Søk i nettsamfunnet

Kirkeklokker og fjelltur Dagens tur ble innledet med kirkeklokker. Det ringte til ”preik” i det jeg tok fatt på de første bakkene. Og det måtte bli en tur ute langs kysten denne søndagen. Inne i landet ville det ”pisse”regne. Men ute ved kysten skulle det være en del opphold. Og det er ikke vanskelig å velge opphold fram for regn. Regn har jeg hatt nok av denne vinteren. Det kan ikke være mange skikkelige fjellturer som går så nær sentrum av en av Norges større byer, som denne. Turen fra Dale til Resasteine og videre ned til Dalevann og så til Lifjell, bymarka og tilbake til Dale, vil normalt ta 6 timer. Står vinden fra vest, som i dag, så er det mulig å høre kirkeklokkene stort sett hvor som helst på turen. Selv om det ikke skulle regne noe særlig, ville det blåse. Nå tok værfolkene feil når det gjelder regn, og også for vinden. Jeg hadde ikke dråpen på meg, og vinden var så avgjort ikke av kuling styrke. Med andre ord, det ble en bra tur værmessig. Utover langs brinken tok vinden, og jeg måtte ta det litt med ro for å holde kontrollen. På kanten tok vinden så pass i at det kjentes litt skummelt. Med stup til høyre, fortrekker jeg å ha kontroll.Fra Jødestadfjellet og ned til Dalevann er det bratt. For folk (meg) med en mild form for høydeskrekk, er det en utfordring. Men jeg kom da ned denne gangen også. Oppe i lia kunne jeg kjenne lukta av bål. Nede ved Dalevann satt det en gjeng og hadde varm kaffe klar. Det var unger og voksne. Det var god turstemning rundt bålet. Jeg hilste pent, ønsket god tur ned og fortsatte mot Lifellet. Det var en del folk opp mot toppen, men så snart toppen var passert, ble jeg igjen alene. Det var spor – både samme vei som meg, og mot, men jeg så ikke folk. Bakken ned mot Bymarka går greit, men det er en del meter ned, og med en del timer på beina, kjennes det i kneet etter hvert. Vel nede, og et stykke vider, er det en liten bakke med et tau til hjelp. Pulsen kommer fort opp, når hele kroppen tas i bruk. Skikkelig pesing på toppen hører muligens med. Fra Einerneset og inn er det bare 30-40 minutter å gå. En del av denne tiden blir brukt til å tenke på bakken opp i Revesdal. Lurer på om det hjelper å tenke positivt? Men jeg kom opp, og kunne ta fatt på det siste stykket inn mot mål… eh Dale. På vei innover langs Gandsfjorden, står bjørka grønn. Det er kjekt å se, etter en ikke så lang vinter. Og så er det påskeferie i snøhaugen? Forstå det den som kan. Sola kom fram i innspurten, bare for å skikkelig understreke at dette hadde vært en tur med godt vær. Men sorpet var det, buksa var skitten til langt over kneet. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Vi er en familie på tre som har lyst til å dra mer på tur og bli litt mer "friluftsfolk". Vi voksne er begge vokst opp med å være mye på tur, men i mange år har det blitt minimalt utover korte, enkle turer. Nå har vi flyttet til boligområde rett ved Østmarka, naturlig å gå inn i marka fra Rustadsaga eller Haraløkka. Hvor er det fint å gå herfra med ganske sprek 4-åring? Evt dra på sykkeltur med sykkelvogn kombinert med balansesykkel til mini? Hvor kan det være fint å telte? Noen hensyn å ta på tanke med ulv? Har hørt at det er ulv i marka her. Andre gode tips for å bruke Østmarka som utgangspunkt for å gjenopplive friluftsgleden hos oss voksne, og vekke den hos 4-åringen? Takker for alle tips:)

Hei, jeg vurderer å kjøpe en slik "Spot 3 Gen3": http://www.ebay.com/itm/NEW-Spot-3-GEN3-Satellite-GPS-Messenger-Tracker-SOS-SPOT-III-ORANGE-/171155395991?pt=GPS_Devices&hash=item27d9a81597 Vil denne fungere bra i Norge? Trenger jeg et årlig abb for å benytte alle funksjoner..? Jeg ser at samme spot selges på fjellsport.no, men til betydelig høyrere pris..: http://www.fjellsport.no/spot-gen3-orange.html?gclid=COqMwsmzhb0CFWHncgodbYQATg

