Søk i nettsamfunnet

Hva med å kjøpe en sammenleggbar buesag, der man kan kjøpe billige standardblad som man som regel får tak på overalt, alt fra Biltema, Monter, Clas Ohlson, Jula eller andre tilsvarende butikker hvis man trenger nytt? Med god lengde på bladet, 21"/53cm, får man og lange gode drag når man sager.. Og det er mindre fare for å bøye/knekke bladet som på Silky og tilsvarende sager.. #1: https://agawacanyoninc.com/pages/boreal21 #2: https://www.outnorth.no/eka/combi-saw-21 #3: https://www.revir.no/collections/sag/products/53cm-sven-saw-tursag (fåes og i kortere utgave, 38cm. Har og smådeler som kan mistes. når man skal montere/demontere..!) Evt gjøre det billigst mulig: https://www.biltema.no/verktoy/handverktoy/sager/buesag-2000018712 (Har faktisk denne selv, i 21") https://www.clasohlson.com/no/p/30-7549 https://www.jula.no/catalog/verktoy-og-maskiner/handverktoy/sager/buesager/buesag-121022/ https://www.felleskjopet.no/hjem-og-fritid/hage/hageredskaper/beskjaeringsutstyr/greinsag/buesag-21-50297059

Noen her som vet hvilke stv vogn som har ca 2m liggeflate når baksetene er slått ned? Sett litt på litt eldre(03-06) E klasse som burde være stor nok, noen av dem har også webasto dieselvarmer så jeg nesten synes er et must. Behagelig å kunne stille inn webastoen så den starter et par ganger i løpet av natten hvis det er kaldt. Andre biler dere vet om som er store nok til å sove i og som har webasto jeg burde kikke på?

We’re almost at the end of my series on hostels, so Neville Harris, the owner of my favorite hostel on the trail, Woods Hole, was a great person to chat with. The interview took me in an entirely unexpected direction, but it revealed Neville to be a true AT character, flaws and all. You can learn more about the hostel by visiting http://woodsholehostel.com/ Neville’s photos by Lisa VonLuehrte. Find Lisa on Instagram at https://www.instagram.com/livonphotography/ We also spoke with Matthew “Odie” Norman in advance of the publication of his much-awaited Hiker Year Book for 2019. It is particularly much-awaited by yours truly, as I’ll be in it, having missed out on the 2014 edition!! Check out Odie’s page at https://hikeryearbook.com/ And we introduced you to Hiker Medals, who you can learn about at https://www.hikermedals.com/. Thanks so much for the support, guys. Check out my own medal, below. Finally, Paul Stutzman has reached the last two states, normally the crowning glory of a northbound hike. Yet Paul’s experience turned out to be a very soggy time indeed. The post Episode #203 – Neville Harris of Woods Hole Hostel appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

Tusen takk, gøy og høre at man kan bli inspirert av turvideoer. Jeg er enig i at dette er et fantastisk område, jeg var tilbake der sammen med sønnen min sommeren 2019, da ble det kun fisk i mannevatn, men vi fisket også i Podde og Holmasjøen.

Er flere ting jeg har på topplista. Noe er så klart ikke lov i denne tråden men her er et par av det som er lov. Boreal 21 sag. En sammenleggbar buesag som bruker vanlig 21' blader. Da slipper man dyre blader i spesielle lengder som mange andre tursager. Ikke den aller letteste men pakker lite og er rask å ta opp og ned også med tykke hansker https://agawacanyoninc.com/pages/boreal21 Noen små ledlamper jeg kjøpt på dx.com for noen år siden. Lyser bra til å være så små. Har hengt en i hvert av teltene jeg bruker mest. Skiftet batteri på den ene gang bare. Ligner veldig på denne https://www.fjellsport.no/coghlan-s-led-mikro-lanterne.html?channable=e80712.MjgyNDI0&gclid=Cj0KCQiApaXxBRDNARIsAGFdaB-eLAf_NRSAhTjdn-X_JLTXyTzv-3rJZ5ImqYnipQv-DT-8dLvHgMcaApDsEALw_wcB Primus Omnifuel. Hatt den siden 2003 el 2004. Aldri vært noe tull med den. Eneste jeg har gjort er litt fett i pumpepakning innimellom. Ikke den letteste men fungerer hele året. Skaffet etterhvert silencer til den så jeg slipper medbrakt "flystøy".

