600-700 g og prisen må ikke være noe særlig mer enn 2700 kr. Til nå har jeg tittet på denne posen, som jeg kan få til rundt 2700 hos Oslo Sportslager: Mountain Equipments 2/3-sesonger Helium 600. Den veier kun 1055 g. Men er komfortemp på kun -1 litt knapt for 3-sesongs damepose?? Sist jeg kjøpte pose gikk jeg for en lett som ikke var varm nok, så jeg er litt redd for å gå i samme fella igjen. Vil heller bære et par kg ekstra og ha en pose som er varm nok!! Har dere evt noen tips om andre gode dameposer? Hva med ME sine Dreamcatcher poser, har noen erfaringer m disse?

Helga den 12-14.okt var jeg på en rundtur i Trollheimen hvor utgangspunkt var teltovernatting på toppen av Snota. Startet fra Vindøldalen opp til Vindølbu og videre til Breiskaret mot Snota/Trollheimshytta. Fulgte DNT-sti her. Over tregrensa er det en god del snø nå, og jeg tror nok ikke det er så veldig lurt å vende til Trollheimen i disse dager, la heller vinteren komme først. Det er veldig glatt og isete, for mye snø til å komme seg på de høye toppene uten ski og veldig skarete føre på vindutsatte plasser. Hadde en nydelig tur med nydelig vær, var helt alene (med kjæresten da), og campet på toppen av Skrøåfjellet 1057m.o.h! Glemte både innertelt OG plugger! Selvfølgelig blåste det opp utover kvelden og ble en riktig spennende natt! For å lese alt om turen og se bilder samt snøforhold i Trollheimen, se: http://tonjeblomseth...rollheimen.html

Leste i bladet Friluftsliv en artikkel der det var nevnt at Helsport Fjellheimen Superlight 3 Camp skulle komme i en 2-manns og 4-manns versjon i 2013. Noen fler som har hørt det/stemmer dette? Og isåfall vekten på disse?

Hei! har nå godt til inkjøp av 1 flaske til på 1 liter til min MSR brenner (så da har jeg 2 stk på 1 liter) http://www.oslosportslager.no/produkt/msr-975-ml-fuel-bottle-6701.aspx) da vil det dekke behovet mitt fremover og trenger da ikke kjøpe 1 liter bensin flasker lengre. (og ha med på tur og etter fylle) jeg bruker ikke mye bensin i løp av vinteren men går nå fort 10 liter,blir en del billgare og kjøpe 10 liter på Statoil eller felleskjøpet men kan jeg da kjøpe enn 25 liter og bare ha det stående? eller vil det blir dårligare kvalitet hvis det står over et par år? og til dem som er bekymret så vil det stå nede i en kjeller hvor det er bra lufting og kun betong så ikke noe brannfare

Tenkte å ta en 2-3 dager tur i Norefjelltraktene med overnatting i telt. Lurer på om noen kan anbefale en tur med 2 overnattinger i telt. Teltplassen bør helst ligge ved et vann (på en odde f.eks) eller ved en elv hvor det er muligheter for å fiske. Målet er ikke å gå lengst mulig i løpet av en dag. Det viktigste er turen og opplevelsen. Utgangspunktet kan forsåvidt være hvor som helst, men Tempelseter vil jo være et fornuftig utgangspunkt. Alle forslag mottas med takk. Noen som har et godt forslag å dele med oss Hilsen Tom

Jeg skal kjøpe meg et nytt telt så fort som mulig. Drfor lurer jeg på om noen av dere har et forslag til kjøp av et lettvekt telt ? minimum 3 manns telt? Og hva slags telt bruker dere?

Hei Jeg vurderer å kjøpe meg en Gore Tex jakke, og lurer på hva som anbefales av 2 eller 3-lag. Jeg trenger ingen jakke til kalde vinterdager eller fjellklatring, men en enkel jakke til turer i fjellet. Eventuelt en jakke til bruk i påskefjellet også.