Hei! Har enda et spørsmål angående vinterutstyr. Har orginialt greit vintertelt og pose - men har ikke tilgang til disse nå når jeg skal ta meg en liten Rondane-tur. Har dog en finfin dunpose fra Mountain Equipment - Helium 800 heter den og har comf.temp -4. Comf limit er -11. Jeg fryser lett, så dette holder jo ikke alene. Tror det er meldt ned til -10 på det kaldeste, men det er sikkert enda kaldere oppi der, en ikke-vindstille natt. Så da kommer det store spørsmålet. Har en Jerven Mini Hunter, og denne passer jeg inni. Hva med å bruke denne som grevling? Har to tre-sesongs liggeunderlag jeg tenkte å ligge på, og selv om dette blir mange reserveløsninger på en gang, men hva tror de? Hvor mange grader tror de jeg kan få ekstra med duken? Alternativet er å kjøpe en ny pose, og det er jo svært kjedelig, når man har en varm fra før. Evig takknemlig for synsing, erfaring og til og med gjetting.

Hei alle sammen! Jeg og mine to sønner på 7 og 9 år har planlagt et par fjellturer utpå våren. Mine sønner er for små til å kunne bistå i særlig stor grad når det gjelder bæring av familieteltet (Bergans Wiglo lt4). Wigloen med innertelt veier ca 6 kilo, derfor føler jeg at vi bør ha et nytt telt som helst ikke bikker for mye over ca 4 kilo (medregnet innertelt). Et annet argument mot å bruke Wigloen er at jeg er skeptisk til å bruke dette på fjellet, da vi vil ta høyde for åpent landskap med svært kraftig vind, og jeg er usikker på hvor mye vind teltet egentlig tåler, da vi tidligere har brukt dette bare i skogsterreng. Jeg ser for meg følgende kriterier: - Fortrinnsvis 3-persons telt til 3-sesongs bruk - Må tåle svært kraftige vindforhold ! - Innertelt og bunnduk må kunne skaffes - Romslig(e) fortelt er en stor fordel - Max ca 8000 kr På forhånd stor takk for alle innspill !

Vi er 10-12stk som skal på kano tur. Vi vil at dette skal være ca 2-3 timer fra Oslo, og øde. Vil ikke møte på masse folk, se på hytter og båt trafikk. Har hatt to turer i Femunden, dette var veldig bra, men altfor langt. Vi vil ha ca 2-4 timer kano tur til en fin camp plass hvor vi blir en lang weekend og har utflukter derifra. At det også er fisk og få er en fordel. Helst ikke for mye bæring av kano og utstyr, da vi pleier og ha med oss en del. Kano kan vi eventuelt ta med oss hvis det ikke er noe utleie nærheten. Håper på noen gode forslag. På forhånd takk.

Mens vi venter på at isen skal smelte er det andre som kan nyte hvitt vann i flytende form: http://vimeo.com/86245961 http://vimeo.com/86245961 Se og bli inspirert!