Stengene er de samme på de fleste Superlight/Pro. X-trem har tykkere stenger. Luftingen er nylig forbedret i 2019-modell på Fjellheimen Superlight, så den er så vidt jeg vet helt identisk nå? Hovedforskjellen ligger i teltduken, og i mitt hode går det mest på slitestyrke over tid enn hvordan de står seg mot vær og vind.

De siste reiserådene virker fornuftige. https://www.fhi.no/nyheter/2020/rad-om-fritidsreiser-innenlands-som-gjelder-fra-21.-april/ Det er vel faktisk slik hytteforbudet kansje burde ha sett ut i utgangspunktet. Uansett er det historie nå, og et lite problem i forhold til hva andre sliter med i disse dager.

https://www.outdoorgearlab.com/topics/camping-and-hiking/best-personal-locator-beacon/buying-advice https://lotsafreshair.com/2018/06/04/spot-vs-plb-vs-inreach-comparison/ I tillegg til markedsføring som @Marius Engelsen nevner, tror jeg at noe av det som trigger kjøp av annet enn PLB er muligheten til å sende egendefinerte meldinger + annen funksjonalitet ut over å være en nødpeilesender. (Som da er ment for pårørende/andre som har behov for å holde seg oppdatert.)

Fint. https://www.nilu.no/2019/12/fluorstoffer-funnet-i-oter-isbjorn-ulv-og-sno/

Hei, er det noen som har kjennskap til hvordan føre er på Dovrefjell i kommende uke? (uke 51) Jeg tenkte å gå på fjellski fra Kongsvold via Reinheim og videre opp på Snøhetta. Men er usikker på om det er nok snø. Mvh

Takk Liker ikke for glorete farger best. Den største utfordringen, eller årsaken til bytte/retur er poser som er smalere enn antatt, samt litt endrede behov. Jeg ligger litt urolig så komfort er viktigere enn vekt og litt mer varme. Posene er kjøpt til mellom 35% og 56% rabatt, så jeg har ikke lagt mye penger i dem, selv om de koster vesentlig mer til full pris. Hovedårsak til retur er for smal passform - bare Mountain Hardware. De har blitt enda smalere i år - dessverre. Det gjelder de fleste av årets modeller unntatt de nye expedisjonsposene (de er romslige). Følgende poser har jeg endte opp med og hvorfor: Marmot Hydrogen (310 gram dun) Regular (T-comfort 1, T limit -5), 800 cuin impregnert dun (primært sommerpose, sekundært sen vår og tidlig høst) Merknad: Posen er en 2019-modell og har mummy-fasong, men bra med skulderbredde, super hetteløsning, lang glidelås og passe lav vekt. Passform og temperaturområde er innertier for meg, i tillegg til at Marmot er bra kvalitetsposer. Hele 56% rabatt for en helt ny 2019 topp notch pose. Vurderte lenge WM Megalite i 6’6 (200cm), men tenker denne blir varmere på sommeren enn hva jeg trenger med 370 gram 850+ dun. Hadde blitt mye dyne og åpen glidelås, tror jeg. Rab Neutrino 600 Regular (T-comfort 5, T limit -12), 800 cuin impregnert dun (vår og høstpose) Merknad: Pensjonerte min gamle Neutrino, og ny Neutrino 600 ble kjøpt på salg med 40% rabatt. Passform er perfekt for meg, kva angår bredde og lengde. 800 cuin er meget bra, selv om den er hakket under WM. Neutrino går for å være varme poser. Neutrino har også ¾ lang glidelås som er lenger enn mange andre produsenter med ¾ lang glidelås. Rab Neutrino 800 Regular (Rab Sleep limit -20), 800 cuin impregnert dun (vinterpose til mine skogsovernattinger, samt kalde senhøst netter) Utgående modell på tilbud. Neutrino er varm, passe lett og topp kvalitet. Nok liggelengde og romsligere bredde enn hva mål sier. Forklaringen på dette fra Outdoorgearlab -«The Neutrino 800 feels much wider than its measurements suggests because it's less tapered than some of the other bags with similar measurements like the Western Mountaineering Versalite and the Feathered Friends Snow Bunting» Posen skal også brukes senhøst i telt når det er kaldt nok. Under åpen himmel når det er kaldt og tørt bruker jeg en STS Reactor over posen. Den tar det meste av den utvendige kondenseringen - puster gjør den også. Bare å riste av rim/is på morran. Sluttkommentar: Produsenter måler forskjellig, derfor lett å se seg blind på tallene, noe som har vært frustrerende. Soveposene blir stadig lettere og varmere, men også smalere. For mange passer slanke, varme og superlette poser, mens andre ønsker mer komfort. Det gjelder å finne den/de produsentene man trives best med. Edit: Håper jeg kommer meg ut på tur igjen, det er veldig lenge siden nå, og dørstokkmila er tung. Frustrerende ja.