Turen skulle egentlig gå fra hellemobotten til Katterat, men pga flomstore elver brukte vi så mye tid og mat at vi måtte kutte turen og gå ned i skjomdalen.... For deretter å fikse oss transport til Narvik hvor bilen stod... --------- Vi starta søndags tidlig fra Harstad med bil, kjørte til Narvik hvor vi møtte faren til en kompis av meg som kjørte oss derifra til Kjøpsvik, så vi kunne sette igjen bilen i Narvik. I Kjøpsvik hoppa vi på øydronningen og båta innover tysfjorden og ankom hellemobotn etter 2 timer. Overskya... Tåka hang langt ned i dalen og det regnet!!! Dag 1, Hellemobotn - Røysvatn, 35 km, 13-15 timer - Ca 16:30 satt vi i marsj innover dalen langs turløypa. Hellemobotn er fantastisk! Loddrette fjellsider, fosser nedover svaene og dype canyoner med ei flott lakseelv som renner gjennom dalen. Etter flere timers gåing å en liten "lunsjpause" tok vi kveld etter turens første vading ca klokken 24. Vi hadde tilbakelagt ca 700høydemeter og gått ca 1 mil i luftlinje. Vading var noe vi skulle få gjøre nok av på turen. Vi hadde med joggesko slik at vi kunne kjøre "commando" og gå med joggeskoa for å unngå å ødelegge føttene på steinete elver. (Det var meget smart gjort av oss). Dag 2 våkna vi opp til sol på presenningen vi lå under. Vi tok en kjapp frokost og satt i marsj. På de første 2 dagene skulle vi tilbakelegge 3,5 mil i luftlinje og deriblant Norge På Tvers. Med 2,5 mil i luftlinje igjen til Røysvatn hytta visste vi at dette kom til å bli en lang dag... At det skulle bli en hælvettes dag med 15 timers marsjing var vi ikke klar over. Dagen var fin innover en nydelig dal på svensk side av grensa, mektige fjell fra 1000 - 1800 moh rundt oss på alle kanter. Flere vadinger i flomstore elver som gikk forholdsvis greit, men et vanvittig tungt terreng. Opp og ned hele tida. Så skjedde det helt geniale. DRIT SLITNE og med 5 km igjen til hytta møter vi veggen. Ei stor hælvettes flomstor elv med for mye strøm til at vi klarer å komme oss trygt over på anbefalt plass (iflg. turistforeninga). Vi tok beina fatt og vandra oppover elva i håp om å finne en trygg plass å krysse elva. Etter noen tunge kilometer fant vi tilslutt et innløp til et vann som var ca 50 meter bredt og ikke så fryktelig mye strøm, vi kom oss heldigvis over uten noen skader og fall. turistforeningens hytte ved Røysvatn er temmelig utilgjengelig. Den er faktisk mindre besøkt enn Mt.Everest. Den minst besøkte av turistforeningens over 300 hytter. 2 dagsmarsjer tilbake til mobildekning og minimum 2,5 dager videre langs ruta til mobildekning. Så utilgjengelig er det viktig å ikke gjøre noe dumt... Vi viste at det ville ta minimum 2 dager før vi kunne få hjelp. Men standarden på hyttene er helt suveren. Vi var jævlig slitne da vi ankom røysvatn dag 2 og valgte derfor å ta dag 3 som hviledag. Denne dagen kåra vi Røysvatn mestern i "idiot"... En fin dag. Pannekaker til middag. Dag 3, Tørke klær/hviledag - Den fysiske statusen vår var litt under par og vi tok en herlig hviledag på de flotte røysvatn hyttene. Dag 4, Røysvatn - Pauro, 28 km, 9 timer - Detta skulle liksom bli den fine dagen. Med broer over de verste elvene og en koselig tur uten de store stigningene. Og det svarte til forventningene, bortsett fra at den førsta broa vi kom til var ødelagt så også her ble vi våte. Møtte en svær reinflokk. Trivelig med reinsdyr, fikk minner tilbake fra da jeg var mindre og var me samene i nord på fjellet og samla rein. Så skjedde det igjen. Mindre enn 5 km fra Paurohytta. Ei svær elv hvor broa var tatt av flommen. Vi har følgende alternativer: 1) overnatte ute, gå tilbake til røysvatn og derfra til hellemobotten for å ta båten som går om 5 dager. 2) gå rundt et hælvettes svært vann (ca 1 dag) med kryssing av endel elver som vi ikke vet hvordan er eller 3) svømme over bukta hvor elva renner ut. Vi valgte det siste. Der vi kryssa var det mellom 30 og 35 meter bredt, med forholdsvis sterk strøm. Isfritt der vi skulle over, men 50 meter lengre ut i bukta lå isen "trygt og godt" på vannet. (vi turte ikke gå over isen nei...) På forhånd hadde alle kjøpt inn ortlieb bager (109 liter) som vi hadde i hovedrommet slik at vi kunne holde ting tørt, samt at vi hadde med et tau på 25 meter. Leif som vi hadde mobba som faen fordi han hadde med seg vadebukse på turen ble geniærklært her. Vadebukse med et belte strammet skikkelig til ved linningen og liggende på sekken sin klarte han forholdsvis tørr å krysse vannet. Ble stående å knote i vannet i ca en halvtime når vi knota å prøvde å forlenge vårt for korte tau slik at han kunne komme seg i land og få av seg vadebuksa og sende den tilbake i en ortlieb bag. Det var så sterk strøm og så kaldt at å svømme uten sikringstau og vadebuksa på slik at man ikke ble så våt var livsfarlig. Nestemann svømte over på samme måte som leif, men ble stående i vannet, mens jeg og sistemann hoppa uti vannet nakne, klamra oss fast i en sekk som var festa i tauet og ble dratt/svømte over. Hadde dette vært nært bebyggelse ville jeg ikke uroet meg i det hele tatt, men det faktum at vi ikke engang viste om vi ville komme oss over de siste elvene og nå hytta samt 2-3 dager fra mobildekning så var det litt på kanten gjort. Skummelt å få en skade eller hypotermisk person så langt vekk fra hjelp. Mellom svømminga og hytta viste vi at det var plassert ut 2 joller som skulle brukes for å forsere neste hinder. Her var vannet ca 40 meter bredt, med STERK strøm og STERK vind. Jolla på vår side av vannet var fin den, men med ei knekt åre var det med nød og neppe at førstemann kom seg gjennom strømmen og fikk satt opp et fast tau over vannet slik at vi trygt kunne komme oss over alle mann. Detta ordna vi med å ha 2 tau i båten, ett på hver side av vannet og dro båten med en person oppi mellom oss. Men vi nådde da hytta. ****blaute, slitne, kalde og sultne bestemte vi oss for å ta en hviledag også her. Dag 5 gikk med på å spise sekkene lettere, tørking av vått tøy og kortspilling. Dag 6 Pauro - Sitashyttene, 22 km, 8 timer - Vår første dag som gikk som planlagt. En nydelig tur mellom fjellene i 800meters høyde. Ingen store elver og unnagjort på 7,5 timer. Etter at vi traff 2 gamlinger som hadde kjørt en vei og syklet til sitashyttene som fortalte at vi var gale om vi forsøkte oss videre over fjella på denna årstida bestemte vi oss for neste dag å ta oss til sivilisasjonen langs enn statkraft vei som gikk ned fra fjellet. Dag 7 Sitashyttene - Skjomdalen, 39 km, x antall timer - Vi stod opp klokka 05:00 og satte i marsj. Ville komme oss tidlig ned slik at vi ikke stod i ei jævla bygd klokka åtte en lørdagskveld når folk hadde tatt seg nån pils og ikke kunne kjøre oss til nærmeste bussholdeplass. Men lykken smilte til oss etter vel ei mil... Vi fant mobildekning og en i gjengen ringte en fjern slektning som har hytte i skjomdalen, (som han var på denne dagen). Han kjørte opp på fjellet og plukka oss opp ca 15km fra sitashyttene. Der kom den gledelige meldingen om at kona hans hadde frokosten klar på hytta. Egg, ferskt brød, melk, fenalår, blåbærsyltetøy og alt man kan drømme om etter 7 dager, med drytech og havregrøt samt en dag med pannekaker. En fin, men tung tur, som anbefales på det sterkeste (I AUGUST, eller på vinteren!). (www.narvikfjell.no - for mer info om området)