Pakket sekken lett for denne tredagersturen. Gikk fra Gautestad i Evje og Hornnes kommune og retning nordover. På heiene mellom Setesdal og Tovdal. Terrenget er svært kuppert og noe vanskelig framkommelig. En kilometer på kartet blir gjerne to i terrenget. Etter en uke med mye vind og snødryss hjalp det å gå på toppene og kollene der det var mest avblåst. Søkte bare ned i dalene hvor det står urskog for å fyre bål og bygge barhytte. Fordel her med lett sekk i dette vanskelige terrenget. Her kan man egentlig gå til Skafsåheia, 10 mil lenger nord uten å treffe på veg. Det ble forsøkt på 80 tallet å legge vei over her mellom Setesdal og Tovdal, men heldigvis hadde daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen baller nok til å stoppe prosjektet. Tredje dagen traff jeg på kraftlinjer og bøyda da mot vest og kom ned til Bygland etter en fin tur. Gikk uten kart og kompass. Hadde lagt inn 8 waypoints på min gamle eTrek GPS som jeg lovet madammen å gå innom. Hadde heller ikke mobiltelefon så jeg måtte være på Bygland før torsdag klokka 1700 ellers trykket hun på den store knappen. Temperatur stort sett mellom minus 7 og minus 10 med en skarp austavind og sno. Nare som det kalles her. Rakk tidsfristen med god margin. Fikk også tid til å fylle på med noen etterlengtede kalorier på butikken i Bygland... Pakket sekken med følgende: Helsport Spiterstulen Sovepose 1100 gram Grevling Soveposesekk 450 gram Underlagsmatte Skum 350 gram Thermarest Neo Air Underlagsmatte 450 gram Anna Ullbukse 400 gram Fleece Genser 500 gram Ullsokker og Vindvotter 250 gram GPS, Hodelykt med extra Batterier 400 gram Gryte med holder, skje, fyrstikker, tannbørste/krem 250 gram Kniv og sag 450 gram Fotoapparat 250 gram Pocket bok 250 gram Tørkerull 50 gram 3 sjokoladeplater a 200 gram. Tot 3350 kcal 600 gram 3 stk Real Turmat Tot. 1796 kcal 450 gram 2 halvlitre flaske vann 1050 gram Tørr never 50 gram Startvekt: 7300 gram i sekken som var en 48 liters Gregory Alpinisto, vekt 1640 gram. På kroppen: Unnik, Brynje bukse netting, Norønna Trollveggen Goretex bukse, tynne ullsokker, Garmont ski sko,Berghaus Gamasjer, Brynje trøye netting, Dovre tynn ulltrøye, Bergans bommulsannorakk anno 1972, Ullhals,Ullvotter og Lue. Ski: Åsnes Amundsen med 40 cm felle. Swix skistaver. Tørrfuru som ble ribbet til Luncbål: Hellar langs ruta, som kunne ha passet til overnatting dersom den hadde kommet senere på dagen: Barhytte og bål. Bedre enn det flotteste hotellrom.... Forsøk på en selfie i urskogen falt ikke helt heldig ut : God Tur !!

Ikke bare en treningstur. Lørdags morgen bød på en utfordring – hvor kan det gås tur i sterk vind, med snø på bakken og temperaturer så vidt over null. Normalt kan turen rundt Lifjell gjøres selv om det blåser. Nå var det meldt om sterk kuling 16-18 meter i sekundet, og erfaringen tilsier helst ennå sterkere vind på toppen enn det som er meldt for Sandnes. Tur i ”åpent lende” kunne ikke komme på tale. Å gå en time eller mer med kuling imot er anstrengende. Å ha kuling – liten storm i kastene - bakfra, er direkte ubehagelig, og ikke så lite farlig. Det er så avgjort ikke enkelt å holde balansene med vinden bakfra eller på skrå fra siden. Det måtte derfor bli en skogstur. Problemet er at skogene er små og det er vanskelig å få en tur på flere timer. Jeg bestemte meg derfor å ta turen til Dale. Skulle det ikke være mulig å gå den vanlige turen, så fikk jeg ta en tur oppover mot toppen og heller snu. Utover langs sjøen, var vinden så avgjort ikke ille. Her går stien godt beskytter mot vind fra de fleste retninger. Østavind er ikke noe problem. Men is og snø laget noen små hindringer. En liten varmegrad er ikke nok til å smelte snøen, og heller ikke nok til å få vekk isen som ligger på berget bort etter. Det skumle er at isen enkelte plasser ikke synes. Islaget er så tynt og rent at det ser ut som bart fjell. Det ble et par overraskelser, men ingen store hendelser. Nå er buksebaken på dovrebuksene så pass sterk at den tåler litt… For en gangs skyld var det tørt. Det gjorde det enkelt å gå både inne skogen og på berg. Steinene som stikker opp holder også. I det jeg stakk hodet over tregrensen på nordsiden av toppen, fikk jeg vinden rett i fleisen. Den hadde nok løyet litt, og var ikke så frisk som tidligere på morgenen. Men kastevind fra siden gjorde at jeg måtte gå med full fokus på å holde balansen. Oppe på selve toppen måtte jeg se vinden ann før jeg kunne forsere de mest utsatte plassene. Jeg huket meg ned i ly av en stein og ventet på litt mindre vind, enkelte plasser. Det var selvsagt ikke en kjeft på toppen, og denne dagen var det heller ikke spor av andre. Det er ikke ofte. Det var ikke langt nedover mot Øksendal før det igjen ble levelig i vinden. Og som om ikke vinden var nok, med en varmegrad var det fortsatt is på plankene i myra, og temmelig ufremkommelige. Men myra var bare frosset på overflaten. Det gikk godt et stykke. Det jeg ikke skulle ha gjort, var å stå stille. Jeg gikk gjennom med begge beina. Videre nedover ble det en ”normal” tur. Selvsagt var det is, både i ”den fordømte” bakken og nede ved Dalevann, men her er det enkelt å gå rundt. Jeg møtte et følge som var på vei oppover. Jeg prøvde å si at dette ikke var dagen for topptur, men det virket ikke som de helt forsto hva jeg mente. Det går helt godt. Nede i skogen var det tørt og bra forhold – det var bare å la det stå til nedover. En tur på beina, med en del utfordringer, men ingen ulykker. I midten av januar er det bra. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Helt fersk i forhold til telting på vinter. Har fra før et Helsport telt jeg er vanvittig fornøyd med etter mang en tur i de 3 varmere årstidene. Holder meg derfor til Helsport. Så, nå skal jeg da ha meg et vintertelt. Vil gjerne høre fra noen som har erfaring med begge. Mye forskjeller? Er det bare pris og vekt som taler imot High utgaven? Følger det med snøplugger til disse modellene? Annet jeg bør tenke på? Er som nevnt helt fersk på vintercamping. Litt om bruk: Er hovedsakelig på tur alene. Maks en voksen og et barn i tillegg. Bruker multifuel til matlaging, og vil nok også bruke det til oppvarming i teltet.