Med så mye vind i lufta som på bildene er kondens ikke noe problem, kommer nok lufting inn under duken. Det kan man jo til en viss grad kontrollere sjøl med pålegging av snø rundtom. Gjør man det rundt teltet i sin helhet går det jo naturlig nok ut over ventilasjonen. Den største utfordringa med de eldre versjonene av Ringstind, er at det er sårbart for sterk vind fra fotenden pga manglende bardunering. Fikk en kortvarig, men meget heftig vårstorm inn fra den sida når teltet var nytt (9 år sida). Vinden la regelrett ned stanga, slik at jeg lå synlig som en mumie under duken sett ovenfra. Tror nok Ringstind pro 2019-utgaven ville stått han av mye bedre. Hadde ikke levegg der, da det var lite snø å bygge med. Er veldig glad i Ringstind-teltet mitt, men nå skal det få hvile på vinteren ihvertfall.

Hvis man ser på turkartet Lyngenhalvøya 2019, så ser man Virránjávri, et fjellvann akkurat «nede» i hjørnet på kartet. Der har jeg ei lita bu, ca 2 skritt brei - og 7 skritt lang. I dag ble det trugetur opp, for vedstabling. Fikk med meg blåtimen. Kanskje en ide å huske å lade hodelykta, den takka for seg på returen, men bikkja sørget for at vi holdt oss på sporet. Storvasstinden ligger rett borti hogget. (Kugo har turbeskrivelse dit) Dette området er blitt poppis for toppturer/skikjøring, og for noen år siden kom to splitter nakne finlendere ned 🤣 lia, midt i påskestimen opp . Fantastisk!