Fredag 18. og Lørdag 19. august ble en uforglemmelig opplevelse. Etter god planleggging reiste vi avgårde fra kr.sand onsdag kveld. Sammen med Eivind og Kjetil var jeg på vei mot sommerens store mål. Etter overnatting kom vi fram til Turtagrø torsdag ved middagstid. Før vi kunne spise middag gjensto turen opp til Tindeklubbhytta. Fredag morgen var det tildlig opp, men vi kom ikke avgårde før ved halv sju tida. Da var det tåke, men alle værguder hadde spådd fint vær. Første etappe opp til bandet gikk over breen et stykke Deretter var det klyving opp forbi svaaene, vi klatret noe av det - det sparte vi ikke noe tid på. klatringen begynner Etter 6 timer var vi klare for Adrews renne. Det er to taulenger med ca. grad 3 klatring Det var en flott liten klatretur men alt tar tid - etter to nye timer var vi på toppen På toppen Det må ha vært årets fineste dag, helt vindstille bare en å annen hvit dott på himmelen - en helt utrolig og fantatisk opplevelse. Målet nådd etter mye planlegging og ikke minst mange drømmer om toppen - det var ikke no antiklimaks - det var bare helt - topp. Det ble en lang tur ned igjen også. på veien ned pakket vi sammen teltet og gikk de siste timene ned til Turtagrø. Det ble nesten 18 timer alt i alt. Vi var fryklig slitene da vi datt inn i teltet, men så gira at vi neste dag tok Galløpiggen bare på inspirasjon fra dagen før. Det var nok en dag med helt utrolig fint vær og utrolig gode forhold. En stor opplevlese å stå på Gallhøpiggen med gårsdagens erobring i bakgrunnen. har du lyst til å se noen bilder kan du se det her http://skjegstad.blogspot.com