I høst kjøpte jeg meg ett Svalbard 3. I samme tidsrom ble det innvestert i en fjellpulken X-Country 144. En tanke ble født og ideen om å få laget en pulkpose for teltet ble gjort til virkelighet nå når snøen endelig kom. Deler: Fallskjermsduk fra England på 5m lengde. Av den ble omtrentlig 220cm kuttet av. Paracord. Kjøpte en trommel med dette tidligere så dette hadde jeg plenty av. Spennbånd fra Biltema for å kunne stramme inn posen. Sytråd Tot. kostnad for posen med stoff til overs ca. 150kr og har stoff nok til annet MYOG. Prosessen: Spennbånd fra Biltema ble sydd på det som ble antatt ideele plasser for dette. Noe herk å jobbe med dette stoffet da det er tynt, lett og samtidig vrir seg dermed lett. I enden der åpningen skulle være ble en tilstrekkelig lengde med paracord sydd inn slik at posen lett kan lukkes med denne. Resultatet etter sammensying og test med telt i posen er at enden kan foldes under øversete spennbånd og hjelper til med lukking av posen. Posen ble sydd langs med langsiden før egnet emne til bunn ble klippet ut og etter mye tankevirksomhet sydd fast i bunnen av posen som tilslutt ble vrengt og teltet stappa oppi. Posen ble sydd vid slik at teltet er lett å føre inn

Hei. Vi har brukt vår Hilleberg Nallo i mange år og er fornøyd med dette teltet. Men det begynner å bli litt sliten og vi synes det kan bli på tide å skifte det ut med et nytt. Da må jeg selvfølgelig se på mulige alternativer, men så langt har jeg bare sett telt som er en del tyngre. Fra Hilleberg selv tenker jeg at Nallo er den beste modellen for vårt bruk. Er det noen som har gode forslag på telt vi bør vurdere? Krav til teltet: 1 inngang med plass til 2 store pakkerammesekker Plass til 2 personer, hvorav den ene er 1.93 meter. Plass inn til litt klær og poser med mat Høy nok til en person på 1.93 meter. Må tåle hardt vind. Må tåle mye regn. Lett vekt, i samme kategori som Nallo 3. Helst slik at innertelt kan pakkes inn først når det regner. Nytt krav: Myggtett Takk for eventuelle innspill. Linda