Er du av typen som liker å lese om kjøring av grov fisk og se på proffe bilder av vill natur? Vel, da kan du bare trykke på tilbake-knappen. Om du derimot pirres av rolige fjellturer, bål og lettkledde pappakropper, se da har du kommet riktig. Min gode turkompis @Ola S. M. og jeg drar kun til steder som begynner på F. Femundsmarka, Fosen, Finnmark, Finland og nå Forollhogna. Forandring fryder sies det, og endelig skulle vi få sjekket ut nasjonalparken som ligger nærmest hjemstedet, Forollhogna! Forollhogna er på ingen måte urørt, det er et område preget av kulturlandskap. Det finnes spor som er datert 8000 år tilbake og en rekke yngre spor etter veidekultur av både norsk og samisk opprinnelse. På 1800-tallet skal det ha vært så mye som 10.000 tamrein eid av samer i området, men etter at den driften ble forbudt i 1901 har villreinstammen vokste seg stor og levedyktig. Ved telling i 2019 ble det registrert over 1200 dyr. Da vi vendte snuten mot nasjonalparken var det ingen tvil om at vi hadde et lite håp om å støte på eksemplarer av disse flotte dyrene. Skulle vi få se en slik majestetisk bukk tro? (hentet fra vingelen.com, foto: Stig Nordstad) På grunn av at vi er snille menn, med små barn, ble 2019-turen kort. Vi dro etter legging av barn torsdag og lovet å være tilbake til henting i barnehage mandag. Sånn har det blitt. På tidligere turer har vi stort sett oppholdt oss i skogsterreng, mens nå skulle vi for første gang teste høyfjellet på 1000 moh+. Noe som passet godt siden en ufyselig hetebølge rammet stakkars svette trøndere. Det store spørsmålet var – ville vi finne brensel til å fyre bål? Vi freste ivei mot Kvikne, og når vi kom til Yset «sentrum» svingte vi oppover bakkene og snirklet oss opp mot Falningssjøen – en oppdemt styggedom av et vann. Ved Falningssjøen er det for øvrig gjort mange steinalderfunn. Ved sjøens sørøstlige hjørne er det en bom med tilhørende parkeringsplass. Her skulle man tro det var greit å stå… eller? Falningssjøen - et sted med utallige oppdemte steinalderfunn Som vanlig var det blitt sent før sekkene ble kastet opp på skuldrene, men vi måtte ut i terrenget! Tåken kom naturligvis også, tjukk som graut. Jeg blir alltid like fascinert over hvor utrolig desorientert man blir i tykk tåke. Å bedømme avstander blir umulig, og uten kart og kompass er man sjanseløs. Vi hadde både kart og kompass, så det gikk fint. Vi fant leirplass og kunne fornøyd konstatere at det var behagelig kaldt her oppe i høyden, deilig! Tåken lettet noe til teltet skulle opp, greit for å se hvor vi faktisk var Høydedrag for maks vind - check, friskt drikkevann - check, brensel - check. Aaaahhh! Gutta på tur. Trivselsfaktoren sprenger skalaen I varmen var det lite insekter, men så flere slike. Med røde prikker på vingene, hva er det? Morgenen kommer, og det går overraskende greit å samle brensel til kaffebål. Litt tørr einer her og noen vierkvister der og vips er hodet innstilt på tur-modus! Fisk blir det ikke, men fint vær å gå i – om enn noe hett. Vi hadde på forhånd lest om at Forollhogna var preget av slake bakker og lettgått terreng. Vel, we beg to differ! Seige myrer, bjørkebush og masse daler er det vi fant. Varmen gjør nok både oss og fisken lat, men det er helt greit å slappe av ved et kaffebål iført minimalt med klær! Mye myr og flere dype daler, men flott terreng for all del Ypperlige forhold for nudistfiske Siesta, i skyggen av en sekk. Varmt! Neste morgen våkner vi uthvilt etter nok en kjølig natt. Jaggu er vi glade vi ikke ble igjen i den kvelende varmen i lavlandet sammen med barn og viv! Vi bruker dagen på utflukt til Storensjøen og bading. Selv her på tusen meters høyde og i dype vann er det bare å spasere rett uti og legge på svøm, selv for en frossenpinn som meg. Utrolig. Avkjøling var strengt nødvendig! Så langt har villreinen glimret med sitt fravær. Det nærmeste vi har kommet er en flokk kyr på utmarksbeite. Men muligens vil lykken