Hei! Tenker på å bytte ut min Ajungilak vinterpose med en litt lettere 3-sesongspose. Noen som har noen gode forslag om soveposer som tåler ned til ca minus 2-3 grader (hvertfall med litt klær på), lett vekt og ikke er for dyr? Skal brukes til ukes vandre-/fisketur på fjellet. Noen forslag? Har forøvrig sett litt på: Helsport Breheimen, komfort -4, vekt 1,5 kg. http://www.xxl.no/xxl_templates/Produkt____41882.aspx Takker for alle svar! Mvh Kjetil

Noen inntrykk fra dagens tur. Dis begrenset en "sinnsyk" utsikt, men nærområdet fikk "duge". Masse folk (som ventet), men like mange var opptatt med en konkurranse under fingeren. Jeg var førstemann opp i dag, 2,5t på greit føre.

Hei fjellfolk! Jeg fikk en reklame i posten i dag... (faktisk bare 1 ja ) I denne reklamen lå det et tilbud på et telt.... Jostedal 3 fra Helsport Jeg søkte på deres hjemmeside, men fant ikke noe info ang det teltet. Heller ikke noe info med et nettsøk.... Er det noen i dette foraet som har noen erfaringer med det? vekt er 2,7 kg... Det er vel ikke så værst, er det? Tenkte jeg skulle bruke det til en ukes fjelltur i Eide. En flott fjellkommune i Møre og Romsdal. (For de som ikke har vært der). Ha en ellers fortreffelig kveld godtfolk!

Hei, Jeg trenger anbefaling av sovepose som holder for 4 sesonger. Har en mange år gammel Ajungilak sovepose uten glidelås, men som frem til nå holdt kulda ute veldig godt. Dog er vekten på hele 6 kg og den tar i tillegg opp halve sekken. Trenger en ny sovepose som er god og varm, også vinterstid med 25 blå, som har lav vekt og som er god å ligge i. Fyr løs med anbefalinger .

Hei! Jeg og noen kammerater hadde tenkt oss en telttur på fjellet i påsken. Er det noen som har et forslag til en rute?? Tenkte vi skulle ta utgangspunkt fra finse (hvis ingen har noen bedre forslag). Er det noen som har noen forslag til en runde? Vi har ikke sånn kjempestor erfaring med tanke på snøskred...

...og ser på sykler på biltema, g-sport, full rulle ved veitvet, smart club. Noen som har noe å anbefale? Trenger ikke noe profft utstyr og gjerne rimelig. Men vil gjerne ha mulighet til å ha bagasjebrett. Er ganske høy, 189 cm. Vil ha en sykkel som er behagelig å sykle på men samtidig gir litt mer fart for kreftene enn en fulldemper med offroad dekk som jeg har nå.