En tur på beina før vinteren kommer. Det skal ikke alltid være lett å finne turmålet. Og denne søndagsmorgenen ble det gjort verre av at værmeldingen tok litt feil. Det snødde. Det var også så vidt frost enkelte steder. Værmeldingen lørdagskvelden bød på sol, lite vind og rundt null eller noen grader over null. Men fra mandag av ville vinteren komme, antakelig med et lett dryss av snø, men nesten sikkert med mange kuldegrader. Det ville passe å ta en tur i åpent terreng for riktig å nyte sola og – antakelig – varmen. Høgjæren ville være et godt alternativ. Men snøen som kom om morgenen gjorde at vi valgte å ta turen fra Hå gamle prestegard og til Varhaug gamle kirkegård med retur. Her, helt nede i sjøkanten, kunne det ikke bli mye snø, og heller ikke kuldegrader. Det var bare så vidt litt snø ute ved sjøen, og ikke frost. Sola skinte, men en liten trekk gjorde det kaldt i skyggen, Men i sola, der var det varmt. Skikkelig bra å kjenne sola varme i ansiktet, og like kjekt å kunne gå i skjortearmene. Nå hadde vi trekken i ryggen nedover mot Varhaug. Og sola i ansiktet. Det ble vårstemning. Og det gode været beholdt vi til vi var nede ved Bodle. Det kom noen skikkelig mørke skyer. Og ikke lenge etter flagret det snø i lufta. Ikke så mye at det la seg, men nok til at vårstemningen forsvant og det ble vinter. Det varte heldigvis ikke lenge, sola kom frem og gjorde også tilbaketuren til en varm og vårlig affære. Det var en del biler på Hå, men ikke mange på tur så ”tidlig”. Da vi nærmet oss Varhaug kom det en hel del folk imot. Det var en god del som ville benytte den siste dagen til tur – vi ble ikke alene på tilbake veien. Og på Hå var det mange. Også en god del som gikk tur – i lave sko. Vi hadde sorpe til knærene, de andre kunne umulig holde seg rene og tørre. Det var skikkelig bra å få tatt en tur, slik rett før vinteren kommer for fullt. Så får vi se neste helg om det igjen er blitt vår. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

1. turen i 2014 Så var det et nytt år på gang. Jeg har ofte hatt en mistanke om at ”noen” forsøker å lure på oss et gammelt brukt år. Denne gangen er det ikke mange årene som passer. Det er kommet store mengder nedbør, alt er vått, og det bare fortsetter å regne. Temperaturen er høy, i dag var det 7 grader. Det virker som om det ikke er så mange årene at det har vært så ”bra” vær på årets første tur, men en liten sjekk gjennom gamle notater forteller egentlig en litt annen historie: 1997 – på ski i Brekkå sol -10 grader 1998 –LIfjell vind opp mot kuling litt regn og 6 grader, 1999 - Bynuten nysnø øverst og rundt 0 grader 2000 – Li Resasteinen vått 5 grader 2001 – Hå Varhaug lett regn Snø inne i landet. Nå er det egentlig dagens tur dette skal handle om. Værmeldingen var sånn bort i mot brukbar. Det ville regne godt om morgenen, men det ville bli opphold litt ut på dagen. Og det stemte. Jeg kom til Dale i lett regn, men ikke langt ute ved sjøen ble det opphold. Nå gjør ikke det så stor forskjell. Det drypper og renner fra busker og trær, slik at jakken må være på. Det var to biler utenom min. Et par holdt på å sale opp for en tur. På spørsmål, fikk jeg opplyst at de ville opp Øksendal og til topps, en litt kortere tur enn min. Det var også et spor utover, og oppe i henget kom det en kar i mot, Han hadde snudd et stykke lenger fremme. Jeg brukte et par høye Crispi jaktstøvler. Her gikk Goretex’en etter bare noen få gangers bruk, men de henger som bare det på vått fjell. Valget er derfor å gå våt på beina, men sikkert. Eller skøyte rundt på Walk King og være tørr. Det er ubehagelig å være våt på beina i timevis, men det er jo noe jeg har gjort noen ganger… Denne gangen valgte jeg sikkerhet fremfor å være tørr. Det ble en god del vann å vasse gjennom. Jeg har opplevd mer vann i stien tidligere, så det var ikke direkte uventet. Selv opp bakken fra Bymarka var det mye vann. Men øverst blir det en del stein og berg. Her var det lett å gå med sko som hang. Det var ikke et menneske på toppen. Jeg kunne se at det hadde vært folk. Antakelig de jeg snakket med ved starten. Jeg møtte ikke folk før helt nede ved Dalevann, men fra der og til parkeringsplassen kom det en del folk i mot. Da var klokka nesten 13:30, og det blir fort mørkt, i hver fall inne i skogen i overskyet vær…. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Kan noen hjelpe meg i avgjørelsen?