snu? Vi er på rundtur, så vi vender snuten vestover, og beveger oss enda høyere i terrenget. Nordytjønna dere, hvilken perle! I det vi kommer over åskammen og ser utover dette flotte fjellvannet kjenner jeg at fjellskeptikeren i meg tier. Langstrakt vann, tydelig dypt på vestsiden med snøfonner og skrenter, mens flate gressletter dominerer østsiden. Vi setter oss ned på et høydedrag på østsiden der vinden tar passelig mye til at temperaturen blir behagelig. Alltid fint å ta seg tid til å bare SE når man kommer til nytt vann. Med ett blir vi vare noe på andre siden av vannet – kan det være et par rein der borte på snøfonnen? Kikkertene røskes ut av sekken. Jaggu er det rein – det er flere, det er MANGE – hurra! I skyggen av en skrent, på den svalende snøen, har en stor flokk pakket seg sammen så tett det lar seg gjøre. Det må være 150 – 200 stykker. Nå er vi virkelig i villreinens rike, snakk om flaks! Vi er lykkelige, mens reinen ser ut som den kurer i den stekende heten. Nordytjønna - en perle Jaggu gikk vi oss på en stor reinsflokk. Helt etter planen. Utpå kvelden har vi fått noen småfisker vi vil tilberede til kvelds. En desperat jakt etter noen små tørrpinner for å fyre ved gir resultater, men den virkelige gavepakken finner vi like ved leiren. I en tidligere brukt bålgrue finner vi sirlig tilordnet opptenningsved, små bjørkepinner og flere forseggjorte neverbiter. Vakkert! Vi prøver å alltid legge igjen litt småtteri ved bålplassen, til neste person som måtte snuble forbi. Da er det veldig fint å få noe igjen. Vi forsyner oss sparsomt, og lar mesteparten ligge, naturligvis. I naturen deler man – sånn er det bare. Med bål OG fisk (første vann vi tok fisk), utsikt til reinsdyr og et nydelig sommerkveldsvær er stemningen meget meget bra. Bål, solnedgang, fisk, kaffe.. hva mer trenger man? Påfølgende dag skjer noe helt merkelig. Vi er ikke særlig åndelige av oss, men noen ganger kan man jo få seg til å lure. Vi fisker ved et lite tjern, et godt stykke fra hverandre. Jeg står som vanlig i egne tanker mens jeg ikke tar fisk. Lite, eller rettere sagt ingenting, av interesse skjer. Jeg kaster sluken, veiver inn, kaster ut og veiver inn. Plutselig kvepper jeg til, der på motsatt side av tjernet tripper en ung veldreid kvinne. Hun tar av seg klærne og legger på svøm. Jaggu, det var da litt av en utsikt tenker jeg, mens jeg smiler lurt og tenker grisete tanker. Vanligvis blir jeg negativ når jeg ser folk på tur, men dette får være det berømte unntaket som bekrefter regelen. Hun avslutter badet og tripper videre. Min gode fiskekompis tar denne badende kvinnen som et tegn, og strener i vei mot der hun badet for å prøve lykken (fiskelykken altså), og kort tid etter er turens eneste store fisk et faktum. Vi snakket mye om denne damen utover dagen og hvordan hun hadde vist frem hvor fisken stod. Moro! Godt over halvkiloen. Sprekt. Grabukk i forgrunnen, reinsbukk i bakgrunnen Resten av turen forløper uten de store hendelsene. Vi bader mer enn vi fisker og avslutter turen tradisjon tro med et skikkelig matgilde siste kveld for å tømme sekkene. Vel nede i sivilisasjonen igjen får jeg høre at min kone har blitt oppringt av politiet. Hun ble noe stresset da hun hadde tapt anrop fra Politiet i Innlandet tidlig en søndag morgen. Det viste seg da at noen svært ivrige hyttefolk hadde meldt fra om en «suspekt parkert bil», som altså stod på p-plassen nærmest nasjonalparkgrensen, forstå det den som kan. Husk derfor: skal du til Kvikne på fisketur – legg igjen lapp i bilen om at du ikke er kriminell, og at du kommer tilbake! Joda, vi fant lettgått terreng også Sjenerende vind gjorde at vi ikke slo opp telt på landtungen Dette ble vår første høyfjellstur, men neppe vår siste. Det er fint på fjellet, når det er fint! Avslutter med et lite dikt av Jon Ø Hov, som var en flittig bruker av fjellene i Forollhognaområdet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig.