Har planer om en 5 dagers tur med dama(middels friluftsinteresert) om ikke lenge, litt usikker på hvor vi skal, har tenkt å vekke friluftsinteressen skikkelig i henne, og vill nødig drepe gleden med bare slit første gangen vi er på tur sammen. Planen er som følger: Kommer til å sove i telt, evt ha med egen proviant suplert med fisk(forhåpentligvis), har lyst til å ta noen toppturer mens man ligger permanent et sted(i nærheten av fiskbart vann) Cluet er at campen ikke kan ligge for langt unna utgangspunktet(kjører bil), da dette skal være en kosetur med komfort, så sekken blir antaglig litt i overkant tung for flere mils vandring frem til utgangspunktet. Har drøssevis med turer alene og sammen med kompiser til typiske fiskesteder, men er nødt til å inngå et kompromi hvor dagsturer med utsikt teller like mye som "leirlivet" med fiskestanga gjør på ettermiddag/kveldstid. Noen som har noen tips til steder? trenger ei fornøyd dame når turen er overstått så det skal bli litt lettere å reise flere ganger På forhånd takk!

Nettopp kommet hjem fra en spontan tur, og har hatt det helt topp. Mandag tok jeg ferja til Flørli, labbet opp trappene og videre til Langavatn hvor jeg slo teltleir i tåka. Dagen etter dro jeg videre mot Børsteinen. Det er en turiststi som sjelden blir brukt, fordi de fleste drar rett til Kjerag eller mot Hunnadalen. Men for en flott tur! I dag har jeg gått fra Børsteinen til Lysebotn, og det er en knallhard etappe. Jeg gikk og tullet litt rundt, fordi det var mye tåke og jeg fulgte ikke turiststi den første mila. Var glad da jeg traff på den før nedstigningen som er BRATT! Det går "rett ned" fra 900 meter til Lysebotn. Brukte rumpa mer enn beina, kjennes det ut som:) Så alle dere sprekinger fra Rogalandsdistriktet: Prøv dere på Flørli - Langavatn - Børsteinen - Lysebotn. Anbefales virkelig hvis dere liker å slite For å si det sånn; Trodlatysdal og opp Tverrlia ttil Kneipen er ingenting i forhold til Lysebotn og opp mot Andersvatnet! Det blir en pangstart på turen uansett hvilken vei dere velger. Opp trappene eller Lysebotn og opp. God tur!

Noen som har noen erfaringer og tips? Bruksområdet: - Fjellturer opp til 1500 meter (juni-sept) - Skogsturer april tom oktober Krav: - Lett! - I alle fall lang nok til mine 194 cm, men fordel om ikke alt for trang i lengden. - Lett! Har en gammel Ajungilak Kompakt som ikke holder særlig godt på varmen lenger. Tror denne i sin tid hadde 5+ som nedre komfortgrense. Tror ikke jeg er spes tøff ift kulde, så en pose bør vel ha nedre komfortgrense på 0 eller kanskje -5. Har vinterpose som kan brukes på tid helt tidlig vårturer og helt sene høtturer, men den nye posen må holde mål på Hardangervidda sent i september...

Vedlagte bilder viser med all tydelighet hvilken stas det var å være i Trollheimen de siste par dager; klar, blank sol, vindstille og 4 minus ved toppvardene av hhv Resfjellet 1161 moh (lørdag) og Gråfjellet 1243 moh (søndag). Dette er topper som ikke er for brutalt lange nå på denne årstida (14 km/ 4-5 timer på Resfjellet og 18 km/ 8 timer på Gråfjellet), og med et slikt nydelig pudderskiføre så ble turene bare kos og mye bilder! Bildeserie: http://www.krovoll.net/Grafjelle/2006a/index.html

Ellingården på Hemnkjølen ble dagens startpunkt, skiføret var godt og sola varmet. Skituren fram til Hogsgåsa ble over 2 mil lang og dryg med kryssing av flere dalføre og bekker, og på fjelltoppen regjerte skodda. Dog en super tur, alltid moro å se typiske kyst/sommerfjell vinterstid under gode ski og snøforhold! Bilder: http://www.krovoll.net/Hogsgasa/2006/index.htm