Hei Har bestemt meg og gå for G3 Targa men tar gjerne i mot råd frå ekspertane her inne. Skia de skal stå på er Madshus Annum Sidecut:109-78-95mm Weight:2.622Kg/185cm Core:Multicore Base:Omnitrak® hilsen henriette

Hei! Eg tenker på å invitere drømmemannen på skitur etter jul, og då treng eg hjelp av dere! Eg tenker på ein skitur over fleire dagar (ca. 3-5). Helst i januar. Turen må ikkje være for krevande med tanke på at det er ei stund siden eg var aktiv skigåar. Fjellvante er vi begge to, og som avdanka orienteringsløpar er eg god med kart og kompass. Vil allikevel helst gå i merka løyper, fra hytte til hytte. Håper det er nokon som kan hjelpe meg med å finne ein tur som kan friste han til å bli med meg

Hei fjellfolk! Jeg vil gjerne høre om noen her har personlige erfaringer med Voile 3-pin Cable eller Rottefella Chilli som binding på fjellski til både flatmark og nedkjøringer. Det jeg lurer mest på er: - Hvordan er voile-ene og chilli-ene forskjellig i bruk - i nedkjøringene? - til å gå på flatene/oppover? - i brukervennlighet ved av- & påtagning? - Hvilken har enklest vedlikehold om noe går galt på tur/hvilken er det minst sjanse for at noe går galt med? Saken er at jeg har Åsnes Cecilie Skog ski med vanlig Rottefella Super Telemark (75 mm) binding og Varg Morgedal sko. Jeg hadde tenkt til å bytte ut dette for å få en løsning som er litt stødigere til nedoverbakkene og telemarksvinger. Så fikk jeg et tips om å holde på skiene, som tross alt egentlig burde være gode ski til min bruk, og heller bytte ut bindingene. Hovedbruken min er flerdagers turer med sekk i både flatt og skiftende terreng, men hvor vi tar av sekkene når vi kan og tar en tur oppom en topp eller to. Nå vil jeg altså ha litt mer stødighet, men fortsatt ikke noe som tar gleden ut av skigåinga. Hva tror dere om denne planen? I utgangspunktet er jeg mest interessert i å høre om bindingene, men jeg vurderer også å bytte ut skoene med f. eks. Varg Skavl eller Varg Polar. Bakgrunnen for det er å kunne kjøpe meg litt større str. siden jeg har et økende problem med kalde tær, men jeg tenker også at det kunne bidra litt til stødigheten. Bare det ikke blir for stivt eller tungt i forhold til hva jeg kan få ut av skiene uansett? Har dere eventuelt andre gode sko å anbefale som kan være gode å gå med og bidra til stødigheten? Takk på forhånd!

Hej Fjellforum, Jag är ny och svensk här och tänkte få testa mina tankar i samband med köp av vintertält för fjällbruk. Har tidigare haft H-berg Nammatj 3 GT men sålde detta efter en vinter då jag inte gillade att få kort ligglängd på grund av indrivande snö under fotändens yttertält samt att min fru inte gillar att ligga med huvudet i ingången. Annars ett bra tält med fantastisk kvalitet och styrka i alla detaljer. Tänkte att det var enkelt då, att bara byta upp mig till Keron 3 GT och få jämn takhöjd i hela innertältet och dubbla ingångar. Ända tills jag hittade Svea 3 Camp. - Större innertält (skadar inte på vintern med all utrustning och hundplaner framöver). - Bättre torkningsmöjligheter för lätta persedlar - Stormmattor som standard. (Hillebergs gör detta på beställning men det kostar drygt 1000 SEK) - Något kortare tältlängd Har tittat överallt på www efter mera information om Sveatälten men de verkar inte vara så mycket använda som t ex Svalbard och Patagonia samt de mindre Fjellheimen X_treme. Jag behöver få höra lite erfarenheter från er som äger Svea 3 Camp och efterlyser bilder från innertältet som överhuvudtaget inte går att hitta någonstans. Tack / Olle, Lycksele, Södra Lappland