Jepp. Men bare på stokk på messa. Den er en del mindre enn Boreal 21 f.eks. Så jeg synes litt av nytten med bue da ble borte. Gerber har 30,5 cm blad mot 53cm på boreal. I tillegg er den ekstra "knekken" på saga rettere så saghøyde i den del av buen blir litt begrenset. Gjør at den blir korte drag hvis det er litt diameter på stokken, Synes også den var litt tung i forhold til størrelse. Veier bare 80gr mindre enn Boreal selv om den er en del mindre i størrelse. Dette i tillegg til at den har spesiallengde på bladene som ofte er dyre gjorde at jeg heller bestilte Boreal fra utlandet.

Boreal 21 må vel bestilles fra USA, blir litt kostbart og særlig nå med så dårlig kronekurs. Det var i alle fall det jeg gjorde når jeg bestilte for noen år siden. Veldig fornøyd. https://agawacanyoninc.com/

Har hatt ei kort Silkysag (accel 21), og må innrømme at den gjorde en framifrå jobb helt til jeg klarte å knekke bladet Kan tenkes at ei lengre sag av samme type og forsiktig bruk kan holde slikt i live, men etter å ha hatt den buesaga fra Fiskars med på tur isammen med brukbar øks, har jeg funnet et bra konsept. Tåler uhorvelig mye, veier ikke allverdens og ex.blad er å få tak i. Kan tenkes at Biltemasaga og Fiskarssaga kommer fra samme fabrikk, med eneste forskjell: håndvernet til kr 184,- ;-D Edit: Her hvor jeg bor er 259,- prisen for Fiskarssaga mot 75,-- for Biltema sin.

Enig med siste taler. Ville ikke kjøpt reinskinn for kun den ene turen. Ihvertfall ikke hvis (?) du har to Exped Synmat. Med dundyne og sauefell så bør det være tilstrekkelig. Jeg var og skeptisk til punktering når jeg først tok i bruk Exped Downmat. En kompis av meg hadde kun brukt dette underlaget i få uker før det gikk hull på det. Jeg har nå hatt underlaget i snart 10 år, og har enda ikke opplevd punktering. Har du hund bør du være nøye med hundeklør (det som skjedde med min kompis). Bikkja mi får kun ligge på underlaget hvis det er dekt til. Bruker å legge jervenduken oppå så hun også kan dele Downmat-opplevelsen! 😂 Regner med dette også gjelder Synmat? Selv om jeg har lite erfaring med dette underlaget. For meg så er er det stor forskjell på vinterturer. Jeg kan dra på snøhuletur med kun Ajungilak Bamse, jeg kan dra på telttur med Downmat og Bamse (lengre turer), og jeg kan dra på telttur med reinskinn og Downmat (kortere turer). Alt til sin bruk. I 2019 har jeg dessuten begynt å bruke hengekøye. Den beste kombinasjonen jeg har brukt i denne er reinskinn og bamse. Hvor langt jeg skal gå og om jeg skal bære sekk eller dra pulk avgjør mitt valg av underlag (og forsåvidt utstyr ellers).