Oktobertur i maks vær. Det ble igjen anledning til å ta turen ned Fidjadalen. Det ordner seg det meste. Med Bernt på laget, kunne vi plassere en bil på Eikeskg og så kjøre videre til Høgaleitet i Hunnedalen. Og etter en overnatting på hytta, med tidlig frokost og rengjøring av hytta, var vi klar for turen ned dalen. Som hele helga, var været strålende. Det hadde blåst kraftig om natten, og dagen før var det frost fra morgenen av, men denne dagen startet helt fantastisk og fortsatte i samme dur. Det hjelper ikke så mye nedover dalen. Den turen, så langt på året, går for det meste i skygge. De høye fjellene på sørsiden av dalene – Fidjanutane og Hjortahommen, godt over 1100moh noen av de, stenger for sola. Og det er styggbratt ned enkelte plasser. Det var kaldt fra morgenen av, men ikke frost. Det surklet i myrene nedover mot Fidjastølen. Flyene på veien mot Litlestølen var derimot tørre og enkle å gå. Det var der Bernt hadde et spektakulært fall for noen år siden. Uten skade heldigvis. Det går mye nedover, noen brekker oppover er det, men ikke særlig til besvær. Før helt nede ved Gjertrudjuvet. Det er en solid bakke. Før det må vi passere gjennom stølslandskapet ved Litlestølen. Klatre i juvet ved fidjafossen, og ikke minst komme oss ned bakken fra fossen. Bratt men enkel. (Ikke like enkel opp etter 4 – 5 timer på beina.) Turen ned dalen kan deles inn i fire satser. Først den åpne dalen som blir trangere og trangere før Fidjafossen passeres og stien ”lander” nede i bunnen. Så de rolige flatene ved Feed med synlige rester av gammel bosetning, Steingjerder på sørsiden og rester av gardshuset over elva mot nord. Denne delen domineres av elva og Fidjavannet. Her er stien enkel å følge og det er mulig å holde god fart om det er ønskelig. Den delen ender under Gjertrudjuvet. Her bærer det opp i et vilt og kronglet landskap. Øverst blir det et lite glimt nedover dalen før stien igjen krongler seg ned mot Grønatjødnå og Huldrehaugene. Dette er et riktig vilt landskap, med stein ur og dype juv. Her går stien i svært bratt terreng og det er nødvendig å ta det litt med ro. Fra Månastødelen og til over ura under Månvannet er det stein og tråkking som gjelder. Et uryddig landskap, hvor det er nødvendig å holde utkikk etter stien og de røde t-ene. Siste delen er igjen rolig. Det er flatt på Mån. Turen over markene ved Mån er ofte den beste parten, passe sliten etter 4-5 timer. En god halvtime igjen før parkeringsplassen og masse folk som bare har gått opp stien til Mångarden. Antakelig litt misunnelige på oss som har mulighet til å ta en skikkelig dagstur . Før den endelige finale og opplevelse med Månafossen. Nesten 90 meters fritt fall og den høyeste uregulerte fossen i Rogaland. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Har et øye på langtidsvarselet, men lurer på om noen har noen synspunkter. En 3-åring og en 6-åring på tidagerstur med telt i Jotunheimen. Ser LaPortiva har egne fjellstøvler til barn, er disse noe gode? Ellers har vi Crocs gummistøvler, Viking Thermo Cherrox og Viking GTX fjellsko og velge mellom, som jeg ser på som alternativer. Evt. kjøpe Duckboots eller andre neopren-støvler, men jeg har ikke gode erfaring med de selv på "nullføre". Har dere noen efaringer og dele?

Hei, jeg lurer på om noen her på forumet har noen gode forslag til en fin tur jeg og min kjæreste kan dra på. Kriterier: 1. Fiskevann/lakseelv og teltplass som ligger i nærheten av bilvei. Kan være skogsvei også, så lenge det kan kjøres bil i nærheten. 2. innen 3 timers kjøring fra Oslo Setter stor pris på alle forslag

Det startet for 2 år siden da noen av oss oppdaget den armenske konjakken Ararat på flyplassen i Moskva. Det hadde vært artig med en tur til Ararat begynte vi å snakke om og i august i år ble drømmen til virkelighet. Vi var 5 nordmenn i alderen 48-63 år med en kvinneandel på 60% på turen, men forholdsvis spreke i forhold til alderen, blant annet var Norges raskeste kvinne over 60 år med på turen. Turopplegget var å besøke høyeste fjell i Tyrkia, Iran og Armenia, alle forholdsvis høye vulkaner, med Damavand (5610 moh) som høyeste topp på turen. Turen krever en god del planlegging som bør starte flere måneder i forveien for den som har lyst til å gjøre noe tilsvarende. Dag 1: Flyreise Ullensaker - Istanbul – Ankara - Van Dag 2: Minibuss til 2200 moh på Ararat – vandring til Camp 1 3200 moh Dag 3: Akklimatiseringstur til Camp 2 4200 moh og retur til Camp 1 Dag 4: Vi flyttet opp til Camp 2 Dag 5: Toppdag på Ararat 5137 moh. En måtte gi seg på 4500 moh og en var gentleman og fulgte sin kjære ned. Vi gikk helt ned til 2200 moh og overnattet i byen ved foten av fjellet. Dag 6: Omvisning i slott, teppeproduksjon, kveldstur i solnedgangen på borgen i Van, og vi kom oss etter hvert på toget Trans Asia ekspress som går 1 gang i uken. Dag 7: Vi tilbrakte dagen på Trans Asia Ekspress som tok oss til Teheran noen timer forsinket. Dag 8: Morgentur i Teheran – transport til Camp1 Damavand 2200 moh Dag 9: Transport med 4wd til Camp 2 Damavand 3000 moh og vandring opp til Camp3 4200 moh der vi overnattet i en forholdsvis ny hytte. Dag 10: Akklimatiseringstur opp til 4500 moh, overnatting i Camp 3. Dag 11: Alle til topps på Damavand 5610 moh. Pent vær, men noen skydotter og en del vulkansk damp på toppen. Vi gikk ned til Camp 2 på 3000 moh og kom tilbake til Teheran på kvelden. Dag 12: Sightseeing i Teheran. En formiddag i den 2 kvadratkilometer store basaren var for meg den mest utfordrende delen av hele turen, men damene koste seg, innpakket i skaut i 35 varmegrader. Besøke på kongelige palasser og museer gjorde inntrykk. Dag 13: Reise med Boeing 727 Teheran-Jerevan. Flyet må ha vært 30-50 år gammelt og det løsnet deler i taket ved landing i Jerevan. Omvisning i Armenias svar på Vatikanet og transport til solobservatoriet ved Aragats ved Kari-sjøen, 3200 moh. Vi knakk en vinflaske på en lokal knaus som forsinket toppdram for Damavand. Dag 14: Tur til nordtoppen av Aragats (4095 moh). Kun 900 meter høydeforskjell, men et dropp på 250 meter ned i krateret fra skaret meldom sydtoppen og vesttoppen gjorde at dette ble en dryg tur. Vi brukte nesten 10 timer t/r – Ararat og Damavand satt fortsatt i kroppen. Alle kom greit til topps, men oppe på toppen begynte det å tordne. Det er en 200 meter lang luftig toppegg med en del klyving og vi var temmelig utsatt der vi stod ved jernkorset på toppen som begynte å lage knitrelyder. Jeg merket også at det knitret i nisselua mi når jeg reiste meg, så det ble til at jeg holdt en lavest mulig profil bortetter ryggen. Andre merket at håret reiste seg på hodet. Det ble nærmest åling langs eggen og litt ned på siden av den kvasse eggen der det gikk an. En skikkelig skummel situasjon, alle var glade da vi hadde kommet oss ned av toppen uten å bli truffet av lynet. Vår lokale fører bandt oss inn i tau, men vi følte vel egentlig ikke behov for sikring på det luftige partiet. Isenkram i beltet var i alle fall ikke noe stort pluss med tanke på tordenværet. Vi hadde transport ned til Jerevan etter toppen. Vel nede fra toppen ble det en klunk med Ararat-konjakk for å feire den tredje toppen. Dag 15: Fridag i Jerevan – noen slappet av ved bassenget, mens andre tok en bytur og gikk på museum og shopping. Dag 16: Hjemreise Jerevan – Moskva - Ullensaker.