Status mine 2019-utfordringer (oppdateres etter hvert, nå også med DIY "Progress Bars" ) |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Kilimanjaro: Besteget Uhuru Peak 23 januar |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| 7-fjellsturen Bergen: Gjennomført 26 mai (i rusletempo...) |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Uteovernattinger: 12 av 12 gjennomført |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| 2K-topp Jotunheimen: 1 av 1 gjennomført |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Kommunetopper: 6 av 6 gjennomført |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| RIL Fjelltrimmen: 10 av 10 gjennomført

"Skal du på ekspedisjon eller?" Det tok et par sekunder før jeg skjønte at det var meg han snakket til. Jeg hadde akkurat peset meg inn på toget med en fullpakket storsekk og en minst like stor dufflebag. Det var nok den drøye oppakning karen på toget hadde lagt merke til, og som seg hør og bør slått fast at med en så stor sekk skulle jeg på langtur. "Neida, skal bare på en helgetur" svarte jeg med et forsiktig smil. Planen var å ta toget helt til Steinkjer, der jeg hadde en avtale med Jarle om en skikkelig fisketur på fjellet. Men for å ta det hele fra begynnelsen. Jarle som jeg har vært på flere turer med siste åra har nå av alle ting flyttet til Steinkjer, der han har blitt student. Titt og ofte har han sendt meldinger om spennende turmuligheter og storfisk, dermed måtte det bli en tur nordover til "det forjettede land". Dette viste seg å koste en del i form av reisetid, for å si det mildt. Bare togturen til Steinkjer tok nærmere åtte timer, og da jeg endelig var fremme ventet et par timer til med kjøring nordover før vi kunne parkere bilen og spenne på oss skia. Da hadde klokka blitt ca 06.00 på morgenen, søvn er oppskrytt. Det var i hvert fall det Jarle prøvde å overbevise meg til å tro da jeg spente på meg skia i halvveis i koma. Klar for tur til det forjettede land. Kulda hadde virkelig meldt seg denne natten og hadde lagt seg som et lokk over terrenget. Vi hadde nesten ingen sikt, grunnet en kuldedis/tåke som var så tett at vi ikke så annet en hvitt og atter hvitt rundt oss. Det var meldt nærmere 25 minusgrader og det kjentes som at det stemte bra, alt frøs til is. Det la seg et tynt islag på skalljakka, sekken, speilrefleksen og barten, for de som har sånt. Vi befant oss nå midt på det islagte vatnet som var turens mål. Bare tanken på at under isen her svømte det rundt både røye og ørret i kilosklassen, gjorde at pulsen steg noen hakk mens den velkjente fiskefeberskjelven satte inn. Dermed ble det boret et par hull i isen sporenstreks, å finne leirplass fikk vente noen timer til. Dagslyset var på vei og vi ønsket å utnytte lyset til å få fisket mest mulig. Dette var i følge oss selv en fryktelig god plan i teorien, men i praksis førte det ikke til den store fangsten. Men men, uansett var det en flott å sitte her på isen i bitende kulde og bare nyte stillheten som en sjelden gang ble avbrutt av rypekakling fra land og Jarle som med med jevne mellomrom ropte ut "Der var han så vidt bortpå å lukta på agnet!". Til tross for at det bryter med de fleste fysiske lover er det er faktisk mulig å kjenne når fisken lukter på agnet, bare så du vet det. Dårlig med sikt denne natten. Det la seg et tynt islagt på det meste av utstyr, Så var endelig fiskingen i gang. Is i barten. Etter en del fisking fikk jeg skikkelig frosten i meg og måtte komme meg i bevegelse. Det hadde lettet opp en del og sikten var betraktelig bedre. Jarle pekte mot land der vi skulle etablere leir. Her kunne han fortelle at han hadde sett jervespor på en av sine turer hit sist vinter. Nå så vi ikke andre spor enn fra fjellrypa som tydeligvis likte seg godt her oppe. Etter en drøy time var teltet oppe og jeg hadde gravd ei solid kuldegrop i forteltet. Nå var det bare å fyre opp multifuelbrenneren og få i seg noe varmt. Etter hvert kom også Jarle tuslende, han hadde blitt igjen for å fiske mer da jeg satt kursen mot land. Den mannen blir aldri lei. Nå fikk også han slått opp teltet, og akkurat i det det ble mørkt kunne vi fyre opp et lite bål og diske opp med svenske kjøttboller av type Fjordland. Kanskje ikke en kulinarisk opplevelse i det siviliserte liv, men der og da kunne det nesten ikke bli bedre. Etter et såpass solid måltid tok det ikke lang tid før begge gikk rett i koma. Kanskje ikke søvn er så oppskrytt likevel? Teltet er oppe. Ei kuldegrop gir god plass til å fyre primus i forteltet. Teltet til Jarle. En liten kveldstur på isen for å sjekke pilkestikkene. En kopp med noe varmt å drikke før jeg skulle krype i posen. Planen var at vi skulle opp seks på morgenen, for det skulle visst være den beste bittperioden i løpet av døgnet her oppe. Sånn ble det ikke. Da jeg stakk trynet ut av dunposen, var klokka allerede 0900. Jeg kunne høre at Jarle fortsatt lå å purka i sitt telt, den snorkinga kan flytte fjell. Jeg gadd ikke å stresse, og lå en drøy time og sprengfyrte primusen mens jeg supet kaffi og kunne nyte at teltet fikk en behagelig lunk. Ganske utrolig hvor kjapt MSR-brenneren får varmet opp teltet. Da klokken var nærmere 11.00 stakk snorkekongen trynet ut av teltåpningen. Ca to min etter var han ute av teltet og fullt påkledd. "Drit i frokost, no skal det fiskes" var det siste ha sa før han stormet ut på isen klar for å lure storrøya. I dag var fiskelykken betraktelig bedre, og i løpet av dagen fikk undertegnede dra to halvkilosfisker opp på land. Kanskje ikke så store som vi hadde håpet på, men fisk er da for fanken fisk, og da er det ikke lov å klage. Typisk nok da røya hadde begynt å bite måtte vi pakke sammen og ta turen tilbake til bilen. Vi hadde et strengt tidsskjema som måtte følges hvis jeg skulle rekke toget tilbake sørover. Til tross for kort tid, fikk jeg mer enn nok bekreftet at Jarle ikke hadde overdrevet når han snakket om turmulighetene her oppe. Mektige fjell, bitende kulde og (angivelig) smellfeit røye. Det blir ikke så mye bedre enn det. Jeg kommer nok tilbake Jarle! En rolig start på dagen med kaffi og fyring i teltet. God plass i tremannsteltet. Det er lov med luksus på tur. Klar for ny fiskeøkt. Fast fisk. En god del bedre sikt denne dagen. Det ble en lang reise i løpet av kort tid for å få til denne turen, men alt i alt var det absolutt verdt det. For noen områder de har der oppe i Trøndelagen, det frister til gjentagelse. Når det gjelder turåret 2018 har jeg oppnådd målet med minst ei utenatt hver eneste måned gjennom hele året. Skal jeg være litt streng med meg selv, så er vel natten i hytte på Septemberturen kanskje ikke helt innafor. Men som dere vet er jeg er en mann uten prinsipper, og det gikk derfor veldig fint å godkjenne det som en utenatt, under litt tvil da. Å sette seg et sånt mål har vært såpass vellykket at jeg vurderer sterkt å gjøre akkurat samme opplegget det kommende året også. Minst en utenatt hver eneste måned i 2019, og da er det ikke godkjent med hytte. Eller kanskje om været er skikkelig, skikkelig dårlig. Jeg er jo tross alt ingen regelrytter, godt nyttår! Se hele artikkelen

Ligger noe veiledning i "papirform" på nett: https://static.garmincdn.com/pumac/GPSMAP62_NObrukerveiledning.pdf https://support.garmin.com/support/manuals/manuals.htm?partNo=010-00868-01&language=en&country=US

One of our sister shows on the Hiking Radio Network, Returning to Katahdin, featured Bruce Matson’s successful attempt to fulfill his 44-year dream of thru-hiking the Appalachian Trail. Greg Behrens accompanied Bruce for much of the last two states in this journey. Each man had a significant impact on the success of the other man’s hike. Greg felt called to the trail and discovered much, not only about himself but also the trail. He formed new friendships, strengthened an already strong faith, and was able to get to the end through a combination of both. You can see more of Greg’s AT adventure on his YouTube channel, GBolt on a Trail, at https://www.youtube.com/channel/UCik_4AcN_NPHW7vu3vhRBGA/videos?view_as=subscriber. You can also read his Trail Journal at http://www.trailjournals.com/journal/entry/577754 Carlton Johnson is the last of our Class of 2019 adventurers. His journey has already started, in that he attempted a thru-hike in 2016 which came to an unhappy end. Read about that as he prepares for the second attempt next year. http://www.trailjournals.com/vagabundo As you’ll hear in the main interview, Greg is a spiritual man, so let’s leave him in silent prayer in front of Katahdin’s iconic sign. View the full article

Det rimer med det svaret jeg fikk fra Helsport i 2017 etter min uheldige erfaring med Trolltind høsten 2017. Litt bingo altså, dvs litt tilfeldig hvem som ender opp med superglatt bunnduk i sitt SL telt. De behandler den super lette bunnduken med silikon på begge sider, i motsetning til sterkere duker der de bare silikonbehandler undersiden. De gjør det for å oppnå beste kombinasjon av rivestyrke, lav vekt og vanntetthet. Men silikonblandingen og -behandlingen er slik at det vil kunne variere noe hvor glatt duken blir. I noen tilfeller kan den bli irriterende glatt, i den grad at noen ser seg nødt til å påføre litt silikonlim til undersiden av liggeunderlaget sitt for å unngå at det sklir (så lett). Ble ellers fortalt at de dengang (i 2017) jobbet med flere stoffprodusenter for å komme frem til et stoff med høy vanntetthet, høy styrke og relativt lav vekt. Leste mellom linjene da at "mindre glatt" også ville være et mål. Tipper at de da så etter noe som tilfredsstiller kravene uten at duken må silikonbehandles på begge sider. Resultat av denne "søken" antok han som svarte ikke ville bli klart før til "neste produksjonsrunde", som han regnet med ikke ville komme i salg før i 2019. Men jøss, det er jo i år! Noen som har hørt noe om nye materialer i SL serien, spesielt til bunnduken? (Ikke at jeg er på telt-jakt nå, har så jeg klarer meg, men nysgjerrig er jo for det).

Riving av leir gikk raskt og greit. Var en fin kolle og ligge på. Trist og grått, litt snø innimellom, og litt sur vind. Dammen på Storflåtan. Nesten alltid åpent her. Nedover mot Vesleflåtan. Første rast, ble på dammen med litt varm saft. Syns det funket bra med en kort rast etter noen km. Pulken som rasteplass. Storflåtan Gård, vi valgte veien, den var mer i ly. Ca 1 km lenger å gå. Bare grått i dag. Dette krysset er viktig om du skal sykle, opp spålsveien er enkleste å sykle. Men er ikke brøytet/ eller skiløype der nå. Mer dyrespor, spist av barken Avføring fra samme dyr, ca 1.5-2 cm i diameter. Vi er nærmere målet på Damtjern. Edit: i dag møtte vi ingen. Da var vi ved denne turens start og slutt, det har vært alle typer vær, og en nok en tur som vil bli husket. Måtte spa fram bilen også. Takk til alle som har fulgt med oss på turen. Håper dere har hatt glede av og være med på sidelinja. Det har vært 1581 visninger på denne tråden og det er mer enn «Hvor har du vært på tur i dag - 2019», det tyder på at det er flere som følger slike «live» rapporter. Nå står en bedre dusj veldig høyt på lista😀

Kan hende dette er litt OT..? Beklager om jeg roter til tråden isåfall. Ser temperaturen har ligget på rundt +20°C på dagen og rundt +10°C på nattestid i denne perioden i Blefjell årene før. Tror dere dunposen min "Rab Neutrino Endurance 400" vil bli for varm i slike plussgrader? T-LIM: -4 ° C T-COMF: 1,5 ° C Type / Fill: 800 fill power goose down (hydrophobic) Weight: 890 g Vil kanskje Ulvang Rav ullundertøy + STS lakenpose Extreme +15°C være tilstrekkelig, og jeg kan droppe dunposen? (Liker veldig godt planlegging..)